Møteinnkalling Utvalg: Eldres råd Møtested:, Midtre Gauldal rådhus, f-salen Dato: 16.04.2010 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Støren, den 090410 Margret Innset Buberg sekretær
Saksliste Utvalgssaksnr PS 7/10 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker RS 5/10 Aksjon bedre eldreomsorg 2010/977 RS 6/10 Eldrerådskonferanse på Ørland kysthotell, Brekstad, 31. mai og 1. juni 2010 2010/508 PS 8/10 Strategi 2020 - høringsuttalelse 2010/765 PS 9/10 Gelender ved utetrappa til parkeringsplassen på Domus 2010/1082 Mulige andre saker
PS 7/10 Referatsaker
AKSJON BEDRE ELDREOMSORG 2009 Oslo, den 22.03.2010 Til kommunestyret, eldrerådet og ansatte i pleie- og omsorgstjenesten Vil din kommune sikre at hjelpetrengende eldre får dekket grunnleggende behov? AKSJON BEDRE ELDREOMSORG 2009 (Eldreaksjonen, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), Norsk Pensjonistforbund (NPF), Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) og Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo) har gjennom to år vurdert ulike sider ved eldreomsorgen. Rapporter viser at løfter og ulike tiltak gjennom flere regjeringsperioder ikke har hatt den effekt som mange hadde håpet. Når regjeringen nå forventer at kommunene skal prioritere eldre og samtidig stiller nye krav til kommunene om kvalitet i tjenestetilbudet (Ap s Eldreplan 2015 samt Verdighetsgarantien til regjeringspartiene, KrF og Venstre), mener vi det burde være i kommunenes interesse å ha en klar oversikt over hva som bør være minstemålet for en god eldreomsorg. Vi regner det som selvsagt at hjelpetrengende eldre skal ha lovfestet rett til å få dekket grunnleggende behov. Som på de fleste andre samfunnsområder, bl.a. innenfor arbeidslivet, utarbeides det da en nøye spesifisert oversikt over hva som skal ytes. Deretter kan planlegging, omorganisering osv. finne sted. Vi mener dette også er nødvendig i planleggingen av en verdig eldreomsrog i den enkelte kommune. AKSJON BEDRE ELDREOMSORG 2009 har laget et instrument som vi stiller til disposisjon for alle landets kommuner. Vårt forslag til ny kvalitetsforskrift definerer hva grunnleggende behov er og hvordan de kan ivaretas. Kvalitetsforskriften er basert på rapporter og forskning. Vi ber om at brev med vedlagt forskrift blir distribuert til kommunestyret, eldrerådet og ansatte i pleie- og omsorgstjenesten. Vennlig hilsen Kari Bruun Wyller (sign.) Leder ELDREAKSJONEN Sekretariatsleder AKSJON BEDRE ELDREOMSORG 2009 AKSJON BEDRE ELDREOMSORG 2009 c/o ELDREAKSJONEN, Nordstrandveien 9, 1170 Oslo e-post: kbwyller@online.no Tlf. 911 09 263
