NOTAT Til: Medlemmer i Boligprodusentenes Forening Fra: Lars Myhre, lars.myhre@boligprodusentene.no Dato: 12.03.2012 (revidert 30.10.2014) Sak: KRAV TIL ENERGIFORSYNING I TEK10 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10 TEK10 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500 m 2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. (3) Bygning inntil 500 m 2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 40 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. (4) Kravet til energiforsyning etter annet og tredje ledd gjelder ikke dersom det dokumenteres at naturforhold gjør det praktisk umulig å tilfredsstille kravet. For boligbygning gjelder kravet til energiforsyning heller ikke dersom netto varmebehov beregnes til mindre enn 15 000 kwh/år eller kravet fører til merkostnader over boligbygningens livsløp. (5) Boligbygning som etter fjerde ledd er unntatt fra krav om energiforsyning skal ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel. Dette gjelder likevel ikke boenhet under 50 m 2 oppvarmet BRA eller bolig som tilfredsstiller passivhusnivå. Pbl 27-5. Fjernvarmeanlegg Hvis et byggverk skal oppføres innenfor et konsesjonsområde for fjernvarme, og tilknytningsplikt for tiltaket er bestemt i plan, skal byggverket knyttes til fjernvarmeanlegget. Kommunen kan gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten der det dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre enn tilknytning TEK10 14-8. Fjernvarme Der hvor det i plan er fastsatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg etter plan- og bygningsloven 27-5, skal nye bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes for romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann. Boligprodusentenes Forening Besøk: Middelthunsgate 27 Post: PB 7186 Majorstuen 0307 Oslo Tlf: 23 08 75 00 www.boligprodusentene.no
Tre hovedkrav i TEK10 TEK10 stiller tre hovedkrav til energiforsyning: 1. Forbud mot installasjon av oljekjel for fossile brensel til grunnlast ( 14-7 første ledd). 2. Dersom det i plan er fastsatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, skal nye bygninger utstyres med varmeanlegg som gjør at fjernvarme kan nyttes for romoppvarming, ventilasjonsvarm og varmtvann ( 14-8). Kommunen kan samtidig gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten der det kan dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre (pbl 27-5 andre ledd). 3. Avhengig av om bygget er over eller under 500 m 2 oppvarmet BRA, skal minimum 40 % eller 60 % av netto varmebehov kunne dekkes med annet enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensel ( 14-7 andre og tredje ledd). Det gis unntak dersom naturgitte betingelser gjør det praktisk umulig å tilfredsstille kravet. For boligbygg gis det også unntak dersom varmebehovet er særlig lavt, eller dersom kravet ville medført merkostnader over livsløpet. Ved unntak, skal alle boenheter over 50 m2 ha skorstein og lukket ildsted for biobrensel installert ved ferdigstillelse. Grensene 500 m 2 og 15 000 kwh gjelder for hele bygningen, ikke enkeltleiligheter Kravene gjelder for hele bygningen sett under ett. Boligblokker, rekkehus og kjedete eneboliger bundet sammen med åpen carport, bod etc, regnes som én bygning ved dokumentasjon opp mot energikrav i TEK10 14-7. Direktevirkende elektrisitet TEK10 bruker begrepet direktevirkende elektrisitet. Med dette menes panelovner, varmekabler, el-kjel og el-kassett. Elektrisitet som brukes til å drive en varmepumpe regnes ikke som direktevirkende elektrisitet. Ved bruk av varmepumper sier TEK10 at all varme som leveres fra varmepumpen er fornybar, uavhengig