Størst økonomisk vekst i fattige land

ordet Be for oss! Vi veit at vi har eit godt samvit, for vi vil gjerne fara rett fram på alle måtar. Hebr 13, 18 onsdag 29. september 2010 / uke 39 nr. 224 66. årgang kr. 12,- SER VESTOVER Tone Krohn fant Vestfolds ukjente folkemusikk. 22 ODD NORDSTOGA Artisten som gjorde folkemusikken spiselig i urbane strøk. 20 musikk VERDEN Mahmoud Ahmadinejead. IRANSKE AMBISJONER «Spesielt i land som Iran mener folk at deres stat er skjøvet til side av Vesten som militær, politisk og kulturell stormakt» Bjarte Botnen 15 koenterer Levende begravd av jordras 14 Størst økonomisk vekst i fattige land SOLDATER I KRIG Det norske selvbildet blir endret gjennom Norges tilstedeværelse i Afghanistan, mener koentator Aslak Nore. 4 PRESTEKRONER Kirkeminister Rigmor Aasrud spanderer åtte nye prestestillinger. 16 KRF-SAKENE «Berøringsflaten med kjøkkenbordet er skrumpet inn: Klassikeren familiepolitikk er ute på sidelinjen» 6 Per Anders Hoel, analyse En kinesisk bygningsarbeider går mellom nybygde skyskrapere i Suining i Sichuan-provinsen. Kinas økonomi vokser i rasende tempo i likhet med flere u-land i Asia og Afrika. Foto: Scanpix/AP Photo Den økonomiske fremgangen i fattige land stiger til hiels. Halvparten av den globale veksten skjer nå i u-land. Om få år vil disse landene samlet ha like stor økonomi som dagens rike land, viser tall fra Verdensbanken. 10

Vårt Land en bro mellom mennesker, tro og tanke. koentar/debattredaktør Jon Magne Lund send ditt synspunkt på lederen til debatt@vl.no les egen nettleder på verdidebatt.no/simon synspunkt retter Ved en redigeringsfeil kom Vårt Land i går til å skrive at statsråd Rigmor Aasrud «har signalisert at det neppe vil være rom for særlige lønnsøkninger for prestene i årene som koer.» Dette har statsråden aldri signalisert, siden prestenes lønnsnivå fastsettes gjennom tarifforhandlinger. Det hun derimot har antydet i møte med representanter for Den norske kirke, er at kirken ikke kan regne med betydelig større overføringer til statsbudsjettets lønnskapittel for prester i Den norske kirke. ene på lufta var avsluttet fredag 24. september. Innsamlingsmålet var 850.000 kroner. Respons i Gimlekollen Radio talt 163.000 kroner eksklusiv merverdiavgift. Resten er gaver fra radioens venner. KPK Statsrådens lekkasje: Mer til trosopplæring Jarle Kallestad jarle.kallestad@vl.no 55 36 90 30 Statsråd Rigmor Aasrud besøkte i går kirken i Hamar og benyttet anledningen til å lekke fra regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011. Vi øker bevilgningene til Den norske kirkes trosopplæring med 27 millioner sier Kirkestatsråd Rigmor Aasrud vil Vårt Land 28.09.10 politisk fri og uavhengig kristen dagsavis Grunnlagt 1945 Sjefredaktør/administrerende direktør HELGE SIMONNES Friskt blikk DA AUDUN Lysbakken oppnevnte Kvinnepanelet tidligere i år, var det ingen mangel på kritiske koentarer. Noen så dette som et forsøk fra SV på å sanke støtte for fastlåst statsfeminisme, andre så det som et forsøk på å få oppmerksomheten bort fra det regjeringen ikke fikk til, for eksempel likelønn. Vi har både likestillingsdepartement og likestillingsombud, og det er de som må ta ansvar for å utforme politikken, ble det hevdet. KVINNEPANELET LA fram sin innstilling i går. Det ble et bevis på at det er sunt at noen andre enn de autoriserte likestillingspolitikerne får slippe til med et friskt blikk. Flere av forslagene fra utvalget er kontroversielle. Men det er jo noe av poenget. Fra det vanlige likestillingsapparatet vil det ikke koe slike forslag. VOLD MOT kvinner er et av de sentrale temaene i innstillingen. Det er i og for seg forsteende, men det er bra at søkelyset rettes mot det som tross alt må være mest presserende: Å ta vare på kvinners liv og personlige sikkerhet. Ikke minst er det viktig at søkelyset rettes mot de som ofte blir usynlige i likestillingsdebatten: Asylsøkere, utenlandske kvinner gift i Norge, kvinner i rusmiljøer og andre utsatte miljøer. DETTE ILLUSTRERER en gjennomgående tendens i innstillingen: Viljen til å se de kvinnene som vanligvis ikke synes. Utvalget spør om det kun er selvbevisste middelklassekvinner som setter dagsorden. Noen hevder at en slik påstand bare vil bli brukt til å ta brodden av den tradisjonelle likestillingskampen. Vi tror tvert om at det er nødvendig å få større oppmerksomhet om de kvinnene som står svakest i samfunnet. Det er sunt at noen andre enn de autoriserte likestillingspolitikerne får slippe til med et friskt blikk. UTVALGET HAR utfordret tradisjonell feminisme ved å gå inn for pensjonspoeng til ektefeller som ikke har vært i yrkeslivet og ved å gå inn for støtte til Amathea, som arbeider med rådgivning for kvinner som vurderer abort. Forslaget om tredelt svangerskapspermisjon faller heller ikke i god jord hos alle. AUDUN LYSBAKKEN ble i sin tid oppbrakt over påstander om at han ikke ville bry seg om forslagene fra Kvinnepanelet, men bare bruke dem til å fortsette i sitt eget spor. Nå skal det bli spennende å se om han virkelig vil våge å gå videre med panelets forslag. BARNETRO Hvor går grensene mellom sunn og usunn religiøs påvirkning på et barnesinn? Bør foreldre som ikke tror, sende barna til søndagsskole? La de små barn koe til meg? I gårsdagens Vårt Land kastet filosof Nina Karin Monsen ut en brannfakkel der hun hevdet at barn ikke bør holdes utenfor kristne fellesskap selv om foreldrene ikke tror. «Det er naturlig for barn å tro, og foreldre bør la dem få lov til det,» sier Monsen. Hun mener at barn som ikke får kristen opplæring, heller ikke vil forstå den kristne kulturen og symboler. Forfatter Vetle Lid Larssen har uttrykt i sin spalte i A-magasinet at han følte seg snytt for ikke å ha blitt sendt på søndagsskolen eller fått noen kristen påvirkning i sine barneår. Livssynsvalg. Jeg har ofte prøvd å sette meg inn i en humanetikers ståsted, og håper og tror at jeg ville sendt barna mine på søndagsskole, selv om jeg var humanetiker. Det ville ikke bare gitt barna god folkeopplysning om verdens største religion, men KONTAKT Har du ikke fått avisen? Ring 22 310 350. Adresser Grubbegaten 6. Post Send post til postboks 1180, Sentrum, 0107 Oslo E-post Vet du hvem du skriver til? Skriv fornavn.etternavn@vl.no VÅRT LAND KOMMENTAR Espen Utaker også den kunnskapen de trenger for å ta et mest mulig reelt livssynsvalg senere i livet. Ved å la være å sende barna til søndagsskole, har jeg sannsynligvis allerede valgt for dem. Uten kunnskap om kristendoen, vil det heller ikke være naturlig å velge dette livssynet i ungdomstiden eller i voksen alder. Dine sider På vl.no/minside kan du blant annet omadressere, ferieflytte og fi nne leveringsinformasjon. Kundesenter For spørsmål om abonnement, ring 22 310 350. Eller send e-post til vl@kundesenter.com Vil du bli abonnent? Gå til vl.no/abonnement eller ring 22 310 350 Stimulerende. Forfatter og historiker Karsten Alnæs har sett betydningen av søndagsskolen, til tross for at han i dag ikke regner seg som kristen: «Alle mine kompiser gikk på søndagsskolen. Ingen av dem var kristne eller kom fra kristne hjem, men det var likevel populært å gå på søndagsskolen. Jeg hadde mange spørsmål, var veldig nysgjerrig og oppmerksom. (...) Bibelhistoriene er viktige å bringe videre! De har en sentral plass i vår kulturelle arv. Den gir innsikt i tro, som igjen gir innsikt i verdens historie og kultur. Bibelfortellingene gir barna glede og inspirasjon», sa Vil du annonsere? For stillingsannonser: 22 310 310 eller stilling@vl.no Annonser fra bedrifter eller organisasjoner: 22 310 310 eller annonse@vl.no Dødsann.: dodsannonse@vl.no Tips Send tips til tips@vl.no eller ring vaktsjef på tlf. 22 310 425 Fax: 22 310 405 /minside side 2 VÅRT LAND onsdag 29. september 2010 Presentasjon: Kjell Kvae

