FRIHET TRYGGHET HANDLEKRAFT Sterkere lokalt selvstyre Tormod Overland ser at det er behov for en kraftig styrking av det lokale selvstyret i kommunene. Side 6 Det skal lukte asfalt Med Fremskrittspartiet skal det tettes hull og bygges veier. Det skal rett og slett lukte asfalt. Side 6 Eleven i fokus I dag går én av fem elever ut av norsk skole uten å kunne lese og skrive godt nok. Samtidig øker frafallet i videregående skole hvert år. Side 8 September 2013. Nr. 13. 39. årgang En enklere hverdag for folk flest Les intervju med Siv Jensen Side 2 og 3 En trygg hverdag Fremskrittspartiet vil fortsette å arbeide for en trygg hverdag for folk flest. Derfor prioriterer vi kriminalitetsforebygging, ressurser til politiet og styrket beredskap. Side 5 SkattElEttE til folk flest Side 9
2 «Skremmern» på hæla Valgdagen 9. september nærmer seg. Vi er i sluttspurten på en valgkamp som handler om å velge retning for den videre styringen av landet. Ditt valg handler om du ønsker at de rødgrønne skal fortsette å styre slik de gjør i dag. Altså status quo. Alternativet er Fremskrittspartiet. Vi vil gjøre forandringer. Vi vil skape en enklere hverdag for folk flest. Norge er et rikt land med unike muligheter dersom vi gjør de riktige prioriteringene. I tillegg til å avsette midler til fremtidige generasjoner vil vi gjøre lønnsomme investeringer i i infrastruktur, helsevesen, og politi. Dette er nødvendige investeringer for å styrke offentlig tjenestetilbud og konkurransekraft. I helsesektoren vil vi sikre verdige rettighetsbaserte ytelser, og ta i i bruk all kapasitet på våre sykehus, slik at helsekøene reduseres. Vi vil sikre at våre sykehus får det beste utstyret som er tilgjengelig, slik at forholdene for både diagnostisering og behandlingstilbud blir optimale. Fremskrittspartiet er partiet som vil få bukt med det unødige og stadig voksende byråkratiet. Dette gir mer frihet til folk flest, gjennom større handlefrihet og lavere skatter og avgifter. Det er også FrP som har de beste og tydeligste løsningene for å skape mer trygghet i i hverdagen for folk flest gjennom å styrke politiet, både med flere stillinger og bedre utstyr. Vi mener det er viktig å stramme inn innvandringen til Norge, slik at vi på en bedre måte kan håndtere integreringen. Jens Stoltenberg & co reiser nå rundt for å skremme med FrP. Stoltenberg fremstår nærmest som Trond Kirkvaags rollefigur «Skremmern». Dette gjør de fremfor å snakke om hva de selv vil. Kanskje de ikke vil så mye? Det er du som skal vurdere om du er fornøyd med jobben Jens Stoltenberg & co har gjort de siste åtte årene. Fremskrittspartiet er et handlekraftig alternativ for å skape en enklere hverdag for folk flest. Foto: Scanpix «Beklager... at det kun ble 2000 sykehjems- plasser, og ikke 12000 som jeg lovet. at det ikke har blitt flere politistillinger, faktisk litt færre. at behandlingstiden for mange kreftpasienter ikke har gått ned. Jens :)» Følg Fremskrittspartiet i i de sosiale mediene: facebook.com/fremskrittspartiet twitter.com/frp_no youtube.com/fremskrittspartiet Partileder Siv Jensen mener valget 9. september er et retningsvalg. Hun vil skape en enklere hverdag for folk flest. Skal vi oppnå dette er det avgjørende at FrP blir størst mulig, sier hun. En offensiv partileder mener det er avgjørende hvem velgerne gir politiske muskler. Hun mener det viktigste er å få gjennomslag for politiske saker. Gjennom de siste valgene har vi sett at det ikke er mange stemmer som utgjør en forskjell. Derfor er partilederens budskap om å stemme FrP for reelle endringer viktig. Dersom man vil bygge veier uten bompenger, få på plass en statlig finansiering
3 Vil skape en enklere hverdag for folk flest av eldreomsorgen, styrke politiet i i sitt arbeid med å bekjempe hverdagskriminaliteten og ønsker strengere asyl- og innvandringspolitikk, er det kun FrP som er det reelle alternativet, sier en tydelig og engasjert partileder Siv Jensen. Siste valg om eldreomsorg? Særlig trekker Siv Jensen frem eldreomsorg som et tema hun brenner for å få gjort noe med. Det har vært nok av valgkamper hvor eldreomsorg har vært sentralt på dagsorden. Det er trist at det enda ikke skinner av eldreomsorgen i i et av verdens rikeste land, sier en oppgitt Siv Jensen med klar adresse til Stoltenbergs gjentatte løftebrudd. Det er særlig tre forhold Fremskrittspartiet konkret ønsker å endre når det gjelder eldreomsorgen. Det ene er lovfestede rettigheter til sykehjemsplass når enkeltmennesket har behov for det. Videre ønsker Fremskrittspartiet at det er staten som skal ha ansvaret for finansieringen og å sørge for at det Det er trist at det enda ikke skinner av eldreomsorgen Siv Jensen er en bemanningsnorm som sikrer god omsorg for alle. Jensen har også et stort engasjement for helsepolitikken generelt. Hun avviser kontant at FrP kan akseptere å være med på Høyres forslag om økte egenandeler i i helsevesenet. Vi skal ha et offentlig finansiert helsevesen, hvor alle har like rettigheter. Da kan vi ikke være med på usosiale økninger av egenandelene som vil ramme vanlige folk med vanlige inntekter. Ambisjoner Politikk handler om å styre samfunnet i i riktig retning. Jensen og FrP har store ambisjoner for folk flest i i Norge. Vi vil skape et samfunn hvor frihet og trygghet blir mer enn store ord i i fine festtaler. Vi vil skape et samfunn hvor man kan gå trygt i i gatene, at folk flest skal styre mer i i eget liv uten for stor innblanding fra et voldsomt byråkrati og et for høyt skatte- og avgiftsnivå. Byråkratiet Jensen mener veksten i i staten må bremses, og at det er stort rom for effektivisering og forenkling. Skattepengene bør gå til offentlig finansierte velferdstjenester for folk flest, og ikke til å blåse opp et byråkrati som finansieres av skattebetalerne uten at man får tjenester igjen, sier Jensen. Jernbaneverket har kuttet i i vedlikehold, samtidig som man har ansatt 1 000 nye personer i i administrasjonen. Eksemplene finnes i i omtrent alle deler av samfunnet, sier Jensen. Hun mener det er store muligheter for å gjøre ting både smartere, billigere og bedre. Fjern køene Vi vet at om lag 270 000 mennesker står i i helsekø. En person som mottar sykelønn koster 4 600 kr. hver eneste dag. Det er altså ingen grunn til ikke å ta tak i i dette. Vi må utnytte all kapasitet i i både private og offentlige helseinstitusjoner. Det vil rett og slett være god samfunnsøkonomi samtidig som livskvaliteten til den enkelte øker, sier hun. Valgfrihet En enklere hverdag handler også om frihet til å styre egne liv. Det å kunne velge hvilken skole barna skal gå på, ved hvilket sykehus man vil la seg behandle og frihet til å styre mer over egen økonomi. Fremskrittspartiet er sultne og lystne på å gjennomføre partiets løsninger som sørger for mer frihet og mer trygghet til folk flest i i Norge. Vårt mål er selvsagt å bli størst mulig. Gir velgerne oss sin tillit i i valget, er vi beredt på å bidra til å styre landet med gode løsninger for folk flest. Vi har handlekraften til å gjennomføre det vi lover, sier Jensen.
4 Stopp pensjonsranet Pensjonister flest blir avskåret fra en normal lønnsvekst fordi staten ikke gir pensjonistene det de har krav på. I 2011 ble pensjons reformen innført, noe som medførte dårligere pensjonsordning for folk flest. Da reformen ble vedtatt var FrP det eneste partiet som stemte imot. Den årlige underreguleringen med 0,75% og avkortningen av grunnpensjonen med 15% til gifte og samboende pensjonister har blitt et ran og bedrageri fra staten, sier FrPs tidligere formann Carl I. Hagen. Hagen mener underreguleringen må være i strid med Grunnlovens bestemmelse om at ingen lov skal ha tilbakevirkende kraft. Derfor tar han nå kampen mot staten i dom stolene. Diskriminert Partiets tidligere formann får støtte fra leder av arbeids og sosialkomiteen på Stortinget Robert Eriksson som etterspør rettferdigheten når avkortningen i størst grad rammer de som har minst fra før. Eriksson mener seniorer også blir diskriminert i arbeidslivet. FrP mener det er diskriminering at eldre kan miste jobben uten grunn når de er 70 år. Enda verre er det at bedrifter kan si opp folk allerede ved fylte 67 år, sier Robert Eriksson. Reduser helsekøene Over tid er det avdekket en rekke sykdomstegn i sykehussektoren. FrP har stilt diagnose og foreslår behandling. Sterk MeDiSin: Kari Kjønaas Kjos har sterk medisin til et diagnostisert helsevesen. Sviktende pasientsikkerhet, omstillingsproblemer som tretter ut de ansatte, nye oppgaver, lange ventelister og juks for å redusere disse, må møtes med konkrete tiltak, sier Fremskrittspartiets helsepolitiske talsperson Kari Kjønaas Kjos. Medisin Hun slår fast at FrP vil ta tak i alle utfordringene og har sterk medisin. Om lag 270 000 men nesker står i kø. Sykehus køen har vokst under de rødgrønne. Dette er et paradoks når vi ser at flere private l everandører både i Norge og utenlands kan tilby behandling for disse pasientene. Derfor ønsker vi å like behandle offentlige og private sykehus. Psykiatri og rusomsorgen er til å gråte av. Her svikter regjeringen daglig de svakeste i samfunnet. Vi har foreslått en rekke andre tiltak som blant annet at pasientenes brukermedvirkning og valgfriheten i spesialisthelsetjenesten skal styrkes, forteller Kjønaas Kjos. Hun forklarer videre at FrP ønsker å legge ned de r egionale helseforetakene. Gevinster Ved å gjøre dette vil vi høste store effektiviseringsgevinster, samtidig som de geografiske forskjellene på kvalitet i behandling blir borte, slår Kjos fast. I tillegg krever FrP et investeringsløft på medisinsk utstyr og bygningsmasse. Kjos legger til at det er på tide å skille mellom investeringer og ordinær drift i sykehusbudsjettene.
5 En trygg hverdag Fremskrittspartiet vil fortsette å arbeide for en trygg hverdag for folk flest. Derfor prioriterer vi kriminalitetsforebygging, ressurser til politiet og styrket beredskap. Dette sier Per Sandberg, som er leder for justiskomiteen på Stortinget, og 1.kandidat for Fremskrittspartiet i Sør-Trøndelag. Han er opptatt av at innbyggerne skal føle trygghet når de går på gata, trygghet i hjemmet og trygghet for at de får hjelp dersom de har behov for det. Forbud mot tigging Sandberg peker på den tildels utstrakte tiggingen som bidrar til utrygghet blant folk. Det som tidligere var et sommerfenomen, med gjentagende debatt om tigging så snart kalenderen viste at vintermånedene var forbi, er nå blitt en helårsproblematikk flere steder i landet. I Trondheim har denne debatten pågått gjennom det siste året, uten at man har funnet noen fullgod løsning på utfordringene. Erfaringene fra Trondheim er nedslående. Det rotes i søpla til folk, og beboere opplever at tiggerne banker på ytterdørene eller tar i håndtak for å sjekke om døra er låst. Dette skaper utrygghet blant innbyggerne, og er en helt uholdbar situasjon på lang sikt, sier en hoderystende Per Sandberg. Han har liten tro på ordninger med meldeplikt eller løsninger der hvor det skal være forbudt å tigge i enkelte tidsrom på avgrensede steder, og vil heller arbeide for gjeninnføring av et generelt tiggeforbud. Mindre papir og mer politiarbeid Lederen i justiskomiteen tror også at mer synlig politi, raskere reaksjoner og effektiv etterforskning er tiltak som vil bidra til å sikre trygghetsfølelsen i hverdagen. Han er oppgitt over det tidkrevende byråkratiske systemet som legger beslag på betydelige politiressurser i dag. Han mener papirflytting må utføres av andre enn de som er opplært og utdannet til å drive operativt politiarbeid, som kriminalitetsbekjempelse og etterforskning. Jeg mener bestemt at vi kunne hatt flere synlige polititjenestemenn i gatene og brukt mer tid på etterforskkningsarbeid, dersom politidistriktene hadde fått større handlingsrom, slik at de kunne brukt tiden på politiarbeid fremfor rapportering og byråkrati, slår Per Sandberg fast. Krever lukkede mottak Fremskrittspartiet har i en årrekke jobbet for lukkede asylmottak, for å få kontroll med asylsøkere som kommer til landet. Nå viser også flere erfaringer at åpne mottak fører med seg tilfeller av kriminalitet, begått av beboere ved mottakene. I Trondheim har man et transittmottak plassert på Persaunet, hvor det bor såkalte dublinere, som har fått avslag på asylsøknaden og venter på utsendelse. Politiet selv uttaler at disse menneskene ikke har noe å tape på å begå kriminalitet, og de tenker følgelig lite på risikoen for å bli tatt. Dette er en svært uheldig situasjon, både for asylsøkere i en meningsløs tilværelse, men også for de som bor i nærområdene til slike mottak, og som føler sin sikkerhet truet, mener Sandberg. Han peker samtidig på urimeligheten i at kommunene ikke har anledning til å si nei til opprettelsen av asylmottak, og peker på debatten som har gått rundt opprettelsen av asylmottak på Hitra. Han viser til at Fremskrittspartiet ønsker lokal vetorett mot asylmotak. Det er helt åpenbart. Kommunene sitter selv med god kunskap om de lokale forholdene, og er de som på best grunnlag kan vurdere om det er 1. kandidat tilrådelig å opprette asylmottak i egen kommune, fastholder FrPs førstekandidat i Sør-Trøndelag. Per Sandberg er i dag leder av Justiskomiteen på Stortinget. Per er 53 år og kommer opprinnelig fra Skogn i Nord-Trøndelag. Han er nå inne i sin fjerde periode på Stortinget, og er i tillegg nestleder i Fremskrittspartiet. Mottaket må flyttes eller lukkes Sivert Bjørnstad er lei av at situasjonen ved Persaunet statlige mottak skaper utrygghet i befolkningen, og mener det må flyttes eller lukkes. Et slikt mottak kan ikke plasseres midt i en by og i et boligområde. Det dreier seg ikke om et ordinært asylmottak, men om et mottak for personer som skal sendes ut av landet, og som ikke har noe å tape. Man er avhengig av at transittmottak har tillit i nærmiljøet og hos politikerne, og denne tilliten begynner å bli tynnslitt. Fra nærmiljøet har det vært rapportert om uholdbare forhold lenge. Fremskrittspartiet var skeptisk til opprettelsen av mottaket i 2009, og så sent som i mai i år fremmet partiet forslag i formannskapet, som tok til ordet for avvikling av mottaket på bakgrunn av at det ikke er tilrådelig med et transittmottak etablert i kommunen. Forslaget fikk kun Fremskrittspartiets stemmer. Stortingsliste Sør-Trøndelag FrP Plass Kandidat Født Kommune 1. Per Sandberg 1960 Trondheim 2. Sivert Haugen Bjørnstad 1990 Trondheim 3. Lill Harriet Sandaune 1973 Malvik 4. Tormod Overland 1971 Rissa 5. Roy Angelvik 1975 Hitra 6. Hallgeir Bremnes 1971 Frøya 7. Maria Alseth 1995 Trondheim 8. Ole Horgøien 1947 Klæbu 9. Kristian Dahlberg Hauge 1977 Trondheim 10. Ruth Laila Berge 1965 Melhus 11. Jorunn Kofoed 1938 Trondheim 12. Ann Inger Stølhaug 1962 Orkdal 13. Gro Anette Hågensen 1973 Selbu 14. Grethe Enlid 1971 Trondheim 15. Tord Lien 1975 Trondheim 16. Morten Ellefsen 1962 Trondheim
6 Inngangsbilletten må bli billigere På FrPs landsmøte vant han en viktig kamp, da han fikk landsmøtet med på å fjerne egenkapitalkravet for boliglån. Sivert Bjørnstad er 2. kandidat på stortingslista til Sør-Trøndelag FrP, og kjemper for stortingsplass ved høstens valg. Han har gjort det til en av sine fremste oppgaver å gjøre tilgangen til boligmarkedet enklere for førstegangsetablerere. Høy pris I dag er prisen på inngangsbilletten til boligmarkedet altfor høy. Unge og førstegangsetablerere sliter med å komme seg inn, og får ikke mulighet til å bli med på verdiutviklingen i markedet. Et av de aller største hindrene er egenkapitalkravet. Betalingsevnen over tid er mye mer vesentlig ved investering i bolig, og denne kan bankene vurdere i hvert enkelt tilfelle fastslår Bjørnstad. Han peker på mange forhold som gjør det vanskelig for særlig enslige å skaffe seg egen bolig, slik som egenkapitalkrav, en altfor lav grense på BSU-sparing og en rekke fordyrende tiltak som pålegges utbyggere gjennom ulike tekniske krav. I tillegg kommer knapphet på areal, som særlig har blitt synliggjort i Trondheim det siste året. Hver for seg kan flere av disse forholdene synes bagatellmessige, men til sammen utgjør de en stor belastning for mennesker i en etableringsfase, sier Bjørnstad. Offensiv arealpolitikk Han mener det er helt avgjørende med en offensiv politikk for tilrettelegging av boligareal, hvor kommunene i størst mulig grad selv bestemmer hvordan man 2. Sivert Haugen kandidat Bjørnstad benytter arealet innenfor kommunens grenser. Arealpolitikk er i all hovedsak et kommunalt ansvar. Imidlertid er det i dag mange statlige innsigelsesmyndigheter som legger premisser for kommunenes handlefrihet i arealpolitikken. Felles for disse innsigelsesmyndighetene er at de som oftest bruker sin myndighet til å begrense og stanse lokale vedtak om å tilrettelegge for mer boligbygging, dette rammer både det lokale selvstyret og den enkelte boligkjøperen, mener Bjørnstad. Han vil redusere innsigelsesmulighetene for aktører utenfor kommunen, og ønsker seg heller en statlig tilsynsmyndighet som påser at kommunene sikrer nok tilgjengelig areal for boligbygging. FrP vil: fjerne egenkapitalkravet for boliglån. heve grensen for sparing gjennom BSU. reversere fordyrende detaljkrav. fjerne eiendomsskatten. tilrettelegge for mer boligbygging. Sterkere lokalt s Med bakgrunn som lokalpolitiker fra distriktet, ser Tormod Overland at det er behov for en kraftig styrking av det lokale selvstyret i kommunene. Det fins mange eksempler på at kommune blir overstyrt av sentrale myndigheter. Strandsoneproblematikk og etablering av asylmottak er to av disse, sier Overland, som er 4. kandidat for Fremskrittspartiet i Sør-Trøndelag foran høstens valg. Og det var nettopp strandsoneproblematikk som gjorde at han virkelig ble aktiv i politikken for fire år siden, da faren hans søkte om å få sette opp en hytte ved Storvatnet på eiendommen sin i Rissa kommune. Hovedutvalget for landbruk, teknikk og miljø i Rissa kommune var på befaring og ga klarsignal til hyttebygging, men fylkesmannen i Sør- Trøndelag gikk i mot, uten å en gang å ta seg tid til befaring. Svaret vi fikk fra fylkesmannen den gangen var at «Vi bryr oss ikke om slike tilfeldig sammenraskede komiteer og utvalg i kommunene», forteller Overland, som siden den gang har vært svært skeptisk til statlig overstyring av kommunene. Han er helt tydelig på at innbyggerne selv må få bestemme hvordan de vil ha det i sin egen kommune. Det er meningsløst at det skal sitte byråkrater på et kontor i Oslo eller i Trondheim og bestemme i Det skal lukte asfalt Med Fremskrittspartiet skal det tettes hull og bygges veier. Det skal rett og slett lukte asfalt. Dette sier 3. kandidat for Fremskrittspartiet i Sør-Trøndelag, Lill Harriet Sandaune. Hun er medlem av samferdselskomiteen i fylkestinget, og har god kjennskap til de dårlige veiene rundt om i fylket. Veinettet må prioriteres Noe av de største utfordringene er knyttet til det som tidligere var øvrige riksveier, men som i 2010 ble overført til fylkeskommunene. Her fulgte det med et enormt etterslep på vedlikeholdet, uten at fylkeskommunen fikk overført nødvendige ressurser til å gjøre noe med det, sier Sandaune. Fremskrittspartiet vil flytte an-svaret for disse veiene tilbake til stat-en, og sørge for bevilgninger som gjør at vi kan få veinettet opp på en forsvarlig standard. De øvrige riksveiene er viktige transportårer mellom tettsteder, byer og landsdeler, og må være av en standard som sikrer effektiv og trygg transport av både mennesker og materiell. Eksempelvis kan vi gjøre mye på rassikring og viltsikring av veier, i tillegg til generell utbedring av veiene, gjennom nybygging og ved å be-vilge nødvendige midler til vedlikehold av veinettet, sier samferdselspolitikeren. Nei til bompenger I et langstrakt land som Norge er infrastrukturen avgjørende viktig både for befolkningen og næringslivet. Bedrifter innenfor for eksempel oppdrettsnæringa, som gjerne holder til ute i distriktene, er avhengig av rask og effektiv tilgang til markedene for å konkurrere internasjonalt. Fremskrittspartiet vil derfor prioritere et løft på samferdselsområdet. Vi ønsker å være tydelige på at det er staten som har ansvaret for en forsvarlig veiutbygging i landet vårt. Bilistene bidrar med enorme inntekter til staten gjennom veiavgift, avgift på drivstoff og andre avgifter knyttet til bilbruk, og derfor er bompenger, veiprising eller annen direkte trafikantbetaling er en ytterligere
7 elvstyre saker som innbyggerne i Rissa fint kunne avgjort selv, sier Overland. Scooterkjøring og asylmottak Han mener det er totalt meningsløst at det sitter folk i Oslo og bestemmer hvordan kommunen i Sør-Trøndelag forvalter sine sjønære områder. Han mener kommunen selv er bedre i stand til å bestemme hvor nært sjøen det kan bygges hytter, eller hvordan man håndterer kjøring med vannscooter i skjærgården. Det samme kan sies om snøscooterkjøring på vinterstid, hvor det må bli en sterkere lokal forvalting, slik at kommunen selv kan styre regelverket for kjøring av snøscooter innenfor din kommune. Vi ser også at kommunene blir fullstendig overkjørt i spørsmål om 4. kandidat Tormod Overland etablering av asylmottak. På Hitra her i Sør-Trøndelag har kommunen kjempet for større innflytelse over for eksempel antall asylsøkere man skal ta i mot, men blir ikke lyttet til. Fremskrittspartiet vil gi kommunene vetorett når det gjelder etablering av asylmottak, sier stortingskandidaten. Vil ha mindre innsigelser For Fremskrittspartiet er det helt grunnleggende at kommunene utgjør selve grunnmuren i lokaldemokratiet. Kommunene er fundamentet i det lokale folkestyret, og har en viktig nærhet til innbyggerne, som gjør det mulig for velgerne å påvirke sin egen hverdag. Da må vi sørge for robuste kommuner, som er tillagt mest mulig selvråderett, og som blir utsatt for minst mulig overstyring og innsigelser fra aktører utenfor kommunen. På denne måten kan vi sikre en sterk og god oppslutning om lokaldemokratiet, fordi lokalt engasjement får større betydning på flere områder enn det har i dag, mener Tormod Overland. FrP vil: styrke det lokale selvstyret. gi kommunene vetorett mot asylmottak. ha lokal forvaltning av strandsonen. la kommunen bestemme over motorferdsel i egen utmark. liberalisere regelverket for kjøring av vannscooter. Et norsk sjømateventyr Roy Angelvik fra Hitra og Hallgeir Bremnes fra Frøya er samstemte i sin beskrivelse av øyrikets ressurser, og mener Sør-Trøndelag har et særlig fortrinn. Fylkets lange kystlinje med ren og klar sjø er optimal for oppdrett innen sjømat, sier Angelvik, og får støtte av Bremnes som også trekker frem at vi har god tilgang på arbeidskraft med høy kompetanse innen akvakultur. Norsk havbruksnæring er en moderne, internasjonalt konkurransedyktig næring som produserer høykvalitetsmat på en svært effektiv måte. Verdimessig utgjør produktene fra havbruket over halvparten av den samlede fiskeeksporten. I 2012 ble det slaktet over 1,3 million tonn matfisk. Over ti prosent av dette kom fra Sør- Trøndelag, noe som tilsvarer rundt fem milliarder kroner i eksportverdi. Dette viser at vårt eget fylke har en viktig rolle i norsk sjømatnæring, mener stortingskandidatene. Må vokse videre Angelvik og Bremnes mener det er rom for fortsatt vekst innen næringen, og mener dette vil være helt avgjørende for at næringen skal beholde sin posisjon i det internasjonale markedet, og Tords smørbrødliste Etter åtte år som fast representant på Stortinget, skifter Tord Lien beite og går over i privat næringsliv. På vei ut av Stortinget legger han igjen en smørbrødliste med fokusområder han mener blir viktige for Sør- Trøndelag i kommende periode: samtidig videreutvikles som kunnskapsnæring. De selskapene som best håndterer bærekraftutfordringene må prioriteres med tanke på videre vekst, og vi må se på hva som er de beste lokalitetene. Næringen som holder til i Sør-Trøndelag kommer godt ut på begge disse parametrene, mener kandidatene, som peker på økt MTB (maksimal tillatt biomasse), effektiv forvaltning og redusert skjemavelde som viktige faktorer for videre vekst. FrP vil: liberalisere konsesjonsvilkårene og overføremyndighet til den enkelte kommune. gjennomgå særavgifter som betales av næringen. stille strengere men objektive veterinærfaglige og miljømessige krav til næringa. legge til rette for produksjonsøkning. stimulere kommuner til å stille egnende arealer til rådighet for akvakulturnæringen. Realisering av Ocean Space Centre i Trondheim Styrket investering i forskningsinfrastruktur Etablering av enbaseløsning for F-35 Mer og bedre boligbygging i Trondheim og langs Trondheimsfjorden Forsert elektrifisering av Trønderbanen beskatning av trafikantene som vi ikke vil akseptere på det offentlige veinettet, fastslår Lill Harriet Sandaune. Urimelig finansieringsform For en tid tilbake deltok Sandaune på et folkemøte i Rissa, mot det forhatte bomveiprosjektet Fosenvegene AS. Sandaune mener dette må være Norges mest meningløse bomveiprosjekt. Å bruke nesten to milliarder kron-er på restaurering og vedlikehold av vei, hvorav bilistene skal betale 75 prosent av dette i bompenger, henger ikke på greip. Veiene på Fosen er jo planlagt å gå i tilnærmet samme traseer som før, med de samme fartsgrensene som i dag, og i tillegg bygger en nå nye gang- og sykkelveier for bompengene. Det sier seg selv at dette bomveiprosjektet ikke kan forsvares på noen som helst måte, mener Sandaune. Hun bor selv i Malvik kommune, som er én av nabokommunene til Trondheim. Miljøpakken for transport i Trondheim har ført til store bompengebelastninger også for nabokommunene, uten at de får nyte godt av alle midlene som bilistene må betale inn. Det er urimelig at bilister som i stor grad bidrar med inntekter til bompengefinansierte prosjekt, ikke får nyte godt av de samme prosjektene, mener Sandaune, og tilføyer at statlig fullfinansiering er den eneste riktige finansieringsformen for viktig og nødvendig infrastrukturutbygging. FrP vil: bygge veier uten bom. ha mer effektiv veiutbygging. bruke mer penger på veivedlikehold. prioritere rassikring og viltsikring. øke vrakpanten på personbiler. 3. kandidat Lill Harriet Sandaune
8 Eleven i fokus I dag går én av fem elever ut av norsk skole uten å kunne lese og skrive godt nok. Samtidig øker frafallet i videregående skole hvert år, og nærmere 30 prosent av norske ungdommer klarer ikke å fullføre videregående opplæring. I Fremskrittspartiet ser vi på dette som et alvorlig problem, og går derfor til valg på en skolepolitikk som skal sikre alle elever en tilpasset og relevant opplæring. Fremskrittspartiet ønsker å sette eleven i fokus, og gjennom mer oppfølging i skolen ønsker vi en skole der elevens evner og muligheter ivaretas, forteller Maria Alseth, som både er 7. kandidat på stortingslista og formann i Sør-Trøndelag FpU. En tilpasset skolehverdag For å sikre en mer tilpasset skolehverdag mener Fremskrittspartiet at alle, allerede fra grunnskolen, skal ha rett på en opplæring som er tilrettelagt den enkelte elev. Fremskrittspartiet anerkjenner at elever er unike, og derfor har forskjellige faglige forutsetninger. En elev med karakteren 2 i matematikk har et helt annet behov for oppfølging enn en elev med karakteren 6. I dagens skolesystem praktiseres en felles undervisning for alle elever, uavhengig av faglig kompetanse, sier Alseth. Hun mener at undervisningen dermed i svært liten grad blir tilpasset den enkelte elev, og tror innføring av nivåbasert undervisning er den beste måten å sikre elevene en tilrettelagt skolehverdag. Alseth understreker samtidig at elevene må gis opplæring etter sitt eget nivå, og at dette resulterer i en uvurderlig mestringsfølelse som igjen vil føre til økt motivasjon. Videreutdanning Kvalifiserte lærere er en annen avgjørende faktor for å sikre elevene en best mulig opplæring. Gjennom å gi lærere rett og plikt til etter- og videreutdanning, skal elevene være garantert lærere med solid teoretisk og pedagogisk kompetanse. Gode lærere skal få anerkjennelse for sitt arbeid, samtidig med at lærere som ikke evner å undervise, skal få tilbakemelding på dette. Fremskrittspartiet ønsker derfor å innføre lærerevaluering, slik at foreldrene og elevene kan gi tilbakemelding til lærer og skoleledelsen om hvordan den enkelte lærer gjør jobben sin, forteller FpU-lederen. For å gjøre hverdagen enklere for elever i videregående opplæring, ønsker Fremskrittspartiet å fjerne dagens ordning med begrensinger i valg av videregående skole. Nærskoleprinsippet som praktiseres i flere av landets fylker, blant annet Sør-Trøndelag, gjør at elever kun får innvilget opptak på skoler som befinner seg innenfor en grense på seks km fra bostedsadressen. Fritt skolevalg Maria Alseth er tydelig på at elever skal ha rett til å begynne på den videregående skolen de selv ønsker. Hun og partiet vil derfor innføre fritt skolevalg, der det er elevenes prestasjoner på skolen og ikke bostedsadressen som bestemmer hvilken skole eleven får begynne på. I et sånt system skal pengene følge eleven, uavhengig av om eleven går i en offentlig eller privat skole, forklarer stortingskandidaten, som også påpeker at dette vil gi en større likebehandling av private og offentlige skoler. Det vil ikke lenger være lommeboka som avgjør om eleven skal gå på privat eller offentlig skole, og kommunen vil fortsatt ha et overordnet ansvar for at alle elever har et tilbud om opplæring. Mestring i skolehverdagen En god grunnutdanning er essensiell for videre studier. Det er derfor viktig at alle får tilstrekkelig oppfølging, slik at terskelen for å droppe ut av videregående skole blir høyere. Dette er ikke tilfelle med dagens regjerings skolepolitikk, der en av tre ikke fullfører videregående skole. Fremskrittspartiet mener at flere elever vil oppleve skolehverdagen som lettere gjennom økt mestringsfølelse, og ved å kunne påvirke sin egen skolegang gjennom lærerevaluering og fritt skolevalg. Fremskrittspartiet ønsker at elevenes behov skal settes i fokus gjennom en skole som verdsetter at alle elever er unike. Alle elever skal få muligheten til å føle mestring i skolehverdagen, til tross for at de er forskjellige med ulike behov. Derfor er det nødvendige med ulike former for pedagogisk tilnærming, for å ta hensyn til de ulike elevenes forutsetninger. Dette gir et bedre utgangspunkt for mestring, og bedre selvfølelse for den enkelte elev.