Menighetsbladet Nr 1 / 2011 Ringebu prestegjeld 67. årgang Ringebu Fåvang Venabygd
2 R I N G E B U M E N I G H E T S B L A D Andakt Gud bygger selv sitt rike (Wilfrid Stinissen, fra boken: I Guds tid, Verbum forlag 1994) Gud bygger selv sitt rike i dag, bare vi rydder unna alle hindringer. Og du kan være overbevist om at han overgår alle dine forventninger. Sennepskornet er det minste av alle frø på jorden. Men når det er blitt sådd, vokser det opp og blir større enn alle andre urter. Det aller minste blir det aller største. Ingen skulle tro at et så lite frø kunne bli til et så stort tre, hvis man ikke hadde sett det mange ganger. Med liknelsen om sennepskornet vil Jesus lære deg å ikke sette grenser for håpet ditt. Det at noe begynner smått, betyr ikke at det ikke kan bli stort. Det at Guds rike i deg er svakt og uanselig, betyr ikke at det ikke kan komme til å ta deg helt i besittelse. Men da må du stole på Gudsrikets krefter og ikke kvele det med bekymringer, angst eller begjær. Døden er en påminnelse om at det viktigste i livet ikke er å gjøre, men å stole på. I det avgjørende øyeblikket når du må overlate alt du har til Gud, da kan du ikke lenger gjøre noe som helst av egen kraft. Da kan du bare håpe på det lille frøet av guddommelig liv i deg, håpe på at det av Guds kraft skal vokse opp og fylle hele ditt vesen. Så lenge du prøver å bygge opp Guds rike av egen kraft, kommer du aldri inn i det. Guds rike er det bare Gud selv som kan bygge. Min salme Ved Hans Søreng Snåsamannen har i boken sin gjengitt en salme av salmedikteren Gustav Jensen. Jeg synest denne salmen var så god at håper dere kan gjengi den i menighetsbladet. Det lyder slik: By ei rike kun til fest, ei blott venner eller frender. De ber deg igjen til fest, likt for likt tilbake sender. Hva er vunnet vel dermed? Dårlig har du sådd din sæd. Innbyd heller fattig mann, halt og lam og stakkars blinde. De dog ei gjenkalde kan, men med undren skal du finne. I sitt rike Livets Gud byder deg til gjestebud. Å, men se deg aller mest efter dem deg sårest trenger. Sorgens barn deg være næst. Ned du rive hva der stenger. Send dem kjærlighetens bud, gled dem og du gleder Gud. Forsidebilde: Fra Vestsiden i Kvitfjell. Foto: Esben Haakenstad.
R I N G E B U M E N I G H E T S B L A D 3 På besøk hos den nye organisten Ringebu har fått ny organist og jeg var hos henne for å få en reportasje i menighetsbladet. Den koselige organisten heter Lena Gallatin Løsnesløkken. Far er fra Amerika, derfra kommer navnet Gallatin. Men HUN er født og oppvokst i Norge, og bodde i Kvinesdal kommune. Lena kommer fra en musikalsk familie. Faren spiller trombone og dirigerer ungdomskor og korps. Morfar var predikant og sang og spilte piano. Han likte å øve og sa at: "En dag uten trening er en dag uten mening". Noe også Lena kan slutte seg til. Selv har Lena spilt piano fra hun gikk i 1. klasse. Hun har vikariert og hatt sommerjobber som organist fra hun var 16 år. Da spilte hun jo på gudstjenester, i bryllup og begravelser. Ikke verst det for en ung jente. På videregående skole gikk hun musikklinje, med hovedvekt på klassisk piano. Siden tok hun grunnfag på høgskolen i Staffeldsgt i Oslo. Har praktisk pedagogikk med fordypning i musikk (Musikkpedagog). Som organist jobber hun i 85 % stilling. Ved siden av underviser hun korps ved Ringebu kulturskole. I tillegg har hun vikariert for Tina Lie, hvor hun hadde barnekor og jentegruppe. Disse var med på julekonserten i Ringebu Stavkirke. Både hun og ektemannen Ragnar spiller i Fåvang musikkforening. Hun spiller kornett, han rytmeinstrument. Hun trives godt i jobben som organist. Synes det er en grei jobb bl.a. fordi hun selv kan bestemme når hun skal øve og forberede seg. Hun underholder litt sammen med Ragnar og hun synger også sammen med Inger Blytt Kaurstad og Randi M. Steig. Ragnar har jo musikkstudio hjemme. Hun blir inspirert av Ragnar musikalsk og det er gjensidig. Fint å ha like interesser. De sang bl.a. på trafikkskaddes dag i Ringebu. Jobben som organist innebærer selvfølgelig jobb på søndager og hun jobber 3 av 4 søndager. Hun sysler med tanken om å starte et gospelkor f.eks. for ungdom fra 9. klasse og oppover. Dette er jo et spennende prosjekt, og vi ønsker lykke til! Hun og Ragnar traff hverandre da han underviste på Kongshaug musikkgymnas utenfor Bergen. De giftet seg i sommer og flyttet til Løsnesløkken. I april blir det en ny liten Løsnesløkken, og da skal hun ha permisjon i 9 måneder, men det har ordnet seg med vikar, så hun kan kose seg med den lille. Hun liker å lage mat og bake. At hun er flink til å bake kan bekreftes av menighetsbladets utsendte. Og Ragnar får mye god middagsmat. (Heldiggris). Vi ønsker Lena lykke til i den nye jobben. En ting er sikkert, vi har fått en organist med mye kompetanse. Hun er allsidig og til stor glede for de som opplever hennes sang og musikk. Av Grete Fristad Brendhagen Foto: Ragnar Løsnesløkken
