Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Komité for barnehage, skole og voksenopplæring Møtested: Flatholmen - Kommunehuset Dato: 05.06.2014 Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes på tlf 37 14 96 38 til Eva Swane som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. (Møtet avholdes på Kommunehuset ikke på Hope oppvekstsenter som tidligere avtalt.) Fellesorientering i Kantina kl. 18.00 18.45: Begrenset høring kommuneplan 2014-2025 v/malin Paust og Heidi Rødven. Umiddelbart etter fellesorientering har komiteen en felles presentasjon med Helse- og omsorgskomiteen om helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Eventuelt Møtet berammes fra kl. 18.00 22.00 Side1
Saksnr PS 12/14 PS 13/14 PS 14/14 Innhold Godkjenning av protokoll fra møte i Komité for barnehage, skole og voksenopplæring 08.05.14 Plan for tilsyn med barnehager i Risør kommune Drøftingssak: Fleksibel skoleferie Side2
RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2011/1703-0 Arkiv: 033 Saksbeh: Eva Swane Dato: 09.05.2014 Godkjenning av protokoll fra møte i Komité for barnehage, skole og voksenopplæring 08.05.14 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 12/14 Komité for barnehage, skole og voksenopplæring 05.06.2014 Rådmannens innstilling: Protokoll fra møte i Komité for barnehage, skole og voksenopplæring 08.05.14 godkjennes. Side3
Kort resymé Saksopplysninger Økonomi Kommuneplan Vurderinger Rådmannens konklusjon Side4
RISØR KOMMUNE Enhet for barnehager Arkivsak: 2014/768-0 Arkiv: A10 Saksbeh: Søs Nysted Dato: 20.05.2014 Plan for tilsyn av barnehager i Risør kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 13/14 Komité for barnehage, skole og voksenopplæring 05.06.2014 Rådmannens innstilling: Plan for tilsyn av barnehager i Risør kommune vedtas. Side5
Vedlegg: 1 Plan for tilsyn 2 Tilsyn del I 3 Tilsyn del II Kort resymé Lov 17.juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) 16 bestemmer at kommunen skal føre det lokale tilsynet med virksomheter (kommunale og private) etter denne lov. Lovens 8 femte ledd, sikrer tilsynsmyndigheten rett til innsyn. Saksopplysninger Tilsyn med barnehager skal utføres av barnehagemyndigheten i kommunen jfr. Bystyrets delegasjon til rådmannen. Tilsynet skal sikre at barnehagene i kommunen drives i henhold til: Lov om barnehage Rammeplan for barnehage Forskrift om sikkerhet på lekeplassen Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Plan og bygningsloven Lov om brannvern Lov om produktkontroll Tilsyn er å anse som en kvalitetssikring av barnehagene i Risør. Kvalitetssikringssystemet skal dokumentere kvalitetsutvikling overfor ansatte, myndigheter og brukere. Den enkelte styrer for kommunale barnehager og barnehageeier av private barnehager, har ansvar for at barnehagen drives iht. lov og forskrifter. Den enkelte virksomhet har ansvar for at det blir etablert et system slik at kvalitetssikringssystemet blir helhetlig, tjener sitt formål og at avvik etter loven kan meldes og at alle ansatte er seg bevisste sitt ansvar. Kvalitetssikringen baseres på at barnehagene hvert år utfører og vurderer prosedyrer og kvalitet som er fastsatt innen følgende områder: 1. Barnehageloven med forskrifter. Ansvarlig: Styrer 2. Rammeplan for barnehager. Ansvarlig: Styrer 3. Fokusområder innen barnehagene. Ansvarlig: Styrer 4. Årsplan/Virksomhetsplan for barnehagen Ansvarlig: Styrer 5. Årsmelding fra barnehagen. Ansvarlig: Styrer 6. Ansatte undersøkelse innen barnehagen. Ansvarlig: Styrer 7. Foreldreundersøkelse innen barnehagen. Ansvarlig: Styrer 8. Barneundersøkelse innen barnehagen. Ansvarlig: Styrer 9. Intern kontroll system for HMS/Forskrift for miljørettet helsevern innen skoler og barnehager Ansvarlig: Kommunehelsetjenesten/styrer Tilsynet/kvalitetssikringssystemet består av to deler. Del I er en rapport på hvordan den enkelte virksomhet følger lovverk og forskrifter. Del I er et skriftlig tilsyn, og besvares av styrer (vedlegg 2). Side6
