Plannavn: Tittel: Rusmiddelpolitisk handlingsplan 01.07.2012 30.06.2016 Vedtatt K-sak 12/58 24.05.12
Vedtatt Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016.DOC Innholdsfortegnelse Side 0 INNLEDNING 1 0.1 KOMMUNENS ARBEID MED PLANEN 1 1 RUSMIDDELSITUASJONEN 1 1.1 RUSMIDDELSITUASJONEN I NORGE 1 1.2 RUSMIDDELSITUASJONEN I HARSTAD 2 1.2.1 OVERGREPSMOTTAKET VED HARSTAD INTERKOMMUNALE LEGEVAKT 2 2 MÅL OG STRATEGIER 2 2.1 NASJONALE MÅL OG STATEGIER 2 2.2 MÅL OG STRATEGIER I HARSTAD KOMMUNE 3 3 TILTAK 3 3.1 FOREBYGGENDE TILTAK FOLKEHELSEPERSPEKTIV 3 3.2 REDUSERE TOTALFORBRUKET AV ALKOHOL 4 3.2.1 SALGS- OG SKJENKETIDER 4 3.2.2 VILKÅR FOR SALGS- OG SKJENKEBEVILLING 7 3.2.3 BRANNDOKUMENTASJON 7 3.3 KRAV TIL LEGITIMASJONSKONTROLL 7 3.3.1 KRAV TIL LEGITIMASJONSKONTROLL VED BUTIKKSALG AV ALKOHOL 7 3.3.2 KRAV TIL LEGITIMASJONSKONTROLL VED SKJENKING AV ALKOHOL 8 3.3.3 KRAV TIL LEGITIMASJONSKONTROLL VED SALG AV TOBAKKSVARER 8 3.3.4 GYLDIG LEGITIMASJON 8 3.4 KONTROLL 9 3.4.1 SAMARBEIDSMØTER 9 3.4.2 REAKSJONER VED OVERTREDELSE 9 3.5 ALLMENNFOREBYGGENDE TILTAK 11 3.5.1 STYRKE INFORMASJONSARBEIDET 11 3.5.2 UNGE & RUS 11 3.5.3 RUSFRIE MØTEPLASSER 12 3.5.4 PLAN FOR FOREBYGGING AV BRUK AV ILLEGALE RUSMIDLER 12 4 BEDRE KVALITET OG ØKT KOMPETANSE 13 4.1 INTERNKONTROLLSYSTEM 13 4.2 ANSVARLIG VERTSKAP 14 4.2.1 ORDENSVAKT 15 5 MER TILGJENGELIGE TJENESTER 15 II
VEDTATT RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2012-2016.DOC 6 OPPFØLGING OG REHABILITERING AV RUSMIDDELMISBRUKERE 15 6.1 STYRKE BOLIGTILBUDET TIL PERSONER MED RUSMIDDELAVHENGIGHET 15 6.1.1 FASE I - BLÅHUSET HANS EGEDESGT. 17 15 6.1.2 FASE II ØKT BOEVNE / HYBLER EVT I FORM AV BOFELLESSKAP 16 6.1.3 FASE III - PERMANENTE BOLIGER 16 6.2 OPPFØLGINGSTJENESTER I BOLIG (FASE II) 16 7 MER FORPLIKTENDE SAMHANDLING 16 8 ØKT BRUKERINNFLYTELSE OG BEDRE IVARETAKELSE AV BARN OG PÅRØRENDE 17 9 VEDLEGG: OVERSIKT OVER HELLIGDAGER 18 III
Vedtatt Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016.DOC IV
VEDTATT RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2012-2016.DOC 0 Innledning 0.1 Kommunens arbeid med planen Harstad formannskap vedtok 17.01.12, sak 12/8 å gi rådmannen fullmakt til å igangsette arbeidet med Ny rusmiddelpolitisk handlingsplan 01.07.12 30.06.16. Arbeidsutvalget består av: Interne deltakere: Frode Risdal Wenche Bjellmo Eskild Freibu Trine Halvorsen Marianne Johansen Representant fra NAV Representant for Harstad politistasjon Inger-Lise Bårdslett Kommuneoverlege /enhetsleder Helsehuset (leder) Sjefhelsesøster og medlem i forebyggende forum Juridisk rådgiver Leder av KUS (Kvalitetsutvalget for skolene) Enhetsleder Barne- og ungdomstjenesten Gunn Berit Andreassen Kåre Ramussen spesialkonsulent, sekretær for arbeidet Det er avholdt to drøftingsmøte med skjenkebransjen 03.11.11 og 01.03.12 og et møte med salgsbransjen 03.11.11 der samtlige i bransjen var invitert i forbindelse med oppstart av arbeidet med ny rusmiddelpolitisk handlingsplan. Arbeidsutvalget har hatt et møte 23.02.12. Etter avtale med bransjen er utkast til plan pr 30.03.12 oversendt samtlige søkere elektronisk hvor de blir gjort oppmerksom på at saken blir behandlet i formannskapet 10.04.12 og videre til kommunestyret 26.04.12. Administrasjonen forutsettes, i samsvar med vedtak i K-sak 12/44 å legge fram Rusmiddelpolitisk handlingsplan Del II til politisk behandling høsten 2012. 1 Rusmiddelsituasjonen 1.1 Rusmiddelsituasjonen i Norge Personer med rusmiddelavhengighet er blant dem som har dårligst levekår. Avhengighet av rusmidler medfører store sosiale problemer, redusert levestandard, dårlig helse og ernæring. Forskning viser at man er mer tilbøyelig til å utøve vold eller bli offer for vold når man er alkoholpåvirket enn når man er edru. Vold forekommer forholdsvis ofte på eller like utenfor skjenkesteder. Noen typer av skjenkesteder er klart mer belastet med vold enn andre. 1
