Utkast til endret tillatelse etter forurensningsloven for Norterminal Floating Storage AS

Wikborg, Rein & Co, Advokatfirma DA Oslo, 27.08.2015 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4978 Saksbehandler: Lars Drolshammer Utkast til endret tillatelse etter forurensningsloven for Norterminal Floating Storage AS Norterminal Floating Storage AS har søkt om å benytte en ny posisjon for sin skip til skip omlasting av råolje ved Kirkenes. De har også søkt om å bruke mellomlagerskip i den posisjonen de til nå har gjennomført skip til skip omlastinger. Miljødirektoratet finner at endringene medfører uakseptabel økning i miljørisiko og avslår begge søknadene. Samtidig stiller vi nærmere krav til beredskapen under isforhold. Vi viser til søknad fra Wikborg, Rein & Co, Advokatfirma DA på vegne av Norterminal Floating Storage AS (heretter Norterminal) den 05.03.2015 om tillatelse til å laste om skip til skip i en ny posisjon i Korsfjorden i Sør-Varanger kommune. Vi viser videre til søknad fra samme avsender 06.03.2015 om å tillate bruk av mellomlagerskip i de posisjoner som omfattes av tillatelsen. De to søknadene gjelder tillatelse til omlasting mellom tankskip i Bøkfjorden i Sør-Varanger kommune 04.08.2014, sist midlertidig endret 17.06.2015. Søknad om ny omlastingsposisjon i Korsfjorden og bruk av mellomlagerskip Norterminal har i dag tillatelse til å bruke omlastingsposisjon SS4 i Bøkfjorden til direkte omlasting mellom to skip som ligger på svai. Skipene ligger da til ankers og kan dreie rundt dette ankringspunktet ut fra vindog strømforhold. Bedriften har vinteren 2014/15 hatt problemer knyttet til is i denne posisjonen. De søker derfor om å laste om i en ny posisjon i Korsfjorden i perioder der det er isproblematikk i posisjon SS4. Den nye posisjonen er benevnt SS5 i Sør-Varanger kommunes reguleringsplan. Norterminal foreslår å begrense bruken av SS5 til vinterperioden. Dette er omtalt som månedene januar til april flere steder i søknaden, men i konklusjonen anmodes det om en periode fra januar til mai. Vi har tatt utgangspunkt i den sistnevnte perioden i våre vurderinger. Bedriften søker også om å kunne benytte mellomlagerskip på svai i posisjon SS4. Mellomlagerskipet vil ligge i posisjonen over kortere eller lengre tid og motta last fra tankskip fra Russland og der lasten senere blir overført til et annet skip som bringer denne videre til mottagere utenfor Norge. Høring Miljødirektoratet sendte de to søknadene på høring 10.04.2015. Det er mottatt uttalelser fra Fiskeridirektoratet, Fylkesmannen i Finnmark og miljøstiftelsen Bellona innen fristen 15.05.2015. Etter fristens utløp har vi mottatt uttalelse fra Sør-Varanger kommune, Kystverket og fire grunneiere i Sør- Varanger kommune. Selv om fristen er overskredet for de tre sistnevnte uttalelsene, har vi likevel valgt å ta Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

disse inn i våre vurderinger. Fiskeridirektoratet påpeker at perioden det søkes om å bruke SS5 er ulikt definert i søknaden. Direktoratet bekrefter at de foregår fritidsfiske, turistfiske og fiske etter kongekrabbe i området. Miljøstiftelsen Bellona viser til at Norterminal har hatt problemer med is under omlastingene og at ankeret løsnet for ett av skipene i november 2014. De mener operatør ignorerer krav fra myndighetene. Bellona understreker at SS5 ligger inn mot Neidenvassdraget som med sin laksebestand er årsaken til at fjordsystemet har status som nasjonal laksefjord. De mener en avgrensning til januar mai ikke vil begrense miljørisiko fordi virkningene av et oljeutslipp vil påvirke området i lang tid etterpå. De kan heller ikke se at SS5 er en bedre posisjon med tanke på sjøis enn de andre posisjonene og mener at omlastinger uansett ikke bør skje i farvann der is oppstår hvert år. Bellona har anmeldt operatøren etter hendelsen der ankeret løsnet og ber om at behandlingen av søknaden stilles i bero inntil anmeldelsen er behandlet i rettsapparatet. De ber også om at tillatelsen inndras i perioder der is kan opptre (oktober mai). Fylkesmannen i Finnmark viser til tidligere innsendte uttalelser og til en rekke dokumenter, herunder konsekvensutredningen for omlastingene, der naturmiljøet i området er beskrevet. Kystverket viser til at de har gitt tillatelse til å bruke SS5 med unntak av fire måneder om sommeren (01.06 30.09). Kystverket understreker at de bare har gitt tillatelse til skip til skip omlasting i SS4 og at bruk av mellomlagerskip i denne posisjonen krever en egen søknad om dette. Sør-Varanger kommune understreker at reguleringsplanen kun tillater skip til skip operasjoner i posisjonen SS4. Det samme gjelder SS5. Kommunen peker også på at SS5 bare kan brukes i perioden oktober til mai. Siden operatør selv har begrenset søknaden om SS5 til perioden januar til mai, er dette innenfor reguleringsplanen. Grunneiere i Sør-Leirvågen peker på den meget sterke tidevannsstrømmen som går inn og ut av vågen. De understreker også områdets naturkvaliteter og at dette må hensyntas spesielt når Miljødirektoratet skal vurdere søknaden om å bruke posisjon SS5. De ber om at omlasting ikke tillates hverken i Korsfjorden generelt eller i SS5 spesielt. De ber videre om at tidevannsforholdene utredes, at sjøfuglområdene sikres og at operatørens skade- og erstatningsansvar klargjøres. De ønsker også at det gjennomføres en befaring der grunneierne er representert. Norterminals kommentarer til høringsuttalelsene Miljødirektoratet sendte høringsuttalelsene til Norterminal for kommentar 28.05.2015 og 02.06.2015. Vi mottok bedriftens kommentarer på dette 03.06.2015. Bedriften kan ikke se at behandling av søknaden skal avventes til Bellonas anmeldelse er behandlet i rettsapparatet. Norterminal er videre uenig med Kystverket at bruk av mellomlagerskip er det samme som en FSO operasjon (Floating Storage and Offloading). De mener også hensynene til Sør-Leirvågen som grunneiere i området er opptatt av, er ivaretatt siden spredningsberegningene nå omfatter vågen. Miljødirektoratets vurdering av omlasting i SS5 Miljødirektoratet må vurdere om de fordeler Norterminal får hvis søknaden om å bruke SS5 blir innvilget, er vesentlig større enn de skader eller ulemper dette kan påføre miljøet. En eventuell endring av tillatelsen 2