4 R I N G E B U M E N I G H E T S B L A D Intervjuet Tekst og foto: Anny Langrusten Wålen Intervju med Odd Stensrud Kvitfjell ble av VG for noen dager siden kåret til Norges beste alpinanlegg for alpinkjørere. Et ekspertpanel bestående av alpinister, trenere, og redaktører fra friluftsmagasin har stemt fram resultatet. Begrunnelsen for valget av Kvitfjell er; "Bra høydeforskjell og brede bakker. Fra World Cup-standard på det vanskeligste på østsiden til mer cruising på vestsiden. og ikke minst en bra skicross. Kan by på det meste for dem som liker utfordringer". I artikkelen trekkes god preparering, god plass i heiser og bakker, og stor variasjon i bakker, fra de helt enkle nybegynnerområder til Olympiabakken, fram. Vi ser en økning i besøk av ungdommer både fra Fåvang og Ringebu" Mye jobb i vintersesongen, men løyle er det absolutt!" Nå som det er vinter og skisesong for mange av oss, har jeg lyst til å få litt innblikk i hva som skjer i Kvitfjell. Han Odd Stensrud må vel være rett person å spørre, han er daglig leder i Kvitfjell Alpinanlegg, og har hovedansvar for drift og utvikling av heis- og bakkeanlegget. Hvem er du Odd Stensrud? Kommer fra Tretten, bodd i Gausdal 10-12 år men flytta tilbake til Tretten i 2001 hvor jeg da har bodd siden. Er 42 år. Vinterstid går opplagt mye av tida mi med til jobben i Kvitfjell som jeg stortrives i. Sommerstid da det jobbmessig er roligere tider setter jeg pris på en fjelltur eller fiske, gjerne i fjellvannene i Fåvang Østfjell. Etter en hektisk vintersesong med mye kontakt med folk er dette den beste avkobling en kan få. Driver også med litt hobbysnekring på hus og hytte. Du som jobber her i Kvitfjell, er du spesielt sporty, var det derfor du fikk jobben? Har kjørt litt alpint helt fra jeg gikk på barneskolen, men ikke deltatt i noe aktivt miljø. Litt tilfeldig at jeg begynte i Kvitfjell, men det fristet å være med i et OL-anlegg som en del av OL-94. Har litt elektro-bakgrunn som gjorde at jeg fikk jobb i anlegget høsten 1991. Deltok på ferdigstilling av heisanlegget før vi åpnet vinteren -92. Så har det blitt slik at jeg har vært her siden, og har ikke angret på det. Tross dystre spådommer i perioden rett etter OL så har utviklingen i Kvitfjell vært eventyrlig på alle måter. Vi er i dag godt etablert blant de 10 største alpindestinasjonene i Norge, og har et godt tilbud til alle ferdighetsnivåer og aldre. Står du sjøl noen gang på ski nå da? Ja, det er en viktig del av jobben å holde seg orientert om forholdene i bakken, så jeg prøver å få meg en tur eller to i løpet av uka. I og med at Kvitfjell består av to fjellsider så er også ski et hensiktsmessig framkomstmiddel til og fra forskjellige gjøremål. Ellers så prøver vi å se oss litt omkring på andre alpindestinasjoner, der skikjøring selvsagt hører med når vi er på tur. Når er det barn starter å stå slalom? Enkelte begynner før de har fylt tre år. Men det er kanskje mer normalt i 4-5 års alderen at de prøver alpinskiene for første gang. Syns du det er for tidlig? I anlegget har vi to områder som er spesielt tilrettelagt for de yngste. Disse områdene har en spesiell båndheis som går veldig sakte, og området er ellers skjermet fra resten av bakken. For de minste blir det altså mer leik en skikjøring. Slik sett har vi ingen betenkligheter med at forelderene tar med de helt minste til Kvitfjell. Hva slags utstyr er det småunger benytter? De aller fleste begynner på alpinski. Noen prøver seg på snowboard, men det er gjerne først i 6-7 års alderen. Ellers er det fullt mulig å besøke barneområdene uten ski. Her er det satt opp forskjellige figurer og små aktiviteter som er spennende også uten ski. I helgene er det også muligheter for å møte Kvitfjellbamsen, en populær gjest blant de minste! Hva er det ungdommer liker best av skiutstyr? Twin tip er veldig populært for de som ikke deltar på organisert alpintrening. Terrengparktilbudet i Kvitfjell er utvidet med en egen Juniorpark før denne sesongen som består av flere hopp og rails. Dette har slått veldig godt an lokalt, der vi ser en økning i besøk av ungdommer både fra Fåvang og Ringebu. Er man like velkommen her på "søndagstur" uten ski? Mange tar seg en tur bare for å se på livet i bakken, eller en tur i hytteområdene der det stadig dukker opp nye hytter og leilighetsprosjekter. Et besøk på Tyri-hans tunet på Vestsiden anbefales til alle også uten ski. Her serveres god mat og drikke til hyggelige priser i et unikt miljø bestående av flere gamle tømmerhus som er satt opp inntil bakken. Her kan en parkere ved bunnstasjonen på stolheisen, så er det en spasertur på 4-500 meter opp langs bakken.
