Kompendiets innhold og litteraturliste:

SØKNAD OM GODKJENNING SOM AMMEHJELPER Ammehjelpens sekretariat PB 112, 2421 Trysil Telefon 62 45 52 51 E-post: ammehjelpen@ammehjelpen.no www.ammehjelpen.no

2 Kompendiets innhold og litteraturliste: TIL DEG SOM ØNSKER Å BLI AMMEHJELPER... 3 Velkommen som medlem i Ammehjelpen... 3 Godkjenningen... 3 Når du blir ammehjelper... 3 Har du lyst til å treffe andre ammehjelpere?... 5 Medisinske spørsmål og alt som er i grenseland... 6 Telefonrådgivning... 8 Retningslinjer for e-post svar fra Ammehjelpen... 9 Amming når mor er brystoperert... 11 Hjelpemidler, bruk av brystskjold og hjelpebryst... 13 Bruk av brystskjold... 13 SØKNAD OM GODKJENNING SOM AMMEHJELPER... 19 Ansvarskontrakt Ammehjelpen... 20 Oppgaven, del 1: Avkryssingsspørsmål... 21 Oppgaven, del 2: Faktaspørsmål... 24 Oppgaven, del 3: Veiledningssituasjonen... 26 Eksempel på besvarelse av oppgaven... 26

3 TIL DEG SOM ØNSKER Å BLI AMMEHJELPER Velkommen som medlem i Ammehjelpen Organisasjonen arbeider for å fremme og å spre kunnskap om amming. Ammehjelpen driver direkte mor-til-mor rådgivning. Vi trenger nye ammehjelpere, og det er flott at akkurat DU ønsker å bli en av oss! Som ammehjelper er det viktig å vite at vi ikke svarer på medisinske spørsmål, og hvor våre begrensninger går. Når en mor ringer, er det videre like viktig å vite hvilke spørsmål du skal stille, som hvilke svar du kan gi. Det er viktig å lytte, vise respekt og anerkjennelse overfor den enkeltes problem og situasjon, og være ydmyk og ikke for bastant i uttalelsene vi gir. Godkjenningen For å bli godkjent Ammehjelper kreves det at du selv har ammet. I tillegg må du løse oppgavene I oppgavesettet. Videre oppfordres det til å lese bøkene du nå er tilsendt og dette kompendiet du holder i hånden. Du kan velge å løse oppgaven på egen hånd eller sammen med andre, for eksempel i en studiesirkel. Alle må sende inn individuell besvarelse. Når du skal besvare river du av oppgavesettet (alle de fargede arkene - s. 17-25) og sender dette med dine besvarelser til din veileder (se eget skriv vedlagt i pakken din). Du kan også besvare elektronisk, om du ikke allerede har fått oppgaven tilsendt pr. e-post, send en e-post og spør etter oppgaven til: webmaster@ammehjelpen.no. Du kan også laste ned oppgaven fra vår hjemmeside. Du velger selv om du vil skrive for hånd eller bruke PC. Det ferdige oppgavesettet ditt sendes til en erfaren ammehjelper, som så skal gjennomgå og godkjenne det. Hun blir din veileder og kan bistå med råd ditt første år som ammehjelper. Det er ikke meningen at du skal ha kunnskap om alt vedrørende amming etter å ha løst denne oppgaven. Det å få erfaring med å drive ammehjelp er den viktigste veien til kunnskap. Du kan også velge å ta vårt intensivkurs ved landstreffet og bli godkjent på en helg! Les mer om dette på www.ammehjelpen.no Når du blir ammehjelper Når du er godkjent får du tilbakemelding fra veilederen din, og du får tilsendt oppgavesettet ditt med kommentarer og godkjenningsbevis. Ammehjelpen er basert på frivillig innsats og har ikke noe sentralt telefonnummer. Ammehjelperne stiller sin egen telefon til disposisjon for den som ringer. Evt. oppføring i katalogen må ordnes og betales av den enkelte. Når du

er godkjent, blir ditt navn og telefonnummer bekjentgjort på våre lister på hjemmesiden, du blir også satt i gang med chat og e-post-svar om du ønsker det. 4 Vi lager et ID-kort med snor og bilde/navn som er ditt godkjenningsbevis som Ammehjelper når du er godkjent. Dette kan du for eksempel ha på deg på stands eller representasjoner. Vi ber deg derfor sende med et digitalt bilde av deg selv når du har fått godkjent oppgaven. Bildet kan sendes til: ammehjelpen@ammehjelpen.no. Som ammehjelper kan du altså hjelpe mødrene på telefon, e-post og chat-tjenesten på vår nettside. Du bestemmer selv hva du har lyst til å gjøre, og kan også endre dette etter hvert som du har lyst og tid. Dersom du har spørsmål, kontakt gjerne sekretariatet på e-post ammehjelpen@ammehjelpen.no Les først kompendiet nøye og riv siden ut oppgavesettet (de fargede arkene - side 17-25) og send det med dine besvarelser til din veileder. Adressen til din veileder ligger helt foran i denne permen. Bøker og annet du trenger å ha lest for å svare på oppgaven: Telefonhåndbok for ammespørsmål, Ammehjelpen Boken Vellykket amning (dansk), Sundhetsstyrelsen DK Kompendium for nye ammehjelpere, Ammehjelpen (vedlagt i selve oppgaven du holder i hånden) I tillegg har vi masse godt lesestoff på våre nettsider Lykke til med oppgaven, vi ser frem til å ha deg med som en av våre! Anne Brenneng, Daglig leder i Ammehjelpen Ammehjelpen Pb. 112 2421 Trysil Tlf: 62455251 (begrensede telefontider) E-post: ammehjelpen@ammehjelpen.no Hjemmeside: www.ammehjelpen.no

