NORSK FISKAR- ALMANAKK 2013

NORSK FISKAR- ALMANAKK 2013 All ettertrykk av tekstlig og illustrativt innhold av Norsk Fiskaralmanakk 2013 er forbudt. Redaksjonen av denne utgave er avsluttet pr. midten av november 2012. Redigering: Norsk Fiskaralmanakk AS Annonsesalg: Nord-Media www.nord-media.no skoglund@nord-media.no Trykk: UnitedPress Poligrafia, Riga, Latvia www.unitedpress.no artur@pgroup.lv 2012/2013 Norsk Fiskaralmanakk AS Norsk Fiskaralmanakk tilfredstiller Sjøfartsdirektoratets krav til lover og forskrifter som skal befinne seg ombord på norske fiske- og fangstfartøy. KAPITTELINNDELING 1 Førstehjelp og redning... 3 2 Værtjeneste og kommunikasjon... 22 3 A Sol og måne... 48 4 B Planetdata/Flo og fjære... 82 5 C Praktisk... 116 6 D Kalender 2013... 125 7 Sjøveisreglene... 129 8 Gjelder seilasen... 165 9 Gjelder fartøyet... 211 10 Gjelder fisket... 290 11 Gjelder fredning og forbud... 398 12 Petroleumsvirksomheten... 421 13 Administrasjoner... 429 FARGEPLANSJER FOR SEILAS Lyskarakterer... 203 Sjømerkesystemet... 205 Lanterner... 207 Signalflagg... 210 ALMANAKKENS GRØNNE DEL Kalendarium med sol- og månetider åtte steder i Norge... 52 Daglige klokkeslett for flo og fjære kysten rundt, inkl. Svalbard... 86 Høyvann ved Dover... 110 FOTO: SKOGLUND ALMANAKKENS GULE DEL Sjøveisreglene komplett... 128 Sjøveisreglene i sammendrag... 146 Signaler med lyd og/eller lys... 154 NORSK FISKARALMANAKK 2013 ISBN 82-91629-17-X ISBN 978-82-91629-17-9 Sats og layout: Alfamac AS Telefon 970 06 860 www.alfamac.no NORSK FISKARALMANAKK AS Sandviksboder 78b Postboks 44 5325 Follese Telefon 908 35 504 norskfi@online.no www.norskfisker.no

Saksregister Henvisning til sidetall: Se også saksregister, side 47 (Grønn del) A Alarmering ved hjelp av DSC... 20 Ambulanseredning med helikopter til sjøs... 10 Anadrome laksefisk, åpningsforskriften...389 Annex II... 24 Avstandstabeller...199 B Balderfeltet...427 Barentshavet, norsk fiske i russisk sone...371 Beaufort vindskala... 31 Bevegelige helligdager... 119 Brisling, forskrift om fredning...407 Brottsjøen, olje til bruk for å dempe... 190 Bruk av lys ved laksefisk og innlandsfisk...401 D Dagbøker... 188 Dagen øker/avtar... 49 Dagsignaler...197 Danmark, fiskeriterritorium i Nordsjøen...359 Dansk sikkerhetssone...422 Deltagerloven... 319 Direktoratet for naturforvaltning...431 Distansetabell på norskekysten... 198 Distansetabell Svalbard/Jan Mayen... 192 Dover, høyvann i meter... 108 Draugen...424 Drivgarnsfiske etter anadrome laksefisk...388 E Ekofisk...412 Ekofisk A...409 Elektroniske sjøkartsystem... 175 Enbokstavsignaler...183 Engelske og norske fot...420 Erstatning til fiskere...420 Ervervstillatelse, tilbakekall av... 330 EU-sonen...371 EU-sonen, føring av fangstdagbok/rapportering... 359 F Fallende sjø... 83 Fangstdagbok... 371 Fangstrapportering for norske fartøy Midt-Atlanterhavsrygg... 37 Fartøyet...210 Favner/meter... 118 Fisk...120 Fiske i NAFO, NEAFC og CCAMLRområdene...348 Fiske i områder utenfor Norges jurisdiksjon...358 Fiskerdatabase... 172 Fiskeridirektoratet...429 Fiskeriforbudsloven...316 Fiskerigrensen...334 Fiskerigrenser andre land...357 Fiskerikart...174 Fiskeri-og kystdepartementet...429 Fiskesone Norge/Grønland/Danmark, avgrensning...357 Flagg og flagging... 114 Fleksible områder, kontroll...338 Flo og fjære... 84 Flohøyder, stedlige forhold... 83 Flyredningstjeneste, navigering... 15 Forgiftning i lasterommet... 14 Forurensningsforskriften...415 Forvaltning av sel...409 Færøyene, grenselinje til Norge...360 Føring av fangstdagbok, instruks for..375 Føring av manntall...314 Førstehjelp om bord... 3 G Godkjente kontrollforetak... 263 Gradnett i norske sjøkart...178 Grunnlinjepunkter, Fastlands-Norge..320 Grønland, data for 12 og 200 n. m grense...363 Gullfaks-området...424 H Havforskningsinstituttet...431 Havressurslova...290 Heidrunfeltet...425 Hjerte-lunge-redning... 9 Hovedredningssentralen...12/432 Hydrostatisk utløser...272 I Identifikasjonslys... 201 Inndragning av fangst... 318 Internasjonale signalflagg... 209 Island, 200-mils grense...360 Island, grenselinje til Jan Mayen...340 Island, grunnlinjepunkter...359 Islandske værvarsler... 30 Istjeneste... 23 J Jakt og fangsttider, forskrift om...407 Jan Mayen, fiskerisonen...340 Jan Mayen, grenselinje til Island...346 Jan Mayen, fiskerisone...340 Jan Mayen, grunnlinjepunkter... 331 Jordens gradenett... 115 K Kalender... 123 Kompensasjon for tapt fangstid...420 Konsesjonsforskriften... 334 Konstruksjon, utstyr og drift for fartøy>15m...221 Kontroll av fiske-/fangstfartøy 10,67 til 15 meter...265 Kuldevirkning av vind... 12 Kuling- og stormvarsler... 24 Kystvakten... 16 Kystverket...432 L Laksefiskeloven...324 Legeråd over radio...3 + 13 Lover og forskrifter...311 Luftfartsradiofyr...179 Lufttemperaturer... 33 Lufttrykk (Omregningstabell)... 82 Lus og stjerne i sjøkart... 156 Lyse netter... 48 Lyskarakterer... 202 M Manntall, føring av...322 Manøversignaler... 125 Maritime radiofyr, DGPS... 181 Matloven... 327 Medisinsk rådgivning... 13 Metarea XIX... 30 Midnattsol og mørketid... 50 Mål og vek... 119 2 Måne i Nordishavet... 76 Måne i sør... 51 N Nasjonale dager...117 Nautiske mil Kilometer Statue miles.117 Navigasjonsinstallasjoner, feil på... 180 Navigasjonslanterner...182 Navigasjonsvarsler... 182 Navigering ved flyredning...10/15 Navtex... 24 Nedsenking av garnredskap...401 Njordfeltet...427 Norges Fiskarlag...433 Norges sjøterritorium...329 Norges økonomiske sone...332 Nornefeltet...425 Norsk fiske i russisk sone i Barentshavet... 370 Norske sjøkart... 178 Nyttefisk... 120 Nødnumre... 21 Nødprosedyre ved radiotelefon... 21 Nødsignalutstyr... 20 Nødsignalutstyr, påbudt... 20 O Offisielle flaggdager... 114 Omregningsfaktorer... 118 Oppgaveplikt for fiskeog fangstfartøy...373 Opplysningsplikt ved landing og omsetning av fisk...374 Oppmerking av farvann... 166 Oppslagsbøker om bord... 167 P Planetdata... 114 Posisjonsrapporteringsutstyr, krav til.263 R RACON, maritime radarfyr... 181 Radarsvarer... 179 Radio Medico... 3/13 Radio Medico... 13 Radio- og radioutstyr, påbudt... 271 Radioanlegg/-tjeneste i fiske-/fangstfartøy... 273 Radiodekningsområde A1 og A2... 284 Radiofyr, luftfart... 179 Radioinspeksjon...434 Radionavigasjon (DGPS... 176 Rapportering av fangst for norske fartøy...376 Redning og ambulanse til sjøs... 12 Redningsdrakter...18/19 Redningsflåte...270 Redningshelikopter... 12 Redningsselskapet... 12 Registrering og rapportering ved fiske, forskrift...382 S Sanking av egg og dun... 96 Satelittbasert overvåking...367 Satelittovervåkning av nødpeilesendere.13 Seismisk fartøy på norsk sokkel...425 Signaler ved nedsatt sikt... 29 Signalfigurer...190 Signalflagg, internasjonale... 202 Sikkerhetsopplæring for fiskere... 15 Sikkerhetsrutiner om bord, sjekkliste.191 Sikkerhetsrutiner om bord, sjekkliste.186 Sjekkliste for fiskefartøy 6 10,67m...262 Sjøfartsdirektoratet...429 Sjømerkesystemet IALA... 196 Sjøterritorium Fastlands-Norge...320 Sjøulykker/-forklaring... 181 Sjøveisreglene komplett... 125 Skipsmedisin... 274 Skipssikkerhetshetsloven...204 Sol i sør... 51 Sol- og månetabell... 50 Sommertid... 48 Sorteringsrist i reketrål, utforming og innmontering...385 Sorteringsristsystem, bruk i fiske med stormasket trål...378 Spesialtjeneste... 23 Spesialvarsel for utsatte kystområder.. 29 Sporing via satellitt, krav til utstyr...369 Statfjord A... 24 Statfjord B...424 Statfjord C...422 Storbritannia, 200-mils grense...351 Storbritannia, kart over grenselinje...347 Svalbard, fiske etter reker i fiskevernsonen...345 Svalbard, fiske etter reker i territorial-/ indre farvann...345 Svalbard, fiskevernsone...333 Svalbard, forskrift om høsting...402 Svalbard, grunnlinje sjøterritoriet ved Svalbard...331 Svalbard, maskevidde etc fiske i fiskevernsonen...333 Svalbard, maskevidde etc... fiske i territorial-/indre farvann...335 Svalbard, rabies...406 Svalbard, rabies...402 Svalbard, rapportering ved fiske i fiskevernsonen...337 Svalbard, rapportering ved fiske i territorialfarvann og indre farvann...341 Svalbard, satellittbasert overvåking i fiskevernsonen...368 Svalbard, satellittbasert overvåkning i territorialfarvann og indre farvann...369 Svalbardmiljøloven...404 Synsvidde i værmelding...116 T Tidevannstabell... 84 Troll B...412 Tusmørke... 48 U Utsatte kystområder... 30 Utøvelse av fiske i sjøen... 297 V VHF-maritim... 22 Viktige datoer... 124 Vindkjølingseffekt... 27 Vindskala... 31 Værsendinger på telefoni... 29 Værtjeneste... 22 Værutsatte områder... 187 Værvarsler over NAVTEX... 28 Værvarsler, ordinære... 23 Værvarsling, spesialtjenester... 23 Værvarslingsområder... 25 Å Åsgardfeltet...413