R I N G E B U M E N I G H E T S B L A D 5 Hvor passer det å gå for den som sjøl vil ha med matpakke og gå seg 1,2 el. 3 mil på ski, er det noen favorittrute du vil anbefale? Alpinanlegget har ansvar for oppkjøring av langrennsnettet knyttet til Kvitfjell. Dette løypenettet henger sammen med løypene fra Skei og Gålå, og utgjør totalt hele 600 km. Den mest populære runden med utgangspunkt i Kvitfjell er rundturen om Gumpen. Denne runden er ca 20 km. Nistepakka kan nytes i fantastiske omgivelser for eksempel på Svinslå eller ved Gunnarbu inntil Gumpen. De sprekeste legger turen om Fagerhøi til Skei, med retur til Kvitfjell via Skardbua eller om Bånsetra. For denne turen må en regne 5-7 timer og forutsetter at langrennsformen er på topp! I løypemaskinene er det montert inn en GPS-sender. Signalene fra disse blir registrert på et løypekart slik at alle kan sjekke når løypene sist er kjørt opp. Denne informasjonen finnes på Kvitfjell sine hjemmesider: www.kvitfjell.no Er det noe sted det lages bål man kan møtes rundt? Både på Tyri-Hans og på Koia ved mellomstasjonen er det bålgryter med sitteplasser omkring. Kakao med krem i bålvarmen er manges favoritt! Hvor mye folk er det her på vanlig ukedager midt på vinteren "uttafor" høytider da? Fra begynnelsen av februar tar trafikken seg opp i midtuke. Fram til den norske vinterferien har vi godt besøk både med dansker og svensker i midtuke. Størst trafikk er det i de norske ferieperiodene. Er det mye bygdafolk som benytter Kvitfjell? Ja, det har vært en økning i besøk fra bygdafolket. Spesielt ungdommen er flinke til å benytte anlegget. Her har vi inngått avtale med ungdomsrådet i kommunen slik at alle mellom 8 og 19 år får rimeligere heiskort. Ellers benytter mange fra bygda seg av langrennstilbudet i Kvitfjell. Vi må også legge til at et stort antall funksjonærer som deltar på World Cup er fra kommunen. Her er det mange som legger ned en stor innsats i det som er sesongens høydepunkt i Kvitfjell. Arbeidsplasser, hvor mange arbeider her i Kvitfjell trur du? Antall ansatte i reiselivsbedriftene i fjellet utgjør nærmere 200 årsverk. I selve alpinanlegget er det 55 ansatte i vintersesongen. De fleste av disse kommer fra kommunen, og kombinerer dette med gardsdrift, snekring eller arbeid for forskjellige entreprenører. Vi er heldige som har en god og stabil arbeidsstokk som har stor betydning for en god drift av anlegget. I 2007 utførte vi en ringvirkningsanalyse der arbeidsplasser i midtdalskommunene som en konsekvens av Kvitfjell ble kartlagt. Analysen viste den gang at Kvitfjell genererte hele 466 årsverk. Ca halvparten av disse årsverkene er knyttet til utbygging av hytter og leiligheter. Hvor mange reiselivsbedrifter er det her? Antall reiselivsbedrifter i Kvitfjell er 8. Hvordan er samarbeidet mellom dere utbyggere og drivere her i Kvitfjell? Samarbeidet i det daglige er bra. Det samarbeides bl.a. bredt om å markedsføre Kvitfjell under et. Alle reiselivsbedriftene bidrar også økonomisk med støtte til oppkjøring av langrennsløypene. Her som i alle andre destinasjoner kan det være forskjellig syn på videre utvikling av destinasjonen. Interessene knyttet til eiendomsutvikling er store, der flere utviklere selvsagt har et forskjellig utgangspunkt i forhold til hvilke arealer som skal bygges ut. Hva gjør dere for å få såååå mange gjester? Først og fremst prøver vi på best mulig måte å koordinere alle markedsressurser for å bli slagkraftige. Vi samarbeider også med Hafjell, Skei, Gålå og Sjusjøen på flere markedstiltak. Destinasjonene markedsføres felles under Lillehammer Ski Resorts. Dette hjelper oss spesielt i utenlandsmarkedsføringen i konkurransen med de større anleggene som Trysil og Hemsedal. Ellers har vi mange gode Kvitfjellambassadører som bidrar med å spre positiv omtale for Kvitfjell. Dette må da være arbeidssamt, er det løyle? Mye jobb og hektisk i vintersesongen, men løyle er det absolutt. Med varierte arbeidsoppgaver der en del av jobben foregår utendørs blant trivelige kollegaer og gjester går det meste stort sett veldig bra. Er det någå du er spesielt glad i her? Fjellet, omgivelsene og topografien er helt spesielt i Kvitfjell. Helt klart at Kvitfjell er mer enn en arbeidsplass for vi som har vært her en årrekke. Hvordan er samarbeidet "gjennom dalen"? Ringebu og Kvitfjell er med i Lillehammer Turist, der også Frons kommunene, Øyer og Gausdal deltar. Selv om vi er forholdsvis ferske deltakere her ser vi at dette samarbeidet bærer frukter på flere områder også utover markedsføring av Lillehammer regionen. Kvitfjell er gjennom Lillehammer Turist med i et tur- og sykkelprosjekt som har målsetting å bedre tilrettelegging for bruk av fjellet også på sommerstid. Hva er de neste utfordringer? Den store utfordringen framover er ny kommunedelplan for Kvitfjell som er under behandling i Ringebu kommune. Her har vi i samarbeid med Gunnar Jenssen, som er den største eiendomsutvikler i Kvitfjell, lagt inn forslag om utvikling av en tredje fjellside i Kvitfjell. Forslaget er godt mottatt i kommunen, og hvis vi lykkes med realisering av dette prosjektet vil Kvitfjell kunne hevde seg blant de beste alpindestinasjonene i Skandinavia. Hva skjer her i Kvitfjell denne vinteren? Det er mange store og små renn og aktiviteter i Kvitfjell gjennom vinteren, med World Cup som sesongens høydepunkt. I år har vi fått tildelt et ekstra utforrenn, så fartsfesten varer tre dager til ende, 11-13. mars. I tillegg til rennene er det mange aktiviteter i målområdet og god underholdning fra scena, med Madcon som høydepunkt. Vi oppfordrer alle til å ta med flagget og stille opp i Kvitfjell denne helga for å oppleve folkelivet og Norges beste alpinister, med Jansrud og Svindal i spissen. Dette var veldig mye intressant informasjon, da er det bare å glede seg for veldig mange både for oss bygdafolket og alle våre tilreisende. Masse lykke til til alle dere flinke her og deg Odd Stensrud og mange takk for hyggelig prat i dag! Anny L.W "World Cup er sesongens høydepunkt" Kakao med krem i bålvarmen er manges favoritt!