5 Har du lyst til å treffe andre ammehjelpere? Ammehjelpen ønsker å ivareta sine nye ammehjelpere og gi dem faglig påfyll og sosialt nettverk. Ammehjelpens landstreff er en årlig begivenhet som virkelig gir inspirasjon. Fagseminar og landstreff i Bergen 2010 Ammehjelpen inviterer til fagseminar og landstreff med noen av de fremste ammespesialistene i landet. Du og dine venninner kan bli godkjent som ammehjelpere på en helg Du får treffe andre ammehjelpere fra hele Norge og dele erfaringer Du får delta på workshops hvor ammehjelperne lærer av hverandre i konkrete ammesituasjoner basert på virkelige henvendelser Du får høre lærerike foredragsholdere forelese om det aller siste innen amming Du får delta ved Ammehjelpens generalforsamling og gi din stemme til hva du synes er viktig å jobbe med for Ammehjelpen, og hvem som skal styre organisasjonen. Kanskje ønsker du etter hvert også å gjøre en innsats for Ammehjelpen sentralt. Du får et nytt sosialt nettverk du kan få bruk får som ammehjelper. Til deg som har lyst til å bli ammehjelper under landstreffet, eller har blitt ny ammehjelper har vi en gledelig nyhet! Vi vil gjerne gi deg et reisetilskudd på kr 1000,- slik at du kan ta deg råd til å reise på ditt første landstreff i Ammehjelpen. For mer informasjon om landstreffet følg med på hjemmesiden www.ammehjelpen.no Vi håper vi ser deg i Bergen!

6 Medisinske spørsmål og alt som er i grenseland Ammehjelperen skal ikke gi råd i medisinske spørsmål, generelt om ernæring eller i barneoppdragelse. Mange henvendelser vil være i grenseland, og her følger noen retningslinjer. Tilstoppede melkeganger/brystbetennelse Når en mor ringer og beskriver symptomer på brystbetennelse, gir du råd som hjelper henne. Det gjør du som ammehjelper uansett hva du tror årsaken er. Det er vanskelig å skille mellom tilstoppede melkeganger og brystbetennelse. Telefonrådgiving gjør det ikke enklere. Det er sjelden at brystbetennelsen er forårsaket av bakterier (ca. 10-15 %) og krever antibiotikabehandling. En god og generell regel er at hvis mor ikke blir bedre, får høyere feber og/eller blir sykere i løpet av 24 timer, bør hun kontakte lege. Hvis feberen blir svært høy og allmenntilstanden forverret, skal hun ta kontakt med lege umiddelbart, men hvis hun er i bedring, og hyppig tømming av brystet/brystene har hjulpet i løpet av 24 timer, er det et tegn på at det var en tilstoppet melkegang/ikke bakteriell brystbetennelse som var problemet. Hvis mor har noen av følgende problemer, bør du være spesielt oppmerksom på bakteriell infeksjon og henvise til lege: Brystknoppen har sår. Barnet er innlagt på sykehus (kontakt med sykehusbakterier). Mor har svært høy feber og føler seg meget syk. Det bør alltid gjøres bakteriologisk dyrking av melken, evt. prøve fra sår på brystknoppen før start av antibiotika. Ved å ta bakteriologisk prøve får legen bekreftet at det er riktig antibiotika som brukes til behandlingen. Gi gjerne mor den opplysningen, det kan være med å spare henne for gjentatte brystbetennelser forårsaket av sinte bakterier. Såre brystknopper Hvis sår på brystknoppen ikke gror og ammingen er smertefull selv om ammestilling er korrigert, bør mor henvises til ammepoliklinikk eller ammekyndig person i helsevesenet, lege eller helsesøster Vedvarende smerte og sårhet kan være tegn på en soppinfeksjon eller en bakterieinfeksjon som må behandles med soppdrepende middel eller antibiotika. Ved mistanke om bakterieinfeksjon bør kvinnen få tatt en bakteriologisk prøve, akkurat som ved mistanke om brystbetennelse (se ovenfor). Du gir mor de råd du har til lindring f.eks. å variere ammestillingen. Er barnet sykt? Av og til i vår kontakt med småbarnsforeldre blir vi klar over at det dreier seg om et medisinsk spørsmål. Hvis du tror at barnet er sykt, henvis straks til lege / helsestasjon. Er du usikker, spør du om tillatelse til å rådføre deg med en annen ammehjelper og ring så tilbake.

