Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Skien kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: lars-johan.plesner@skien.kommune.no Innsendt av: Lars Johan Plesner Innsenders e-post: lars-johan.plesner@skien.kommune.no Innsendt dato: 8/20/2015 Hvilken kommune? (f.eks. X kommune): Skien kommune Kommune (Offentlig) Stilling: Rådgiver Jeg bekrefter at uttalelsen er sendt inn på vegne av hele kommunen.
Høring finansiering av private barnehager 2.4. Spørsmål: Spørsmål 1. Hvilken finansieringsmodell ønsker dere? Velg ett alternativ Videreføring av dagens modell Kommunen har effektiv og rimelig drift av egne barnehager noe som har bidratt til lavere tilskuddssatser enn de nasjonale. Vi har ikke tro på at staten dekker mertilskuddet til den enkelte kommune som følge av overgang til nasjonale satser. Økt tilskudd til private barnehager vil «øremerke» frie inntekter og føre til vanskelige omdisponeringer i driftsområder. For alle barnehager, familie og åpen bhg er samlet overskudd 14,8 mill kroner. 3 barnehager gikk med underskudd fra kr 35 000 til 527 000. Ref siste rapporterte BASIL-registrering. Vi anbefaler direktoratet å se på barnehageresultatene for 2014 før man velger endringer. 3.2.4. Spørsmål: Spørsmål 2. Støtter dere vårt forslag om å gi påslag for pensjonsutgifter? Det nevnes at for en del private barnehager har det høye driftstilskuddet som følge av høye kommunale pensjonskostnader vært med på å finansiere kapitalkostnadene. Derfor mener direktoratet at endring i drifts- og kapitaltilskudd må gjøres samtidig. Skien kommune er enig. Isolert er det ikke gunstig for de private barnehagene i Skien. Redusert kommunal pensjonskostnad i beregningsgrunnlaget vil redusere mulighetene for at driftstilskuddet skal toppfinansiere barnehagenes kapitalkostnad siden Skien allerede har lav kapitalsats, men beregning med nasjonal kapitalsats kan utligne dette. 3.2.4. Spørsmål: Spørsmål 3. Støtter dere forslaget om en søknadsbasert ordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter? Vi kjenner ikke til private barnehager med særlig høye pensjonskostnader. Dersom private barnehager innfører dette må risikoen ligge på barnehagen og ikke dekkes av kommunen etter regning. Dette bør ikke utvikle seg til å bli en pensjonsreform for private barnehager eller grunnlag for klagebehandling. Ved en eventuell positiv utvikling av pensjonskostnader i private barnehager bør det nasjonale påslaget (forslag på 14 %) justeres opp. Allerede inngåtte «særlige høye pensjonskostnader» må dekkes med det generelle tilskuddet
3.3.2.1. Spørsmål: Spørsmål 4. Støtter dere at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats? Dette har sammenheng med spørsmål 2 og er forklart der. 3.3.3.1. Spørsmål: Spørsmål 5. Er dere enige i at kapitaltilskuddet gis likt for tre år? Vi støtter resonnement og begrunnelse i høringen 3.3.5. Spørsmål: Spørsmål 6. Hvilken metode mener dere er best egnet til å beregne kapitaltilskuddet? Velg ett alternativ Godkjenningsår Vi støtter resonnement og begrunnelse i høringen. Godkjenningsår synes rett å bruke jfr at dette er enkelt å ha kontroll på samt at det bidrar til å sette en standard / angi et nivå for hva som kan utløse høyere kapitaltilskudd (jfr forslag om at endringer som ikke er godkjenningspliktige heller ikke vil utløse høyere tilskudd). Men barnehager kan ha en arealnorm som overgår statens anbefaling. Vi mener at på samme måte som at kommune ikke er pliktig å finansiere lavere brukerbetaling så bør man heller ikke finansiere for en arealnorm utover statens anbefaling. 3.4.4. Spørsmål: Spørsmål 7. Støtter dere at tilskuddet til familiebarnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Vi støtter resonnement og begrunnelse i høringen 3.5.5. Spørsmål: Spørsmål 8. Støtter dere at tilskuddet til åpne barnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Dagens regelverk er uklart. En barnehage kan ha godkjenning for 50 barn. På disse 50 «plassene» kan det være 70 forskjellige navn, mens frammøter er på 10 hver dag med ukevis oppholdstid fra 8 til 15+ timer. Da blir det galt å gi tilskudd basert på
