UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1993
INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG...1 1 INNLEDNING...3 2 KILDER TIL UTSLIPP...3 2.1 Operasjonelle utslipp av olje...3 2.2 Akutte utslipp av olje...3 2.3 Operasjonelle utslipp av kjemikalier...4 2.4 Akutte utslipp av kjemikalier...4 3 UTSLIPP FRA BORING...4 3.1 Feltstatus...4 3.2 Borevæsker...5 4. UTSLIPP FRA PRODUKSJON...8 4.1 Feltstatus... 8 4.2 Utslipp av oljeholdig vann... 8 5 UTSLIPP AV KJEMIKALIER...11 6. AKUTTE UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER...15 VEDLEGG...17 1
SAMMENDRAG Utslipp av olje Det ble totalt sluppet ut tonn olje fra plattformene på kontinentalsokkelen til norske havområder i 1994. % av denne oljen fulgte med produksjonsvann, % fulgte med ballastvann/drenasjevann og % stammer fra søl i forbindelse med annen riggaktivitet. Tabell 1 viser utslipp av olje fra de ulike kildene i 1994. Tabell 1: Totalt utslipp av olje, 1994 Kilde Utslipp (tonn) Antall Produsert vann Drenasjevann / fortrengingsvann suhell (søl) Totale oljeutslipp Ved installasjoner ble konsentrasjonsgrensen for olje i vann overskredet på årsbasis. Fra 1993 til 1994 er antall produksjonsuhell og søl større enn 1 tonn er halvert, og den påfølgende utslippsmengden av olje er redusert med %. Når det gjelder akutte oljeutslipp mindre enn 1 tonn er antall søl og mengde olje sluppet ut tilnærmet det samme i 1993 og 1994. I 1994 har planlagte utslipp av oljeholdig borekaks opphørt på norsk sokkel. Oljeholdig borekaks sendes nå til land for videre behandling eller reinjiseres via brønnene ned i formasjonen. Figur 1 viser utviklingen i mengde olje sluppet ut ved operasjonelle oljeutslipp de siste årene. Figur 1: Totale operasjonelle oljeutslipp 1984-1994 Mengde olje (tonn) 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 År Olje i fortrengings-og drenasjevann Olje i produsert vann Boring (olje på kaks) 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 2
Utslipp av kjemikalier Det ble tilsammen sluppet ut tonn kjemikalier på den norske kontinentalsokkelen i 1994. Til sammenlikning ble det i 1993 sluppet ut 180 000 tonn kjemikalier. Noe av årsaken til reduksjonen i kjemikalieutslippet er en noe mindre leteaktivitet i 1993 i forhold til i 1992. Tabell 2 viser en oversikt over bruk og utslipp av kjemikalier i 1994. Tabell 2: Bruk og utslipp av kjemikalier, 1994 Kilde Brukt (tonn) Utslipp (tonn) Borekjemikalier skjemikalier Inkjeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Totalt Figur 2 viser en oversikt over bruk og utslipp av kjemikalier de siste årene. Figur 2: Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier 1989-1994 350000 Mengde kjemikalier (tonn) 300000 250000 200000 150000 100000 50000 Brukt Sluppet ut 0 1989 1990 1991 1992 1993 År 3
1. INNLEDNING Denne rapporten gir en oversikt over utslipp av olje og kjemikalier til sjø, samt ilandføring og reinjeksjon av boreavfall fra offshore installasjoner på den norske kontinentalsokkel i 1994. Tallene baserer seg på oljeselskapenes egenrapportering til SFT og Oljedirektoratets årsberetning 1994. 2. KILDER TIL UTSLIPP Forurensning til sjø fra offshorevirksomheten omfatter akutte og operasjonelle utslipp av olje og kjemikalier. Olje blir sluppet ut ved boring, produksjon og søl/uhell. Kjemikalier slippes ut blant annet ved boring, produksjon, vanninjeksjon og testing/oppstart av rørledninger. 2.1 Operasjonelle utslipp av olje Fram til 1993 har det jevnlig blitt sluppet ut olje ved utslipp av borekaks kontaminert med oljeholdig borevæske. Utslipp av oljekontaminert kaks har til og med 1991 vært den største kilden til oljeutslipp fra offshorevirksomheten. SFT har over tid redusert tillatt konsentrasjonsgrense for oljeinnhold på kakset. Fra 1. januar 1993 er utslippsgrensen 1% olje på kaks for alle installasjoner på norsk kontinentalsokkel. Operasjonelle utslipp av olje som følge av petroleumsproduksjon skjer også ved utslipp av oljeholdig vann. Oljeholdig vann kan være produsert vann, fortrengingsvann eller drenasjevann. Produsert vann følger med oljestrømmen fra formasjonen og separeres fra oljen på plattformen. Fortrengingsvann er bl.a. ballastvannet i lagerceller på betongplattformene (f.eks Gullfaks og Statfjord). Når lagercellene losses for olje, fylles tankene med sjøvann. Dette ballastvannet fortrenges og slippes ut når lagertankene igjen fylles med olje. Noe olje vil kunne følge med fortrengingsvannet ut i sjøen. Drenasjevann er vann som kommer fra spyling av dekk, tanker etc. eller regnvann. Dette vannet grupperes sammen med fortrengingsvann i utslippsrapportering. Oljekonsentrasjonen i oljeholdig vann skal i henhold til SFT's rensekrav ikke være høyere enn 40 mg/l. 2.2 Akutte utslipp av olje Akutte utslipp av olje fra offshorevirksomheten kan skyldes utblåsninger, rørledningsbrudd eller uhell og søl feks ved lossing av olje fra lastebøyer eller i forbindelse med operasjoner på plattformen. 4
