2013 Foreldre guide Resyme: Hvordan oppnå rusfrie ungdom En forebyggende guide til foreldrene. Kunnskap om narkotika. Innhold: - Et godt utgangspunkt - Den gode samtalen - Hvordan lære ungdom om narkotika - Hva gjør du ved mistanke - Involver deg - Narkotika - Hvor kan du få hjelp Eidsvoll og Hurdal lensmannskontor Et godt utgangspunkt Jeg gruet meg til Fredrik skulle begynne på ungdomsskolen Hva vil Maria si hvis vennene spør om hun vil prøve narkotika? Jeg vet ikke hva jeg skal si til henne. Jeg greier ikke å holde meg oppdatert på de ulike stoffene Hvordan kan jeg fortelle Lars om farene ved narkotika? Ungdommene har ofte mer kunnskap om narkotika enn sine foreldre. Vi vet ikke hvordan det er å være ungdom I dag en stressende og kompleks hverdag, med en narkotika kultur som aldri har eksistert tidligere: Røyken tømmes for tobakk og fylles med marihuana. Det lages party pakker. Heroin kan nå fåes I en så svak form, slik at det kan sniffes. LSD spiller på fargerik design og tegnefigurer Informasjon og kunnskap av ulik kvalitet og sannhet om narkotika, får de via internet, i ukeblader og f.eks. i klesbutikker. Dette får de unge til å tro at det er normalt og kanskje forventet at de skal bruke narkotika i ungdommen. Ingen er i bedre stand til å takle og gjøre noe med denne utfordringen enn du, som foreldre. En studie gjennomført av Den Amerikanske Medisinske Forening viste at ungdom som følte nær tilknytning til sin familie var, i liten grad representert med risiko adferd, som drikking, røyking av hasjis eller sigaretter. Dette viser at foreldre er de nærmeste til å lære barna sine om farene ved alkohol og narkotika misbruk og påvirke deres valg i forhold til bruk eller ikke bruk. Din tidlige innflytelse vil kunne spare din ungdom for mange negative erfaringr og faktisk redde barnets liv! Vi som foreldre er de viktigste rollemodellene for våre barn. Alt vi sier og gjør er med å påvirke ungdommens valg. Vær en god rollemodell og involver deg i livet til barna dine. Involver deg i deres aktiviteter, kjenn vennene deres, vit hvor de er og hva de gjør. Ha klare regler og forventninger og følg dem. Begynn å snakke tidlig og ofte om alkohol. Diskuter konsekvensene ved rusmisbruk Vis at vi bryr oss om hvilke valg de gjør I forhold til rusmidler. Barna lærer av eksempler vær derfor konsekvent og fremstå som et godt forbilde. I følge norsk lov er det ikke tillatt å gi eller selge alkohol til ungdom under 18 år. Å gi dem alkohol er derfor ulovlig. Barn som velger vekk alkohol eller andre rusmidler, gjør dette på bakgrunn av at de har sterke motforestillinger. Disse motforestillingene mot rusmidler er basert på et verdi system. Det er dere som foreldre som former barnas verdi grunnlag. Bruk tiden I bilen eller ved middagsbordet til å forklare og lage konkrete eksempler hvor de må tenke igjennom reelle hendelser og gjøre egne valg.