6 R I N G E B U M E N I G H E T S B L A D Noen bilder med HISTORISK SUS Her er noen bilder fra Kvitfjell med historisk sus. De to bildene til venstre er fra byggingen av anlegget og første driftssesongen 91-92. Videre er det fra åpning av nedre stolheis med representanter fra LOOC, ordfører Erik Winther etc. samt et bilde fra mellomstasjonen som viser de første byggene som ble oppført, kafeteria og verksted. Dette er samme plassen som GudbrandsGard Hotell står på i dag. Litt faktaopplysninger om Kvitfjell alpinanlegg 2010/2011: Åpent daglig fra 29. oktober - 25. april Snøsikre Kvitfjell i Gudbrandsdalen, ligger 45 minutter nord for Lillehammer. Hoteller, hytter, leiligheter, serveringssteder, skiutleiere og alpinbakker finner du på begge sider av fjellet. Kvitfjell er skientusiastenes paradis, uansett nivå og ferdigheter. Fred og ro, nypreppa løyper i massevis, der du kan rendyrke skikjøringen uten køer og overflod av andre turister. Vi har snø fra tidlig i november til sent i april. Totalt 29 km med alpinbakker over 854 høydemetre, og alt fra uskyldig grønne bakker til en utforløype av olympisk format. Snø og alpinbakker i alle fasonger, og for alle slags ferdigheter. Kvitfjell og Lillehammer Ski Pass-anleggene Kvitfjell (29 km med bakker) samarbeider med 4 andre anlegg i området, vi tilbyr 1 felles skipass med tilgang til å bruke bakkene i alle de fem anleggene: Kvitfjell, Hafjell, Skeikampen, Gålå og Sjusjøen. Totalt har du tilgang til 117 km med nedfarter, 45 heiser og 93 bakker. Antall heiser 11 Heiskapasitet 13.100 personer/t Lengste nedfart 3.500 meter Fallhøyde 854 meter Høyeste fjell 1039 m.o.h Kunstsnøløyper 80 % Flomlys 2,6 km Grønne løyper 5 løyper / 5 km Blå løyper 11 løyper / 10 km Røde løyper 6 løyper / 9 km Sorte løyper 4 løyper / 5 km Egen barnebakke Ja, 2 stk: Terrengparker, en på hver side av fjellet, skicross- og boardercrossløype, afterski, servering i bakken, varmestue/matpakkerom, skiskole, langrennsløyper 600 km (med Skeikampen og Gålå)
R I N G E B U M E N I G H E T S B L A D 7 Oppland fylkes ulykkesmarkering i Ringebu kommune Trafikksikkerhetsutvalget i Oppland fylke har hvert år en ulykkesmarkering for å sette fokus på behovet for trafikksikkerhet for alle veifarende. I år valgte man seg ut Ringebu som vertskapskommune for arrangementet. Av Tor Holm Foto: Ole M. Nybakken Dette er et stort arrangement med mange deltagere og aktører. Det er også verdt å merke seg at man fra arrangøren sin side alltid har hatt ønske om å få med seg kirken på laget, fordi man har sett at kirken spiller en viktig rolle i alle krisesituasjoner både lokalt og nasjonalt. Derfor takket vi ja, da invitasjonen kom. En slik ulykkesmarkering gjør noe med oss både som enkeltmennesker og som fellesskap. At det skjer ulykker på veiene våre er vi smertelig klar over, slik det skjedde hos oss i fjor sommer. Det gjør at bevisstheten skjerpes for vårt eget ansvar i trafikken. At 13 omkom av de 396 som ble skadet bare i Opplandtrafikken i 2010, sier noe om omfanget på landsbasis og hvor mange som direkte og indirekte blir berørt bare av en ulykke. Tallene i en slik statistikk avdekker egentlig en dyp og tragisk virkelighet. Som ved tidligere markeringer var det også hos oss et omfattende program med et trafikksikkerhetsseminar på ungdomsskolen, en samling for pårørende og etterlatte i prestegården, en mottagelse for gjester og presse i Kaupanger, åpning av arrangementet i parken med påfølgende fakkeltog og tenning av 450 lysbokser langs E6, en minnegudstjeneste i stavkirka og et avsluttende samvær i festsalen på ungdomsskolen der man delte ut Trafikksikkerhetsprisen for 2010. Med delansvar for arrangementet var det umulig å være til stede på alt som foregikk. Min oppgave var å ta meg av de pårørende og etterlatte på arrangementet i prestegården og lede minnegudstjenesten i stavkirka. På begge disse del-arrangementene hadde vi med oss biskop Solveig Fiske og rådgiver Bjørn Vilberg fra Hamar. Det ble et sterkt møte med de pårørende og etterlatte i prestegården. Hver av dem hadde sin historie å fortelle, om hvor brutalt en ulykke rammer også de nærmeste. Da kreves det kyndig veiledning og støtte fra et profesjonelt kriseteam, slik tilfellet er også i vår kommune. Minnegudstjenesten ble en tydelig markering av at hvert liv som går tapt, er et tap for mye. En rød tråd i det som ble formidlet, var at: Dette kunne ha vært meg eller noen av mine nærmeste. Sterkt var det også at yrkespersonell som til daglig driver med denne type krisehåndtering, stilte opp i sine arbeidsantrekk og tente lys for hver av de omkomne mens biskopen leste navnene. At Trafikksikkerhetsprisen for 2010 gikk til Ivar Ringen i Trygg Trafikk var vel ingen overraskelse. Han har vært en pådriver i trafikksikkerhetsarbeidet gjennom mange år og er en inspirator for andre i arbeidet for et tryggere trafikkmiljø. Så alt i alt var dette et verdig arrangement som ble rimelig godt dekket av media. Jeg tror at vi alle fikk en tankevekker under arrangementet som vi trenger å ta med oss, når vi gjør våre valg i trafikken. Hvert liv som går tapt, er et tap for mye...