Vedtatt Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016.DOC 1.2 Rusmiddelsituasjonen i Harstad 1.2.1 Overgrepsmottaket ved Harstad interkommunale legevakt Antall overgrepsmottak ved Harstad interkommunale legevakt; 2008 2009 2010 2011 6 12 4 12 I 2011 hadde vi mottak for 10 kvinner og en mann, og en overgriper, dvs totalt 12 mottak 90% av de overgrepsutsatte var ruspåvirket. I 7 av 11 tilfeller kjente ikke den overgrepsutsatte gjerningspersonen fra før. Ordningen er i dag basert på frivillighet. Administrasjonen pålegges å utrede muligheten for å finansiere en vaktordning som sikrer faglig kvalitet ved tjenestetilbudet. Finansieringen forutsettes å være et spleiselag mellom aktuelle brukerkommuner. 2 Mål og strategier 2.1 Nasjonale mål og stategier Overordnet mål: Å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet. Helse- og omsorgsdepartementet la i 2007 fram Opptrappingsplan for rusfeltet (2007-2010). Planperioden er forlenget med som to år frem til utgangen av 2012. Det overordnede målet deles opp i fem hovedmål: Mål 1: Tydelig folkehelseperspektiv Mål 2: Bedre kvalitet og økt kompetanse Mål 3: Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering Mål 4: Forpliktende samhandling Mål 5: Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende For å nå målene i opptrappingsplan skal man bl.a: Styrke kommunens oppfølgingsarbeid, opprette flere behandlingsplasser innen tverrfaglig tverrfaglig spesialisert behandling og korte ned ventetidene på behandling Sikre at alle får individuell plan Gjennomføre forsøk med koordinerende tillitspersoner for personer med rusmiddelavhengighet Etablere rusrådgivere hos Fylkesmennene Heve kvaliteten på tjenestene ved å innføre kvalitetsindikatorer, kartleggingsverktøy, veiledere og faglige retningslinjer Innføre ventetidsgaranti for barn og unge under 23 år med rusmiddelproblemer Utarbeide veileder til tjenestene om barn av foreldre med psykisk sykdom 2
VEDTATT RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2012-2016.DOC og rusmiddelproblemer Heve kunnskapen om barn som trenger hjelp, utarbeide en strategi for tidlig intervensjon og styrke det regionale barnevernet Tallfeste udekket behov i kommunene og spesialisthelsetjenesten Dele ut ungdommens forebyggingspris Avhengighet av rusmidler medfører store sosiale problemer, redusert levestandard, dårlige helse og ernæring. Symptomer på psykiske lidelser og begynnende rusproblemer viser seg ofte i ung alder, for mange allerede i barneårene. Det forebyggende arbeidet må derfor skje i og utenfor helsetjenesten, på tvers av sektorer, faggrupper og tjenester. 2.2 Mål og strategier i Harstad kommune Planen skal bidra til å redusere antall negative episoder knyttet til utelivet i Harstad og derigjennom bedre kommunens omdømme. Planen skal være gjennomførbar med fokus på: o Kunnskap og holdninger blant barn og ungdom o Kompetanse i bransje og kommune o Reduksjon i skjenketiden etter henstilling fra politiet samtidig som bransjen spesielle behov er søkt ivaretatt (gjennom kompromiss) o Tydeliggjøring av reaksjoner ved overtredelser av salgs-/skjenkebestemmelser o Fortsatt innsats for de tyngste misbrukerne o Utarbeide plan for å bedre oppfølging og hjelp til barn av foreldre med psykisk sykdom og rusmiddelproblemer Det er mange aktører involvert i rusforebyggende arbeid både i kommunen og blant frivillige, men i denne planen har man først og fremt valgt å fokusere på endringer og nye forslag. 3 Tiltak 3.1 Forebyggende tiltak folkehelseperspektiv Omfanget av negative sosiale og helsemessige konsekvenser, herunder sykdom og ulykker øker når forbruket av rusmidler øker. Derfor er det behov for å redusere befolkningens samlede forbruk av alkohol, og bidra til at færre bruker narkotika. Delmål: Redusere totalforbruket av alkohol Styrke arbeidet mot illegale rusmidler Styrke informasjonsarbeidet Styrke rusforebyggingen i arbeidslivet Styrke det internasjonale arbeidet Ny Folkehelselov og Samhandlingsreformen understreker at Harstad kommune må arbeide med helseforebyggende tiltak på alle nivåer. 3
Vedtatt Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016.DOC Helse i alt vi gjør skal heretter gjennomsyre all kommunal planlegging. Rusmiddelpolitisk Handlingsplan 2012 2016 anses som et av mange viktig tiltak for å bidra til en forbedret folkehelse. Forsterket legitimasjonskontroll er et av flere forbedringstiltak som denne rusmiddelpolitiske handlingsplanen innfører med virkning f.o.m. den 01.07.12. 3.2 Redusere totalforbruket av alkohol Det er klare sammenhenger mellom pris, tilgjengelighet, totalkonsum, helserisiko og skadeomfang. Alkohol eller andre rusmidler er ofte en medvirkende årsak til alvorlige trafikkulykker og ulykker til vanns. Henvendelser til akuttmottak gjelder ofte skader som er påført i beruset tilstand. Slike skader og ulykker er ofte ikke knyttet til avhengighet. Bl.a. derfor skal det fortsatt legges vekt på befolkningsrettede virkemidler. 3.2.1 Salgs- og skjenketider 4
