Studieplan Studieår 2014 2016. Master i økonomi og ledelse. Kull 2014

Studieplan Studieår 2014 2016 Kull 2014 HBV Handelshøyskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 235, 3603 Kongsberg postmottak@hbv.no

2014 2016 Side 2/6 Endringshistorikk Dato Sign Endring 19.06.2007 Øystein Sørebø Skrev førsteutkast 21.09.2007 Kåre Sandvik Justering av semesterplassering av enkelte emner ihht innspill 15.03.2008 Kåre Sandvik Oppdatering av tabell + avhandling 03.05.2008 KSR Fagplan gjennomgått og godkjent administrativt 14.04.2009 Kåre Sandvik Revidert ihht ny studiepolicy ved avdelingen 07.12.2010 Kåre Sandvik INDØK/SE-spesialisering lagt til 23.03.2011 Kåre Sandvik Læringsutbyttebeskrivelser endret ihht kval.rv 09.05.2011 Fred E. Nilsson Oppdatering emnebeskrivelser 08.08.2011 Kåre Sandvik Oppdaterte versjoner av emnebeskrivelser 05.03.2012 Kåre Sandvik Oppdaterte læringsutbyttebeskrivelser 15.03.2013 Kåre Sandvik Oppdatert studiemodell, internasjonalisering og læringsformer 05.05.2013 Kåre Sandvik Oppdatert studiemodell for INDØK 24.03.2014 Kåre Sandvik Deltid er tatt ut av fagplanen Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Om de ulike spesialiseringene... 3 Utdanningens læringsutbytte... 4 Opptakskrav... 5 Krav til Mastergraden... 5 Internasjonalisering... 5 Prinsipper for valg av læringsformer... 5 Informasjonskompetanse... 6 Studieplan og studieinnhold... 6 2

2014 2016 Side 3/6 Innledning Masterstudiet innen økonomi og utgjør 120 studiepoeng og gir en fordypning i metoder, teorier og beslutningsmodeller innenfor de fire spesialiseringsretningene: markedsføring, informasjonssystemer, bedriftsøkonomisk analyse, strategi og kompetanse, og industriell økonomi. Fullført mastergrad innen en av de fem overnevnte spesialiseringsretningene gir rett til følgende masterbetegnelse: - siviløkonom Tildeling av sidetittel siviløkonom betinger bachelor i økonomi og som er godkjent etter kriterier fra Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA). De av masterstudentene som tas opp i studiet med basis i en bachelor som ikke er godkjent etter kriterier fra Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) får altså ikke sidetittel siviløkonom. Masterstudiet ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold er en såkalt dybdemasterutdanning og gir studentene mulighet til å skaffe seg en unik og verdifull kompetanse innen markedsføring, informasjonssystemer, bedriftsøkonomisk analyse, strategi og kompetanse eller industriell økonomi. Masteravhandlingen gir mulighet til å fordype seg innen et selvvalgt teori- og problemområde under faglig veiledning. Masterstudiet består av tre deler: Økonomisk-administrative metoder utgjør tre kurs, et med fokus på generell forsknings- og undersøkelsesmetode og fordypning i kvantitative analyseteknikker, og et kurs med fokus på kvalitative metoder. Faglig spesialisering utgjør seks fagkurs, samt en prosjektoppgave, hvert med et omfang på 7,5 studiepoeng, og gir grunnleggende teori og kunnskaper om den internasjonale forskningsfronten innen spesialiseringsområdet. For studenter som tar spesialisering i industriell økonomi utgjør den faglige spesialiseringen ni kurs. Masteravhandlingen utgjør 45 studiepoeng og er et større selvstendig teori- og metodeforankret forskningsarbeid hvor studentene gis mulighet til å fordype seg innen et selvvalgt teori- og problemområde. For studenter som tar spesialisering i industriell økonomi utgjør masteravhandlingen 30 studiepoeng. Om de ulike spesialiseringene Markedsføring Masterstudiet i markedsføring gir deg spesialkompetanse i markedsføring. Det kombinerer dybdekunnskap i markedsføring med sfag på strategisk nivå. Denne kombinasjonen er ettertraktet på arbeidsmarkedet og gir deg mulighet til å søke mange utfordrende stillinger i både små, mellomstore og store bedrifter. Spesialiseringen kvalifiserer til jobber i analysebyråer, innen reklame og media og i markedsavdelinger i merkevarebedrifter så vel som B2B-bedrifter. Informasjonssystemer Masterstudiet i informasjonssystemer gir deg kompetanse i bruk av IT som et verktøy for å oppnå en bedrifts eller annen virksomhets strategiske mål. Næringsliv og offentlig virksomhet har stort behov for medarbeidere som kan lede utviklingsprosjekter og endringsprosesser og som er i stand til å se vekselvirkningen mellom IT og organisasjonen. Masterstudiet i informasjonssystemer gir deg høy kompetanse innen IT-, med dyp forståelse for blant annet strategisk analyse, systemutviklingsprosesser, databaser og datavarehus. Med tverrfaglig kompetanse innen IT og økonomi kvalifiserer spesialiseringen til å lede innkjøpsprosjekter og vurdere de økonomiske og organisatoriske konsekvensene av IT-investeringene. 3

