Fra ASKELADDENS MIDTLIVSKRISE (arbeidstittel) av Anne Regine Klovholt, utdrag Manuset handler om Anne fra hun blir født til hun er 45 år. Det året hun blir født, lander første mann på månen og hennes to onkler, Per og Pål (tidligere sjømenn), er ute på den boreriggen som første gang finner olje på Norsk sokkel, julen 1969 sammen med chiefen Bob fra Texas. Senere blir onkel Pål og Pers skjebner helt ulike. Den ene får problemer på grunn av dykking, den andre klatrer til topps i Statoil-konsernet. Norge blir et helt annet land - løpet av 45 år har alt forandret seg. Hva har det gjort med menneskene? Amerikansk julesang på full guffe. 1985. Julemiddag med hele slekten i Norge. Småsnakk rundt bordet. MIN MAMMA Du slipper å være ute på plattformen noe mer, da Per. Ja. Det blir en del frem og tilbake i London, men ellers er det nesten som en hvilken som helst kontorjobb. MIN MAMMA (til onkel Pål) Mer ribbe, Pål? Ja, takk. MIN PAPPA (til onkel PER) Hva er det som foregår i London? Det er forhandlinger med BP.
MORMOR BP? British Petrolium, mamma. (til min pappa) Jeg leder en gruppe som skal se på muligheter for å drive videre ute i verden. MIN PAPPA Er det på grunn av peak oil? Jeg skjønner ikke hva de maser om. Det er så mye igjen der nede at det kommer aldri til å bli tomt. Vi får bare tak i dråper. (stusser) Men, Pål det har skjedd en del siden du jobbet. Vi suger opp så mye nå, at du og du skulle sett hvordan vi klarer å beregne ganske nøyaktig hvor mye som ligger i et nytt felt! Jeg leser om det. Ja? Ja. Vi får se, tenker jeg. Hvor mye det er. Nei, for det er det de etter oss som vil finne. Ja, ja. Vi får se, vi får se. (snakker høyt og insisterende) Nei, vi gjør ikke det. Jeg har vært der nede mange ganger, og jeg vet at de tar feil. De klarer aldri i verden å regne ut hvor mye som finnes der nede! Pause. Det blir stille rundt bordet. (beroligende) Men, Pål, det spiller vel ikke noen rolle hva vi tror, gjør det vel? La oljen bli igjen der nede!
Onkel Per ler oppgitt. Hva skal vi leve av da? Onkel Pål reiser seg. Det vi levde av før vi fant oljen, vel? Det er vel litt sent. (skriker) Det er ikke riktig å ta opp oljen! Den skal bli der nede! Det er ikke bra, det er ikke naturlig! Stillhet. Så går noe i gulvet, knuser. MORMOR (til onkel Per) Blir mer hjemme da, Per. Når du slipper å være på plattform. Blir det, mamma. Du behøver jo noen til å ta vare på deg. MORMOR (ler) Pøh! (spøkefull) Du begynner å bli litt surrete på dine gamle dager, mamma. MORMOR (også spøkefull) Det er ikke noe galt med meg. Latter. Sa jeg at jeg traff Pappa på sykehuset her for en stund siden? Jeg skulle bare ta noen tester. Og så kom Pappa gående.
Mormor ler litt som om det var en spøk. Det blir igjen stille. (i alvor) Han så veldig dårlig ut. Pappa, altså. MORMOR Men Pål, da Hvorfor blir han ikke invitert hit, egentlig? Pause. Stillhet. -------- 2007. Anne er 37 og frilansjournalist. Hun intervjuer sin onkel Per som er Direktør for Menneskerettigheter og Samfunnsasnvar i Statoil. De befinner seg på et hotellrom i Abuja, Nigeria. Onkel Pål er funnet med hukommelsestap i Florida etter å ha vært savnet i 10 år. Hvor mange nigerianere er ansatt av Statoil? Kort pause. Fem. Totalt. Hvilket ansvar har Statoil for befolkningens ve og vel utover det å sikre gode arbeidsforhold for de fem ansatte? Vi bidrar med sosiale investeringer som vannprosjekter og hjelp til internt fordrevne flyktninger. Vi gjør et stykke konstruktivt og positivt arbeid der vi har kontroll og der vi har ansvar.
Både Statoil og Hydro har hatt avtaler med Amnesty om menneskerettighetsundervisning i flere år. Hvilke forventninger har du til dette samarbeidet nå når avtalen fornyes i forbindelse med fusjonen mellom Statoil og Hydro? Det viktige for oss er dialogen; å utveksle erfaringer og å få informasjon. Det er viktig å ha en forståelse for den overordnede politiske situasjonen i landet. Samarbeidet med Amnesty er viktig for å lære og for å forstå samfunnet rundt oss. Hva skal denne forståelsen brukes til? Sørge for at vi blir enda bedre til å utøve vår virksomhet og forstå hvordan vi kan bidra konstruktivt. Takk, onkel. Kom deg til flyplassen og hjem. Jada. Trenger du penger. Kort pause. Fint om jeg kan låne litt. Til jeg får inn noe for denne. blar opp sedler.
Her. Tenk på det med onkel Pål. Mormor snakker mye om ham. Jo mer senil, jo mer snakker hun om ham. (rar i stemmen) Gjør mamma? Ja. Tror det hadde vært godt for henne. Da kunne hun fått fred. Kanskje, eller kanskje det gjør det værre. Hun har ofret mye for dere. Barna hennes. Stillhet. svelger. Tenk på det, onkel. går til døren. Når kommer du hjem? Jeg drar rett til Spania, som vanlig. går. lukker døren etter henne. Han går til telefonen, løfter røret. (i telefonen) One bottle of whiskey. legger på, snufser litt. Gråter, banner lavt for seg selv. Det banker på hotelldøren. Yes?
(fra andre siden av døren) Boy here. Get in! Det bankes på en gang til. Forsiktig. Onkel Per reiser seg brått. Hva faen er det du maser for! Døren blir brått revet opp. (forsiktig) Your whiskey, sir. (mumler) Ok. Put it on the table. Per går tilbake inn i rommet. Boy blir stående i dråpningen. Usikker. Don't just stand there! Get he bottle in here, you useless son of a bitch. Boy tar et par raske kliv, setter flasken kjapt på et bord og er på vei ut igjen. Where is the glass? (redd) I forgot glass, sir. (brøler) You get me a whole bottle of whiskey and you forget to bring a glass?!!! (enda mer redd) So, so, sorry sir!
Get out of here! But, sir, I need money for the whiskey... Forget money, you monkey-boy! But, sorry sir, but my manager will be making me pay for bottle. kaster gutten fysisk ut av rommet. Get out or I'll kill you, I'll kill you anyhow, you... Lyd av slag. Boy som ynker seg. Han klarer å komme seg unna, løper nedover korridoren. Løpingen fortsetter.