Bruk av medisiner Ammehjelperen har ikke anledning til å si noe om bruk av medisiner og amming. Hvis det er reseptbelagde medisiner kan hun kontakte apotek eller sin egen lege. Ringer hun og lurer på reseptfrie legemidler f.eks. bruk av paracet, kan du løse problemet ved å be henne lese pakningsvedlegget til medisinen eller evt. selv lese høyt. Det står alltid om bruk under graviditet eller amming. 7 Barneoppdragelse Vi gir ikke råd i forhold til barneoppdragelse, men foreslår kontakt med helsesøster, foreningen Voksne for barn eller annet tilbud som finnes lokalt. Søvnproblemer som er relatert til amming og søvn, gir vi selvfølgelig råd om. Ernæring Vi gir kun råd i forhold til hvordan introdusere fast føde og til avvenning. Vi gir ikke råd om hvilken mat barnet skal ha, eller hvilken morsmelkerstatning foreldrene skal kjøpe. Hvis vi mistenker at et barn står i fare for å bli uttørret på grunn av svært lite morsmelk, gir vi råd om å gi morsmelkerstatning. Vi gir også støtte til mødre som trenger aksept for at morsmelken ikke strekker til, og at hun trenger å fylle på med litt morsmelkerstatning. Andre problemer Noen ganger opplever vi at det ikke er et ammeproblem, men f.eks. en depresjon som kan være problemet. Dette ligger helt klart utenfor en ammehjelpers område. Da kan man for eksempel si: "Det høres ut som om du ikke har det så enkelt om dagen. Vet du at du kan ringe Mental Helse eller Kirkens SOS døgnet rundt for å få noen å prate med og kanskje finne en vei videre". Som ammehjelper har du både satt en grense for hva som vi kan bidra med og gitt informasjon til et Lavterskeltilbud (man må ikke være kristen for å ringe SOS telefonen).

8 Telefonrådgivning Kommunikasjonsteknikk / etikk i rådgivningssituasjonen Mor ringer og formidler at hun har et problem. Hvis du står oppe i en slik situasjon, si at du akkurat nå ikke kan svare (på full fart til arbeid/en av ungene dine har slått seg etc.), be om telefonnummeret hennes og tilby deg å ringe tilbake senere / få en annen til å ringe henne. Dette må du vurdere med en gang. Du lytter til mor har forklart seg ferdig. Hvis noe er uklart, stiller du henne en del oppklarende spørsmål. La spørsmålene begynne med "hva" eller "hvordan" - "Hva tror du selv?" Hjelp henne å komme frem til hva som er det egentlige problemet. Ofte kamufleres det bak noe annet. Er det mor som har et problem? Er det barnet? Er det omgivelsene som skaper et problem? Du gjentar deretter det du har oppfattet som problemet for å være sikker på at du har forstått henne rett og få evt. bekreftelse på dette. Det er moren som skal stå i fokus og det er sammen med henne vi skal finne årsaken til problemet. Din holdning skal være det varme og forståelsesfulle medmenneske: Vær tålmodig og interessert, gi oppmuntring og selvtillit. Gi ros og bekreftelse på alt hun har tenkt og gjort som er riktig. Når problemet i fellesskap er klarert, tar du deg litt tid, dvs. tenk over hva du svarer. Ha din faglige viten om morsmelk/amming i bakhodet. Ha all din egen og andres praktiske erfaring også i bakhodet, uten i første omgang å gi for mange eksempler. I starten er det lurt å ha en punktvis nedtegnelse over praktiske råd liggende ved telefonen. Svarene dine skal bære preg av at du vet hva du snakker om. Det er derfor viktig at vi som ammehjelpere holder oss à jour og at vi formidler omtrent det samme. Ikke alle kan vite alt. Noen har bedre erfaring med ulike vansker. Er du usikker, ber du om å få ta kontakt med en annen ammehjelper. Spør alltid mor på forhånd om tillatelse. Avtal helt klart hvem som ringer tilbake. Det er best om du sammen med mor løser vanskene, finner frem til et godt råd eller får mor selv til å resonnere seg frem til hva som best kan hjelpe henne. Det er ikke det viktigste hvem som skal ha æren for å løse problemet, men at mor føler at hun mestrer det. Av og til er det greit å komme med et eksempel/vise til at det er et vanlig problem. Mange andre opplever det samme. Samtidig bør en ha i tankene at det muligens kan legge et ekstra press på mor som hun ikke takler.