Sør Trøndelag fylkeskommune Eldrerådet www.stfk.no Vår saksbehandler: Agot Glasø Tlf. 73 86 63 77 E-post: agot.glaso@stfk.no Postmottak: postmottak@stfk.no Fylkeseldrerådet i Nord-Trøndelag Fylkeseldrerådet i Sør-Trøndelag De kommunale eldrerådene i Sør-Trøndelag Deres ref.: Vår ref.: 201000631-3 Oppgis ved alle henvendelser Vår dato: 11.2.2010 ELDRERÅDSKONFERANSE PÅ ØRLAND KYSTHOTELL, BREKSTAD 31. MAI OG 1. JUNI 2010 FORELØPIG INVITASJON TIL OVENNEVNTE KONFERANSE Eldrerådet i Sør-Trøndelag vedtok i møte 10. februar 2010 å arrangere ovennevnte konferanse. I år har vi valgt å legge vår årlige konferanse utenfor Trondheim. Eldrerådet i Ørland kommune er orientert og vil være behjelpelig med arrangementet. Konferansen åpner ca. kl. 13.30 den 31. mai og avslutter kl. 16.00 den 1. juni. Vi regner med at reisemåten for de fleste blir å ta hurtigbåten fra Trondheim til Brekstad kl. 12.00 den 31.mai og retur kl. 16.00 den 1.juni. Ørland Kysthotell ligger like ved båthavna. Vi har vært så heldige å få et meget godt tilbud fra Ørland Kysthotell: Hel ens 'ons riser: Pr. person i enkeltrom: Dagpakke dag 2: Kr. 1.195,-. kr. 395,-. Prisen inkl.: Dag 1: Lunsj med dessert og kaffe Kaffepause med kaffemat 3-retters middag m/kaffe Dag 2: Overnatting m/frokost Lunsj med dessert og kaffe Kaffe, fruktfat og kake i lobby. Drikke kommer i tillegg. Besøksadresse: Postadresse: Telefon: +47 73 86 60 00 Bank: 4200.02.75500 Erling Skakkes gate 14 Postuttak Telefaks: +47 73 86 64 60 Org.nr: 938 634 556 KREVTFVE 7004 Trondheim TRØNDELAG
Sør-Trøndelag fylkeskommune Eldrerådet Programmet er ennå ikke fastlagt, men vi har vedtatt at helse, omsorg og tilbud til de eldste av oss skal være rammen rundt konferansen. På grunn av stor etterspørsel når det gjelder overnatting må eldrerådet i Sør-Trøndelag be om rask tilbakemelding/påmelding til konferansen. Fristen settes til 1.mars. Bruk vedlagte påmeldingsskjema. OBS! Selv om det ikke er behov for overnatting ber vi om påmelding. Med hilsen På vegne av Eldrerådet i Sør-Trøndelag (ikt; t1 Glasø Konsulent/Sekretær Dato: 11.02.10 Side 2 av 2
Saksframlegg Arkivnr. G00 Saksnr. 2010/765-5 Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd 8/10 16.04.2010 Saksbehandler: Margret Innset Buberg Strategi 2020 - høringsuttalelse Saksopplysninger Styret for Helse Midt - Norge RHF har sendt ut høringsutkast til strategi for spesialisthelsetjenesten i Helse Midt- Norge mot 2020, med høringsfrist 20.mai 2010. Blant høringsinstansene er både den enkelte kommune og KS. En arbeidsgruppe bestående av rådmenn og fagledere har utarbeidet et utkast til høringssvar som Arbeidsutvalget i KS Sør-Trøndelag (styreleder og nestleder, samt leder i rådmannsutvalget) har vedtatt å oversende til kommunene. Forslag til høringssvar er ment både å være til hjelp for den enkelte kommunes behandling, samt et forsøk på å samordne synspunkt fra kommunene. Arbeidsutvalget ser det som viktig at kommunene har en felles tilnærming til strategidokumentet slik at vi blir entydige og sterkere i forhold til helseforetaket som aktør. Saken skal behandles av utvalg for helse- og omsorg 190410. Saksdokumenter som legges fram for utvalget, vil bli sendt eldres råd så snart de foreligger. Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling.
