Bioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det?

Like dokumenter
Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Implementering av nye krav om energiforsyning

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Enovas programtilbud innen fornybar varme

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo Mars Harry Leo Nøttveit

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Mobile varmeløsninger. Leveres med Gass, Olje, Strøm, Pellet eller Varmepumpe

Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar. Rådgiversamling Stavanger, Merete Knain

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Søknad om fjernvarmekonsesjon for Trysil i medhold av energiloven 5-1.

Troms Kraft Varme AS. Alf Petter Benonisen

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy September

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Tromsø 14 mars 2012

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain

Eierseminar Grønn Varme

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF

Fjernvarme i Narvik. Narvik Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Enovas støtte til fornybare varmeløsninger

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

14-7. Energiforsyning

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen

Kjøpsveileder Akkumulatortank. Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank.

ENØK Svanvik Energi i form av sirkulerende varmt vann KONKURRANSEGRUNNLAG, DEL III TEKNISK ORIENTERING / ANLEGGSSPESIFIKASJON

Fjernvarmeutbygging på Fornebu

Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit

Sluttrapport for Gartneri F

Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død?

OPPDRAGSLEDER. Ove Thanke OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain

Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi.

Regulering av fjernvarme

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Høring Energi- og miljøkomiteen

Varmepumper. Av Thomas Lund. COWI presentasjon

Vurdering av spillvarmeutnyttelse til Alcoa Miljøpark

Enovatilskuddet 2016

Enovatilskuddet 2016

NOTAT TEMANOTAT ENERGI OG MILJØ

Varmepumper: Drift eller vedlikehold? Hvorfor varmepumper ikke alltid står til forventningene. Tord Ståle N. Storbækken. Masteroppgave stp

Tørkehotell Ålesund Knut Arve Tafjord

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Fra Energi- og Klimaplan til handling - Fjernvarmeutbygging i områder med svakt varmegrunnlag

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Utfasing av olje i Osloskolen. Karen Bruusgaard, rådgiver Energi & Miljø, Asplan Viak AS, tidl. PL i Undervisningsbygg Oslo KF

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia

Fossilfri Osloskole. Bjørn Antonsen, seksjonsleder Energi og miljø, Undervisningsbygg Oslo KF

Sluttrapport for Gartneri E

Dagens bio-verden. Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder. Christian Brennum

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Utarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll: Distribusjon: Sigmund Tveit Åmli kommune

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtteprogrammer

Vurdering av bioenergi som energikilde ved Åmli barne- og ungdomskule, barnehage, hall og sandhall

Potensialstudie dypgeotermisk energi Siv.ing. Vidar Havellen

Termisk energidistribusjon - lavenergi krever nye løsninger. siv. ing. Vidar Havellen

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Gardermoen

Området Stavanger Forum RÅDGIVANDE INGENJÖR KYLTEKNIK

MØTEINNKALLING ENEBAKK KOMMUNE. Formannskapet

Dimensjonering, og montering av ulike bio-kjeler

Søknad om fjernvarmekonsesjon for Regnbuen/Berghagan (Langhus) Ski kommune i henhold til energiloven 5-1

Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet?

Prosjekteksempel varmepumpe

AF Energi av Europas største kompetansemiljø. på rett energibruk

Utdrag av referanseliste

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

NVE Norges vassdrags- og energidirektorat 3901 P 'S9' "

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

Rådgivende ingeniører VVS - Klima - Kulde - Energi. Rådgivende ingeniører i miljø

SRI Group. Konsernet har en samlet omsetning i 2017 på ca. 200 MNOK Egenkapitalen i konsernet er ca. 50 MNOK. Skåland Holding A/S.

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

FJERNVARME I HØNEFOSS

Nordisk Fjernvarmesymposium 2004 Avfall og varmepumper i Ålesund

Søknad om utvidelse av fjernvarmekonsesjonen for Kongsvinger Nord i henhold til Energilovens 5-1

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Stjørdal

Mal for prosjektbeskrivelse for støtte til fjernvarme og fjernkjøling

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Harstad

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Fornybar varme i energieffektive bygg/ Enovas støtteprogram for fornybar varme. Arild Fallan, Rådgiver

Transkript:

Bioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det? 1

Hoveddeler i varmesentralen Varmeproduksjonsenheter, grunnlast/topplast Distribusjonspumper 2x100% Frekvensomformere for pumpene Sikkerhetsutstyr Reguleringsutstyr Røykgassrensing Trykkholdning/ekspansjon Vannbehandling Filter ph justering Oksygen behandling av spe-vann Styring, regulering og overvåkning (SRO) 2

Dimensjonering av varmesentralen Grunnlast: 40-50 % av effektbehovet 80-90 % av energibehovet Spisslast: 100 % av effektbehovet 10-20 % av energibehovet Nøyaktig størrelse på grunnlastanlegget bestemmes ut fra varighetsdiagram og økonomisk analyse. 3

Dimensjonering av varmesentralen - varighetsdiagram 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 0 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 6 000 7 000 8 000 Effektdekning fra biokjel Varighetsdiagram 4

Produsert energi [GWh] Energi fra grunnlastkilde Energi fra grunnlastkilde 9,5 9,0 8,5 8,0 7,5 7,0 Energi produsert 6,5 6,0 5,5 5,0 1,3 1,6 1,9 2,1 2,4 2,7 3,0 3,2 3,5 3,8 Installert effekt [MW] 5

Valg av varmesentral Tilgang på råstoff Pris på råstoff Størrelse (MW) Driftsorganisasjon Transport Temperaturnivå (røykgasskondensering/vp) Tilgjengelig areal 6