Del II er et dialogbasert tilsyn i den enkelte barnehage, som kan foretas etter at del I er besvart. Dette er som regel et meldt tilsyn (vedlegg 3). Under tilsynsbesøket vil resultatene fra del I bli drøftet med den enkelte barnehage og inngå i sluttdokumentet Tilsynsrapport. Uanmeldt tilsyn: Tilsynsmyndigheten kan komme uanmeldt og foreta kontroller i henhold til lovverket. Ved tilsyn i egne kommunale barnehager samarbeider Barnehagemyndigheten i Risør kommune med nabokommuner, hittil med Tvedestrand kommune. Hensikten er å foreta et så uhildet tilsyn som mulig. Økonomi Tilsyn med barnehager har ingen økonomiske konsekvenser for administrasjonen. Konsekvenser av tilsynet med barnehager kan ha økonomiske konsekvenser for den enkelte barnehage. Kommuneplan Å sikre kvalitet i barnehager er viktig i henhold til målet om at kommunen skal være et attraktivt sted å komme til. God kvalitet i barnehage er med på å sikre en likere mulighet for barn til å bli lærevillige og læreklare, slik at de kan ta til seg viktig kunnskap i skole. Vurderinger Det er utarbeidet en plan for tilsyn med barnehager i Risør kommune. Planen tar for seg barnehagemyndighetens tilsyn i henhold til Lov om barnehager og Rammeplan for barnehager. Det er viktig å stadfeste på hvilken måte kommunen ønsker å gjennomføre sine tilsyn, hvor ansvaret ligger og hyppigheten av tilsynene. Tilsynsarbeidets mål er å veilede og hjelpe barnehagene i forhold til lovoppfyllelse, innhold og kvalitet. Hensikten er et tilsyn som skal gi veiledning for kvalitetsutvikling i barnehagene. Rådmannens konklusjon Plan for tilsyn med barnehager i Risør kommune vedtas. Barnehagemyndigheten utfører tilsynet i tråd med planen. Side7
RISØR KOMMUNE Enhet for barnehager Plan for Tilsyn av barnehager i Risør kommune Kommunen som tilsynsmyndighet Risør bystyre har det øverste tilsynsansvaret med den kommunale forvaltningen og bestemmer hvilket organ i kommunen tilsynet skal legges ti, jmfr. kommuneloven 10,12 og 23. Bystyret kan med hjemmel i kommuneloven 10,12 og 23 nr 4 ved delegering bestemme hvem som skal være tilsynsmyndighet i kommunen. Hensikten med kommunens tilsyn: Brukerne skal gjennom kommunens tilsyn være sikret at følgende er ivaretatt: Tilsyn skal være et verktøy for å sikre barn gode oppvekstvilkår. Barnehagen drives i henhold til lover, forskrifter og kommunale vedtak. Eier av barnehagen er bevisst sitt ansvar for egen barnehages virksomhet i henhold til lov om barnehager med forskrifter og at tilbudet er faglig godt nok.. Lovgrunnlaget for tilsyn Lov 17.juni 2005. nr 64 om barnehage(barnehageloven) 16 bestemmer at kommunen skal føre det lokale tilsyn med virksomheter(kommunale og private) etter denne lov. Loven 8 femte ledd, sikrer tilsynsmyndighetens rett til innsyn. Tilsynet skal primært utføres for å kontrollere at barnehagen drives i henhold til: Lov om barnehager, eventuelt å avdekke ulovlige eller uforsvarlige forhold og stille krav til forbedring. Rammeplan for barnehager, å etterse at barnehagens faglige innhold er i henhold til denne. Forskrift om sikkerhet på lekeplassen Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler med mer. Lov om brannvern Lov om produktkontroll Tilsynsmyndigheten kan iverksette pålegg dersom det avdekkes uforsvarlige eller ulovlige forhold i barnehagen. Om nødvendig kan tilsynet stenge virksomheten, tidsbegrenset eller varig. Barnehagens eier kan påklage vedtaket til Fylkesmannen i Aust Agder. Rådmannen har delegert ansvaret for tilsyn. Tilsyn etter lov om barnehager gjennomføres av barnehagemyndigheten i kommunens administrasjon. Denne fører også tilsyn med at eier har fått godkjenning etter lovverk som ulike faginstanser har ansvaret for. Tilsynet krever tverrfaglig og tverrenhetlig samarbeid, samt gode rutiner mellom enheter /faginstanser Side8