Planlagt samvær Sett av tid hvor dere hygger dere sammen med barna. Vi lever i en travel hverdag og det er ikke alltid lett å få satt av tid til gode samtaler med barna våre. Vi greier knapt å ha felles måltider. For å sikre samværs tid, lag planer: Familie møter Familien må gå sammen og finne en tid som passer, hvor dere er sammen om ett hyggelig måltid. Dette skal være ett forum for diskusjon, regler og disiplin i hverdagen. En prater av gangen, mens de andre lytter og kun positiv og konstruktiv tilbakemelding er lov. Ha klare holdninger. Vær tydelig på dine holdninger. De vil at du skal prate med dem om rusmidler og de liker at du har klare og tydelige holdninger. Forby bruk av røyk og alkohol, samtidig som du forklarer hvorfor og viser følelser. Hva skjer hvis reglene brytes? Diskuter hva som skjer hvis reglene brytes. Vær konsekvent og la straffen være fornuftig og stå i forhold til hvilke regler som blir brutt. Bruk innestraffen til å hygge deg med ungdommen og snakk fornuft med dem. Ros barna! Voksen barn tid Sett av tid til å gjøre noe sammen med barna. Ta en tur på kafe og kjøp en is, en fem minutters samtale mens dere lager middag eller rett før sengetid kan hjelpe til og etablere en åpen og god kommunikasjon og få innsikt I det ungdommen har fokus på. Dette er viktig for å oppdra rusfrie barn. Aktiviser barna Delta selv Skap arenaer for mestring For å kunne takle en negativ tilbakemelding, må man gi minst fire positive. Det betyr at fokus skal være på det som er bra. Barna blir selvsikre og får god selvtillit. Ha et fornuftig forhold til alkohol. Undersøkelser viser at mange barn og ungdom ikke liker at foreldrene drikker alkohol. Barn liker ikke å se sine foreldre beruset. Hvis du selv røyker, forklar at dine barn ikke behøver å gjøre de samme feilene som deg. Den gode samtalen Vær en god lytter. Still spørsmål om vennene, hvilken musikk de liker, hva ungdommen liker å gjøre etter skolen. Introduser emnet rus, ved å spørre om de har hatt om det på skolen, og hva de tenker om det. Spør hvorfor de tror noen bruker narkotika. Skolens læreplan tar for seg rus på 8 trinn. Undersøkelser viser at barn som har lært og snakket mye om rusmidler hjemme, har mye mindre risiko for å prøve ut hasjis og marihuana enn de som svarer at de ikke har lært noe av foreldrene.
Læringsøyeblikk Hver dag star vi overfor muligheter til å lære barna våre gode holdninger til rusmidler vi må bare finne dem! Bruk reportasjer fra avisene Avisene er fulle av artikler om alkohol, tobakk og narkotika. Still spørsmål, lag eksempler og hør hvilke tanker de har omkring tema. Se på tv med ungdommene. Blir narkotika gjort til noe som er akseptert eller dagligdags? Benytt anledninger til å snakke om konsekvenser ved bruk av rusmidler, både for ungdommen selv, samfunnet og familien som helhet. Still spørsmål og la de selv få tenke og gi uttrykk for hvilke konsekvenser og negative effekter rusmisbruk fører til. Lær barnet ditt å si nei til narkotika. Alle barn vil før eller senere teste grenser og gjøre ting de vil angre på. Det er ikke så vanskelig å si; Nei takk, jeg må gå til en fremmed. Men det kan være tøft når en venn eller en som betyr mye for en, spør om de vil være med på noe de vet er galt. Den beste måten å få forberedt ungdom på slike situasjoner, er å snakke med dem om det. Trekk frem ulike mulige hendelser og vis barna at det finnes alternativer som er bedre. Hvis ungdommen har gode argumenter for å takke nei, blir det også lettere faktisk å si nei når situasjonen byr seg. Og situasjonen - den kommer! Hvordan lære ungdom om narkotika? Som ungdom i dag, vil man kunne bli eksponert for narkotika. Derfor bør foreldre gjøre seg kjent med all den informasjon om rusmidler som ungdommen vil få. Som foreldre bør du kjenne til de ulike typene narkotika, navnene, bruksmåtene og de ulike virkningene stoffene har. Marihuana og hasj brukes på plasser hvor foreldrene tror at barna er trygge, som på skolen, hjemme og hjemme hos venner. Gjør oppmerksom på konsekvensene av tobakk og marihuana røyking, som dårlig ånde, stygge tenner og vond lukt av hår og klær. Diskuter de langsiktige konsekvensene som: Problemer med skolegang skulking, dårlige resultater og hukommelsen blir redusert. Selv en gangs bruk kan føre til permanente konsekvenser. Ditt sosiale og emosjonelle intellekt stopper opp på et tenåringsnivå. Å kombinere ulike typer rusmidler kan føre til døden Risiko for lunge og lymfe kreft av å røyke. Avhengighet, hjernedød og død Det er undersøkelser som viser at alkohol, tobakk og narkotika under svangerskap kan føre til skader på nyfødte. Uten narkotika blir verden ett tryggere sted å bo!