9 Når man sammen med mor har funnet råd som kan være til hjelp: - oppsummer tilslutt rådene/tiltakene - spør mor om hun føler dette kan være til hjelp - ønsk lykke til, og be henne ta kontakt igjen hvis det er noe hun lurer på. *Som ammehjelper må du gjerne selv ta kontakt igjen med mor hvis hun ønsker det, men husk at du da må være sikker på at du har anledning til det/ikke glemmer det. NB! Husk vi har taushetsplikt. Retningslinjer for e-post svar fra Ammehjelpen Hvem kan være med? Godkjente ammehjelpere som sjekker e-posten daglig. (Unntak for å være borte en helg) Hvor mye arbeid blir det? Du kan selv velge hvor ofte du vil ha henvendelser: To pr. uke, en pr. uke, en annenhver uke. Regn med at det kan bli flere oppfølgingse-poster pr. henvendelse. Rutiner for e-post svar tjenesten: Du som er med på dette, sjekker e-post hver dag. Du kan være borte en helg uten å gi beskjed. Dersom det er kommet ammespørsmål, svarer du mor så raskt du kan; samme dag eller dagen etter. Hvis det er ekstra travelt eller er ting du vil undersøke nærmere før du svarer, send et foreløpig svar til moren om at du svarer i morgen, skal undersøke osv. Dersom det er helt umulig, du står på farten bort, er syk etc, send spørsmålet tilbake til meg, så sender jeg det til en annen. Hvis du vet at du har mulighet til å svare i morgen, send da bare et foreløpig svar til moren. Husk å gi meg beskjed om at du har svart, enten ved det automatiske svaret, kopi av svaret til moren eller på annen måte. Dette er uhyre viktig!!!! Bare på denne måten får vi kvalitetssikret tilbudet, at mødrene virkelig får svar fra oss. Noen ganger svikter dataen. Send meg da en SMS på 99 26 97 26 og fortell om problemet. Send en e-post når du igjen er på nett. Ved ferier og andre behov for pause fra e-post-svar tjenesten, gi beskjed.

Hvordan svare, rent teknisk? Send svarene tilbake til moren som spør, ikke tilbake til meg. Kopier og lim inn morens adresse. Du trenger ikke å sende kopi av svarene til meg. Videre kontakt går direkte mellom den enkelte ammehjelper og den moren som spør. Lag en egen mappe for ammespørsmål, dit du flytter e-postene du har besvart. 10 Hvordan skrive? Lag en standard åpning: Takk for at du henvender deg til Ammehjelpen. Eller en formulering med dine egne ord. Gi gjerne ros, gratulerer med babyen eller noe annet hyggelig i starten. Gjør deg kjent på hjemmesiden, klipp og lim inn linker til artikler som er aktuelle i stedet for at du skriver og skriver selv. På den måten sparer du tid, og vi er sikret at informasjonen vi gir er oppdatert og faglig godkjent. På den annen side, skriv litt personlig også, slik at det ikke bare er linker. Mange har allerede lest på siden vår. Det kan være lurt å bruke formuleringer som det kan høres ut som, det tyder på i stedet for skråsikre svar. Avslutt med ditt fulle navn, og be mor ta kontakt direkte med deg for videre oppfølging. Spørsmål av medisinsk art, sender jeg til de ammehjelpere som er helsepersonell med spesiell kompetanse på amming. Dokumentasjon av henvendelsene Ammehjelpen krever at du teller antall henvendelser og sender en årlig rapport. Når det gjelder e-post: Tell ALLE e-poster du svarer på, også oppfølgingse-poster til samme mor. Dette er for å synliggjøre vår innsats overfor myndigheter og andre. Skriv ut denne siden og legg den sammen med ammehjelpspapirene dine. Biri, 13.08.09 Anne Sigstad anne.sigstad@ammehjelpen.no Tlf. 99 26 97 26

