Forside Fukt i boligen Denne boken vil lære deg hvordan du skal kunne påvise fukt, finne årsaken til fukt, samt hvordan du skal gå frem for å bli kvitt fukten Side 2 Generelt om fukt Hvordan har det seg at fukt i bolighus fremkaller mye bekymringer, og hvorfor bygger vi hus som blir syke? Vi skal videre se på hvor fukten kommer fra, og hva vi kan gjøre for å måle oss frem til hvor den er, og om det er farlig. Hvor kommer fukten ifra? Vann forekommer som is, flytende vann, og som damp. Litt Avhengig av temperaturen, inneholder luften rundt oss mer eller mindre vanndamp. Personer og ulike aktiviteter avgir også ulike mengder vanndamp til luften. Dette er vanligvis damp du ikke kan se med det blotte øye, men den er der. Alle disse formene for fukt, is, fritt vann, og vanndamp er med på å skape flere og flere problemer i Norske hus. Fukt innendørs kan komme fra utvendige påkjenninger slig som regn, snøsmelting, og lignende, men oftere og oftere skyldes fuktskader innendørs dårlige og feil løsninger, eller slurv under byggeprosessen.
Side 3 Hvor mye vann kan luften inneholde? Luften rundt oss inneholder vanndamp. Jo varmere luften er, jo mer vanndamp kan luften binde til seg. I figur 1 under viser vi et forenklet bilde av hvor mange gram vann som maksimalt kan bindes av luften ved ulike temperaturer. Hvis en tilfører mer vann en det lufta klarer å ta opp får vi det vi kaller duggpunkt, dvs at luften er mettet med vanndamp, og skiller ut overskuddet i form av kondens. Relativ luftfuktighet hva er det? Metningsgraden kalles Relativ luftfuktighet. Dvs det er et mål på hvor mye vanndamp luften inneholder i %, i forhold til hva den kan ta opp ved den temperaturen. (til luften er mettet med vanndamp) Relativ luftfuktighet er et begrep mange bruker men få forstår. Det er ikke nok å si at det er fuktig fordi det er høy relativ luftfuktighet. Relativ luftfuktighet er et mål på hvor mye vann luften inneholder i prosent av hva den maksimalt kan klare ved en gitt temperatur, og det er nettopp temperaturen her som noen ser ut til å glemme. Jeg skal forsøke å forklare hva som skjer. Varm luft klarer å binde opp mer vann en kald luft. Som eksempel kan nevnes at 70% relativ luftfuktighet føles klamt på sommeren fordi varm luft kan holde på mye vann. 70 % Rh ved 20ºC tilsvarer ca 13g vann / m3 luft, og luften klarer ved den temperaturen å holde på hele 17 gram før den kondenserer (tåke). Varm luft kan inneholde mer vanndamp enn kald luft kan, før dampen blir til vanndråper. Derfor blir mer og mer av vanndampen til vanndråper når lufttemperaturen synker. På vinteren ved -4ºC vil 70% relativ luftfuktighet bety et vanninnhold på ca 2,5g vann / m3 luft, og luften klarer ved den temperaturen kun å holde på ca 3,6 gram før den kondenserer (frostrøyk). Tenk at du har et lukket rom med 20ºC og 70 % relativ luftfuktighet : Om jeg senker temperaturen i dette rommet vil relativ luftfuktighet stige, og hvis vi senker temperaturen nok, vil vi få kondens, eller med et annet ord, vi vil nå et duggpunkt. I dette tilfellet holder det med å senke temperaturen til 15,5 ºC (duggpunktstemperatur) og vi vil få kondens. Kondensering vil også skje på alle overflater i dette rommet som holder en temperatur under duggpunktet. For eksempel bak sengegavlen, bak garderobeskapet, på vinduet osv.