effektfaktoren (COP) til varmepumpen. Unntaksmuligheter Hovedregelen er at der det ikke er fjernvarmetilknytning, skal minimum 40 % eller 60 % av varmebehovet dekkes med annet enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensel. Det gis unntak dersom det kan dokumenteres at naturforhold gjør det praktisk umulig å tilfredsstille kravet. For boligbygninger gis det også unntak dersom netto varmebehov er mindre enn 15 000 kwh, eller dersom kravet fører til merkostnader over boligbygningens livsløp. Ved unntak, krever TEK10 femte ledd at alle boenheter som er 50 m 2 (oppvarmet BRA) eller større skal ha skorstein for lukket ildsted for bruk av biobrensel. Boliger som tilfredsstiller passivhusnivå fritas fra dette forskriftskravet om skorstein og lukket ildsted. NB! For å benytte denne fritaksmuligheten for boliger med passivhusnivå må man først ha dokumentert at samlet varmebehov er under 15 000 kwh eller at energiforsyningskravet medfører merkostnader over livsløpet. Det er også verdt å merke seg at passivhusstandarden NS 3700 stiller krav til energiforsyning. 15 000 kwh gjelder for boligbygg opp til ca 160 m 2 Et nytt småhus vil med en typisk TEK10-utførelse ha et totalt, netto varmebehov opp mot ca 95 kwh/m 2, hvorav ca 65 kwh/m 2 er romoppvarming (inkl ventilasjonsluft) og 30 kwh/m 2 er fast verdi for tappevann. Småhuset kan da være ca 15 000 kwh/(65 kwh/m 2 + 30 kwh/m 2 ) = 158 m 2 før 15 000 kwh-grensen overskrides. Side 2 av 10
"Rykk tilbake til start" Dersom romoppvarmingsbehovet reduseres fra 60 til 30 kwh/m 2 (tilsvarer omtrent nivået for Lavenergiklasse 1 etter NS 3700), kan størrelsen på bygget øke til 15 000 kwh/(30 kwh/m 2 + 30 kwh/m 2 ) = 250 m 2 før 15 000 kwh-grensen overskrides. Tilknytningsplikt til fjernvarme? 14-8 Hovedkrav 14-7 første og andre ledd Unntaksmulighet 14-7 tredje og fjerde ledd Krav til energiforsyning og varmeanlegg Krav i plan om tilknytning til fjernvarme? Dekkes tilfredsstillende andel av netto varmebehov med annet enn fossilt brensel eller direktevirkende elektrisitet: 500 m 2 : 40 % > 500 m 2 : 60 % Nye bygg skal utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan utnyttes til romoppvarming, ventilasjon og varmtvann OK! NB! Arealgrensen 500 m 2 refererer til oppvarmet bruksareal og gjelder hele bygningen, ikke enkeltleiligheter. Kjedete eneboliger bundet sammen med åpen carport, bod etc, regnes som én bygning NB! Passivhusstandarden NS 3700 stiller egne krav til energiforsyning. Med passivhus etter standarden er det dermed ikke "fritt fram" ved valg av varme-anlegg, selv om TEK10 14-7 gir unntak for bygg som tilfredsstiller passivhusnivå Naturforhold gjør det praktisk umulig? Mindre enn 15 000 kwh/år Merkostnader over livsløpet? Tilfredsstilles passivhusnivå? Ikke krav til varmeanlegg NB! Passivhusstandarden NS 3700 stiller egne krav til energiforsyning Skorstein og lukket ildsted for biobrensel i alle boenheter over 50 m2 Figur 1. Krav i TEK10 14-7 og 14-8 til energiforsyning for boligbygg over 30 m 2 oppvarmet BRA. Dekorasjonspeiser ikke egnet som "fornybar" energiforsyning Det selges bioetanolpeiser som ikke krever skorstein. Slike peiser vil normalt være å anse som rene dekorasjonspeiser, og ikke beregnet som en permanent varmeløsning. Veiledningen til TEK10 sier at dekorasjonspeiser ikke tilfredsstiller kravet om lukket ildsted for biobrensel. Forbrenningsgassene vil dessuten avgis til inneluften, og Boligprodusentenes Forening mener at slike bioetanolpeiser derfor er betenkelige med hensyn til inneklimaet. Bioetanolpeiser anses ikke egnet til å tilfredsstille fornybarkravet i TEK10. Ikke lenger krav om skorstein av beredskapshensyn Tidligere hadde TEK et skorsteinskrav i 10-62 hvor boliger i småhus skulle ha skorstein dersom det ikke var to varmeanlegg med uavhengige energikilder. Dette kravet, som var satt ut fra beredskapshensyn, ble fjernet med skjerpelsen av energikravene i 2007. Det stilles dermed ikke krav om skorstein i småhus Side 3 av 10