2.3 Operasjonelle utslipp av kjemikalier Kjemikalier er gruppert etter bruksområde, og benevnes som henholdsvis produksjonskjemikalier, borekjemikalier, rørledningskjemikalier eller injeksjonskjemikalier. Kjemikaliene er videre plassert i undergrupper etter funksjon. Borekjemikalier utgjør den største utslippsmengden og omfatter kjemikalier og borevæsker som inngår i bore- og brønnoperasjoner. Borevæskene klassifiseres som vannbaserte, pseudooljebaserte eller oljebaserte, og er kjemikalieblandinger som er sammensatt for å møte boretekniske og sikkerhetsmessige krav. For at borevæsken skal motstå formasjonstrykket må det tilsettes uorganiske stoffer (barytt), for å øke borevæskens egenvekt. skjemikalier benyttes i forskjellige prosesser på produksjonsinstallasjonene. De viktigste bruksområder omfatter bl.a.: korrosjonsbeskyttelse, olje/vann separasjon, desinfeksjon og beskyttelse mot avleiring. Ved klargjøring og konservering av rørledninger brukes kjemikalier som biosider, oksygenfjernere og korrosjonsinhibitorer for å hindre korrosjon og begroing. I tillegg brukes fargestoffer for å detektere eventuelle lekkasjer ved trykktesting. 2.4 Akutte utslipp av kjemikalier Akutte utslipp av kjemikalier kan skyldes rørledningsbrudd, uhell eller søl i forbindelse med bore- eller produksjonsoperasjoner på plattformen. 3. UTSLIPP FRA BORING 3.1 Feltstatus Oljeselskapene har rapportert bruk av vann-, olje-, eller pseudooljebaserte borevæsker ved boring av brønner på norsk kontinentalsokkel i 1994. Ifølge Oljedirektoratets årsberetning for 1994 omfatter dette påbegynt boring i letebrønner, injeksjonsbrønner og produksjonsbrønner. Tabell 3 viser en oversikt over hvor mange av brønnene som ble boret med henholdsvis vannbasert, oljebasert eller pseudooljebasert borevæske i 1994. I brønnene som er angitt boret med oljebasert eller pseudooljebasert borevæske, er de øvre seksjoner boret med vannbasert borevæske. 5
Tabell 3: Oversikt over antall brønner boret i 1994 Vannbaserte Oljebaserte borevæsker borevæsker boring Injeksjonsboring Leteboring Totalt Pseudooljebaserte borevæsker Totalt Til sammenlikning ble det i 1993 rapportert utslipp fra boring av totalt 201 brønner. Antall produksjonsbrønner boret i 1994 har økt/red. med brønner i forhold til i 1993. (Når det gjelder antall letebrønner har det imidlertid vært nedgang; færre letebrønner ble påbegynt boret i 1994 i forhold til i 1994. ) 3.2 Borevæsker Oljebaserte borevæsker I 1994 ble oljekontaminert kaks fra alle brønner boret med oljebasert borevæske fraktet til land eller reinjisert, det var derfor ingen utslipp av olje fra boring med oljebasert borevæske. Det ble ilandført oljeholdig borekaks fra og reinjisert på felt i 1994. Se tabell 4. Til sammenlikning ble det i 1992 sluppet ut 83 tonn olje som vedheng på borekaks fra 39 brønner på 3 felt. En betydelig del av oljekontaminert borekaks ble imidlertid ilandført eller reinjisert i brønn også i 1992; oljeholdig borekaks ble ilandført fra 39 brønner på 3 felt og reinjisert på 5 felt. Tabell 4 viser en detaljert oversikt over brønnene som ble boret med oljebasert borevæske. Forklaring til tabellen: Noen av verdiene er konvertert fra m 3 til tonn. For oljebasert borekaks oppgitt i volum er det multiplisert med en faktor på 3 (anbefaling fra Oljeindustriens Landsforening, OLF). Spesifikk vekt av oljebaserte borevæsker: 1,48 g/m 3. 6
Tabell 4: Oljebaserte borevæsker Operatør Felt Seksjon Type brønn Kaks/borevæske reinjisert (Tonn) Amoco Valhall/2/8-A30 2/8-A-24 2/8-A-10B 2/8-A-1A BP Gyda/2/1-A-24 Injeksjon 2/1-A-31 2/1-A-20 2/1-A-18 2/1-A-18z 2/1-A-30 Norsk Oseberg B-32 Hydro B-09 B-05A/B/C B-17 B-35 B-11/B11A Oseberg C20/A/B C-04 Injeksjon Vildkat: 31/4-A-4 Letebrønn Statoil Statfjord 33/12-B29 33/12-B-16 33/9-A-32a sidesteg Veslefrikk/A-16 A-17 Injeksjon A-18 Injeksjon A-19 Gullfaks/A-40 A-39 A-41 Injeksjon A-32/A/B sidesteg B-25 B-27 B-28 Gullfaks C-16 C-15A/15AT2 C-19 Total 2Inkluderer borevæsker og kaks Kaks/borevæske ilandført (Tonn) 7
Pseudooljebaserte borevæsker Borevæsker som ikke klassifiseres som vann- eller oljebaserte borvæsker, såkalte pseudooljebaserte borevæsker, brukes som alternativ til oljebaserte borevæsker. Bruk av pseudooljebaserte borevæsker har bidratt til en reduksjon i utslipp av olje som vedheng på kaks. I 1993 ble det sluppet ut 5000 tonn pseudoljebaserte borevæsker som vedheng på kaks, mens det i 1994 ble sluppet ut omlag tonn. I tillegg ble m 3 pseudooljeholdig borekaks ilandført fra to brønner på. Tabell 5 gir en oversikt over brønner hvor det ble brukt pseudooljebaserte borevæsker og hvor mye borevæske som ble sluppet ut fra brønnene. Tabell 5: Bruk og utslipp av pseudooljebaserte borevæsker i 1993 Operatør Plattform Antall brønner Type borevæske BP Ula 7/12-A16 Letebrønn Conoco Heidrun Norsk Hydro Oseberg C Phillips 2/4A-21 Saga Snorre TLP/UPA Tordis Statoil Statfjord A Statfjord B Statfjord C Statfjord N/Ø Loke Gullfaks A Gullfaks B Total * Gjelder bare base-eter og ikke borevæske Utslipp av borevæske (Tonn) Vannbaserte borevæsker Det ble det sluppet ut tonn vannbaserte borevæsker i 1994. 4. UTSLIPP FRA PRODUKSJON 8