Dansk Folkeparti er i valgkampen ganske energisk koet Sverigedemokraterne til hjælp; Pia Kjærsgaard har således udtalt sig til højre og venstre om, hvor mangelfuldt det svenske demokrati er......at Pia Kjærsgaard tror det, kan (..) ikke koe bag på nogen; hun tror jo, at al vestlig civilisation er et dansk påhit. (...) At påstå, at Sverige er et demokratisk u- land, som Pia Kjærsgaard gjorde ivrigt sekunderet af Sverigedemokraternes leder Jiie Åkesson er bare dumt og provinsielt. Weekendavisen, København KRINGSJÅ I kristen-oslo er det få ting som varer lenge. I en storby tar det ikke lang tid før stillstand gir nedgang. Oslo har en rastløshet ved seg som blir et fenomen også i menighetssaenheng. Vegard Husby, prest i Storsalen, Normisjonsmenigheten i Oslo sentrum, til Agenda 3:16, Normisjon KIRKEBAKKEN Jeg er min egen herre ( ) New Labours tid er over. En ny generasjon har tatt over. Ed Miliband, nyvalgt Labour-leder På søndagsskolen i Voksen kirke i Oslo bygger barna bibelfortellingene i lego. På bildet tolkes Jesu ord «La de små barn koe til meg.» Bibelfortellingene gir barna glede og inspirasjon, mener Karsten Alnæs. Foto: Espen Utaker Alnæs til Norsk Søndagsskoleblad for et par år siden. Han har heller ikke lagt skjul på at hans interesse for historie ble stimulert på søndagsskolen. Indok nering. Mange foreldre ønsker ikke å sende barna til søndagsskolen, dels av frykt for indoktrinering. De argumenterer med at barnet selv skal få velge Utdrag fra verdidebatt.no/ltus Barnevennen Jesus? Jeg er ikke født inn i en kristen hjem. Likevel husker jeg at maa sang «Kjære Gud, jeg har det godt» til meg da jeg var liten. Og den sangen synger jeg nå for mine barn. Det vil si, min datter på 20 måneder. Jeg sang den også til min sønn som nå snart fyller 15 år. Sistnevnte var ikke engang døpt inn i kirken, men på bedehuset, av sin eventuelle religiøse tilhørighet når det blir stort nok til det. Men har barnet da et reelt alternativ å velge ut fra? Det skal veldig mye mer til å få en tro i voksen alder om du har vokst opp uten tro, enn å miste sin barnetro når en blir voksen. Samtidig vil mange som aldri har satt sine bein i en søndagsskole, ta avstand fra et vrengebilde av Gud, basert på en forkynner i vestlandske. Selv har jeg aldri øvd noen tvang mot ham i disse spørsmål. Men vi taler åpent om åndelige spørsmål, og han valgte nylig selv å la seg konfi rmere. Da han var liten, men gael nok til å forstå leste vi av og til barnefortellinger fra Bibelen. Men vi leste også Hobbiten og andre bøker. Han synes ikke å ha tatt skade av det. Det tror jeg ikke at han har heller. Derfor fortsetter jeg frimodig «Det er vanskelig å tenke seg at barn i dag kan påvirkes på en usunn måte ved å troppe opp på søndagsskolen» fordoer arvet fra sine foreldre. I dag er det ikke den døende guden som Levi Fragell og en del andre opplevde på søndagsskolen som dominerer. Det er ikke frykten for å bli igjen alene etter en bortrykkelse eller tanken om en doedag som preger barna. Det er kompis-jesusen som dominerer. Sist søndag bygde barna i Voksen kirke lego rundt temaet «La de små barna koe til meg». Her ble det bygd legofigurer på legofotballbane med Jesus som målmann. Andre bygde mer tradisjonelt og plasserte Jesus under en palme, der han med åpne armer tok imot barna. På barnas lag. Budskapet var klart: Jesus er på barnas lag. Det er vanskelig å tenke seg at barn i dag kan påvirkes på en usunn måte ved å troppe opp på søndagsskolen. Likevel ser mange foreldre rødt når det blir snakk om å sende barna dit. Det er et paradoks med tanke på all den påvirkningen barna får i løpet av en uke fra TV-spill, data og reklame rettet mot barn. Er virkelig Jesus og bibelhistorien blitt så farlig for barna at de bør skånes for søndagsskolen? I morgen kveld inviterer Vårt Land til debatt i avisens lokaler i Grubbegata 6 i Oslo om temaet: «La de små barn koe til meg?» Da går vi videre i debatten om hvor grensene går mellom sunn og usunn religiøs påvirkning på barna våre. Espen Utaker debattleder espen.utaker@vl.no å synge «Kjære Gud, jeg har det godt» hver eneste kveld saen med min 20 måneder gamle datter. Hun skal få akkurat de sae muligheter som min eldste sønn; retten til å velge selv; men for å kunne velge må hun få presentert alternativene; pappas tro, og verdens tanker. Jeg er rolig for at det er helt rett å gjøre det slik. Lars-Toralf Utnes Storstrand Et godt møtested Fra min tid i forlagsbransjen har jeg mange venner. En av dem, en idealist og flott kulturarbeider, ringer meg av og til for en prat. Han er forsiktig med å bruke store ord om seg selv når det gjelder gudstro og kristenstatus. På det feltet er han nærmest blyg, men han avslutter ofte samtalen med å be meg nevne ham for «hovedkontoret» i den tro at jeg har bedre kontakter der enn ham. Det ligger ikke snev av harselas eller uærbødighet i ordene. Det er mer uttrykk for respekt overfor det som Johan Falkberget kaller for Storemannen. Gud har mange navn. «Du får hilse til hovedkontoret for meg». For meg er dette blitt et godt og kjært uttrykk for forbønnens verdi. «Jeg ber dere om forbønn,» skriver Hebreerbrevets forfatter i dagens andaktsord og så nevner han hvorfor han trenger forbønn. Det er flott å møte mennesker som sier at de ber for meg. Og det er godt å kunne si at jeg ETTERTANKE Nils-Tore Andersen KIRKERÅDSLEDER Tekstene: 13, 18-22 Joh 18 LA OSS BE FOR Ny Generasjon Muslimer Folket i Ekvatorial-Guinea skal be for deg hver dag i den tiden som du ber om forbønn. Jeg tror på forbønn både fordi det står så mye i Bibelen om det og fordi jeg selv har erfart verdien av det. Sønnen min sa det på sin måte da han skulle reise i militæret for en periode for mange år siden, og vi stod der på trappen for å si hverandre adjø: «Ja, ja, fattern. Vi får møtes hver morra foran den derre nådens trone da, som du kaller det!» Han så på meg med et skøyeraktig og varmt smil. Det gjorde godt å høre de ordene. Det er godt å ha en adresse for tanker og sinn, en møteplass i livets travelhet uavhengig av tid og sted. Og ikke noe sted er vel bedre enn «nådens trone», «hovedkontoret» eller hvilket ord man nå vil bruke på Guds evige bolig. Det handler uansett om bønn. Nils-Tore Andersen er leder i Kirkerådet, Den norske kirke VÅRT LAND onsdag 29. september 2010 side 3

reportasjeleder Bjørgulv K. Bjåen samfunn@vl.no tips til avdelingen: 22 310 395 flere nyheter på vl.no/samfunn samfunn KRISTIANSEN FÅR IKKE GJENOPPTATT SAKEN Gjenopptakelseskoisjonen har nok en gang besluttet at drapsdømte Viggo Kristiansens begjæring om gjenopptakelse av Baneheia-saken ikke tas til følge. Etter koisjonens vurdering var det ikke fremkoet noe i begjæringen som tilsa at vilkårene for gjenåpning var til stede, og begjæringen ble ikke tatt til følge. Avgjørelsen var ensteig, opplyser koisjonen. Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena heia i Kristiansand 19. mai 2000. De to ble funnet to dager senere. De tiltalte i saken, Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen, er dømt til henholdsvis 21 års forvaring og 19 års fengsel for voldtekt og drap på de to jentene. Andersen tilsto, etter at det ble lagt fram DNAbevis som knyttet ham til saken. Kristiansen hevder han er uskyldig dømt, og saken hans har i flere omganger vært til behandling hos Koisjonen for gjenopptakelse Sløgedal Paulsen (10) ble drept i Bane- av straffesaker. NTB Endrer norsk selvbilde Heidi Marie Lindekleiv heidiml@vl.no 22 310 427 Ideen om de «hjelpsoe nordmennene» som motsetning til «de slee amerikanerne» blekner bort, mener Aslak Nore. Frem til nylig handlet Afghanistan-retorikken først og fremst om å understreke at norske soldater drev med noe helt annet enn de slee amerikanerne. Det siste året har det skjedd en markant dreining i takt med en forverret sikkerhetssituasjon, sier den norske koentatoren og journalisten Aslak Nore. Rødgrønt regjeringssamarbeid og motstanden mot daværende president George Bush og hans administrasjon har preget den hjemlige diskusjonen om konflikten Afghanistan og de norske styrkenes innsats, mener Nore: Regjeringen bygger på et kompromiss mellom Ap og SV om at vi skal være i Afghanistan, men at vi ikke er med i den «amerikanske» terrorkrigen Operation Enduring Freedom i de østlige og sørlige delene av landet. Nå befinner opprørerne seg over nesten hele Afghanistan, da forvitrer den forskjellen. Mental arv. Nordmenn flest har gjerne trodd at oppdraget i Afghanistan har handlet om å bygge brønner og jenteskoler, mener Nore. I dag tror nok den norske offentligheten at operasjonene handler om å dyrke norrøne guder og drepe for fote. Også det blir for enkelt. Poenget er at en slik operasjon er veldig kompleks. Det finnes både dem som har som jobb å krige og dem som samarbeider tett med sivile afghanere. NORGE I AFGHANISTAN Norske soldater fra Telemarksbataljonen forteller i det nye magasinet Alfa om at det er bedre å være i kamp enn å ha sex. Samtidig sier en av de norske lederne i Afghanistan at «hensikten er å drepe». VG fortalte mandag denne uken at norske soldater aktivt bruker norrøne krigsrop og hevnmetaforikk i Afghanistan. Journalist og koentator Aslak Nore mener vår nasjonale mentalitet er preget av at krig og elendighet stort sett har vært langt unna. Han tror en historisk arv med velstand og trygghet preger hvordan det sivile, norske samfunnet har forstått den norske deltakelsen i det internasjonale oppdraget: Vår nasjonale mentalitet er preget av at krig og elendighet stort sett har vært langt unna. Selv om også andre verdenskrig har vært formende for vår selvforståelse, var det som skjedde her hjee veldig fredelig saenlignet med andre land. Jeg finner det betegnende at når fire nordmenn i juni døde i Afghanistan, så omtalte norske politikere det som om det var en slags togulykke. De kalte det som hadde skjedd for meningsløst tragisk, men jeg er ikke sikker på om det er så meningsløst når soldater dør i et slikt oppdrag. Det kan være motsatt. De kjempet med en hensikt, og de døde. Mindre klode. Fører Norges tilstedeværelse i Afghanistan til at det norske selvbildet endres? Ja, det tror jeg. Men skillet mellom verdens alvor og hjemlig fred er ikke nytt. Orwell observerte akkurat det sae da han vendte hjem til søvnige England etter den spanske borgerkrigen i 1938. Likevel: Hadde man fortalt en vanlig nordmann i 1960 at femti år senere ville forsvaret Norske soldater feirer 17. mai i Meymaneh, Afghanistan. Aslak Nore mener folk fram til nylig mente at norske soldater drev med noe helt annet enn «de slee amerikanerne». Foto: Lars Kroken/Scanpix av Norges territorium begynt i afghanske fjell, ville han ledd og ristet på hodet. Kloden blir mindre. Verden har koet til oss gjennom innvandring og Heidi Marie Lindekleiv heidiml@vl.no 22 310 427 Terskelen er altfor lav for å kritisere norske soldater, mener Asle Toje, utenrikspolitisk koentator og forsker. Han hevder forsvarsminister Grete Faremos fordøelse av uttalelsene fra de norske soldatene bidrar til å ødelegge pakten mellom militæret og det sivile samfunn. Beskytterrolle. I vårt demokrati skal det være en ubrytelig pakt mellom militæret og sivilsamfunnet. Denne pakten er nå i ferd med å gå til grunne, fordi vi har en forsvarsminister som vi har blitt stadig mer internasjonaliserte selv, noe utenlandssoldatene er eksempler på. Dette forandrer selvbildet vårt, sier Aslak Nore. Pryler en bundet bikkje viser udelt forakt for militære verdier, og som setter seg selv i rollen som en oppdrager. Hun saenligner en sleivkjeftet koentar med filmen Armadillo som er beskyldt for å være filming av krigsforbrytelser. Det sier noe om at den sivile delen av samfunnet ikke er sitt ansvar bevisst i forhold til hæren, mener Toje. Støtter soldatene. Han definerer pakten slik: Det militære tar på seg en beskytterrolle, men uten å gripe direkte inn i sivilsamfunnet. Motytelsen er at politikerne fungerer som tolk mellom de sivile verdiene og de militære verdiene. Feltprest kritiserer: Soldater uforberedt på ondskap Norsk offiser sender sjokkbølger inn i Afghanistan-debatten: «Jeg disponerer styrken min med den hensikt å drepe». Feltprest og etikkforsker Paul Otto Brunstad reagerer på forherligelsen av det å ta liv: Feltprest Paul Otto Brunstad reagerer på forherligelsen av det å ta liv. Vårt Land 28.09.10 Han viser til at den danske forsvarsministeren etter Armadillo sto saen med soldatene, «fordi hun ikke ønsker å ha generalene som kaster tyngden sin rundt i den offentlige debatten». I 2005 ble de norske offiserene effektivt eliminert fra forsvarsdebatten gjennom nye forordninger. Nå pryler Faremo en bikkje hun selv har bundet fast, sier forskeren. Forsvarsministeren avviser Tojes påstander. Jeg støtter soldatene. Det er et fåtall som gir uttrykk for de aktuelle holdningene, som heller ikke Forsvarets øverste ledelse ønsker, sier Faremo. side 4 VÅRT LAND onsdag 29. september 2010 Presentasjon: Karoline Kathrine Åbyholm