VEDTATT RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2012-2016.DOC I. Kommunen fastsetter følgende salgs- og skjenketider i planperioden: a. Salgstider (uendret, dvs): Salg og utlevering av alkoholholdig drikk gruppe 1 som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol (øl, rusbrus) kan skje på hverdager fra kl 08.00 til kl 20.00. På dager før søn- og helligdager unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag skal salget opphøre kl 18.00. Salg og utlevering av alkoholholdig drikk gruppe 1 skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, og på stemmedagene for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov. Oversikt over helligdager og offentlige høytidsdager se vedlegg 1 Pinseaften er ikke å regne som helligdag i alkoholloven, men er regulert i Lov om helligdager og helligdagsfred 3 hvor det står at dagligvare-butikkene må stenge kl 16.00 på den dagen. Kunder som har forsynt seg med alkoholholdige drikkevarer før salgstidens slutt kan kassaekspederes inntil ½ time etter salgstidens utløp. Bevillingshaver forutsettes å gjøre kundene sine oppmerksomme på kommunens fastsatte retningslinjer ved oppslag for hvor lenge etter salgstidens slutt at betaling av de alkoholholdige drikkevarene kan skje. Den enkelte bevillingshaver kan fastsette interne retningslinjer som innskrenker denne retten til betaling av alkoholholdige drikkevarer etter salgstidens slutt. Bevillingshaver forutsetter da å gjøre kundene sine oppmerksom ved oppslag om de interne reglene som gjelder for vedkommende butikk. Salgsstedene henstilles om å gi ølet en tilbaketrukket plassering slik at kunder som ønsker det kan foreta innkjøp av ordinære dagligvarer uten å bli unødvendig eksponert for alkohol (Flere utsalgssteder i byen har gjennomført slike tiltak). 5
Vedtatt Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016.DOC b. Skjenketider: Maksimal tid for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 som inneholder over 2,5 og mindre enn 22 volumprosent alkohol (øl og vin): Fra kl 11.00 til kl 01.30 på dager før arbeidsdag(dvs søndag, mandag, tirsdag, onsdag og torsdag) Fra kl 11.00 til kl 03.00 på fredag, lørdag og dag før hellig-/ høytidsdag samt Mandag og tirsdag i påskeuken (etter palmesøndag) Under Festspillene i Nord-Norge I romjulen f.o.m. 1. juledag t.o.m. nyttårsaften uavhengig av ukedag. Skjenketiden for alkoholholdig drikk gruppe 3 som inneholder mellom 22 60 volumprosent alkohol (brennevin) settes lik skjenketiden for øl og vin, men skal tidligst starte kl 13.00. Lukketiden for serveringsstedene settes til ½ time etter skjenketiden (uendret). Uteservering skal opphøre kl 24.00 på mandag, tirsdag, onsdag, torsdag og søndag (uendret). Uteserveringen følger ordinære skjenketider i perioden 01. juni til og med 31.august (uendret). Tiden for skjenking av øl, vin og brennevin for ambulerende og alminnelig skjenkebevillinger for enkeltanledninger skal følge ordinær skjenketid. Bevilling for enkelt anledning gis administrativt kun for inntil tre dager av gangen og det må være et arrangement som knytter deltakerne sammen til en bestemt begivenhet eks. årsfest for korforening, bryllup, bedrifts-internt julebord mv. Enkeltanledning med varighet utover tre dager må behandles politisk, med minimum 6 ukers søknadsfrist. Bevillingsgebyr følger av gjeldende lov og forskrifter. For enkeltanledning i Alkoholloven 1-6, 2. ledd (åpent arrangement) forhåndsbetales kr 1 500,- per skjenkedøgn begrenset oppad til kr 4 000,-, jf forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk kapittel 6. c. a. Skjenking av øl / vin i telt er å anse som innendørs b. Skjenking av brennevin i telt tillates kun for sluttet selskap c. Skjenking av brennevin ute tillates ikke. Obs: Overgang sommertid vintertid Når klokken stilles fram en time til kl 03.00 ved overgang til sommertid på våren må skjenkingen opphøre, dvs 1 time kortere skjenketid. Når klokken stilles tilbake en time til kl 02.00 ved overgang fra sommertid til vintertid må skjenkingen opphøre første gang klokken blir tre. Skjenkingen kan ikke pågå en time ekstra. Utendørsarrangementer (underholdning) skal generelt avsluttes kl 23.00, men etter søknad kan det vurderes gitt dispensasjon til kl 24.00 i forbindelse med spesielle anledninger. (Kommunalt innspill til endring av politivedtektene). Enhver form for gratis utdeling av alkohol til forbruker i markedsøyemed er forbudt. 6
