Innføring i mørkeromsteknikk

Innføring i mørkeromsteknikk

Innhold Innledning... s. 3 Oversikt over mørkerommet... s. 3 1 Fremkalling av film... s. 4 1.1 Sammendrag... s. 4 1.2 Forarbeid... s. 5 1.3 Spoling av film... s. 5 1.4 Fremkall... s. 6 1.5 Stopp... s. 7 1.6 Fiks... s. 7 1.7 Skylling... s. 7 1.8 Agepon, Photo-flo eller Zalo... s. 8 1.9 Tørking... s. 8 2 Kopiering av bilder... s. 8 2.1 Sammendrag... s. 8 2.2 Forarbeid... s. 9 2.3 Veiledende kopieringstider... s. 9 2.4 Fremgangsmåte... s. 9 2.5 Testkopiering... s.10 2.6 Fremkalling... s.10 2.7 Stopp... s.10 2.8 Fiksering... s.10 2.9 Skylling... s.10 2.10 Tørk... s.11 2.11 Papirtyper... s.11 3 Kontaktkopiering... s.12 4 Små sluttips... s.12 Skrevet og publisert for Studentenes Fotoklubb Dag Erik Thrane og Runar Jørgensen, med Christian Fog som språklig konsulent: - utgave mars 1987 - utgave oktober 1987 - utgave mars 1988 Noen tillegg og forandringer ved Fredrik Glöckner: - utgave september 1995 Tillegg og forandringer ved Bernt Selfors: 5. utgave august 2001 2

Innledning Fotografering og behandling av svart/hvit-film og papir er egentlig historien om sølv (Ag). I produksjonen omdannes lysfølsomme krystaller til sølvhalogener, som støpes inn i et gelatinlag (emulsjonen) for å holdes på plass. Når sølvhalogenene treffes av lys, reduseres de til metallisk sølv som er sort. Denne overgangen akselereres kraftig når vi fremkaller s/h film og papir. Omdanningsprosessen kan og må stoppes, det skjer i form av et stoppbad. Så fikserer man, dvs løser opp og skyller bort de ueksponerte sølvhalogenene. Vann gjør denne bortskyllingen enda mer effektiv. For at resultatet skal bli best mulig over tid, må man ikke slurve i noen av delprosessene. Orden er derfor absolutt nødvendig. Noter hva du gjør og hvor lang tid det tar å gjøre det. Studentenes Fotoklubb disponerer ett mørkerom med fem forstørrelsesapparater og ett rom med ett apparat, samt ett forrom. For at alle skal trives i mørkerommet og får lyst til å bruke det, kreves det at alle rydder opp etter seg, og viktigst av alt fører mørkeromsprotokoll. Den ligger på forrommet og det er en forutsetning at alle fører denne protokollen på en skikkelig måte, for at klubben skal ha noen kontroll over bla omsetning og skifting av kjemikalier. Oversikt over mørkerommet 3

1 Fremkalling av film Fremkalling av film til tørre, lysufølsomme negativer består i hovedsak av fire deler. - Selve fremkallingen er en enorm aksellering (~1 000 000) av prosessen som omdanner sølvhalogener til metallisk sølv. Akselerasjonen gjøres kjemisk ved hjelp av en filmfremkaller som består av bla hydrokinon. - Ved et punkt må fremkallingen stanses ellers vil alle sølvhalogener bli til sort sølv og det vil ikke være noe bilde igjen. Stoppbadet er surt, vanligvis en eddikløsning og stopper prosessen umiddelbart. - Alle u-fremkalte sølvhalogener må fjernes fra filmen hvis filmen skal kunne tåle belysning uten å svertes om igjen. En saltholdig løsning, fikseringsbadet, tar hånd om det. - Fikseringsvæsken må skylles vekk fra filmen siden den fortsetter å løse opp metallisk sølv etter at alle sølvshalogenene er fjernet. Det er viktig at alle spor av fikseringsvæsken er fjernet for å oppnå tidsbestandig arkivering. 1.1 Sammendrag Før du starter må du gjøre noe forarbeid, av utstyr du trenger er, kjemi, måleenheter, termometer, spole, tank, og saks. Spoling av film Du må få tak i enden på filmen dette kan gjøres på forskjellige måter. Filmen spoles på spolen, denne spolen legges tanken. Det meste av dette må skje i mørket. Fremkalling Fremkallingstid, se tabell for film og fremkaller. Hell i fremkaller. Start klokka og sett plastlokket på. Tanken agiteres enten i 5 sek hvert halvminutt, eller 4-5 ganger i minuttet. Når det gjenstår ca 10 sek av fremkallertiden, helles fremkaller ut. Stoppbad Stoppbad helles i tanken, agiter 1 i 10 sek. Etter 30 sek agiteres tanken på ny og etter 1 min. helles stoppbadet tilbake på flasken. Fiksering Tid: 2x klaringstiden for fikstest eller 3-5min avhengig av fiksen. Fiks helles på og agiter deretter det første minuttet, etter et halvt minutt agiteres tanken 10 sek. Dette gjentas hvert halvminutt til filmen er ferdigfiksert. Sluttskylling Filmen skylles i rennende vann i 20-30 min. Tørking Sett klyper i begge ender av filmen og heng den i tørkeskapet. Ikke for mye varme, tørk den heller litt langsomt. 1 Roter tanken slik at kjemien er i bevegelse. 4