Tenk dere at du sitter på en uteservering om sommeren, og du bestiller en duggfrisk, Grunnen til at det dugger på glasset er at innholdet i glasset kjøler ned luften rundt glasset, så luften blir i stand til å holde på mindre vann en det luften inneholder, og vil kondensere. Det vil kondensere på alt som holder en temperatur under duggpunktet. (Glass med kald drikke, vindu på soverommet om vinteren, og sist men ikke minst kanskje når du etterisolerer.) Det kan være vanskelig å forstå at RH kan bety forskjellige mengder vann, ved forskjellige temperaturer. Enkelte fuktmålerer (eks. Protimeter MMS) har dog disse funksjonene innebygd og du slipper å regne ut hva som skjer ved forskjellige temperaturer. Fuktskader Fuktskader i bolighus skjer oftest på steder slik som kalde loft, krypkjellere, og andre ikke oppvarmede rom. Problemene oppstår som oftest i perioder der klimaet ute gjør plutselige forandringer i temperatur og fuktighet. Eksempelet er høst og vår hvor det ofte er høye temperaturer på dagen, og kaldt klart vær på natten. Når den relative luftfuktigheten ligger over 70 80 % er det risiko for at sopp og råte kan starte. Om en har en vedvarende høy luftfuktighet i bygningen over en gitt tid uten å gjøre noe med problemet er det stor sjanse for at mugg og sopp får utviklet seg, materialer vrir seg og konstruksjonen for øvrig kan endre form. Vi må heller ikke glemme at et inneklima med mugg og sopp også medfører stor fare for sykdom for beboerne slik som astma, allergi, luftveisplager, vondt i hodet, trøtt osv. Hva er mugg? Mugg er et samlebegrep på en del sopparter som vokser på en overflate. Det finnes mange ulike arter av disse soppene, noen ufarlige, bare skjemmende, men andre igjen kan være dødelige. For at mugg skal kunne vokse krever det at det er muggsporer på stedet, det trengs næring, fukt, og temperatur. Regelen er at en bør sørge for at disse forutsetningene ikke er tilstede samtidig innendørs. Muggsporer er det i all luft inne og ute, det er cellulose eller annet spiselig for mugg tilgjengelig innendørs, det er tilstrekkelig temperatur. Så det eneste som faktisk lar seg gjøre noe med er fukten. Fjerner du fukt er problemet løst. Hvis det er under 70-75% RH er det liten risk for vekst av muggsopp, men ligger fuktigheten over 85% RH vokser mugg relativt fort. Hvis fuktinnholdet går ned vil veksten stanse, for så å tilta igjen hvis en får tilført mer fukt. Råte: Råte er en sopp som arbeider på dypet i treet, i motsetning til mugg som vokser på overflaten. Råte ødelegger strukturen i treet, noe som er med på å ødelegge bæreevnen. Nedbrytningen av treet skjer oftest periodevis når den relative luftfuktigheten er høy. De vanligste formene av råte er brunråte, vitråte, og soft-rot. Brunråte: Bryter ned Cellulosen i treet, veden krymper, sprekker opp sideveis, og blir brunfarget. Siste stadium er bar brunt pulver. Brunråte er den mest vanlige formen for råte. Vitråte: Vitråte bryter ned Lignin og cellulose i trevirket. Angrepet begynner med at ligninet brytes ned slik at treet ser fiberaktig og lys ut.
Soft Rot: Ser ut som brunråte men nedbrytningen går langsommere, trives bedre i fuktigere miljøer en brunråte. Fuktighet over 75% gir Risiko for Mugg og råte Konklusjon: For høy relativ luftfuktighet i et lukket rom kommer med tiden a bli til en fuktskade. Hvor lang tid det tar innen skader oppstår, og hvor omfattende de blir er avhengig av grad av fuktighet, temperatur, tilgang til næring, og forekomst av sporer. Problemområder: Fuktproblem i hus i Norge er mest utbredt i de uoppvarmede deler av bygningen slik som krypkjellere, loft, kjellere, og andre kalde rom. Problemene oppstår periodevis og følger gjerne vekslingen i årstiden og værforandring. Hvor er det størst risiko for skader Gamle krypkjellere: I gamle dager bygde man ofte en ringmur av stein på topp i terrenget. Midt i huset var det ofte et pipeløp i stein eller tegl som varmet opp huset og luften under golvet. Bjelkelagene var også ofte dårlig isolert så det slapp mye varme til nede i krypkjelleren. På vinteren måkte man også ofte snø opp på ringmuren for å isolere bedre. Dette