Førstehjelp og redning om bord 3 Sideoversikt, alfabetisk Alarmering ved hjelp av DSC...20 Ambulanseredning med helikopter til sjøs...10 Forgiftning i lasterommet...14 Sikkerhetsopplæring for fiskere...15 Førstehjelp om bord... 3 Hjerte-lunge-redning... 9 Hovedredningssentralen...12 Huskeliste for redningsdrakter...19 Kuldevirkning av vind...12 Kystvakten...16 Legeråd over radio Ved alvorligere akutte sykdomstilfeller eller skader kan det søkes foreløpig hjelp ved å innhente legeråd over radio. Skipet kan kalle opp nærmeste Kystradiostasjoner som formidler radiolegetjenesten for handelsflåten og har fast forbindelse med lege. Tilsvarende hjelp ytes og fra andre kystradiostasjoner. Denne tjenesten går under navnet Medico. For kroniske plager har det oftest liten hensikt å søke legeråd over radio, unntatt ved alvorlige forverrelser. Det har fra tid til annen vært drøftet om henvendelser over radio om legeråd skulle avfattes i en eller annen bestemt kode, men man er blitt stående ved at det er best å bruke alminnelig språk. Det gjelder å uttrykke seg så klart som mulig. Kystradiostasjonene formidler direkte kontakt mellom vakthavende MEDICO lege og skipet via radiotelefoni og satelitt (EIK). Legeråd kan også formidles med skriftlige meldinger. Tjenesten er gratis. I sykdomstilfeller bør alltid angis når sykdommen begynte og hva pasienten merket først. Deretter nevnes eventuelle senere sykdomstegn og når de opptrådte. Så Legeråd over radio... 3 + 13 Navigering ved flyredning...15 Nødnumre...21 Nødprosedyre ved bruk av radiotelefon...21 Nødsignalutstyr...20 Radio Medico... 3 Redning og ambulanse til sjøs...12 Redningsdrakter...18 Redningshelikopter...12 Redningsselskapet...12 Satelittovervåkning av nødpeilesendere...13 anføres resultatet av en undersøkelse av pasienten. Først tas de mer almene forhold om han ser syk ut eller virker nokså kjekk, om klar, omtåket eller bevisstløs, om ansiktsfarge, puls, temperatur, eventuelt om antall åndedrett pr. minutt, om han svetter, eventuelt kaldsvetter, o.l. Dernest tas lokalfunn, f.eks. rødhet i halsen, trykkømfintlighet over hele eller deler av magen, osv. Ved skadetilfeller går man frem på lignende måte. Spesielt er det viktig å få frem om det foreligger sår, om blødning er under kontroll, om åndedrettet synes å foregå normalt, om kvalme eller brekninger, om tegn til sjokk. Ved skader som kan om fatte nyrer og urinveier gis opplysning om vannlating etter skaden, og eventuelt om urinens utseende. Til veiledning for legen bør til slutt alltid anføres hvor far tøyet befinner seg, hvor man skal hen, når man venter å være i havn og eventuelt hvilke anløpsmuligheter det er underveis. Hvis det etter avtale med legen sendes nye meldinger kanskje med 12 eller 24 timers mellomrom er det bl.a. viktig å få frem om pasienten virker verre eller bedre, eller om tilstanden er uendret siden forrige melding. Radio Medico (Se kanaloversikt side 13) Legeråd over radio til norske skip i utenriksfart. Radio Medico gir medisinsk assistanse til fartøy som trenger hjelp til behandling av syke og skadede. Tjenesten er gratis. Når det haster: Presenter problemet (alder/kjønn). Motta råd om strakstiltak. Utfør disse. Kom tilbake for oppfølging. Mindre hast: Navn, fødselsdata, kjønn. Kallesignal (skipets navn, rederi). Problem - symptomer. Puls, respirasjon, blodtrykk, hudfarge. Sår, utslett, hevelse. Ved synlige forandringer: Send digi talt bilde over e-post. Kontaktmåte Merknad VHF/DSC og telefoni kanal 16 MMSI Common 002570000 MF/DSC og telefoni 2182 khz MMSI Common 002570000 HF-telefoni (Bodø Radio og kanal 401 l (Svalbard) INMARSAT Telex eller telefon (via EIK CES eller kortnummer 32 som indikerer at Radio medico er ønsket. Går direkte til Rogaland radio Direkte telefon til +47 51 68 36 01 (Radio Medico) eller +47 51 68 36 00 (Rogaland radio) E-post for medisinsk råd: advice@radiomedico.no (din e-post vil automatisk bli rutet til Rogaland Radio) Alternativt kan brukes: tts.rogaland.radio@telenor.com For administrative henvendelser bruk: admin@radiomedico.no

4 Drukning De fleste som er ved å dø på grunn av drukning, har passert et stadium med nedkjøling. Det kan være meget vanskelig å påvise livstegn i dette stadium. Det er viktig at den forulykkede så raskt som råd er bringes vekk fra de kalde omgivelser. Sett i gang med dersom den forulykkede er bevisstløs og ikke puster. Sett i gang straks! Bruk ikke tid på å tømme lungene. Kast ikke bort tid med å rope unødig på hjelp. Stans ikke behandlingen under flytting eller transport. Bevisstløshet Den viktigste førstehjelp til personer som er bevisstløse, er å skaffe og sikre FRIE LUFTVEIER. Sikring gjøres best ved å legge pasienten i stabilt sideleie hvis han puster selv. Ved side leie unngår man at tungen faller bakover i halsen og blokkerer for luftveiene, og ved sideleie er det utrenn fra munnen for blod og oppkast. Kontakt alltid Radio Medico for å få råd om behandling, oppfølging og eventuelt transport til sykehus. Det kan være nødvendig å holde på en times tid, kanskje lenger, før alt håp er ute. Lege må kontaktes så snart det er mulig, men husk alltid at det som blir gjort for pasienten de første minuttene kan avgjøre liv eller død. Hjerte-lunge-redning Tilkall hjelp først: RING 120/113 (Se plansje side 9) Legg personen på ryggen, på et hardt underlag. Gi ham brystkompre sjoner ved mistanke om kvelning. Sett i gang med hjerte lunge redning. Sørg for frie luftveier ved å løfte kjeven fremover og bøye forsiktig hodet bakover. Start med 2 innblås inger. Blås til brystet hever seg. Hver innblåsing skal vare i ca. 2 sekunder. Finn det riktige trykkpunktet over hjertet ved å plassere håndroten mellom brystvortene (eller to fingerbredder ovenfor brystbeinspissen). Plasser håndroten mot trykkpunktet. Legg den andre hånden oppå. Fingrene skal peke oppover. Du skal bare berøre brystkassen med håndroten. trykk brystkassen ned 4-5 cm pr. komprsjon. Trykk 15 ganger i ekkeflge. Hastighet 100 ganger i minuttet. Fortsett med innblåsninger, deretter 15 kompresjoner. Hvis det surkler mye i luftveiene, eller svelget snues pasienten raskt i sideleie slik at vann tømmes ut. Rens munnen for vann eller oppkast med to fingre, og fortsett hjerte-lunge-redning i minst 30 minutter. Stans ytterligere varmetap ved å fjerne våte klær og plasser pasienten på et varmt rom. Kjenn etter puls i halspulsåren (halspuls). La peke- og langfinger gli fra adamseplet ned mot gropen mellom luftrøret og halsmuskelen. Stabilt sideleie for bevisstløs person som puster. Fjern det grøvste av mulig oppkast bruk fingrene eller et lommetørkle. Behold pustende, men bevisstløs pasient i stabilt sideleie. IKKE la ham ligge på rygg! IKKE støtt ham opp under hodet.! Hvis pasienten ikke puster: Vend ham på rygg og sett i gang med hjerte lunge redning. Kontakt lege. Årsaken til at en person blir bevisstløs, kan være så mangt fra et vanlig illebefinnende til hjerteslag (infarkt), hjerneblødning (slag), men også sukkerslag og forgiftning. Sirkulasjonssvikt Sirkulasjonssvikt vil si at blodsirkulasjonen ikke er tilstrekkelig til å dekke det behov kroppen har for surstoff (oksygen). Hjernen er mest følsom for påvirkning. Den kan ha varig skade dersom blodtilførselen er avbrutt i bare få minutter (3 5 minutter). Sirkulasjonssvikt er en alvorlig til stand. Det hender at livet ebber ut selv om alle hjelpemidler er for hånden. Symptomer Huden er kald, blek og klam. Puls og pust er hurtig. Blod trykket synker (pulsen er vanskelig å finne/telle). Pasienten er gjerne urolig og engste lig, og klager over tørste. Ved videre utvikling av sirkulasjonssvikt inntrer bevisstløshet. Årsaker Årsak til sirkulasjonssvikt kan bl.a. være nedsatt blodvolum på grunn av ytre eller indre blødninger, nedsatt hjertearbeid, samt utvidelse av blodårer (og dermed for svakt blodtrykk) på grunn av forgiftning, allergiske reaksjoner, sterke smerter m.m. VIKTIGSTE FØRSTEHJELP: Skaff frie luftveier Stans blødninger