må vurderes med hjemmel i forurensningsloven 18. nr. 5. Det er tidligere søkt om omlasting i posisjon SS5. Søknaden ble avslått i vårt brev 31.07.2008 og stadfestet av Miljøverndepartementet (nå Klima- og miljødepartementet) 16.06.2009. Avslaget ble blant annet begrunnet med nærheten til det verneverdige munningsområdet for Neidenelva og Sør-Leirvågen som anses som et spesielt sårbart område. Det ble også vurdert om det kunne gis en tidsbegrenset tillatelse til å bruke SS5 i januar til mars. Også dette ble avslått. Det ble antatt at Sør-Leirvågen kunne gis en viss form for beskyttelse f.eks ved å legge ut lenser her, men de andre sårbare områdene ville ikke kunne beskyttes på samme måte. I tillegg legger mørke, kulde og is i disse månedene hindringer i veien for beredskapen. Vi må derfor vurdere om det er kommet nye opplysninger som endrer de konklusjoner vi tidligere har trukket. Isforhold For å underbygge søknaden, har Norterminal lagt ved registreringer av isforhold i Korsfjorden for perioden 08.01 10.04.2013. Det er gjort 30 registreringer i denne 93-dagers perioden, men seks av disse omfattet ikke Korsfjorden. Korsfjorden er derfor sjekket for is kun 25% av dagene i den aktuelle perioden. De dagene Korsfjorden har vært sjekket for is, har det vært lite/ingen is i posisjon SS5. Registreringene har vist - bortsett fra to tilfeller - at det samtidig var is i større eller mindre deler av Korsfjorden øst for posisjon SS5. Dette vil ha betydning for isdrift mot SS5, spesielt når skipstrafikken øker i Korsfjorden som følge av omlastingene. Skipstrafikken vil bryte opp isen slik at denne blir mer mobil enn den var da registreringene ble gjort. Det oppstår med dette en større sannsynlighet for at oljevernberedskapen påvirkes fordi små og store isflak og issørpe vil kunne drive mot SS5. Om vinteren er også muligheten for å avdekke slike situasjoner begrenset på grunn av mørke og dårlig sikt store deler av døgnet. Norterminal hevder at aktiviteten i SS4 i 2015 har redusert mengden fast is i Ropelv. Miljødirektoratet legger til grunn at Norterminal med dette mener at den økte skipstrafikken har bidratt til å bryte opp en del av den landfaste isen. Større deler av den totale isen i området vil da være mobil og kunne påvirke oljevernberedskapen negativt på en mer uforutsigbar måte. Isen vil flytte seg med vind og strøm og det kan skje raske omskiftninger. Isen vil i en slik situasjon kunne passere omlastingsposisjonen flere ganger før den løses opp eller driver ut fjorden. Det fremgår ikke av søknaden om hensikten med isregistreringene har vært å undersøke isens påvirkning på generell skipstrafikk i området eller på oljevernberedskapen for omlastingene. Det er stor forskjell på den påvirkningen is i ulike former har på normal skipstrafikk i forhold til påvirkningen på oljevernutstyr som lenser, oljeopptagere, pumper etc. I tillegg er båtene som Norterminal benytter i oljevernberedskapen relativt små og disse vil være mindre manøvrerbare under isforhold. Derfor er det avgjørende for isregistreringen at denne gjøres med tanke på oljevernberedskap slik at alle typer is blir registrert, hvor isen opptrer, i hvilke mengder/tykkelser og driftsmønster. Registreringene må minst inkludere landfast is, store/små isflak, issørpe, skjæris (den aller første isen som legger seg på høsten) og eventuelle kombinasjoner av disse. Det kan se ut til at observasjonene har vært rettet mot fast is og større isflak som kan påvirke skipstrafikken og i mindre grad mot de andre typene is som har forekommet i det samme tidsrommet. 3

Vind og strøm er noen av de faktorer som i tillegg til temperatur, har stor påvirkning på dannelse og forflytning av is. Det er ikke oppgitt under hvilke vind, strøm og temperaturforhold registreringene er gjort. Registreringene omfatter også bare en vintersesong. Det er derfor vanskelig for oss å vurdere om den aktuelle vinteren var så representativ at resultatene uten videre kan overføres til senere vintersesonger med omlasting. Vind og strøm kan også forflytte, bryte opp og samle is raskt. Med kun én registrering pr dag der kun 25% av dagene i den aktuelle perioden er dekket og uten vind/strømobservasjoner er det vanskelig å vurdere isens bevegelsesmønster. Posisjonen SS5 ligger helt i ytterkanten av alle iskartene. Vi kan dermed ikke se om det var is lenger vest for posisjonen som kunne ha påvirket isforholdene i denne. Vi noterer at også SS4 ser ut til å være isfri på mange av iskartene, men at det er is lenger inn i fjorden og i selve Ropelvbukt. Med de usikkerhetsfaktorer som er nevnt ovenfor, kan det ut fra kartene se ut til at SS4 og SS5 ikke skiller seg vesentlig fra hverandre når det gjelder is. SS5 er med andre ord ikke alltid isfri når det er is i SS4. Miljødirektoratet finner at isregistreringene bare dekker en begrenset del av en enkelt vintersesong og disse er beheftet med en del usikkerheter. Vi kan derfor ikke trekke noen entydig konklusjon ut fra det foreliggende materialet om issituasjonen i SS5 i forhold til SS4. Isregistreringene kan derfor ikke tillegges avgjørende vekt når bruk av posisjon SS5 skal vurderes. Skipsstørrelse Norterminal foreslår å begrense skipsstørrelsen som skal benyttes i SS5 til 200 000 dwt. Det er ingen direkte begrensning av skipsstørrelsen i tillatelsen i dag. I søknaden som lå til grunn for den opprinnelige tillatelsen, ble det oppgitt at de lastende skipene ville være i størrelsesorden 110-150 000 dwt mens tankskipene som kommer fra Russland ville være mindre. Disse skipsstørrelsene ligger derfor til grunn for tillatelsen. Indirekte er det derfor allerede en begrensning i størrelsen på de skip som Norterminal kan anvende. Vesentlige endringer utover 150 000 dwt vil kunne påvirke miljørisiko og skal varsles til Miljødirektoratet. Vi vil da avgjøre om den økte størrelsen er så vesentlig at det vil kreve en endring av tillatelsen. Så langt vi har bragt på det rene, har Norterminal ikke benyttet så store skip som 200 000 dwt i omlastingene i Bøkfjorden. Det kan derfor se ut til at forslaget om en grense på 200 000 dwt ikke vil medføre reelle begrensninger av operasjonen. Miljøsårbarhet Norconsult har på oppdrag fra Norterminal vurdert miljørisiko ved den omsøkte omlastingsoperasjonen. Det er tatt utgangspunkt i et dimensjonerende utslipp av råolje på 100 m 3. Miljødirektoratet har påpekt ved en rekke anledninger, senest i brev 10.04.2015 til Norterminal, at den dimensjonerende hendelsen for omlastingsoperasjonene skal ta utgangspunkt i utslipp fra den største lastetanken på de skipene som inngår i operasjonen. Dette vil med de skip Norterminal til nå har brukt være en tank i størrelsesorden 15 000 m 3. Vi noterer at den siste miljørisikoanalysen har benyttet et slikt volum, mens det i andre sammenhenger fortsatt brukes 100 m 3 som dimensjonerende utslipp. Vi ber Norterminal sørge for at den korrekte størrelsen på det dimensjonerende utslippet inngår i alle de vurderinger, beregninger og andre sammenhenger der dimensjonerende utslipp inngår. 4