www.nytnorge.no www.metro.as Takk FOR MATEN! Akkurat nå finnes det 585 NYT NORGE-merkede produkter i butikk. Som bonde har du minst like mange grunner til å føle stolthet. NYT NORGE viser at matvaren har norsk opprinnelse og at råvarene koer fra gårdsbruk som er med i KSL-ordningen*. Det er KSL Matmerk som administrerer og markedsfører merkeordningen NYT NORGE på vegne av hele den norske matbransjen. Les mer på www.nytnorge.no Følg oss også på Facebook! *KSL (kvalitetssystem i landbruket) er et kvalitetssystem som viser at hensynet til dyr, miljø og mennesker er ivaretatt i henhold til gjeldende lover og regler.

KRF-KRISEN KrF gir full gass på klima og helse i kampen for å vinne tilbake velgere. Familie, kulturkamp og integrering er tapere. Velgerjakt med kranglesaker «Partiet har presentert 16 pressemeldinger om klima, men bare én om et så brennbart område som asylpolitikk» KrF Dagfinn Høybråten og sentrale politikere har med stor tyngde og iver profilert kamp for å redde kloden fra klimatrusselen. Partiet har fått mer grønnfarge, men sånn havner også politikken for småbarnsfamiliene mer i skyggen. Illustrasjon: Marvin Halleraker Ett år etter valghavariet har Vårt Land satt KrFs markeringssaker under lupen. Vi har sjekket bunken av pressemeldinger fra hovedkvarteret, saumfart referater fra muntlige spørretimer og gjennomgått g partiets represen- tantforslag fra i fjor høst og frem til Stortinget tok soerferie. Det er ingen lettvint vei KrF velger. Og de lander ofte på saksfelt som kan oppleves tekniske og kranglete. Der partier gjerne hakker på hverandre. Klimakamp har mengdemessig vært fullstendig dominerende utspillsområde i KrF. Partiet er nærmest «utmeldt» av integrasjonsdebatten. Berøringsflaten med kjøkkenbordet er skrumpet inn: Klassikeren familiepolitikk er ute på sidelinjen. Klima og helse. Homoomkamp? Nei. Abortkamp? Ja, en light-versjon for offen- siv og bred samling mot høye aborttall er freet. Noen friske nykoere fra partiprograet, som landsdekkende månedskort, la lånekasse finansiere lappen, samt den nye familiesatsingen fleksipermen er ikke trukket tungt inn i profileringspakken. Det er lite «Livskvalitet i hverdagen» i de sentrale KrF-politikernes dagligliv. To områder har vært helt dominerende i det politiske arbeidet siden katastrofevalget i fjor høst: Klima: Ikke på noe an- net område har KrF servert flere pressemeldinger, stortingsforslag og spørretime- spørsmål. Tar man med be- slektede fremstøt i samferdselspolitikk, deler av oljepo- litikken og tradisjonell miljø- politikk blir kampen mot het jordklode en overlegen storsat- sing. Før øvrig var det KrF som drev frem vårens mistillitsfor- slag mot Terje Riis-Johansen om Mongstad-fadesen. KrF har ønsket å skjer- pe den grønne profilen. På lang sikt kan det bygge ANALYSE Per Anders Hoel «Det er krevende å vise igjen og stor fare for at velgere trekker ned gardinet. I alle fall hvis alle bare hakker på hverandre» troverdighet. Men spesielt klimafeltet er full av fallgruver for et parti som ønsker velgerløft: Saken er oftest et område for «fagfreaks»: Teknisk og lite hverdagsnært. Dessuten er det en kranglesone: Alle partier kappes du er ikke alene om å være god. Dessuten ender det gjerne med opphetede runder. Det er krevende å vise igjen og stor fare for at velgere trekker ned gardinet. I alle fall hvis alle bare hakker på hverandre. At vinteren ble ekstremt kald gjorde ikke klimapolitikkens grep om velgerne hetere. Helse: Engasjementet er høyt: 25 pressemeldinger, fire interpellasjoner, fem representantforslag og to hovedspørsmål i muntlige spørretimer. 5,5 ETT ÅR ETTER VALGET I en serie ser Vårt Land på KrF ett år etter stortingsvalget og ett år før kounevalget. Mandag: Oppslutning Tirsdag: Synlighet I dag: Sakene verdidebatt.no Si din mening. Komplisert. Men sektoren er komplisert. Dermed er det krevende å formidle politikk som blir gjenkjennelig. Området inkluderer ofte russektoren, der forslagene er langt mer tydelige og viser KrFs «nestekjærlighet». Men i svært stor grad driver KrF helsefremstøt med kobling til apparatpolitikk. Og partiet er over gjennomsnittet opptatt av vaksiner. Gamle kjenninger: KrF er på plass som talerør mot fattigdom og barnevern, spesielt hvis frivillighetens satsinger trues. Utspillsmengden er gjenkjennelig, men når man tar opp NAV-saker blir det fort teknikk i politikk. KrF sørget for at trosfrihet og religionspolitikk ble til egne debatter i stortingssalen. Men kirke- og livssynsspørsmål ligger ellers lavt når Vårt Land suerer. Det gjør også et annet felt med kobling til tro: Lav integrasjon: Fra KrFhold er Ap ofte beskyldt for ikke å takle debatten om religiøse symboler når det er bølger om integrering. Også KrF ser ut til å skygge banen. Integreringspolitikk. Mens det ulmer og tidvis stormer der andre kulturer møter tradisjonelle norske religionsbilder og verdier, har ikke partiet med best ekspertise på tro noen førende utspillsrolle. KrF har servert to pressemeldinger om «hijab-problematikk». I tradisjonell integreringspolitikk er det også spakt: Partiet har presentert 16 pressemeldinger om klima, men bare én om et så brennbart område som asylpolitikk. Det er freet ett representantforslag om papirløse migranter, men ellers er det lavprofil på svært mye som har med integrering å gjøre. Det er det også på en annen gael klassiker: Lite familieliv: Det er få fremstøt fra KrF om «famileverdi an» profilsaken fra Bondevik-tiden. To pressemeldinger om livskvalitet er status. Omsorgslønn og barn har en gang vært spørretimetema, men hyppige markeringer fra KrF-topper i saker om hverdagsliv, økt kontantstøtte og mer valgfrihet. KrF har mye tyngre utspill om helsevesenet enn fremstøt for å få livet rundt kjøkkenbordet lettere. Bistandstaper: Partiet er også lavt profilert på den globale scenen. På utspillsfronten i pressemeldinger er partiet spesielt opptatt av Israel/Midtøsten, dernest kritikk av Cuba og i å hjelpe Island. Klassisk bistandspolitikk mer penger, løft for fattige og Afrika finnes i KrFs alternative budsjettforslag, men er ikke dette året dyttet frem på markeringsscenen. Per Anders Hoel, journalist per.anders.hoel@vl.no side 6 VÅRT LAND onsdag 29. september 2010 Presentasjon: Karoline Kathrine Åbyholm