VEDTATT RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2012-2016.DOC 3.2.2 Vilkår for salgs- og skjenkebevilling a. Bedriften skal kunne dokumentere at det er etablert et internkontrollsystem i henhold til Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikke mv kap. 8. b. Styrer, stedfortreder og alle fast ansatte som er direkte involvert i salg eller skjenking av alkohol skal ha gjennomgått kurset Ansvarlig vertskap. Ved nye salgs- og skjenkebevillinger skal kurset Ansvarlig vertskap være gjennomgått senest et halvt år etter at bevillingen er gitt. c. Bransjen forplikter seg til fortløpende å tilmelde alle nye tilsatte til kurset Ansvarlig vertskap. d. Alle salgs- og skjenkesteder ha merket inngangsparti med Ansvarlig vertskap. e. Ordensvakter som leies inn må delta i kurset Ansvarlig vertskap. 3.2.3 Branndokumentasjon Krav om dokumentert brannsikkerhet stilles som vilkår for fornyet skjenkebevilling. Ruspåvirkede gjester som oppholder seg sammen med andre i et skjenkelokale gjerne på nattestid, utgjør en særlig sårbar gruppe mht. potensielle brannulykker. Spesielt dersom rømningsmulighetene i forbindelse med brann ikke tilfredsstiller gjeldende brannforskrifter. Alkoholloven 1-7 a og 4-3 fastslår at kommunen kan stille krav om dokumentasjon for at omsøkte skjenkesteder må oppfylle gjeldende brannforskrifter før skjenkebevilling gis. Utarbeidelse av dokumentasjon for brannsikkerhet må gjennomføres av branntekniske inspektører / ingeniørfirma med relevant kompetanse. 3.3 Krav til legitimasjonskontroll For å effektivisere arbeidet mot salg/skjenking av mindreårige, innføres det regler for innskjerpet legitimasjonskontroll, se nedenfor: a. Det skal kreves legitimasjon ved alt salg av øl og rusbrus under 25 års alder. b. Det skal kreves legitimasjon ved skjenking av alkohol under 25 års alder. c. Det skal kreves legitimasjon ved salg av tobakk og snus under 25 års alder. d. Kommunen utarbeider mal for skilting. 3.3.1 Krav til legitimasjonskontroll ved butikksalg av alkohol Alle under 25 år skal framvise gyldig legitimasjon ved kjøp av alkohol. For øvrig kan alle som kjøper alkohol påregne å måtte framvise gyldig legitimasjon. Dersom gyldig legitimasjon ikke kan fremlegges, skal alkoholkjøp nektes. 7
Vedtatt Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016.DOC Dersom flere kjøper alkohol sammen skal alle vise legitimasjon som dokumenterer lovlig alder for alkoholkjøp. Bevillingshaver må være særlig oppmerksom på alkoholsalg hvor langing av denne til mindreårige virker nærliggende. Alkoholsalg skal i slike tilfeller nektes. 3.3.2 Krav til legitimasjonskontroll ved skjenking av alkohol All alkohol som skjenkes skal kun skje mot fremvisning av gyldig legitimasjon når det er grunn til å tro at gjesten er under 25 år. Dersom gyldig legitimasjon ikke kan fremlegges av person under 25 år, skal alkoholkjøp nektes. Legitimasjonskontrollen kan skje ved serveringsdisk eller ved inngangen. Legitimasjonskontroll kan også gjennomføres ved bruk av ikke-avtakbart armbånd og lignende som er påført gjesten ved ankomst etter at gyldig legitimasjon er kontrollert (jfr. Bakgårdsfestivalen). For skjenkesteder som har 18-års aldersgrense for innslipp og som skjenker alkohol i gruppe 3, må legitimasjon alltid forevises når alkohol gruppe 3 skjenkes. Dette med mindre at det er åpenbart at vedkommende er over 25 år. Uansett hvor gammel en gjest måtte se ut, er det skjenkestedets ansvar at mindreårige ikke får tilgang på alkohol, og at person under 20 år ikke får tilgang til alkohol i gruppe 3 inne i skjenkelokalet. 3.3.3 Krav til legitimasjonskontroll ved salg av tobakksvarer Alle under 25 år skal framvise gyldig legitimasjon ved kjøp av tobakksvarer. For øvrig kan alle som kjøper tobakksvarer påregne å måtte framvise gyldig legitimasjon. Dersom legitimasjon på forespørsel ikke fremlegges av kunden, skal salg av tobakksvarer til vedkommende nektes. Som tobakksvarer anses alle tobakksbaserte produkter så som røyk, sigaretter, snus, nikotinplaster mv. 3.3.4 Gyldig legitimasjon Som gyldig legitimasjon godtas kun: Pass Førerkort (ikke grønt førerkort) Bankkort (norsk) Forsvarsdepartementets ID-kort Postens ID-kort utstedt etter 1. oktober 1994 Nasjonale ID-kort utstedt innenfor EØS-området (herunder asylsøkerbevis) 8
