emil Tidsskrift utgitt av Energi & miljø-studenter ved NTNU Nr.11 våren 2003 Vårens første hestehov Religionscupen! Ny kulturspalte Avisa (nesten) til topps! Fyldige intervjuer Om gud og terninger Stort bilde av moskus Bi æ å komme i avisa nu, eller? Rekordfeit påskespesial! Ta med på fjellet! Kulere enn krim! - 1 -
Redaktør Ella Beate Brodtkorb Layoutansvarlig Skybert Redaksjonen Kristian Rasmussen Lars Nesje Grimsmo Øyvind Vessia Kåre Bergsvein Svanheim Øystein Kostøl Leif Ragnar Parr Øystein Klokk Kenneth Sandberg Petter Schreiner Stor takk til Fredrik Arnesen Kjerstin Lien Marius Gjerset Epost: emil-avis@stud.ntnu.no Dødlinje for Avis nr 12: 20.september 2003 EMIL-Avis er et tidskrift for studentene ved Energi og miljø, men leses også av tilfeldig forbipasserende og andre skap-emilere. EMIL-Avis kommer ut to ganger hvert semester i et opplag på 400. Det skal sies at det går to-tre EMILere per avis. Blomster er mer verdt enn papir. INNHOLD Våren 2003 Leder...3 Energidebatt...4 Politisk kommentar...6 Ny leder av samfunnet...8 Generalforsamling...9 Ballcup...10 FAQ om Fagkom...11 Gud spiller ikke med terninger...12 Moskussafari...14 Innlegg -Energi&miljøfaget...18 Gammel leder av samfundet...20 Sponset av...26 Leserbrev...28 Biz...29 Religionscup!...32 EMIL-Avis hjelper deg...38-2 -
Kjære EMILer! Tekst: Ella Beate Brodtkorb Føler du noen ganger at tjuefire timer per døgn er for lite? Kjenner du hvordan skuldrene knyter seg oppunder øra, og du ligger om kveldene og grubler på hvordan du skal legge opp neste dag for få tid til å gjøre alt du skulle ha gjort? På forelesning får du ikke med deg hva som skjer, fordi du har så mye annet rart i huet. Det er øvinger, laboppgaver, fester og turer i hytt og gevær. Tusen tilbud. Tusen ting man skulle ha gjort, tusen ting man gjerne vil være med på og tusen ting man har godt av å gjøre. Dagene og ukene raser av gårde og du henger med så godt du kan. Det er bra at tiden går fort, for det er et tegn på at man har det gøy. Men enn om det fantes en pauseknapp på verden, slik at du kunne stoppet denne karusellen en liten stund? En liten bryter bare du visste om, som fikk alt annet enn deg til å stoppe opp. Se for deg alt du kunne fått unna, uten å gå glipp av noe som helst! Du kunne tatt igjen alle øvingene du ikke har rukket å kaste så mye som et lite blikk på. Og du kunne gjort det i ditt eget tempo, uten å føle at du jobber for treigt. Du kunne vasket den vanskjøtte velosipeden din og smørt kjedet som holder gnissekonsert hver gang du tråkker deg fra hybel til Gløshaugen, fra kafé til kino og fra kjeller til hybel. Og limt inn alle bildene fra ferien for to somre siden, mens du forsøker å huske navnet på kjekkasen som er med på merkelig mange bilder. Hva med å svare på brevet du fikk fra en venn du gikk sammen med på videregående? Eller å lese den boka du fikk til jul i 99? Eller å gjøre ingenting. Jeg vet ikke hva du helst ville gjort hvis du hadde hatt tid, men det er sikkert litt andre ting enn det du må gjøre i dag. Hvorfor er det slik? Hvorfor har man lyst til å gjøre mer enn man har tid til? Og hvordan blir det til at man aldri får tid til seg selv? Det føles av og til som om det går på helsa løs at man ikke har en slik stopp-verdenknapp. Og inntil noen finner en slik, er det nok vi selv som må ta ansvaret for å si ja og nei til de riktige tingene slik at vi får et godt liv. - 3 -