Melding Page 1 of 2 -----Opprinnelig melding----- Fra: Metliaas Grethe Sendt: 25. mars 2010 13:44 Til: Bogen Målfrid; Lenvik Erling Emne: VS: Helse Midt-Norges Strategi 2020 - høringsuttalelser Oversender forslag til høringssvar fra KS, Sør-Trøndelag. Ber om at du lager en sak på det så får vi snakkes dersom du ser behov for en annen vinkling på uttalelsen enn det som ligger i forslaget. Grethe -----Opprinnelig melding----- Fra: Ole Gunnar Kjosnes [mailto:ole-gunnar.kjosnes@ks.no] Sendt: 25. mars 2010 11:14 Til: Milian Birger Myraunet; Snorre Glørstad; Torger Aarvaag; Kai Terje Dretvik; Roger Antonsen; Ole Henrik Fjørstad; Gunn A. Røstad; John Ola Selbekk; Oddbjørn Ressem; Tor Langvold; Kjell-Inge Skaldebø; Michael Momyr; Roar Leirset; Dagfinn Skjølsvold; Birger Hellan; Ingjerd Astad Steen; Svein Henry Berdal; Henrik Grønn; Marius Jermstad; Metliaas Grethe; Roy Jevard; Katrine Lereggen; Johnny Nilssen; Kristian Rolstad; Karsten Reitan; Gunnbjørn Berggård; albert.larsen@roan.kommune.no; arnfinn.astad@bjugn.kommune.no; bjorn.rogstad@rennebu.kommune.no; erling.bohle@melhus.kommune.no; Lenvik Erling; Fylkesordføreren I Sør- Trøndelag (E-post); gunnar.lysholm@orkdal.kommune.no; hallgeir.grontvedt@orland.kommune.no; Hans Stølan; Hans Vintervold; Inga Balstad; Ivar Syrstad; ivar.volden@holtalen.kommune.no; Jarle Martin Gundersen; John Lernes; jon.p.husby@skaun.kommune.no; Jørn Nordmeland; Kari Slungård; KARI.AARNES@trondheim.kommune.no; oddvar@agdenes.kommune.no; ola.rotvei@oppdal.kommune.no; Ole L. Haugen; per.skjaervik@rissa.kommune.no; rita-irene.ottervik@trondheim.kommune.no; Ståle Våg; Terje Granmo; Vibeke Stjern Kopi: helge.garasen@trondheim.kommune.no; monica.flor@oppdal.kommune.no; Erling Sven Busch; Berit.Wicklund@orland.kommune.no; Ottar Vist; leena.stenklov@stolav.no.; Einar Johan Jakobsen; Gunnar Bendixen; Åse Aspås; Eva I. Lauglo Emne: Helse Midt-Norges Strategi 2020 - høringsuttalelser Styret for Helse Midt - Norge RHF har sendt ut høringsutkast til strategi for spesialisthelsetjenesten i Helse Midt- Norge mot 2020, med høringsfrist 20.mai 2010. Blant høringsinstansene er både den enkelte kommune og KS. En arbeidsgruppe bestående av rådmenn og fagledere har utarbeidet et utkast til høringssvar som Arbeidsutvalget i KS Sør-Trøndelag (styreleder og nestleder, samt leder i rådmannsutvalget) har vedtatt å oversende til kommunene. Forslag til høringssvar er ment både å være til hjelp for den enkelte kommunes behandling, samt et forsøk på å samordne synspunkt fra kommunene. Arbeidsutvalget ser det som viktig at kommunene har en felles tilnærming til strategidokumentet slik at vi blir entydige og sterkere i forhold til helseforetaket som aktør. I forlengelsen av konferansen som arrangeres av KS og Fylkesmannen den 20.mai - der kommuneproposisjonen og Stortingsmeldingen om samhandlingsreformen er tema - vil det bli innkalt til Fylkesmøte der høringsuttaleles til Strategi 2020 settes på dagsorden. Det er ønskelig at kommunenes synspunkt er kjent i forkant av dette, og vi oppfordrer derfor kommunene til å legge opp til en behandlingsprosess slik at kommunens høringssvar er avklart tidlig i mai. Vi ber om å bli orientert om kommunenes høringssvar og at dette oversendes på mail til ksst@ks.no etter hvert som høringsuttalelsene foreligger. Med vennlig hilsen file://\\sr-fil01\ephortedok$\prod\2010\04\09\57898.html 4/13/2010
Melding Page 2 of 2 Ole Gunnar Kjøsnes Daglig leder KS Sør-Trøndelag Ingrid Skarstein Styreleder Epost Email: ole-gunnar.kjosnes@ks.no Telefon Phone: (+47) 24 13 26 00 Mobil Cellular: (+47) 95 28 78 58 http://www.ks.no KOMMUNESEKTORENS INTERESSE- OG ARBEIDSGIVERORGANISASJON The Norwegian Assosiation of Local and Regional Authorities file://\\sr-fil01\ephortedok$\prod\2010\04\09\57898.html 4/13/2010