4.1 Feltstatus I 1994 var felt i produksjon. nye felt ble i løpet av året satt i produksjon: Brage, Draugen, Embla, Loke og Sleipner Øst. Det er planlagt nye utbyggningsprosjekter på norsk kontinental sokkel per 31.12.94, og gjelder Gullfaks Vest og 2/1-9 Gyda Sør. Dette er to flere enn ved forrige årskifte. 4.2 Utslipp av oljeholdig vann Det ble rapportert utslipp av oljeholdig vann fra installasjoner. Totale utslipp av oljeholdig vann fra produksjon og lagring av olje og gass utgjorde omlag tonn olje i 1994. Total utslippsmengde av produsert vann var ca. mill m 3. Med vannet ble det sluppet ut olje i 1994. Dette utgjør en økning/reduksjon på % i forhold til 1992. tonn plattformer (Draugen, Statfjord A, B og C og Gullfaks A og C) har celler for lagring av olje, og slipper ut fortrengingsvann. I tillegg måler 12 plattformer utslipp av drenasje- og spillvann. Dette medførte et totalt utslipp av tonn olje med fortrengingsvannet og drenasjevannet. Utslipp fra denne kilden har blitt halvert i forhold til i 1992. Fra installasjoner ble utslippsgrensen på 40 mg/l i oljeholdig vann overskredet på årsbasis. Valhall PCP, Ula, Oseberg C, Albuskjell 1/6 Alpha, Veslefrikk og Sleipner A overskred utslippsgrensen i produsert vann, og Frigg, Heimdal, Dyvi Stena og Sleipner A overskred utslippsgrensen i fortrengningsvann eller drenasjevann. Kravet om at hydrokarboninnholdet ikke skal overskride 40 mg/l gjelder per måned. Tabell 6 viser en oversikt over utslipp av olje i produsert vann, tabell 7 viser en oversikt over olje sluppet ut i forbindelse med fortrengingsvann og drenasjevann, og tabell 8 viser en oversikt over platformer hvor grensen for oljeinnhold i vann ble overskredet på årsbasis. 9
Tabell 6: Produsert vann Operatør Platform (felt) Type vannrenseanlegg Utslipp av vann Gjennomsnittlig olje kons. Mengde olje sluppet ut m 3 /dag m 3 mg/l Tonn Amoco Valhall PCP Separasjon/ filtrasjon BP Gyda Hydrosykloner Ula Hydrosykloner Elf Heimdal/HMP1 - Esso Odin Plate separator/ Alfa Laval Sentrifuge Norsk Brage Hydrosykloner Hydro Oseberg feltsenter Flotasjons enhet Oseberg C Hydrosykloner Phillips Ekofisk 2/4 Tank Separeringsmet. Ekofisk 2/4 Kilo Skumseparator Eldfisk 2/7-A. FTP Separeringsmet. Eldfisk 2/7-Bravo " Albuskjell " 1/6Alpha Edda 2/7-C " Tor 2/4-E " Cod 7/11-A " Statoil Gullfaks A Hydrosykloner/ separator/ flotasjonsenhet Gullfaks B Separator/ flotasjonsenhet Gullfaks C " Veslefrikk Hydrosykloner Sleipner A Hydrosykloner Statfjord A Hydrosykloner Statfjord B Hydrosykloner Statfjord C Hydrosykloner Total * Beregnet som total mengde olje sluppet ut dividert på total mengde produsert vann. 10
Tabell 7: Fortrengingsvann og drenasjevann Operatør Platform (felt) Type vannrenseanlegg Utslipp av vann Gjennomsnittlig olje kons. Mengde olje sluppet ut m 3 /dag m 3 mg/l Tonn Saga Snorre LTP Separ./flotasj.enhe t BP Ula Plateseparator Gyda " Statoil Sleipner A Hydrosykloner * Gullfaks A Hydrosykloner Gullfaks B separasjon/ Gullfaks C flotasjons enhet A/S Draugenfeltet Hydrosykloner Norske West Delta Shell Dyvi Stena Conoco Heidrun/Trans. 8 - Elf Frigg Separasjon Lille Frigg Separasjon Frøy Separasjon Heimdal - Norsk Brage Sentrifuger Hydro Oseberg F Separasjon Oseberg C Sentrifuger Total * Fortrengingsvann ** Beregnet som total mengde olje sluppet ut dividert på total mengde vann. Tabell 8: Platformer som overskred utslippsgrensen på 40 mg/l Operatør Platform (felt) Utslipp av vann Gjennomsnittlig olje kons. Amoco BP Elf Norsk Hydro Norske Shell Phillips Valhall PCP Ula Frigg* Heimdal* Oseberg C Dyvi Stena* Albuskjell 1/6Alpha Statoil Sleipner A* Sleipner A Veslefrikk Total Mengde olje sluppet ut m 3 /dag m 3 mg/l Tonn 11
* Drenasjevann. ** Beregnet som total mengde olje sluppet ut dividert på total mengde vann. 5. UTSLIPP AV KJEMIKALIER Det ble totalt brukt tonn kjemikalier på norsk kontinentalsokkel i 1994; totalt tonn kjemikalier ble sluppet ut til sjø. Tabell 9, 10, 11 og 12 viser totale mengder kjemikalier gruppert etter bruksområde og funksjon. Totale mengder kjemikalier sluppet ut er noe redusert i forhold til 1993, hvor det ble sluppet ut ca. tonn kjemikalier. I perioden 1989 til 1993 har det vært en økning i bruk og utslipp av kjemikalier. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til forholdet mellom bruk og utslipp av kjemikalier til sjø, og for mange av kjemikaliene er utslippsmengden kun et estimat. Økningen i bruk og utslipp av kjemikalier kan være overestimert. Bedre rapporteringsrutiner hos operatørene kan ha medført høyere utslippstall. Fra 1991 rapporterer operatørene blant annet bruk og utslipp av injeksjonskjemikalier, og fra 1992 rapporterer operatørene bruk og utslipp av sementeringskjemikalier og kompletteringskjemikalier. Den reelle økningen i bruk og utslipp av kjemikalier fra 1989-1993 kan delvis skyldes overgangen fra bruk av oljebaserte borevæsker til vannbaserte og pseudooljebaserte borevæsker. Borevæskene tilsettes kjemikalier for å oppnå tilfredsstillende boretekniske egenskaper. Mengdene av kjemikalier som slippes ut er relatert til bore og brønnaktiviteter. Utslippet i forbindelse med produksjon forventes å øke. Dette gjenspeiler økt aktivitet innenfor oljesektoren og det faktum at drift av eldre felt krever et større forbruk av kjemikalier til rense og brønnstimuleringsoperasjoner. Borekjemikalier utgjør den største gruppen av kjemikalier som slippes ut, med et totalt utslipp på tonn i 1994. Dette tilsvarer omlag tonn kjemikalier per brønn som er boret i 1994. Utslippet av borekjemikalier per brønn boret er redusert med omlag 30 % i forhold til 1992, og ca. 40% i forhold til 1991. Funksjonsgruppene "Vektstoffer og uorganiske gellingskjemikalier", "Uorganske kjemikalier" og "Lignosulfonater, lignitt etc." omfatter borekjemikalier som ikke antas å ha uakseptable effekter på det marine miljø. Disse kjemikaliegruppene utgjør en stor del av det totale utslipp av kjemikalier. Figur 3 illustrerer forholdet mellom utslipp av disse kjemikaliene og det totale utslipp av kjemikalier i perioden 1989-1994. 12
Figur 3: Totale utslipp av kjemikalier 1989-1994 200000 Mengde kjemikalier (tonn) 150000 100000 50000 Andre kjemikalier Vektstoffer, uorganiske kjemikalier og lignosulfonater (Funksjon 1, 2 og 4 av Borekjemikalier) 0 1989 1990 1991 1992 1993 År Tabell 9: Bruk og utslipp av produksjonskjemikalier Mengde (Tonn) Funksjon Brukt Utslipp 1 Biosider 2 Korrosjonshindrende kjemikalier 3 Oksygenfjerningskjemikalier 4 Avleiringsinhibitorer 5 Emulgeringsbrytere 6 Koagulerings-/oljefjerningskjemikalier 7 Skumreduserende kjemikalier (ulike oljer) 8 Flokkuleringsmidler 9 Dispergeringsmidler 10 Fortynnere 11 Kjemikalier for å hindre tap av fluid til formasj. 12 Viskositetsendrende kjemikalier 13 Emulgeringsmidler 14 Tensider (overflateaktive stoffer) 15 Rensemidler 16 Gassbehandlingskjemikalier 17 Hydraulikkvæske 18 Gjengefett ("dope") 19 Andre kjemikalier Totalt produksjonskjemikalier 13
Tabell 10: Bruk og utslipp av borekjemikalier Mengde (Tonn) Funksjon Brukt Utslipp 1 Vektstoffer og uorganiske gellingskjemikalier 2 Uorganiske kjemikalier 3 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 4 Lignosulfonat, lignitt etc 5 Filterreduserende og viskositetsendre. polymerer 6 Asfaltener og asfaltbaserte produkter 7 Skumreduserende kjemikalier 8 Biosider 9 Korrosjonshindrende kjemikalier 10 Avleiringsinhibitorer 11 Smøremidler (ikke gjengefett) 12 Kjemikalier for å løsne fastsittende borestreng 13 Dispergeringsmidler 14 Oksygenfjerningskjemikalier 15 Tensider (overflateaktive stoffer) 16 Kaksrensekjemikalier 17 Leirskiferinhibitor 18 Emulgeringsmidler 19 Gjengefett ("dope") 20 Sementeringskjemikalier 21 Kompletteringskjemikalier 22 Andre kjemikalier Totalt borekjemikalier 14
Tabell 11: Bruk og utslipp av injeksjonskjemikalier Mengde (Tonn) Funksjon Brukt Utslipp 1 Korrosjonshindrende kjemikalier 2 Biosider 3 Skumreduserende kjemikalier 4 Oksygenfjerningskjemikalier 5 Avleiringshemmere 6 Flokkuleringsmidler 7 Rensemidler 8 Filterrensemidler 9 Andre kjemikalier Totalt injeksjonskjemikalier Tabell 12: Bruk og utslipp av rørledningskjemikalier Mengde (Tonn) Funksjon Brukt Til sjø 1 Korrosjonshindrende kjemikalier 2 Biosider 3 Emulgeringsbrytere 4 Oksygenfjerningskjemikalier 5 Gellingskjemikalier 6 Rensefluider 7 Fargestoffer 8 Transportkjemikalier 9 Voksinhibitor 10 Andre kjemikalier Totalt rørledningskjemikalier Tabell 1, 2, 3 og 4 i Vedlegg 1 gir en oversikt over kjemikaliebruk og kjemikalieutslipp fordelt på felt i 1993. 15
6. AKUTTE UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER Antall akutte oljeutslipp større enn 1 tonn er redusert fra 24 søl i 1992 til 10 i 1993. Utslippsmengden av olje fra disse produksjonsuhellene og sølene er redusert til 84 tonn mot 795 tonn i 1992. Når det gjelder akutte oljeutslipp mindre enn 1 tonn er antall søl og mengde olje sluppet ut henholdsvis 299 søl med påfølgende utslipp av 30 tonn olje, og er tilnærmet det samme som i 1992. Tabell 13 gir en oversikt over akutte oljeutslipp ved plattformene på norsk kontinentalsokkel i 1993. Tabell 13: Akutte utslipp av olje Operatør/ Plattform Amoco/ Valhall PCP BP / Ula Gyda Conoco / Transocean 8 Elf Norge / Frigg Lille Frigg Heimdal Esso / Odin Norsk Hydro / Oseberg Feltsenter Oseberg C Brage Polar Pioneer Vildcat West Vanguard Deep Sea Bergen A/S Norske Shell / Draugen Phillips / Ekofisk Saga / Snorre TLP Scarabeo 5 Treasure Saga Statoil / Sleipner Gullfaks Veslefrikk Statfjord Øst Statfjord Totalt Antall søl < 1 tonn Total mengde olje (Tonn) Antall søl > 1 tonn Total mengde olje (Tonn) 16