5 Forebyggelse/behandling Hurtig behandling er viktig når sirkulasjonssvikt er inntrådt eller kan fryktes å inntre. 1. Legg pasienten flatt med bena høyt. OBS: Ved brystskade kan det være best med halvsittende stilling. 2. Stans eventuelle ytre blødninger. Trykk en bunke kompresser mot det blødende stedet samtidig som det blødende stedet løftes så høyt som mulig. I steden for kompresser kan rene håndklær nyttes, eller det som er for hånden av rene klær. 3. Spjelk eventuelle brudd (skadet legemsdel skal holdes i ro). 4. Få pasienten til å roe seg. Ved sterke smerter gi morfin. 5. Gi surstoff (oksygen) om mulig. 6. Tilstreb normal legemstemperatur (ta av våte klær og dekk pasienten til). Rommet skal være varmt. 7. Pass på at luftveiene er åpne. 8. Kontakt Radio Medico. OBS! Gi aldri pasienter med sirkulasjonssvikt noe å drikke! Spesielt ikke alkohol! Sårskader Det skjelnes mellom ENKLE SÅR (hud eller slimhinne er skadet), og KOMPLISERTE SÅR (skader som omfatter knokler, større blodårer, nerver, sener, eller indre organer). Obs. at et knivstikk kan ha liten ytre åpning, men indre organer kan være alvorlig skadet. Førstehjelp er å stanse ytre blødning, eventuelt ved å trykke en bunke kompresser mot såret og løfte det blødende stedet. Indre blødning kan vanskelig behand les av en legmann. Se under «Sirkulasjonssvikt». Enkle, mindre sår Vask rundt såret med rent vann. Synlige fremmedlegemer fjernes, enten ved hjelp av steril kompress, eller med ren pinsett. Bruk ikke fingrene. Såret bør derettter helst lukkes. Sårkantene kan trekkes sammen ved hjelp av plaster på tvers av såret. Dekke med steril kompress. Hansaplast eller enkeltmanns pakke er utmerket som bandasje. De fleste blødninger stopper etter slik behandling. Større sår Det viktigste er å stanse blødning, ellers kan pasienten dø. Press et lag av flere kompresser eller håndklær mot det blødende stedet samtidig med at stedet løftes (hvis skaden er i bevegelig kroppsdel). IKKE fjern dyptsittende fremmedlegemer som rager opp fra såret. Man kan i så fall risikere svære blødninger. Dekk såret med steril bandasje, hvis steril bandasje has. Bygg opp omkring et utstikkende fremmedlegeme, så det ikke presses enda lenger inn av bandasjen. Unngå bruk av omsnøring for å stanse blødning. Om snøring legges bare dersom arm eller ben er revet av, eller nesten revet av. Omsnøring (tourniquet) legges da så langt ned mot stumpen som mulig. Bruk ikke hyssing eller tynne lisser til omsnøring, bruk et belte eller et håndkle, stram til og fest. Legg deretter vanlig sårbandasje. La omsnøringen stå til pasienten er kommet til behandling hos lege. Eventuelt benbrudd må spjelkes. Fest trepinner til det brukne lemmet. Morfin kan være nødvendig for å lindre smerter. Vær oppmerksom på risiko for sirkulasjonssvikt. Kontakt lege for videre hjelp. Sårskader i særlige regioner Hode Kutt i hodebunnen blør ofte kraftig, men slik blødning vil alltid stanse ved trykk på bandasjen. Det ser farligere ut enn det er. Bryst Vær oppmerksom på at det kan være hull inn til lungen, f.eks. etter knivstikk. Ved minste mistanke om dette således hvis den tilskadekomne puster tungt må lege kontaktes snarest. For øvrig behandles såret som andre sår. Mage Det kan være hull inn til bukhulen med hull på tarm eller annet organ. Den tilskadekomne må opereres snarest. Legg på steril bandasje. Pasienten må ligge i ro. Ingen ting å spise eller drikke. Gi penicillin eller annet antibiotikum. Vær obs. på sirkulasjonssvikt. Brudd Man deler tegn på brudd i to grupper sikre bruddtegn og usikre bruddtegn. Sikre bruddtegn, foruten synlig brudd, er unaturlig bevege lighet, forandret akseretning, forkortning av lem, gnisselyd fra bruddender. Usikre bruddtegn er smerter, hevelser, misfarging av hud, nedsatt bevegelighet. Ved tvil om brudd eller ikke brudd, skal skaden alltid behandles som brudd. Det viktigste er å holde pasienten og det skadede område i ro. Kontakt lege. Hode Brudd i hodet skyldes kraftig slag og er ofte ledsaget av hjernerystelse. Ofte ser man ikke bruddet, kan bare ha mistanke. Et nesten sikkert merke på brudd er hvis det etter en stund danner seg tegn til blødning rundt øynene uten at det er der slaget har truffet. Likeså hvis det kommer blod fra det ene eller begge ører uten at skaden er der. I slike tilfeller skal pasienten ha absolutt ro. Han skal ligge flatt og må ha vakt hos seg som passer ham. Hvis han er bevisstløs se under «Bevisstløshet». Søk kontakt med Radio Medico snarest. Ribben Symptomer ved vanlig brudd, oppstått ved fall mot bord kant, rekke eller lignende, er smerte når man trykker mot det brukne stedet. Likeens smerte samme sted når pasienten puster dypt. I sjeldne tilfeller kan det være indre

6 skade med luftdannelse utenpå lungen. Den tilskadekomne er da tungpusten og tilstanden kan bli alvorlig. Kontakt lege snarest. I det overveiende antall tilfeller er ribbensbrudd helt ufarlig. Ribbensbrudd er dog smertefullt ved dyp pusting, ved hosting og nysing, og smertene varer gjerne i to til tre uker, med forverring til omkring den tiende dag. Rygg Også brudd i rygg er aller oftest ufarlig. Men en sjelden gang er det fare på ferde, nemlig hvis ryggmargen er skadet. Lammelse i bena vil da oppstå. Ved mistanke om slik komplikasjon er det viktig å få pasienten hurtig til lege. Ved mistanke om brudd i ryggen, selv et ufarlig, må pasienten ligge flatt på et forholdsvis hardt underlag til lege kan tilse ham. Støtt ham godt opp så han ikke blir kastet ut av køya under slingring. Bekken Ha mistanke til bekkenbrudd hvis den skadede er blitt klemt hardt med bekkenet mot et eller annet. Brudd er mest sannsynlig hvis det smerter når man trykker forsiktig fra den ene siden mot den andre. Likeens hvis det etter en stund ses tegn til blødning på en eller begge sider av pungen. Legg den skadede til sengs og støtt ham godt opp. Må til behandling hos lege så snart forholdene gjør det mulig. Armer Et vanlig bruddsted hos eldre mennesker, er høyt oppe på overarmen. Slike brudd er sjelden løse. Bandasjér over armen inn til kroppen med et bredt bind. Legg underarmen i fatle. Midt på overarmen er bruddene løse. Det er smertefullt ved den minste bevegelse. I slike tilfeller må man spjelke. Legg bandasjene som ovenfor. Fatle. Brudd i albuepartiet bandasjeres på samme måte. Også her bør man spjelke. Passende stykker av stiv papp egner seg godt. Brudd i underarmen er likeens ofte løse og smertefulle. Foreta spjelking. Legg bandasje slik at det brukne stedet kommer mest mulig i ro. Ved brudd i håndledd og fingrer er behandlingen i første omgang den samme. Ben Brudd i lårhalsen er valig hos eldre mennesker som faller mot hoften. Det medfører smerte. Ofte men ikke alltid ligger foten utovervendt. Legg pasienten til sengs. Støtt foten godt opp. Lår og legger Bruddene er gjerne løse og må spjelkes. Legg pasienten til sengs og støtt ham godt opp. Knær Det er smerter ved bevegelse. Den tilskadekomne kan ikke stå på foten, og kneet begynner ofte å hovne opp på grunn av blødning i leddet. Pasienten må ligge i ro og med kneet lett bøyet legg en pute under. Støtt ham godt opp. Hælben Brudd i hælbenet kan oppstå ved fall fra høyde. Det er sterke smerter i hælregionen. Legg pasienten til sengs. Tær Uskyldig. Trenger som regel ingen særlig behandling. Leddskader Det er ofte vanskelig å skjelne leddskade fra brudd. I ankelleddet er forstuvning svært vanlig. Det er smerter, gjerne foran ankelknokene. Hvis pasienten kan gå på foten, er det som oftest en forstuvning. Likevel kan det være brudd, men da av ufarlig art. Elastisk bind og ro med foten høyt er det beste. Samt kalde omslag. Den tilskadekomne kan være oppe dersom han kan stå på foten. Antatt «skulder av ledd» kan skyldes brudd av forskjellig type. Bandasjér overarmen til kroppen, legg en liten pute i armhulen. Underarmen i fatle. Støtt pasienten godt opp. Eventuelt gi smertestillende tabletter. Kontakt Radio Medico over radiotelefonen før et mulig forsøk blir gjort ombord på å få skulder i ledd. Dette gjelder hvis det tar lang tid (f.eks. 1 2 døgn) før pasienten kan komme under legebehandling. Forbrenninger Det er oftest hender og føtter det går ut over. Det beste man kan gjøre er å få det forbrente stedet i vann hurtigst råd er. Det reduserer smertene og hindrer at forbrenningen trenger seg dypere inn enn «nødvendig». Ca. 20 C vann er det beste hvis man skal nedkjøle lenge. For å spare tid kan tøy og skotøy klippes bort nede i vannet. Vannet skal være kaldt. Sjøvann kan brukes. Hold det forbrente stedet i vannet en halv times tid. Vask etterpå med pyriseptvann og legg på brannbind eller salvekompresser. Ved store forbrenninger er det nødvendig å gi morfin for å lindre smerte. Legg pasienten i rene lakener. Salvebandasje. Pasienten må ha ro. Rikelig å drikke voksen minst 2 liter i døgnet. Blemmer kan oppstå på det forbrente stedet, de trengs ikke klippes opp. Det er viktig å beskytte det forbrente område mot forurensning. Forebygg sirkulasjonssvikt. Ved svære forbrenninger er det nødvendig med sykehusbehandling snarest mulig. Kontakt Radio Medico mens den skadede blir avkjølt. Forfrysninger Det er oftest fingrer, ører, nese. Det oppstår blekhet og smerter. Men smertene forsvinner etter kort tid, og det er andre som må oppdage at nesa eller et øre er blitt kritthvit. Pasienten legger hånden inn mot nakne kroppen