8 R I N G E B U M E N I G H E T S B L A D SKULEN I VENABYGDA Tekst og foto: Fride Gunn Rudi Til og med gratis mjølk og frukt får elevene i Venabygda" Kva er det dei har og ikkje oss? Skule, sjølvsagt. Ja, dei har mykje anna au, nær sagt alt, så det er mest så ein kan bli aldri så lite misunnleg, den som sit i ei grend som ikkje lenger har noko att av desse institusjonane som held folket i hop på eit vis. Men ingen ting kjem som sagt tå se sjøl, og eit attendeblikk på historia rundt Venabygd Motessorriskule, minner oss på. Det vart nokre sverdslag rundt prosessen da Ringebu kommune ville leggja ned grendeskulen og flytte elevane til Kjønås. Og fyrst og fremst svært mykje arbeid. Men eit prov for at det nyttar å få til noko når folk slår seg saman og kjempar. Arbeidet for å ha skule i grenda for snart eit tiår sia. Heile bygda stilte opp, fortel Kjell Tangerud, som har vorte oss fortalt, at hadde ei sentral rolle for å få på plass ein privatskule i Venabygda. Ellers hadde vi ikkje starta. Ingen nevnt, ingen glemt, er Kjell og eg einige om, når vi startar intervjuet om skuleprosessen. For som han seier, alle bidro på sitt vis, til at bygda i dag har ein skule med 47 elevar, ni tilsette, pluss vaskehjelp og ein vaktmeister. Tilsaman utgjer dette 7,5 årsverk, og må vel utan tvil ha noko å seie for ei slunken kommunekasse. Så det kommunen tapar på ein post, kan vel ratt snike seg inn att på ein annan Nok om det, kommunenestyret meinte altså at det ville vera mest lønsamt å leggje ned heile skulen. Den saken hadde vore varsla ei god stund, samstundes som skulestrukturen ellers i kommunen var oppe til stadig drøfting. Men det store fleirtal i Venabygda, ville ikkje miste skulen sin, og la seg i selan for å finne eit alternativ. Som grunnpilar i dette arbeidet, hadde dei to prinsipp: Skulen skulle vera gratis, og bygda ellers skulle støtte opp om det. - Det var berre ein Montesorriskule som var aktuell, og som ville bli godkjendt. Vi arrangerete eit folkemøte, der Lene Madshus kom og fortalde om denne pedagogikken. Da gjekk det hardt ei tid. Mange avisoppslag, og nokon var sjølvsagt skeptiske, men det vart ingen opposisjon, og full oppslutning til sist. Vi arbeidde i to faser, der den eine var å argumentere for ein offentleg skule, og så var den andre fasa å stable på beina alt som skulle til. Så den våren var veldig intens. Departementet sa det ville ta lang tid, men vi fekk det til! Og den dagen godkjenninga låg føre, vart ein stor dag i bygda. Først hadde styret eit møte på Venaheim, med godkjenninga i boks. Da fann dei fram bordflagget, og snart sto det flagg på annakvar lyktestolpe bortigjennom heile bygda. Det måtte faktisk fleire flagg til enn dei som vanlegvis blir brukte i 17.maitoget! Og da var det berre å finne fram hammer og sag, og nærast starte på nytt innomhus. For kommunen hadde teke med seg sitt, og renska bygningane for alt innbo. Det var ikkje fritt for anna enn at dette vekte til dels sterke kjensler i folket, som kanskje hadde vore med på dugnad og laga ting til skulen, og så få sjå at dette var borte. Men borti ei krå, låg det att to sager, fortel Kjell. - Det var to eldre karer som fekk auga på desse, da sa dei, dere får kjøpe inn utstyr, vi betaler. Så det var ingen tvil om at dette var eit prosjekt som hadde bygdefolket bak seg. Og det var ei styrke, at nokon var flinke med rekneskap, andre med meir praktisk arbeid, og tilsaman vart dette eit godt arbeidslag som fekk det til, slik at i dag, mange år seinare, står ein fin, raumåla, triveleg skulebygning her. Montesorripedagogikken. Lene Madshus, er pedagigisk leiar for skulen. Det var eit funn at ho, som var utdanna montesorripedagog frå Sverige, kom hit og tok jobben da nyskulen var eit faktum. - Eg var ferdig utdanna i 1996, og hadde undervist i Oslo. Men vi flytta heim att til Vinstra der eg er ifrå, da fekk eg arbeid i barnehagen der. Men eg vart kjempeglad når det vart bruk for meg i Venabygda! Montesorripedagogikken, har sitt opphav frå Maria Montesorri, Italia sin fyrste kvinnelege lege ved ein psykiatrisk universitetsklinikk i Roma før krigen sine dagar. Ho byrja også å studere pedagogikk, og enkelt framstilt, kan ein seie at ho utvikla ein pedagogikk tilpassa barnet sine utviklingsnivå og behov, som gjer at skjulte moglegheiter kjem til syne og leier til ein meir allsidig personlegdomsutvikling. Seinare hjerneforsking, har stadfesta dei fenomen ho observerte, og la til grunn i sin pedagogikk. Friheit og orden, tilrettelagt læringsmiljø, gjensidig respekt og ansvar for omgjevnadane, er den raude tråden gjennom denne filosofien. - Ja, det er lagt stor vekt på at elevane skal ha respekt for kvarandre, det er det vi har fokus på saman med ro, orden og oppførsel. Vi legg opp til individuell opplæring, der elevane må finne ei indre ro, konsentrasjon, som dei må ha for å meistre, og så kan dei gradvis gå vidare. Slik kan elevane arbeide i sitt eige tempo, og aldersblanding mellom klassene gjer at dei lærer mykje av kvarandre, og at alle skal ha nokon å arbeide saman med på sitt nivå. Dette smittar også over på utemiljøet, seier Lene. Elevane blir flinke til å ta seg av dei som er mindre enn seg sjølve. - Å leike saman er heilt vanleg. Og eit lite miljø gjer at det er trygt og godt, alle kjenner kvarandre, og lærarane kjenner alle elevane, slik er det lettare at alle blir sett, meiner Lene. Ro og orden er også det som slår ein ved å gå inn i klasserommet på denne skulen. Det er nesten musestille, og ei anna stemning enn det ein stundom kan oppleve på ein vanleg skule. Korleis går det så med elevane frå denne annleisskulen, når dei kjem ned til ungdomsskulen? - Jau, dei har god fagleg breidde, og fungerer bra sosialt, har vi fått attendemelding på. Det fyrste kullet som starta her hausten 2003, byrja der sist haust. Til og med gratis mjølk og frukt får elevane i Venabygda, så det ser ut til at ungane i bygda får eit meir enn godt nok tilbod. Sjølv om dei ikkje kom til eit større miljø, som er det nye moteordet i dag Så får kvar og ein av oss ha si meining om kva som er det beste, men Venabygda har i alle fall eit godt døme på at noko anna enn det kommuneøkonomien og dei framtidsretta likar å tru, kan vera likeså bra. Venabygda hadde også ein liten barnehage, som kunne gått same vegen som skulen, om ikkje eit alternativ hadde sett dagens lys. Den vart lagt inn under det same, men er organisert kvar for seg. Slik kan ein seie at det heile fungerer som eit oppvekstssenter.