11 Amming når mor er brystoperert Av Tine Greve, jordmor, IBCLC og ammehjelper Kvinner som har gjennomgått brystoperasjoner er mer utsatt enn andre for å få problemer med melkeproduksjonen. Mange av de som har fått foretatt en brystoperasjon sliter med å få nok melk til barnet. Det er mange grunner til at kvinner velger å operere brystene, og et meget viktig element når man skal veilede en brystoperert mor er respekt for den avgjørelsen hun har tatt. Det å måtte forsvare en slik operasjon, og forklare at det i de fleste tilfeller har svært lite med en kosmetisk operasjon å gjøre kan være tøft. For mange kan det bli en ekstra påkjenning når man i tillegg må ha ekstra hjelp rundt ammingen i det mange mener er en selvforskyldt situasjon. Jeg tror helt klart at nøkkelen til et vellykket forsøk på amming hos disse kvinnene er forståelse og oppbakking. En del har hørt at teknikken de er operert med er ammebevarende og tar det for gitt at dette skal gå greit - og så enkelt er det dessverre ikke alltid - mens andre har gitt opp ammingen lenge før de føder. Det er her det er viktig å møte noen som vet noe om operasjonen kvinnen har fått utført, hvilke problemer hun kan møte, og hvilke tiltak som kan gjøres for å tilrettelegge muligheten for en vellykket ammesituasjon. Mange opplever mye dårlig samvittighet når de får barn, og at ammingen slett ikke er så enkel som den tilsynelatende er hos ikke opererte kvinner. I tillegg er ikke de vanlige velmenende rådene fra andre ammende mødre alltid så relevante. De fleste mødre som har fått utført reduksjonsplastikk (forminsket brystene) er operert med ammebevarende teknikk. Det som konkret blir gjort ved reduksjonsplastikk er at store deler av brystvevet på undersiden av brystet og inn mot underarmene blir fjernet. Det legges et snitt rundt brystknoppen og hele veien ned langs en stilk. Brystknoppen blir så trukket høyere opp på brystet enn der den var (ellers hadde den havnet helt på undersiden av brystet). Når brystet så sys sammen igjen sys det en innvendig søm rundt hele areola. Dette medfører at opptil 50 % av melkegangene samt en del av nervebanene til brystknoppen kan være skadet. Dette, i tillegg til at man har noe mindre brystvev, er hovedårsaken til ammeproblemene. Brystet blir vanligvis betydelig mer tungmelket etter et slikt inngrep, og det kan være nødvendig å bruke Syntocinon-spray for å styrke utdrivningsrefleksen. De fleste vil være i stand til å delamme, men det er dessverre bare et fåtall som kan klare seg uten også å gi tillegg, i all fall i perioder. Ved silikoninnlegg brukes forskjelllige operasjonsteknikker. Ikke alle gir tydelig arrvev. Noen implantater er lagt inn med et snitt under areola, andre med et snitt under brystet. Kvinner som har fått silikoninnlegg har vanligvis færre ammeproblemer enn de som er brystredusert. Noen vil oppleve at utdrivningsrefleksen fungere dårlig og kan trenge syntocinonspray. Andre vil være nødt for å amme hyppig pga. liten lagerkapasitet i brystet. De fleste opplever heldigvis en ukomplisert amming.

En brystoperert mor bør få tett oppfølging allerede på sykehuset. Terskelen for å be om hjelp når man selv er skyld i ammeproblemene er ofte ganske stor. Ideelt sett burde opplysninger om brystreduksjon/silikoninnlegg komme frem allerede ved journalskriving, slik at personalet på føde/barsel-avdelingen vet dette og kvinnen ikke behøver å opplyse om dette hver gang hun skal forholde seg til et nytt vaktskifte. 12 Opplegg for kvinner som er brystoperert 1. Kartlegg evt. tidligere ammeerfaring. Ønsker hun å amme, hva er hennes egne tanker? Vær ærlig og realistisk med hensyn til hva hun kan få til. Det er viktig å gi informasjon til kvinnen om at selv lite morsmelk inneholder mye antistoffer. 2. La barnet få suge så mye som mulig de første to døgn. Er barnet ikke sugevillig, håndmelkes kvinnen fra det har gått et døgn, og barnet koppmates. Melken kan evt. blandes ut i litt vann, hvis det er snakk om at hun bare har et par dråper melk de første gangene man håndmelker. Håndmelking fungerer ofte bedre enn pumpe fordi man kan konsentrere seg bedre om de melkegangene som ikke er skadet. Det er likevel viktig at kvinnen velger det hun er mest komfortabel med. 3. Bruk Syntocinon-spray, evt. flere gange under hver amming, dersom mor ikke produserer oxytocin nok selv. 4. Når barnet er to døgn begynner man forsiktig å gi barnet litt morsmelktillegg etter hver amming. Dette gis på kopp for ikke å gi sugeforvirring. La barnet styre hvor meget den vil ha. Begynn med 5 ml. melk, og øk melkemengden etter barnets behov. Fortsett hele tiden med å tilby barnet brystet også. Bakgrunnen for å begynne med litt tillegg etter to døgn er for å unngå å få et sugesvakt/underernært barn. I de aller fleste tilfeller vil man uansett ha behov for å gi tillegg parallelt med ammingen hele veien. I og med at brystet ofte er tungmelket kan det være ekstra vanskelig å få til ammingen i starten. Hvis barnet suger bra kan tillegget med fordel gis med hjelpebryst. (Se beskrivelse av dette annet sted i bladet) 5. Følg barnet nøye med vektkontroller til kvinnen føler hun har funnet balansen mellom hvor mye hun kan amme og hvor mye tillegg barnet må ha. Husk at dette endrer seg gjennom hele ammeperioden. 6. Når barnet suger bra, og kvinnen føler hun har funnet balansen, kan man begynne å gi morsmelktillegget på flaske, men følg med hvordan barnet takler de forskjellige sugeteknikkene. Tillegget kan også gis med hjelpebryst hvis kvinnen føler hun mestrer dette.