Hensikten med kommunens tilsyn Brukere skal gjennom kommunens tilsyn, være sikret at følgende er ivaretatt: Tilsyn skal være et verktøy for å sikre barn gode oppvekstsvilkår Barnehagen drives i henhold til lover, forskrifter og kommunale vedtak Eier av barnehagen er bevisst sitt ansvar for egen barnehages virksomhet i henhold til lov om barnehager med forskrifter Gjennomføring av tilsyn Tilsynet kan være anmeldt/varslet eller uanmeldt. Skriftlig tilsyn gjennomføres hvert år i forhold til det formelle i barnehageloven Gjennomføring av stedlig tilsyn gjennomføres minst annen hvert år: Anmeldt tilsyn vil være en dialog og veiledning og kan ta utgangspunkt i følgende dokumenter: Siste innleverte skriftlige tilsyn Årsplan for barnehagen Utvalgte områder for årets tilsyn jfr utsendte varsel om tilsyn. For eksempel ulike satsingsområder i henhold til Rammeplanen Annet Omfanget av tilsynet kan variere. Til vanlig skal alle barnehager ha minst et tilsyn hvert annet år, men spesielle tilfeller eller oppfølgingssaker kan tilsi at det blir oftere Ansvarlig for gjennomføring av tilsyn er barnehagemyndigheten i administrasjonen i Risør kommune Tilsynsarbeidets mål er å veilede og hjelpe barnehagene i forhold til lovoppfyllelse, innhold og kvalitet. Hensikten er et tilsyn som skal gi veiledning for kvalitetsutvikling. Side9
RISØR KOMMUNE Enhet for barnehager TILSYN DEL I A. BARNEHAGENS RAMMEBETINGELSER 1. Vedtekter. Barnehageloven 7. Tilsynsmyndigheten skal se til at: Barnehagen har vedtekter, og at disse inneholder bestemmelser i samsvar med barnehagelovens 7. Vedtektsendringer skal sendes kommunen til orientering. Kommunens barnehager har oppdaterte vedtekter. 1. Gjeldende vedtekter legges ved rapporten: (sett kryss) 2. Siste dato for vedtektsendring:.. 3. Er vedtektene oppdaterte iht. 7? 3. Leke- og oppholdsareal pr barn. Barnehagelovens 10. Det er en veiledende norm for barns lekeareal inne på 4 m2 netto pr barn over 3 år, og ca 1/3 mer pr barn under 3 år. Dette kalles barnehagens arealutnytting og skal fremgå av barnehagens vedtekter. Utearealet bør være om lag 6 ganger leke- og oppholdsarealet inne. 1. Det er samsvar mellom barnehagens innendørs/utendørs leke- og oppholdsareal og antall barn i barnehagen. 2. Barnehagens godkjente leke- og oppholdsareal inne: m2 3. Barnehagens leke- og oppholdsareal ute: m2. 4. Intern kontroll. Lov om kommunehelsetjenesten 4, jfr. merknader til Barnehagelovens 7. Alle barnehager skal ha et eget dokumentert system for intern kontroll. 1. Inneholder vedtektene en henvisning til eller en gjengiving av dokumentasjon på intern kontroll? 2. Har barnehagen rutiner for intern kontroll iht. Miljørettet helsevern i skoler og barnehager? \\DDOEPHPDF02\PDFDocProc$\EPHORTE-RIS\210610.DOC Side10