7 hvis det bare er fingrer som er forfrosset. Pasient med forfrysninger skal ellers inn i oppvarmet rom. Han skal bevege armer og ben. Gi ham litt varmt å drikke. Gni aldri det forfrosne stedet med snø, men legg f.eks. en forfrossen hånd i varmt vann (32 40 C). Øyeskader «Rusk» på øyet kan skylles med vann.et rusk som har satt seg fast, må fjernes av lege. Legg steril bandasje over øyet hvis det er sårskade. Få den tilskadekomne til lege hurtigst mulig. Sterke væsker som er kommet inn på øyet må skylles bort med rikelig vann. Lege må kontaktes. Forgiftninger Gasser Pasienten må ut i frisk luft hurtigst mulig og i liggende stilling, eventuelt stabilt sideleie. Tuml minst mulig med ham. Sett i gang med hjerte-lunge-redning uten å nøle dersom han er bevisstløs og ikke puster. Forsiktig hvis bevisstløs person blir oppdaget i rom med giftig gass! Lut og syrer Hvis utvendig: Skyll med rikelig vann! Ved inntak av lut og syrer kan livstruende komplikasjoner oppstå. Fremkall IKKE brekninger (skaden i spise røret kan forverres ved oppkast)! Gi rikelig med vann å drikke. Gi medisinsk kull hvis det finnes. Stabilt sideleie. Kontakt Radio Medico. Rask transport til lege/ syke hus er nødvendig. Petroleumsdestillater Fremkall IKKE brekning ved inntak av bensin, white spirit og andre petroleumsdestillater. Gi 2 3 spiseskjeer matolje IKKE VANN! Kontakt lege. Petroleumsdestillater bindes av matolje, men vil ligge og flyte oppå vann. Gi derfor matolje, men ikke vann. Brekning skal ikke fremkalles av den grunn at ved oppkast kan petroleumsgasser komme ned i luftveiene og gjøre store skader. Det samme gjelder ved inntak av lut og syrer. (Se ovenfor.) Alkohol Løs på alt som strammer hvis pasienten er bevisstløs og man er sikker på at det dreier seg om bare ren alkohol. Legg pasienten i ventilert rom og hold ham under tilsyn. (Se ellers under «Bevisstløshet».) Metanol (tresprit) Meget farlig selv små mengder kan føre til blindhet eller død. Symptomene kommer ofte først etter en tid, alle som har smakt på stoffet skal behandles like omhyggelig, og selv om de tilsynelatende ser friske ut. (Se ellers under «Bevisst løshet».) Pasient som kan drikke og selv om han ser helt frisk ut skal hvis mulig gis 30 til 40 gram natriumbikarbonat (dobbeltkulsurt natron) i et glass vann. Fortsett med 10 15 gram hver time til man har ham på sykehus. Alkohol er motgift. Har man ikke annet, så gi to drammeglass brennevin straks den syke kan svelge. Senere en spiseskje brennevin hver time til han er på sykehus. Beskytt pasientens øyne mot lys. Husk at ALLE som har drukket metanol skal på sykehus så hurtig som mulig, selv om de virker helt friske. Kontakt Radio Medico. Matforgiftninger Fremkall brekning ved å putte fingeren i halsen. Gi avføringsmiddel og noen spisekjeer medisinsk kull med vann. Sykehusbehandling trengs snarest hvis dette ikke hjelper og pasienten stadig blir dårligere. Sovemiddelforgiftninger Det er oftest gode utsikter til at pasienten kommer seg, selv om han er bevisstløs. Men er dosen tilstrekkelig stor, er det meget alvorlig og pasienten kan dø hvis han ikke hurtig kommer på sykehus. Prøv å fremkalle brekning hvis pasienten er våken eller bare døsig. Legg hodet lavt og hold pasienten varm. Pass godt på ham ved krampetilfeller og ved brekninger. (Se under «Bevisstløshet».) Bruk «Munn til munn»- metoden hvis pasienten får vanskeligheter med å puste. I alle alvorlige tilfeller er det viktig å få pasienten til sykehus. Elektrisk støt I alvorlige tilfeller, som ved høye spenninger, vil den skadete falle om med et skrik og være bevisstløs. Det er sikrest å bryte strømmen før man løper den skadete til hjelp, hvis det fortsatt er kontakt med, eller fare for kontakt med kraft førende gjenstand. Slå av bryter eller skru ut sikringer. Eventuelt: Grip fatt bare i den skadetes klær (hvis de er tørre). Ha selv tørt tøy rundt hendene, eller bruk annet isolerende materiale. Hjelperen må stå isolert. Best med gummifottøy. Unngå kontakt med rør eller andre jordete deler. Ved vanlig spenning (220 230 volt) er faren langt mindre, men også slik spenning kan være livstruende under særlig ugunstige omstendigheter. Samme fremgangsmåte som ovenfor. Sett i gang straks med hjerte-lunge-redning (Se side 9) dersom den skadete har vanskelig for å puste. Eventuelle brannsår kommer i annen rekke.

8 Fremmedlegeme i hals Å få et større matstykke eller annen gjenstand i halsen kan være livstruende hvis luftrøret stoppes til (åndedrett opphører). Behandling er et raskt og kraftig slag med håndflaten mellom skulderbladene. Et eller flere slag. Hvis dette ikke hjelper, kan man trykke kraftig og hurtig innover og oppover i mellomgulvet (stå bak pasienten og trykk med knyttet hånd, se illustrasjon). Luften i lungene vil da tvinges opp og ut på grunn av presset, og som regel rive fremmedlegemet med seg. Gjenta trykket flere ganger hvis nødvendig. Små barn kan dunkes med håndflaten mellom skulderbladene mens de holdes i løft etter bena (hodet ned). Dette gir kombinasjon av ryggslag og press mot mellomgulvet. Større barn som er for tunge til å holdes etter bena, kan løftes ved grep under livet (slik at de henger i bøy over hjelperens arm mens ryggslagene gis). Sikkerheten ombord Norsk Fiskaralmanakk gjør oppmerksom på de spesial brosjyrer som Sjøfartsdirektoratet utgir om sikkerhet ombord i fiske- og fangst fartøyer. Sjøfartsdirektoratet har også utgitt informasjonsboka «Sikkerhet gir den beste lott». Fra informasjonshåndboka gjengir vi her oppslag om bommer og vinsjer. Tegningen viser de seks vanligste håndsignaler. opphiving av basbåt plassert akter ut, må ekstra kasteblokk til rigges mest mulig loddrett under bomtoppen. Utstyr og redskap skal være skikkelig vedlikeholdt og tilgjengelig til enhver tid. Lær og bruk de seks vanligste håndsignaler som tegningen viser. Belast ikke bommer og redskap med mer enn de er merket for. Bommer og redskap som blokker, sjakler, kroker, hov, grabb o.l. skal være tydelig merket med tillatt arbeidsbelastning (S.W.L.). Unngå rykk i heisewiren. Bruk spett eller annet egnet redskap til å løsne last som har satt seg eller er tilfrosset. Vær forsiktig ved arbeid og ferdsel i nærheten av fjernstyrte vinsjer. Merk slike arbeids plasser med varselskilt. Signalmann må alltid brukes når den som betjener vinsjen ikke har full oversikt over hivet. Gå ikke under hengende last. Alle bolter og sjakler for feste av blokker, topprep, gjerdere og preventere til beslag i mast eller bom skal være sikret med splint, eller bendslet. På eldre fartøyer hvor lastebom forut benyttes til

9 Hjerte/lunge-redning Basal hjerte/lunge-redning (HLR) for voksne og barn over 1 år Er pasienten våken? Rist forsiktig Rop høyt Reagerer ikke Rop på hjelp Ring: 120 (akuttnummer til nærmeste kystradiostasjon) VHF 16 113 (AMK-sentral) Frie luftveier Bøy hodet bakover og løft haken frem Se, lytt og føl etter pust i inntil 10 sek. Puster pasienten normalt? NEI JA Har du ringt: 120 (akuttnummer til nærmeste kystradiostasjon) VHF 16 113 (AMK-sentral) Start hjerte/lunge-redning Hjerte/lunge-redning 30 bryst-kompresjoner Trykk 4-5 centimeter dypt (trykk midt på brystbenet mellom brystvortene) Frekvens 100 / minutt 2 innblåsninger Bøy hodet bakover Klyp igjen neseborene Blås langsomt og bare til brystet hever seg Reagerer Overvåk Skaff hjelp hvis nødvendig Sideleie Sjekk pulsen Overvåk Fortsett med 30 brystkompresjoner og 2 innblåsninger til hjelpen kommer Utarbeidet i samarbeid med dr.med Lars Wik, NAKOS Januar 2006. Oppdatert/Kontrollert av AstraZeneca juni 2008.