Norconsult viser også til en rekke miljørisikoanalyser og spredningsanalyser som Veritas har utført så langt tilbake som 2002. En svakhet ved de analysene Miljødirektoratet kjenner til for det aktuelle området, er at de ikke direkte har analysert det aktuelle dimensjonerende scenariet for Norterminals operasjon. Miljørisikoanalysen må omfatte utslipp fra den største lastetanken på skipene, men må samtidig ta utgangspunkt i den aktuelle råoljen, den må gjelde både for innseilingen til og i selve posisjonen SS5 (og andre posisjoner som benyttes), den må fange opp alle miljøsårbare lokaliteter og den må gjelde for alle miljøsårbare perioder av året. Selv om Norconsult har gjort visse vurderinger med utgangspunkt i disse miljørisikoanalysene, er det lagt inn en rekke forutsetninger og forbehold som gjør konklusjonene relativt usikre. Eksempelvis er alle analysene utført uten å ta hensyn til isforhold fordi tillatelsene den gang hadde et absolutt krav om isfrihet, det er delvis brukt en annen råolje enn den aktuelle, omlastingshyppigheten var lavere osv. Som Norconsult helt riktig påpeker, kan isen lede oljen i en bestemt retning eller stenge noe av oljen inne og slik sett endre/forsinke spredningen. På den annen side er det erfaring for at oljen glir inn under isen og/eller at isen kapsler inn oljen. Dette gjør oljen tilnærmet umulig å få tak i. I slike tilfeller kan isen bidra til å spre oljen på en helt annen måte enn spredningsberegningene skulle tilsi. Når isen smelter, kan oljen dukke opp på et helt annet sted og på et mye senere tidspunkt. Ideelt sett burde det gjennomføres en fornyet miljørisikoanalyse der blant annet spredning under isforhold tas inn for å redusere disse usikkerhetene. Miljørisikoanalysen skal med andre ord til enhver tid reflektere de aktuelle miljøforhold for alle de aktuelle operasjonene. Miljødirektoratet har i tillatelsen krevet at miljørisikoanalysen skal være så detaljert at Sør-Leirvågen omfattes. Posisjon SS5 ligger rett syd for innløpet til Sør-Leirvågen. Denne vågen er av Norconsult vurdert til å ha nest høyeste verdi i MOB systemet (MOB B). I en av høringsuttalelsene pekes det også på at det er en kraftig tidevannstrøm inn og ut det trange innløpet. Denne tidevannsstrømmen vil raskt kunne trekke et oljeutslipp inn i selve vågen. Selv om man skulle prøve å beskytte Sør-Leirvågen med lenser på permanent basis, vil denne stadig skiftende strømmen medføre store praktiske problemer med å holde lensene i riktig posisjon over tid. Norconsult mener det tidvis vil være is i munningen til vågen, noe som vil gi ytterligere problemer med å holde lensene i posisjon. Vi er derfor usikre på om permanente lenser for å beskytte Sør- Leirvågen vil ha den tilsiktede effekt og om det er praktisk mulig å ha lenser her permanent. Vågen er også grunn og svært vanskelig tilgjengelig for en oljevernaksjon dersom det skulle skje en oljeforurensning her. Sør-Leirvågen må derfor beskyttes gjennom andre forebyggende tiltak. Miljødirektoratet vurderte omlastingsoperasjoner i SS5 da tillatelse til omlasting ble gitt. Et sentralt argument var da at denne posisjonen ligger vesentlig nærmere Neiden og Munkefjorden. Siden det her er en rekke svært sårbare og verneverdige naturverdier, er det nødvendig med en ekstra sikkerhet mot at disse treffes av en oljeforurensning. En viktig barriere vil her være at den potensielt forurensende aktiviteten foregår i god avstand fra de sårbare naturverdiene. Avstand medfører at sannsynligheten for at en eventuell forurensning driver helt frem til Neiden/Munkefjorden reduseres. Avstand er også en barriere som fungerer til enhver tid, uavhengig av vind, vær, is og strøm og den påvirkes ikke av andre aktiviteter i fjorden. I tillegg gir en større avstand også oljevernberedskapen mer tid for å iverksette effektive mottiltak. Vi påpekte også at spredningsberegningene i konsekvensutredningen for tiltaket var begrenset til flomperioden på våren da elvene fører store mengder vann ut i fjordarmene. Andre perioder med mindre 5