dersom varmeanlegget har fjernvarmetilknytning eller dekker 40 % av varmebehovet med annet enn direkte virkende elektrisitet og/eller fossile brensel. 2. DOKUMENTASJON AV TILFREDSSTILLELSE AV KRAV Dokumentasjon av 15 000 kwh/år Dersom netto varmebehov til boligbygget er lavere enn 15 000 kwh/år, kan energiforsyningskravet tilfredsstilles ved å installere skorstein med lukket ildsted for biobrensel. Det bør foreligge en energiberegning som dokumenterer at netto varmebehov er under 15 000 kwh. Varmebehovet kan beregnes med energiberegningsprogram som for eksempel TEK-sjekk Energi til SINTEF Byggforsk eller SIMIEN til Programbyggerne. Byggets energibehov må uansett beregnes i forbindelse med utstedelse av energiattesten. NB! Normert klima (tilsvarer omtrent Oslo-klima) skal benyttes ved beregning av energibehov opp mot grenseverdien 15 000 kwh/år. Dokumentasjon av merkostnader TEK10 gir mulighet for unntak fra 40 % eller 60 %-kravet dersom dette fører til merkostnader over livsløpet. Merkostnadene skal beregnes som en nåverdi med en kalkulasjonsperiode på 50 år og med en realrente på 4 %. Veiledningen til TEK10 beskriver hvordan lønnsomhetsberegningene skal utføres. 14. Norsk Teknologi har utviklet en TEK kalkulator for beregning av nåverdi til alternative varmeløsninger. NB! Lokale klimadata kan benyttes ved beregning av energibehovet som ligger til grunn for den økonomiske analysen, og ikke normert klima som kreves for alle de andre energikravene i TEK10. Figur 2. Skjermbilde fra TEK kalkulatoren til Norsk Teknologi. http://kalkulatorer.norskteknologi.no/tekkalk/ Det angis ikke i TEK10 eller veiledningen hvordan man skal framskaffe investeringskostnadene til nåverdiberegningen. Boligprodusentenes Forening mener at det er urimelig å kreve at man i hvert enkelt prosjekt skal detaljprosjektere og prise minst én "fornybar" varmeløsning som den alternative varmeløsning sammenlignes med. Det må være akseptabelt å benytte erfaringstall knyttet til installasjon av ulike varmeløsninger. Dette kan være foretaksspesifikke erfaringstall eller lokale eller regionale erfaringstall. Side 4 av 10
Prognosesenteret AS har på oppdrag fra Enova SF analysert investeringskostnadene for vannbåren varme i Norge, og funnet store regionale prisforskjeller. Prisen for vannbåren varme er for eksempel nesten tre ganger så høy på Vestlandet som i Midt-Norge. Tabell 1. Installasjonskostnader for vannbåren varme i nye boliger i Norge, NOK/m 2 oppvarmet areal ekskl. mva. Kilde: Prognosesenteret AS (2010) "Kostnader ved installasjon av vannbåren varme. Sammenlikning av Norge og Sverige" http://www.enova.no/minas27/publicationdetails.aspx?publicationid=519 Dokumentasjon av 40 % og 60 % energiforsyning Vi mangler gode verktøy for å dokumentere tilfredsstillelse av energiforsyningskravene i TEK10. Kravet til energiforsyning ble i sin tid (2007) innført som en upresis formulering i TEK om at "en vesentlig del av varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning". I veiledningen til TEK ble "en vesentlig del" tolket som "cirka halvparten, men minimum 40 prosent." Hadde man et varmeanlegg som man antok dekket ganske mye, så var det "greit". Nå i TEK10 er den tallfestete verdien løftet fra anbefalingen i veiledning til krav i forskrift, og det er samtidig innført en skjerpet 60 %-grense for bygg over 500 m 2. Kravet til dokumentasjon øker som en følge av dette. Forskriften bruker ordlyden "kan dekkes" om 40 % og 60 % -kravet. Det er tilstrekkelig at varmeanlegget kan dekke så mye, og man må ikke sannsynliggjøre at "fornybar" varme i praksis vil dekke så mye. Beregning av dimensjonerende effektbehov Vi har ikke gode standarder for beregning av bygningers dimensjonerende effektbehov og krav til varmeanlegg. Med dimensjonerende effektbehov menes den maksimale varmeeffekten som varmeanlegget skal dekke. Vanlig dimensjoneringskriterium har vært at varmeanlegget minst skal dekke hele varmebehovet ved dimensjonerende utetemperatur 1, uten reduksjon for interne varmetilskudd fra personer, belysning, elektrisk utstyr. 1 NS 3031:1987 anga at dimensjonerende utetemperatur var kaldeste 3-døgns middeltemperatur i løpet av en 30-årsperiode. Denne standarden satte samtidig at innetemperaturen skulle settes lik 19 o C ved effektberegninger (og 22 o C ved energiberegninger) NS-EN 12831 angir som en mulighet å sette dimensjonerende utetemperatur lik den kaldeste 2-døgns middeltemperaturen som oppnås ti ganger i løpet av en 20-årsperiode. Denne standarden angir at innetemperaturen skal settes lik 20 o C ved beregning av dimensjonerende effektbehov. Side 5 av 10
Som et utgangspunkt kan vi forholde oss til varmetapstallet i kapittel 5 i NS 3031:2007: H = H A fl [W/K per m 2 oppvarmet BRA] der A fl er oppvarmet del av BRA [m 2 ] H er varmetransportkoeffisienten på grunn av transmisjon, ventilasjon og infiltrasjon. Nye boligbygg oppført etter TEK10 vil ha et varmetapstall (H'') mellom 0,70 og 0,95 W/K per m 2 oppvarmet BRA, avhengig av størrelse og bygningsform. Passivhus vil ha vesentlig lavere varmetapstall. Tabellen under antyder effektbehov for å dekke varmetapet ved dimensjonerende utetemperatur. Tabell 2. Beregnet dimensjonerende effektbehov til oppvarming (q oppv ), varmtvann (q vann ) og totalt (q tot ) Boligtype/utførelse Oppvarming (romoppvarming og ventilasjon) Dimensjonerende effektbehov til varmtvann* Antatt varmetapstall (H'') Dimensjonerende effektbehov til oppvarming (q oppv ) Totalt, dimensjonerende effektbehov til varmeformål ved 20 o C inne og -20 o C ute (q tot ) (q vann ) W/(m 2 K) W/m 2 W/m 2 W/m 2 Småhus TEK10 0,85 34 3,4 37 Småhus Passiv 0,50 20 3,4 23 Blokk TEK10 0,75 30 3,4 33 * Normert (standardisert) verdi fra tabell A1 i NS 3031:2007 + A1:2011 Rapport fra Lavenergiprogrammet om varmeløsninger og dekningsgrader Erichsen & Horgen A/S har utarbeidet en rapport for Lavenergiprogrammet om årlig energidekningsgrad for alternative varmeløsninger. Rapporten inneholder dimensjoneringsdiagrammer som viser sammenhengen mellom effektdekningsgrad og årlig energidekningsgrad. Ved bruk av diagrammene antar man hvor stor andel (%) av dimensjonerende effektbehov (d q ) som en gitt varmekilde dekker, og så avleser man ut fra kurver hvor stor total energidekningsgrad (dq tot ) over året blir for denne varmekilden. Det forutsettes at varmekilden dekker hele arealet, og fungerer som grunnlast (ikke som topplastdekning). Følgende begreper brukes i rapporten: Dimensjonerende netto effektbehov til varme: der: q tot = q oppv + q vent + q vann [W/m 2 ] q oppv = dimensjonerende effektbehov til romoppvarming q vent = dimensjonerende effektbehov til varming av ventilasjonsluft q vann = dimensjonerende effektbehov til varming av tappevann. Årlig netto energibehov til varme: Q tot = Q oppv + Q vent + Q vann [kwh/m 2 ] Effektdekningsgrad for varmekilde som dekker romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevann: dq tot = q oppv,kilde+ q vent,kilde+ q vann,kilde q tot [%] Side 6 av 10