Ta kk Vurderer å endre terrorsiktelsene TERRORSAKEN Den 37 år gamle Shawan Sadek Saeed Bujak tilstår at han har planlagt å sprenge avisen Jyllands-Posten. PST vurderer nå å endre siktelsen mot de tre terrorsiktede til å gjelde terrorplanlegging i Danmark. Det kan hende at siktelsen vil bli endret. For alt tyder nå på at målet var i Danmark, sier informasjonsrådgiver Siv Alsén i Politiets sikkerhetstjeneste (PST). PST vurderer å endre siktelsen mot tre terrormistenkte menn med permanent oppholdstillatelse i Norge som 8. juli 2010 ble siktet for å ha inngått forbund med tanke på å begå en eller flere terrorhandlinger på norsk jord. PST mener nå at terrormålet var den danske avisen JyllandsPosten. Ifølge PST skal de tre ha planlagt å lage en kraftig bombe basert på stoffet hydrogenperoksid. De siktede er: Mikael Davud (39), antatt hovedmann. Uigur fra Kina. Kom til Norge i 1999 som kvoteflyktning og ble norsk statsborger i 2007. David Jakobsen (31). Usbeker. Kom til Norge som asylsøker i 2002. Fikk avslag på søknaden om asyl, men ble innvilget permanent opphold gjennom familiegjenforening. Shawan Sadek Saeed Bujak (37). Kurder fra Irak. Kom til Norge i 1999 og er innvilget oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Han ble pågrepet i Tyskland og senere utlevert til Norge. Konsekvender. Alsén bekrefter at 37 år gamle Bujak har tilstått at terrorplanleggingen har skjedd saen med de to andre medsiktede, uigur-kineseren Mikael Davud (39) og usbekiske David Jakobsen (31), og at Bujak har oppgitt den danske avisen Jyllands-Posten som terrormål. De tre var opprinnelig siktet for å ha inngått forbund med tanke på å begå terrorhandlinger på norsk jord. Nå utelukker ikke PST at de nye opplysningene kan få konsekvenser for siktelsen. Etter at Jyllands-Posten trykket de omstridte Muhaedtegningene i 2005, har det vært avdekket flere antatte planer om terrorangrep mot den danske avisen. Første gang. Kurdiske Bujak ble pågrepet i Duisburg i Tyskland i begynnelsen av juli etter at PST slo til mot det de mener var en terrorcelle i Norge. Det er første gang siden Bujak ble pågrepet at han innrøer befatning med saken. Davud og Jakobsen ble pågrepet i en politiaksjon i Oslo-området. I forbindelse med fengslingsmøtet i juli ble det kjent at David Jakobsen har vært PST-informant og under overvåking. Ifølge advokat Brynjar Meling, som saen med Arvid Sjødin forsvarer Bujak, har 37-åringen vært i avhør hvor han har forklart seg om sin rolle og sin befatning med saken. Ansvar. For min klient har det vært veldig viktig å ta ansvaret for sine handlinger, ikke skyve noen foran seg eller påstå seg lurt inn i noe, sier Meling. Det var like etter det siste fengslingsmøtet i Oslo tingrett i begynnelsen av september, at prosessen med denne erkjennelsen startet. I flere avhør har Bujak gradvis fortalt om sin medvirkning i terrorsaken. Meling sier han ikke har ønsket innsyn i saksdokumentene, og at Bujak ikke har koet med erkjennelsen som følge av informasjon fra etterforskerne. Kun planlegging. PST mener de tre terrorsiktede planla å lage en kraftig bombe basert på stoffet hydrogenperoksid. Ifølge PST har alle de tre forbindelser til al-qaida. Brynjar Meling understreker at det kun er snakk om handlin- For min klient har det vært viktig å ta ansvaret for sine handlinger, sier advokat Brynjar Meling om terrorsiktede Shawan Sadek Saeed Bujak. ger som ligger på planleggingsstadiet. Etter det jeg har forstått, kom planene aldri dit at det var noen konkret og nærliggende fare for at dette skulle iverksettes, sier Meling. Han mener det fortsatt er et åpent spørsmål om planleggingen var straffbar, og Bujak har derfor ikke erkjent straffskyld. Ifølge Meling kjenner Bujak seg heller ikke igjen i påstandene om at han har vært en del av en terrorcelle. Han har heller ikke kjent til noen al-qaida-tilknytning, sier advokaten. R FO! N E AT M NTB asylsøker i 2002 og ble innvilget permanent opphold gjennom familiegjenforening. Alle de tre ble varetektsfengslet for fire uker både 9. august og 6. september. Davud og Jakobsen ble i går formiddag innkalt til nye avhør etter at Bujak kom med sin tilståelse. Avhørene fortsetter utover dagen og kanskje også onsdag, sier informasjonsrådgiver Siv Alsén i PST. NTB Avhør i går. Ifølge PST er den antatte hovedmannen i terrorsaken 39 år gamle Mikael Davud, en uigur fra Kina som kom til Norge i 1999 som kvoteflyktning. Davud ble norsk statsborger i 2007. Usbekiske David Jakobsen kom til Norge som En av terrorsiktede tilstår Den 37 år gamle terrorsiktede kurdewren tilstår at han saen med de andre siktede planla terrorhandlinger mot Jyllands-Posten. De siktede skal forsåkt å lage bomber med stoffet acetonperoksid Sae type bomber som ble bruk i London i 2005. Den har størst effekt innenfor små områder. NORGE Oslo ASIA Danmark Se etter dette merket når du handler Akkurat nå finnes det 585 NYT NORGE-merkede produkter i butikk. Xinjiang EUROPA En mann (39) med uigursk bakgrunn som kom til Norge i 1999 som kvoteflyktning og fikk innvilget norsk statsborgerskap i 2007. 1 Irak KINA Usbekistan HAR TILSTÅTT 2 En irakisk/ kurdisk mann (37) som kom til Norge i 1999 og fikk innvilget opphold på humanitært grunnlag. Han har i dag permanent oppholdstillatelse i Norge. KILDER: PST/Dagbladet/Aftenposten/NTB 3 En usbekisk mann (31) som kom til Norge i 2002 som asylsøker. Denne ble avslått, men han fikk senere opphold i Norge på grunnlag av familiegjenforening. Han har i dag permanent oppholdstillatelse i Norge. www.nytnorge.no VÅRT LAND onsdag 29. september 2010 side 7

Kan hjelpe mot lette kramper i bena Et velldosert magnesiumpreparat kan fylle opp depoet hurtig og hjelpe til en avslapning i hele kroppen. Floradix Magnesium er et utmerket kosttilskudd som kan tilføre ditt daglige behov av magnesium. Oppløst i fruktjuicer og urter kan det lett taes opp i kroppen. Floradix Magnesium er velsmakende og lett å svelge! Floradix Magnesium kan hjelpe for blodsirkulajonen og mot lette kramper i bena. Floradix Magnesium finnes i dagligvare, helsekost og apotek. Du trenger kanskje magnesiumtilskudd? Uten konserveringsmidler og fargestoffer! Ole Deviksvei 18-0666 Oslo - Tlf. 23 37 37 40 - Faks 23 37 37 59 - E-mail: post@naturimport.no - Internett: www.naturimport.no

reportasjeleder Bjørgulv K. Bjåen samfunn@vl.no tips til avdelingen: 22 310 395 flere nyheter på vl.no/verden verden KURDISK PARTILEDER DØMT TIL FENGSEL TYRKIA: Lederen for Tyrkias største kurdiske parti er dømt til ti måneders fengsel for å ha spredt propaganda til fordel for Kurdistans arbeiderparti (PKK). Salahattin Demirtas er leder for partiet Fred og demokrati, et parti som ble dannet etter at et annet kurdisk parti ble forbudt av tyrkisk høyesterett i 2009. Årsaken var at partiet som tyrkiske myndigheter anser som en terrororganisasjon. Doen falt samtidig med at det går rykter om at regjeringen og kurdiske politikere har innledet samtaler for å få PKK til å erklære en varig våpenhvile. PKK, som har ført en væpnet kamp for økt kurdisk selvstyre siden 1984, erklærte en ensidig våpenhvile 13. skal ha samarbeidet med PKK, august. NTB Jurij Luzjkov var en populær politiker i de 18 årene han var borgermester her saen med deltagere i «Årets feite skjønnhetsdronning», som ble arrangert i Moskva i 2005. Foto: Ivan Buslayev/Reuters/Scanpix Borgermester kastet ut Bjørgulv K. Bjåen bjbj@vl.no 22 310 395 Russlands president har kvittet seg med «bykongen» Jurij Luzjkov. Da konkurransen «Årets feite skjønnhetsdronning» ble arrangert i Moskva, var borgermester Jurij Luzjkov lett å be om å være med på notene. Ikke tillit. Fram til i går var han en folkelig og populær ordfører i Russlands hovedstad. Luzjkov sørget blant annet for sosiale goder som langt overstiger landsgjennomsnittet. Men etter 18 år var det slutt. President Dmitrij Medvedev gav borgermesteren sparken. En talsmann for Kreml sier til nyhetsbyrået Interfax at Medvedev har gitt Luzjkov sparken fordi «han ikke lenger har tilliten til presidenten i Den russiske føderasjonen.» Luzjkov anklages for både korrupsjon og for å ha gitt fordeler til familie og venner, samt for måten han taklet soerens skogbranner på. Mens Moskva var dekket av tett røyk, dro Luzjkov på ferie. Om borgermesteren, som fikk tilnavnet «bykongen» sa en moskovitt dette til Jyllands- Posten: «De andre stjeler bare, Luzjkov arbeider også for byens innbyggere.» Rikmann. I fjor, som var et kriseår for mange russere, tjente Luzjkov og frue, Jelena Baturina, over 5,3 milliarder kroner. Presentasjon: Karoline Kathrine Åbyholm VÅRT LAND onsdag 29. september 2010 side 9