vannføring ville nødvendigvis medføre en høyere risiko for at olje skal nå frem til de sårbare naturressursene. Dette var ikke tatt inn i spredningsberegningene den gang. Norconsult viser til at Veritas i 2014 gjennomførte to nye spredningsberegninger der høst- og vintersesongen er analysert. For vinterscenariet er det antatt et utslipp på linje med det dimensjonerende utslippet i tillatelsen slik at beregningene nå er mer dekkende for den reelle situasjonen og kravene i tillatelsen. Miljørisikoanalysen viser at et slikt utslipp vil kunne gi alvorlige miljøskader i Neidenfjorden og naturreservatet i Munkefjord. Selv om sannsynligheten er lav, kan slike katastrofale ulykker ikke utelukkes. Skipene skal ligge på svai i SS5 på samme måte som i SS4. Vanndypet i SS4 er ca 50 meter mens vanndypet er 80-90 meter i SS5. De skipene som inngår i omlastingene, vil normalt benytte det forankringsutstyr de bringer med seg uavhengig av det aktuelle vanndypet. Selv om vanndypet på SS5 er innenfor det maksimale vanndyp forankringen er konstruert for, vil økningen i vanndyp fra SS4 til SS5 sette større krav til forankringen. På denne bakgrunn vil derfor SS4 være å foretrekke. Miljødirektoratet har i dagens tillatelse lagt stor vekt på å forebygge at uhell inntrer. Vi minner om at også Kystverket legger vekt på forebyggende tiltak i sin tillatelse til virksomheten. Vi noterer at Kystverket blant annet krever at tankskipene følges inn til og ut fra omlastingsposisjonen av slepebåter. En av slepebåtene skal også være på selve omlastingsposisjonen så lenge omlastingen pågår. Vi anser at dette gir et vesentlig bidrag til å forebygge at uhell inntreffer. Disse slepebåtene vil også i gitte situasjoner kunne være en viktig bidragsyter til oljevernberedskapen. Disse forholdene er en viktig forutsetning også for Miljødirektoratets tillatelse. Miljødirektoratet har tidligere avslått bruk av SS5 til omlastingsoperasjoner på grunn av manglende miljørisikoanalyser og nærheten til de sårbare naturområdene i Neiden og Sør-Leirvågen. De sårbare naturressursene i området inkluderer både fisk (primært laks), sjøfugl med flere rødlistearter og våtmarksområder. I ettertid er det gjort ytterligere miljørisikoanalyser og vurderinger som inkluderer SS5. Disse bekrefter at uhell i posisjon SS5 kan gi alvorlige miljøskader i Neiden/Munkefjorden. Også Sør- Leirvågen vil bli hardt rammet av et dimensjonerende utslipp i SS5. Periode Bedriften søker om å benytte SS5 i månedene januar til og med mai. I 2008 vurderte vi også om vi kunne en tidsbegrenset adgang til SS5 i perioden januar til mars. På grunn av miljørisikoen, fant vi ikke grunnlag for å gi en tillatelse til bruk av SS5 i vintermånedene. Et oljeutslipp vil kunne ha effekter langt ut over den omsøkte perioden. Det vanlige ved større oljeutslipp er at opprenskningsaksjonene pågår over mange måneder etterpå, de større aksjonene har pågått over flere år selv om ingen av disse på langt nær har omfattet slike oljemengder som det dimensjonerende utslippet i den aktuelle tillatelsen. En begrensning i omlastingsperioden til deler av året vil derfor ha begrenset verdi. Tre av de mest sårbare periodene i dette området er mai/juni da laksen går opp i elvene, juni/juli da smolten utvandrer og juli/august da fuglene feller fjær. Disse tre sårbare periodene kommer relativt tett etter omlastingsperioden januar til mai. Et oljeutslipp i SS5, selv om omlastingene begrenses til perioden januar-mai, vil sannsynligvis gi omfattende skadevirkninger i alle de tre periodene før opprenskningen på sjø og i strandsonen er sluttført. 6

De fem månedene som SS5 ønskes benyttet, utgjør en vesentlig del av året og inkluderer flere måneder med de vanskeligste værforholdene og mørketid. Vi anser at tidsbegrensningen slik den er foreslått vil ha liten praktisk verdi for å beskytte naturressursene. Konklusjon Miljødirektoratet mener at den fornyede miljørisikoanalysen viser at et større utslipp i SS5 fortsatt vil kunne gi alvorlig skade på miljøet i de sårbare områdene i Neiden, Munkefjord og Sør-Leirvågen. Miljørisikoen for denne posisjonen ble vurdert i vår avgjørelse 31.07.2008, og vårt avslag om å benytte SS5 ble bekreftet av Miljøverndepartementet i deres klageavgjørelse 16.06.2009. Vår vurdering er fremdeles at et utslipp i SS5 kan få alvorlige konsekvenser for de nevnte naturområdene. Vi finner dermed ikke å kunne tillate omlasting i posisjon SS5. Vi kan heller ikke se at det er tilstrekkelig dokumentert at posisjon SS5 vil være isfri når det er is ellers i Korsfjorden/Bøkfjorden. De foreslåtte begrensningene i skipsstørrelse og omlastingsperiode gir heller ikke vesentlige bidrag til å redusere den forhøyede miljørisiko som omlasting i SS5 i utgangspunktet representerer. Miljødirektoratet gir derfor ikke tillatelse til å bruke posisjon SS5 til omlastingsaktiviteter. Presisering av begrepene skip til skip omlasting og mellomlagerskip i tillatelsen Etter Miljødirektoratets tilsyn 29 30.01.2015, ble det avdekket at Norterminal brukte mellomlagerskip i posisjonen SS4. Etter tilsynet ble det en diskusjon mellom Norterminal og Miljødirektoratet om tolkningen av begrepene «skip til skip (STS) og «FSO» i tillatelsen. Vi ser derfor behov for å presisere hva slags omlastningsoperasjoner som er omfattet av tillatelsen. Omlasting mellom to skip der det ene skipet ligger på svai og det andre skipet fortøyer til dette, er gjerne benevnt skip til skip omlasting (STS). Både det lossende og det lastende skipet vil normalt avgå når lasten er overført. Skip til skip omlasting blir gjerne benyttet der omlastingene er sporadiske og der volumene er begrenset. Oljen blir bare lastet om en gang. I de tilfeller der det lossende skipet ikke har nok olje til å fylle det lastende skipet fullstendig, vil det lastende skipet kunne ligge i posisjonen i påvente av ytterligere ett eller flere lossende skip som kan fylle opp tankene helt. Tilsvarende kan det skje at det lossende skipet ikke får overført hele sin last til ett lastende skip. Da kan det lossende skipet ligge i posisjonen inntil et eller flere lastende skip henter resten av det lossende skipets last. Begge disse situasjoner regnes som skip til skip operasjoner og er tillatt i alle posisjonene SS1, SS2, SS3 og SS4. Hvis de omlastede volumene og antallet omlastinger øker og virksomheten får et mer industrielt og kontinuerlig preg, er det vanlig at omlastingene skjer ved en ordinær kai (via tanker på land eller direkte til et annet skip) eller eventuelt via et mellomlagerskip i områder der det ikke finnes akseptabel kai med tankkapasitet. Mellomlagerskipet fungerer da som en flytende kai og tanklager. Råoljen blir overført fra det lossende skipet til mellomlagerskipet. Deretter blir den samme oljen overført fra mellomlagerskipet til et nytt skip som frakter oljen til sitt bestemmelsessted. Fra råoljen ankommer omlastingsposisjonen og til den forlater denne, blir den dermed lastet om to ganger. 7