Nesten null ganger 4 er fortsatt nesten null Våren 2003 I sist EMIL-Avis skriver Leif Magnar Marhaug fra Gasnor at bruk av gass er bedre enn bioenergi fordi utslippene av NO x, SO 2 og partikler er lavere. Tekst: Marius Gjerseth Forbrenning av bioenergi gir høyere lokale utslipp av bla NO x enn fra gass. Det G a s n o r glemmer å si er at forskjellene i utslipp fra bioenergi kontra gass har minimalt å si i forhold til de totale utslippene. Oversikt over NO x -utslippene i Norge 2001,fra Statens Forurensingstilsyn (SFT) og Statistisk Sentralbyrå (SSB), viser at det er skip, vegtrafikk, oljeog gassvirksomheten på sokkelen og industrien som står for nesten alle utslippene. Utslipp fra boligoppvarming er under 1%. (Full oversikt over utslippene, se SSB, http://www.ssb.no/agassn/tab-2003-02-14-03.html) De totale utslippene av NO x i Norge var i 2001 på 221.000 tonn. Dersom det blir utbygd 4 TWh med bioenergi i Norge vil utslippene ved bruk av pellets bli 1300 tonn/år, ikke 1600 tonn som Marhaug skriver. Dersom tilsvarende energimengde skal dekkes med gass vil utslippene etter Gasnors utslippstall bli på ca. 300 tonn/år. Forskjellen tilsvarer ca. 0,45 % av de totale NO x -utslippene. Større bioenergianlegg vil kunne ha lavere utslipp enn de utslippstallene som Gasnor henviser til. Å erstatte oljefyring med bioenergi vil redusere utslippene fra dagens nivå. Mange mennesker lever i dag i områder med luft som gir helseskader. Derfor er det veldig viktig å redusere utslippene av bla NO x, SO 2 og partikler i områder med høy lokal luftforurensing. Men tiltak må rettes mot de utslippskildene som har betydning, da først og fremst vegtrafikken. Tiltak som - 4 -
Konklusjonen blir dermed i praksis helt feil.» ( h t t p : / / www.tu.no/ e n e r g i / article.jhtml?articleid=18746) vil ha veldig stor betydning vil være å få overgang til hydrogen og brenselcellebiler. Det er viktig å ikke la seg lure av prosentvise sammenligninger fra utslippskilder som står for promiller av utslippene. Kilden til utslippstallene fra Gasnor, energirådgiver Morten Soma, sier i Teknisk ukeblad at «Enkelte sammenligner «nesten null utslipp» med noe som gir ørlite mer utslipp - men som fortsatt er nesten null» Videre sier han «Det er trist med slik tallmagi. En høy prosent vekker oppsikt, men tross alt viser den tilbake på et lite tall. Det er bra at Gasnor er opptatt a v miljøutfordringene med NO x. Bare synd de ikke tar trusselen om klimaendringer like alvorlig. Ved å bruke gass på en miljøvennlig måte kan en faktisk bidra til å slå to fluer i en smekk. Å bruke gass til å produsere hydrogen med CO 2 -deponering, eller til erstatning av olje i industrien der det ikke finnes fornybare alternativer, kan bidra til å redusere begge disse miljøproblemene. Men å bruke gass der det finnes fornybare alternativer, som til oppvarming, øker miljøproblemene. Det ingen tvil om at klimagassutslippene er langt mer alvorlige enn små forskjeller i NO x - utslipp. - 5 -
kommentar: Og djevelen sa: La likegyldighet strømmme! Våren 2003 Tekst: Øyvind Vessia I disse dager, sprengfulle av presisjonsbomber og annen teknologisk underholdning, kan man lett bli oppgitt og handlingslammet av tingenes tilstand. Min betydning for verdensfreden er minimal, selv om jeg var blant de mange som demonstrerte mot krig. Ble jeg hørt? Kan jeg gjøre noe mer? Enkeltmenneskets betydning er forsvinnende liten, med samtidig utgjør summen av alle oss enkeltmennesker verdens befolkning. Mange vil med rette hevde at 0,000000000001667 % er en liten andel av klodens ansamling av arten menneske. Likevel teller min stemme, og det gjør din også. Det er vi, tilsammen som bestemmer. Og verdens utvikling styres av mange stemmer som oss. Riktignok har noen større innflytelse enn andre, men det er opp til en selv å komme i posisjon for forandring. Litt dumt er det å sette seg