Jødiske aktivister forlot søndag Kypros med retning Gaza. I går ble båten stoppet av den israelske hæren. Foto: Scanpix/Reuters Israel stanset Gaza-båt sraelsk militære har avskjært åten som i går var på vei mot azastripen med hjelpeseninger og jødiske aktivister. Ti israelske krigsskip tvang åten til å endre kurs, men ten at båten ble raidet, oppyser en person på Gazastrien som er med på å organiere turen. De overga seg fordi de ble mringet. De hadde ikke noe alg, sier Amjad al-shawa. Båten ble deretter tvunget il å sette kursen mot den isaelske havnebyen Ashdod. Ikke-vold. Blant passasjerene r en 82-årig jøde som overevde holocaust, og en israler hvis datter ble drept i et alestinsk selvmordsangrep i erusalem i 1997. Båten, som har navnet Irene g seiler under britisk flagg, le tidligere på dagen kontaket av israelsk militære som ba en om å endre kurs. En av aktivistene sa da at e ville følge en ikke-voldelig inje, men at de uansett ikke il hjelpe israelerne med å få åten inn til en israelsk havn stedenfor Gazastripen. Kjente briter. Turen blir oranisert av «Jews for Justice or Palestinians», som har ase i London. Flere kjene briter er blant støttespilerne. Blant dem er Marion ozak, moren til Labours nye eder Ed Miliband og tidliere utenriksminister David iliband. Deres avdøde far ar jøde. NTB U-land redder verd Marianne Tønnessen mariannet@vl.no 22 310 378 Fattige land er de nye vekstlokomotivene i verden, mener utviklingsøkonomer. Mens gaelrike land i Europa og Nord-Amerika strever med å koe seg gjennom finanskrisen, fosser fattigere land framover. Halvparten av den globale veksten skjer nå i fattige land, og i 2015 vil u-landene som gruppe utgjøre en like stor økonomi som dagens rike land. Det viser beregninger fra utviklingsøkonomer i Verdensbanken. Asia og Afrika. I boka The Day After Tomorrow: A Handbook on the Future of Economic Policy in the Developing World, viser de til at veksten i u-landene som gruppe, inkludert Kina, er beregnet til rundt seks prosent de neste tre årene, mens veksten i høyinntektsland bare er anslått til rundt 2,5 prosent. Verdensbank-tall som ble publisert tidligere i år utdyper trenden: I Asia kan veksten bli på rundt åtte prosent årlig, deretter koer Afrika med en anslått vekst på rundt fem prosent. Økonomiprofessor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo mener finanskrisen forklarer mye av forskjellene: Finanskrisen skapte varige statsfinansielle problemer i flere rike land. Mange u-land har ikke de sae problemene, og de kom lettere gjennom krisen, sier han. Seier mot fattigdom. Men også på lengre sikt vil veksten være størst i den fattige delen av verden, tror forfatterne Otaviano Canuto og Marcelo Giugale. De mener det er fem grunner til det: Raskere teknologisk læring. Fattige land bruker teknologi som er utviklet andre steder. Større middelklasser som etterspør lokale varer og tjenester. Mer økonomisk sør-sør-kontakt. Siden 1990 har handelen mellom fattige land økt dobbelt så raskt som verdenshandelen generelt. Høyere råvarepriser enn før, og økonomene tror de vil holde seg høye i alle fall til 2015. Bedre finansøkonomi som gjør det enklere å bruke penger på gode investeringer. Til saen gir dette et lyst bilde av framtiden for verdens fattige, så sant landene griper muligheten og tar gode politiske avgjørelser. Verden begynner å vinne krigen mot fattigdom, skriver forfatterne. De mener det nå er stor enig- En du kjenner ønsker kanskje en avis som tar opp store spørsmål Gi bort Vårt Land i 3 uker og støtt samtidig DIN organisasjon Ønsker du å dele Vårt Land med flere? Nå har Vårt Land gjort det mulig for deg å gi bort avisen gratis i 3 uker til dine venner og kjente. Samtidig støtter avisen din valgte organisasjon med 25 kroner for hver person som takker ja til å prøve avisen. Gå inn på www.vl.no/kampanje du også! side 10 VÅRT LAND onsdag 29. september 2010 Presentasjon: Rebekka Joswig

het om hva som reduserer fattigdoen: Rask og bærekraftig vekst (flere jobber), stabile priser (ingen inflasjon) og målrettet fordeling (subsidier rettet mot fattige). Likevel viser de til at det fortsatt vil være store ulikheter i verden. Men når man har færre fattige mennesker, blir det enklere å håndtere ulikheter, skriver de. Øst-Europa sliter. Forfatterne mener både Asia, Latin-Amerika og etter hvert Afrika kan nærme seg et nytt utviklingsnivå, og gå over fra å kalles utviklingsland til «nyutviklede land». Men for Øst-Europa og Sentral-Asia er situasjonen vanskeligere, påpeker de. Finanskrisen raet Tre kinesere går forbi en plakat som reklamerer for et helt nytt boligkompleks i Beijing. Både i Kina og i flere asiatiske og afrikanske land går økonomien den veien skyskraperne peker. Foto: Scanpix/Greg Baker/AP ensøkonomien hardt i disse områdene, og mange land bruker langt mer enn de har, slik at utenlandsgjelden øker. I tillegg blir befolkningen stadig eldre. Mer politisk makt. Kalle Moene mener veksten i fattige land kan få flere konsekvenser for internasjonale maktforhold. For det første må man nå ta mer hensyn til viktige økonomier som Kina og India i internasjonale organisasjoner. Mens det tidligere var en liten gruppe land som snakket saen, for eksempel i G7, ser vi nå oftere at flere land blir inkludert, som i G20, sier han. Dessuten ser vi at Kina allerede er en stormakt i for eksempel Afrika, på godt og ondt. Jeg vil si at det er mye på ondt, for eksempel når kineserne er aktive i Zimbabwe og kjøper jord der. Zimbabwe er ikke et udelt positivt land å være aktiv i, sier han. Moene har ikke lest boken fra verdensbankøkonomene. Men han advarer mot en såkalt linjalmetode, der man bare forlenger dagens trender inn i framtiden. Det er kanskje litt optimistisk å tro at u-landene vil ta igjen de rike på kort tid. Veksten i fattige land skyldes i stor grad at de kan mobilisere ledige ressurser og etterape kjent teknologi. Det er mye lettere å hente igjen andre land enn å lede an i den økonomiske utviklingen, sier han. Afrikas lovende land Marianne Tønnessen mariannet@vl.no 22 310 378 De har stabil økonomisk vekst, et velfungerende demokrati, forbedret styresett og stadig mindre fattigdom. 17 land i Afrika sør for Sahara viser vei mot en bedre framtid. Det er konklusjonen i boka Emerging Africa: How 17 Countries Are Leading the Way, som nylig er utgitt i USA. Den forsøker å forklare hvorfor 17 av Afrikas land mange av dem viktige samarbeidsland for norsk bistand har brutt med en fortid preget av konflikter, stagnasjon og diktatur. I løpet av de siste 10-15 årene har de hatt en solid forbedring av økonomien, utdanningsnivået, helseforholdene og styresettet. Endringer. Boka viser til fem grunnleggende endringer i disse landene: Mer demokratiske og ansvarlige myndigheter. Antallet demokratier i Afrika har økt fra bare tre i 1989 til 23 i 2008, inkludert mange av de 17 landene. Bedre økonomisk politikk. Det er nå langt mellom de store budsjettunderskuddene, den voksende gjelden og den enorme inflasjonen som preget landene tidligere. Mindre gjeldsproblemer, sunnere donorforhold. Gjeldsbyrden er langt lavere enn i 80- og SLIK BLIR DEN ØKONOMISKE VEKSTEN 10 8 6 4 2 0-2 -4 Kapp Verde Øst-Asia og Stillehavet Midtøsten og Nord-Afrika Mali Burkina Faso Ghana Botswana Zambia Lesotho Sør-Afrika 90-årene, noe som har frigjort midler. Dessuten er Verdensbankens strenge krav om strukturtilpasning erstattet med mer konstruktive strategier mot fattigdom. Ny teknologi. Mobilteknologi og internett åpner nye muligheter for informasjon, jobber, overføring av penger og politisk mobilisering. En ny generasjon. Nye, unge folk i politikk, næringsliv og sivilt samfunn bringer med seg nye ideer og et ønske om en bedre framtid for landet. Lys fremtid. Selv om situasjonen langt fra er perfekt, mener forfatteren av boka, Steven Radelet, at disse fem endringene legger grunnlaget for framtidig vekst og velstand. Landene har også vist at det er mulig å snu en trend og klatre ut av fattigdoen, til inspirasjon for andre fattige land. Sør-Asia São Tomé og Principe Namibia Rwanda Uganda 2008 2009 2010 2011 2012 Etiopia Seychellene Tanzania Mosambik Mauritius Afrika sør for Sahara Latin-Amerika og Karibia Høyinntektsland Asia koer til å ha høyest økonomisk vekst i årene framover. Veksten koer til å være på rundt 8 prosent i året, tror Verdensbanken. Figuren viser anslått økonomisk vekst i prosent. Du kan støtte disse organisasjonene: vl.no/kampanje VÅRT LAND onsdag 29. september 2010 side 11

ØYEBLIKK side 12 VÅRT LAND onsdag 29. september 2010 Presentasjon: Kjell Kvae

FEIRER NABOVAKTEN CUBA: Mennene er på vei til fest med en gryte caldosa, en typisk kubansk stuing, mellom seg. Revolusjonens forsvarskomiteer ble innført i Havanna for 50 år siden, og jubileet ble feiret mandag over hele hovedstaden. Hvert kvartal har sin egen komité. Den gir innbyggerne medisinsk hjelp og vokter nabolaget ved å følge med på folks bevegelser og aktiviteter. Foto: Desmond Boylan/Scanpix/Reuters VÅRT LAND onsdag 29. september 2010 side 13