gjorde sitt til at det ikke ble så gulvkaldt. Dette skapte da en pute av varm luft under huset. Disse krypkjellerene i eldre hus hadde sjelden fuktproblem. Det som oftest skjer er at vi rehabiliterer disse husene, vi isolerer gulvene, setter inn ventiler osv. Dette er en risikosport, du bør alltid vite hva som skjer med duggpunkt og temperaturer hvis du endrer på en konstruksjon. Hvis ikke risikerer du å få en alvorlig fuktskade i kjelleren. Som eksempel kan nevnes at om du isolerer en betongvegg i kjelleren med 10 cm isolasjon på innsiden, vil trekke duggpunktet innover i konstruksjonen. Du får da vann bak isolasjonen, du har cellulose der (treverk) du har tid, og du har temperatur. Dvs at du har betalt for å få en fuktskade i kjelleren. Nye krypkjellere Moderne hus er velisolerte, og tilfører lite eller ingen varme til krypkjelleren. Det blir derfor kaldt i grunden under vinterhalvåret. Under våren / sommeren/høsten blåser det varm fuktig luft inn igjennom ventilene. Denne luften som ofte har en duggpunktstemperatur over temperaturen i kryprommet vil kondensere mot de kalde overflatene. Selv om det ikke kondenserer vil den fuktige uteluften komme inn i et kaldere rom, og den relative luftfuktigheten vil derfor øke. RF over 80% er ideelt for mugg og råte. Derfor er det mange krypkjellere i dag som har en fuktskade. Bransjen sier gjerne at krypkjeller er en risikokonstruksjon. Det tar ofte tid for mugg og råte å etablere seg, men har den først fått feste, utvikler den seg raskt. Etter 10 15 år kan angrepene være så store at det
er fare for sjkade på konstruksjonen, dårlig lukt og risiko for helseskader. Det gjelder å oppdage fukten i tide for å kunne sette i verk tiltak før mugg og råte får fotfeste. Undersøkelse av krypkjeller Hvor skal man lete etter uønskede angrep i en krypkjeller? Ettersom skadene blir størst om angrepet skjer på husets konstruksjon, bør en først kontrollere bjelkelagets underside. Om det er fuktighet tilstede her er det stor risiko for at det vi gå utover konstruksjonen. En krypkjeller bør ryddes for alt biologisk nedbrytbart materiale, tre jord og planterester. Dekk gulvet med plast, og steng ventilene på sommeren, slik at den varme fuktige luften ikke kommer inn i krypkjelleren. Ofte holder det ikke med disse enlke tiltakene. Om den relative luftfuktigheten fortsatt ligger over 75% på den varme årstiden, bør man snarest søke andre løsninger. Man kan da velge mellom ulike løsninger. Installer en avfukter, tilfør varme, tillegsisolere grunden, eller sett inn en undertrykksventilasjon. Uansett er du kommet til et punkt hvor det bør søkes etter ekspertise. Loft: Loft er dårlige lagerplasser. Inntil nylig bygdes det stort sett kalde loft med utelufts ventilering. De er konstruert med et kaldt tak, dvs at det er oppbygd av et varmeisolerende bjelkelag, et utelufts ventilert kaldt loftsrom, og et saltak. Ventilasjonens oppgave på et slikt loft er i utgangspunktet å holde taktekkingen kald for å unngå snøsmelting på taket. Det er ikke behov for dette i dag i og med at det nesten ikke er noe varmegjennomstrømming gjennom et velisolert bjelkelag i dag. Selv om det ikke er nødvendig, er det flere og flere som etablerer øket ventilering av loft, noe som igjen medfører at det blir kaldere inne på loftet. Dette fører igjen til at relativ luftfuktighet øker. Og vi får et kaldt og fuktig klima. Hvilke problem kan en få på loft: Lekkasje utenifra kommer av at tekkingen har fått en skade, det er lett å oppdage ved at det synes fra undersiden. Det er også lett å reparere. Kondens av uteluft: Om fuktig uteluft som er varmere ne temperaturen på loftet kommer inn, er sjansen stor for at det kan dannes kondens på undertaket, er det meget god ventilering der er sjansen stor for at det kan kondensere nede i isolasjonen. Kondens av inneluft Den kanskje vanligste formen for skader på loft er kondensering av inneluft. Det oppstår når en ikke har tilstrekkelig tettesjikt mellom boligrom og kaldtloft. Varm fuktig luft stiger igjennom utettheter, finner et kaldt sted og kondenserer. Har du sorte prikker i undertaket på loftet er dette et typisk tegn.