2014 2016 Side 4/6 Bedriftsøkonomisk analyse Masterstudiet i bedriftsøkonomisk analyse gjør deg i stand til å løse komplekse, finansielle problemstillinger. Masterstudiet i bedriftsøkonomisk analyse gir kompetanse i finansregnskapsanalyse, økonomistyring, internregnskap og strategisk analyse. Det vil kvalifisere til jobber som bank- og finansrådgiver, porteføljeforvalter, finansanalytiker og konsulent. Strategi og kompetanse Masterstudiet i strategi og kompetanse skal gi kompetanse innen av strategiske kompetanse- og utviklingsprosesser, og er en god lederutdanning. Masterstudiet skal kvalifisere for lederstillinger med et spesielt fokus på strategisk Human Resource Management og leder- og utredningsoppgaver på høyt nivå i både offentlig og privat virksomhet. Industriell økonomi Spesialiseringen innen Industriell økonomi kombinerer teknologifag, systemfag og økonomifag. Spesialiseringen skal gi studentene kunnskap om å delta i og lede utviklingen av store komplekse produkter og systemer som krever at mange fagområder er involvert. Studentene skal få kunnskaper innen økonomifag som understøtter dette gjennom fokus på styring av verdikjeder, organisering og gjennomføring av prosjekter gjennom prosjekt og kontraktskompetanse, kvalitets og risikostyring, innovasjon og marketing, metodekunnskap og strategi. Utdanningens læringsutbytte Kunnskapsutbytte 1. Kandidatene har avansert oversikt over de økonomisk-administrative fag for å kunne håndtere grenseflatene mellom sitt spesialfag (funksjon) og øvrige fagområder i sammenheng i teori og praksis (tverrfaglighet). 2. Kandidatene har solid innsikt i ulike metodiske og analytiske verktøy for å matche beslutningsproblemer, teorier og kontekst på en valid og effektiv måte (empiri). 3. Kandidatene har inngående og oppdaterte kunnskaper om relevante og teorier, state-of-theart vitenskapelige artikler og empiriske resultater innen sin spesialisering (dybde). 4. Kandidatene har en performance management -innsikt knyttet til sin fagspesialisering som gjør at de har god innsikt i hvordan bidraget til bedrifters verdiskapning påvirkes og betinges av ulike andre forhold som er del av en forsknings-, beslutnings- og implementeringsprosess (performance som fellesnevner). Ferdighetsutbytte 1. Kandidatene har opparbeidet seg gode analytiske ferdigheter, de skal ha lært seg å arbeide selvstendig og nytenkende med avanserte teoretiske så vel som praktiske problemstillinger, de skal kunne kommunisere med både spesialister og andre og de skal reflektere over etiske problemstillinger og samfunnsansvar. 2. Kandidatene skal være kvalifisert til spesialist- og lederstillinger i arbeidslivet innenfor sitt spesialområde. De skal kunne foreta strategiske analyser, utarbeide planer og organisere funksjonens ressurser på en effektiv måte. 3. Kandidatene kan gjennomføre innovative selvstendige, avgrenset kvantitative og kvalitative empiriske forsknings- eller utviklingsprosjekter under veiledning og i tråd med krav innenfor kritisk realisme og gjeldende forskningsetiske normer. 4. Kandidatene skal kunne arbeide effektivt i team og som leder av prosjektprosesser. 5. Skal være i stand til selv å oppdatere seg innen sitt fagfelt og ta i bruk ny kunnskap gjennom hele sitt yrkesaktive liv. 4

2014 2016 Side 5/6 Generell kompetanseutbytte 1. Kandidatene har en bred plattform for å arbeide i næringsliv, offentlig forvaltning og andre organisasjoner med fokus på nyskapende verdiskapning; som spesialister, rådgivere, ledere, eller innen opplæring. 2. Kandidatene har en integrert kompetanseplattform for arbeid med teori, empiri og analyse i bedriftsøkonomisk-relaterte beslutningssituasjoner. 3. Kandidatene er godt rustet til å kunne gå videre på doktorgradsstudier i inn- og utland. Opptakskrav Studiet bygger på fullført bachelor i økonomi og, eller tilsvarende, med fordypning innen den spesialiseringsretning man søker opptak til. Ved flere søkere enn studieplasser ved den aktuelle spesialisering vil rangering av søkerne gjøres med basis i karakterer fra bachelor utdanningen eller annet avsluttet studium som danner grunnlag for opptaket (f.eks. cand.mag, siviløkonom eller tilsvarende). Høgskolen har anledning til å sette av kvoter for utenlandske studenter som tar studiet i sin helhet eller som del av en utvekslingsavtale. Krav til Mastergraden For Mastergraden er fellesfagene kvantitativ metode, strategi, kvalitativ forskningsmetode, design og datastrategi, teorievaluering, samt tre fag innen respektive spesialiseringer obligatoriske. I tillegg er det obligatorisk med selvstudie/forprosjekt og et selvstendig teori- og metodeforankret forskningsarbeid (jf. masteravhandling). Ett fag kan velges med basis i et utvalg av valgfag. Kandidaten kan søke avdelingen om å få godkjent andre fag som del av Mastergraden, enn de som tilbys i masterprogrammet. Dette er spesielt aktuelt i den forbindelse der deler av mastergraden tas i forbindelse med et utenlandsopphold. Dette stilles ikke krav om rekkefølge på fag, bare studiet totalt utgjør 120 studiepoeng. Studiepoengene kan bli redusert i den grad studenten velger fag som overlapper hverandre. Internasjonalisering Det er til rette for tilbud om utveksling 2. semester, og utveksling vil bli tilrettelagt på individuell basis. Prinsipper for valg av læringsformer Undervisningen gis i form av forelesninger, veiledning, selvstudium og prosjektarbeid. Det vil bli lagt vekt på at den enkelte student skal tilegne seg ferdigheter gjennom praktisk øving. Emner i studieplanen kan derfor være ulikt dekket av forelesninger. Det er normalt ikke krav om obligatorisk deltakelse i forelesningene (unntatt der hvor dette er presisert i emnebeskrivelsene). Fronter benyttes som plattform for deling av dokumenter og informasjon i og om studiet. Det forutsettes at studentene er aktive i studiet og studentmiljøet. Studiet er ikke egnet for fjernundervisning. Studieåret går over 10 måneder (normalt primo august til medio juni). Det kan gis undervisning, obligatorisk egenarbeid, prøver, eksamen osv. innenfor hele denne perioden, uavhengig av om høgskolen avsetter visse perioder til eksamensavvikling. Sammenheng mellom fagene Gjennom hele studiet forutsettes det at tidligere lærestoff er kjent. Dessuten vil det ofte være sammenheng mellom ulike fag som går parallelt. Eksamen i et fag kan derfor inkludere lærestoff fra andre fag. 5