R I N G E B U M E N I G H E T S B L A D 9 God-dagar Vakne kvar morgon og kjenne seg glad synast at livet er moro å ha. Rise or seng når soli ho sprett, kjenne deg svolten og eta deg mett. Det er god-dagar. Gange til møte med sol og med dag, puste inn lufti i hungrande drag. Kjenne kvar einaste tåg i din kropp dirrar og spelar i levande hopp. Det er god-dagar. Gå ut i dagen og skapa eit verk, vita du maktar fordi du er sterk. Mota og ung og med barnsleg tru, som millom himmel og jord byggjer bru. Det er god-dagar. Kjenner du trøytnar når soli om kveld nærmar seg nattstad bak blånande fjell. Sovne frå alt som eit barn i fang, utan å vita at natti er lang. Det er god-dagen. Av Andreas Sandsdalen. Innsendt av Kari Gilleberg. Juletrefest på Tromsnes misjonshus Tekst og foto: Ann Elisabeth Grøtli. Hvem husker vel ikke juletrefestene fra barndommen? Søndag den 9.01 var det duket for god gammeldags juletrefest for store og små på Tromsnes misjonshus. Det var tid for lille Nemi Lea på 2 år til å delta på sin første juletrefest. Mammaen tok frem akebrettet i det milde vinterværet, og full av forventning sang vesla hele veien fram til døra. Representantene i menighetsrådet og de andre gjestene møtte oss med smil, og Lars Tollefsrud og Anne Reidun Amrud ønsket oss velkommen. Festen ble åpnet med Julekveldsvisa, og i år som i fjor og sikkert året før der att, fikk vi fart på gangen rundt juletreet med sang musikk av Magne Bekkemellem, Anne Reidun og Sveinung Amrud. Trass i sykdom deltok også vår alltid engasjerte sokneprest Edith Haarseth. Som minste deltaker var vesla veldig begeistret da det var tid for gang rundt juletreet. Noen av seniorene som ikke kunne delta i ringen hadde sikkert vondt i tåa si, ifølge Nemi Lea. Loddsalg, skravling og et stort utvalg av snitter og kaker til kaffen ble det også. Kvelden ble avsluttet med Deilig er jorden, hånd i hånd rundt juletreet. En stor takk til arrangørene og musikantene som gjorde kvelden til et av de hyggelige barndomsminnene. Hanne Amrud og Lune Bakken, blide og hjelpsomme jenter som sprer glede ved loddsalg. Kjærlighet En bonde hadde noen valper han måtte selge. Han malte et skilt som averterte 4 valper til salgs, og spikret det opp på enden av gjerdet sitt. Mens han spikret opp skiltet kjente han noe som nappet ham i overallen. Han så ned, og inn i øynene på en liten gutt. Unnskyld, sa gutten jeg vil kjøpe en av valpene dine. Vel, sa bonden mens han tørket sin svette nakke, disse valpene har flott premierte foreldre og koster veldig mange penger Gutten så ned et øyeblikk. Så gravde han dypt ned i lomma, dro opp en hånd full av mynter og sa Jeg har 39 cents. Er det nok til å ta en titt? Selvfølgelig, sa bonden og gikk bortover mens han plystret. Kom Dolly, ropte han, og ut av hundehuset kom Dolly løpende med fire hårete nøster hakk i hæl. Den lille gutten presset ansiktet sitt mot nettinggjerdet og gjorde store øyne. Mens valpene nærmet seg gjerdet fikk gutten se en bevegelse ved hundehuset som fanget hans interesse. Sakte men sikkert stabbet det frem enda en pelsball, betydelig mindre enn de andre valpene. Den gjorde sitt beste for å holde følge med de andre. Den vil jeg ha, sa gutten, mens han pekte ivrig på det lille nøstet. Bonden satte seg på kne ved siden av gutten og sa: Gutt, du vil ikke ha denne valpen. Han vil aldri bli i stand til å løpe og leke slik som de andre valpene. Den lille gutten gikk et skritt bort fra gjerdet, bøyde seg ned og begynte å dra opp det ene buksebenet. Da så bonden at han hadde stålskinner på hver side av leggen som var festet til en spesiallaget sko. Gutten kikket opp på bonden og sa: Du skjønner, jeg løper ikke så bra jeg heller, og han der vil trenge en som forstår. Med tårer i øynene bøyde bonden seg ned og plukket opp den lille valpen. Forsiktig la han den i armene på den lille gutten. Hvor mye koster den? spurte gutten. Ingenting, svarte bonden. Ingen betaler for kjærlighet. Ukjent