10 Ambulanseredning med helikoptere til sjøs MEDEVAC Medisinsk evakuering fra fartøy er å betrakte som redningstjeneste 1 Innledning Henting av syke eller skadede fra fartøyer med helikopter kan innebære en viss risiko for så vel pasienten som helikoptermannskapet, og bør kun skje i alvorlige tilfeller. Etter gjeldende regler skal helikopterambulanse om mulig rekvireres av lege. Fartøysjefen bør derfor søke kontakt med lege/amk sentral (tlf. 113) gjennom den nærmeste kystradiostasjon eller ved hjelp av mobil telefon. Kystradioene vil også kunne sette fartøyet i kontakt med MEDICO ved Haukeland sykehus for legeråd/spørsmål om evakuering med helikopter (se eget kapittel om «Legeråd over radio», side 3. Dersom dette ikke er mulig kontaktes Hovedredningssentralen, som kopler inn vakthavende lege på redningsheli kopteret. Legen vil avgjøre om evakuering med helikopter er nødvendig.ambulansetransport med helikopter kan i dag utføres i hele Nordsjøområdet og ellers nordover langs kysten til en avstand av ca. 200 nautiske mil fra land, eller tilsvarende lenger dersom drivstoff fylles på Svalbardøyene eller ved oljeinstallasjoner. Det kan i visse tilfeller være nødvendig at fartøyet etter avtale med hovedredningssentralen, setter kurs mot en havn inntil værforholdene eller avstand tillater flyging. 2 Fremgangsmåte ved anmodning om helikopterambulanse Når helikopterambulanse er nødvendig, anropes en kystradiostasjon, og det gis opplysninger om følgende forhold: a) Rekvirerende lege, hvis lege er konsultert. b) Fartøyets navn og type samt eventuelle spesiellekjennetegn nøyaktig posisjon kurs/fart vær- ogsjøforhold samt vindens retning og styrke. c) Flest mulig opplysninger om pasientens tilstand (hvis ikke dette allerede er gitt til lege). d) Sambandsmuligheter inkludert om fartøyet kan kommunikeres på 2182 khz og VHF kanal 16. Oppgi evt. mobiltelefonnummer. Fartøyet skal for øvrig bli på den frekvens som det har opprettet forbindelse med kystradiostasjonen på, idet redningstjenesten eller kystradiostasjonen vil komme tilbake og informere fartøyet når helikopteret kan ventes å være fremme, samt eventuelle andre instruksjoner. e) Såfremt det skjer noen endringer i de gitte opplysninger, skal fartøyet øyeblikkelig gi beskjed til kystradiostasjonen om dette. 3 Forholdsregler før helikopteret ankommer a) Hold konstant lyttevakt på 2182 khz/ch 16, eller på en annen avtalt frekvens b) Redningssentralen vil i god tid før helikopteret ankommer, enten direkte eller via kystradiostasjonen, avtale hvilken fremgangsmåte som vil bli benyttet ved henting av pasienten samt med instruksjoner om markering av fartøyet med flagg, lys, raketter ellerlignende c) Skal pasienten hentes fra fartøyet, påses det at landingsstedet er klargjort. Antenner over landingsstedet tas ned. Løse gjenstander gjøres fast eller fjernes helt, da disse kan virvles opp av helikopterets rotorstrøm. Skal pasienten hentes fra redningsbåt eller redningsflåte, påses det at disse er klargjort slik at de kan settes på sjøen så hurtig som mulig. d) Pasienten gjøres klar slik at han hurtig kan bringes ombord i helikopteret eller redningsbåten/redningsflåten. e) Under avhenting av pasienten vil det være et meget høyt støynivå. Sørg derfor for å avtale nødvendige signaler mellom mannskapet før helikopteret ankommer. f) Ved henting av pasienter om natten sørges det for at landingsstedet er best mulig belyst. Pass på at ikke noe lys blir rettet mot helikopteret, da flygeren kan bli blendet.eventuelle hindringer skal belyses slik at helikopterflygeren er klar over hvor de befinner seg. g) Lyskaster kan brukes for å lette helikopterets lokalisering av fartøyet. Lyskasteren stilles da slik at den lyser oppover og slukkes så snar helikopteret ankommer. h) Dersom det er nødvendig å bruke båre, vil denne bli firt ombord i fartøyet ved hjelp av helikopterets redningsheis. i) Pasienten skal, så sant det er mulig, iføres overlevingsdrakt/redningsvest dersom dette ikke hindrer legen i å utføre nødvendig førstehjelp. k) Dersom pasienten har fått noen form for behandling eller medisiner om bord på fartøyet, skal han forsynes med en merkelapp som gir opplysninger om hvilken behandling han har fått. Dette er spesielt viktig på grunn av den videre behandling av pasienten. l) Helikopteret vil normalt ha lege om bord, slik at pasienten kan ytes førstehjelp. I alvorlige tilfeller kan det komme på tale å sette legen om bord i fartøyet, slik at han kan undersøke pasienten og yte førstehjelp. Fremgangsmåten ved ombordsetting av lege vil være den samme som ved henting av pasienter. 4 Fremgangsmåter som normalt vil bli brukt ved henting av pasienter Hovedredningssentralen vil i god tid før helikopteret ankommer gi fartøyet beskjed om å skifte frekvens til VHF/FM (kanal 16), eventuelt til 2182 khz. Formålet med dette er i første rekke å opprette direkte kontakt mellom fartøyet og helikopteret. Hvis helikopterets navigasjons utstyr tillater det, vil helikopteret også kunne peile seg inn på fartøyet på denne frekvens. (Se punkt 25.) Radar om bord i fartøyet slås av og radar antenne stoppes før heise operasjon settes i gang.

5 Styreline Ved bruk av båre og generelt ved opera sjoner fra dekk vil følgende fremgangsmåte brukes: Hvis mulig skal båten gå med styringsfart mot vin den, eller med denne 30 40 inn fra babord. Bommer og lignende bør svinges til styrbord. Helikopteret vil først fire ned en styreline. Denne brukes til å styre om bord utstyr/personer som bli heist ned, og må ikke gjøres fast ombord. Styrelinen holdes som kontakt mellom helikopteret og båten til oppdraget er utført. Bruk hansker. 6 Dobbelt løft med redningsmann Ved dobbeltløft firer helikopteret først ned sin redningsmann som hjelper den nødstedte på med selen og følger med opp i helikopteret. 7 Dobbelt løft uten redningsmann To nødstedte blir av redningsmannen iført sele, og selen fastgjøres til heisvaieren. Redningsmannen blir igjen på båten/fartøyet under oppheisingen. 8 Enkeltløft Ved ekstreme værforhold kan det skje at redningsmannen ikke kommer ned fra helikopteret. Den nødstedte må da selv ta på seg redningsselen. Se de fire tegningen til høyre. 9 Henting fra redningsbåt Nyttes når landing på eller oppheising fra selve fartøyet ikke kan finne sted. Fartøyet dreies opp mot vinden, og pasienten og en av mannskapet anbringes i redningsbåten som manøvreres parallelt med fartøyet på dets babord side i en avstand av 50 til 100 meter fra fartøyet. 10 Henting fra redningsflåte Nyttes når landing på eller oppheising fra fartøyet ikke kan finne sted, og når redningsbåt ikke nyttes. Fartøyet dreies opp mot vinden og pasienten og en av mannskapet anbringes i redningsflåten som slepes etter fartøyet i en avstand av 20 til 30 meter. Styre linen skal ved bruk av flåte holdes utenfor flåten. Er redningsflåten utstyrt med telt (overdekking) tvinges dette ned i bunnen av flåten ved at de ombordværende setter seg oppå teltet, eller dersom dette ikke lykkes, skjæres teltet av. Er ikke noen av disse mulighetene til stede, anbringes flåten slik at teltåpningen vender aktover, derved unngår en at flåten blir fylt med vann, samtidig vil det være lettere for helikopteret som manøvreres inn bakfra å fire ned redningsmann. Fartøyet manøvreres kun med så stor fart at redningsflåten ligger stødig. 11 Armene opp/gjennom Selen under armen Selestrammeren trekkes til Armene langs siden, eller hold om strammeren 11 Landing på sjøen Landing på sjøen vil kun finne sted når helikopteret er i en nødsituasjon, og vil under ingen omstendighet foretas i red ningsøyemed. 12 Viktig Forsøk aldri å gripe fatt i redningslinen eller redningsmannen før disse har berørt sjøen eller fartøyet. Det kan nemlig forekomme ganske kraftige utladninger av statisk elektrisitet. Denne utladningen av statisk elektrisitet kan være meget farlig ved rednings- eller ambulanseoperasjoner fra tankskip eller andre fartøyer som fører brann- eller eksplosjonsfarlige laster. Styrelinen eller andre liner fra helikopteret må aldri gjøres fast til fartøyet. En mann settes til å passe styrelinen. Han retter sin oppmerksomhet opp mot helikopteret, holder styre linen stram og ser til at oppkveilet styreline om bord ikke blir sittende fast i noe. Merk at vedkommende ikke må tildeles andre gjøremål under redningsaksjonen. 13 Merknader Sea King redningshelikoptere har redningsheis, båre og sele og kan medbringe lensepumper (kapasitet pr. pumpe 600 l/ min). De er utstyrt med peilemuligheter på maritim VHF og 2182 khz, og for nødpeilesendere på 121,5 MHz, VHF og 243 MHz UHF. Ellers radiosamband på VHF/ FM (kystradio), og HF i frekvensbåndet 2 til 29.999 MHz, samt redningskanal 5. Luftforsvarets Bell 412 SP helikoptere er utstyrt med redningsheis for person i sele og for liggende person på båre. Peileutstyr for VHF kanal 16 og 121.5/243.0 khz. Radiosamband på maritim VHF og redningskanal 5. Normal kapasitet er 5 6 nødstedte eller maks. 3 bårer. Kystvaktens Lynx helikoptere er utstyrt med red ningsheis og vil, når stasjonert om bord i kystvaktfar tøy, ha redningsmann med i besetningen. Vanlig vis vil det bli brukt sele ved heising av personer, men helikopteret kan også utstyres med båre. Normalt vil Lynx kunne ta opp fem nødstedte, eller en bårepasient. En ekstra drivstofftank kan monteres for å gi økt rekkevidde. Med ekstratank er det ikke mulig å ta opp bårepasient, og antall nødstedte må begrenses til tre. Lynx helikopterne har peilemulighet på 410 khz, 2182 khz, 121,5 MHz VHF, 243 MHz UHF, og kanal 16 VHF/FM (kystradio). Ellers er Lynx utstyrt for radiosamband på VHF/FM (kystradio) og HF i frekvensbåndet 2 til 29.999 MHz.

12 Vinden forsterker kuldevirkning på naken hud Når termometeret viser verdiene i sort ramme under kan varmetapet likevel bli så stort som i tabellen viser. Termometeret + 10 + 4 1 7 12 18 23 Stille ca. 0 m/s + 10 + 4 1 7 12 18 23 Flau og svak vind ca. 2 m/s + 9 + 3 3 9 15 21 26 Lett bris ca. 5 m/s + 4 2 9 16 23 29 36 Laber bris ca. 7 m/s + 2 4 13 21 28 38 43 Frisk bris ca. 9 m/s 0 8 16 24 32 40 47 Liten kuling ca. 12 m/s 2 10 18 26 34 42 50 Stiv kuling ca. 15 m/s 3 12 20 29 37 45 55 Sterk kuling ca. 19 m/s 4 13 21 30 38 47 56 Redning og ambulanse til sjøs To hovedredningssentraler Hovedredningssentralen for Sør- Norge er ved lufthavnen i Stavanger. Hovedredningssentralen for Nord-Norge har adresse Torvgata 2, 8006 Bodø (beliggende i 6. og 7. etasje i Jakhelln Brygge - samlokalisert med Bodø Radio). Ansvarsområde er henholdsvis sør og nord for den 65. breddegrad. Sentralene er bemannet hele døgnet. Alarmtelefoner Telefon HRS Bodø: 75 55 90 00 Telefon HRS Sola: 51 51 70 00 Se for øvrig side 13 telefonliste 28 lokale redningssentraler (LRS) Redningssentraler er etablert ved landets 27 politidistrikt, og ved syssel mannskontoret på Svalbard. De lokale redningssentraler varsler uten opphold vedkommende hovedredningssentral ved et hvert mulig redningstilfelle. Inntil HRS treffer annen bestemmelse, leder og koordinerer LRS redningsaksjoner i eget distrikt. Sjøredningsaksjoner ledes som regel av den ansvarlige hovedredningssentral. Redningshelikoptere Redningshelikopterne er stasjonert på flystasjonene Longyearbyen, Banak, Bodø, Ørland, Sola og Rygge. De har rekkevidde og utrustning for redningsaksjoner langt til havs (Se figur på neste side.). Heli kopter skal kunne nå frem innen 90 min. direkte flyvning fra aktuell beredskapsbase. Maksimum flytid og aksjonsradius for redning av opptil 18 nødstedte er henholdsvis 5 1/2 timer og 200 nautiske mil. Andre norske helikoptre som kan gi assistanse til nødstedte, er f.eks. kystvaktens Sea Lynx helikoptre som bæres av kystvaktens Nordkapp klasse på tokt. For assistanse i nødsituasjoner kontaktes Kystvakten primært over hovedredningssentralene. Kfr. ellers følgende oppsett i «Kystvakten». Også SAR-helikoptre fra offshorevirksomheten vil i enkelte tilfeller kunne bli benyttet. Se eget oppsett i «Norsk Fiskaralmanakk» om forholdsregler ved ambulanseflyvning til sjøs med helikopter (Se side 10-11). Redningsselskapet Redningsselskapet Norsk Selskap til Skipbrudnes Redning (NSSR) er en ideell, humanitær forening som har som mål å redde liv og å berge verdier på sjøen. I tillegg tar Redningsselskapet mål av seg til å lære befolkningen, med særlig vekt på barn og unge, hvordan de skal opptre trygt i forbindelse med båt og sjøliv. Selskapet har eksistert siden 1891, da det ble stiftet på initiativ fra handelsstanden i Oslo. Man så at svært mange fiskere omkom på havet, og det var fare for tilgangen på fisk. I dag er det fortsatt fiskeriet og kystflåten som står for den største delen av oppdragene til redningsskøyten, men lystbåttrafikken er blitt en langt viktigere "kunde" til red ningsselskapet enn den var for hundre år siden.