barnehagens oppholdstid og godkjenning. 3.7.3. Spørsmål: Spørsmål 9. Støtter dere vårt forslag om at kommunen der barnet er folkeregistrert skal være refusjonspliktig? Dagens ordning med at det er kommunen der barnet er bosatt som er refusjonspliktig legger til rette for flere uheldige utslag, som beskrevet i høringen. Den foreslåtte ordningen vil trolig medføre merarbeid for kommunene da det er grunn til å tro at det vil bli krevd refusjoner for flere barn, og ikke bare mellom nabokommuner slik det i all hovedsak skjer i dag. Det kan også gi noe mer uforutsigbarhet ifht størrelsen på netto utgift til interkommunale barn i kommunen. Vi ser det likevel som rett at kommunen der barnet er folkeregistrert også betaler barnehageplassen. Det å snakke om en privat barnehages opptakskriterier fører ingen vei. Her kan barnehagene gjøre som de vil uten at kommunen kan påvirke/godkjenne/underkjenne på tross av at det påvirker kommunens tilskudds volum. 3.8.1. Spørsmål: Spørsmål 10. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om minimumssats? Ved hver justering av minimumssats/finansieringsandel har det fulgt med statlige midler, kommunen har ikke styrt dette, men fulgt minimumssatsen i forskrift. Vi støtter resonnement og begrunnelse i høringen men ønsker å gjennomføre dette bare når den følges opp med nye statlige midler. Blant annet er justeringer i tilskuddsberegningen vedr pensjon en grunn til å avvikle minimumssatsen. Der man ønske å være treffsikker men yter bare 98%. 4.2.1. Spørsmål: Spørsmål 11. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om formål og virkeområde? Formål og virkeområdet er en tydeliggjøring av grunnlaget. Flere vil lettere forstå grunnlaget dersom det kommer så tydelig frem. 4.3.1. Spørsmål: Spørsmål 12. Støtter dere vårt forslag om ikke å videreføre begrepet "ordinær drift" i ny forskrift?
Fylkesmannen har ved anledninger presisert at det er ordinær drift som skal ligge til grunn for beregningen, derfor har begrepet sin verdi og tydeliggjøring. For eksempel er lærlinger og kostnader ved praksisplasser utenfor ordinær drift. 4.4.1. Spørsmål: Spørsmål 13. Støtter dere forslaget om å beholde en bestemmelse om kravet til forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven? Dagens tydeliggjøring av dokumentasjonsplikten hjelper ansatte til å se hva som kreves. Regelverket blir lettere tilgjengelig slik de foreligger. 4.5.4. Spørsmål: Spørsmål 14. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre 25 prosent-regelen? Kommunen har ansvar for å sørge for full barnehagedekning. Dette kan også medføre ekstra kostnader. Denne kostnaden er det unaturlig at private barnehager skal få overslag for, men grensen på 25 % synes høy man når neppe opp her. 4.6.1. Spørsmål: Spørsmål 15. Støtter dere forslaget om at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler? Kommunen har ansvar for full barnehagedekning og uforutsette ting kan oppstå, nedleggelse av privat barnehage, brann,.dette vil medføre ekstrakostnader for kommunen som det ikke er naturlig at private barnehager skal få overslag for. 4.7.3. Spørsmål: Spørsmål 16. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre regelen om ekstra tilskudd? Den nye måten å beregne kapitaltilskudd på er mer treffsikker. Selv om det skrives i høringen at eldre barnehager som mottar minimums kapitalsats vil opparbeide seg en finansiell buffer.
4.8.3. Spørsmål: Spørsmål 17. Er dere enige i at fristen for vedtak om sats bør være 31. oktober i året før tilskuddsåret? Vi mener dette er for tidlig når kommunene kan mangler vesentlig informasjon om foreldrebetaling og nasjonal sats. Direktoratet mener det er uproblematisk, men med klageadgang på uferdig beregning pr 31. oktober er vi uenig i det. Vi mener at vedtak på «forslag til satser innen 31. oktober» kun bør være til orientering og at barnehager kun har klagerett når kommunen har implementert statlig bestemt foreldrebetaling og nasjonal sats. 4.8.3. Spørsmål: Spørsmål 18. Støtter dere forslaget om klagerett? Så lenge beregning kan mangle vesentlig informasjon pr 31. oktober mener vi det ikke skal være klagerett på «vedtak om forslag til sats». I slike tilfeller må kommunen informere private barnehager om vedtatte satser og samtidig legge til at «det ikke er sikkert at det blir sånn», men at vi vil revidere. Barnehagenes klageadgang bør gjelde fra det tidspunktet kommunen har all nødvendig informasjon fra staten og samtidig gitt rimelig tid til å implementere dette. 4.9.1. Spørsmål: Spørsmål 19. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre bestemmelsen om vilkårsstillelse? Kommunene har fått ansvaret for å beregne seg fram til om kommunalt tilskudd og foreldrebetaling går til barna, jfr Barnehageloven 14 a. Ønsker man ytterligere vilkår og kontroll, bør dette ligge i Bhl 14a. 4.10.2.1. Spørsmål: Spørsmål 20. Støtter dere forslaget om at det ikke stilles krav til like rapporteringstidspunkt? Hovedregelen bør være like tellingstidspunkt. Kommunen er ansvarlig for full barnehagedekning, dette kan for eksempel ha virkning ved uforutsett nedleggelse av privat barnehage eller opprettelse og nedleggelse av kommunal barnehage. I slike situasjoner må kommunen også drive med full barnehagedekning. Derfor bør det være mulighet for flere telletidspunkt.
4.10.3.1. Spørsmål: Spørsmål 21. Er dere enige i forslaget til beregning av gjennomsnittlig barnetall i kommunale barnehager? Dette bør være hovedregelen. 4.10.3.1. Spørsmål: Spørsmål 22. Bør gjennomsnittsberegningen kun gjøres med bruk av to årsmeldinger? Bruk av to årsmeldinger ivaretar 4.10.4.1. Spørsmål: Spørsmål 23. Er dere enige i forslaget om rapportering av barn i private barnehager? Vi støtter resonnement og begrunnelse i høringen. Private barnehager kan akseptere at plassene som fordeles fra 1. august først tas i bruk på et senere tidspunkt. Teoretisk kan kommunen måtte betale fullt høsttilskudd for barn som starter 15.12. Derfor må opptak i private barnehager gjelde fra 1.august og foreldrebetalingen starte herfra. Behov for lokal telling kan derfor være tilstede. 4.10.4.1. Spørsmål: Spørsmål 24. Støtter dere forslaget om at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som under eller over tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder? Her vises det til to rapporteringer, en for vår (7mnd) og en for høst(5mnd). Da er beregningen klar på høsten og det er for sent. 4.11.1. Spørsmål: Spørsmål 25. Er dere enige i forslaget om klagerett? Der det beregnes satser pr 31. oktober og nasjonale føringer som brukerbetaling og nasjonal sats ikke er på plass er det tungvint med klageadgang. Ellers støtter vi resonnement i høring
4.12.1. Spørsmål: Spørsmål 26. Støtter dere forslaget om tilskuddsberegning og kommunesammenslåing? Vi støtter resonnement og begrunnelse i høringen. 4.12.1. Spørsmål: Spørsmål 27. Hvilke andre utfordringer med kommuesammeslåingen og tilskuddsberegningen bør det tas høyde for i overgangsperioden? To eller flere sammenslåtte kommuner har forskjellige enhetskostnader/satser. Noen barnehager vil tjene og andre vil tape. 5.3.1. Spørsmål: Spørsmål 28. Støtter dere forslaget om å beregne nasjonal sats med utgangspunkt i dagens beregning av nasjonal sats? Støtter resonnement og forslag. 5.4.3. Spørsmål: Spørsmål 29. Bør satsen for Oslo beregnes særskilt? Vi støtter resonnement og begrunnelse slik PWC beskriver det. Vi mener at avviket i sats med og uten Oslo er av en slik størrelse at det begrunner en egen sats for Oslo. Oppsummert betyr avviket store summer for den enkelte kommune som har en stor andel private barnehageplasser og lavere lønns- og kapitalkostnader enn pressområde. 5.5.8. Spørsmål: Spørsmål 30. Støtter dere forslaget om at den lokale justeringen av den nasjonale satsen baseres på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i kommunen? Vi støtter resonnement og begrunnelse i høringen. Det ville i tillegg være ønskelig at forskriften med merknader var mer tydelig på hvilke stillinger som inngår i bemanningstettheten slik at uenigheter og evt klager forhindres i ennå større grad.
5.6. Spørsmål: Spørsmål 31. Er dere enige i forslaget om rapportering? Vi støtter resonnement og begrunnelse i høringen ifht rapportering av barn i private barnehager etter samme modell som i dag. Merknad til forskriftens 2 bør klargjøre hva som regnes som barn over og under tre år. 5.7.1. Spørsmål: Spørsmål 32. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om kommunens forpliktelser etter forvaltningsloven? Vi støtter resonnement og begrunnelse i høringen. 5.8.1. Spørsmål: Spørsmål 33. Er dere enige i forslaget om klagerett? Vi støtter resonnement og begrunnelse i høringen. Viser til pkt 18 og 25. 5.9.1. Spørsmål: Spørsmål 34. Støtter dere forslaget om fratrekk? Vi støtter resonnement og begrunnelse i høringen om fratrekk for offentlig støtte, både direkte støtte og indirekte økonomisk støtte. Men vi ser at dette kan være krevende å følge opp dersom støtten ikke kommer fra egen kommune. 5.10.1. Spørsmål: Spørsmål 35. Er dere enige i forslaget til metode for å finne bemanningstetthet i kommunale barnehager? Vi støtter resonnement og begrunnelse i høringen. Vi anser det som mest rett å bruke et gjennomsnitt av ansatte og barn gjennom året for å komme fram til en gjennomsnittlig bemanningstetthet. Det ville vært ønskelig om merkand til forskriften presiserer enda tydeligere at det er faktisk bemanningstetthet ihht årsmeldingene som skal brukes, ikke bemanningstetthet etter for eksempel strategidokumenter eller lokale bemanningsnormer som ikke er oppfylt.
5.11.1. Spørsmål: Spørsmål 36. Støtter dere forslaget til overgangsbestemmelse? Vi støtter resonnement og begrunnelse i høringen om at bemanningstetthet i tidligere kommuner skal gjelde to år etter kommunesammenslåing. 6.1. Spørsmål: Spørsmål 37. Har dere innvendinger eller andre innspill til økonomiske konskvenser? Forslaget om nasjonal sats vil gi høyere tilskudd samlet sett til de private barnehagene. Vi regner ikke med at dette dekkes av staten. Økt andel av frie inntekter som bindes opp vil øke med andelen private barnehageplasser i kommunen. Manglende finansiering fra statens side vil således være en uheldig inngripen i den lokale prioriteringen. 6.2. Spørsmål: Spørsmål 38. Har dere innvendinger eller andre innspill til administrative konsekvenser? Modellen om statlig satser vil gi mindre administrasjonskostnader, men dette veier ikke tungt nok i forhold til de merkostnadene som nasjonal sats vil medføre. 7. Spørsmål: Spørsmål 39. Har dere kommentarer til forskriftstekstene med merknader? Har tatt inn kommentarer i enkelte av spørsmålene ovenfor. I tillegg kommer: Kommunens plikt til å beregne tilskudd på nytt ved store aktivitetsendringer er i forslag til forskrift tatt inn under paragraf som gjelder rapportering av barn i barnehager. Plikten bør inngå i paragrafen som gjelder driftstilskudd, evt vises til i paragrafen om driftstilskudd. Generell kommentar Nedenfor ligger den politiske saksbehandlingen av saken i Skien kommune: 44/15 Høring - Finansiering av private barnehager fra og med 2016 Arkivsak-dok. 15/07124-5 Saksbehandler Lars Johan Plesner Behandlet av Møtedato Saknr 1 Bystyret 18.06.2015 111/15 2 Formannskapet 18.08.2015 44/15 Rådmannens innstilling Rådmannen innstiller på at kommunen sender følgende svar til høringen: Det vesentlige er at kommunen går inn for en modell basert på dagens ordning, det vil si at tilskuddssatsene baserer seg på kommunal barnehagedrift for private ordinære barnehager
mens det for familie og åpne barnehager innstilles på nasjonale satser. Det er i tråd med dagens valg av modell. Bystyret har behandlet saken i møte 18.06.2015 sak 111/15 Møtebehandling Forslag fra Olsen (H) om at det settes opp et ekstraordinært formannskapsmøte rett før høringsfristen. Ordfører ba deretter om at Formannskapet får fullmakt til å behandle saken. Votering Forslagene fra Olsen og ordfører ble enstemmig vedtatt. Vedtak Det settes opp et ekstraordinært formannskapsmøte rett før høringsfristen. Formannskapet får fullmakt til å behandle saken. Møtebehandling i Formannskapet 18.08.2015: Møtebehandling Schäffer (H): Høyre ønsker en modell med nasjonal sats jfr. uttalelsen fra oppvekstområdet. Olsen (H) foreslo deretter at uttalelsen fra oppvekst settes opp mot rådmannens innstilling under voteringen. Votering Rådmannens innstilling ble satt opp mot uttalelsen fra oppvekstområdet og rådmannens innstilling ble vedtatt med 8 mot 5 stemmer. (Mindretallet utgjorde H og Gjærum, V) Vedtak Formannskapet sender følgende svar til høringen: Det vesentlige er at kommunen går inn for en modell basert på dagens ordning, det vil si at tilskuddssatsene baserer seg på kommunal barnehagedrift for private ordinære barnehager mens det for familie og åpne barnehager innstilles på nasjonale satser. Det er i tråd med dagens valg av modell.