LOVER NY START FOR LABOUR STORBRITANNIA: Labours nye leder, Ed Miliband, signaliserte i går et brudd med Tony Blair og Gordon Brown i sin første store politiske tale som leder for partiet. En ny generasjon har tatt over styringen av Labour, sa Miliband under en partikonferanse i Manchester. Miliband sa at han gledet seg til å ta fatt på oppgaven med å kjempe mot statsminister David Cameron. Vi er kanskje fra sae tid, men med mine verdier og idealer er jeg fra en annerledes og ny generasjon. NTB VIL HA DIALOG OM INNVANDRING SVERIGE: Socialdemokraternas leder Mona Sahlin (bildet) fikk i går telefon fra Sveriges borgerlige statsminister Fredrik Reinfeldt (bildet). Temaet var flyktning- og asylpolitikken. Det er rimelig at de demokratiske partiene fører diskusjoner om de spørsmålene, sier Sahlin. Hun er glad for Reinfeldts beskjed om at han ønsker et bredt samarbeid om asyl- og flyktningpolitikken. NTB ROEN FOR IRSK KONOMI STIGER IRLAND: Frykten øker or at Irland ikke vil klare å åndtere sin enorme utenandsgjeld. Også Portugals ituasjon skaper bekymring. enten på irske og portugiiske statsobligasjoner steg irsdag til det høyeste nivået iden våren 1997. I går varslet essuten kredittvurderingsintituttet Standard & Poor s t det er aktuelt å senke Irands kredittverdighet på runn av krisen i landets anksektor. NTB PENGER TIL MIS- BRUKTE ELEVER TYSKLAND: En privat kostskole i Tyskland sa i går at de vil betale erstatning til over 50 gutter som ble seksuelt utnyttet av en rektor og flere lærere fra 1970- til 1990-tallet. Misbruket ved kostskolen ble rullet opp i Tyskland i vår. Det var på Odenwaldschule og barnehjem i Hessen at over hundre elever skal ha blitt misbrukt regelmessig fra 70-tallet fram til 90-tallet, skrev Dagbladet. no i april. Rektoren som døde tidligere i år, innrøet seksuell kontakt med 17 gutter fra 1969 til 1985. Rektoren og andre lærere ble aldri rettsforfulgt på grunn av foreldelsesloven. NTB Chiles noe saenpressede gruveminister Laurence Golborne smiler tappert mens han demonstrerer redningskapselen som skal forsøke å frakte Chiles 33 innesperrede gruvearbeidere til overflaten. Foto: Ivan Alvarado/Reuters/Scanpix Enmannsheis til friheten Frode Sunde Didriksen frodesudi@vl.no 22 310 310 For noen dager siden testet Chiles gruveminister Laurence Golborne kapselen som er en viktig bestanddel i redningsaksjonen i San José kobbergruve i Copiapo, nord for hovedstaden Santiago. Kapselen skal forsøkes senkes ned i en énmann bred tunnel til gruvearbeiderne som visstnok har fått vite at de ikke må øke livbredden. Det er hele tiden kontakt mellom overflaten og de innesperrede. Dario Segovia sendte sin svigerinne Magaly Mena et brev fra dypet (bildet til høyre). Gruveulykken raet Chile 5. august og familie, venner og hele landet håper å få reddet ut de 33 gruvearbeiderne til jul. Nærmere 300 hjem skal være ødelagt etter jordraset i Mexico. Jordrastragedier Dødstallene stiger i Mexico der et jordskred tirsdag begravde en husklynge. Kraftig regn utløste få timer tidligere også et alvorlig jordskred i Colombia. Opp mot 1.000 mennesker fryktes omkoet i staten Oaxaca, som ligger sørvest i Mexico. En nærmere 200 meter lang skrent løsnet og raste over en gruppe hus, og opp mot 300 hjem kan være raet. Skredet skjedde i nærheten av Santa Maria Tlahuitoltepec, en fattig by med rundt 9.000 innbyggere. Voldsom regntid. De fleste omkom trolig mens de lå og sov i sine hjem. Jordskredet skjedde tidlig i går morgen og ble utløst av kraftig regn i fjellene. Mexicanske myndigheter sier at redningsmannskaper vil bli forsinket på grunn av det dårlige været. Vi har ikke koet fram til stedet ennå, sier guvernør i delstaten, Ulises Ruiz i går ettermiddag. Latin-Amerika har vært herjet av kraftig regn de siste ukene, og også Colombia opplevde en jordskredkatastrofe mandag kveld. Rundt 100.000 kubikkmeter jord raste utover en motorvei, og rundt 30 personer skal være begravd under jordmassene. Myndighetene tror ingen av disse kan ha overlevd. Raset raet hovedveien mellom Santa Fe de Antioquia og Cañasgordas, to byer nordvest for millionbyen Medellín. Materielle skader. Noen timer tidligere omkom fem bønder i et annet jordras i landsbyen Anserma, som ligger sørvest for Medellín. Lederen for departementet for kriseforebygging og håndtering, John Fredy Rendón, sier at jordraset skyldes det intense regnværet som har pågått i området i flere uker. Også i Venezuela, Guatemala og flere andre land i Mellom-Amerika har jordras og oversvøelser i høst ført til tap av menneskeliv og store skader på avlinger og bygninger. NTB side 14 VÅRT LAND onsdag 29. september 2010

President Mahmoud Ahmadienejad (nuer to fra venstre) lytter til noen ord fra forsvarsminister general Ahmad Vahidi. 18. april ble Hærens dag arrangert med militærparade foran mausoleet for grunnleggeren av Den islamske republikken Iran, avdøde ayatollah Ruhollah Khomeini. Foto: Vahid Salemi/AP/Scanpix/arkiv VERDENSMAKT IRAN Iran vil bli en verdensmakt, sier president Mahmoud Ahmadinejad i New York. Samtidig hevder iraneren at det var USA som sto bak terroraksjonene 11. september 2001. Nattergalenes stormakt? Sant nok innrøer Mahmoud Ahmadinejead at USA ligger et stykke foran, men til iranere i New York sa presidenten at Iran tar sikte på å bli verdensmakt nuer to. Det er nok mange som lurer på hva man i Beijing sier til en slik uttalelse. Svekket president. Det underlige er at Ahmadinejad samtidig sier at Iran ikke har noen planer om å skaffe seg moderne atomvåpen, og da er det vanskelig å se hvordan landet kan bli en virkelig verdensmakt. Og når det gjelder presidenten selv, er det ikke lett å se at han etter fjorårets valgskandale og brutale undertrykking av en opposisjon som trolig er i flertall, er rette mann som leder for en verdensmakt. På den annen side har Iran en lang og solid tradisjon som stormakt, og noen husker kanskje at sjah Reza Pahlavi brukte vanvittig mye penger på å feire Påfugltronens 2.500-års jubileum. Påfugltronen var slett ikke så gael, den var en KOMMENTAR Bjarte Botnen praktfull herskerstol med påfugler fra 1700-tallet og tilhørte mogulriket i India. Den ble senere røvet av iranerne, og er nå borte. Men noen mener britene har slått kloa i den. Marathon. Det var i 490 f.kr. at grekerne klarte å stanse en persisk invasjonsstyrke ved Marathon, og Feidippides måtte løpe helt til Athen for å melde om utfallet. Det var et løp som kostet ham livet, men sist søndag løp 15.000 personer tilsvarende distanse i Oslo. Det er lange tradisjoner for at Persia/ Iran er Europas fiende. Sjahen ble styrtet fra tronen i 1979 og erstattet av ayatollah Khomeini. Hva som egentlig førte til skiftet, blir fremdeles diskutert blant fagfolk, men omveltningen kan ha mange årsaker. Sjahen var nært knyttet til USA og dermed til Israel, og i de herskende klasser var det mange som førte en amerikansk livsstil. Korrupsjon var utbredt, det heelige politiet var brutalt og myndighetene førte streng kontroll med det sjiamuslimske presteskapet. «Mange land i denne delen av verden misliker de iranske ambisjonene om å bli regionens stormakt» Lange tradisjoner. Men iranerne har lange tradisjoner tilbake til tiden før profeten Muhaed, og de iranske makthavere følte seg på høyde med romerne og andre imperier. Kultur og toleranse sto sterkt, og Persia likte å kalle seg «rosenes og nattergalenes land», skriver Wolfgang Günter Lerch i Frankfurter Allgemeine Zeitung. Lerch er en erfaren utenriksmedarbeider som gjennom mange år har spesialisert seg på den islamske verden. Mindreverdighetskompleks. Lerch og mange med ham mener at det rundt om i verden hersker dyp misnøye med Vestens dominerende stilling på mange områder. Spesielt i land som Iran mener folk at deres stat er skjøvet til side av Vesten som militær, politisk og kulturell stormakt. De har også «et kollektivt mindreverdighetskompleks overfor dagens maktforhold i den moderne verden», skriver Lerch. Problemet er naturligvis at Mahmoud Ahmadinejad ikke er noen naturlig representant for roser og nattergaler. Ved å anklage jødene for å stå bak Holocaust og USA for 11. september kan han sikkert skape litt begeistring i Midtøsten, men mange andre land vil oppfatte ham som en farlig og antisemittisk skrulling. Internasjonalt er Iran i ferd med å bli mer isolert. Russland sier nei til å eksportere luftvernraketter av typen S-300, et ganske avansert forsvarsssystem som både skal ta seg av større antall av angripende fly og krysserraketter. I tillegg har Thyssen- Krupp-konsernet trukket seg fra alt samarbeid med Iran. Treffer hardt. I FN er det mange diplomater som mener at sanksjonstiltakene treffer Iran hardt, og det er en utbredt oppfatning at mange land i denne delen av verden misliker de iranske ambisjonene om å bli regionens stormakt. Og her er det ingen forskjell mellom sjahen og ayatollahene: Alle ønsker et mektig Iran. Det gjør ikke de andre, fra Irak via Saudi-Arabia til Israel. Bjarte Botnen, utenriksredaktør bjarte.botnen@vl.no Presentasjon: Frode Sunde Didriksen VÅRT LAND onsdag 29. september 2010 side 15