selv på sidelinja, slå seg til ro med vår enorme komfort og la velstandens fordummende og bedøvende likegyldighet fylle alle kriker av vår bevissthet. Er vi fornøyd med hus og bil, eller er det nettopp dette vante dagliglivet som er drømmen, få vanskelige utfordringer og maksimal komfort? Dette vil utrivelig fort komme på kollisjonskurs med tanker om atressurser skal deles rettferdig. De fleste vil si seg enig i at klodens ressurser er et felles eie mellom vi som lever her i dag og de som eventuelt måtte finne det passende å leve her senere. Men likevel bidrar vi alle til opprettholdelse av urettferdighet som deltakere i det globale spill om ressurser. Kan enkeltindivid være ansvarlig, eller hvor ligger skylden for verdens uendelige treghet mot rettferdig fordeling? Vi har alle mange hyggelige personer rundt oss, og etter at ungdomskolen ble gjennomlevd, virker det som at det er veldig mange ålreite mennesker rundt omkring, man har bare ikke blitt kjent med alle ennå. Hvor går det galt når alle disse trivelige menneskene skal ta beslutninger på internasjonalt nivå? Avslutningsvis vil jeg komme med to slagord og ledetråder som oppsumerer på en passende måte: Et rikt liv med enkle midler -Ghandi og Det man vil, får man til! -tante olga - 6 -
- 7 -
EMIL-Avis lar snikksnakk og gratulasjoner være andres eneområde og tar øyeblikkelig for seg de sentrale anliggende: Hva er visjonene for ditt lederskap, hva er største og viktigste ønske for neste år? «Debattlinja det sittende styret har hatt skal videreføres, og befeste samfundet som debattarena. Dette skal utfordre studenter til å ta standpunkt, ha meninger. Det økende Våren 2003 Ny leder av det runde hus! EMIL-Avis sin utsendte måtte løpe fra både kaffe og kaker blant Baha iene for å nå et annet samfund og dets nye leder, Margrethe Assev, som ble valgt med soleklar margin onsdag 19. mars. EMIL-Avis er som seg hør og bør første tidsskrift til å intervjue den nye lederen. Da Assev er fra UD, ble enerett i Norge et punkt vi ikke kunne enes om. Tekst: Øyvind Vessia bevissthetsnivået blant befolkningen skal finne stimuli på samfundsmøtene, og i siste instans bidra til flere bevisste studenter.» Redaksjonen undres om kranglende «Det finnes da Jens og Carl, ingen uangripelige som ikke enes sannheter!» om hvem som er snillest bidrar til økt bevissthet blant studenter. Her svarer Assev diplomatisk at samfundsmøter skal skje på styrets premisser, men at - 8 -
også populistiske debatter bidrar til økt samfunnsengasjement. EMIL-Avis håper vi med dette utsagnet kan unngå flere tv-sendte debatter hvor det mest interessante er skrivefeilene i smsmeldingene som ruller over skjermen. Det nye styret skal være klart før 17. mai, og utlysningsplakater er hengt opp. Alle som har lyst til å forme den politiske agenda i bartebyen bør vurdere dette. Det er jo også så trivleig om EMIL er representert. Selv tar Assev statsvitenskap mellomfag, og røper at hun ikke liker matte. Vi påpeker matematikkens logiske oppbygning, uangripelige sannheter og vakre sammenhenger, men for døve ører. «Det finnes da ingen uangripelige sannheter!» Assev er mer for debatt og tvil, og det er ingen upassende egenskap for lederen av Trondheims beste debattarena. Apropos sannheter; da avisas utsendte er i det religiøse hjørnet kommer det også for dagen at samfunnslederen er agnostiker, ikke ulikt mange andre. Foreløpig er det ikke døden Assev frykter mest, men å ikke skulle klare å lage interessante møter. EMIL-Avis er derimot udelt positive og vil (med tillatelse) gi et spark bak til alle som ennå ikke har besøkt samfundsmøtene. De blir trolig enda bedre