13 Hjelpemidler, bruk av brystskjold og hjelpebryst Elisabeth Tufte og Anna-Pia Häggkvist Bruk av brystskjold Brystskjold er en tynn hinne med en smokkform på enden, som kan legges over brystknoppen under amming. Det lages i tynn silikon eller gummi. Enkelte ganger blir det også brukt en tåteflaskesmokk som settes utenpå brystknoppen. Illustrasjon: Flere studier har vist at bruk av brystskjold kan redusere melkemengden barnet får i seg med opptil 22-42 % (Auerbach, 1990, Woolridge et al.1980, Jackson et al. 1987 og Amatayakul et al. 1987) Brystet blir ikke stimulert på samme måte som ved diing fordi det ikke blir noen hudkontakt (reduserer Vanlige årsaker til at brystskjold tas i bruk: Melkesprengte bryst der barnet ikke får tak Flate/ innadvendte brystknopper Sugesvakt/prematurt barn Beskytte såre/sprukne brystknopper Barnet vil ikke ta brystet Forebygge såre brystknopper oxytocinutsondring) og det blir vanskeligere for brystet å få hjelp til tømmingen av barnets bølgelignende tungebevegelser. Barnet kan få samme sugeteknikk som ved bruk av smokk og utvikle sugeforvirring. Det er ofte vanskelig å venne barnet av med skjoldet og få det til å akseptere brystet uten skjold. Et enda større problem er bruk av flaskesmokker som ofte blir brukt til å sette utenpå brystknoppen. Barnet suger da melken ut fra smokken. Det klarer ikke å få presset areola sammen for å få melket melkesjøene. Hvis en mor har en meget sterk utdrivningsrefleks og melken renner av seg selv, vil barnet kunne få i seg melk på denne måten. Brystskjold eller smokk på brystet er en lettvint og tilsynelatende enkel løsning på et problem. Skjoldet tas ofte i bruk på sykehus, men personalet ser ikke alltid de langsiktige problemene med dette ettersom det ikke er deres oppgave å følge opp moren etter utskrivning. Det vil likevel finnes tilfeller der den eneste muligheten for å komme i gang med ammingen er å bruke et brystskjold. Alle andre alternativer for å løse problemet bør imidlertid først være prøvd. Ved ethvert problem med amming er det viktig å observere ammesituasjonen. Det er viktig å være detaljert og systematisk i innsamlingen av data og starte helt fra begynnelsen når barnet skal legges til brystet. Mor må fortelles hva vi ser og legger vekt på slik at hun kan forstå logikken bak tiltakene. Det er derfor viktig å være klar over følgende konsekvenser før man anbefaler brystskjold: Det egentlige problemet blir ikke løst

14 Barnet får i seg mindre melk enn ved å suge direkte på brystet Nedsatt stimulering av melkeproduksjonen Dårlig sugeteknikk hos barnet med lite melkeinntak og deretter risiko for dårlig vektøkning eller vektnedgang Problemer med sugeforvirring Såre brystknopper blir enda sårere pga feil sugeteknikk og at skjoldet gnis frem og tilbake over brystknoppen Mor kan feilaktig tro at barnet får i seg melk fordi hun ser melk i skjoldet. Melk i skjoldet behøver ikke bety melk i magen. Det er vanskelig å venne barnet til å ta brystet uten skjold Mor opplever at noe er feil med hennes bryst fordi barnet bare tar det med skjold Noen eksempler for å illustrere alternativ til brystskjold: 1. En ukes gammel baby kommer på helsestasjonen for å veies. Den er gått ned i vekt siden den reiste fra sykehuset. Mor forteller at de ble anbefalt brystskjold ved amming fordi barnet hadde høy gane. Det hadde ikke vært noen ammeproblemer. Det lå ingen logisk begrunnelse bak dette tiltaket. Hva kan fylle en munn bedre enn et mykt bryst? Moren sluttet med brystskjold og barnet gikk opp i vekt. 2. Tredje gangs gravid kvinne som aldri har fått til ammingen. Hun sier at hun ikke har fått ut melken og at hun har flate brystknopper. På sykehuset etter forrige fødsel uttalte personalet du kan ikke amme med de brystene Kvinnen har store bryst med helt normalt utseende. Mor fikk så følgende råd på helsestasjonen før fødselen: få barnet tidlig til brystet slik at det venner seg til å die før brystene er blitt spente og harde Unngå brystskjold. Barnet må venne seg til de brystene mor har amme ofte for å holde brystene myke slik at barnet lett klarer å få tak over areola Evt. håndmelke før amming for å få areola mykere Bruk under armen stillingen. Mor har da bedre kontroll over hodet til barnet når det skal hekte seg på brystet Tilby brystet med støtte under brystet med en hånd. Unngå saksegrep på brystet, fingrene kommer da i veien for barnets munn Mor fikk til ammingen uten noen vanskeligheter og fullammet fortsatt da barnet var tre måneder.