VEDTATT RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2012-2016.DOC 3.4 Kontroll Krav til salgs- og skjenkekontrollører: Salgs- og skjenkekontrollører skal ha bestått kunnskapsprøven og delta i kurset Ansvarlig vertskap. Kontrollører må gjennom et opplæringsprogram samt praktisk arbeide i felten både på butikker og ved skjenkesteder. For å bli godkjent kontrollør må kunnskapsprøven beståes, dette som et minimums krav. Alle kontrollørene må sette seg inn i Harstad kommunes rusmiddelpolitiske plan. Kontrollørene skal gjennomgå kurset Ansvarlig vertskap. Etter endt opplæring og bestått kunnskapsprøve får godkjent kontrollør eget id-kort med bilde. Ved kontroller får bevillingshavere råd og veiledning i forbindelse med utøvelsen av sin bevilling dersom nødvendig. Alle kontroller legges opp i tråd med kommunens ønsker og etter alkohollovens bestemmelser. Kontroller utføres vanligvis på fredager og lørdager. Etter hver kontroll får kommunen tilsendt rapportskjemaer med utfyllende kommentarer. Rapportskjemaer fornyes ved endringer innen alkoholloven. Kommunens kontrollplikt etter alkohollovens 1-9 er nå utvidet til også å føre kontroll med at bestemmelsene om internkontroll overholdes. Manglende eller mangelfullt IK-system kan sanksjoneres. Ved kontroll av innført IK-system, fører kontrollørene vilkårlige samtaler med ansatte om de er fornøyd med IK-alkohol. Samtaler avslører om systemet er innført, virker og om bedriften virkelig har en aktiv alkoholhåndtering. Deretter kontrolleres dokumentasjon av systemet, samt tilgjengelighet for de ansatte. Hvis nødvendig gir råd og veiledning i henhold til Veileder IS-1337. 3.4.1 Samarbeidsmøter Det skal avholdes minimum to møter pr år mellom kommunen, næringen, politiet, Kameratklubben og skjenkekontrollørene, der blant annet forebyggende forum er representert. 3.4.2 Reaksjoner ved overtredelse LOKALE RETNINGSLINJER FOR REAKSJONER VED OVERTREDELSE AV ALKOHOLLOVENS BESTEMMELSER 3.4.2.1 Ansvar Bevillingshaver og styrer er ansvarlig for at skjenkingen foregår i overensstemmelse med alkoholloven og bestemmelsene gitt i medhold av denne. Alkoholloven har som mål å begrense i størst mulig grad de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholforbruk kan innebære. 3.4.2.2 Overtredelse Ved mindre alvorlig overtredelse av alkohollovens bestemmelser reageres det normalt med skriftlig advarsel. Advarselen gis av rådmannen eller den han bemyndiger. 9
Vedtatt Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016.DOC Ved gjentatt overtredelse reageres det med inndragelse av bevilling for en periode fra 2 dager til 2 måneder. Inndragelsessaker fremmes for formannskapet. Ved alvorlige overtredelser skal det reageres med inndragelse i minimum 1 uke (endret) allerede ved første gangs overtredelse, med mindre særlige grunner taler for en kortere inndragelsesperiode. Som alvorlige overtredelser regnes bl.a. at: Det er solgt eller skjenket alkohol til personer som ikke fyller alderskravene Det er solgt eller skjenket alkohol til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler (utydelig tale, manglende kroppsbeherskelse, ustø gange m.v.) Salg- og skjenking utover salgs- og skjenketiden Skjenking utenfor godkjent skjenkeareal Ved gjentatte overtredelser skjerpes reaksjonen ytterligere, og kan medføre at bevillingen inndras for den resterende del av bevillingsperioden. Bevillingen faller da bort. Vedtak om inndragelse er et enkeltvedtak. 3.4.2.3 Karantene Harstad kommune kan ha behov for å reagere også overfor aktører (f. eks. lag og foreninger) som arrangerer en eller noen få tilstelninger i året med skjenking av alkoholdig drikke. Ved alvorlige overtredelse av alkohollovens bestemmelser skal det i slike tilfeller reageres med en karantenetid på minimum 3 måneder allerede ved første gangs overtredelse, med mindre særlige grunner taler for en kortere karanteneperiode. Ved gjentatte overtredelser skjerpes reaksjonen ytterligere til et år, for deretter å medføre karantene for den resterende del av bevillingsperioden. Vedtak om karantene er et enkeltvedtak. 3.4.2.4 Andre forhold Ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av andre lover, når bestemmelsen har sammenheng med alkohollovens formål som for eksempel gjentatt omsetning av narkotika på et serveringssted, vurderes det reaksjoner i samsvar med pkt 2. 3.4.2.5 Politianmeldelse Brudd på skjenkebestemmelsene vil kunne bli politianmeldt: Utøvelse av skjenkevirksomhet uten bevilling vil alltid medføre politianmeldelse. Øvrige brudd på skjenkebestemmelsene vil bli undergitt en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. 3.4.2.6 Inndragning av skjenkevilling Inndragelse av skjenkebevilling kan gjelde bevillingen i sin helhet eller partiell inndragning, som for eksempel innskrenket daglig skjenketid. 10