det kommende året! (husk; du leste det først i EMIL-Avis!) General - forsamling Det som tok tid ved denne gen.fors var å vente på de tretten som kunne kommet og gjort oss vedtektsdyktige. Men de kom ikke, og EMIL må vente til valgfors. med å «oppdatere» vedtektene sine. Tekst: Ella Beate Brodtkorb Det møtte altså opp 32 personer og selve genfors var unnagjort på en snau time. Ingen hete poteter mao. Det eneste som er verdt å merke seg, er at det oppfordres til nøysomhet i rekkene ettersom Link ikke øser inn penger for tida. Styret gjorde sitt for å sprite opp opplegget med megafon, pave, magedanser og sirkusdirektør. I pausen hadde vi vinlotteri med utlodning av herresko, damesko, russelue og vin. For de som ikke vant var det mer enn nok kake og bolledeig å forsyne seg av. - 9 -
Bartebyen Writers til finalen! Våren 2003 Sted: Rosenborghallen Tid: 14-21 Temp: 28 grader C Luftfuktighet: 70% Tekst: Bartebyen Writers Redaksjonens innsats i årets sagnomsuste ballturnering viste seg å bli oppsiktsvekkende. Til tross for at mange liter testosteron og andre kroppsvesker jobbet for å skvise ut "Bartebyen Writers", klarte laget med list og finmotorikk å danse seg elegant gjennom de harde innledende rundene. mesterskapet. I tillegg må ueffen kroppslukt hos motspillerne tillegges vekt, da taklinger ble en kamp mot nese og oppkastmusklatur. Da mester-skapet etter super-finale endelig var avgjort ble all fiendskap skylt av i fellesdusj og kos. Vennskap Stein Eriksen i fint driv Kun en lusen straffeskuddomgang med sterkt magnetiserte stenger og jukseball (+sidevind) hindret styret og avisas sammenslåtte lag å vinne hele Vinnerlaget? og harmoni hersket mellom ulike årstrinn av Emil, over vafler og sjokkis fra krambua. All honnør til idrettskom for et trivelig, alkoholfritt(!) arrangement. Som et lite p.s. til alle uheldige ikke-sekke-vinnere av vaffellotteriet; bedre lykke neste år! - 10 -
FAQ om Fagkom Må jeg være nerd for å være med i Fagkom? -Nei, det er ikke et krav. Hva oppnår jeg med å være med i Fagkom? -Du får f.eks. innflytelse i Programrådet gjennom studentrepresentantene. Hva er Programrådet? -Programrådet er de som bestemmer over studiet vårt. Her sitter representanter (faglige ansatte red.anm.) fra både maskin og elkraft, samt to studenter. Er det sant at skolen begynner 11.august til høsten? -Ja, det er en del av kvalitetsreformen. Hva er kvalitetsreformen? -Den er tildels et stort hull i semesteret som fagkom har planer om å fylle med ideene våre. Fagkom tar ofte avgjørelser som påvirker alles studiehverdag. Er Fagkom udemokratisk? -Ja, vi gjør som vi vil. Professorer hører på studenter som banker på dørene. Engasjement er veien til innflytelse. Hva er denne kakespisinga? -Image is everything. Er det moro å være med i Fagkom? -Å ha det moro er den beste motivasjonen vi kan få. Jeg syns energi og miljøfaget er uinteressant. Kan Fagkom gjøre noe med det? -Ja, har du en ide er det bare å komme til Fagkom. Vi diskuterer ideene, og så kan vi komme med et forslag til Programrådet. - 11 -
Gud spiller ikke med terninger Alle gratisaviser uten respekt for seg selv har kafèanmeldelser. Vi har hevet oss på trenden og gjennomsøkt Bakklandet etter gode smaksopplevelser og rettferdig kaffe. Kriterier for testen: hell og lykke Tekst: Sven A. Collett, Fredrik Arnesen og Kristian Rasmussen Dromedar Kafèen kjøper rettferdig kaffe gjennom «Cup of Exellence»-systemet. Dette gav EMIL-Avis sympatiske vibber. En «Buena Vista» ble inntatt og utløste umiddelbart en boblende følelse av velvære. Vi kaster terningen. På tross av fantastisk kaffe og ansvarsfølelse overfor verdens