15 Tenk alternativ til brystskjold. Årsak til bruk av brystskjold Såre brystknopper, uheldig sugeteknikk Sopp på brystknoppen eller i barnets munn Barnet gaper ikke høyt nok Melkesprengte bryst Større melkeproduksjon enn etterspørsel Flate/innadvendte brystknopper Tiltak tiltak for såre brystknopper tiltak for sopp unngå smokk/flaske, gi tillegg med kopp, sprøyte eller skje håndmelke før barnet legges til brystet, slik at areola blir myk og barnet lettere får tak tilby brystet hver 2-3 time eller oftere la barnet suge til det slipper selv eller til brystet er mykt barnet må vennes til morens bryst unngå smokk/flaske trill brystknoppen mellom fingrene før amming areola må holdes myk, gjerne med håndmelking slik at barnet har mulighet til å få tak husk at barnet skal suge på brystet og ikke på brystknoppen Barnet vil ikke ta brystet Sugesvakt barn Prematur, brystknoppen er for stor oppretthold melkeproduksjon med pumpe legg barnet til jevnlig ikke tving barnet til brystet eller legg det til når det er urolig unngå smokk/flaske/skjold kan prøve hjelpebryst egne tiltak for sugesvake barn brystet må være mykt, bruk gjerne håndmelking før barnet legges til Ta tiden til hjelp. Ettersom barnet vokser og blir større øker muligheten

16 for at det skal klare å gape over brystknoppen gi barnet positive opplevelser ved brystet, slikke og smake. Mor kan håndmelke. Barnet er blitt avhengig av brystskjoldet - hvordan venne barnet av? I de aller fleste tilfeller kunne problemet med brystskjold vært unngått ved å ta i bruk andre tiltak for å løse det opprinnelige problemet. Avvenning fra brystskjold krever ofte tid, tålmodighet og støtte. For de fleste vil det ta noen uker før det fungerer akseptabelt. I de fleste tilfeller klarer mor og barn å få dette til. For noen må avvenningen gå trinnvis. Andre har opplevd at det går bedre å slutte med skjoldet med en gang. Dette e individuelt og planen for avvenning må gjøres i full enighet med foreldrene. Slike opplegg krever intens oppfølging. Hvis barnet er utenfor sykehus, bør helsesøster følge opp minst en gang i uken, gjerne oftere. Prøv å løse det opprinnelige problemet som førte til at skjoldet ble tatt i bruk. Unngå at barnet er veldig sultent når det skal prøve å die uten skjold. Det er gunstig å prøve på en tid av døgnet når barnet er søvnig, for eksempel om natten når det er mørkt og det dier mer eller mindre i søvne. Hvi barnet ikke aksepterer brystet uten skjold start ammingen med skjoldet. Når barnet suger og melken renner, prøv å fjerne skjoldet. Gi barnet litt utpumpet melk i munnviken med sprøyte for å stimulere sugingen mens det forsøker å få tak i brystet. Nekter barnet å ta brystet uten skjold, kan det være verd et forsøk å klippe av tuppen på skjoldet gradvis. Klipp av litt hver dag. Dette bør gå over mange dager slik at barnet ikke merker forskjellen. Fortsett å tilby brystet uten skjold når barnet er kommet i gang med sugingen. Hvis barnet ikke tar brystet må mor pumpe seg og barnet mates med kopp. Tilby brystet regelmessig, men ikke legg til barnet hvis det gjør motstand. Koppmating kan også ta litt tid å lære seg. Begynn når barnet ikke er så sultent, prøv med små mengder først. Hvis det er problematisk, la avvenningen fra flaske til kopp gå over noe tid. Se mer informasjon om koppmating på www.ammehjelpen.no

17 Bruk av hjelpebryst (lactaid) Årsaker til bruk Dårlig vektoppgang på grunn av for lite melk; - Barnet er uinteressert i å suge når det kommer lite melk. - Barnet har tekniske problemer eller er sugesvakt. (for eksempel barn med Down Syndrom hjertefeil eller leppe/ganespalte) Barnet vil ikke ta brystet Amming av adoptivbarn Gjenopptagelse av avsluttet amming Hjelpebryst er et teknisk hjelpemiddel som gir barnet melk samtidig som morens melkeproduksjon blir stimulert ettersom barnet suger fra hennes bryst. Hjelpebryst kan få kjøpt på apotek og består av en flaske formet som en lommelerke, tynne silikonsonder og en kork til flasken som gjør det mulig å regulere melkestrømmen. De tynne sondene festes til brystknoppen med litt teip. Innholdet i flasken kommer til barnet når det suger. Melketilførselen reguleres også når barnet suger. Det er ikke vanskelig å lage et hjemmelaget hjelpebryst. Hjemmelaget hjelpebryst Bruk en sonde som det lages et ekstra lite hull i, i tillegg til hullet som er på enden. Hvis det er vanskelig å få tak i en tynn sonde går det fint an å bruke en som er litt tykkere og knyte en knute slik at melkestrømmen ikke blir for stor. Melken fylles opp i et beger som står ved siden av mor. Hvis det ønskes en sterk melkestrøm stilles koppen høyt, for svak strøm stilles koppen lavt. Den ene enden av sonden teipes ved brystknoppen, og den andre legges i begeret med væske. Barnet regulerer melkestrømmen ved å skape vakuum gjennom suging. Andre alternativer til hjelpebryst Det finnes andre alternativer til hjelpebryst, spesielt hvis en ønsker å stimulere barnet til å starte og suge. Når det gjelder sugesvake barn er min erfaring at det kan være vanskelig å få hjelpebrystet til å fungere. Barnet klarer ikke å skape nok vakuum til at melken kan begynne å renne. Da går det an å feste en tynn sonde til brystknoppen og meget forsiktig gi melk med en sprøyte gjennom sonden. Det er viktig å følge med på barnets sug og svelg bevegelser slik at melken kommer i passe hastighet og i passe mengde. Enda enklere er det å dryppe melk i barnets munnvik med hjelp av en kopp, en sprøyte eller en drypper. Da unngår man helt risikoen for at barnet skal aspirere.