Bruk av mellomlagerskip muliggjør en mer kontinuerlig operasjon og dermed overføring av størrevolumer totalt. Det vil også finnes store volumer råolje tilnærmet kontinuerlig på omlastingsstedet, det kan bli opptil dobbelt så mange omlastinger i forhold til skip til skip omlasting fordi den samme oljen overføres to ganger, det kan være tre tankskip på omlastingsposisjonen samtidig og skipstrafikken i området øker. Vi endrer ordet FSO i tillatelsens punkt 1 til mellomlagerskip. Dette er ingen materiell endring, men kun en tydeliggjøring av hvilke operasjoner tillatelsen omfatter. Miljødirektoratets vurdering av bruk av mellomlagerskip på svai Norterminal søker om å benytte mellomlagerskip på svai i posisjon SS4. Den gjeldende tillatelsen gir Norterminal anledning til å laste om direkte skip til skip eller bruke en løsning med mellomlagerskip i posisjonene SS1, SS2 og SS3. For SS4 er kun skip til skip omlasting tillatt. En eventuell endring av tillatelsen må vurderes med hjemmel i forurensningsloven 18. nr. 5. Sør-Varanger kommunes reguleringsplan tillater heller ikke bruk av mellomlagerskip på svai. Dette krever derfor også en endring i reguleringsplanen før det kan gjennomføres. Under omlastingsoperasjoner på svai ligger begge skipene på det ene skipets anker. Dette er en belastning som forankringen i utgangspunktet ikke er dimensjonert for. I tillatelsen ble det derfor satt krav om en egen vurdering av forankringen. Miljødirektoratet anser at omlastinger der det ene skipet er fast forankret til land, medfører en sikrere operasjon av skipene. Belastningene på forankringen kan her bli noe større i visse situasjoner siden skipet ikke kan dreie med vinden. Dette mer enn oppveies av at forankringen kan gjøres meget solid og vil ikke være avhengig av ett enkelt ankers holdekraft. Ankomst og avgang av lossende/lastende skip forenkles og skjer på samme måte hver gang. Bemanningen på mellomlagerskipet vil opparbeide en betydelig rutine når dette blir liggende fast på posisjonen. Hvor sårbar en forankring på svai kan være, kom tydelig frem da et skip i den aktuelle posisjonen høsten 2014 mistet ankerfestet og drev nærmere 600 meter før situasjonen ble stabilisert. Som nevnt ovenfor, muliggjør bruken av mellomlagerskip omlasting av større volumer totalt. Det vil da være til dels store volum på omlastingsposisjonen til enhver tid i motsetning til ved skip til skip operasjoner der det i perioder ikke er skip med oljeprodukter i SS4. Miljørisiko vil øke både på grunn av økte volumer, økt tilstedeværelse av olje, flere skip involvert og flere omlastinger totalt. Mellomlagerskipet muliggjør også bruk av lossende/lastende tankskip på hver side slik at to omlastingsoperasjoner gjennomføres samtidig. Dette øker miljørisiko, men er ikke inntatt i miljørisikoanalysene. Norconsult bekrefter også i sin rapport at miljørisiko øker hvis bruk av mellomlagerskip tillates i posisjon SS4. Vi kan ikke se at Norterminals søknad om bruk av mellomlagerskip i posisjon SS4 har gitt innspill som ivaretar de betenkeligheter vi har omtalt ovenfor. Samtidig har Norterminal anledning til å bruke mellomlagerskip for-ankret til land i de tre andre posisjonene som angitt i tillatelsen. Siden miljørisiko øker og virksomheten har gode alternative omlastingsposisjoner, kan vi ikke se grunn for at mellomlagerskip skal tillates i posisjon SS4. Beredskap Omlastingene vinteren 2014-15 viste at det kan være til dels store mengder is i farvannet i og rundt posisjon SS4. Bedriften har satt avbruddskriterier for is slik at de i en del tilfeller vil være avhengig av å fjerne/flytte 8

ulike typer is for å unngå at denne påvirker beredskapen negativt. Både lenser, pumper, beredskapsbåter og opptakssystemer er som kjent svært sårbare for is. Som nevnt under avsnittet om isforhold ovenfor, vil ulike typer is kunne påvirke operasjonen og beredskapen på forskjellige måter. Miljødirektoratet har tidligere uttrykt bekymring for effektiviteten av en oljevernberedskap som skal operere under isforhold generelt og spesielt at fjerning/flytting av is kan vise seg vanskelig å gjennomføre i praksis. Vi varslet derfor i brev av 30.04.2015 at vi vurderte å pålegge Norterminal en egen test av den praktiske beredskapen under isforhold. Målsettingen for disse øvelsene skal være å dokumentere at ytelseskravene i tillatelsen blir overholdt under forhold med is i fjorden når det samtidig kan være dårlig sikt, mørke, kulde og vanskelige vind- og strømforhold. Miljødirektoratet setter derfor krav i tillatelsen om at Norterminal gjennomfører en fullskala praktisk test av beredskapen i den mørke årstiden der flytting/fjerning av is fra omlastingsposisjonen skal være tema. Testen skal gjennomføres i god tid før vintersesongen 2015-16. Norterminal må derfor benytte markører både for oljeutslippet og isen slik at testen blir så realistisk som mulig. Miljødirektoratet skal varsles om testen minst fire uker før denne finner sted. I tillegg til denne testen av beredskapen, skal det årlig gjennomføres en test under virkelige isforhold senest fem dager etter at is legger seg på eller innenfor en radius av 1 km fra omlastingsposisjonen. Miljødirektoratet skal varsles om denne testen i så god tid som mulig og senest to virkedager før gjennomføring. Krav om gjennomføring av disse testene tas inn i tillatelsen, ref forurensningsloven 18 nr 2. Utslipp til luft Når oljelast overføres fra det lossende til det lastende tankskipet, vil en blanding av den inerte gassen og oljedamp i det lastende skipets tanker fortrenges til luft. I gjeldende tillatelse er det satt krav om at denne oljedampen skal ivaretas for å redusere miljøbelastningen fra operasjonen. Kravene ble utformet for slike operasjoner i en tid da svært få skip hadde utstyr for å gjenvinne oljedampen og heller ikke alle skip hadde utstyr for dampretur. I dag er situasjonen en annen da flere skip kan gjenvinne oljedamp og stort sett alle skip som fører oljelast har utstyr for dampretur. Det er derfor behov for å tilpasse kravene til utslipp til luft til den teknologiske utviklingen som har skjedd. Miljødirektoratet har på denne bakgrunn endret punkt 4 i tillatelsen slik at dette bedre samsvarer med dagens situasjon for oljeomlastingene. Kravet til virkningsgraden på det utstyret som brukes for å redusere damputslippet er innskjerpet og alle omlastingene skal gjennomføres ved bruk av dampretur eller annen teknologi med tilsvarende effekt. Hjemmel for endringen er forurensningsloven 18 nr. 3. Presiseringer Endringene i tillatelsen gjelder i hovedsak punktene 1, 4 og 7. Miljødirektoratet har i tillegg sett behov for å gjøre visse presiseringer i tillatelsen. Vi har i dialogen med bedriften fått inntrykk av at Norterminal mener skip som venter før, under eller etter overføring av last ikke er omfattet av tillatelsen hvis venteposisjonen er en annen enn en av omlastingsposisjonene. At skip i blant må vente, f.eks fordi omlastingsposisjonen er opptatt, det lossende skipet ikke har nok last for å fylle det lastende skipet helt osv, må anses å være en naturlig del av en omlastingsoperasjon. Vi har presisert dette i pkt 7.1. Vi har også presisert at det er en person/funksjon hos Norterminal som skal ha ansvar for å stanse operasjonen når et avbruddskriterium er oppfyllt. Videre ble det på tilsynet i januar avdekket at ulike versjoner av den samme rutinen for 9