fattige endte terningen opp med en toer. Terningens veier er uransakelige. Choco Boco Choco Boco-kjeden roterer på kaffetypene og har rettferdig kaffe hver åttende uke. Pluss i margen for det. Denne ukens var ikke rettferdig, men innmari god for det. Frieles Blå Java bruste i årene våre, og vi ble så imponert at vi besluttet å legge kafèens skjebne i dens egne hender. De ansatte fikk lov å kaste terningen selv: Terningkast én. Bakklandet Skydsstasjon Her er det hjemmekoselig. Munnspillblues i bakgrunnen setter stemningen. En ubeskrivelig «Kaffe Dolcevita» med kanel og brunt sukker gjør at jeg kan - 12 -
Terningens makt er stor. ane en genuin lykke som kommer fra dypet - helt, helt der inne. Den gode kaffen til tross; byens mest rettferdige kaffe finner du ikke her. Terningen må kastes. Fire. Dagens heldigste så langt. Cafè Gåsa Cafè Gåsa var stengt, men kafèen slipper ikke unna av den grunn. Terningen felte sin dom på fortauet: seks! Edgar Edgar prøver å tilfredsstille studenters behov på billigst mulig måte. Kjeldsbergs kaffe smaker godt, men at det ikke selges rettferdig kaffe i studentenes høyborg skuffet oss litt. Terningkast fire. Hvorfor har vi så latt terningens vrede gå utover disse kafèene? Vi som har skrevet denne artikkelen føler oss ikke kompetente til å gi en profesjonell vurdering av byens kafèer. Grunnen til at det er vi (og ikke en hvilken som helst kaffebonde i den tredje verden) som får oppleve denne sanne nytelsen, er at vi har slått en sekser på livets terning. Panelet - klar til dyst. - 13 -
Dagbok frå Dovre Våren 2003 Vi har sagt Moskussafari i alle år, utan at nokon nokonsinne har sett moskus. Vil vi endeleg oppnå MÅLET i år?? Skal den årelange draumen endeleg gå i oppfylling?? Tekst: Kåre Bergsvein Svanheim Dag 1, fredag Klokka er berre sju. Vindauget har stått ope, og det er altfor kaldt i rommet. Det har regna nokre dagar no, og frykta for ein våt start på safarien ligg tung i meg Ein god grunn til å sove ein halvtime til. Men når eg endeleg kjem meg opp og kikar ut glaset, ser eg den blå himmlen, og humøret stig. Sola har stått opp og småfuglane vakna til liv, når Bergensbussen rullar ut av Trondheim denne morgonen sit ein gjeng trøytte, men glade og forventningsfulle, EMILarar og ser ut på go veret. Det er ein fantastisk morgon. Femten lukkelege sjeler, glade over å kome seg vekk frå mas om øvingar og lesing. Klare for ei helg i pakt med naturen. Nesten, i alle fall. Nokre timar seinare, når bussen slepp oss av og fellesmaten er fordelt, startar turen. Etter den første stiginga deler gruppa seg i to. Dei spreke tek til høgre, og går ei usikker ferd med mange og lange motbakkar i møte. Resten luffar roleg innover, og nyt den fagre og ville naturen. Kilometrane sig sakte forbi, og med mange småpausar tek turen nokre timar. Når middagstida nærmar seg kan vi sjå den mektige Snøhetta i det fjerne, og brått dukkar Reinheim opp bak ein liten ås. Vi er framme. - 14 -
Den andre gruppa er framkomne, dei har hatt litt svinn undervegs. Grunna eit lite, akutt og høgst midlertidig utbrot av SARS måtte to snu, og vi er no berre tretten. Eit rykte seier at den spreke gruppa moglegvis såg noko som kanhende kunne likne ein moskus, men dette er heldigvis ikkje stadfesta av sikre kjelder. Reinheim er ei populær hytte, og det bur allereie nokre ihuga turmenneskje her når vi kjem. Ein liten gjeng med halvgamle Drammensarar har okkupert eine soverommet, og vi får så vidt skvisa oss inn på dei resterande tre. Middagen smakar godt her oppe i fjellheimen, og gryteretten glir ned på høgkant. Denne gongen var det til og med nok mat til alle. Bamsemums til