Effektdekningsgrad for varmekilde som kun dekker romoppvarming: dq oppv = q oppv,kilde q oppv [%] Effektdekningsgrad for varmekilde som kun dekker tappevann: dq vann = q vann,kilde q vann [%] Dersom varmeanlegget i et TEK10-småhus dekker kun romoppvarming, må "fornybar" energivare dekke 24 % og 43 % av dimensjonerende effektbehov til romoppvarming (dq oppv ), for at samme fornybare energivare skal dekke henholdsvis 40 % og 60 % av årlig totalt varmebehov (dq tot ). Dersom varmeanlegget i en TEK10-boligblokk dekker romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevann, må "fornybar" energivare dekke 20 % av totalt effektbehov (dq tot ) for at samme fornybare energivare skal dekke 60 % av årlig totalt varmebehov (dq tot ). I en blokk vil 60 %-kravet ikke kunne tilfredsstilles kun ved å dekke romoppvarmingen. Småhus TEK10 med varmeanlegg som dekker romoppvarming, ventilasjon og varmtvann Småhus TEK10 med varmeanlegg som kun dekker romoppvarming Boligblokk TEK10 med varmeanlegg som dekker romoppvarming, ventilasjon og varmtvann Boligblokk TEK10 med varmeanlegg som kun dekker romoppvarming Figur 3. Småhus og boligblokker i TEK10-utførelse. Sammenheng mellom hvor stor andel (%) av dimensjonerende effektbehov (d q ) som en gitt varmekilde dekker, og hvor stor energidekningsgrad (dq tot ) dett blir over året. Side 7 av 10
Tabell 3. Sammenstilling av krav til effektdekning ved dimensjonerende forhold for å dekke 40 % og 60 % av årlig varmebehov (Bryn I, Petersen A og Gedsø S, 2011). Nødvendig dekning av dimensjonerende effektbehov (dq tot, dq romoppv, dq vann ) for å dekke Småhus TEK10 Småhus Passiv Blokk TEK10 40 % og 60 % av årlig, totalt varmebehov (dq tot ) Varmeanlegget dekker: dq tot Romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevann (dq tot ) 40 % 60 % 12 % 22 % 10 % 15 % 10 % 20 % Kun romoppvarming (dq romoppv ) 40 % 24 % 63 % 31 % 60 % Kun tappevann (dq vann ) 40 % 60 % 43 % 69 % 94 % Beregningene i rapporten til Erichsen & Horgen A/S er basert på at varmeanlegget dekker hele bygget eller hele sonen. Dette kan være et fullt vannbårent varmeanlegg (radiatorer/golvvarme). Rapporten angir at punktkilder som ikke er knyttet til et vannbåret system i prinsippet kun varmer opp det rommet det er plassert i. Rapporten foreslår å fordele areal som er dekket av punktvarmekilde og areal som ikke er det, og beregne vektet midlere energidekningsgrad. En punktkilde plassert i kjelleren vil kunne spre seg oppover dersom det er åpent opp og fordele seg til de andre etasjene. Varmefordelingen skjer ofte ved naturlig konveksjon og drives av temperaturforskjeller. Vifter kan også bidra til å spre varmen bedre. Rapporten peker på at soverom og bad i boliger som oftest er lukkede rom, og ikke vil få dekket varmebehovet av punktvarmekilden. Rapporten foreslår at manuelle punktkilder som ikke har automatikk gis en redusert energidekningsgrad med 25 %, sammenlignet med samme installasjon med automatisk styring. Som eksempel på manuell punktkilde nevnes vedovn som eksempel på en automatisk punktkilde nevnes kamin. Vi i Boligprodusentene støtter ikke uten videre en slik reduksjon. Eksempel Eksempel 1: Enebolig på 133 m 2 oppvarmet BRA i TEK10-utførelse Eneboligen på 133 m 2 oppvarmet BRA er utført i henhold til krav i TEK10 og vil ha årlig energibehov til varmeformål som er lavere enn 15 000 kwh. Kravet til energiforsyning i TEK10 kan da tilfredsstilles ved å installere en skorstein med lukket ildsted for biobrensel. Underetasje Figur 4. Enebolig på 133 m 2 oppvarmet BRA Hovedetasje Side 8 av 10