2014 2016 Side 6/6 Informasjonskompetanse Studenten skal etter endt studium ha kunnskap om aktuelle informasjonskilder, både elektroniske og trykte for ulike emner, og de må kunne vurdere disse kildene kritisk. Videre må studenten ha kunnskap om krav som stilles til siteringer og annen bruk av kildene samt krav til kildeopplysning i skriftlige fremstillinger. Studenten skal gjennomstudiet tilegne seg kompetanse i å lage fornuftige søkestrategier for å finne frem til egnet informasjon. Dette er nødvendig kunnskap for at studenten skal kunne holde seg oppdatert i faget etter endte studier. Studieplan og studieinnhold Studiet er delt opp i en rekke fag. Normalt følges den progresjonen som tabellen nedenfor viser når det tas som heltidsstudium. Tabell 1: Studiemodell Semester Høst 2014 Strategi og kompetanse Forskningsmetode og datastrategi 1. år (felles) Informasjonssystemer Markedsføring Bedriftsøkonomisk analyse Industriell økonomi Strategi (felles) Kvantitativ metode (felles) Informasjonssystem er og virksomhetens sluttbrukere Valgfag Motivasjon og mestring Samarbeid, allianser og nettverk Merke Distribusjons-, salgsog prisstrategi Finansiell regnskapsanalyse med verdivurdering Strategisk økonomistyring Fundamentals of Systems Engineering Product Innovation Vår 2015 IT, strategi og organisasjon Læring og kompetanseutvikling i og mellom foretak Markedsorientert produktutvikling Finans Systems Support and Logistics Valgfag Valgfag Valgfag Valgfag Project management of Complex Systems Valgfag Valgfag Valgfag Valgfag Process Innovation Forprosjekt Forprosjekt Forprosjekt Forprosjekt Valgfag Høst 2015 Vår 2016 Kvalitativ metode (felles) Forskningsmetode og datastrategi 2. år (felles)* Masteravhandling (Første 15 stp av 45 stp-avhandlingen) Masteravhandling (for både 45 studiepoeng og 30 studiepoengsmodellen) Global Business Innovation Finansiell regnskapsanalyse med verdivurdering Strategisk økonomistyring 6

2014-2015 Side 1/2 MET435 Forskningsdesign og datastrategi (Research Design and Data Strategy) 7,5 studiepoeng Norsk Fellesfag HØST 1. sem og HØST 3. sem 1. LÆRINGSMÅL Kurset skal gi studentene forståelse for hvordan undersøkelser kan og bør gjennomføres for å tilfredsstille vitenskapelige krav. Kunnskap om vitenskapelige krav og normer står sentralt for å kunne utforme egne empiriske studier og for å kunne ta stilling til andres arbeider, både vitenskapelige artikler og ulike typer undersøkelser og analyser som gjennomføres for beslutningsformål i næringslivet. Studenten skal få en innsikt i muligheter og begrensninger i forskningsprosessen, problemformulering, forskningsdesign og datastrategi. Det skal innledningsvis legges vekt på at studentene skal tilegne seg vitenskapelig arbeidsteknikk i forhold til praktiske problemstillinger. Avslutningsvis legges det vekt på valg og utforming av forskningsdesign og effektiv datastrategi. Emnets læringsutbytte er: Kunnskapsutbytte Kandidatene har solid innsikt i de ulike metoder som er relevante for utvikling av modeller og hypoteser for å løse praktiske beslutnings- og undersøkelsesproblemer Kandidatene har inngående kunnskaper om gjennomføring av undersøkelser blant nøkkelinformanter og som survey Kandidatene har god innsikt i kritisk realisme og forskingsetikk Ferdighetsutbytte Kandidatene har opparbeidet seg solide ferdigheter i å foreta litteraturreview og utarbeide egne modeller og hypoteser som svarer opp behov for ny kunnskap Kandidatene kan gjennomføre effektiv surveys blant respondenter og nøkkelinformasjoner ved bruk av digitale innsamlingsverktøy Kandidatene kan prosedyrene for håndtering av personvern ved gjennomføring av empiriske undersøkelser Generell kompetanseutbytte Kandidatene har en god helhetsforståelse av forskningsprosessen og sammenhengene mellom problemstillinger, teori, empiri og analyse 2. INNHOLD Emnet inneholder: Teoritradisjoner, elementer i teori, og spørsmålet om hva teori er Kriterier for evaluering av empirisk forskning Forskningsprosessen Problemdefinisjon Litteratursøk Modell og hypotesegenerering Forskningsdesign Populasjon og utvalgsmetoder Nøkkelinformant Filnavn: Forskningsdesign og datastrategi 14-15.doc Dato: 07.04.14