Høringssvar til Helse Midt-Norge: Strategi 2020. Strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge (HMN). Viser til høringsbrev og utkast til høringsdokument Strategi 2020 fra Helse Midt-Norge. Kommentarene nedenfor er i tråd med det oppsett det bes om og de spørsmål HMN ber om svar på, jfr. oppsett gitt i høringsbrevet. 1. Er det enighet om de fire hovedutfordringene som beskrives i Strategi 2020? Det synes å være allmenn enighet om de hovedutfordringer som skisseres i strategi 2020 fra HMN. Disse hovedutfordringene er for øvrig de samme som de utfordringene som statlige myndigheter har lagt til grunn for Stortingsmelding 47 (samhandlingsreformen). Alle disse utfordringene er nasjonale, og er merkbare allerede i dag innenfor de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Strategidokumentet påpeker at kommunene vil ha behov for at en stor andel av nyutdannede helsearbeidere i årene framover rekrutteres til kommunene i stedet for til spesialisthelsetjenesten. HMN viser i den sammenheng til den foreslåtte samhandlingsreformen. Dette er en viktig påpekning sett fra kommunenes ståsted, og det vil være avgjørende at kommunene og spesialisthelsetjenesten ikke blir konkurrenter i kampen om arbeidskraft og kompetanse, men utvikler felles strategi og tiltak for å øke rekrutteringen til nødvendige kompetansegrupper. Er det andre utfordringer som vurderes som like viktige? Foreslåtte samhandlingsreform (St. meld. 47) vil stå og falle på hvorvidt finansiering for kommunene blir troverdig eller ikke. Strategidokumentets mål og prinsipper for oppgavedeling oppfattes i hovedsak som interne strategier og prinsipper. Men, dersom disse skal legges til grunn for gjennomføring fram mot 2020 i spesialisthelsetjenesten, vil det forutsette at kommunene og primærhelsetjenesten tar økt ansvar og overtar flere oppgaver og funksjoner. Økte oppgaver for kommunene vil med andre ord være konsekvensen, sjøl om samhandlingsreformen utsettes eller ikke gjennomføres, men som en direkte følge av strategi 2020 fra HMN. En slik oppgaveoverføring har pågått i det stille over noe tid allerede, noe som har påført kommunene ekstra utfordringer når det gjelder kompetanse og ressurser. Redusert liggetid for pasienter i sykehusene har vært spesialisthelsetjenestens strategi over lang tid, og noe av effekten av dette er økt belastning for kommunehelsetjenesten. En ytterligere oppgaveoverføring til kommunehelsetjenesten som resultat av strategi 2020, vil ikke være mulig uten at finansieringen er sikret, uten at det er klar enighet mellom kommunene og helseforetak om hvilke oppgaver som skal overføres og hvordan tjenestene skal struktureres, finansieres og kvalitetssikres. 1
Strategi 2020 gir ikke inntrykk av at HMN i tilstrekkelig grad ser denne utfordringen for kommunene. 2. Er det enighet om de 5 strategiske målene som Helse Midt-Norge har satt for spesialisthelsetjenesten mot 2020? Kommunene har ikke grunnlag for å si seg uenige i de foreslåtte 5 strategiske målformuleringene som er gitt i dokumentet (s.14). Likevel gis noen kommentarer eller poengteringer knyttet til de strategiske målene. Et strategidokument for spesialisthelsetjenesten vil naturlig nok ha hovedfokus på behandling. Samhandlingsreformen (St. melding 47) har et vesentlig poeng med at samfunnet skal tone ned det ensidige fokus på behandling til fordel for et styrket fokus på forebygging og mestring. Strategi 2020 på s.17 tar opp spørsmålet om en styrket pasient-/brukerrolle med mål å få den enkelte pasienten til å ta delansvar for behandling og kvalifisere den enkelte pasienten til en mer aktiv rolle. Etablering av lærings- og mestringssenter er ett av tiltakene som det vises til. Det vises til erfaringer fra psykisk helsevern med innføring av selvstyrte døgnplasser som kan redusere bruk av tvang og redusere antallet innleggelser. Nye metoder i behandling fører også til redusert innleggelse og overgang til mer dagbehandling. Ressurser foreslås omdisponert fra døgn til dag og poliklinikk, og fra sentraliserte til lokale tilbud, der det er hensiktsmessig for pasienten og for kvaliteten på behandlingen. Er det andre strategiske mål som vurderes som like viktige? I strategidokumentet s.18 påpekes et ønske om å prioritere innsats tidlig i sykdomsforløpene. Dette blant annet