5. Samarbeidsutvalg. Barnehagelovens 4. Hver barnehage skal ha et foreldreråd og samarbeidsutvalg. Samarbeidsutvalget skal påpeke overfor eier, og har rett til å melde fra til tilsynsmyndigheten dersom barnehagen etter samarbeidsutvalgets oppfatning drives ulovlig. 1. Har barnehagen samarbeidsutvalg? 2. Hvor mange møter er avholdt i løpet av året? Antall: 3. Er foreldrene orientert om foreldrerådets og samarbeidsutvalgets oppgaver? 6. Barnehagens personale. Barnehageloven 17 og 18. 6.1.1 Pedagogisk bemanning. Barnehageloven slår fast at hver barnehage skal ha styrer som har den daglige ledelsen av virksomheten. Styrer skal ha utdanning som førskolelærer. Samme utdanning skal pedagogiske ledere ha. I forskrift om pedagogisk bemanning fremkommer norm for pedagogisk bemanning. 1. Har barnehagen ansatt styrer med førskolelærerutdanning? 2. Har barnehagen ansatt pedagogiske ledere med førskolelærer utdanning? 3. Dersom barnehagen etter offentlig utlysning ikke har fått tak i førskolelærer, er det søk dispensasjon fra utdanningskrav? Ikke aktuelt 4. Har barnehagen pedagogisk bemanning i forhold til normen for antall barn pr. pedagogisk leder JA NEI 6.1.2 Bemanning i familiebarnehagen. Barnehagelovens 14: Stillingsstørrelse styrer/førskolelærer Øvrig bemanning 5 barnsgruppe-stillinger (antall timer -%) 10 barns gruppe-stillinger (antall timer - % \\DDOEPHPDF02\PDFDocProc$\EPHORTE-RIS\210610.DOC Side11
6.2 Øvingsopplæring for studenter fra førskolelærerutdanningen Barnehagelovens 24 I følge barnehageloven plikter barnehagens eier å stille barnehagen til disposisjon for øvingsopplæring for studenter ved førskolelærerutdanningen. 1. Tar barnehagen i mot studenter fra førskolelærerutdanningen?, ikke forespurt 6.3 Politiattest. Barnehagelovens 19. Den som skal arbeide i barnehage må legge frem tilfredsstillende politiattest. 1. Har nytilsatte etter 01.01.1996 levert inn politiattest? 2. Har barnehagen rutiner for registrering/makulering av politiattest for de ansatte? 6.4 Helsekontroll. Barnehagelovens 23 Barnehagens personale har plikt til å gjennomgå adekvat tuberkulosekontroll. 1. Har barnehagen rutiner for helsekontroll? 6.5 Taushetsplikt. Barnehagelovens 20 Alle som arbeider i virksomheter etter barnehageloven har taushetsplikt. (Fvl 13 og 13f) 1. Er alle ansatte gjort kjent med taushetsplikten iht. fvl. 13-10 og 13f? 2 Er ansatte informert om konsekvensene av eventuelt brudd på taushetsplikten? 3 Har barnehagen rutiner for dokumentasjon på at de ansatte er gjort kjent med 20 - taushetsplikt? 6.6 Opplysningsplikt til sosialtjenesten. Barnehagelovens 21. Barnehagepersonalet skal gi sosialtjenesten bistand i klientsaker. 1. Er alle ansatte gjort kjent med opplysningsplikten iht 21? 6.7 Opplysningsplikt til barnevernet. Barnehagelovens 22. \\DDOEPHPDF02\PDFDocProc$\EPHORTE-RIS\210610.DOC Side12
Uten hinder av taushetsplikt skal barnehagepersonalet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester 4-10, 4-11, 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker, jf. samme lov 4-24. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, plikter barnehagepersonalet å gi slike opplysninger. Opplysninger skal normalt gis av styrer. 1. Er alle ansatte gjort kjent med opplysningsplikten iht. 22? JA NEI 7. Opplysninger om barna. 1. Dersom tilsynsmyndighet ber om det, kan barnehagen fremvise liste over: a. barnas navn b. barnas alder c. oppholdstid 2. Barnehagen har rutiner for søknad om spesialundervisning etter opplæringsloven: B. BARNEHAGENS INNHOLD 1. Årsplan. Barnehagelovens 2 Barnehageloven fastslår at barnehagen skal være en pedagogisk tilrettelagt virksomhet. Dette innebærer at barnehagen blant annet skal utarbeide en årsplan som er knyttet til Rammeplan for barnehager. 1. Er det utarbeidet årsplan for barnehagen? 2. Har barnehagens samarbeidsutvalg vært med og fastsatt planen? 3. Er barnehagens årsplan levert tilsynsmyndigheten? 4. Inneholder årsplanen forpliktende mål fastsatt i Rammeplanen? 5. Har barnehagen rutiner for å måle barnas utvikling iht de mål som er satt iht Rammeplanen? 2. Samarbeid med foreldre. Barnehagelovens 1 Barnehagelovens 1 fastslår at barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. \\DDOEPHPDF02\PDFDocProc$\EPHORTE-RIS\210610.DOC Side13