2014-2015 Side 2/2 Elektronisk datainnsamling Multi-data-analyse 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen vil i hovedsak være basert på forelesninger og aktiv medvirkning fra studentenes side. Studieopplegget er i stor grad basert på selvstudium med fordypning i de ulike emneområdene. Det forutsettes videre at studentene deltar aktivt i undervisningen, øvelser på datalab og seminararbeidet. Det benyttes SPSS og MIPro i undervisningen. 4. DELTAKELSE Det forventes aktiv deltakelse i undervisningen og særlig i øvelsene i datalab. 5. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Kurspaper etter første kurssamling skal være bestått for å kunne få kurset godkjent. Avsluttende vurdering Den endelige vurderingen er knyttet til datastrategi og innebærer et teoretisk-teknisk paper. Dette løses individuelt eller i grupper inntil 4 personer og teller 100% av endelig karakter. Hjemmeeksamenen sensureres av intern sensor eller faglærer. Hjemmeeksamenen leveres innen fastsatt tidsfrist, oppgitt ved semesterstart, og studentene leverer inn underskrevet egenerklæring på at arbeidet utelukkende er basert på egen innsats og uten direkte bistand fra andre. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Pensum og notater fra forelesningene forutsettes brukt. 6. LITTERATUR Litteratur blir offentliggjort sammen med plan for hvert semester. Filnavn: Forskningsdesign og datastrategi 14-15.doc Dato: 07.04.14

2014-2015 Side 1/3 MET420 Strategi 7,5 studiepoeng Norsk Fellesemne Høst Emnet er felles for alle studenter. 1. LÆRINGSUTBYTTE Overordnet skal kurset gi studentene fordypning i sentrale strategiske perspektiver samt gi forståelse for sammenhengen mellom strategisk analyse, strategiske beslutninger og organisatorisk ytelse. Læringsutbytte er som følger: Kunnskap Etter avsluttet kurs skal studentene: ha forståelse for de forutsetninger og antagelser kursets ulike perspektiver bygger på, samt kunnskap om styrker og svakheter ved perspektivene. ha forståelse for sentrale teoriers komplementaritet, men også på hvilke måter de kan forståes som konkurrerende. ha forståelse for sammenhengen mellom foretaks strategiske atferd og utvikling av konkurransefortrinn. være i stand til å redegjøre for både forretningsstrategier og foretaksstrategier. ha kunnskaper om foretakets kontekstuelle forankring og hvordan den påvirker strategiarbeid. I dette ligger det også at studentene også skal ha utviklet forståelse og kunnskap for praktisk strategiarbeid. Ferdigheter Etter avsluttet kurs skal studentene: kunne bruke kurset fagterminologi til eget oppgave- og utredningsarbeid. kunne identifisere og utrede alternative relevante problemstillinger innen fagområdet. kunne anvende kursets sentrale teoretiske perspektiver til å analysere praktiske problemstillinger. være i stand til å gjennomføre grundige og helhetlige strategiske analyser samt kunne ta reflekterte praktiske strategiske beslutninger basert på teoretisk forståelse. Generell kompetanse Etter avsluttet kurs skal studenten kunne: ha et balansert syn på sammenhengen mellom strategisk analyse, strategiske beslutninger og organisatoriske ytelse reflektere over ulike tilnærminger til teoretisk strategisk analyse, forstå både teoretiske og praktiske implikasjoner av hvordan strategisk tenkning kan påvirke bedrifters økonomiske suksess. 2. INNHOLD Følgende tema vil bli belyst i kurset: Forholdet mellom strategi og foretakets ytelse, og ulike forhold som bidrar til foretaks konkurranseevne. Filnavn: Strategi 14-15 Dato: 1.03.2014

2014-2015 Side 2/3 Eliminering/reduksjon og forsterkning/skaping av organisatoriske faktorer. Strategisk analyse; Interne analyser, eksterne analyser, og forholdet mellom disse o Industrial Organization o Transaksjonskostnadsteori o Agentteori o Ressursbasert teori o Utvalgte teoretiske perspektiver Strategisk implementering Strategi og læring og strategi og innovasjon Ekspansjon og diversifisering Strategiske anvendelser av IKT Empirisk forskning innenfor ulike perspektiver og komparative studier 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen vil i hovedsak være basert på forelesninger og aktiv medvirkning fra studentene. Studentene forventes å møte forberedt slik at stoffet kan diskuteres underveis og dermed bidra til refleksjon og forståelse. Det kan bli aktuelt med gruppeoppgaver og gruppediskusjoner med etterfølgende presentasjon i plenum. Det kan også være aktuelt å kreve at studentene skal skrive egne innleveringsoppgaver i kurset. Om dette kreves vil de vurderes til bestått / ikke bestått. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen spesielle, men det forutsettes grunnleggende forkunnskaper i strategi på nivå med for eksempel Roos, Göran, von Krogh, Georg, og Roos, Johan (2010): Strategi - en innføring. Bergen: Fagbokforlaget. 5. DELTAGELSE Kurset har i utgangspunktet ikke krav om pliktig oppmøte, men vurderingskrav (jf pkt 6) som krever tilstedeværelse er å forstå som pliktig oppmøte. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Obligatorisk gruppeoppgave samt eventuelt obligatorisk gruppepresentasjon vurderes med bestått / ikke bestått. Vurderingen vil ikke telle med i sluttvurderingen / sluttkarakteren i emnet. De obligatoriske oppgavene må imidlertid være bestått før studenten kan gå opp til skriftlig eksamen. Avsluttende vurdering Skriftlig eksamen, 4 timer. Filnavn: Strategi 14-15 Dato: 1.03.2014