Etterisolering: Hva skjer på loftet når vi etterisolerer? Sparer vi så mye strøm, at vi har råd til å bytte tak?? I disse tider hvor vi har høye strømpriser blir det mer og mer aktuelt med etterisolering av hus. Vi ser at isolasjonsprodusentene blir mer og mer aggressive i sin markedsføring, samt at enøk kontorene, og andre anbefaler mer og mer etterisolering for å spare strøm. Men hva skjer med klimaet i huset når vi etterisolerer? Jo, det blir forhåpentligvis varmere i boligrommene, men det blir kaldere på for eksempel loftet. For å forstå hva som skjer må en først lære seg begrepet relativ luftfuktighet. Relativ luftfuktighet er et begrep mange bruker men få forstår. Det er ikke nok å si at det er fuktig fordi det er høy relativ luftfuktighet. Relativ luftfuktighet er et mål på hvor mye vann luften inneholder i prosent av hva den maksimalt kan klare ved en gitt temperatur, og det er nettopp temperaturen her som noen ser ut til å glemme. Jeg skal forsøke å forklare hva som skjer. Varm luft klarer å binde opp mer vann en kald luft. Som eksempel kan nevnes at 70% relativ luftfuktighet føles klamt på sommeren fordi varm luft kan holde på mye vann. 70 % Rh ved 20ºC tilsvarer ca 13g vann / m3 luft, og luften klarer ved den temperaturen å holde på hele 17 gram før den kondenserer (tåke). Varm luft kan inneholde mer vanndamp enn kald luft kan, før dampen blir til vanndråper. Derfor blir mer og mer av vanndampen til vanndråper når lufttemperaturen synker. På vinteren ved -4ºC vil 70% relativ luftfuktighet bety et vanninnhold på ca 2,5g vann / m3 luft, og luften klarer ved den temperaturen kun å holde på ca 3,6 gram før den kondenserer (frostrøyk). Tenk at du har et lukket rom med 20ºC og 70 % relativ luftfuktighet : Om jeg senker temperaturen i dete rommet vil relativ luftfuktighet stige, og hvis vi senker temperaturen nok, vil vi få kondens, eller med et annet ord, vi vil nå et duggpunkt. I dette tilfellet holder det med å senke temperaturen til 15,5ºC (duggpunktstemperatur) og vi vil få kondens. Kondensering vil også skje på alle overflater i dette rommet som holder en temperatur under duggpunktet. For eksempel bak sengegavlen, bak garderobeskapet, på vinduet osv. Tenk dere at du sitter på en uteservering om sommeren, og du bestiller en duggfrisk, Grunnen til at det dugger på glasset er at innholdet i glasset kjøler ned luften rundt glasset, så luften blir i stand til å holde på mindre vann en det luften inneholder, og vil kondensere. Det vil kondensere på alt som holder en temperatur under duggpunktet. (Glass med kald drikke, vindu på soverommet om vinteren, og sist men ikke minst kanskje når du etterisolerer.) Det kan være vanskelig å forstå at RH kan bety forskjellige mengder vann, ved forskjellige temperaturer. Enkelte fuktmålerer (eks. Protimeter MMS) har dog disse funksjonene innebygd og du slipper å regne ut hva som skjer ved forskjellige temperaturer.
Etterisolering av loft Hvis du til nå har klart å henge med i forklaringen har du forstått mye om RH, og har den nødvendige kunnskapen til å forstå hva som skjer ved bla etterisolering og ventilering. Det er mye som skjer i et hus, og ting kan gå bra i mange år. Ved å endre på bruk av boligen kan en få en del uheldige konsekvenser. Hvis du ikke husker forklaringen fra avsnittene over vil altså RH stige ved senkning av temperaturen, og RH synke ved økning av temperaturen. Uteklima -4 C 70 % RF 8 dugg dvs. vann innhold i luften ca 2,6 g/m3 luft Loftklima 3 C 40% RF ca 2,6 g/m3 luft Loftklima med 3g fukttilskudd fra boligrom = ca 90 %RH 15 cm isolasjon og dårlig konveksjonssperre Inneklima 21 C 40% RF 6,5 C = duggpunkt 7 g / m3 luft Fukttilskudd ca 3 g Hva skjer med klimaet på loftet når vi dekker loftet med 20 cm ytterligere isolasjon? Det som skjer før vi etterisolerer er at uteklimaet kommer inn på loftet, og blir varmet opp av varmelekkasje og luftlekkasje fra boligrom. Når vi varmer opp uteklimaet -4 C og 70% Rh til +3 C vil Rh falle til ca 40% Rh. MEN, vi har om konveksjonssperren ikke er HELT tett /mangler, en lekkasje av varme og luft fra boligrom i tillegg "konveksjon". Hvis vi tar med dette i regnestykket vil vi få en Rh på loftet på ca 90%Rh.