Tabell 14 gir en oversikt over akutte kjemikalieutslipp som fant sted i 1993. Tabell 14: Akutte utslipp av kjemikalier Operatør/ Plattform Type kjemikalie antall søl total mengde kjemikalier BP / Gyda Conoco / Transocean 8 Elf Norge / Frigg Esso A/S Norske Shell / Draugen Phillips / Ekofisk Saga / Snorre TLP Saga/Scarabeo 5 Saga/Vildcat Statoil / Gullfaks Statoil / Sleipner Statoil / Statfjord Øst Statoil / Statfjord Totalt * Dyno KI-302 var blandet i trietylenglykolen, derfor ett utslipp 17
VEDLEGG Vedleggstabell 1: Borekjemikalier fordelt på felt 1993 BOREKJEMIKALIER Amoco- Valhall/ Hod Amoco - lete (Hod) BP - Gyda BP - Ula BP - lete, 2/7-29 Deminex - lete Funksjon Mengde (tonn) Mengde (tonn) Mengde (tonn) Mengde (tonn) Mengde (tonn) Mengde (tonn) Brukt Til sjø Brukt Til sjø Brukt Til sjø Brukt Til sjø Brukt Til sjø Brukt Til sjø 1 Vektstoffer og uorganiske gellingskjem. 5613.15 0.00 4836.95 2999.93 1679.50 714.00 4912.43 3075.96 1723.70 572.80 604.00 553.00 2 Uorganiske kjemikalier 274.04 0.00 34.26 21.11 229.50 2075.30 1824.34 1486.96 93.40 28.00 161.83 121.84 3 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 2.01 0.00 0.00 0.00 37.59 28.28 6.10 3.70 0.45 0.45 4 Lignosulfonat, lignitt etc 5.97 0.00 45.40 0.00 4.16 0.00 5 Filterreduserende og viskositetsendre. polymerer 6 Asfaltener og asfaltbaserte produkter 95.49 0.00 93.49 54.42 10.20 0.00 46.57 18.36 13.10 4.20 18.20 14.29 7 Skumreduserende kjemikalier 2.02 0.00 5.49 2.53 0.00 0.00 0.15 0.13 8 Biosider 0.23 0.15 0.00 0.00 2.03 1.16 0.60 0.00 9 Korrosjonshindrende kjemikalier 9.35 0.00 0.26 0.16 0.00 0.00 3.61 2.55 0.80 0.00 10 Avleiringsinhibitorer 11 Smøremidler (ikke gjengefett) 12 Kjemikalier for å løsne fastsittende borestreng 13 Dispergeringsmidler 9.70 0.00 20.06 10.34 5.23 4.68 14 Oksygenfjerningskjemikalier 15 Tensider (overflateaktive stoffer) 19.28 0.00 34.00 0.00 8.68 2.05 1.50 1.00 16 Kaksrensekjemikalier 17 Leirskiferinhibitor 570.24 355.87 0.00 0.00 143.14 107.56 4.60 0.00 21.00 17.49 18 Emulgeringsmidler 150.06 0.00 60.40 0.00 787.30 243.81 351.10 150.70 19 Gjengefett ("dope") 1.70 0.00 2.29 2.16 1.70 0.20 0.80 0.10 0.20 0.20 20 Sementeringskjemikalier 389.63 0.00 777.03 36.52 1292.00 57.00 786.00 35.00 850.00 0.00 21 Kompletteringskjemikalier 901.82 0.00 405.40 0.00 22 Andre kjemikalier 21.14 14.65 1180.70 0.00 321.58 0.00 TOTAL 7474.22 0.00 6361.45 3497.84 4938.80 2846.50 8883.61 5006.60 3045.10 760.60 805.48 707.07 18
Vedleggstabell 1: Borekjemikalier fordelt på felt 1993, frts BOREKJEMIKALIER Conoco - Heidrun Conoco - lete Elf - Heimdal Elf- Frigg Elf - Lille Frigg Elf - Frøy Funksjon Mengde (tonn) Mengde (tonn) Mengde (tonn) Mengde (tonn) Mengde (tonn) Mengde (tonn) Brukt Til sjø Brukt Til sjø Brukt Til sjø Brukt Til sjø Brukt Til sjø Brukt Til sjø 1 Vektstoffer og uorganiske gellingskjem. 18386.2 16119.9 659.75 554.77 3387.00 3334.60 133.00 133.00 10751.5 9453.23 4022.78 3889.05 2 Uorganiske kjemikalier 6465.11 2618.55 122.23 100.54 213.49 200.94 77.18 77.15 226.05 215.94 304.59 298.48 3 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 274.92 70.70 8.33 6.08 11.51 4.65 96.35 95.85 4 Lignosulfonat, lignitt etc 0.64 0.32 39.00 39.00 9860.71 9859.10 48.19 47.13 5 Filterreduserende og viskositetsendre. polymerer 6 Asfaltener og asfaltbaserte produkter 279.30 216.91 13.48 11.07 131.99 126.34 7.52 7.52 87.61 86.51 101.08 98.62 7 Skumreduserende kjemikalier 4.78 3.85 2.00 1.90 1.36 1.36 5.61 5.48 4.41 4.38 8 Biosider 13.23 9.71 0.61 0.50 1.00 0.70 9 Korrosjonshindrende kjemikalier 81.91 56.59 0.61 0.50 6.81 5.00 5.15 0.70 2357.67 2355.82 11.70 9.73 10 Avleiringsinhibitorer 3.17 0.62 11 Smøremidler (ikke gjengefett) 48.89 13.32 5.60 5.60 12 Kjemikalier for å løsne fastsittende borestreng 0.68 0.68 1.80 1.80 13 Dispergeringsmidler 0.80 0.80 0.40 0.40 14 Oksygenfjerningskjemikalier 15 Tensider (overflateaktive stoffer) 9.62 5.32 0.23 0.23 16 Kaksrensekjemikalier 4.28 4.20 17 Leirskiferinhibitor 252.73 238.92 3.02 2.48 18 Emulgeringsmidler 60.98 20.19 19 Gjengefett ("dope") 3.01 1.39 0.33 0.33 0.39 0.00 0.05 0.00 1.37 1.32 20 Sementeringskjemikalier 1829.85 113.16 296.60 48.00 21 Kompletteringskjemikalier 99.35 98.24 22 Andre kjemikalier 938.76 249.25 3.74 3.74 Total 28474.3 19765.6 1100.57 722.13 4056.28 3779.16 232.59 225.81 23303.8 21982.2 4605.67 4455.86 19