1.2 Forarbeid Utstyr du trenger: kjemi, 3 måleenheter, termometer, spole, tank og saks. - Det første du gjør er å blande kjemi, blandingsforhold for kjemi henger på forrommet. - Fremkaller blander du, stopp og fiks blander vi. - Beregn ca 290-300 ml veske pr. film (fremkaller, stopp, fiks), vesken skal ha en temperatur på ca 20 grader. - Kjemi du trenger: Fremkaller [1.4], stoppbad [1.5], fikseringsveske[1.6]. 1.3 Spoling av film På forhånd har man plassert alle delene til tanken slik at det er lett å finne dem i mørket. Tre måter å spole film på, prøv de forskjellige og bruk den som passer deg best: - Med og uten filmfremtrekker. - Ved å åpne der filmen blir spolt inn, med negler e.l. Uten fremtrekker Hvis du har spolt filmtungen helt inn i patronen, må du når det er helt mørkt, fjerne lokket på patronen med en "brusåpner" og dra filmtungen ut. Sett lokket på patronen igjen og sjekk at det sitter ordentlig på før du tenner lyset. Klipp av tungen (ca. 2-4 cm på begynnelsen av filmen), og spar den til fikstesten som er beskrevet i [1.4]. Tre den noen cm inn på spiralen (fig. 1) før lyset slukkes igjen Deretter spoles (fig. 2) filmen på spiralen i totalt mørke. (fig. 1) Med fremtrekker Med filmfremtrekker kan alt uten om spolingen skje med lyset på. Du bruker filmfremtrekkeren (fig. 3) til å hente frem filmtungen (fremgangsmåten står beskrevet på fremtrekkeren). Så klipp, tre (fig. 1), sluk lyset og spol (fig. 2) i vei. 5

(fig. 3) (fig. 2) Tre deretter plastspiralen på røret (5), sett så disse oppi tanken (4), sett trakten (6) på (sjekk at trakten sitter godt på) og sett lokket (7) på. Med negl metoden Med denne metoden må lyset være slukket under hele prosessen. Du bender opp åpningen der filmen "forsvant" inn, med eksempelvis neglen og får tak i filmtungen. Deretter klipp, tre, spol, og putt filmen i tanken. NB! Mister du noe i mørket er du vanligvis fortapt, særlig hvis du har sølt på gulvet 1.4 Fremkalling 6