1. Har barnehagen tilrettelagt rutiner for nært samarbeid med foreldrene omkring det enkelte barn 3. Barns rett til medvirkning. Barnehagelovens 3 Barnehagelovens 3 omtaler barns rett til medvirkning. 1. Har barnehagen planer, rutiner/system for å sikre barnas rett til å gi uttrykk for sitt syn i barnehagens daglige virksomhet, samt deltakelse i planlegging og vurdering C. DATO OG UNDERSKRIFTER Sted: Behandlet i samarbeidsutvalget den: Styrer/virksomhetsleder Eier i privat barnehage Samarbeidsutvalgets leder underskrift underskrift underskrift \\DDOEPHPDF02\PDFDocProc$\EPHORTE-RIS\210610.DOC Side14
RISØR KOMMUNE Enhet for barnehager TILSYN DEL II BARNEHAGER - DIALOGBASERT SAMTALE Sjekkpunkter for dialogsamtalen: 1: Del I: Gjennomgang av tilsynets rapport fra det skriftlige tilsynet, del 1. 2: Årsplan. Hvem har medvirket i utarbeidelsesprosessen Hva er tema/fokusområde Det pedagogiske innhold Barnehagens verdigrunnlag Hvordan synliggjøres Rammeplanen Hvilke utviklingsarbeid/prosjekter innen Årsplanen Behandlet i Samarbeidsutvalget 3: Annet planverk. Hvilke andre planer har barnehagen utarbeidet for sitt pedagogiske virke? 4: Informasjon om planer og evaluering av disse. Hvilke systemer/rutiner har barnehagen som sikrer at planer følges opp i den daglige virksomheten i barnehagen? Modeller for vurdering? Kvalitetssikring? 5: Rammeplanen. På hvilken måte er personalet gjort kjent med Rammeplanens innhold? Hvilke vurderinger/rutiner har barnehagen som sikrer at rammeplanens krav til personalet oppfylles? Hvilke rutiner har styrer for dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet? Er det foretatt en verdi debatt i barnehagen fortell om prosess, om verdivalg, visjon. På hvilken måte fremmes likestilling mellom kjønnene i barnehagen? På hvilken måte arbeides med internasjonalisering og globalisering? 6: Barns medvirkning. Hvordan praktiseres kravet om barns medvirkning? Beskriv dagsrytmen, Er det balanse mellom ute og inne aktiviteter? 7: Fysisk miljø. (Det foretas en befaring av det fysiske miljø) Beskriv Barnehagens fysiske miljø, ute/inne. Hvilke intern kontroll rutiner har barnehagen og hvordan gjennomføres disse? Intern kontroll kommunelegens ansvar gjennomgang av perm i de tilfeller der kommunelegen er tilstede. Tilsyn av ute leker, hvilke rutiner finnes i barnehagen? Er lekeutstyret i samsvar med forskriftene? Hvilke rutiner for årlig sjekk og vedlikehold er til stede? Side15
8: Foreldresamarbeid. Hvilke faste rutiner for foreldre samarbeid har barnehagen? Hvordan fungerer samarbeid med foreldrene. Har barnehagen utført brukerundersøkelser og med hvilket resultat? Brukervennlighet, barn/alder/oppholdstid, organisering av barnegrupper, antall barn pr. gruppe? Er det ventelister? Klagebehandling, formelle og uformelle klager, hvordan tas dette opp i barnehagen? 9: Personalledelse. Gjennomføres medarbeider samtaler? Kompetansehevingstiltak, er det satt av planleggingsdager? Får de ansatte tid/anledning til å delta på kompetansehevende kurs/konferanser? Er det avsatt tid til planlegging og refleksjon i barnehagen? Har barnehagen felles kurs med skolen innen K-løftet? 10: Samarbeid med andre instanser: Er det utarbeidet samarbeidsplaner med skole for overgangen mellom barnehage/skole? Private/kommunale barnehager? Andre instanser? 11: Generelt. Økonomi, fremtid, sikkerhet: Fremtiden for barnehagen? Eventuelt, saker som barnehagen ønsker å belyse. Side16
RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2014/748-0 Arkiv: B06 Saksbeh: Odd Harald Jakobsen Dato: 16.05.2014 Drøftingssak: Fleksibel skoleferie Utv.saksnr Utvalg Møtedato 14/14 Komité for barnehage, skole og voksenopplæring 05.06.2014 Rådmannens innstilling: (Saken legges fram som drøftingssak uten innstilling.) Side17
Vedlegg: 1 Interpellasjon fra Dag Eikeland Kort resymé Det vises til interpellasjon i bystyret fra repr. Dag Eikeland om behovet for å kunne fravike skoleruta med hensyn til ferier dvs. en fleksibel skoleferie hvor elever kan søkes fri utenom den ordinære skoleruta. Saka legges fra som ei drøftingssak. Saksopplysninger Skoleruta er en vedtatt plan for når fridager, skoledager, skolestart og skoleslutt i en kommune/skole skal avvikles i løpet av skoleåret. I henhold til opplæringsloven (oppll.) 2-2 skal elevene i grunnskolen ha minst 38 skoleuker fordelt over en periode på maks 45 uker sammenhengende, noe som betyr at elevene kan ha mer enn 38 ukers skole bare det er innenfor maksimal grense på 45 uker. Når det gjelder permisjoner, fri fra skolen ets. innenfor ordinær skoletid Kan kommunen etter søknad og når det er forsvarlig gi den enkelte elev permisjon i inntil to veker (oppll. 2-11). Dette gjelder i den grad kommunen finner det forsvarlig å gi permisjon. Begrepet forsvarlig i dette tilfelle må seg i lys av organiseringen av opplæringa i skolen. Eksempelvis vil permisjon i eksamens-/ tentamenstiden ikke kunne regnes som forsvarlig, kanskje heller ikke ved semesterprøver ol., eller skolestart/-slutt. Permisjoner utenom disse tidene vil lettere kunne karakteriseres som forsvarlig. Det er ulik praktiseringen av forsvarlighet fra kommune til kommune. Noen kommuner har prøvd å begrense permisjonssøknadene ved å vedta kommunale forskrifter/regelverk som ikke tillater permisjoner. I Oslo kommune grep Fylkesmannen inn og kritiserte kommunen for et slikt vedtak. Risør kommunes praksis er at elevene kan få permisjon, men innenfor visse rammer: Det gis til vanlig ikke fri mer enn maksimalt 2 uker om gangen og normalt bare en gang i løpet av en 3-års periode (ordensreglementet). Arendal har samordnet sitt ordensreglement og har formuleringen: Når det er skolefaglig forsvarlig kan rektor etter søknad gi den enkelte elev permisjon i inntil 2 uker. Elever i norsk grunnskole har både rett og plikt til opplæring, noe som betyr at elevene skal ha et grunnskoletilbud innenfor lovens rammer, og eleven har plikt til å motta opplæring. I Risør kommune er det vedtatt et skoleår på 190 skoledager (som de fleste andre kommuner), som er det kommunen har bestemt og som er et minimum iht. loven. Kommunene kan selvsagt tilby flere skoledager pr. år innenfor grensen på 45 uker, men det vil ha en ekstra kostnadsfaktor. I de seinere årene er familiers ferievaner endret seg, og mange ønsker å ta ut ferie og fridager på andre tider enn skoleruta angir, både som følge av økte reisemuligheter i større grad enn tidligere og behovet for å ta ferie utenom de vanlige ferietider pga. jobbsituasjon f.eks. i næringslivet. Imidlertid ser det ut til at de fleste skoler/kommuner som i løpet av de siste ti årene har prøvd ut ordninger med fleksible skoleferier som følge av bl.a. endrete ferievaner, har valgt å slutte med å tilby fleksible skoleferier og gått tilbake til en fast skolerute. Side18