Eksempel 2: Tre eneboliger satt i kjede Samme boligtype oppføres nå i kjede som tre kjedete eneboliger. I følge veiledningen til TEK10 14-7 skal de tre eneboligene betraktes som ett boligbygg, selv om de bare er knyttet sammen med en uoppvarmet carport eller bod. De tre boligen får et samlet oppvarmet bruksareal på 399 m 2, og grensen 15 000 kwh overskrides. Kravet til energiforsyning blir da at 40 % av varmebehovet skal dekkes med annet enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensel. Hver bolig antas levert med en luft/luft-varmepumpe som avgir 2,5 kw varme ved minus 20 grader. Det antas at varmepumpen har to konvektorer (innblåsningsenheter) og at disse tilfører varme til entre/gang i underetasjen og til stue og kjøkken i hovedetasjen. Konvektorene dekker med dette 73 m 2, eller 60 % av boligens oppvarmede areal 2. Varmetilskuddet for dette arealet blir 2500 W/(60 % x 133 m 2 ) = 31 W/m 2, eller 91 % av dimensjonerende effektbehov til romoppvarming (antatt lik 34 W/m 2 som vist i tabell 2). Underetasje Hovedetasje Figur 5. Enebolig i kjede med luft/luft-varmepumpe som dekker entre/gang i underetasjen, kjøkken og stue i hovedetasjen. Avlest i diagrammet for romoppvarming for småhus i TEK10-utførelse vil årlig energidekningsgrad bli ca 67 % for arealet som dekkes av luft/luft-varmepumpen. Det øvrige arealet antas ikke tilført varme fra varmepumpen. Med disse forutsetningene blir midlere energidekningsgrad for boligen 67 % x 60 % + 0 % x 40 % = 40 %. Boligen tilfredsstiller akkurat 40 %-kravet i TEK10 14-7. 2 Hver bolig har et totalt oppvarmet bruksareal på 133 m 2. Boden på 5,6 m 2 i sokkeletasjen vil være innenfor klimaskjermen og dermed å regne som en del av oppvarmet areal selv om boden ikke har eget varmeanlegg. Alle de andre rommene antas å ha installert varmeanlegg. Totalt oppvarmet nettoareal i boligen, fratrukket innervegger og boden i sokkeletasjen, blir med dette 123 m 2. Nettoarealet av entre/gang, stue og kjøkken er 73 m 2, hvilket er 60 % av boligens nettoareal med varmeanlegg. Side 9 av 10
91% 67% Figur 6. Tre eneboliger i kjede, til sammen 399 m 2 oppvarmet BRA. TEK10-utførelse. Årlig energidekning (dq tot ) for en varmekilde som ved dimensjonerende forhold dekker 91 % av effektbehovet til romoppvarming (q oppv ) Eksempel 3. Fire eneboliger på 133 m 2 oppvarmet BRA satt i kjede Samme boligtype vurderes oppført som fire kjedete eneboliger. Samlet oppvarmet bruksareal blir 532 m 2, og overskrider grensen 500 m 2. Minst 60 % av varmebehovet skal da dekkes med annet enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensel. Bare 40 % av varmebehovet vil kunne dekkes med samme luft/luft-varmepumpe-løsning som vist eksempel 2. For at grensen 60 % skal nås, kan det monteres et oppvarmingsanlegg som har større kapasitet og dekker mer av boligen. I praksis er vi da over på vannbåren varme med varmepumpe som henter varme fra grunnen eller uteluft (vann/vann, luft/vann). Et alternativ kunne være å supplere luft/luft-varmepumpen med noe som også dekker tappevann. Vi "mangler" 20 % for å nå 60 %-kravet. Ut fra figur 7 ser vi at ca 65 % av varmtvannsbehovet må dekkes for at dette skal utgjøre 20 % av totalt varmebehov. For solfangere virker 65 % som en noe høy dekningsgrad. For varmepumpeløsninger virker det mer realistisk, men da introduserer vi en ny varmepumpe i tillegg til luft/luft-varmepumpen. Figur 7. Varmtvann. En varmekilde må dekke ca 65 % av effektbehovet til varmtvann (q vann ) for å dekke 20 % av årlig energibehov til varmeformål (dq tot ) i et småhus i TEK10-utførelse. Side 10 av 10