Blandingsforholdet for kjemien henger over vasken på forrommet. Ved å slå opp i tabellen for fremkaller, kan man finne riktig fremkallertid. Står ikke fremkallertiden der kan du se på papiret som filmen evt kom i, eller kontakte importør. Hell i fremkaller. Start klokka og sett plastlokket på. Hvis du presser ned midten av lokket med tomlene når du setter det på tanken, skaper du et lite undertrykk som suger til seg litt luft. Dunk tanken i bordet. Ikke slå i hjel verken bord eller tank. Slaget gjør at eventuelle luftbobler på filmen forsvinner. Disse vil ellers kunne gi ujevn fremkalling. Tanken agiteres enten i 5 sek hvert halvminutt, eller 4-5 ganger i minuttet. Anbefalt agitering pleier å stå på bruksanvisningen for den aktuelle fremkaller (eller filmen). Forøvrig er bruksanvisningen for kjemi og film veldig informativ lesning. Databladene (bruksanvisningene) ligger på mørkerommene i spesielle mapper. Disse mappene må gjerne suppleres. Når det gjenstår ca 10 sek av fremkallertiden, helles fremkaller tilbake i måleenheten og tanken ristes godt for å bli kvitt all veske. NB! fremkallingen fortsetter helt til stoppbad/vann er tilført. NB! Fremkaller helles på resirkkannene som står på forrommet. 1.5 Stoppbad Hell stoppbad i tanken og agiter i 10 sek. Etter 30 sek agiteres tanken på ny og etter 1 min helles stoppbadet tilbake på flasken. Du kan også bruke vann. Tanken fylles 3-4 ganger, ristes og alt vann helles i vasken. Pass på temperaturen på vannet. (Den bør være konstant, og dessuten lik temperaturen til fremkaller og fiksen.) Stoppen helles tilbake på kannen du tok den fra. 1.6 Fiksering Kontroller fikseringsvesken. Dette gjøres ved at du tar filmtungen du klippet av under spolingen av filmen, legg den i et glass og heller fiks på. Ta tiden på hvor lang tid det tar til filmbiten er helt klar (gjennomsiktig). Fikseringstiden 2 x klaringstiden. Hvis klaringstiden lang, dvs mer enn 4-5 min, så ikke bruk fiksen. Vi er nå kommet til fikseringen av filmen. Fiks helles på. Agiter det første minuttet, etter et halvt minutt agiteres tanken 10 sek. Dette gjentas hvert halvminutt til filmen er ferdigfiksert, og kan skylles. Kikk på filmen. Er den klar, er den ferdig fiksert. Hvis ikke, stapp den ned i fiksen en liten stund til. Hvis du bruker T-max filmene så fortvil ikke om filmen er rosa. Det betyr bare at den ikke er ferdigfiksert. Fiks helles tilbake på kannen du tok den fra. Ikke bland kannene. 7

1.7 Sluttskylling Filmen skylles i rennende vann i 20-30 min.(bruker du HCA er tiden ca 5 min) Kontroller temperaturen på vannet. Den bør helst ikke avvike med mer en +/- 3 grader fra de andre badene. Kulde- eller varmesjokk kan gi permanente skader på filmen som er synlig på senere papirkopier. Hvis du må skifte temperaturen på skyllevannet, gå gradvis over til kaldere vann. 1.8 Agepon, Photo-flo eller Zalo For å unngå tørkeflekker på filmen (ser ut som saltavleiringer), lønner det seg å bruke et middel som bryter ned vannets overflatespenning helt til slutt i fremkallerprosessen, f.eks Agepon. Hell denne på tanken. La filmen rotere titt i tanken mens den ligger der i ca 1 min. Hvis du bruker Zalo, spe litt ut i vannet. Pass på at det ikke skummer for mye:) 1.9 Tørking Sett klyper i begge ender av filmen og heng den opp i tørkeskapet. La vifta gå i 5 min før du setter varmen opp. Ikke ta for mye på filmen, den er porøs. Husk at filmen er veldig varmefølsom når den er fuktig. (Gelatin har et lavt smeltepunkt når den er våt.) Når filmen er helt tørr, slås varmen av, og du lar filmen avkjøle seg før du begynner å klippe den opp. Når du klipper opp filmen lønner det seg å klippe den opp i lengder à 6 negativer. Denne lengden passer akkurat til de mest vanlige negativlommer, som man bør oppbevare negativene i. Mengden av støv, riper og annet reduseres. Negativene varer nemlig ikke evig hvis de ikke behandles på en skikkelig måte. Den er nå klar for kopiering. 2 Kopiering av bilder Fotografisk papir kan betraktes på akkurat samme måte som film, men basen er av papir og ikke av gelatintype som hos film. Et lysfølsomt belegg på papiret belyses en tid gjennom en maske (negativet). Det dannes et latent bilde som ikke er synlig før etter papiret har gjennomgått akkurat den samme kjemiske prosessen som filmfremkalling. Dog må bemerkes at fremkallingen ikke akselereres så mye som ved film, og at det dermed ikke er rimelig å anta at kjemikaliene kan brukes om hverandre. 2.1 Sammendrag Forarbeid Kjemi blander vi, og skulle kjemien være dårlig, finnes det et ferdigblandet kjemi i kanner under våtbenken. Hvis du skifter noter når og hvor du har skiftet kjemi i mørkeromsprotokollen. Dette er viktig. Veiledende kopieringstider Tider på de forskjellige badene. Fremgangsmåte 8