18 Noen refleksjoner ved bruk av hjelpebryst Det er ikke uvanlig at mødrene opplever bruk v hjelpebryst som stressende og litt vanskelig, og at det er mange forskjellige deler og utstyr å forholde seg til. Helsepersonell kan også med stor fordel prøve ut teknikken på et mor-barn-par som ikke har noen problemer med ammingen, forutsatt at moren kan tenke seg å være med på et lite eksperiment. Det blir ikke særlig vellykket å prøve hjelpebrystet for første gang med en mor og et barn som har strevd med å få til ammingen om du som veileder ikke kjenner til de forskjellige delene og hvordan de fungerer. Det er også viktig at hjelp og veiledning følges nøye opp. I startfasen med hjelpebryst anbefales daglig oppfølging. Når melkeproduksjonen skal settes i gang, eller økes, er det viktig å passe på at melkestrømmen avpasses slik at ammestunden varer i alle fall i 30 minutter. Hvis barnet ikke klarer å sette i gang melkestrømmen. Mer informasjon og videoer på www.ammehjelpen.no I nettbutikken kan du også kjøpe boken Amming av barn med spesielle behov som tekstene er hentet fra.

19 SØKNAD OM GODKJENNING SOM AMMEHJELPER Navn For å lette vårt arbeid ber vi deg fylle ut spørsmålene nedenfor Nr: Adresse E-post Telefon Fylke Ammehjelper du kjenner til/kontakt Hvilke(t) språk kan du gi veiledning på? Har du andre spesialkunnskaper som; ammet tvillinger, premature, silikon eller annet? Hvilken litteratur har du lest for å besvare oppgaven? Ønsker å gi veiledning via (sett kryss på den/de alternativene du ønsker) Er du allerede godkjent IBCLC? (International Bond Certified Lactation Consultant) Det er da ikke nødvendig å besvare oppgaven, kun sende inn dette skjema. Telefon: E-post: Chat: Skriv Ja eller nei her Skriv kort- om du har lyst, hvorfor du ønsker å bli ammehjelper: Egen ammeerfaring: Tildelt veileder Utfylles av webmaster Besvart: Sted: Dato: Signatur Søknad om godkjenning og ansvarskontrakt fylles ut, og sendes sammen med oppgavebesvarelsen (s 16-24) til din veileder. Husk at du også kan sende den på e-post. NB: Husk å ta kopi av besvarelsen din!

Ansvarskontrakt Ammehjelpen Som ammehjelper er jeg klar over at vedtektene er et hjelpemiddel til å styre og utvikle organisasjonen. Paragraf 1 - formålsparagrafen - er alltid viktigst, og går fremfor alle andre regler dersom det er tvil. 20 1 Formålsparagrafen 1 Formål Ammehjelpen arbeider for å verne og fremme amming. Mødre skal få all den hjelp og støtte de trenger til å amme så lenge de selv ønsker, til beste for barnas og mødrenes helse og samfunnet for øvrig. Jeg er særlig oppmerksom på: Punkt 4, Etiske retningslinjer, medisinske spørsmål 4. Ammehjelpen gir generelt ikke råd som kan være av medisinsk art. Vi gir heller ikke råd om barnestell eller barneoppdragelse. Ammehjelpere som har sitt daglige virke og/eller er utdannet innenfor relevante helsefaglige retninger som leger, helsesøstre, jordmødre og sykepleiere, samt barne- og hjelpepleiere med videreutdanning i ammeveiledning, kan gi råd i tilfeller som dekkes av deres fagkunnskap. De skal i så fall opplyse om dette til rådsøker. Rådene skal gis innenfor Ammehjelpens vedtekter og retningslinjer forøvrig. Jeg har lest og kjenner til Ammehjelpens vedtekter og retningslinjer, og forplikter meg til å drive ammeveiledning i samsvar med disse. Jeg er oppmerksom på at alle ammehjelpere er underlagt taushetsplikt. Sted/dato: Underskrift: