Ernæringspolitiske retningsliner for Helse og omsorgstenestene Vinje kommune 2016-2020 - omfattar tilbod til personar som bur i institusjon (sjukeheim) og i omsorgsbustader med heildøgns bemanning (ma. Rauland omsorgssenter, 1
Norheimstunet),samt heimebuande der det er gjort vurdering av ernæringsmessige behov. Innhald Formål... 3 Matomsorg:... 3 Ansvarstilhøve:... 3 Helse og omsorg:... 4 Ernæringsarbeid i helse og omsorgstenestene.... 4 I heimebasera tenester:... 4 I institusjon... 5 Kvalitet:... 5 Vinje kjøkendrift:... 5 Kvalitet... 6 Transport - leveranse.... 6 Vareopplysningar/merking/deklarering... 6 Økonomi:... 7 2
Formål Kommunens ernæringspolitiske retningsliner for Helse og omsorgstenestene skal legge rammer for den kvalitet og det tilbod kommunen gir på dei områda der ein produserar mat eller driv frambod av mat ( tilrettelegg måltid overfor pasient/brukar) Retningslinene tek sikte på å tydeleggjere roller og ansvar for Helse og omsorgstenestene som tenesteytar og ansvarleg for matomsorga og Vinje kjøkendrift som leverandør av mat. Fokus er retta mot institusjon og heimebaserte tenester. For dei brukarar og pasientar kommunen har ansvaret for matomsorga for, skal retningslinene bidra til sikre at desse får eit mattilbod som er ernæringsmessig rett samansett, at det er tilpassa den einskilde sitt individuelle behov og blir servert i trivelege omgjevnader. Matomsorg: Mat er medisin! Matomsorg som omgrep beskriver det ansvaret helse og omsorgstenesta har etter Helse- og omsorgstenestelova med forskrifter. Utgangspunkt: Tenestene skal vere forsvarlege. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at: a) den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud b) den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud, c) helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og d) tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene Ansvarstilhøve: Både Helse og omsorg og Vinje kjøkendrift har roller og ansvar i høve til det ernæringsmessige arbeidet for pasientar og brukarar av tenestene. Dette krev tilpassa kompetanse hjå begge partar i ht det ansvarsområde dei har ansvaret for. 3
Helse og omsorg: Ansvar for det totale ernæringsarbeidet i ht pasient/brukar, her inkludert å sjå til at pasient/brukar får eit individuelt tilpassa tilbod om mat og/eller tilpassa næring. Helse og omsorgstenestelov, folkehelselov, kvalitetsforskrifta, verdigheitsforskrifta, pasient rettighetlova mv. legg dette ansvaret til Helse og omsorgstenesta Krav: Tenestene skal vere forsvarlege. Forsvarleg helsehjelp betyr at kvar pasient har krav på hjelp som er tilpassa individuelle behov, når det gjeld helsetilstand og livssituasjon. Leiinga har ansvaret for god ernæringspraksis, mellom anna gjennom systemansvaret ( m.a. rutinar og prosedyrar) Leiinga har eit overordna ansvar for å legge tilhøva til rette slik at pasientar og brukarar kan sikrast eit forsvarleg kosthald. Leiinga har og ansvaret for rutinar for ernæringsarbeidet og ernæringsbehandling for ulike pasient og brukargrupper. Helsepersonell mv. som er involvert i det tverrfaglege samarbeidet kring pasient/brukar, må gjennom fagkompetanse og tverrfagleg samarbeid syte for helsefremjande mat og måltid. Ernæringsarbeid er tverrfagleg arbeid internt i kommunen, -og med andre td. sjukehus når det er aktuelt. Ernæringsarbeid i helse og omsorgstenestene. - skjer på mange arenaer og av mange fagfolk. Hos Fastlegen: Fastlegen har i henhold til fastlegeforskriften 7 (4) ansvaret for planlegging og koordinering av individrettet forebyggende arbeid, undersøkelse og behandling. Hos helsesystertenesta: God ernæring er en av forutsetningene for tilfredsstillende vekst og utvikling hos barn og grunnlaget for gode matvaner blir lagt i sped- og småbarnsalderen. Helsesyster fylgjer alle barn i alderen 0-20 år. I Frisklivssentralen: Frisklivssentralen er eit kommunalt oppfølgingstilbud for personar med behov for å endre helseåtferd. Bra Mat-kurs er eitt av tiltaka her her. Fokus her er Sjukeheim og heimebasera tenester. I heimebasera tenester: Som heimebuande reknast personar som bur i eigen heim eller i omsorgsbustad med eller utan bemanning. Helse og omsorg ved koordinerings- og tildelingskontoret fattar enkeltvedtak jf Helse og omsorgstenestelova om tildeling av heimebasera tenester(heimesjukepleie). I vurdering av behov for tenester, skal vurdering av ernæringstilstand skal inngå i dette. 4
Norheimstunet og Rauland omsorgssenter ( og Svingen bufellesskap) er omsorgsbustader med heildøgns bemanning. Reglane over gjeld også for desse. Individuelle behov må styre tilrettelegging av måltid. I institusjon For personar som er innlagt i sjukeheim og som har behov for ernæringsmessige tiltak, skal dette gå fram av vedtaket. Ernæringsstatus skal dokumenterast og fylgjast opp regelmessig. Det er eigne reglar og prosedyrar for dette. Individuelle behov må styre tilrettelegging av måltid. Pasientar i aktiv rehabiliteringsfase, eldre med ulike funksjonsfall, har alvorleg grad av demens eller alvorleg sjuke eller døyande vil ha ulike ernæringsbehov. Vinje sjukeheim -og omsorgssentra, må sikre at dei har naudsynt kompetanse til oppfylging av ernæringsbehandling og spesialkost,- dette inkluderar og intravenøs behandling og sondeernæring der dette er aktuelt. Kvalitet: Helse og omsorgstenestene skal sikre at internkontroll på området er tilfredsstillande og at krav fastsett i helse og omsorgstenestelov, folkehelselov, Kvalitetsforskrift, pasientrettighetslov mv. er ivaretatt. Prosedyrar skal vere skriftlege og ligge tilgjengeleg i kommunens kvalitetssystem Compilo Vinje kjøkendrift: Vinje kjøkendrift har ansvar for produksjon av middagsmat til institusjon, omsorgssentra og heimebuande som har fått enkeltvedtak om helse og omsorgstenester og der den ernæringsmessige statusen er vurdert. Ansvar for utkøyring av mat til omsorgssentra. Vinje kjøkendrift produserar middagsmat til Bebuarar/pasientar i institusjon og heildøgns omsorgsbustader (omsorgssentra) Heimebuande på bakgrunn av enkeltvedtak om heimebasera tenester og vurdert ernæringstilstand Menyen skal vere energi- og næringsberekna og inkludere standard og spesialkost. Ein skal kunne tilby diett etter bestilling frå helse og omsorg om ernæringsmessige vurderingar, eventuelt ulike sjukdomstilstandar tilseier dette. Behov skal vere vurdert av helsepersonell. For alvorleg sjuke og døyande skal ein kunne tilby ønskekost. 5
Vinje kommune fylgjer helsedirektoratets råd om to slag standardkost for bruk i institusjon og heimebaserte tenester. Desse skal vere førande for Vinje kjøkendrift ved produksjon av middag. Nøkkelrådskost - for personar med god ernæringsstatus Energi og næringstett kost - for dei som har ein underernæringstilstand Nøkkelrådskost Energi- og næringstett kost Energifordeling: Fett: 25-35% Protein: 10-20% Karbohydrat: 50-60% Tal måltid: 4 hovudmåltid 1 mellommåltid Energifordeling: Fett: 35-40% Protein: 15-20% Karbohydrat: 40-50% Tal måltid: 4 hovudmåltid 2 mellommåltid Er egna for: Alle friske og sjuke med god ernæringsstatus/utan risiko for underernæring. Kan og nyttast for personar med diabetes, hjartekarsjukdom og overvekt, men det kan vere trong for individuelle justeringar. Er egna for: Personar i ernæringsmessig risko. Personar med moderat underernæring. Personar med nedsett allmenntilstand Personar med liten matlyst. Standard energinivå: 2400 kcal (10 MJ) og 2000 kcal (8,5 MJ) Kvalitet Vinje kjøkendrift er leverandør av ferdig produsert vare til Helse og omsorgstenestene og skal til ei kvar tid ha prosedyrar som dokumenterar at produksjonsprosessane ivaretek fastsette krav i tråd med lov og forskrift. Kvalitetssystemet skal tilfredsstille næringsmiddelforskriftenes krav i forhold til krav i matlova med tilhøyrande forskrifter. Prosedyrane skal ligge tilgjengeleg i kommunens kvalitetssystem i Compilo. Transport - leveranse. Transport av matvarer skal skje i tråd med gjeldande regelverk og med leveringspunkt etter avtale med partane. Vinje kjøkendrift har ansvar for å levere varer i tråd med bestilling. Følgesetlar skal ligge ved alle leveransar og vise antall/mengde og kostnad. Sjukeheimen, omsorgssentra og heimetenestene skal ha rutinar for å sikre at behandling av matleveransane er i tråd med gjeldande avtale, bestilling, kravspesifikasjon og forskrifter. Vareopplysningar/merking/deklarering. Vinje kjøkendrift som leverandør skal til ei kvar tid kunne dokumentere middagsmatens 6
næringsinnhald og samansetjing. Vinje helse og omsorg skal ha middagsmenyar med beskriving rettens navn og tilbehør. Tilsvarande gjelde for heimebuande. Menyane skal ligge tilgjengelige på Vinje kommune sitt intranett. Middagsmaten skal ved levering deklarerast i tråd med gjeldande reglar for merking, og i samsvar med Statens næringsmiddeltilsynsrettleiar til forskrift for merking av næringsmiddel. Økonomi: Budsjettrammene for matområdet er bygt opp med utgangspunkt i berekning av ein fast råvarekostnad pr. kostdøgn og tal bebuarar pr. avdeling. Middagsmåltidets del av råvarekostnaden er lik 45 %. Råvarekostnaden blir regulert årleg etter gjeldande matvareindeks. Helse og omsorg kjøper mat frå Vinje kjøkendrift ved internkjøp. Driftsutgift skal vere budsjettert i rammene i denne eininga. Tilsvarande gjeld for inntektskravet til Vinje Kjøkendrift. Volum: Totalt ca 30 000 middagsposjonar årleg, fordelt med ca 15 000 ved Vinje sjukeheim og ca 15 000 i heimetenester, her inkludert Norheimstunet og Rauland omsorgssenter. Tal porsjonar varierar med tal liggedøgn/brukarar. 7