gjennom å gi primærhelsetjenesten råd og deltjenester slik at behandling kan skje lokalt. Dette er kanskje det viktigste strategiske målet å realisere, nemlig tidlig intervensjon for å forebygge behov for helsetjenester, for å unngå sykehusinnleggelser etc. Kommunene ønsker at spesialisthelsetjenesten bidrar til kompetanseutvikling i kommunenes helsetjeneste, bidrar med samfinansierte tiltak for å hindre behov for spesialiserte helsetjenester, etc. Lykkes ikke kommunene sammen med spesialisthelsetjenesten med dette, vil presset mot både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten bare øke. Dersom både kommunehelsetjenesten, den kommunale omsorgstjenesten samt spesialisthelsetjenesten skal lykkes med sine oppgaver og funksjoner innenfor en bærekraftig ramme, forutsetter det at samfunnet lykkes i det forebyggende arbeidet. Det vil være en forutsetning at vi alle lykkes med målet om å redusere behov for helse- og omsorgstjenester og redusere pasientstrømmen til sykehusene. Derfor vil det være av felles interesse å jobbe sammen om de forebyggende strategiene og tiltakene. Slik felles satsing vil ikke kun omfatte tiltak for å redusere behov for helsetjenester på grunn av livsstil, like mye kan det gjelde tilrettelegging av samfunnet for å forebygge uheldige hendelser, ulykke og skade. Dette felles ansvaret for tidlig intervensjon og fokus på helsefremmende arbeid samt spesialisthelsetjenestens rolle i denne satsingen, mener vi ikke kommer tilstrekkelig fram i strategidokumentet. 2
3. Er det enighet om de prinsippene for oppgavedeling som styret har vedtatt sendt ut på høring? Det er dette kapitlet i strategidokumentet som kommunene opplever som vanskeligst og mest kontroversielt, og som kan gi grunnlag for folkelig og sterkt faglig og politisk engasjement. Det er dette kapitlet som også mediemessig er under den sterkeste lupen, og som kan skape grunnlag for uro i befolkningen. Særlig kontroversielt blir sykehusstrukturen, lokalsykehusenes rolle og funksjon i et helhetlig behandlingstilbud, samt spørsmålet om lokalisering av og antallet fødeavdelinger. Det virker troverdig at det er behov for strukturelle endringer innenfor spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge, på grunn av ressurspress og på grunn av behov for å sikre robuste fagmiljø for å sikre kvaliteten i tjenesten. Men, de strukturendringer som foreslås direkte eller implisitt i strategidokumentet, berører også lokalpolitikk i høyeste grad. Dette gjelder spørsmålet om nærhet til akuttfunksjoner, nærhet til fødeavdelinger i en region med vanskelig geografi, grad av tiltroen til at prehospitale tjenester og særlig ambulansetjenesten, er noe mer enn livredning og hurtig transport til nærmeste sykehus. I tillegg berører de foreslåtte strukturendringer spørsmålet om arbeidsplasser, om lokal/regional kompetanse, om senterfunksjoner, om bygninger etc. Strategidokumentet legger opp til sentralisering av spesialiteter og akuttfunksjoner, men desentralisering av behandlingstilbud til de store diagnosegruppene, større grad av desentralisering av elektiv behandling etc. Likeledes at hele strukturendringen har som intensjon at størst mulig del av total kompetanse nyttes til behandling, og mindre andel enn i dag av samla kompetanse og ressurser nyttes til vakt og beredskap. Dette er i seg selv fornuftig, også for å sikre robuste nok faglige miljø som kan ha tilstrekkelig pasientomfang til å opprettholde kvalitet i tilbudene. Kommunene ser behovet for interne strukturelle endringer i helseregionen. Uroen går på at strategidokumentet ikke setter fokus på konsekvensen disse endringene vil ha for kommunene. En er redd for at strategi 2020 blir en stille reform i forkant av en eventuell samhandlingsreform, uten at verken finansielle, strukturelle eller juridiske avklaringer er foretatt. De prosesser som er igangsatt rundt 2 sykehus i Sør-Trøndelag illustrerer utfordringen med at HF setter i gang en prosess med nedlegging av sengeposter og fordeling av oppgaver mellom foretak og kommuner, uten at merbelastningen