13 Omkring 40 liv reddes hvert år av redningsskøytene et tall som har vært stabilt i alle år. Økningen viser seg i antall assisterte fartøy. I 2004 var tallet 5442 og i 1962 ikke mer enn 662. 28 fast bemannede redningsskøyter og 13 lokale sjøredningskorps fra Tromsø i nord til Tønsberg i Oslo fjorden er i beredskap døgnet rundt. Satelittovervåkning av nødpeilesendere Ved HRS Nord-Norge er det installert datautstyr som viser posisjonen til aktive nødpeilesendere på frq. 121.5 243 og 406. Mhz som er nedlest fra polare og geostasjonære satelitter. Sendere som blir aktivisert ombord i fartøyer/fly etc. i norsk ansvarsområde, vil medføre iverksettelse av tiltak for å bringe på det rene om en ulykke kan ha skjedd. Fartøyer som har sendere på frq. 406 Mhz er tildelt identifikasjons nummer og landskode. Dette gjør at en raskt kan finne fram til fartøyets navn og eier. Norske fartøyer med denne type sendere aktivisert, vil bli forsøkt kontaktet «World Wide». Overvåkning via satelitt på frekvensene 121, 5/243 MHz opp hører fra og med 1. februar 2010. Nye sate litter som skytes opp etter 2006 for å erstatte gamle satelitter vil ikke ha mottaks muligheter på 121, 5/243 MHz. Dette betyr en gradvis nedtrapping av sate littovervåkingen av de gamle typer nødpeilesendere. En vil de for opp fordre til at gamle sendere som kun har 121, 5/243 Mh byttes ut med nye nødpeilesedere som benytter 406 Mhz (disse sender også på 121,5 MHz for at redningsenheter lettere skal kunne peilesignalene). Baser og aksjonsradius for Sea King redningshelikoptre. Stasjoner som formidler medisinsk rådgivning Stasjonens navn Kallesignal Direkte Kort- Betjent Dekningsområde nummer nummer nummer Tjøme Radio LGT 3303 6660 120 24 timer Dekker kysten fra svenskegrensen til Lindesnes. Eik Land Earth Station 35 Inmarsat 24 timer Rogaland Radio LGQ 5169 0044 120 24 timer Dekker hele verden og kysten fra Lindesnes til Sognefjorden. Florø Radio LGL 5774 4294 120 24 timer Dekker kysten fra Sognefjorden til Rørvik. Bodø Radio LGP 7552 8925 120 24 timer Dekker kysten fra Rørvik til Tromsø + Svalbard. Vardø Radio LGV 7898 8231 120 24 timer Dekker kysten fra Tromsø til grense Russland. Felles telefonnummer 120 bringer deg i direkte kontakt med nærmeste kystradiostasjon, som er bemannet 24 timer i døgnet. Stasjonene har lyttevakt på nødfrekvensene i VHF-båndet (kanal 16) og MF-båndet (2182 khz) og mottar automatiske DSC-nødkall på kanal 70 (VHF) 0g 2187,5 (MF). Se for øvrig side 3 Radio Medico

Forgiftning i lasterom under lossing av sild og fisk Den største forsiktighet må utvises når det arbeides i lasterom som inneholder sild eller fisk som råstoff for sildolje- og fiskemelfabrikker. Det innskjerpes at man nøye overholder bestemmelsene i 24 i forskrift av 15. oktober 1991 om sikkerhetstiltak på fiske- og fangstfartøy, og at det dessuten sørges for grundig utluftning av lasterommene før folk sendes ned i rommene. Faremomenter Fiskelaster som ikke er meget sterkt nedkjølt og/eller eventuelt tilsatt betydelige kvanta formalin eller lignende, vil alltid begynne å råtne under transporten. Denne forråtnelsesprosessen er avhengig av temperaturen, og den øker med stigende temperatur. I sommertiden kan temperaturen ligge mellom + 15 og + 25 C, ofte høyere. Under selve forråtnelsen utvikles en hel del varme, slik at temperaturen øker fra overflaten og ned over i lasten. Ved disse temperaturer vil den bakterielle nedbryting av fiske allerede etter et par dagers forløp medføre utvikling av illeluktende, irriterende og giftige gasser i lasterommene, og samtidig med denne bakterielle nedbrytning nedsettes oksygeninnholdet betydelig. Dette sistnevnte skyldes utviklingen av karbondioksyd (kullsyre) ved forråtnelsen. Karbondioksyd er uten lukt. Hvis man går ned i et rom med fisk som er i forråtnelse, kan kullsyrekonsentra sjonen være så sterk, og luftens oksygeninnhold så lite, at vedkommende straks mister bevisstheten. Den bevisst løse må snarest bringes opp i frisk luft, for ellers vil han dø. Ved hjel av Davy`s sikkerhetslampe kan man bringe på det rene at det er utilstrekkelig oksygen (surstoff). Lampen slukner hvis oksygenmengden er for liten. Formalin som bare i kort tid kan hindre forråtnelse av fisken, gir en fargeløs gass med stikkende lukt. Formalin er en oppløsning av formaldehyd i vann, og er sterkt etsende. Den kan gi hudlidelser, øyenskader og sterk irritasjon i luftveiene, avhengig av konsentrasjonen av de mengder formaldehyd man innånder. Svovelvannstoff (hydrogensulfid) er en illeluktende gass som er meget giftig. Kobber og kobberslag farges mørkt i berøring med svovelvannstoff. Det er meget viktig at de som arbeider med sild og fisk som skal brukes som råstoff til fabrikker, er kjent med de faremomenter som er tilstede. Fartøyets fører er ansvarlig for at nødvendige sikkerhetstiltak blir truffet for å beskytte mannskapet, og at bestemmelsene i Sjøfartsdirektoratets Forskrifter av 5. juli 1968 om sikkerhetstiltak blir fulgt, jfr. Forskriftenes 19, der det heter: 1. Før noen går inn i tank eller rom der det er mulighet for at det kan være gass eller for lite oksygen, skal man ha forvisset seg om at lufta der er ufarlig. 2. Tank eller rom som kan antas å være gassfarlige, skal undersøkes med godkjent måler, eksplosimeter, gassindikator eller lignende. Tank eller rom som kan antas 14 å inneholde for lite oksygen (surstoff), skal under søkes med Davy`s sikkerhetslampe. 3. Når det må arbeides i tank eller rom hvor det kan være fare for forgiftning eller mangel på oksygen, tillates dette kun under forutsetning av at godkjent trykkluftapparat eller friskluftapparat benyttes. 4. I tank eller rom som nevnt ovenfor, tillates ikke annet kunstig lys enn elektriske sikkerhetslamper av godkjent type. Sikkerhetstiltak Den ansvarlige leder av lossingen må påse at følgende sikkerhetstiltak blir truffet: Før lossingen begynner 1. Lukene over lasterommene må tas av i god tid før lossingen begynner. 2. Det er alltid mulighet for at det kan være gass til stede ved fiskelast som skal leveres til fabrikker, eller, det er for lite oksygen. Lasterommene må derfor utluftes kraftig. Det må brukes vifter med stor kapasitet til å blåse frisk luft ned i rommene i minst 10 15 minutter før kontrollmålinger settes i gang. 3. Det må alltid etter nevnte utlufting foretas målinger av gass og oksygen for å konstatere om luften nå er ufarlig. Ingen må gå ned i slike rom uten at disse målinger er gjort og har gitt tilfredsstillende resultater. Under lossingen 1. Under lossingen skal viftene så vidt mulig blåse luften mot folkene. Personlige vernetiltak 1. En mann skal stå ved lukekarmen på dekket og holde øye med folkene i lasterommet. 2. Straks noen føler ubehag eller føler seg utilpass, skal han opp av rommet. Arbeidetmå ikke tas opp igjen før rommet er tilstrekkelig utluftet og kontrollert på nytt. 3. To sikkerhetsbelter med bajonettkroker, ringer og line skal være plassert lett tilgjengelig på kaia eller om bord slik at en redningsmann hurtig kan ta på seg det ene beltet og plassere det andre på den person som skal reddes. 4. Lossearbeiderne bør ha kjennskap til oppliving med hjerte-lunge-redning (Se side 9.). Forholdsregler ved ulykkestilfeller 1. Personer som er eller har vært besvimt (bevisstløse), skal snarest mulig sendes til sykehus, legevakt eller lignende De må ha følge av en som kan orientere om pasientens tilstand. 2. Personer som har øyeirritasjoner, hudlidelser eller andre ubehag etter opphold i lasterom, skal søke lege så snart som mulig.