avbruddskriterier var i bruk. Det er derfor gjort en presisering om dette i kravet om internkontroll. Disse presiseringene skal ikke ha betydning for det materielle innholdet i kravene, og er kun gjort for å øke lesbarheten og forståelsen av kravene. Varsel om saksbehandlingsgebyr Bedriften skal betale gebyr for vår behandling av søknaden, ref. forurensningsforskriftens 39-3. Vi varsler med dette at de to søknadene om endring av tillatelse ut fra et antatt ressursforbruk foreløpig er plassert i gebyrsats 1 etter 39 5. Saksbehandlingsgebyret for sats 1 er kr 48 800. Kommentarer til dette varselet sendes Miljødirektoratet innen to uker. Anmodning om kommentarer Vi ber Norterminal vurdere utkastet til endret tillatelse og sende eventuelle kommentarer innen to uker fra dato. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Harald Sørby seksjonsleder Lars Drolshammer sjefingeniør Vedlegg: Kart over omlastingsposisjonene Tillatelse Kart over omlastingsposisjonene 10

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Norterminal Floating Storage AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jfr. 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 15.05.07 med utfyllende opplysninger 12.12.07 og 19.12.07, Klima- og miljødepartementets omgjøring av tillatelsen 11.07.2014, søknad 05.03.2015, søknad 06.03.2015 samt opplysninger frem-kommet under behandlingen av søknaden. Vilkårene framgår på side 11 til og med side 21. Vilkårene i denne tillatelse erstatter vilkårene i tillatelse fra SFT 31.07.08, 13.10.2009 og 04.08.2014. Bedriften må på forhånd avklare skriftlig med Miljødirektoratet endringer den ønsker å foreta i opplysninger gitt i søknaden eller under saksbehandlingen som kan ha miljømessig betydning. Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 4 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal virksomheten sende Miljødirektoratet en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at Miljødirektoratet kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen. Dersom tillatelsen ikke benyttes i en 12 måneders periode, skal Miljødirektoratet ha melding i god tid dersom virksomheten startes opp igjen. Bedriftsdata Bedrift Norterminal Floating Storage AS Beliggenhet/gateadresse Omlastingsoperasjonen skal skje i Korsfjorden, evt Bøkfjorden Postadresse Storgata 5, 9900 Kirkenes Kommune og fylke Sør-Varanger kommune i Finnmark Org. nummer (bedrift) 998201225 Kategori for virksomheten 1 NACE-kode og bransje 63.11 Miljødirektoratets referanser Arkivkode Anleggsnummer Risikoklasse 2 2013/4978 2 Tillatelse gitt: 31.07.08 Endringsnummer:3 Sist endret: xx.xx.2015 Harald Sørby Seksjonssjef Lars Drolshammer Sjefingeniør 1 Jf Forurensningsforskriftens kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven 2 Jf Forurensningsforskriftens kapittel 39 om gebyr til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven 11

1. Virksomheten/utslippsforhold Tillatelsen og disse vilkårene gjelder helårlig omlasting med mellomlagerskip og omlasting direkte mellom to skip (skip til skip omlasting) av gassolje, dieselolje, drivstoff, råolje og gasskondensat, heretter kalt oljeprodukter, i Bøkfjorden og Korsfjorden i Sør-Varanger kommune. Mellomlagerskip skal være fast forankret til land. Omlasting kan skje med mellomlagerskip og skip til skip i posisjonene SS1-SS3 som beskrevet i kommunens reguleringsplan for deler av Bøkfjorden og Korsfjorden, mens posisjonen SS4 kun kan benyttes til skip til skip omlasting. Tillatelsen er begrenset til et årlig omlastet volum på 11 mill. tonn når mellomlagerskip benyttes og inntil 3 mill. tonn for skip til skip omlasting. Ved vesentlige endringer i operasjonen eller ny kunnskap av betydning for operasjonen, skal virksomheten søke om endring av tillatelsen, selv om utslippene ligger innenfor de fastsatte grensene. 2. Generelle vilkår 2.1. Utslippsbegrensninger De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i pkt. 3 flg. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. 2.3 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig All forurensning fra virksomheten, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten omfatter også utslipp av komponenter det ikke gjennom vilkår i pkt 3 flg. uttrykkelig er satt grenser for. 2.4. Tiltak ved økt forurensningsfare Dersom det som følge av unormale driftsforhold eller av andre grunner oppstår fare for økt forurensning, plikter bedriften å iverksette de tiltak som er nødvendige for å eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, herunder om nødvendig å redusere eller innstille operasjonen. Bedriften skal så snart som mulig informere Miljødirektoratet om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning. Akutt forurensning skal varsles iht. pkt 7.4. 2.5. Internkontroll Bedriften plikter å etablere internkontroll for sine aktiviteter i henhold til gjeldende forskrift om dette 3. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Internkontrollen skal inkludere alle relevante rutiner, instrukser og dokumenter av betydning for operasjonen. Internkontrollen skal holdes oppdatert. 3 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter forskrift av 06.12.1996 nr. 1127 (Internkontrollforskriften) 12