2014-2015 Side 3/3 Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Ingen spesielle hjelpemidler tillatt. 7. LITTERATUR Kurslitteraturen vil oppdateres før studiestart. Alt kurspensum vil være i form av bokutdrag og artikler fra fagtidsskrifter. Sistnevnte vil tilgjengeliggjøres som kompendium. Pensum vil omfatte både praktisk, teoretisk og empirisk litteratur. Tentativ litteratur (med forbehold om endringer): Kim, W.C., Mauborgne, R. (2005): Blue Ocean Strategy: How to Create Uncontested Market Space and Make the Competition Irrelevant, Harvard Business Review Press Pensum består i all hovedsak av artikler som blir tilgjengelig i kompendium. Filnavn: Strategi 14-15 Dato: 1.03.2014

2014 2015 Side 1/2 MET405 MET410 MET415 Kvantitative metoder (Multivariate Data Analysis) - paper 1 - paper 2 7,5 studiepoeng Norsk Fellesfag HØST 1. LÆRINGSUTBYTTE Kurset skal gi studentene forståelse for hvordan undersøkelser kan og bør gjennomføres for å tilfredsstille vitenskapelige krav. Kunnskap om vitenskapelige krav og normer står sentralt for å kunne utforme egne empiriske studier og for å kunne ta stilling til andres arbeider, både vitenskapelige artikler og ulike typer undersøkelser og analyser som gjennomføres for beslutningsformål i næringslivet. Studenten skal få en innsikt i muligheter og begrensninger i kvantitative forskningstilnærminger. Studenten skal få oversikt over ulike tilnærminger til kvantitative datainnsamlings- og analyseteknikker til å belyse problemstillinger i økonomisk-administrativ forskning, arbeidsliv og som grunnlag for å validere og teste ut måle- og strukturmodeller i mastergradsarbeidet. Kunnskapsutbytte 1. Kandidatene har solid innsikt i ulike kvantitative metodiske og analytiske verktøy for å matche beslutningsproblemer, teorier og kontekst på en valid og effektiv måte (empiri). 2. Kandidatene kjenner til forutsetningene som de ulike kvantitative metodene bygger på. Ferdighetsutbytte 1. Kandidatene har opparbeidet seg gode kvantitative analytiske ferdigheter, de skal ha lært seg å arbeide selvstendig og nytenkende med avanserte metoder, de skal kunne kommunisere resultater med både spesialister og andre og de skal reflektere over bidrag til teori og implikasjoner for bedrifts 2. Kandidatene skal kunne teste forutsetninger for de ulike metoder og kunne iverksette tiltak ved evt brudd. 3. Kandidatene skal kunne rapportere resultater og metodedokumentasjon over både akademikere og praktikere på en effektiv måte. Generell kompetanseutvikling 1. Kandidatene har en bred kvantitativ metodisk plattform for å arbeide med analytiske problemstillinger som utfører, bestiller og anvender på strategisk og taktisk nivå i næringsliv og offentlig forvaltning. 2. Kandidatene forstår kvantitativ metode som et effektivt verktøy for kunnskapsproduksjon innenfor et kritisk realistisk vitenskapsperspektiv. 3. INNHOLD Emnet inneholder: Kritisk realisme som vitenskapsteoretisk posisjon Måling av variabler teoretisk/konseptuelt vs empirisk nivå begrepet "måling" målemodeller (formative/reflektive) Filnavn: Kvanitative metoder 14-15.doc Dato: 07.04.14

2014 2015 Side 2/2 skalanivåer konstruksjon av mål (testprosedyrer) validitet (begrepsvaliditet) - Kvantitativ dataanalyse analyse av krysstabeller korrelasjon statistisk inferens regresjon forutsetningsanalyse for regresjonsanalyser logistisk regresjon diskriminant analyse faktoranalyse målemodeller strukturmodeller / kausalanalyse eksplorative teknikker Praktiske øvinger i SPSS 4. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen vil i hovedsak være basert på forelesninger og aktiv medvirkning fra studentenes side. Studieopplegget er i stor grad basert på selvstudium med fordypning i de ulike emneområdene. Det forutsettes videre at studentene deltar aktivt i undervisningen, øvelser på datalab og seminararbeidet. 5. DELTAKELSE Det forventes aktiv deltakelse i undervisningen og særlig i øvelsene i datalab. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Ingen Avsluttende vurdering Det inngår to hjemmeeksamener (papers). Begge løses individuelt eller i grupper inntil 4 personer og teller hver 50% av endelig karakter. Hjemmeeksamenene sensureres av intern sensor eller faglærer. Hjemmeeksamenene leveres innen fastsatt tidsfrist, oppgitt ved semesterstart, og studentene leverer inn underskrevet egenerklæring på at arbeidet utelukkende er basert på egen innsats og uten direkte bistand fra andre. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Pensum og notater fra forelesningene forutsettes brukt. 7. LITTERATUR Litteratur blir offentliggjort sammen med plan for hvert semester. Filnavn: Kvanitative metoder 14-15.doc Dato: 07.04.14