reportasjeleder Trygve Jordheim kristenliv@vl.no tips til avdelingen: 22 310 381 flere nyheter på vl.no/kristenliv kristenliv Kirkeminister Rigmor Aasrud i samtale med Jens-Petter Johnsen (t.h.), Kirkerådsdirektør. Penger til åtte Jan Arild Holbek jan.arild.holbek@vl.no 22 310 439 Kirkestatsråden fortsetter med å presentere godbiter fra kirkebudsjettet: Rigmor Aasrud sa i går at bevilgningene til prestestillinger økes med fem millioner kroner i 2011-budsjettet. I Soria Moria-erklæringen Krangler etter nest Våler kirke brant ned for halvannet år siden. Fortsatt går debatten om hvor kirken skal gjenreises. Diskuterte ny tomt i tre timer Trygve W. Jordheim trygve.jordheim@vl.no 22 310 381 Menighetsmøte om kirketomt i Våler trakk 200 mennesker. Debatten om hvor den nye Våler kirke skal reises, fortsatte mandag kveld med menighetsmøte i kounelokalene i Solør. Kirken som ble bygget i 1805, ble totalskadet i brann natt til 29. mai fjor. Både menighetsrådet og planutvalget i det kirkelige fellesrådet har gått inn for å legge den nye kirken på en tomt 60-70 meter unna der den gamle lå, fordi gravene på kirkegården ligger så tett inntil den gamle grunnmuren. Ikke dispensasjon. Det er ikke tillatt å reise ny kirke nærmere enn tre meter fra gravene, og Kirkedepartementet har avslått søknaden om dispensasjon fra denne besteelsen. I menighetsrådet og felles-rådet har vi diskutert saken inngående, og vi har god dokumentasjon på at det ikke lar seg gjøre å bygge en ny kirke på gael tomt etter dagens lover og regler, uttalte nestleder i fellesrådet, Merete Astrup, til Vårt Land foran mandagens møte. Astrid Dalehaug Norheim astridnor@vl.no 55 31 68 15 Presten kunne overtatt enkelte oppgaver fra den streikende, mener Presteforeningen. «Streikebryteri», svarer kirketjenernes fagforening Delta. De to fagforeningene gikk saen med ti andre i brudd og megling i helgen. Nå er de uenige om hva presten kunne ha gjort hvis kirketjenerne hadde gått ut i streik i helgen. Jeg hører at vi har noe å snakke om. Det er nok noen ETTER KIRKEMEGLING Natt til lørdag ble partene i kirkeoppgjøret enige om en ny tariffavtale. Dermed ble det ingen kirkestreik. Meklingsresultatet innebærer at de ansatte vil få et generelt tillegg på 2,1 prosent, minst 7.100 kroner, og det er satt av pott til lokale forhandlinger. Raen for oppgjøret er 3,75 prosent. 12 fagforeninger med til saen 3.267 kirkelig ansatte medleer gikk til megling saen. Fagforbundene Delta og Fagforbundet sender forhandlingsresultatet til uravstemning med svarfrist til Riksmeklingsmannen 18. oktober. kirkerettslige forhold vi trenger å jobbe mer med, sier leder Gunnar Mindestrøen i Presteforeningen. I forrige uke drøftet Presteforeningen hvilke konsekvenser det ville få hvis kirketjenere gikk ut i streik fra lørdag. De gikk ut med informasjon til sine tillitsvalgte at de skulle vise aktsomhet og være solidariske ved en eventuell streik blant kirketjenere, opplyser Mindestrøen. Leder. I mandagens Vårt Land fortalte sokneprest Eivind Bjørnar Hetlevik i Loddefjord menighet i Bergen at han hadde søkt råd hos Presteforeningen. Han hadde fått svar at han som menighetens leder kunne gjort en del av de oppgavene kirketjenesten vanligvis gjør, men at det ikke nødvendigvis var klokt å gjøre det. Men Hetlevik var ikke fornøyd med svaret han fikk fra Presteforeningen og bad om at det må koe en juridisk avklaring, så de slipper å havne i dilea senere. I Loddefjord hadde menighetsrådet gjort vedtak om at soknepresten er daglig leder. Men også i menigheter hvor presten ikke har en slik rolle, er presten i «Tjenesteordning for menighetsprester» definert som prosjektleder av gudstjenestene, ifølge Presteforeningen. Mindestrøen understreker at han uttaler seg på prinsipielt grunnlag og ikke på bakgrunn av situasjonen i Loddefjord menighet. I en streik kan ledere overta de streikendes oppgaver. Kan låse opp. Hvilke oppgaver mener Presteforeningen at presten kan overta? Flertall for ny tomt. Ordfører Kjell Konterud (Ap) har gjort seg til talsmann for dem som ønsker ny kirke på gael tomt. Han er medlem av planutvalget i fellesrådet og måtte tåle hard kritikk fra kirkeverge Harald Aandstad da han varslet omkamp. Etter tre timer med debatt mandag kveld, stemte de freøtte over de to alternativene. 83 personer gikk inn for å reise kirken på ny tomt, mens 54 personer vil bruke den gamle tomta, skriver glomdalen.no. 10.000 I PROSESJON BULGARIA: Prester fra den ortodokse kirke ledet an i en prosesjon i sentrum av hovedstaden Sofia 24. september. 10.000 mennesker deltok i prosesjonen, som demonstrerte for at landets skoler skal ha obligatorisk religionsundervisning i læreplanene. Vårt Land side 16 VÅRT LAND onsdag 29. september 2010 Presentasjon: Randi Hegle

nye prester lovet vi flere prestestillinger. Det følger regjeringen nå opp. Denne økningen vil føre til styrking av det kirkelige tjenestetilbudet, fastslår kirkeministeren. Borg og Stavanger. Hvor koer de nye prestestillingene? De fem millionene dekker åtte nye stillinger. Disse stillingene koer primært i bispedøene Borg og Stavanger, der behovet for nye prestestillinger er størst. Aasrud slapp prestenyheten ved utdelingen av Olavsstipendet i går. Dagen før hadde hun en annen styrt lekkasje fra kirkebudsjettet som skal presenteres i sin fulle bredde først 4. oktober: Bevilgningen til trosopplæring økes neste år med 27 millioner kroner. Stort behov. Det er behov for opptrapping både når det gjelder preste- og diakonstillinger og trosopplæring. Vi er glad for at bevilgningene økes, selv om økningen ikke er stor som den burde vært, sier Kirkerådets direktør, Jens-Petter Johnsen. Helheten. Forøvrig venter vi spent på helheten i kirkebudsjettet. Forhåpentlig er det ikke slik at det som hittil er presentert utgjør sukkertøyet i budsjettet, mens de sure pillene koer senere, sier Johnsen. Skal reformen trappes opp i løpet av de ti årene som 2003-vedtaket la som perspektiv, må den årlige økningen høynes vesentlig, sier Kristine Aksøy, leder i Kirkerådets seksjon for barn, unge og trosopplæring. en-streik Ikke behov for kjøreregler Astrid Dalehaug Norheim astridnor@vl.no 55 31 68 15 For eksempel å låse opp kirkeroet. Men når dette var gjort, måtte man finne ut hvordan gudstjenesten kunne gjennomføres og samtidig synliggjøre at kirketjeneren er i streik. Det betyr at man ikke skulle ringe med kirkeklokkene, ikke tenne lys, ikke henge opp salmenuer eller kjøre projektor. Der kirketjenere er brannvernansvarlig kan man ikke ha gudstjenester inne i kirken. Men presten har arbeidsplikt, så da kunne friluftsgudstjeneste blitt et alternativ, sier Mindestrøen. Streikebryteri. Nei, presten kunne ikke gått inn og tatt kirketjenernes oppgaver, svarer forhandlingsleder Roy Toy Jensen i fagforeningen Delta, som organiserer flertallet av kirketjenerne. Han avviser Presteforeningens tolkning av at presten som prosjektansvarlig for gudstjenesten kan ta enkelte oppgaver. Presten er ikke arbeidsgiver. Han kan ikke gjøre streikeraet arbeid. Det ville vært streikebryteri. Det er bare kirkevergen som øverste arbeidsgiver som kan gå inn og gjøre arbeidet, sier Jensen. Han understreker at det vanligvis er kirketjeneren som er brannvakt. Skulle det vært kirketjener til stede, måtte derfor gudstjenestene vært avlyst. Kunne gudstjenestene blitt flyttet til friluft? De har vi ikke tatt stilling til, sier Jensen. Kjøreregler. Han mener at Presteforeningen på forhånd burde tatt kontakt med KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for å lage kjøreregler ved en eventuell streik. Presteforeningen hadde på forhånd ikke avtalt kjøreregler med de andre fagforeningene som de var i megling saen med. Burde dere hatt slike kjøreregler? Ikke kjøreregler, men en gjennomdrøfting med de andre fagforeningene kan bli aktuelt. Det er absolutt en god idé, sier Mindestrøen. Reservasjon. Presteforeningen vedtok på sin siste generalforsamling å utrede sitt standpunkt om å reservere seg fra streik. Erfaringene fra streikeforberedelsene i forrige uke blir tatt med inn i arbeidet. Tariffoppgjøret skal også evalueres om et par måneder. Administrerende direktør Frank Grimstad i KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon ser ikke behov for å lage kjøreregler med fagforeningene, slik forhandlingsleder Roy Toy Jensen i fagforeningen Delta tar til orde for. Grimstad mener reglene fra KA er klare nok og at arbeidstagerne ikke kan forvente hjelp fra KA til å finne ut hvordan de kan opptre i forkant av en megling. Info på nettet. KA har lagt ut et omfattende informasjonsskriv på sine nettsider om forhandlingsbruddet og hvordan arbeidsgivere skal forholde seg hvis det ble streik. Der heter det at de går ut fra at andre ansatte enn kirketjenere har nøkkel og kan låse opp kirken til gudstjeneste hvis kirketjenerne streiker. Har derimot Reglene fra KA er klare nok, sier Frank Grimstad. en streikende kirketjener helt konkrete oppgaver, kan ikke andre overta oppgavene. KA åpner også for at man kan ha kirkelige handlinger hvis det er nok andre som har brannvernopplæring. Hvordan er klimaet mellom arbeidsgivere og arbeidstagere i kirken etter meglingen? Tillitsforhold. Vi har jobbet i tillitsforhold til fagforeningene. Vi bør ikke på sikt gi slipp på å opptre på den måten vi har gjort. Det er ikke noen vei utenom å jobbe mot et godt tillitsforhold. Det håper jeg også andre legger vekt på. Men det er klart det er problematisk å koe i en meglingssituasjon. På kort sikt slikker man litt sår, sier Grimstad. Kirkeøkonomi ute av kontroll Foto: Stoyan Nenov, Reuters/Scanpix Martin Eikeland martin.eikeland@vl.no 38 024 220 Kirkevergen i Risør har brukt penger uten godkjennelse av kirkelig fellesråd. Et forsøk på å spare penger ved å redusere kirkevergestillingen til 50 prosent er stanset av KA. Regnskapstallene for Risør kirkelige fellesråd er like røde som byens RV-ordfører: 692.000 kroner i underskudd i 2009. Økonomistyringen har ikke vært god nok, sier kirkeverge Leif Walle (63) i Risør til Aust- Agder Blad. Han ønsker ikke å utdype sine uttalelser overfor Vårt Land. Den dårlige økonomistyringen som kirkevergen sikter til, er knyttet til kirkekontoret. Malerarbeid. Risør kirkelige fellesråd vedtok at Frydendal kirke skulle males hvis vi klarte å finansiere arbeidet. Selv om finansieringen ikke KIRKELIG UNDERSKUDD Regnskapet til Risør kirkelige fellesråd for 2009 viste et underskudd på 692.000 kroner. På grunn av nye regnskapsforkrifter er 140.000 av dette underskuddet etterslep etter arbeid på kirkegården for ti år siden. Ifølge Aust-Agder Blad er det brukt 300.000 kroner på maling av Frydendal kirke et prosjekt som Risør kirkelige fellesråd ikke hadde godkjent. var på plass, ble malingsarbeidet gjennomført, sier Marianne Rundholt, som er leder for Risør kirkelige fellesråd. Kounen. Til Aust-Agder Blad sier Walle at malingen skjedde etter avtale med Risør koune, men at kounen ikke har fulgt opp sine løfter. Marianne Rundholt er ikke enig i at skylden for den dårlige kirkeøkonomien i den hvite byen ved Skagerrak skal legges på Risør koune. I den vanskelige situasjonen vi har vært i, synes jeg kounen har stilt opp på en god måte for oss. Vi har fått god hjelp til å rydde opp i det økonomiske rotet. Spørsmålet om økt kounal finansiering av fellesrådets arbeid er enn annen sak enn den vi nå holder på med, sier Marianne Rundholt. Halv stilling? For å få økonomien i balanse i løpet av en toårsperiode, foreslo Leif Walle selv at han skal gå ned i halv stilling. Dette har også Risør kirkelige fellesråd gått inn for. Siden et slikt tiltak kan tolkes som et brudd på inngåtte avtaler, har imidlertid KA Kirkelig Arbeidsgiver- og Interesseorganisasjon stanset det. Tillit. Risør Kirkelige Fellesråd har besluttet at det er lederen ikke kirkevergen som skal «Økonomistyringen har ikke vært god nok» Leif Walle, kirkeverge i Risør ha kontakten med KA i denne saken. Hvordan er tilliten til kirkevergen? Det ønsker jeg ikke å uttale meg om. Har det vært på tale å si opp kirkevergen i Risør? Det kan jeg ikke si noe om. Det vil i tilfelle være en personalsak, og slike saker skal ikke behandles i mediene, sier Marianne Rundholt, leder av kirkelige fellesråd. VÅRT LAND onsdag 29. september 2010 side 17