Så isolerer vi med ytterligere 20 cm isolasjon på loftet for å spare strøm. Hva skjer? Hensikten med etterisoleringen er å hindre at vi fyrer for kråkene, dvs at vi vil beholde så mye av varmen som mulig i boligrommet, eller hindre varmen i å gå opp på loftet hvis vi sier det på en annen måte. Vi får altså mindre varmelekkasje til loftet, men vi får fortsatt konveksjon og tilførsel av fukt til loftet gjennom utettheter i konveksjonssperren, loftsluker, downlights osv. Hva skjer med temperaturen på loftet hvis formålet var å hindre varmen i å komme opp på loftet? Jo, den faller, og hva skjer med RH når temperaturen faller, jo den stiger. Og i vårt regnestykke holder det med at temperaturen synker ca 2 C før vi får kondens. Sparer vi så mye strøm at vi har råd til å bytte tak? Løsningen er enkel tenker mange! Vi må inn med ventiler, så vi får luftet bedre på loftet. Hva skjer da når vi setter inn ventiler? Temperaturen på loftet synker ytterligere, og vi når duggpunkt. Kondensering er et faktum. Vi må ha enda bedre ventilasjon er argumentet da. Tenk at vi åpner begge gavlveggene og erstatter disse med en kjempeventil. Hva skjer da? Det som skjer er at vi får samme klima ute som på loftet, og det vil kondensere inne i den nye isolasjonen du nettopp har lagt på loftet. Løsningen må bli at etterisoleringen kan foretas, MEN det bør monteres en TETT konveksjonssperre i taket av boligarealet så en ikke får fukttilførsel fra boligrom, eller det bør isoleres i yttertaket,og legges en nytt helt tett sjikt under det. Det bør i hvert fall kontrolleres om konveksjonssperren i taket er HELT TETT før du etterisolerer.
Kjeller: Med kjeller menes rom som finnes helt eller delvis under bakken, og er isolert. Er den ikke isolert kaller vi det for krypkjeller. Det er mange ting som en kjeller kan bli utsatt for. Innsig av fukt / regnvann Fukt som skyldes bruk Fukt som kommer fra luften Fukt som kommer pga sviktende drenering, eller fall på terreng mot huset er ofte dyre og vanskelige å rette på. Det kreves at det graves opp rundt hele huset, og at det etableres isolering og fuktsikring av muren. De områdene som er mest utsatte i en kjeller er de områdene som er kaldest. Dette pga at den relative luftfuktigheten der er høyest. Eksempel på problemområder kan være steder med dårlig eller ingen sirkulasjon av slik som bak en sofa, bak en garderobe, nede i et ytterhjørne osv. Har du utbedret eller har planer om å utbedre ventilasjon, og /eller isolasjon?? Hvis en går i tanker om å endre på konstruksjonen i et hus er det fordelaktig å sette seg inn i hvordan dette vil påvirke fuktvandring, temperatur osv. Spør gjerne fagpersoner. Eller les om etterisolering tidligere i denne boken. Etterisolering av loft, bjelkelag og bergvarme er tre eksempler på at det ikke alltid bare er å sette i gang. Etterisolering av gulv: For å øke varmen i gulvet, og minske kostnadene ved oppvarming kan det være lokkende å etterisolere gulvet i et gammelt hus. Husk bare på at dette kommer til å senke temperaturen i utrommet under gulvet, noe som igjen fører til at relativ luftfuktighet går opp. Dvs at risk for fuktskade øker. Disse skadene er ofte dyrere å reparere en det en sparer på strømregningen. Ofte er den lille varme som strømmer ned i en krypkjeller på gamle hus nok til å holde fukten i sjakk. Etterisolering av loft: se eget avsnitt tidligere i boken Bergvarme: Argumentene for bergvarme er ofte økonomiske og miljømessige- lavere