for kommunene rundt sykehusene er finansiert eller kompetansemessig sikret. Det kunne være hensiktsmessig at hele eller deler av innsparingene som sykehusene oppnår gjennom strukturendringer, færre liggedøgn, mindre vaktressurser etc., kunne bli overført til interkommunale tiltak og tjenestetilbud, eller til tjenester der helseforetak og kommunegruppe samhandler om tilbudet. Oppsummert kan en si at kommunene stort sett er enige i strategidokumentets angivelse av oppgavefordeling mellom nivåene internt i helseregionen, mellom spesialistfunksjoner og lokalsykehus, etc. Men når det gjelder følgekonsekvensen for kommunene av endret oppgavefordeling internt i spesialisthelsetjenesten, forventer kommunene at dette må skje på en måte som ikke rokker ved tryggheten for kvalitet på helsetjenesten for befolkningen. Det 3
krever reell samhandling med kommunene på basis av felles kunnskapsgrunnlag om utfordringene og de faglige mulighetene som ligger både for kommunene og for spesialisthelsetjenesten i foreslått samhandlingsreform. Kommunene forventer derfor at helseforetakene og kommunegruppene som er under etablering, i fellesskap finner fram til den ideelle oppgave- og funksjonsfordelingen som kan ligge til grunn for praksis når eventuell finansiering er avklart. 4. Oppsummering o Kommunene er enige i de utfordringsbeskrivelsene som strategidokument 2020 skisserer. Disse utfordringene er de samme som er lagt til grunn for samhandlingsreformen. o Kommunene mener timingen med framleggelse av strategi 2020 i forkant av eventuelt stortingsvedtak om egen samhandlingsreform, er mindre heldig. Konsekvensen av Strategi 2020 er blant annet sentralisering av kirurgien, nedlegging av sengeposter og ytterligere redusert liggetid. Prisen for denne effektiviseringen betales i hovedsak av kommunene. Det er ikke realistisk å tro at denne effektiviseringen oppnås uten at kommunene har finansiering og en robust faglig tjeneste på plass. o Kommunene inviterer spesialisthelsetjenesten til arbeidsprosesser på faglig basis med utgangspunkt i utfordringene for både kommunene og foretakene, for å finne fram til de ideelle pasientforløpene i tråd med BEON-prinsippet (best effektive omsorgsnivå), og slik at innbyggerne kan ha trygghet for helhet og kvalitet på tjenestene. Effektuering av endra oppgave- og ansvarsfordeling iverksettes på det tidspunkt troverdig finansiering er på plass. o I tråd med tidligere vedtak i KS-fylkesmøte for Sør-Trøndelag, skal kommunene ha inngått allianser med andre kommuner i regioner eller kommunegrupper, innen 01.07.10. Det er det faglige nivået i disse kommunene eller regionene som i fellesskap skal samhandle med helseforetakene for å finne fram til ideell oppgave- og funksjonsfordeling. For kommunene i Sør-Trøndelag kan det dreie seg om 5 eller 6 slike forhandlingsgrupper eller regiondannelser. De endelige interkommunale samarbeidsstrukturene vil kunne dannes først når realitetene i samhandlingen med foretakene avtegner seg i konkret beskrivelse av pasientforløp og oppgavebeskrivelser. 4
Kommunene har i tillegg en forventning om at endelig styrevedtak på Strategi 2020 i HMN vil understreke behovet for: o Felles teknologiutvikling for å forenkle informasjons- og kommunikasjonsflyten mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og internt mellom fagdisiplinene i sykehus. o At kommunene og helseforetakene skal utmeisle felles strategi og tiltak for rekruttering og kompetanseutvikling. Begge nivåene vil mislykkes dersom de i stor grad blir gjensidige konkurrenter om arbeidskraft. Kommunene ber også HMN bidra til at staten foretar de nødvendige juridiske og finansielle avklaringer, som vil være helt avgjørende for at kommunene skal bidra til at HMN får gjennomført de strukturelle endringer som ligger i forslaget til Strategi 2020. 5
Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2010/1082-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd 9/10 16.04.2010 Saksbehandler: Margret Innset Buberg Gelender ved utetrappa til parkeringsplassen på Domus