HBV Handelshøyskolen fakultet for 2014 2015 Side 1/3 MET425 Kvalitativ forskningsmetode 7,5 studiepoeng Norsk Fellesemne Høst 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Etter avsluttet kurs skal studentene: Forstå hva kvalitative forskningstilnærminger innebærer. Vite hvilke styrker og svakheter slike tilnærminger har, og muligheter og begrensinger ved kvalitativ metode. Ha oversikt over ulike kvalitative datakilder og innsamlingsteknikker Kjenne til ulike tilnærminger til analyse av kvalitative data Ha inngående kjennskap til bruk av case-studier, og når dette er en god tilnærming, inkludert kunnskap om fordeler og ulemper ved enkeltstående case-studier og multiple (komparative) case-studier Ha kunnskap om teoriutvikling basert på kvalitative data Ha god kunnskap om prosessteori, samt hvordan man kan studere og analysere prosesser (longitudinelle studier). Ha god kunnskap om validitet og reliabilitet i kvalitativ forskning Ferdigheter Etter avsluttet kurs skal studenten kunne gjennomføre egen forskning (på masternivå) basert på kvalitative data, inkludert: Formulere problemstillinger for er vel egnet for kvalitative tilnærminger Være i stand til å argumentere for et kvalitativt forskningsopplegg Bruke teori deduktivt i kombinasjon med datadreven induksjon Forberede og gjennomføre innsamling av relevante kvalitative data Analysere kvalitative data Sikre god validitet og reliabilitet Generell kompetanse Etter avsluttet kurs skal studenten kunne Arbeide selvstendig med egne forskningsprosjekter Ha god kunnskap om hvordan kvalitative tilnærminger er komplementære til andre kvantitative tilnærminger Ha tilegnet seg gode analytiske egenskaper 2. INNHOLD Følgende tema vil bli belyst i kurset: en introduksjon til kvalitative tilnærminger, og forskjeller og likheter mellom kvantitative og kvalitative tilnærminger forskningsdesign og case-studie som tilnærming seleksjonsproblematikk kvalitative datakilder og datainnsamlingsteknikker kvalitativ dataanalyse, koding, og komparativ analyse variansteori og prosessteori Filnavn: Kvalitativ metode 14-15.docx Dato: 08.04.14

HBV Handelshøyskolen fakultet for 2014 2015 Side 2/3 longitudinelle studier og prosessanalyse bruk av software i kvalitativ analyse reliabilitet og validitet i kvalitativ forskning 3. LÆRINGSAKTIVITETER Studieformen vil veksle mellom forelesninger, presentasjoner, selvstudier og veiledning. Undervisningen vil i hovedsak være basert på forelesninger og aktiv medvirkning fra studentene gjennom diskusjon. Det legges også opp til gruppearbeid for å bidra til erfaringsbasert læring. Gruppearbeidet er også innleveringsoppgave (arbeidskrav) i kurset. I forbindelse med undervisningen i kvalitativ data-analyse planlegges det praktiske øvelser på PC slik at studentene får erfaring med koding av (eventuelt egne) empiriske data. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Studieavsnittet forutsetter kjennskap til elementær vitenskapsteori og noe metodekunnskap fra lavere utdanningsnivå. 5. DELTAGELSE Kurset har ikke obligatorisk deltakelse, men studentene forutsettes å følge med på hva som skjer i forelesninger og holde seg oppdatert også via Fronter. Imidlertid innebærer arbeidskravet, som er gruppearbeid knyttet til ulike tema i kurset, at det vil være behov for gruppediskusjoner. Dette fordrer noe deltagelse på kurssamlingene, og krever deltagelse i gruppens arbeid. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Gruppearbeid vurderes med bestått / ikke bestått. Kandidatene skal ha bestått gruppearbeidet for å kunne gå opp til skriftlig eksamen. Avsluttende vurdering Skriftlig eksamen, 4 timer. Vurderingsuttrykk Avsluttende skriftlig eksamen vurderes med karakterene A-F. Hjelpemidler til eksamen Ingen spesielle hjelpemidler tillatt. 7. LITTERATUR (med forbehold om endringer) Kurset vil bruke 3 bøker (ca. 600 sider). I tillegg kommer kompendium med utfyllende pensumslitteratur. Kompendiet vil omfatte bokutdrag og artikler. Noe av dette vil være eksempler på empiriske studier som har til hensikt å være illustrative med tanke på hvordan kvalitative studier gjennomføres og rapporteres i tradisjonelle publiseringskanaler. Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Miles, M. B., Huberman, Qualitative data analysis: a Sage 2014 978-1-4522-5787-7 A. M., & Saldaña, J. methods sourcebook. Filnavn: Kvalitativ metode 14-15.docx Dato: 08.04.14