15 Sikker navigering ved flyredningstjeneste Forskrift 1956-08-10 Flyredningstjeneste Utdrag fra Samferdselsdepartementets forskrift om flyredningstjenesten. Kapittel 3 i «Veiledning for utførelse av ettersøking og redning til sjøs» lyder slik: 1. Når det er nødvendig for et luftfartøy å dirigere et fartøy til det sted hvor et luftfartøy eller et fartøy er i nød, skal luftfartøyet gi nøyaktige anvisninger ved hjelp av de midler som står til rådighet. Såfremt slike nøyaktige anvisninger ikke kan gis, eller såfremt andre forhold måtte gjøre det nødvendig, skal anvisningene gis som foreskrevet i 3.1.2. 2. Når et luftfartøy utfører følgende manøvre i den anførte rekkefølge, betyr det at luftfartøyet ønsker å dirigere et fartøy til et luftfartøy eller et fartøy som er i nød: a) flyging minst en gang rundt fartøyet, b) kryssing av fartøyets kurs kloss forut i lav høyde og samtidig enten: vinker med vingene, eller åpner og stenger trotlen, eller forandrer propellerstigningen c) flyging i den retning i hvilket fartøyet ønskes dirigert. Gjentagelse av ovennevnte manøvre har samme betydning. 3. Når et luftfartøy utfører følgende manøver, betyr det at assistanse fra fartøyet som anvisningen er gitt til, ikke lenger er nødvendig. a) kryssing av fartøyets kjølvann kloss aktenfor dette i lav høyde og samtidig enten: vinker med vingene, eller åpner og stenger trotlen, eller forandrer propellerstigningen. 4. Det er ikke tillatt for et luftfartøy å fly slik som beskrevet ovenfor med midre det har en nødmelding å gi. Merknad til pkt 1: Et fartøy vil tilkjennegi at anvisningene er mottatt ved: a) å heise den internasjonale «svarstander» (vertikale røde og hvite striper) helt til topps (som betyr at anvisninger er forstått), b) fortløpende å sende morsetenget «T» med signallampe, c) ved forandring av kursen. For å tilkjennegi at det ikke er istand til å etterfølge anvisningen, skal fartøyet: a) heise det internasjonale signalflagg «N» (firkantet flagg med blå og hvite ruter), b) fortløpende sende morsetegnet «N» med signallampe. Merknad til pkt 2: På grunn av høyt støynivå om bord i fartøyer kan signalene i 2) og 3) ovenfor være mindre effektive enn det visuelle signal i 1), og de anses derfor som alternative måter å tiltrekke oppmerksomheten på. Iflg. SOLAS, kap. V, regel 29 skal en illustrert tabell som viser bruken av slike signaler, være tilgjengelig for vakthavende (denne tabell finnes i IAMSAR, Vol.III og i den internasjonale signalbok) ABC om Sikkerhetsopplæring for fiskere Forskrift 1989-02-10 Nr. 88 Må alle fiskere ha sikkerhetsopplæring? Alle fiskere som driver ervervingsmessig fiske eller fangst fra fartøy, uansett størrelse, unntatt fiske i fersk vann, skal gjennomføre minst 40 timers grunn leggende sikkerhesopplæring. For fiskere over 67 år er denne opplæringen frivillig. Kursavgift for grunnkurs dekkes av staten. Hva lærer fiskerne? Sikkerhetskurset gir opplæring i brannvern, røyk dykking, sjøredning, førstehjelp og verne- og miljø arbeid. Repetisjonskurs? Mellom det 5. og det 8. året etter at grunnopplæringen er gjennomført skal fiskere ta et 20 timers repetisjonskurs. De som ikke tar repetisjonskurs innen 8 år, må ta grunnkurset om igjen på egen bekostning. Hvor skjer opplæringen? Opplæringen skjer enten fra kursfartøyet M/S «Kongsnes» som reiser langs hele kysten, eller fra et av de seks stasjonære sikkerhetssentrene i Honningsvåg, Tromsø, Gravdal, Rørvik, Aukra og Borre. Dispensasjon? Skoleelever og fiskere som skal på sjøen for første gang kan få dispensasjon fra kravet om sikkerhetsopp læring. Slik dispensasjon gis kun én gang og maksimalt for tre måneder. Søknad sendes til Tromsø Maritime skole, avd. Sikkerhetsopplæringen for fiskere. Brudd på bestemmelsene Brudd på bestemmelsene vil medføre at fartøyet holdes tilbake i havn inntil mannskapet har fullført sikkerhetsopplæring, eller erstattet av nytt mannskap med godkjent sikkerhetsopplæring. Referanse Dersom du ønsker tilsendt forskrift om sikkerhetsopplæring for fiskere, kontakt Sjøfarts direktoratet eller Tromsø Maritime Skole, avd. sikkerhetsopp læring for fiskere.

Kystvakten Kystvakten er statens viktigste myndighetshåndhever på havet og utfører sitt virke i hele Norges ansvarsområde. Kystvakten er en del av Sjøforsvaret. Kystvaktens base er ved Sjøforsvarets Kystvaktstasjon Sortland. Her er Sjef Kystvakten med stab lokalisert. Her er Kystvaktens operasjonsavdeling som har den daglige taktiske kommandoen over fartøyene. Kystvaktsentralen som mottar innmeldinger av faststående fiskeredskaper er også lokalisert her. Denne er bemannet hele døgnet. Telefoner: Sentralbord 76112200 Operasjonsavdelingen 76112222 / 76112223 i kontortiden 0730-1520 Vakttelefon hele døgnet 99094209 Kystvaktsentralen Alle fartøyer som plikter eller ønsker å melde fra om posisjoner på faststående fiskeredskaper melder 16 dette til Kystvaktsentralen. Meldinger om tap av fiskeredskaper skal også meldes til Kystvaktsentralen. Fartøyer som ankommer et fiskefelt og ønsker opplysninger om det er faststående fiskeredskaper i området, vil få dette opplyst ved henvendelse til Kystvaktsentralen. Telefon: 07611 (Fra satellittelefon +47 76108060) Kystvaktens fartøy Kystvaktens flåte består av en rekke fartøystyper med ulike kapasiteter. I alt disponerer Kystvakten i dag 14 fartøy. Kystvakten arbeider etter mottoet "alltid til stede" og har derfor fartøyer med stor fleksibilitet for forflytning i operasjonsområdet. Dette gjør at vi raskt kan være tilstede og yte bistand. Kystvakten disponerer en variert flåte av fartøyer, fly og helikoptre - totalt 14 fartøyer. Fire av fartøyene er både havgående og helikopterbærende, fem er havgående, og fem andre tilhører indre kystvakt. I tillegg disponerer Kystvakten Lynx helikoptre og innleide sivile fly. Orion, Forsvarets overvåkningsfly, bidrar også med flygninger for Kystvakten. Kystvaktflåten består av følgende havgående fartøy: KV Svalbard KV Andenes KV Nordkapp KV Senja KV Harstad KV Barentshav KV Bergen KV Sortland KV Ålesund Indre Kystvakt består av følgende fartøy: KV Farm KV Heimdal KV Njård KV Nornen KV Tor

17 Klasse for fiskefartøy fra konsept til operasjon DNV tjenester til fiskeflåten DNV klasse er et anerkjent kvalitetsstempel. DNV har lang erfaring med klassifikasjon av ny og effektiv teknologi. Som DNV-kunde inngår du i et nettverk der service og tilgjengelig het står i fokus. I fiskerinæringen er uforutsigbarhet og høy risiko en del av hverdagen. Som medspiller kan DNV bidra til å dekke ditt behov for bedre sikkerhet. DNVs engasjement går lenger enn fartøysikkerhet. Vi finnes langs hele norskekysten og i fiskerinasjoner som Island, Færøyene, Grønland og Danmark. Klasse Konsept Nybygg Operativ drift Godkjent kontrollforetak Sikkerhetsstyringssystem Konsulenttjenester Foto: Rune Kvamme www.dnv.no/fisk