Vær positiv, skryt og vis at du er stolt av barna Gjør deg kjent med mytene om narkotika vs. virkligheten Myte; Marihuana er ufarlig og naturlig fordi det kommer i fra en plante Myte; Det er greit å røyke innimellom. Myte; Kokain er ikke avhengighetsskapende fordi det kan sniffes. Myte; Jeg har kontroll på mitt rusforbruk. Myte; Alle gjør det. Sannhet; Marihuana kommer i fra noen av de samme kreftfremkallende kombinasjonene som tobakk, og er ofte i høyere konsentrasjoner. Sannhet; Tilfeldig bruk kan føre til avhengighet. Sannhet; Kokain er noe av det mest avhengighetsskapende og toleranseøkende narkotiske stoffet. Sannhet; Rusmidler er veldig uforutsigbart og vi påvirkes forskjellig. Alle kan bli avhengig av rusmidler. Sannhet; Undersøkelser viser at mer enn fire av fem 9 klassinger hevder at de ikke har brukt nakotika. Som et eksempel viser en undersøkelse at 2 % av 9 klassingene på Nordstrandsplatået hevder å ha prøvd hasj. Jo fortere du reagerer jo lettere er det å få barna på rett vei igjen. Hva gjør du ved mistanke? Tegn til mistanke: Hun er trist, deprimert, trøtt og uinteressert. Han er slapp og viser lite interesse for omverdenen. Hun får ett dårligere forhold til sin familie. Han har fått andre venner Hun gjør det dårligere på skolen og skulker unna. Han har mistet interesse for fritidsaktiviteter, hobbyer og andre interesser. Spise og søvnmønsteret endres. De får vanskligheter med å konsentrere seg. Øynene er rødmussete og nesen renner. Penger forsvinner. Legaliseringsbevegelsene: Skulle Det gjennomføres du føle at mistanken stadig undersøkelser til stede, så for bør å finne du på ut en om fornuftig marijuana og åpen kan brukes måte fremlegge som medisin. din Det mistanke finnes når foreløpig de er i ingen stand til dokumenterte å snakke om slike det. effekter. Det Ny forskning betyr at du viser bør at vente bruk til av neste hasj har dag, hvis sammenheng de kommer med fulle schizofreni eller ruset og hjem fra psykoser. fest. Det er en stor økonomisk Spør kostnad hva for som samfunnet, har skjedd, da og det diskuter fører til hvordan kronisk sykdom, han eller arbeidsuførhet hun kan unngå og å bruke overbelastning rusmidler for i fremtiden. helsevesenet. Ta kontakt med skolen og hør hvordan det går og om de har lagt merke til noe. Skulle han eller hun ikke ville snakke om dette, ta kontakt med fastlegen. Ta deg tid til å prate med ungdommen. Vis at du bryr deg og ønsker at hun eller han skal ha det bra. Fortelle at du misliker det de gjør, men at du elsker personen. Sett inn dine ressurser på å skape en god tone, forsøk å skape hyggelige stunder og hold ungdommen mye hjemme. Det viktigste er at jo fortere du reagerer, jo lettere er det å få barna på rett vei igjen!
Ingen som starter med alkohol eller narkotika tror at de vil bli avhengig. Undersøkelser foretatt av Det Amerikanske Institutt for Rusmisbruk viser at all bruk at narkotiske stoffer har en negativ effekt på hjernen. Bruk av marihuana, kokain, amfetamin og heroin forandrer hjernen, som gir seg utslag i alt fra oppførsel til å gi varige skader. Involver deg Vis at du engasjerer deg i ungdommen. Bli kjent med vennene og deres foreldre. Ha jevnlig kontakt med de andre foreldrene. Tillat aldri hjemmealenefester. Aktuelle rusmidler Her er et lite utdrag av ulike rusmiddler og deres virkninger og kallenavn, som vi ser som de mest brukte og vanlige i ungdomsmiljøene. Den er ikke uttømmende. Alkohol (regnes som narkotika avfn) Marihuana/ Hasjis / Hasj Andre navn: pot, gress, dope, rev, tjall, røyke bønne, afganer, joint, blås Brukes: Røykes eller spises Effekter: røde øyne, tørr munn og hals, frustret tidsfølelse, redusert konsentrasjon og koordinasjon, paranoia, panikk anfall, vanskeligheter med å lære, hukommelsesproblemer, dårlig dømmekraft, problemer med å snakke, lytte, tenke, problemskaper, fosterskader, lavere testosteronproduksjon Amfetamin Andre navn: Speed, uppers, hearts, pepper, joggesko Brukes: spises, drikkes, sniffet, røyket og injisert. Effekter: Sentralstimulerende, økt selvfølelse, mister matlyst, verdensmester, hyperaktiv, angst og depresjoner. Metamfetamin Andre navn: se amfetamin, meth, crystal, ice, glass Kjør og hent barna på kveldstid. Følg opp skolearbeidet. Forsøk å ha en så åpen dialog med dine barn, om deres opplevelser som mulig. Bli natteravn! Brukes: som amfetamin. Effekter: De samme, men sterkere virkning en amfetamin, hjertetrøbbel, hallusinajsoner Ecstasy Andre navn: XTC, MDMA, E, knips Brukes: Oralt Effekter: paranoia, hallusinasjoner, problemer med hjerterytmen og blodtrykk, søvnproblemer, muskelkramper GHB Andre navn: liquid x, Brukes: Mest aktuelt som drikke, ofte på brusflasker, kan blandes ut I drinker. Effekter: Lever svikt, oppkast, traumer, fatale pusteproblemer, koma Heroin Andre navn: brunt sukker, dop, junk Bruk: Røyke, injiseres og sniffet. Effekter: avhengighet, snøvlende språk, mo I knærne, små pupiller, oppkast, økt seksuallyst, mindre appatitt, langsomme reflekser, verking i musklene, pusteproblemer, lyset går overdose, infeksjoner, død. Rohypnol Andre navn: doble, hyppere Bruk: Pilleform, I drink eller sniffet. Effekt: Avhengighet, blackout med hukommelsestap, aggresjon og uredd, disorientert, vanskelig å prate. Kokain er svært avhengighetsskapende og toleransen økes raskt.