Konvensjonell varmepumpe - 60 C / Høytemperatur totrinns turbokompressorpumpe 90 C Avfallsvarme eller sjøvann mellom 5-30 C benyttes som varmekilde til varmepumpen. Varmepumpen kan levere varmt vann på 50-60 C ut fra kondensator. Ofte benyttes R-134A som kjølemedie. Når kjølemediet komprimeres øker temperaturen og varmen kan leveres fra kondensatoren når kjølemediet kondenserer. Kondensert kjølemedie passerer en strupeventil, og fordamper i fordamperen når varme absorberes. Prosessen gjentas i en evig runddans. 7

Høytemperatur varmepumpe 8

Generelt om bio Uttak av brensel Typer brensel Varmesentral Utslipp Styrker og svakheter bio/vp 9

Virke Stamme GROT Bark (returvirke) 10

Terrenggående fliskutter for GROT Kilde: Bioenergi, E. Eid m.fl 11

Terrenggående buntemaskin, GROT Kilde: Bioenergi, E. Eid m.fl 12

Skogsflis, knivhøgd stammevirke Kilde: Bioenergi, E. Eid m.fl 13

Pellets, 8-12mm Kilde: Bioenergi, E. Eid m.fl 14

Briketter 15

Varmesentral pellets 17

Varmesentral bioenergi-skogsflis Gardermoen 13 MW bio (skogsflis) 18

Mobil fliskonteiner 2 MW Gardermoen Næringspark, 2 MW 19

Arealbehov varmesentral Arealbehov komplett varmesentral inkludert grunnlast og spisslast [m2] Pellets (1 MW grunnlast) Briketter (1,5 MW grunnlast) Skogsflis (3 MW grunnlast) VP (1,5 MW grunnlast) Arealbehov bygg 120 200 350 180 Arealbehov silo 10 60 100 0 Arealbehov lagertanker spisslast (ved bruk av gass) 20 30 40 30 Byggareal 150 290 490 260 Arealbehov tomt 600 1500 3000 1000 20

Utslippsfaktorer for ulike energibærere CO 2 21

Utslippsfaktorer for ulike energibærere NOx 22

Styrker og svakheter, bio vs VP Bio VP Investeringskostnad Drifts- og vedlikeholdskostnad Energikjøpskostnad Andel fornybar energi Råvaretilgang Hindre gjengroing Lokal sysselsetting Ekspertise driftspersonell Temperaturfleksibilitet Følsomhet returtemperatur Lavlast drift Regulering Skorstein Arealbehov Lokale utslipp Globale utslipp/klima 23

Suksesskriterier og fallgruver Bio/VP 1. Kundegrunnlag, realistisk utvikling 2. Kompetanse utbygger, rådgivere 3. Egnet tomt 4. Reguleringsplan, kommune og naboer 5. Tilskudd Enova 6. Dimensjonering grunnlast 7. Entrepriseform 8. Kvalitet utstyr, robusthet, fleksibilitet 9. Brenselkvalitet/varmereservoar 10. Service og tilgjengelighet reservedeler 11. Kompetanse driftpersonell 24

Tilskudd fra Enova Må være utløsende for utbyggingen Typisk >1,5 kwh fornybar /støttekrone for å nå opp i konkurransen med andre prosjekter Program for tilskudd: Fjernvarme nyetablering (>1,5 kwh/støttekrone) Lokale energisentraler (>1,25 kwh/støttekrone) Fjernvarme infrastruktur 25

Kostnader ved utbygging av fjernvarme Varmesentral Fjernvarmenett Kundesentraler 26

Investeringskostnad varmesentral Eksempel på total investeringskostnad varmesentral eks tomtekostnad Dette gir en spesifikk investeringskostnad på ca 4,5-6,5 mill/mw 27

Energikostnader Energipriser eks mva Høyspent el til varmepumpe 52 øre/kwh Varme levert fra varmepumpe 17 øre/kwh Gass levert på tank 50 øre/kwh Bark 18-20 øre/kwh Skogflis 23-28 øre/kwh Briketter 28-33 øre/kwh Pellets 33-36 øre/kwh 28

Drift- og vedlikeholdskostnader Energikilde Komplett bioenergianlegg basert på skogsflis, spisslast gass Komplett bioenergianlegg basert på pellets, spisslast gass Drift- og vedlikeholdskostnad [øre/kwh] 9-14 6-9 Komplett varmepumpeanlegg, spisslast gass 6-8 29

Fjernvarmenett Temperaturdifferansen i nettet bestemmer rørdimensjoner, pumpearbeid og trykktap. Høy temperaturdifferanse er ønskelig. 30

kr/meter grøft 6000 Kostnader fjernvarmenett 5000 4000 3000 Graving Rør inkl mont 2000 1000 0 DN 150 Gate DN150 Park DN100 Gate DN100 Park DN50 Gate DN50 Park 31

Installasjon hos kunden for oppvarming og varmt tappevann. Kundesentral Varmeveksler blir et skille mellom fjernvarmesystemet og byggets varmesystem. 32

Kroner Pris komplett kundesentral uten stikkledning 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000-0 200 400 600 800 1000 1200 Effekt (kw) 33

Økonomiske forutsetninger Kalkulasjonsrente 8 % Typisk vektet økonomisk levetid 20-25 år 34

Eksempel på spesifikke produksjonskostnader 35

Eksempel kundens alternative energikostnader Elkraft Strømpris private kunder Spotpris el [øre/kwh ] 35,0 Påslag kraftleverandør [øre/kwh] 1,5 Nettleie BKK [øre/kwh] 27,6 Totalt [øre/kwh] 64,1 36

Diskontert kontantstrøm 37