VEDTATT RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2012-2016.DOC 3.4.2.7 Manglende omsetningsoppgave for alkohol Er omsetningsoppgaven ikke levert innen fristen, kan rådmannen eller den han bemyndiger inndra bevillingen til oppgaven er levert. Omsetningsoppgaven skal være attestert av revisor / regnskapsfører. Ved vurderingen av type reaksjon samt hvor lenge bevillingen skal inndras, kan det bl.a. legges vekt på: Type overtredelse Overtredelsens grovhet Antall overtredelser Om og i hvilken utstrekning, virksomheten kan klandres for overtredelsene Tidligere praktisering av bevillingen Likebehandlingshensyn 3.4.2.8 Ubetalt bevillingsgebyr Er bevillingsgebyret ikke betalt etter betalingspåminnelse, kan rådmannen eller den han bemyndiger, inndra bevillingen til avgiften er betalt. 3.4.2.9 Varsling av bevillingshaver I alle tilfeller der det foreligger grove og / eller gjentatte brudd på alkoholloven vil bevillingshaver bli tilskrevet. I brevet blir han forelagt kopi av kontrollrapporten eller annet som danner grunnlaget for en reaksjon. I brevet blir bevillingshaver også varslet om at kommunen som bevillingsmyndighet vurderer å reagere på overtredelsen enten ved en skriftlig advarsel eller ved inndragning av bevillingen. Bevillingshaver blir gitt anledning til å uttale seg om saken og gi sin tilbakemelding. Fristen for å gi tilbakemelding er vanligvis på to uker. Når bevillingshavers frist til å gi tilbakemelding er utløpt blir saken vurdert ved Helse- og miljøtjenesten i samråd med kommuneadvokaten. Vurderingen kan resultere i at bevillingshaver får en advarsel eller at bevillingen inndras. 3.4.2.10 Krav til bevis Det stilles ikke andre beviskrav i inndragelsessaker enn hva som ellers gjelder i forvaltningen før vedtak treffes. Hvilken vekt som skal legges på for eksempel vitneutsagn må konkret vurderes i det enkelte tilfelle. 3.5 Allmennforebyggende tiltak 3.5.1 Styrke informasjonsarbeidet Tiltak : Styrke informasjonsarbeidet rettet mot ungdom og deres foreldre Linker til relevante støttegrupper og tiltak skal plasseres sentralt i kommunens hjemmeside 3.5.2 Unge & Rus Harstad kommune innfører et kunnskapsbasert rusforebyggende program Unge&Rus for 8. klassetrinn. Harstad kommune ønsker at man i undervisningen også særskilt fokuserer på illegale rusmidler. Skoleportalen/ Fronter oppdateres med aktuelle lenker og temaopplegg som kan benyttes av skolene i den rusforebyggende undervisningen. (Dette kan gjøres av skolefaglig rådgiver). 11
Vedtatt Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016.DOC Unge & Rus som drives av Nordnorsk kompetansesenter Rus (NNK-Rus) og www.forebygging.no. Unge & Rus er et rusforebyggende undervisningsprogram for ungdomstrinnet med anbefalt oppstart på 8. klassetrinn. Tiltaket har fokus på barn og unges holdninger og normer i forhold til alkohol. Elever, lærere og foresatte er målgruppe for tiltaket. Hovedmålet med Unge & Rus er i samarbeid mellom skole og hjem å: Utvikle elevenes kunnskaper og evne til kritisk refleksjon om bruk av alkohol Styrke elevenes kompetanse til å velge en helsefremmende livsstil Utsette alkoholdebut Redusere eksperimentering med alkohol Dette kan forhindre problemutvikling knyttet til rus og bidra til å hindre bruk av illegale rusmidler. Målsettingen med lærerens deltakelse er å: Styrke lærernes faktiske og opplevde kompetanse som verdiformidlere Styrke kontakten mellom hjem og skole Målsettingen med elevenes deltakelse er å: Styrke elevenes evne til refleksjon om holdninger til rus Styrke jevnalderfellesskapets holdninger til rus Øke elevenes ferdigheter til å si nei til rus Målsettingen for foreldrenes deltakelse er å: Styrke fellesskapet mellom foreldrene Styrke foreldrenes autoritet til å sette grenser overfor barns utprøving av rusmidler Styrke foreldrenes kompetanse til å snakke med barna sine om bruk av rusmidler I Unge & Rus skal elevene bl.a. gjennomføre undersøkelser i nærmiljøet, diskutere hvordan de kan stå imot drikkepress, lage rollespill og presentere Elevenes mening. I Unge & Rus arbeider elevene gruppevis med temaene: 1. Påvirkning, kultur og tradisjoner 2. Meninger om alkohol 3. Bruk av alkohol 4. Mestring av drikkepress 5. Elevenes mening 6. 