Foreldre guide Page 6 of 7 LSD er det mest hallusinogene stoffet. Ofte dekorert I tegneseriefigurer eller fargerike karakterer Telefon: 22668535 Majorstua politistasjon Kokain- Crack Andre navn: Coke, snow, blow, white, snowbird, freebase, en strek, Bruk: sniffet, injisert, varmet og røyket i pipe Effekter: Svært avhengighetsskapende, høyt blodtrykk og hjerterytme, økt pustefrekvens, paranoia, depresjon, hjerteattack, rastløshet, aggresjon, voldelig og uberegnelig, irritert, dårlig appetitt, tett rennende nese, gnisser tenner, kjevelås, øyelokkene blir stående helt oppe, hallusinasjoner, eufori, verdensmester, nervøs, bedøvende, økt kroppstemperatur, død. LSD Andre navn: acid, trips, drypp, halliser Hvor kan du få hjelp? Her er ett lite utvalg av instanser som kan gi råd og hjelp: Politiet: Sentralt: tlf. 02800 Forebyggende Majorstua politistasjon Tlf. 22 66 85 35 Barnevernet: I din bydel eller Barnevernsvakten ved Sentrum politistasjon. Veiledningssenteret for pårørende til rusmisbrukere: 22 99 34 90 Fastlegen Lokal Helsesøster Ruspoliklinkikken 22 05 38 00 Brukes: Oralt eller gelatin som puttes i øyet. Effekter: Kroppstemperaturen og blodtrykket går opp og ned, søvløshet, traumer, kroniske hallusinasjoner, veksler mellom depresjoner, panikk, angst, opphisset, paranoia, selvmordstanker. Steroider Andre navn: juice Bruk: spises eller injiseres I musklene Effekter: Lever kreft, sterilitet, kvinner får maskuline trekk, og menn får feminine trekk, aggressjon, depressjon, kviser, humørsvingninger, mm. Ungdom mot narkotika: Tlf: 22 67 16 16 MOT Norske Toppidrettsutøvere mot Narkotika Rusmiddeldirektoratet: www.rusdir.no Tlf: 22 24 65 00 Rusmiddeletaten: 23 21 33 00 Uteseksjonen: Tlf : 913 03 913 www.helsetilsynet.no www. Forebygging.no www.barneombudet.no www.alkokutt.no Anonyme Alkoholikere Anonyme Narkomane Røde kors
Foreldre guide Page 7 of 7 Litteraturliste: Tegn og Symptomer, Ole Vidar Øiseth, Terje Kjeldsen og Arne Sundvoll, Vett og Viten, 1999 Illustrert informasjonsmateriale om Narkotika, alkohol og doping. Ole Vidar Øiseth, Terje Kjeldsen, Anette Gultvedt og Arne Sundvoll, 200 Cannabis use and the risk of psychotic or affective forskningrrapport publisert I The Lancet av bla.gordon Brown. Gjengitt i kronikk av Willy Pedersen Growing up grug-free, 1998, U.S. Department of Education: Gail Beaumont, Larry Cohen, Mari Colvin, Charlotte Gillespie, William Modzeleski, Ann O`leary, Terry Peterson, Barbara Vespucci, Bryan Williams National Institute of Drug Abuse USA; Dr. Timothy P. Condon, Shayna Steinger Singh, Zili Sloboda Anne Hellqvist, 2007, svensk forsker. Thomas Haaland, 2002:116, NIBR