10 R I N G E B U M E N I G H E T S B L A D vi støtter menighetsbladet Har din bedrift lyst til å støtte menighetsbladet og samtidig få profilering på denne siden, har vi fortsatt noe ledig annonseplass. Ta i så fall kontakt med redaksjonen på telefon: 61 28 43 50 www.sg.no Tlf. 61 28 40 00 www.ge.no Tlf. 61 29 46 00 www.jonnhalt.no Tlf. 61 28 03 41 2634 Fåvang Tlf. 61 28 24 10 / mob 976 82 410 www.giax.no Tlf. 61 28 42 00 2630 Ringebu Tlf. 61 28 05 15 E-post: jarles.blomster@interflora.no www.venabu.no Tlf. 61 29 32 00 2630 Ringebu Tlf. 61 28 01 99 - ringebu@libris.no www.libris.no/ringebu Anne Kari's Gaver og Klær Tromsnesveien 34, 2634 Fåvang Tlf. 97 64 67 98 Støtt menighetsbladet! www.ggh.no Tlf. 61 28 48 00 Tlf. 61 21 80 00 www.gudbrandsdal.sparebank1.no Planleggere og rådgivende ingeniører 2634 Fåvang - Tlf. 61 24 57 70 www.arealpluss.no HJEMMELAGET SPEKEMAT Tlf. 61 24 57 80 www.bygg-plan.no 2634 Fåvang Tlf. 61 28 27 50 2634 Fåvang - Tlf. 61 28 44 00 KIWI Ringebu 61 28 05 19 2634 Fåvang - tlf. 61 28 46 02 www.vikengartneri.com www.gei.no www.elfag.no 2635 Tretten, tlf. 61 27 73 50 www.dg-trykk.no Støtt menighetsbladet! Vi selger ved! Bjørk og blandingsved Lunde på Fåvang Tlf. 61 28 28 61 Tannlege Jon Forr Toverud 2630 Ringebu Tlf. 61 28 07 77 timotei data Jostein Rudi www.timotei.no Tlf. 61 28 41 99 Marits fotterapi 2630 Ringebu Tlf. 480 02 652 Støtt menighetsbladet! Verhelst Venabygd Dagligvarehandel 2632 Venabygd Tlf. 61 28 41 80 Håndarbeidskroken 2630 Ringebu Tlf. 61 28 09 69
R I N G E B U M E N I G H E T S B L A D Det skjer 11 Heim og kyrkje KVELDSGUDSTJENESTE Det blir kveldsgudstjeneste i kapellet på Gullhaugen Skjærtorsdag og Langfredag. Nøyaktig tidspunkt og program vites ikke men man kommer tilbake til dette i neste menighetsblad. Sett av disse kveldene. Vel møtt! Anne Reidun Amrud Døpte Ringebu: 28.11 Edvart Rotås 02.01 Klara Dahl Hofseth 02.01 Lucas Thoresen Kroken 02.01 Niclas Spidsberg Berge 06.02 Ida Marie Moastuen Fåvang: 23.01 Brage Slåen VIGDE Venabygd: 15.01 Jan Hroar Nordstrøm og Ingunn Lund (viet i Venabygd fjellkapell) Gravferder Ringebu: 17.12 Gunnar Flatmoen f. 1946 23.12 Roald Gunsten Antzee f. 1923 26.01 Tore Venåshagen f. 1979 28.01 Magnhild Olga Lien f. 1923 Det blir i år valg på menighetsråd og bispedømmeråd samme dag som kommune- og fylkestingsvalget, 12. september. De som blir valgt, skal være med å bestemme hvordan Den norske kirke skal organiseres i framtiden. Som en del av Demokratireformen i Den norske kirke, gjøres det forsøk med valg samtidig med offentlige valg. For to år siden var det derfor valg samme dag som stortingsvalget. I år er det kommune- og fylkestingsvalget som får selskap av kirkevalget. Nominasjon Nominasjon av kandidater til menighetsråd og bispedømmeråd er allerede i gang. I tiden frem til 1. mai kan du levere forslag på menighetsrådskandidater til nominasjonskomitéen i menigheten, evt. kan ti personer sammen levere en egen liste. I bispedømmerådsvalget er det i hovedsak menighetsrådet som kan foreslå kandidater. Ta kontakt med dem snarest mulig om du har forslag til kandidater. Menighetsrådet skal behandle saken på et møte innen 15. mars. Enklere å stemme Det skal bli noe enklere å stemme ved valget i år enn ved forrige valg. Ved menighetsrådsvalget slipper en å flytte kandidater som står langt nede på listen for at de skal få din stemme. Man kan både stryke kandidater og gi tilleggsstemmer. I år vil alle stemmer telle like mye, noe som gjør at også de som står langt nede på listen kan komme inn om de får flere ekstrastemmer enn andre. Det er bare ved likt antall stemmer at rekkefølgen på stemmeseddelen bestemmer hvem som kommer inn. Stemmerett for 15-åringer Ved kirkevalget kan alle medlemmer av Den norske kirke som er 15 år eller eldre være med å stemme. Informasjon Det vil som for to år siden bli sendt ut valgkort i posten til alle medlemmer med stemmerett. For mer informasjon om valget, kontakt din lokale menighet, besøk nettsiden www.kirken.no/hamar eller se på http://kirkevalget.no. Fåvang: 22.12 Jorunn Sletten f. 1930 21.01 Tora Bergei f. 1923 01.02 Jenny Rudrudjordet f. 1916 02.02 Karl Kristiansen f. 1921 08.02 Olav Albert Solbakken f. 1918 TUSEN TAKK Vi vil med dette få rette en stor takk for minnegave til Ringebu Ungdomssenter og Ringebu stavkirke