I Arendal kommune er Moltemyr skole (1.-10 tr. med ca. 430 elever) en skole som har hatt ei ordning med fleksibel skoleferier fra 2006, har justert den etter hvert, funnet sin form og er veldig godt fornøyd med ordninga. Elevene ved Moltemyr skole kan søke permisjon utenom de faste fridagene (høst- og vinterferie). Skolen organiserer undervisningen 200 dager pr. år (inkl. ordinær høst-vinterferie),og elever som søker fri utenom de ordinære feriene (høst- og vinterferie) forplikter seg i stede til å møte på skolen i de fastlagte feriene, slik at de oppnår å få minst 190 skoledager i året. Moltemyr skole organiserer også lærernes arbeidstid slik at det er fagkompetanse til stede både i de ordinært oppsatte feriene og ellers. Moltemyr skole er mottaksskole i Arendal og har dermed naturlig mange som søker permisjon utenom den ordinært oppsatte skoleruta. Omtrent 25% av elevene ved Moltemyr skole benytter seg av ordningen. Moltemyr skole har relativt lite skoleskyss, noe som gjør det enklere å få til en slik ordning. Totale kostnader beregnes til ca. kr. 160.000,- i året. Moltemyr skole synes det er mange fordeler med en slik ordning, men innrømmer at det i begynnelsen var mye ekstraarbeid. Etter hvert som dette blei rutine, gjorde erfaringer til at ting gikk lettere og i dag argumenterer skolen med at fleksibel skoleferie er en smidigere og enklere ordning enn om den gamle ordninga skulle ha vært opprettholdt, spesielt med hensyn til søknadsmengden. En slik ordning krevde stor fleksibilitet også fra personalet, noe som gikk tregt i starten, men nå seg på som en fordel ettersom personalet også kan benytte seg av en mer fleksibel arbeidstid. Moltemyr skole ønsker å opprettholde ordningen. Vefsn kommune i Nordland (Mosjøen) innførte fleksibel skoleferie som en prøveordning i skoleåret 2007/08 for alle skolene (7) i kommunen for deretter å evaluere ordningen i 2008. Evalueringen konkluderte med at ordningen med fleksibel skoleferie ikke skulle videreføres. I Vefsn kommune var det til sammen 300 elever av totalt ca.1550 elever som benyttet seg av ordninga. Av disse igjen var ca. 85% fornøyd, mens 15% ikke ønsket å videreføre ordninga med fleksibel ferie. Ordninga i Vefsn kommune omfattet høst- og vinterferie og elever som søkte permisjon til andre tider pliktet å møte på skolen på de oppsatte feriene og da måtte de koste skyss selv. Argumentene for å avslutte ordninga var i all hovedsak: Store utfordringer i forhold til organisering spesielt for elever med særskilte behov. Ekstra vikarutgifter ved at lærere avspaserte Ekstra arbeid med informasjon, søknadsbehandling etc. Retningslinjene blei vurdert til ikke å være gode nok. Foresatte ikke lojale til avtaler. Hvor mye ekstra vikarutgifter kostet her vites ikke, men på tlf. m/vefsn. kommune, sier de at økonomien ikke var det viktigste hinder for å fortsette. Det som var hovedsak var utfordringene med organiseringa og at elevene mistet verdifull undervisning. Kun en skole i kommunen ønsket å fortsette ordninga et år til (Kulstad skole m/288 elever 1.-7.tr). De fleste som har prøvd ei slik ordning og gått vekk fra den, argumenterer med utfordringen med organisering, ekstra arbeid og noe vikarutgifter. Moltemyr skole argumenterer imidlertid med at dette er ubetydelige problemer, og at det er flere fordeler med en slik ordning: - rimeligere reiser for foresatte utenom de faste feriene, spesielt de fra andre land. - muligheter for lærere til også å ha fleksibel ferie - større grad av tilpasset opplæring. - noen elever får mer enn 190 skoledager. Side19