Et negativ legges i rammen på kopieringsapparat. Slå på apparatet. Bildet vil nå vises på bordet under. Still skarpt. Slå av lyset i kopieringsapparatet. Putt papiret inn i rammen. Testkopiering Hold noe lystett over mesteparten av eksponeringspapiret slik at bare en liten stripe er synlig. Eksponer et antall sekunder Når denne tiden er ferdig, flyttes papp-platen slik at en ny stripe kommer til syne. Eksponer på nytt. Fortsett slik til hele papiret er belyst. Fremkalling Legg bildet i fremkalleren deretter stopp, fiks og til slutt skylling. Bildet er nå klart til tørk. Papirtyper Det finnes i hovedsak to typer fotografisk papir; Plastpapir og Baryttpapir 2.2 Forarbeid Man har 4 skåler og papirklyper. Disse er plassert på følgende måte. Innerst mot veggen står skålen merket med fremkaller, så følger stopp, fiks og skylling (vann). Papiret legges i skålen med fremkaller og flyttes videre i nevnt rekkefølge, slik figur 2 på neste side viser. 2.3 Veiledende kopieringstider Fremkaller 1-4 min. Normalt ca. 1,5 min. Stopp 10-20 sek. Fiks 1,5-3 min. (Hurtigfiks 1:1 i 1,5 min) Skylling: Avhengig av papirtype: Plastpapir 5-10 min. Baryttpapir ca ½ time Evt. Print Flattening Solution for Baryttpapir. 2.4 Fremgangsmåte Et støvfritt negativ legges i rammen på kopieringsapparatet med emulsjonssiden (den som ikke er blank) ned og toppen av bildet mot deg. Nå skal bildet sees slik det skal være på kopieringsrammen. Still skarpt på kopieringsrammen med full blender åpning, f:2.8 eller f:3.5, helst med kornforstørrer (fokuseringsmikroskop). Blend ned til blender 8, objektivet tegner best der. Nå er du klar til å lage et bilde. Slå av lyset i kopieringsapparatet. Putt papiret inn i rammen. Husk at emulsjonssiden på papiret skal vende opp. 9

Figur 1: Eksempel på testkopiering. For å få denne skalaen 5 til 25 sekunder, ble delen lengst til venstre eksponert i 5 sek, mens en papplate ble holdt over den høyre delen av arket, som på figuren. Deretter ble platen flyttet mot høyre, og arket eksponert i nye 5 sekunder. Dette ble gjentatt ut arket. Du kan også bruke kortere intervaller for å få en mer nøyaktig eksponering. 2.5 Testkopiering Hold noe lystett (eks papp-plate) over mesteparten av eksponeringspapiret slik at bare en liten stripe er synlig. Eksponer et antall sekunder avhengig av papirtype. EMAKS-papiret trenger lange eksponeringstider, opptil minuttet. Når denne tiden er ferdig, flyttes papp-platen slik at en ny stripe kommer til syne. Eksponer på nytt. Fortsett slik til hele papiret er belyst. Figur 1 viser et eksempel på en prøvestrimmel med eksponeringstider fra 5-32 sekunder. Ofte vet man på forhånd ut fra tidligere erfaringer omtrent hvor lang eksponeringstiden kommer til å bli, slik at man ikke trenger et så vidt spekter av eksponeringstider. 2.6 Fremkalling Legg papiret i fremkalleren. Agiter skåla for å dekke papiret mest mulig med kjemi. Agitering foregår ved å vugge skåla forsiktig frem og tilbake. Når fremkallingen er ferdig, legges papiret over i stoppebadet. For fremkallingstiden er moralen: fremkall i hele fremkallingstiden, men heller ikke mer. Blir det svart/grått, reduser eksponeringstiden. Blir papiret liggende for lenge i fremkalleren så blir det overfremkalt (grått, slørete). Figur 2: Gangen i fremkallingsprosessen for bilder; legg bildet først i fremkaller, deretter stopp, fiks, skylling og tørk. La kjemien renne av bildet før du legger det i neste bad. Ikke få stopp eller fiks i fremkalleren. Da blir den ødelagt. 10