18 Generelle krav til redningsdrakter DATO: DEPARTEMENT: SIST-ENDRET: FOR-2000-06-13-660 NHD (Nærings- og handelsdepartementet) FOR-2008-11-28-1318 fra 2009-01-01 7-25.1 Redningsdrakter (1) Generelle krav til redningsdrakter 1. Redningsdrakten skal være laget av vanntette materialer slik at a. den kan pakkes ut og tas på uten hjelp i løpet av to minutter, medregnet alle tilhørende plagg, også en redningsvest dersom redningsdrakten er laget for å brukes sammen med redningsvest, b. den ikke fortsetter å brenne eller smelte etter å ha vært fullstendig omspent av flammer i en periode på to sekunder, c. den dekker hele kroppen med unntak av ansiktet. Hendene skal også dekkes med mindre drakten er utstyrt med fastsittende hansker, d. den er utstyrt med anordninger som skal begrense eller nedsette mengden av fri luft i draktens ben, e. det etter et hopp fra en høyde på minst 4,5 meter ned i vannet ikke forekommer urimelig inntrenging av vann i drakten. 2. En redningsdrakt som også oppfyller kravene i 7-24, kan klassifiseres som redningsvest. 3. En redningsdrakt skal være slik at den personen som har drakten på, og som også bærer redningsvest dersom redningsdrakten er laget for å brukes sammen med redningsvest, kan a. klatre opp og ned en vertikal leider som er minst fem meter lang, b. utføre sine vanlige plikter når fartøyet forlates, c. hoppe fra en høyde på minst 4,5 meter ned i vannet uten at drakten skades eller forskyves, eller uten selv å bli skadet, d. svømme en kort distanse gjennom vannet og komme seg om bord i en redningsfarkost. 4. En redningsdrakt skal være utstyrt med et lys som oppfyller kravene i 7-24 tredje ledd og en fløyte som fastsatt i 7-24 første ledd nr. 6. 5. Hvis redningsdrakten skal brukes sammen med redningsvest, skal redningsvesten has på utenpå redningsdrakten. En person som har på seg en slik redningsdrakt, skal kunne ta på seg redningsvesten uten hjelp. (2) Krav til redningsdraktens termiske egenskaper 1. Redningsdrakten skal være laget av termisk isolerende materiale. Den skal gi brukeren tilstrekkelig termisk beskyttelse etter at brukeren har hoppet i vannet fra en høyde på 4,5 meter, til å sikre at brukerens indre kroppstemperatur ikke faller mer enn to grader C etter et tidsrom på seks timer nedsenket i smult sirkulerende vann som holder en temperatur på mellom null og to grader C. 2. Det skal være mulig for personen som har på seg redningsdrakten med hendene dekket å ta opp en blyant og skrive etter å ha vært nedsenket i vann som holder 5 grader C i en periode på én time. (3) Krav til flyteevne En person som i ferskvann har på seg en redningsdrakt skal kunne snu seg fra en stilling med ansiktet ned til en stilling med ansiktet opp i løpet av ikke mer enn fem sekunder. Redningsdrakten skal ha en flyteevne som kan bære en utmattet eller bevisstløs person slik at munnen er minst 120 millimeter over vannflaten og holde kroppen hellende bakover i en vinkel på minst 20 grader og ikke mer enn 50 grader fra vertikal stilling. (4) Redningsdrakt skal i tillegg være utstyrt med:3 1. Løftestropp eller lignende med egnet innhuking- og holdearrangement. Drakten og løftestroppen skal ikke skades ved en belastning på minimum 300 kp med person i drakten. 2. Gripeline (kameratline) med enkelt håndtak. Linen skal ha en lengde på minimum én meter og bruddstyrke på minimum 100 kp. Linen skal være anordnet med en tilkoplingskrok (karabinkrok) som har en slik størrelse og utforming at den med rimelighet kan betjenes under ekstreme forhold. (5) For fartøy som opererer i sørlige farvann4 skal redningsdrakten i tillegg til å oppfylle kravene i første, tredje og fjerde ledd også tilfredsstille følgende krav: 1. Dersom drakten er laget av materiale som ikke samtidig er isolerende skal den være a. merket med instrukser om at den må brukes sammen med varme klær, og b. laget slik at den, når den brukes sammen med varme klær, og med redningsvest dersom redningsdrakten skal brukes sammen med redningsvest, fortsetter å gi tilstrekkelig termisk beskyttelse etter at brukeren har hoppet i vannet fra en høyde på 4,5 meter, til å sikre at brukerens indre kroppstemperatur ikke faller mer enn 2 grader C etter et tidsrom på én time nedsenket i smult sirkulerende vann som holder en temperatur på 5 grader C. 2. Det skal være mulig for personen som har på seg redningsdrakten med hendene dekket å ta opp en blyant og skrive etter å ha vært nedsunket i vann som holder 5 grader C i en periode på én time. (6) Kontroll og trykkprøving Redningsdrakt som er 8 år eller mer, skal trykkprøves/tetthetsprøves ved godkjent servicestasjon. Drakten skal deretter trykkprøves/tetthetsprøves med 2 1/2 års mellomrom. Dokumentasjon om trykkprøving/tetthetsprøving skal oppbevares om bord. Drakt som ikke kan settes i stand i henhold til gjeldende godkjenningskriterier, tillates ikke oppbevart om bord. 0 Endret ved forskrift 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009). 7-26.1 Termisk beskyttelsesutstyr (1) Et termisk beskyttelsesutstyr skal være laget av et vanntett materiale som har en varmeledningsevne på ikke mer enn 0,25 Watt/meter-Kelvin og skal være laget slik at når det brukes til å dekke en person, skal det redusere både varmetapet gjennom konveksjon og varmetapet gjennom fordampning fra kroppen til vedkommende person. (2) Det termiske beskyttelsesutstyret skal 1. dekke hele kroppen til en person som har på seg redningsvest, unntatt ansiktet. Hendene skal også være dekket hvis ikke personen har på seg hansker som er permanent festet, 2. kunne pakkes ut og lett iføres uten hjelp i en redningsfarkost eller mann-overbord-båt, 3. være slik at den som er iført hjelpemidlet kan ta det av i vannet på ikke mer enn to minutter, hvis det hindrer personen i å kunne svømme. (3) Redningsdraktens termiske isolasjon skal virke på riktig måte innenfor et temperaturområde fra -30 til +20 grader C. 0 Endret ved forskrift 28 nov 2008 nr. 1318 (i kraft 1 jan 2009).

19 Sjøfartsdirektoratets krav Hvilke fiskefartøy må ha redningsdrakter om bord: Fartøy med lengde 10,67 meter og over skal ha minst en redningsdrakt og redningsvest for hver person ombord. Dekket eller delvis åpne fartøy under 10,67 meter skal ha en redningsdrakt for hver person om bord. Åpne fartøy under 10,67 meter skal ha en redningsdrakt eller en redningsvest for hver person om bord. Krav til redningsdraktene De skal være typegodkjent og termisk isolert. De skal være utstyrt med signalfløyte, lys, kameratline og løftestropp eller liknende. De skal være varig merket med fartøyets navn og hjemsted eller registreringsmerke. Drakter som er åtte år eller mer, skal trykkprøves/ tetthetsprøves ved godkjent servicestasjon. Deretter Fiskere slurver med kontroll av redningsflåter Sjøfartsdirektoratet har ved uanmeldte tilsyn den siste tiden avdekket at svært mange fiskefartøy seiler uten gyldige redningsflåter. Årsaken er at fiskerne ikke foretar den årlige kontrollen av redningsflåtene. En del uanmeldte tilsyn tilsyn utenom periodiske besiktelser ble foretatt under årets lofotfiske. Ca. halvparten av 50 kontrollerte fiskefartøy ble tilbakeholdt på grunn av at enten redningsflåte eller hydrostatisk utløser var gått ut på dato. Redningsflåten skal i land for årlig kontroll på godkjent flåteverksted. Tilsynene avdekket videre at mange ikke kontrollerer og vedlikeholder annet sikkerhetsutstyr om bord, så som brannslokningsapparat, redningsvester, redningsdrakter, livbøyer, nødpeilesender og pyrotekniske midler. I alt fikk 90 % av de kontrollerte fiskefartøyene pålegg om å utbedre forhold før fart. Sjøfartsdirektoratet ser meget alvorlig på at så mange slurver med redningsutstyret om bord, og de uanmeldte tilsynene viser at det er behov for stikkprøvekontroll utenfor de faste intervallene for kontroll. Sjøfartsdirektoratet vil derfor fortsette med uanmeldte tilsyn langs hele kysten både på fiskefartøy, passasjerskip og lasteskip. skal draktene gjennom samme testen med 2 1/2 års mellomrom. Dokumentasjon på gjennomførte tester skal oppbevares om bord. For fartøy bygd etter forskrift av 13. juni 2000 er kravet om trykkprøving frafalt, men det stilles krav om vedlikehold av redningsredskaper i henhold til instruksjon gitt av produsenten. Dersom ikke produsenten har gitt instruksjoner, skal vedlike holdsprogram utarbeides om bord. Oppbevaring Oppbevaringsstedet for redningsdraktene skal være tydelig merket og lett tilgjengelig i eller i nærheten av styrehuset. På fartøy med mer enn en redningsdrakt til hver av mannskapet, skal de ekstra redningsdraktene oppbevares i lugarene eller på et lett tilgjengelig sted i nærheten av lugarene. Det skal være plakater eller oppslag som opplyser om plassering av draktene. Huskeliste for redningsdrakter Gjør deg kjent med drakten og dens plassering før avgang. Les draktens bruksanvisning nøye, der står svært viktige ting om bruk og vedlikehold. Riktig påkledning av drakten. Dette er viktig for å holde drakten tett. Alle drakter trenger jevnlig vedlikehold. Blant annet må glidelåsen smøres med fettstift hver tredje måned. Drakten må prøves i sjøen minst en gang i året. Ved øvelse får du repetert påkledning, sjekket om drakten har lekkasjer og om glidelåsen fungerer. Forsøk å komme uti vannet uten å hoppe. På denne måten holder du deg lettest tørr. Hvis du må hoppe, hold for nese og munn. Bruke kameratlinen. Redningsdrakter har en kamerat line som bør benyttes. I en ulykke er det en psykisk styrke å holde sammen og det er lettere å bli sett av letemannskaper. Ligg på ryggen og svøm med hendene. Forsøker du å svømme på vanlig måte med redningsdrakt, får du ansiktet ned i vannet. Det enkleste er å ligge på ryggen og svømme med hendene.

20 Påbudt nødsignalutstyr Fartøy skal kunne gi signaler for havsnød som foreskrevet i de til enhver tid gjeldende regler til forebygging av sammenstøt på sjøen («Sjøveisreglene»). Etter nye krav til nødsignaler i Forskrift om redningsredskaper m.m. skal fiske- og fangst fartøy etter sitt fartsområde minst være utstyrt med følg ende nødsignaler. Alle farts- 2 stk. røyksignaler områder: På fartøy med lengde på 45 m og der over skal røyskignalene være festet til 2 livbøyer, jfr. 6. Fjordfiske: 3 røde håndbluss Kystfiske 3 fallskjermlys og 3 røde håndbluss Bankfiske I Bankfiske II Havfiske I Havfiske II Isfarvann I Isfarvann II 6 fallskjermlys og 4 røde håndbluss 6 fallskjermlys og 4 røde håndbluss 6 fallskjermlys og 4 røde håndbluss 10 fallskjermlys og 10 røde håndbluss 10 fallskjermlys og 10 røde håndbluss 10 fallskjermlys og 10 røde håndbluss Nødsignaler skal være plassert på et forsvarlig og hen siktsmessig sted ombord. De skal oppbevares i luft tett pakning og utskiftes senest når de er 3 år gamle hvis ikke kortere utskiftnigsfrist er angitt. Nødsignal iseringsutstyr skal være typegodkjent. Alarmering ved hjelp av digital selektiv kalling (DSC) Fra 1.januar 2005 har fiske- og fangstfartøy over 15 m krav til GMDSS. Dersom en nødsituasjon oppstår er det svært viktig at man snarest mulig sender ut nødalarm ved å trykke inn nødknappen på DSCutstyret. Både kyst radiostasjoner og nærliggende fartøy med DSC radioutstyr mottar dermed øyeblikkelig melding om identiteten til nødstedt fartøy. Forutsatt at DSC-utstyret er tilkoblet GPS vil posisjonen også bli avlest. Når nødalarm er sendt på DSC skal den som er i nød gå over på de vanlige nødkanalene (VHF kanal 16 og 2182 khz) for oppfølgende nød melding/ nød trafikk i henhold til gjeldende prosedyrer. Lyttevakt Når et fartøy er i sjøen skal det holdes forskriftsmessig lyttevakt på de internasjonale nød- og kallefrekvensene 2182 khz og 156.800 MHz (K 16) i henhold til kravene i Radioreglementet og nasjonale og internasjonale radiosikkerhetsforskrifter. Fartøy med krav til GMDSS og DSC skal holde vakt på DSC nødfrekvens (VHF kanal 70 og MF eller MF/HF DSC nødfrekvensen). I tillegg skal det holdes lyttevakt på VHF kanal 16. Se også side 13: Stasjoner som formidler medisinsk rådgivning.