Vedleggstabell 1: Borekjemikalier fordelt på felt 1993, frts BOREKJEMIKALIER Elf - leteboring Fina - lete 24/9 Hydro - Brage Hydro - Oseberg F Hydro Oseberg C Hydro Lete Funksjon Mengde (tonn) Mengde (tonn) Mengde (tonn) Mengde (tonn) Mengde (tonn) Mengde (tonn) Brukt Til sjø Brukt Til sjø Brukt Til sjø Brukt Til sjø Brukt Til sjø Brukt Til sjø 1 Vektstoffer og uorganiske gellingskjem. 1417.10 1167.00 623.00 616.04 263.45 170.01 4233.44 1990.64 5313.99 4979.08 10294.6 4585.84 2 Uorganiske kjemikalier 66.57 62.30 128.73 125.44 6.54 4.34 175.78 19.32 257.20 137.93 2238.69 712.68 3 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 15.05 5.05 0.96 0.35 1.88 1.64 48.10 20.37 4 Lignosulfonat, lignitt etc 5.40 2.00 0.00 0.00 5 Filterreduserende og viskositetsendre. 9.14 8.40 9.61 9.36 62.25 42.94 98.32 32.18 222.83 170.24 186.62 68.48 polymerer 6 Asfaltener og asfaltbaserte produkter 30.15 0.00 18.30 0.00 1.44 0.00 7 Skumreduserende kjemikalier 0.70 0.70 0.40 0.39 0.72 0.72 2.16 1.66 0.30 0.05 1.04 0.12 8 Biosider 1.93 1.46 4.78 3.21 1.56 0.83 9 Korrosjonshindrende kjemikalier 3.66 4.46 9.60 9.60 11.43 9.72 15.06 13.56 20.72 3.53 10 Avleiringsinhibitorer 0.59 0.00 11 Smøremidler (ikke gjengefett) 28.48 0.22 12 Kjemikalier for å løsne fastsittende borestreng 224.00 0.00 0.00 0.00 13 Dispergeringsmidler 3.61 3.43 0.88 1.31 14 Oksygenfjerningskjemikalier 0.20 0.20 0.00 0.00 15 Tensider (overflateaktive stoffer) 2.22 2.22 10.10 9.98 16 Kaksrensekjemikalier 0.00 0.00 17 Leirskiferinhibitor 20.00 19.49 61.00 0.00 691.40 488.65 592.19 533.24 412.68 293.35 18 Emulgeringsmidler 131.61 0.00 134.69 44.38 49.14 0.00 19 Gjengefett ("dope") 0.07 0.00 0.09 0.00 2.68 1.61 2.72 1.63 0.98 0.85 20 Sementeringskjemikalier 220.59 30.33 1296.13 790.61 961.24 73.80 636.92 29.67 21 Kompletteringskjemikalier 26.08 26.06 0.00 0.00 22 Andre kjemikalier 1743.07 0.00 1712.99 1029.80 273.15 8.01 TOTAL 1502.85 1245.06 1002.42 801.05 1714.73 1023.27 7152.61 2575.06 9464.38 6990.77 14205.7 5735.24 20
Vedleggstabell 1: Borekjemikalier fordelt på felt 1993, frts BOREKJEMIKALIER Phillips - Ekofisk Saga Snorre TLP/UPA Saga Tordis Saga lete Shell -Draugen Shell - lete (4 brønner) Funksjon Mengde (tonn) Mengde (tonn) Mengde (tonn) Mengde (tonn) Mengde (tonn) Mengde (tonn) Brukt Til sjø Brukt Til sjø Brukt Til sjø Brukt Til sjø Brukt Til sjø Brukt Til sjø 1 Vektstoffer og uorganiske gellingskjem. 19693.6 16212.2 7504.88 5403.08 3362.99 2368.69 4436.80 3233.02 2819.00 2758.00 1881.63 1389.37 2 Uorganiske kjemikalier 468.24 321.08 1690.84 1637.45 76.66 36.82 23.09 13.59 1631.20 1431.74 527.75 479.79 3 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 127.60 87.29 15.48 9.36 0.86 0.86 0.40 0.10 5.28 5.28 85.02 62.65 4 Lignosulfonat, lignitt etc 112.28 99.00 1.51 1.36 17.45 12.99 0.00 0.00 0.00 0.00 5 Filterreduserende og viskositetsendre. 259.12 215.73 189.35 145.51 55.34 47.19 73.65 42.60 200.67 198.35 59.45 54.34 polymerer 6 Asfaltener og asfaltbaserte produkter 99.77 98.34 0.00 0.00 0.00 0.00 7 Skumreduserende kjemikalier 8.06 6.46 8.60 3.46 3.05 1.07 5.11 4.31 2.27 0.52 1.66 1.51 8 Biosider 1.21 1.10 0.27 0.23 0.08 0.00 3.78 2.07 2.58 2.21 9 Korrosjonshindrende kjemikalier 0.00 0.00 11.21 3.27 0.20 0.00 0.81 0.81 0.00 0.00 10 Avleiringsinhibitorer 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 11 Smøremidler (ikke gjengefett) 87.93 71.11 14.66 12.03 2.08 1.00 0.00 0.00 0.00 0.00 12 Kjemikalier for å løsne fastsittende 0.00 0.00 40.26 36.27 57.09 57.09 1.26 1.26 12.44 12.44 0.00 0.00 borestreng 13 Dispergeringsmidler 51.61 49.23 0.00 0.00 16.88 11.21 14 Oksygenfjerningskjemikalier 0.53 0.53 0.30 0.25 0.20 0.00 0.04 0.04 0.00 0.00 15 Tensider (overflateaktive stoffer) 24.79 1.36 1.32 0.45 0.80 0.30 1.02 0.70 8.75 2.22 0.50 0.50 16 Kaksrensekjemikalier 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 17 Leirskiferinhibitor 162.84 122.39 2384.30 1733.50 826.44 462.56 529.01 303.50 2.00 0.00 115.27 105.11 18 Emulgeringsmidler 7.02 3.67 13.17 5.85 20.39 1.50 0.00 0.00 0.00 0.00 19 Gjengefett ("dope") 0.00 0.00 3.17 1.08 0.76 0.38 2.39 1.27 1.28 1.16 0.74 0.71 20 Sementeringskjemikalier 2461.94 110.58 1041.47 23.88 974.94 68.69 1154.31 131.85 870.26 1.00 21 Kompletteringskjemikalier 67.78 65.15 0.05 0.05 62.08 29.81 0.47 0.31 22 Andre kjemikalier 319.55 60.00 3.87 3.87 4.70 4.70 21.02 16.93 27.63 16.30 11.73 11.73 TOTAL 21424.2 17349.5 14412.9 9172.74 5450.58 3005.08 6088.70 3699.96 5931.55 4590.58 3573.94 2120.44 21