Bedriften plikter til enhver tid å ha oversikt over alle aktiviteter som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold. 2.6. Skipene som inngår i operasjonen De fartøyene som inngår i operasjonen skal i utgangspunktet være registrert og klassifisert som skip og følge det regelverk som gjelder for disse for alle forhold som kan påvirke utslippsforhold, miljørisiko eller beredskap. Dersom et eller flere av fartøyene som inngår i operasjonen ikke er registrert og klassifisert som skip, skal de likevel tilfredsstille kravene som gjelder for skip. 3. Utslipp til vann For håndtering av ballastvann gjelder kravene i forskrift om hindring av spredning av fremmede organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften), sist endret 04.02.2011. Bedriften skal forsikre seg om at mellomlagerskipet, før det ankommer omlastingsposisjonen første gang, ikke medbringer fremmede organismer på skipets ytterhud som er i kontakt med sjøen. 4. Utslipp til luft Flyktige organiske forbindelser (nmvoc) fra lasten om bord på skipene, skal ivaretas med teknologi med virkningsgrad på minst 97 % og som opereres med en regularitet på minst 95 %. Reduksjonen i utslippet av nmvoc skal regnes som et gjennomsnitt for hvert års omlastinger. All oljelast skal lagres og lastes med slik teknologi. Diffuse utslipp fra aktiviteten som kan medføre skade eller ulempe for miljøet, skal begrenses mest mulig. 5. Støy Virksomhetens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, fritidsboliger og rekreasjonsområder skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade: Dag (kl. 07-19) L paekv12h Kveld (kl.19-23) L paekv4h Natt (kl. 23-07) L paekv8h Søn-/helligdager (kl. 07-23) L paeq16h Natt (kl. 23-07) L A1 55 db(a) 50 db(a) 45 db(a) 50 db(a) 60 db(a) Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert inn-/utseiling, ankerhåndtering, manøvrering, overføring av last o.a. 13

6. Avfall 6.1 Generelle krav Bedriften plikter så langt det er mulig uten urimelige kostnader eller ulemper å unngå at det dannes avfall som følge av virksomheten. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig. Bedriften plikter å sørge for at all håndtering av avfall, herunder farlig avfall, skjer i overensstemmelse med gjeldende regler for dette fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, herunder avfallsforskriften 4. 6.2 Avfall fra eventuell oljevernaksjon Bedriften skal planlegge for mottak, håndtering og miljømessig forsvarlig disponering av oljeholdig avfall fra en eventuell oljevernaksjon. Planen og tiltakene i denne skal dimensjoneres for det mest omfattende scenariet som er avdekket i miljørisikoanalysen. Planen skal inngå i bedriftens beredskapsplan, se neste kapittel. 7. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning 7.1. Miljørisikoanalyse Bedriften skal gjennomføre en miljørisikoanalyse av sine aktiviteter og skal vurdere resultatene i forhold til akseptabel miljørisiko. Potensielle kilder til akutt forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikoanalysen skal dokumenteres og skal omfatte alle forhold ved virksomheten som kan medføre akutt forurensning med fare for helse- og/eller miljøskader. Dette innebærer blant annet at miljørisikoanalysen skal omfatte både inn-/utseilingen og aktiviteten på selve omlastingsstedet. Med innseiling menes i denne sammenheng området fra skipene er i innløpet til Bøkfjorden til de ankommer omlastingsstedet. Tilsvarende vil gjelde fra skipene forlater omlastingsposisjonen til de forlater Bøkfjorden. Dette medfører at skip som venter før, under eller etter en omlasting også er omfattet av kravene i denne tillatelsen så lenge de er innenfor innløpet av Bøkfjorden. Miljørisikoanalysen skal omfatte alle posisjoner som omfattes av tillatelsen, med det aktuelle antallet omlastinger, for de relevante oljeproduktene og skal omfatte omlasting skip til skip og med mellomlagerskip. Miljørisikoanalysen skal inkludere spredningsberegninger for utslipp. Spredningsberegningene skal gjøres for hele året og for samtlige aktuelle posisjoner. Spredningsberegningene skal som et minimum gjøres for et tyngre oljeprodukt som vil være representativt for operasjonen. Spredningsberegningene skal være så detaljerte at det kan avgjøres om Sør-Leirvågen og andre lokale sårbare miljøressurser vil berøres. Det skal vurderes hvilke operasjoner som har så lav risiko at de uten videre kan aksepteres, hvilke som kan aksepteres men der tiltak bør settes inn for å redusere risikoen samt hvilke operasjoner som er uakseptable. Ved modifikasjoner og endringer i virksomheten skal miljørisikoanalysen oppdateres. Miljørisikoanalysen skal inngå i bedriftens internkontrollsystem. Bedriften skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av akutt forurensning og de helse- og miljømessige konsekvenser slik forurensning kan medføre. 4 Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall av 01.06.2004, nr. 930. 14