2.7 Stopp Legg bildet i badet og agiter i 15-30 sekunder. 2.8 Fiksering Legg bildet i badet og agiter. La papiret ligge i 1-3 min avhengig av type fiks. 2.9 Skylling Bildet legges nå til skylling. La bildet ligge i ca 5-10 min i rennende vann. 2.10 Tørk Bildet kan nå henges til tørk eller kjøres gjennom tørkemaskinen. Dette gjelder kun plastpapir. Ikke kjør små bilder eller teststriper gjennom tørkemaskinen. De vil sette seg fast i maskinen. Hvis du er fornøyd med en av prøvestripene, kan du lage bildet. Sett eksponeringsuret på det antall sekunder du har bestemt deg for, og legg i nytt papir. Eksponer og gjennomgå fremkallingsprosessen på ny. Husk å gjøre det samme hele tiden. Det gir best resultat. 2.11 Papirtyper Det finnes i hovedsak to typer fotografisk papir; plastpapir (resin coated; RC) og baryttpapir (rent papir) Plastpapir Den vanligste papirtypen til svart/hvitt kopiering er såkalt plastpapir. Her er emulsjonen lagt i et plastlag som omhylder papiret. Dette gir den fordelen at papiret er lett å arbeide med, har kort skylletid, tørker fort og krøller ikke ved tørking. Dessuten er det mer lysfølsomt, noe som gir korte eksponeringstider. Derfor er det ofte brukt når ting skal gå fort, og når man er relativ ny i mørkerommet. Det har imidlertid sine begrensninger når det gjelder holdbarhet og muligheter til etterbehandling(f.eks toning). Dessuten tåler det ikke å ligge i vann i det uendelige, siden plasten etter hvert løsner. Baryttpapir Her er emulsjonen lagt rett inn i papiret, og siden papir er porøst, tar det tid å fjerne kjemikalier som har kommet inn. Derfor må baryttpapir skylles lenge. Fordelene med dette papiret er at det som regel har tykkere emulsjon, noe som gir finere gråtoner og dypere sverting, det vil si mer detaljer i skyggene. Dessuten har det, hvis det behandles riktig, nærmest ubegrenset holdbarhet. Dette forutsetter imidlertid lang skylling og helst bruk av HCA (og selentoning hvis du virkelig vil at tippoldebarna skal se bildene). 11

Ulempen med papiret er at det er tyngre å jobbe med. Eksponeringen tar som regel lengre tid, det skal helst fremkalles i opptil 4 minutter, fikseres lengre, og som nevnt, skylles lengre. Dessuten tar det tid å tørke papiret, og det krøller ved tørking. Det sistnevnte har imidlertid blitt bedre, og det holder som regel å henge arkene opp to og to, festet sammen med klesklyper rygg mot rygg. En ulempe som er viktig å merke seg hvis man prøver baryttpapir er at mange typer (slik som Oriental Seagull og Emaks) ikke tåler det gule mørkeromslyset, bare rødt.. 3 Kontaktkopiering Kontaktkopiering utføres ved at en legger filmstrimler (negativene) inn i en kontaktkopieringsramme, og legger et ueksponert ark mot negativene slik at lyset faller på papiremulsjonen. Belys papiret i det antall sekunder du har kommet frem til ved å benytte prøvestrimmel teknikken (testkopiering). Eller eksponere i 10 sek f:4.5 ved normal kontrast i negativene (normal tetthet). Papiret fremkalles på vanlig måte. For å få med alle negativene på et ark, lønner det seg å investere i papir av størrelse 24x30 cm (A4). Denne teknikken er utmerket til arkivering, samt at den gir oversikt over de enkelte negativer på filmen. Husk å notere eksponeringsdata og papirtyper (plast/barytt samt gradasjon) på kontaktkopien for senere bruk. Det er ikke alltid lurt å oppbevare kontaktkopiene sammen med de tilhørende negativene. Det kan nemlig være fiksrester igjen på kontaktkopien, som er skadelig for negativene. 4 Små sluttips - Ved å bruke magenta og yellow kontrollene på forstørreren vil du kunne styre kontrasten. Ved magenta vil bildet få mer kontrast og ved yellow vil bildet få mindre kontrast. - Lang fremkallingstid (overfremkalling) av film medfører en hard film. - Kort fremkallingstid (underfremkalling) av film medfører en bløt film. - Med normal kontrast mener vi at filmen inneholder både rent sort og rent hvitt, samt en kontinuerlig gråtoneskala. - Et hardt negativ/bilde inneholder både rent sort og rent hvitt, men gråtoneskalaen imellom er så godt som forsvunnet. Denne teknikken kalles grafikk eller høykontrast, siden den har få eller ingen gråtoner. - Et bløtt negativ/bilde inneholder rent sort eller rent hvitt, men ikke begge. Gråtoneskalaen er svært lang og stopper før en av ytterkantene er nådd. - Underfremkalt film gir «tynne» (bløte) negativer, dvs liten kontrast og urene høylyspartier. De gir ingen detaljer i de mørke områdene av bildet. Det hele blir flatt og kompakt. 12

- Overfremkalt film gir «tettere» (hardere) negativer og økt kontrast, samt et grovt kornmønster. Brukes ofte for å kompensere for undereksponering av film (pressing). - Tynt (bløtt) negativ må ha et hardt papir for gi passe bra kontrast. - Tett (hardt) negativ må ha et bløtt papir for å gi passe bra kontrast. 13