Vedleggstabell 1: Borekjemikalier fordelt på felt 1993, frts BOREKJEMIKALIER Statoil - Veslefrikk Statoil - Gullfaks Statoil - Statfjord N/Ø Statoil - Statoil - Statoil - Statfj. A,B,C Sleipner A Sleip. Øst/Loke Funksjon Mengde (tonn) Mengde (tonn) Mengde (tonn) Mengde (tonn) Mengde (tonn) Mengde (tonn) Brukt Til sjø Brukt Til sjø Brukt Til sjø Brukt Til sjø Brukt Til sjø Brukt Til sjø 1 Vektstoffer og uorganiske gellingskjem. 4582.00 3707.00 23168.0 0 16396.0 0 3913.00 2388.00 8015.00 5835.00 4503.00 3835.70 2079.00 1268.00 2 Uorganiske kjemikalier 503.00 402.00 1777.00 1396.00 439.00 364.20 1393.00 1344.00 1001.00 830.10 399.60 347.20 3 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 2.00 2.00 85.00 40.00 6.40 2.90 38.00 20.00 22.30 16.80 3.90 3.60 4 Lignosulfonat, lignitt etc. 0.10 0.10 2.90 2.30 9.00 5.00 0.40 0.40 26.80 3.00 5 Filterreduserende og viskositets-endrende 143.00 125.00 630.00 541.00 237.30 39.40 182.00 136.00 95.30 82.20 42.40 38.00 polymerer 6 Asfaltener og asfaltbaserte produkter 10.00 0.00 38.00 0.00 18.00 0.00 7 Skumreduserende kjemikalier 1.70 1.60 1.60 1.60 0.20 0.20 6.00 4.00 0.60 0.60 8 Biosider 5.70 5.10 32.70 30.50 2.10 1.00 10.00 9.00 0.80 0.80 0.20 0.08 9 Korrosjonshindrende kjemikalier 0.30 0.00 4.00 0.09 10 Avleiringsinhibitorer 11 Smøremidler (ikke gjengefett) 16.60 0.00 12.60 12.60 2.20 2.00 12 Kjemikalier for å løsne fastsittende 22.00 21.00 borestreng 13 Dispergeringsmidler 0.60 0.60 1.20 0.90 2.00 0.20 3.90 0.60 14 Oksygenfjerningskjemikalier 15 Tensider (overflateaktive stoffer) 4.40 0.00 37.50 0.00 10.00 3.40 1.70 1.20 16 Kaksrensekjemikalier 537.00 0.00 2966.40 353.00 693.20 246.20 1246.00 392.00 642.90 52.80 17 Leirskiferinhibitor 171.00 149.00 345.20 315.00 41.10 32.10 172.00 155.00 153.20 123.70 34.70 32.20 18 Emulgeringsmidler 30.00 0.00 181.00 20.00 219.50 9.60 34.00 14.00 36.40 3.40 19 Gjengefett ("dope") 1.30 1.30 4.00 4.00 1.20 1.20 3.70 3.70 1.14 1.14 0.62 0.62 20 Sementeringskjemikalier 1035.00 200.00 4473.60 98.00 1151.90 43.00 1478.00 58.00 824.70 81.10 313.00 66.00 21 Kompletteringskjemikalier 282.00 125.00 1953.00 742.00 2742.00 985.00 776.40 670.10 285.60 109.20 22 Andre kjemikalier 7.60 2.50 4.70 4.70 TOTAL 7324.70 4718.00 35728.3 19971.4 6716.90 3133.50 15362.7 8964.39 7382.74 5645.84 3873.72 1929.40 22
Vedleggstabell 1: Borekjemikalier fordelt på felt 1993, frts BOREKJEMIKALIER Statoil - lete Norsk Agip - lete Funksjon Mengde (tonn) Mengde (tonn) Brukt Til sjø Brukt Til sjø 1 Vektstoffer og uorganiske gellingskjem. 12647.0 10344.0 3547.00 3546.00 2 Uorganiske kjemikalier 1292.80 1202.40 88.53 88.43 3 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 8.50 0.90 4 Lignosulfonat, lignitt etc 26.00 22.10 1.00 1.00 5 Filterreduserende og viskositetsendre. 318.80 277.40 93.64 90.74 polymerer 6 Asfaltener og asfaltbaserte produkter 2.70 2.70 7 Skumreduserende kjemikalier 1.40 1.20 1.00 1.00 8 Biosider 11.20 10.50 1.30 1.30 9 Korrosjonshindrende kjemikalier 10 Avleiringsinhibitorer 11 Smøremidler (ikke gjengefett) 12 Kjemikalier for å løsne fastsittende borestreng 13 Dispergeringsmidler 14 Oksygenfjerningskjemikalier 15 Tensider (overflateaktive stoffer) 16 Kaksrensekjemikalier 17 Leirskiferinhibitor 229.30 198.70 18 Emulgeringsmidler 19 Gjengefett ("dope") 2.50 2.50 20 Sementeringskjemikalier 3708.40 322.60 21 Kompletteringskjemikalier 12.10 10.00 22 Andre kjemikalier 0.30 0.30 TOTAL 18245.9 12382.3 3747.57 3741.47 23
Vedleggstabell 2: skjemikalier fordelt på felt 1993 PRODUKSJONSKJEMIKALIER Amoco- BP - Gyda BP - Ula Elf - Heimdal Elf- Frigg Esso - Odin Valhall/Hod Funksjon Mengde (tonn) Mengde (tonn) Mengde (tonn) Mengde (tonn) Mengde (tonn) Mengde (tonn) Brukt Til sjø Brukt Til sjø Brukt Til sjø Brukt Til sjø Brukt Til sjø Brukt Til sjø 1 Biosider 24.77 4.00 0.03 0.03 0.01 0.00 0.00 0.00 2 Korrosjonshindrende kjemikalier 8.05 4.12 1.63 0.35 2.94 0.00 0.94 0.00 3 Oksygenfjerningskjemikalier 67.90 0.00 4 Avleiringsinhibitorer 11.22 0.00 14.30 12.90 30.60 27.50 5 Emulgeringsbrytere 47.42 0.00 31.70 3.20 78.70 7.90 6 Koagulerings-/oljefjerningskjemikalier 7 Skumreduserende kjemikalier 14.17 0.00 (ulike oljer) 8 Flokkuleringsmidler 22.36 11.20 21.60 10.80 9 Dispergeringsmidler 7.98 0.00 10 Fortynnere 11 Kjemikalier for å hindre tap av fluid til form. 12 Viskositetsendrende kjemikalier 13 Emulgeringsmidler 14 Tensider (overflateaktive stoffer) 1.13 0.85 15 Rensemidler 17.49 17.49 0.58 0.58 2.34 2.19 0.34 0.33 16 Gassbehandlingskjemikalier 264.00 0.00 1.10 0.00 128.90 17.61 4465.32 0.01 569.91 0.57 17 Hydraulikkvæske 0.09 0.09 18 Gjengefett ("dope") 19 Andre kjemikalier 0.21 0.21 TOTAL 486.49 37.66 47.10 16.10 130.90 46.20 131.13 18.56 4470.69 2.29 571.40 1.11 24
Vedleggstabell 2: skjemikalier fordelt på felt 1993, frts. PRODUKSJONSKJEMIKALIER Hydro - Brage Hydro - Oseberg F Hydro Oseberg C Phillips - Ekofisk Saga Snorre Shell -Draugen Funksjon Mengde (tonn) Mengde (tonn) Mengde (tonn) Mengde (tonn) Mengde (tonn) Mengde (tonn) Brukt Til sjø Brukt Til sjø Brukt Til sjø Brukt Til sjø Brukt Til sjø Brukt Til sjø 1 Biosider 5.68 5.05 0.11 0.04 79.40 5.00 100.44 6.06 2 Korrosjonshindrende kjemikalier 3.49 0.00 378.80 23.10 26.26 0.00 3 Oksygenfjerningskjemikalier 0.00 0.00 265.07 0.48 4 Avleiringsinhibitorer 6.68 3.34 85.28 84.17 15.22 15.22 119.80 79.80 27.11 0.00 5 Emulgeringsbrytere 50.15 0.00 45.29 0.00 26.80 0.30 6 Koagulerings-/oljefjerningskjemikalier 7 Skumreduserende kjemikalier 1.77 0.00 167.94 0.00 39.12 0.00 16.20 0.20 9.30 0.42 (ulike oljer) 8 Flokkuleringsmidler 2.88 2.88 10.46 0.80 65.70 22.00 9 Dispergeringsmidler 10 Fortynnere 25.43 0.00 11 Kjemikalier for å hindre tap av fluid til form. 12 Viskositetsendrende kjemikalier 13 Emulgeringsmidler 14 Tensider (overflateaktive stoffer) 15 Rensemidler 52.60 52.60 9.26 0.00 16 Gassbehandlingskjemikalier 542.49 0.00 629.63 566.67 1048.40 52.50 164.31 17 Hydraulikkvæske 1.21 1.21 18 Gjengefett ("dope") 19 Andre kjemikalier 86.45 0.90 4.00 4.00 13316.4 0.00 109.41 67.83 TOTAL 8.46 3.34 945.55 94.21 743.84 586.73 15104.1 235.50 627.18 6.96 109.41 67.83 25