9.klasseversjon 3.5.3 Rusfrie møteplasser Ungdomsklubbmiljøet i Harstad kommune skal være rusfritt. Dette må videreføres i perioden 01.07.12 30.06.12 3.5.4 Plan for forebygging av bruk av illegale rusmidler Harstad kommune skal ha en egen delplan til Rusmiddelpolitisk handlingsplan som skal ha spesielt fokus på forebygging av bruk av illegale rusmidler. Planen skal politisk behandles høsten 2012. 12
VEDTATT RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2012-2016.DOC 4 Bedre kvalitet og økt kompetanse Delmål: Styrke forskning og undervisning Styrke kompetanse og rekruttering Styrke kvaliteten i tjenestene Bedre dokumentasjon og statistikk Heve kvaliteten i frivillig sektor Fylkesmannen i Finnmark, Troms og Nordland har i samarbeid med Nordnorsk kompetansesenter Rus utarbeidet en Plan for kompetanseheving innen rusfeltet i Nord-Norge 2007 2011. Nordnorsk kompetansesenter Rus er et av sju regionale kompetansesentra innen rusfeltet i Norge. Kompetansesenterets oppgave er å utvikle og formidle rusfaglig kompetanse gjennom de definerte arbeidsområdene. Kompetansehevingsplanen skal gjennom ulike virkemidler og strategier bidra til at: Praktikere på alle nivåer kan styrke og videreutvikle sin kompetanse innen kunnskapsbasert forebygging og behandling av rusrelaterte problemer, herunder ferdigheter i å iverksette hensiktsmessige tiltak. Målgrupper for de kompetansehevingstiltak som planen omhandler er: Tjenesteutøvere innen kommuner (primært helse-, sosial og skole/oppvekstsektoren) Spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge Brukere og brukerorganisasjoner som naturlig knytter seg til temaene i tiltakene. Fire hovedsatsninger: 1. Rusforebyggende arbeid i kommunene. 2. Tidlig intervensjon overfor risikoutsatte barn og unge. 3. Rusmiddelforståelse, med fokus på fenomen og fakta om rusmidler. 4. Kvalitetsutvikling i arbeidet med rusmisbrukere og deres pårørende innen kommuner og spesialisthelsetjeneste med særlig fokus på individuell plan og rusmiddelpolitisk handlingsplan. 4.1 Internkontrollsystem Innehaver av salgs- eller skjenkebevillinger skal f.o.m. 01.01.2006 føre internkontroll med den virksomheten som drives i henhold til bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i alkoholloven, for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av alkoholloven overholdes, jfr forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. av 08.06.2005 nr 538. Internkontrollen innebærer at den/de ansvarlige for virksomheten skal: 1. ha oversikt over krav i bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven som gjelder for virksomheten, 2. sørge for at de ansatte i virksomheten har tilstrekkelige kunnskaper og kompetanse til å overholde kravene til virksomheten, herunder krav til internkontroll, 13
Vedtatt Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016.DOC 3. ha oversikt over hvordan virksomheten er organisert og hvordan oppgaver og ansvar er fordelt, 4. ha rutiner for å sikre overholdelse av krav til bevillingen, alkoholloven, og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven som gjelder for virksomheten 5. ha rutiner for å forebygge, avdekke og rette opp avvik 6. foreta systematisk og regelmessig gjennomgang av internkontrollen. 4.2 Ansvarlig vertskap Tiltaket Ansvarlig vertskap er et program rettet mot skjenkenæringen med mål å forebygge eller redusere rusrelatert vold i og utenfor serveringssteder. Næring Kommune Politi Krav om gjennomgått kunnskaps- og holdningskapende opplæring hos de ansatte ved serveringsstedene (dørvakter, servitører m.v.) som Ansvarlig vertskap el. Mål: Å forebygge og redusere rusrelatert vold / skader i tilknytning til skjenkesteder. Mindre overskjenking Ingen skjenking av mindreårige Bedre kunnskaper, ferdigheter og system i forhold til vanskelige situasjoner Delmål: Lage retningslinjer for ansvarsfull servering (i den enkelte bedrift, nå krav om internkontroll) Gjøre byen til et tryggere og hyggeligere sted å ferdes Legge til rette for bedring i de rusmiddelpolitiske retningslinjene i kommunen Styrke samarbeid mellom politi, kommune og serveringsbransjen Fokussamling for ledere ved alle skjenkesteder Innhold i kurset: Trygg beslutning o Alkoholloven o Alkoholpolitiske retningslinjer o Rus og rusadferd Klok håndtering o Lokalt konfliktmønster o Konflikthåndtering Resultater / mulig effekt Mindre vold, færre ulykker o For bedriften bedre rutiner 14