i forbindelse med Kari Melbys begravelse. Til sammen kom det inn kr. 5.700,-. Pål Wålen leder Ringebu sokneråd Er du god å snakke med? Lyst til å bety noe for andre og utvikle deg selv på noe du allerede er god på? Kirkens SOS i Hedmark og Oppland trenger å bli flere medarbeidere! Du får et gratis 40-timers innføringskurs og vei ledning underveis. Du gir to 5 timers vakter i måneden tilbake. Kursstart: 1. mars i Nordre Ål kirke, Lillehammer Interessert? For mer informasjon og søknadsskjema ring 61 26 95 11 eller gå inn på vår nettside www.kirkens-sos.no Blestervegen 5, 2618 Lillehammer E-post: hedmark-oppland@kirkens-sos.no
Klokkene kaller til messe FEBRUAR: 06.02 5. søndag etter Kristi åpenbaring 11.00 Ringebu stavkirke. Holm Ofring til Det norske bibelselskap 13.02 Vingårdssøndag 11.00 Fåvang kirke. Holm Ofring til Gudbrandsdal Søndagsskolekrets 20.02 Såmannssøndag 11.00 Venabygd kirke. Lied Ofring til Det norske Bibelselskap 23.02 Onsdag 16.00 Venabygd fjellkapell. Holm 27.02 Kristi forklarelsesdag 11.00 Ringebu ungdomssenter. Lied Ofring til menighetsarbeidet Mars: 02.03 Onsdag 1600 Venabygd fjellkapell. Holm 06.03 Fastelavnssøndag 11.00 Ringebu stavkirke. Holm Ofring til Kirkens Bymisjon 13.03 1. søndag i faste 11.00 Fåvang kirke. Lied Ofring til Kirkens fengselsarbeid 20.03 2. søndag i faste 11.00 Venabygd kirke. Lied. Årsmøte 11.00 Ringebu Alders- og sjukeheim. Årsmøte 27.03 Maria budskapsdag 11.00 Fåvang kirke. Holm Ofring til Kirkens familievern 19.00 Ringebu Ungdomssenter. Årsmøte Ofring til menighetsarbeidet APRIL: 03.04 4. søndag i faste 11.00 Ringebu stavkirke. Holm Ofring til menighetsarbeidet 10.04 5. søndag i faste 11.00 Venabygd kirke. Lied 17.04 Palmesøndag 11.00 Fåvang kirke. Lied Ofring til Det norske Misjonsselskap 11.00 Ringebu Eldresenter. Holm 21.04 Skjærtorsdag 11.00 Venabygd kirke. Holm 16.00 Venabygd fjellkapell. Holm 19.00 Ringebu stavkirke. Lied Ofring til Kirkens SOS 22.04 Langfredag 11.00 Ringebu stavkirke Ingen offer 16.00 Venabygd fjellkapell 24.04 1. påskedag 11.00 Ringebu stavkirke. Holm Ofring til Kirkens Nødhjelp 11.00 Fåvang kirke. Lied Ofring til Blå Kors 16.00 Venabygd fjellkapell. Holm 25.04 2. påskedag 11.00 Venabygd kirke. Lied 11.00 Ringebu Alders- og sjukeheim. Holm Gateadresse Postadresse E-post Internett DEN NORSKE KIRKE Ringebu prestegjeld Ringebu ungdomssenter Postboks 150, 2631 Ringebu postmaster@stavechurch.no www.stavechurch.no Kirkekontoret Mandag fredag kl. 9 12 61 28 43 50 Telefaks 61 28 43 51 Kirkeverge Lars Smestadmoen 61 28 43 50 E-post: kirkeverge@stavechurch.no 907 38 508 Kontorsekretær Unni L. Tagestad 61 28 43 50 E-post: sekreter@stavechurch.no Prestene tirsdag fredag kl. 9 11 Sokneprest Tor Holm 61 28 43 57 Sokneprest Edith Haarseth 61 28 43 54 Prostiprest Øystein Lied 61 28 43 55 Privattelefoner Sokneprest Tor Holm 61 28 05 20 Skalykkja 10, 2630 Ringebu Kirkeverge Lars Smestadmoen 61 28 03 64 Kirkene kirketjenere Ringebu stavkirke 61 28 08 74 Fåvang kirke 61 28 28 30 Venabygd kirke 975 07 976 Fellesrådet Pål Wålen, leder 61 28 03 87 / 906 79 053 Soknerådene Ringebu: Pål Wålen, leder 61 28 03 87 Fåvang: Lars Tollefsrud, leder 905 34 456 Venabygd: Sissel Kvalvik Ruud, leder 976 94 719 Neste nummer av Menighetsbladet kommer ca. 15. april 2011. Frist for innlevering av stoff: 25. mars 2011. Frelsesarmeen i Ringebu Festsamvær vinteren 2011 Torsdag 24. februar kl. 18.00. Festsamvær. Torsdag 31. mars kl. 18.00. Festsamvær på Ringebu Alders- og sjukeheim. Torsdag 28. april kl. 18.00. Festsamvær. Annonsering i avisen, følg med. (Det kan bli forandring). Majorene Brith-Mari Heggelund og Åsdis Karlsdottir Molvik blir med hver gang. Velkommen til festsamværene ta gjerne noen med deg! Menighetsbladet Grete F. Brendhagen, Fåvang, redaktør 61 28 28 41 E-post: gretebrendhagen@hotmail.com Anny Langrusten Wålen, Ringebu 926 00 692 E-post: ann-waa@online.no Fride Gunn Rudi, Ringebu 950 57 330 fride.rudi@venabygd.net Postadresse: Postboks 150, 2631 Ringebu Bankkonto for bladpenger: 2095 19 54471 Grafisk produksjon: Dale-Gudbrands Trykkeri a.s, 2635 Tretten Tlf. 61 27 73 50 - www.dg-trykk.no