Miljørisikoanalysen skal foreligge før første omlasting. Dersom nødvendige helårlige grunnlagsdata først må innhentes for å gjennomføre spredningsberegningen, gis det utsettelse inntil 31.07.15 med å gjennomføre den helårlige miljørisikoanalysen. 7.2. Forebyggende tiltak Basert på miljørisikoanalysen og vurderingene i denne, skal det beskrives hvilke forebyggende tiltak som iverksettes for å hindre akutt forurensning, inkludert utslipp både fra last og skipenes eget drivstoff. Tiltakene skal være tilgjengelige og operative under hele omlastingsoperasjonen, inkludert inn- og utseiling. Disse forebyggende tiltakene kommer i tillegg til beredskapstiltakene beskrevet nedenfor, eventuelle tiltak som er nødvendige ut fra miljørisikoanalysen og de forebyggende tiltakene som er pålagt fra Kystverket. Bedriften skal ha en oppdatert oversikt over de forebyggende tiltakene. Inn- og utseiling, ankring, fortøyning og overføring av last skal skje under betryggende vær- bølgestrøm- og siktforhold. Det skal ikke gjennomføres omlastingsoperasjoner når det er fast eller oppbrudt is, issørpe, drivende isflak eller andre former for is på sjøen innenfor en avstand på 1 km fra omlastingsstedet dersom dette kan øke faren for forurensning eller påvirke en eventuell forurensningsaksjon negativt. Det skal etableres prosedyrer for forutsigbare nødssituasjoner herunder umiddelbare stopp av lastoverføring, umiddelbar avgang av et av skipene og lignende. Bedriften skal utrede og fastsette relevante avbruddskriterier under normal drift og i en uhellsituasjon for de ulike faser av omlastingssituasjonen. Operasjonen skal avbrytes og eventuelle slanger mellom skipene frakobles når ett av avbruddskriteriene er oppfylt. Ansvaret for å avgjøre om ett eller flere av avbruddskriteriene er oppfyllt, skal være tillagt en funksjon/person i Norterminals organisasjon. Det skal innhentes informasjon om bunnforhold og andre forhold av betydning for forankring av de skip som er aktuelle. Sammenholdt med informasjon om strøm- og isforhold lokalt på omlastingsstedet skal det gjennomføres en vurdering av forankringen. Det skal dokumenteres av ekstern kompetent institusjon at forankringen av både mellomlagerskip og skipene som brukes til skip til skip omlasting er tilstrekkelig for de forhold som kan inntreffe på omlastingsstedet. Norterminal Floating Storage AS skal etablere og vedlikeholde nødvendige forebyggende tiltak for å hindre at en faresituasjon utvikler seg til en akutt forurensning og hindre at en inntrådt akutt forurensning sprer seg til sårbare miljøressurser. De forebyggende tiltakene skal inngå i bedriftens internkontroll. Ved skip til skip operasjoner, skal losseskipet ved oppankring/fortøyning lukkes inne av en oljelense som i praksis kan operere under minst de operasjonsgrenser som er beskrevet ovenfor. Når lasteskipet ankommer, skal det lukkes inne i den samme lensen. Ved operasjoner med mellomlagerskip, skal dette, idet det ankres opp og fortøyes, lukkes inne av en oljelense som i praksis kan operere under minst de operasjonsgrenser som er beskrevet ovenfor. Når laste- og losseskip ankommer til mellomlagerskipet, skal de lukkes inne i den samme lensen. Lensen skal være av tilstrekkelig størrelse og lengde til å ringe inn et oljeutslipp fra den største tanken på laste-/losse- eller mellomlagerskip. Lensen skal normalt være lukket og bare åpnes når skip skal passere inn eller ut av denne. Hvis ikke miljørisikoanalysen nevnt ovenfor stiller strengere krav, vil utslippet fra den største tanken på de skipene som inngår i omlastingen være dimensjonerende også for de andre forebyggende tiltakene og beredskapen. 15

I tillegg til lensen som brukes for å ringe inn skipene som deltar i omlastingen, skal det etableres en opptakskapasitet med tilhørende lagerkapasitet på minimum 25 m 3 /time. Denne opptakeren skal ha en responstid på inntil 20 minutter og være uavhengig av de båter som er nødvendig for å håndtere oljelensen. Et ytterligere komplett lensesystem med oljeopptager med minst samme kapasitet som nevnt ovenfor, skal kunne mobiliseres og operere i området innen 1 time etter et uhell. Nødvendig lagrings- og transportkapasitet for å oppbevare og frakte opptatt olje skal være tilgjengelig innenfor samme responstid. Dersom to operasjoner gjennomføres parallellt (skip til skip, lasting til eller lossing fra mellomlagerskip, eller samtidig lossing og lasting til/fra mellomlagerskipet), skal beredskapen økes med tilstrekkelige ressurser til å håndtere den økte miljørisikoen. Bedriften skal utrede den økte miljørisiko og beskrive nødvendige sikringstiltak og beredskapstiltak i god tid før to parallelle operasjoner gjennomføres første gang. Nødvendige sikrings- og beredskapstiltak skal iverksettes og være operative før første omlasting finner sted. Tiltakene nevnt ovenfor skal være tilgjengelige, operative og effektive så lenge omlastingen pågår eller et av de deltagende skipene er i innseilingen eller på en av omlastingsposisjonene. Tiltakene skal dokumenteres i egnede prosedyrer og rutiner. Denne dokumentasjonen skal inkludere men ikke være begrenset til lenseringen rundt skipene, opplæring og kompetanse for personell som deltar i omlastingsoperasjonen og personell som inngår i beredskapen, vedlikeholdsrutiner for kritisk utstyr og kompetanse, ankringsberegninger, kvalitetssikringen av ankringsberegningene, avbruddskriterier for operasjon og beredskap samt prosedyrer for setting/heving av anker, fortøyning, overføring av last, testing/sertifisering av slanger, normal og akutt frakobling av slanger og overvåking av operasjonen. Dokumentasjonen og prosedyrene skal foreligge senest 40 dager før første omlasting. Senest 30 dager før første omlasting er planlagt gjennomført, skal det gjennomføres en skrivebordøvelse (table top) for de involverte i omlastingsoperasjonen. Øvelsen skal ledes av en ekstern instans og omfatte relevante situasjoner under normal og unormal drift, samt beredskapssituasjoner. Miljødirektoratet skal inviteres til øvelsen. Eventuelle behov for endringer som følge av skrivebordøvelsen, skal iverksettes og være operative før første omlasting finner sted. 7.3. Etablering av beredskap/beredskapsanalyse Bedriften skal, på bakgrunn av miljørisikoanalysen og de iverksatte risikoreduserende tiltakene, gjennomføre en beredskapsanalyse for virksomheten. Analysen skal beskrive og vurdere en nødvendig beredskap basert på definerte fare- og ulykkeshendelser (dfu) avdekket i miljørisikoanalysen. Vi presiserer at dette gjelder både inn/utseilingen og på omlastingsstedet. Det skal angis og vurderes hvilke aksjonsformer/-metoder som er aktuelle for de relevante oljeproduktene og hvilken prioritet de forskjellige innsatsmetodene har. Det skal vurderes spesielt hvilke begrensninger og/eller kompenserende tiltak som skal innføres for operasjon i mørke og ved lave temperaturer. De aktuelle oljeproduktenes egenskaper skal kartlegges med hensyn på personellog miljøsikkerhet, skadepotensiale og andre relevante forhold. Sikkerhetsdatablad for lasten og skipenes drivstoff skal innsendes Miljødirektoratet senest 60 dager før første gangs operasjon med de aktuelle oljeproduktene startes. Beredskapsanalysen skal ta hensyn til oljeproduktenes egenskaper og eventuelle endringer i disse under aktuelle klimatiske forhold i dimensjoneringen av utstyr og 16