HBV Handelshøyskolen fakultet for 2014 2015 Side 3/3 Yin, R. Case study research: design and Sage 2014 978-1-4833-0200-3 methods McCracken The long interview Sage 1988 0-8039-3353-3 Bokutdrag og artikler: Denzin, N. K. and Y. S. Lincoln. 1994. Introduction: Entering the field of qualitative research. In Denzin, N. K. and Y. S. Lincoln (Eds.) Handbook of qualitative research, p.1-17. Thousand Oaks: Sage. Dubois, A. and L-E. Gadde. 2002. Systematic combining: an abductive approach to case study research. Journal of Business Research. 55: 553-560. Dyer, W. G. and A. L. Wilkins. 1991. Better stories, not better constructs, to generate better theory: A rejoinder to Eisenhardt. Academy of management review, 16, 3, 613-619. Eisenhardt, K. M. 1989. Building theories from case study research. Academy of management review, 14, 4, p.532-550. Eisenhardt, K. M. 1991. Better stories and better constructs: the case for rigor and comparative logic. Academy of management review, 16, 3, 620-627. Flyvbjerg, Bent. 2006. Five misunderstandings about case-study research. Qualitative Inquiry. 12, 2: 219-245. Gibbert, Ruigrok and Wicki. 2008. What passes as a rigorous case study?. Strategic Management Journal, 29, p. 1465-1474. Johnson, R. B. 1997. Examining the validity structure of qualitative research. Education, 118, 2, p.282-292. Marshall, C. and G. B. Rossman. 1999. Designing qualitative research. Newbury Park: Sage Publications. 3 rd ed. Introduksjon. Martin, J. A., & Eisenhardt, K. M. 2010. Rewiring: Cross-Business-Unit Collaborations in Multibusiness Organizations. Academy of Management Journal, 53(2): 265-301. Maxwell, J. A. 1992. Understanding and validity in qualitative research. Harvard Educational Review, 62: 279-300. Ness, Håvard 2009. Governance, negotiations, and alliance dynamics: Explaining the evolution of relational practice. Journal of Management Studies. 46(3): 451-480. Ness and Haugland. 2005. The evolution of governance mechanisms and negotiation strategies in fixed-duration interfirm relationships. Journal of Business Research, 58, 9: 1226-1239. Paterson, B., Bottorff, J., & Hewatt, R. (2003). Blending observational methods: Possibilities, strategies, and challenges. International Journal of Qualitative Methods, 2 (1). Article 3. Retrieved [INSERT DATE] from http://www.ualberta.ca/~iiqm/backissues/2_1/html/patersonetal.html Pettigrew, A. M. 1992. The character and significance of strategy process research. Strategic Management Journal, 13: 5-16. (Frem til A guide to the papers s. 11). Pratt, M. G. 2009. For the lack of a boilerplate: Tips on writing up (and reviewing) qualitative research. Academy of management Journal, 52, 5: 856-862. Van de Ven, A. H. 1992. Suggestions for studying strategy process: A research note. Strategic Management Journal, 13: 169-188. Van de Ven, A. H. 2007. Engaged Scholarship: A Guide for Organizational and Social Research: A Guide for Organizational and Social Research: Oxford University Press. Chapter 5 Det tas forbehold om endringer i kursets litteratur frem til kursstart. Filnavn: Kvalitativ metode 14-15.docx Dato: 08.04.14

2014-2015 Side 1/2 MET430 Selvstudie/Forprosjekt (Independent Study/Master Thesis Proposal) 7,5 studiepoeng Norsk Fellesfag VÅR 1. LÆRINGSMÅL Selvstudiet har som formål å gi studentene mulighet til å fordype seg innen et selvvalgt tema/forskningsområde. Kurset har som målsetting at studentene skal lære seg å gjennomføre en litteraturstudie og utvikle en viteskapelig rapport som forprosjekt til egen masteravhandling. Studentene vil bl.a. tilegne seg detaljert kunnskap om søk i litteraturbaser, dokumentasjon av sentral informasjon fra forskningsartikler, bruk av referanser og oppbygging av en viteskapelig rapport. Kunnskapsutbytte Kandidatene har avansert oversikt over metoder for utarbeiding av state-of-the-art innenfor forskningsfronten Kandidatene har inngående kunnskaper om utarbeidelse av modell, hypoteser og forskningsdesign Ferdighetsutbytte Kandidatene har opparbeidet seg gode analytiske ferdigheter knyttet til litteraturreview og state-of-the-art-analyser Kandidatene har gode skriveferdigheter innenfor utvikling av selvstendige modeller, hypoteser og forskingsdesign som bidrar til forskningsfronten Generell kompetanseutbytte Kandidatene har en bred plattform for å utarbeide begrunnede «proposals» på beslutnings- og undersøkelsesproblemer ved bruk av publisert kunnskap i kombinasjon med egne systematiske og kreative løsninger til utvikling av ny relevant kunnskap 2. INNHOLD Emnet inneholder følgende faglige elementer. - Søk i litteraturdatabaser - Hvordan identifisere substansielle bidrag - Dokumentasjon av identifisert litteratur/forskningsartikler - Utvikling av prosjektrapport; deriblant: i. Hva skiller en tema orientert versus en problemstillingsorientert rapport? ii. Hvordan bygge opp en logisk innledning/introduksjon til en rapport? iii. Hva er formålet med et teorikapittel og hvordan bygge det opp? iv. Hvordan presentere hypoteser og proposisjoner? v. Hvordan planlegge og dokumentere et undersøkelsesopplegg? vi. Hvordan bruke litteraturreferanser og utvikle en litteraturliste? 3. LÆRINGSAKTIVITETER Studieformen vil bestå av et veiledningsseminar(er), en stor andel selvstudie og et rimelig tilbud om individuell veiledning. Veiledning skjer først og fremst av høgskolens interne fagmiljø, innen den spesialiseringen som studenten har valgt. Filnavn: Selvstudie-forprosjekt 14-15.doc Dato: 07.04.14