Moltemyr opplever liten grad av illojalitet fra foresatte mht. søknader. Vurderinger En ordning med fleksibel skoleferier, vil selvsagt både kreve noe merarbeid mht. organisering men også stor grad av velvilje fra de ansatte. Erfaringen fra Moltemyr skole, var at dette måtte de ansatte være positiv til, ellers ville en ikke få til en slik ordning i det hele tatt. Økonomien er mye avhengig av hvordan en velger å organisere skoleskyssen. Vefsn kommune la ikke til rette for skyss, foresatte måtte sørge for det selv og Moltemyr skole hadde i utgangspunktet lite skyss. Dersom det skal tilbys skyss, vil nok dette koste betydelig i Risør kommune, ettersom det vil bli ekstra skyss og sannsynligvis 100% kommunal utgift i høst- og vinterferiene. Minimum skoledager må være 190, men at disse kunne tas ut på litt ulike tider og de som ønsket det kunne få et tilbud utover 190 skoledager. Økonomi Det er vanskelig å beregne kostnader i Risør kommune ved ei slik ordning. Det store spørsmålet vil være om det skal tilbys gratis skyss eller ikke, eller om det kan finnes en mellomløsning mht. skyss. Videre vil det være et spørsmål, hvor mange elever som vil benytte seg av ordninga, og hvor mye ekstra timer enkelte lærer vil få. Stipulerte kostnader: Alt 1. Dersom en legger Moltemyr skoles utgifter til grunn (uten skyss) og antar at 20-25% av elevene i Risør vil benytte seg av ordninga, vil utgiftene kunne være ca. kr.300.000,- pr. år til drift, vikartimer etc. Alt.2. Forutsetter en videre at det skal tilbys gratis skoleskyss 2 uker ekstra i året (høst-/vinterferie), har Risør kommune en døgnpris på skoleskyss på. Kr.11.500,- 10 ekstra skyssdager (inkl. fylkeskomm.bidrag) vil dette bli ca. kr. 115.000,- Alt. 3. Imidlertid er det svært tvilsomt at fylkeskommunen vil øke sine overføringer for å dekke sin andel for 10 ekstra kjøredager. Dersom det ikke skjer vil det koste ca. kr. 40.000,- pr. dag i skoleskyss dersom kommunen skal hele regninga. Til sammen kr. 400.000,- for 2 uker (opplysninger fra Nettbuss). Alt. 4. En alternativ skyssmulighet kan være å inngå avtale med foreldre om å påta seg skoleskyss mot godtgjørelse og ved å ta på andre elever som bor langs den samme ruta. Hva dette vil kunne beløpe seg til er svært vanskelig å beregne, og vil være avhengig av avstand og antall elever. Dersom en antar at 25% (ca. 200) av elevene vil benytte seg av tilbudet og at ca. halvparten (100) av disse bor i en slik avstand at de må ha skyss til skolen samt at snittavstanden er ca.10 kilometer en vei og at det vil benyttes 50 biler, med en kilometergodtgjørelse på kr. 2,50 (fylkeskommunen takst inkl. 2 pass.), vil dette bli en kostnad på ca. kr. 5.000 kr. 10.000,- Alternativer Alt. 1 Alt 2. Alt 3. Alt 4. Kun lønnskostnader etc., uten skyss Kr.300.000 Kr. 300.000 Kr. 300.000 Kr. 300.000 Gratis skyss m/fylkeskomm. tilskudd Kr. 115.000 Gratis skyss u/fylkeskomm.tilskudd Kr. 400.000 Foresatte kjører m/godtgjørelse Kr. 10.000 Sum Kr. 300.000 Kr. 450.000 Kr. 700.000 Kr. 310.000 Side20
Ei slik sak bør sendes ut på høring til skolenes organer og til arbeidstakerorganisasjonene og det bør vedtas et reglement for ordninga dersom tilbakemeldingen er positiv. Videre kan det være aktuelt å innføre fleksibel skoleferie som ei prøveordning for en skole og evaluere før en eventuelt utvider eller forlenger ordningen. Utkast til regler: Foresatte som søker fleksible ferieløsninger, plikter å la elevene møte på skolen i de ordinære høst- vinterferier. Den fleksible ferien omfatter høst- og vinterferie. Ferie kan tas ut sammenhengende eller som enkeltdager. Skyss?. Søknaden om fleksibel ferie bør leveres i god tid og være bindende. Kun unntaksvis kan det tas ut ferie i første/siste skoleuke og i tentamens-/eksamenstiden. Rådmannens konklusjon Saka sendes ut på høring i august 2014 til skolens organer og til arbeidtakerorganisasjonene, med høringsfrist 1.okt. 2014. Dersom det er positiv reaksjon på høringen, kan saka behandles ifb. budsjett 2015 og iverksettes fra høsten 2015. Side21
Side22
Side23