Vedleggstabell 2: skjemikalier fordelt på felt 1993, frts. PRODUKSJONSKJEMIKALIER Statoil - Veslefrikk Statoil - Gullfaks Statoil - Statfj. A,B,C Statoil - Sleipner A Funksjon Mengde (tonn) Mengde (tonn) Mengde (tonn) Mengde (tonn) Brukt Til sjø Brukt Til sjø Brukt Til sjø Brukt Til sjø 1 Biosider 0.30 0.30 32.00 12.80 2 Korrosjonshindrende kjemikalier 53.50 2.60 700.50 35.50 247.20 9.40 2.20 1.10 3 Oksygenfjerningskjemikalier 4 Avleiringsinhibitorer 25.60 6.40 315.00 78.00 400.60 281.80 0.30 0.30 5 Emulgeringsbrytere 12.70 0.00 78.60 0.00 99.10 1.00 0.30 0.00 6 Koagulerings-/oljefjerningskjemikalier 7 Skumreduserende kjemikalier 123.00 0.00 82.30 0.80 3.80 0.04 (ulike oljer) 8 Flokkuleringsmidler 0.95 0.60 137.30 89.00 72.60 29.00 0.42 0.17 9 Dispergeringsmidler 10 Fortynnere 11 Kjemikalier for å hindre tap av fluid til form. 12 Viskositetsendrende kjemikalier 13 Emulgeringsmidler 14 Tensider (overflateaktive stoffer) 15 Rensemidler 16 Gassbehandlingskjemikalier 78.90 3.20 1059.00 18.60 798.30 79.60 328.70 66.00 17 Hydraulikkvæske 0.21 0.21 18 Gjengefett ("dope") 19 Andre kjemikalier 5.10 2.50 TOTAL 171.95 13.10 2413.40 221.10 1732.10 414.40 341.03 70.32 26
Vedleggstabell 3: Injeksjonskjemikalier fordelt på felt 1993 INJEKSJONSKJEMIKALIER BP - Gyda BP - Ula Hydro - Brage Hydro - Oseberg F Hydro Oseberg C Phillips - Ekofisk Funksjon Mengde (tonn) Mengde (tonn) Mengde (tonn) Mengde (tonn) Mengde (tonn) Mengde (tonn) Brukt Til sjø Brukt Til sjø Brukt Til sjø Brukt Til sjø Brukt Til sjø Brukt Til sjø 1 Korrosjonshindrende kjemikalier 39.00 2 Biosider 41.60 0.08 400.50 0.21 1.75 0.00 95.39 9.54 2554.30 28.00 3 Skumreduserende kjemikalier 13.60 0.00 0.13 0.00 22.00 0.10 4 Oksygenfjerningskjemikalier 78.00 0.00 517.80 0.00 4.38 0.00 67.34 6.73 282.30 0.00 5 Avleiringshemmere 6.50 4.90 64.60 48.45 3.07 0.00 66.40 0.00 6 Flokkuleringsmidler 1.22 0.00 20.98 20.98 10.50 0.01 7 Rensemidler 11.00 11.00 8 Filterrensemidler 9 Andre kjemikalier 40.80 0.00 1.70 0.00 TOTAL 166.90 4.98 1035.50 48.66 7.47 0.00 185.41 37.25 3.07 0.00 2946.50 39.11 Vedleggstabell 3: Injeksjonskjemikalier fordelt på felt 1993, frts. INJEKSJONSKJEMIKALIER Statoil - Veslefrikk Statoil - Gullfaks Statoil - Statfj. A,B,C Funksjon Mengde (tonn) Mengde (tonn) Mengde (tonn) 1 Korrosjonshindrende kjemikalier Brukt Til sjø Brukt Til sjø Brukt Til sjø 2 Biosider 52.20 3.80 380.00 14.40 642.30 0.00 3 Skumreduserende kjemikalier 6.30 0.00 31.50 0.25 7.30 0.00 4 Oksygenfjerningskjemikalier 101.20 0.04 377.00 0.60 452.00 0.00 5 Avleiringshemmere 3.40 0.00 7.20 0.00 6 Flokkuleringsmidler 5.40 5.40 27.80 27.80 7 Rensemidler 8 Filterrensemidler 44.70 44.70 9 Andre kjemikalier TOTAL 168.50 9.24 868.20 87.75 1101.60 0.00 27
Vedleggstabell 4: Rørledningskjemikalier fordelt på felt 1993 RØRLEDNINGSKJEMIKALIER BP - Gyda BP - Ula Elf- Frigg Hydro - Brage Hydro - Oseberg F Hydro Oseberg C Funksjon Mengde (tonn) Mengde (tonn) Mengde (tonn) Mengde (tonn) Mengde (tonn) Mengde (tonn) Brukt Til sjø Brukt Til sjø Brukt Til sjø Brukt Til sjø Brukt Til sjø Brukt Til sjø 1 Korrosjonshindrende kjemikalier 34.30 0.00 45.80 0.00 17.31 2.23 3.52 0.00 114.85 15.48 20.09 18.08 2 Biosider 10.29 0.04 0.31 0.13 3 Emulgeringsbrytere 4 Oksygenfjerningskjemikalier 0.87 0.87 5 Gellingskjemikalier 6Rensefluider 7 Fargestoffer 0.10 0.01 0.19 0.19 8 Transportkjemikalier 17.30 0.00 9 Voksinhibitor 10 Andre kjemikalier 2325.83 13.36 TOTAL 34.30 0.00 63.10 0.00 27.69 2.28 3.52 0.00 2442.05 30.02 20.09 18.08 Vedleggstabell 4: Rørledningskjemikalier fordelt på felt 1993, frts. RØRLEDNINGSKJEMIKALIER Phillips - Ekofisk Saga Snorre TLP Shell - Draugen Statoil -Sleipner Øst/Loke Funksjon Mengde (tonn) Mengde (tonn) Mengde (tonn) Mengde (tonn) Brukt Til sjø Brukt Til sjø Brukt Til sjø Brukt Til sjø 1 Korrosjonshindrende kjemikalier 512.20 233.90 0.37 0.37 2 Biosider 1.50 0.55 0.03 0.03 0.04 0.04 3 Emulgeringsbrytere 4 Oksygenfjerningskjemikalier 0.43 0.20 0.07 0.07 2.00 2.00 0.10 0.10 5 Gellingskjemikalier 6Rensefluider 7 Fargestoffer 0.11 0.08 0.02 0.02 0.11 0.11 0.01 0.01 8 Transportkjemikalier 994.30 497.20 9 Voksinhibitor 26.40 0.13 10 Andre kjemikalier 31.80 0.00 269.00 0.00 TOTAL 1566.74 732.06 0.11 0.11 2.48 2.48 269.15 0.15 28