2014-2015 Side 2/2 4. FORKUNNSKAPSKRAV Det forutsettes at man har fullført minst to fagkurs (for eksempel Fag I og Fag II) før forprosjektet påbegynnes. 5. DELTAGELSE Studentene forventes å delta på veiledningsseminarer innen den aktuelle fagspesialisering. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Ingen Avsluttende vurdering Eksamensformen er hjemmeeksamen og består av en innlevert prosjektrapport (forprosjekt) på maks 30 sider. Frist for innlevering annonseres i begynnelsen av vårsemesteret. Hjemmeeksamen kan leveres individuelt eller i grupper på 2 personer. Den avsluttende vurderingen består av karakter og begrunnelse/kommentarer og foreligger senest 6 uker etter innlevering. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler tillat i hjemmeeksamensperioden. Filnavn: Selvstudie-forprosjekt 14-15.doc Dato: 07.04.14

HBV- Handelshøyskolen og fakultet for 2014 2015 Side 1/3 INF405 Informasjonssystemer og virksomhetens sluttbrukere (Information Systems and End-Users) 7,5 studiepoeng Norsk Spesialisering i informasjonssystemer HØST 1. LÆRINGSUTBYTTE Kursets formål er å gi innsikt i teoretiske og metodiske aspekter med fokus på sluttbruker. Kunnskap Kunne forstå informasjonssystemers suksess, og det mangfold av individbaserte faktorer som er avgjørende for å oppnå ulike suksessdimensjoner Kunne forstå av virksomhetens sluttbrukere, herunder aktiviteter som leder til innledende aksept og vedvarende bruk av IT-innovasjoner Kunne forstå sluttbrukers ønsker og behov Ferdigheter Kunne anvende teorier og modeller som grunnlag for å analysere organisasjoner og foreslå begrunnede tiltak for og forvaltning av virksomheters IT-ressurser Kunne knytte kurset opp mot andre fagområder i studiet Generell kompetanse Kandidaten har opparbeidet grunnleggende forståelse for informasjonssystemers suksess, sluttbrukers situasjon, hvordan IS implementering ledes og tilpasser seg skiftene omgivelser og krav. 2. INNHOLD Emnet inneholder følgende faglige elementer. - IS suksess: teorier og modeller, valg av interessepart - Utvikling av suksessdimensjoner og mål i. System- og informasjonskvalitet ii. Bruk og brukertilfredshet iii. Påvirkning på individ- og organisasjonsnivå iv. Gevinstrealisering - Design, implementering, brukermedvirkning - Aksept: teorier og modeller - Diffusjonsteori - Innledende aksept (intensjon om bruk) og vedvarende bruk - Utvikling av akseptfaktorer og mål i. Opplevd nytteverdi og brukervennlighet ii. Motivasjon og ytre påvirkning iii. Bruksmønster og job-fit iv. Individbaserte faktorer - Opplæring, brukerstøtte og sstøtte/strategier - Nye typer IS og behov for andre suksess forklaringsfaktorer - Integrering av suksessdimensjoner og forklaringsfaktorer 3. LÆRINGSAKTIVITETER Studieformen vil veksle mellom forelesninger, gruppearbeid, selvstudier og veiledning Filnavn: Informasjonssystemer og virksomhetens sluttbrukere 14-15.doc Dato: 01.04.2014

HBV- Handelshøyskolen og fakultet for 2014 2015 Side 2/3 4. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen 5. DELTAGELSE Det er obligatorisk deltagelse ved framlegging og drøfting av medstudenters og egne selvvalgte artikler. Ingen obligatorisk deltakelse ut over dette, men studentene forutsettes å følge med på hva som skjer i forelesninger. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden I kurset inngår presentasjon av minst en artikkel fra et vitenskapelig tidsskrift innen fagområdet. For at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen må vedkommende ha gjennomført denne presentasjonen. Avsluttende vurdering Eksamen består av en skriftlig, individuell prøve på 4 timer. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Ingen hjelpemidler tillat. 7. LITTERATUR (med forbehold om endringer) Ayyagari R., Purvis R., Grover V., (2011) Bhattacherjee, A. (2001) Bhattacherjee, A. and Premkumar, G (2004) Burton-Jones A., Straub D. (2006) DeLone, W.H. and McLean, E. (1992) DeLone, W.H. and McLean, E. (2003) Dillon, A. and Morris, M.G. (1996) Gupta S., Bostrom R., Huber M., (2010) Filnavn: Informasjonssystemer og virksomhetens sluttbrukere 14-15.doc Thecnostress: technological antecendents and implications Understanding information systems continuance: an expectation-confirmation model Understanding Changes in Belief and Attitude Toward Information Technology Usage: A Theoretical Model and Longitudinal Test Reconceptualizing system usage: An approach and empirical test Information systems success: The quest for the dependent variable The DeLone and McLean model of information systems success: A ten-year update User acceptance of Information Technology: theories and models End-user training methods: What we know, need to know MIS Quarterly, v35, nr4, 831-858 MIS Quarterly, v25, n3, 351-370. MIS Quarterly, v28 n2: 229-254 Information system research v17, nr3, 228-246 Information system research v3, nr1 60-95 Journal of Management Information Systems, v19, 9-30. Annual Review of Information Science and Technology, v31, n1, 3-32. The data base for advances in information systems, v41, nr4, 9-39 Dato: 01.04.2014