La de små barn koe til meg? En debatt om barn, tro og påvirkning Sted: Vårt Land, Grubbegata 6 i Oslo sentrum, KFUM-salen. Sendes også direkte på verdidebatt.no. Tidspunkt: Torsdag 30. september kl. 19.00 Hovedinnleder Levi Fragell, pinsepredikanten som ble leder for Human-Etisk Forbund og kjent som landets mest profilerte kirkekritiker. Har nå skrevet bok om barndoen sin, «Vi som elsket Jesus» - der han blant annet beskriver sin frelsesopplevelse som syvåring med ordene: «barnemishandling og voldtekt av sjeler». I panelet saen med hovedinnleder: Knut Haanes, Barneombudets nestleder og rådgiver for religion, også redaktør for boken «Barn», om den norske barndoen. Barneombudet har tidligere uttalt at «kristne bryter barns rettigheter», med tanke på religiøs kontroll i det som beskrives som «bedehusmiljøer enkelte steder i Norge og andre isolerte miljøer». Vivian Zahl Olsen, prisbelønnet tegner, grafiker og illustratør, blant annet kjent for en rekke barnebøker, som Fru Pigalopp, Flode og «Den usynlige vennen», skrevet saen med Kari Vinje. Har også laget boken «Gud gjør ingen religiøs» om sin omvendelse i voksen alder. Odd Ketil Sæbø, fra Søndagsskoleforbundet, utgav boken «Gudsbarnet» i soer, om barnetroens heeligheter og en ny trosopplæring. Her fremheves blant annet barnets spirituelle/åndelige potensialer som noe naturlig og også empirisk påvist. Laila E. Austeng, mangeårig barne- og ungdomsleder, nå barne- og familiepastor i pinsemenigheten Sentrumkirken. Tidligere engasjert i pinsevennenes barne- og ungdomsutvalg (PBU). Har skrevet undervisningmateriell og ledet flere festivaler for barn og unge. Debatten sendes live på web-tv. Du kan sende inn spørsmål før debatten til e-postadressen debatt@vl.no, og under debatten kan du sende spørsmål direkte til debattleder via våre nettsider. verdidebatt.no

kultur@vl.no Skapte Dvorák verdens vakreste musikk? 28 musikk Få grupper har klart å smelte saen folkemusikk og rock som Gåte. Her er under en konsert i 2005: Gunnhild Sundli, vokalist, bak skimtes Sveinung Eide Sundli (t.v.) og gjesteartist Knut Buen. Foto: Paul Kleiven/Scanpix Mer folkelig enn noensinne Folkemusikken har inntatt stadig nye scener. Sjangerpolitiet er i ferd med å bli arbeidsløse. 20 Presentasjon: Sverre Egner Bruun VÅRT LAND onsdag 29. september 2010 side 19

M folkemusikk crossover Folkemusikk på skinner Iver Kleive Sondre Bratland Sigmund Groven 2010 2011 Olav Solvang olav.solvang@vl.no 22 310 310 Etter mange år langs humpete norske bygdeveier, har Odd Nordstoga brakt folkemusikken på skinner i byene og rockemiljøene. Folkemusikk er blitt popmusikk, og sjangerpolitiet er så godt som permittert. Med albumet Luring fra 2004 åpnet Odd Nordstoga ei dør som allerede var på gløtt på vidt gap, med 160.000 solgte eksemplarer. Etter ytterligere to suksessplater, trenger ikke telemarkingens snart lanseringsklare plate November verken en kick offstart hos Fredrik Skavlan, eller en sixpencelue til blikkfang, for å få oppmerksomhet og høyst sannsynlig en kjapp førsteplass på salgslistene. Med et akustisk gitar- og felebakteppe til Nordstogas brede vesttelemarkdialekt, har det mye radiospilte tittelkuttet allerede krøpet under huden på høstgustne nordmenn. Det er også storebroren Aasmund Nordstoga i ferd med å gjøre. I fjor hev han seg rundt med ei debutplate som solgte til gull. Han har fulgt opp med ny plate i år. Også han med den folkemusikalske arven som en rød tråd. Ikke smertefritt. Prosessen med å åpne den folkemusikalske døra mot den store verden, har ikke vært smertefri. Den gamle skolen kvedere og folkemusikere skydde lenge elektriske innslag i musikken «deres» som pesten. Mens pop og rockemiljøene for sin del ikke akkurat har etterlyst en integrering av kveding, felespill og bunad. Men nå er det blitt slik. Det er i musikken, det er i tiden: Bygdefolk bosatt i storbyene er stolte av dialekten sin, de søker ikke lenger bare hverandre i bondeungdomslagene. Dessuten har den generelle interessen for røtter i musikken rootsmusikk eksplodert de siste årene. Blant nye bærere av folkemusikktradisjonen, går fele og Fender hånd i hånd. Bunad og naglebelter sees på de sae konsertscenene. Jeg vil tilkjennegi røttene mine, sa Odd Nordstoga til Vårt «Fele og Fender går hånd i hånd. Bunad og naglebelter sees på de sae konsertscenene» Gunnhild Sundli og Gåte under avskjedskonserten i 2005. Land før utgivelsen av Luring. Røtter fra Plassen i Vinje, hvor han vokste opp med en folkesanger og kåsør til far, og en folkemusiker til mor, og hvor Aasmund Olavsson Vinje hadde bodd før ham. Røtter til kveding på vinjedialekten, men også til hans egne rockeband Gamlevegen Blueslag og Something Odd. Gutten sa; ja takk begge deler til både folkemusikk og rock. Vi vil vise at folkemusikk er mer enn bunader og landskappleiker, derfor konserverer vi ikke den tradisjonelle varianten, vi utvider den, sa Sveinung Sundli i folkrockbandet Gåte i 2004. Holdningsendring. Gåte gjorde seg først bemerket da de framførte «Byssan lull» i rocketapning i «Etter skoletid» på slutten av 1990-tallet. I 2004 stilte de med den rutinerte folkemusikeren og felespilleren Knut Buen fra Tuddal på Roskildefestivalen i Danmark. Midt blant svette rockere svingte den bunadkledde telemarkingen felebuen til Gåtes hylende el-gitarer og buldrende troer. Buen skrev også låten «Kjærleik» til trøndernes album Iselilja. Ifølge Gåte-vokalist vokalist Gunnhild Sundli, sendte Buen dem stadig oppmuntrende SMS-er om å stå på med fokemusikkrocken. Til Vårt Land sier Buen at han alltid har hatt en allsidig innstilling til musikk, fordi musikken hele tiden utvikler seg, for eksempel gjennom kulturpåvirkning utenfra. Det koer hele tiden nye former for rock, pop og folkemusikk. De som ikke godtar det, kan saenlignes med «bibeltro» religiøse som blindt vil forholde seg ordrett til Skriften, sier Buen på telefon fra Tuddal. En annen historie fra sjangerblandingenes virkelighet, er om punkeren i Oslo som fikk folkevisesangeren Sondre Bratland til å risse inn autografen sin i lakken på bilen sin, stor fan som han var. Tidlig crossover. Da rockegruppa Saft fra Bergen fikk Spellemannprisen som beste gruppe i 1973, var det planlagt et samspill mellom rockerne og felespilleren Sigbørn Bernhoft Osa i beste sendetid på NRK. Det ble stoppet av Egil Monn Iversen. Likevel, og kanskje nettopp derfor, utviklet samarbeidet med Saft og Osa seg til Ragnarockefestivalen i Holmenkollen sae år, og i tillegg LP-en Stev, sull rock og rull. Flere regner dette som den første tilnærmingen mellom folkemusikk og populærmusikk i Norge. Det er ikke Knut Buen enig i. Lenge før det hadde han og flere andre yngre folkemusikere drevet crossover-virksomhet på Club 7 i Oslo, blant annet med afrikanske troeslagere. Nesten ingen visste det, for fjernsynet var der ikke, ler 61-årige Buen som ikke har møtt verre fordoer hele sitt voksne liv av å spille og gi ut folkemusikk i forskjellige former. Folque og ABBA. Da Saft la ned bandet i 1974, fortsatte gruppa Folque å blande folkemusikk og rock, ispedd litt bluegrass og barokk. Besetningen var fele, mandolin, banjo, piano, el-gitar, bass og troer. Den første demoen som ble laget i kjelleren til Øystein Sunde, ble til flere markante album, blant annet Kjempene på Dovre. Senere har grupper som Valkyrien Allstars, Lomsk og Gåte fulgt opp tradisjonen. Før altså en bygdegutt fra Vinje tok den til de helt store høyder på den populærmusikalske hielen. side 20 VÅRT LAND onsdag 29. september 2010 Presentasjon: Sverre Egner Bruun