VEDTATT RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2012-2016.DOC o o For politiet bedre oppfølging av utesteder / problempunkter og bedre voldsstatistikk For kommunen bedre kontrollrutiner og strengere alkoholpolitikk Om kurset: Det arrangeres 2 årlige kurs for henholdsvis salgs- og skjenkesteder. Kursene for skjenkesteder går over 2 dager à 4 timer, mens kursene for salgsteder går over 1 dag à 4 timer. Kurset er gratis, utgiftene til foreleserne dekkes av Nordnorsk kompetansesenter. Harstad kommune samarbeider med bransjen og er teknisk arrangør. Det utstedes kursbevis etter endt opplæring. Gjennomgått kurs et vilkår i retningslinjene for skjenking av alkohol. Harstad kommune skal i samarbeid med bransjen og Nordnorsk kompetansesenter vurdere å arrangere oppfølgingskurs. 4.2.1 Ordensvakt Når politiet finner det påkrevd, skal det ved serveringsstedet holdes ordensvakt godkjent av politiet. Politiet kan som grunnlag for godkjenningen kreve gjennomført kurs. 5 Mer tilgjengelige tjenester Delmål: Tidlig intervensjon og mer tilgjengelige tjenester til barn og unge Styrke tilbudet til personer med rusavhengighet Styrke boligtilbudet til personer med rusmiddelavhengighet Styrke kapasiteten i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Bedre tilgjengeligheten til tjenester for innsatte og domfelte 6 Oppfølging og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere 6.1 Styrke boligtilbudet til personer med rusmiddelavhengighet 6.1.1 Fase I - Blåhuset Hans Egedesgt. 17 Harstads kombinerte varmestue og natthjem Blåhuset Hans Egedesgt. 17 har vært i drift f.o.m. 01.11.2004. Varmestua er åpen fra kl 09.00 til kl 18.00, natthjemmet fra kl 18.00 til kl 09.00. Natthjemmet har 4 rom med inntil 5 sengeplasser. De som bor på natthjemmet blir ikke satt på gata kl 09.00 om morgen, men må bevege seg en etasje ned. Kommunen har inngått avtale med Harstad Kameratklubb om drift av Blåhuset. 15
Vedtatt Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016.DOC Tiltaket sysselsetter 9 personer, og bidrar på denne måten også til rehabilitering. 6.1.2 Fase II Økt boevne / hybler evt i form av bofellesskap Harstad kommunestyre fattet 15.12.2005, sak 192/05: Virksomhetsplan 2006-2009 vedtak om å bygge i alt 26 boliger til bostedsløse /personer som har problemer med å beholde en bolig. Kommunen har i første omgang konsentrert seg om tomtearealene som ligger nært etablerte personalbaser: Blåhuset (Kvadraten boliger tilbygg med 4 fire boenheter) Stangnes bokollektiv (Klubbholmen boliger 12- tolv boenheter fordelt på 3 bygg plassert i tun ) 6.1.3 Fase III - Permanente boliger Det er behov for permanente boliger til to grupper: Personer som er kommet så langt i et rehabiliteringsopplegg at de forutsettes å ha behov for mindre oppfølging og lettere kunne integreres i ordinære bomiljø. Det tas foreløpig sikte på å etablere 8 boliger à ca 45 kvm. Personer som til tross for en massiv innsats fra samfunnet side ikke ønsker å være rusfri og har store vansker / ikke klarer å bo innenfor ordinære rammer. Erfaringsmessig bør det ikke skje en sammenlokalisering med andre. Det foreslås derfor opprettet 6-8 mindre separate botilbud. 6.2 Oppfølgingstjenester i bolig (fase II) Målsettingen med tiltaket er å: Dekke basale behov Bedre boevne Erstatte et nettverk som består av rus med profesjonelle støttespillere Bidra til en meningsfylt tilværelse Alle beboere skal, uten unntak ha utarbeidet en individuell plan i forkant av innflytting. Harstad Kameratklubb har 5,5 årsverk knyttet til Blåhuset og Kvadraten boliger. Klubbholmen boliger er bemannet og organisert under Omsorg Stangnes. 7 Mer forpliktende samhandling Delmål: Bedre samordning av tjenester til barn og unge Bedre Samhandling og kontinuitet i tjenestene Styrke bruken av individuell plan Øke bruken av avtalesystemer Bedre samordning av lokale forebyggingstiltak 16