dessert. Elin er godt nøgd. Dag 2,laurdag «Den store dagen. Vi vaknar opp til bølgjeskvulp og måseskrik. Snøhetta ligg der vill og fager og lokkar på oss med lydlause rop.» Det var slik eg hadde tenkt å starte dette avsnittet. Men neidå, ver og vind gjer sitt til at eg må finne på noko betre. Hetta syner seg nemleg ikkje frå si beste side i dag. Sterk vind legg ein liten dempar på lysta til å freiste lukka som tindebestigar. Etter ein del om og men finn alle ut korleis dei ynskjer å bruka dagen. Nokre nyttar dagen til meir fredlege aktiviteter, som moskus-jakt og iglobygging. For brorparten av oss er det likevel ikkje noko vanskeleg valg, vi skal opp. Kanskje. Vinden rufsar lett i håret når vi legg i veg. Etter nokre meter rufsar den godt i heile meg, og eg innser at eg skulle teke med litt meir klè. Men med godt selskap og god kakao går det i grunn - 15 -
greit. På vegen møter vi mykje triveleg folk, som legg ut i det vide og det breie om kor langt vi har att til toppen, og kor fælsleg tungt det er. Og jau, vegen til toppen er lang og hard, men dei som kjem seg opp vert likevel løna for strevet. Vi får sjå den flotte bygninga til forsvaret. Den er ei perle på eit ellers rimeleg stygt fjell. Turen ned er betrakteleg lettare enn opp. Sjølv om skia ligg igjen nesten heilt nede, kan ein likevel kome opp i god fart nedover, om ein berre finn ein tom plastpose i sekken. Sjå opp for brotne halebein! Vel nede har ingen laga middag. Det vert difor litt venting, før himmelsk pølse&pastamat gjev ny energi til ein sliten krabat. Våren 2003 Sjokoladepudding med vaniljesaus smakar heller ikkje verst. Kvelden går med til kortspel med varierande hell, konsum av store mengder kakaobaserte næringsmiddel, og mindre mengder flytande skotsk namnam. Det vert også tid til eit besøk i Igloen, som faktisk er både fin og varm. Her er god plass til 11. Forslaget om å fyre opp, og nytte den til badstove vert derimot forkasta. Ein hardbarka viking, vi kan kalle han Børge, vel å overnatte ute i igloen. Dag 3, søndag Søndag. Kviledagen. Det vert i grunn det for oss òg. Etter ein betre frukost, Arrkom har naturelg nok sytt for både egg og bacon, og litt avslapping kan vi luffe roleg nedover mot sivilisasjonen. To tvilsomme sjeler skaffa seg skyss tilbake til Byen med to tilfeldige Bygg-studentardei tilfeldigvis delte rom med. Eg seier ingenting om kven (Ann-Sofie og Ella), kvar (på soverommet) og korleis (tja, skal tru...), og vil på det sterkaste påpeike - 16 -
at eg ikkje er misunneleg. Dei måtte dermed gå tidlegare, og av dei opphavlege 15 er vi no berre elleve. Turen ned er rimeleg grei. Nokre få stavtak for å få opp farten, og tyngdekrafta gjer resten av jobben. Men bakkane vert bratte for enkelte, og i nødsfall kan ein ta av skia og gå ned. Lat oss ikkje nemne namn. Vel nede set vi oss og ventar på bussen, ventetida vert korta ned med appelsiner, kvikklunsj-restar, og kortspel. Stemninga er god, og alle er Dei har sett moskus!! Vi rende rett forbi samde om at det har vore ei triveleg helg. Ein rask telefon til dei to i fortroppen gjev nedslåande resultat. Dei har sett Moskus!!! Vi rende rett forbi. Menmen, livet gjev og livet tek, ein kan ikkje få både i pose og sekk, og sist men ikkje minst, life is a bitch, and then you die; det finns mange gode ordtak til trøyst, og eg har ikkje anna valg enn å leve i håpet om kanhende å få sjå ein neste år. Moskusen, ein triveleg turkamerat - 17 -
Innlegg: Hjørnesteinen... Våren 2003.i vårt studie skal liksom være faget energi og miljø. Det skal belyse sammenhengen mellom energi og miljø. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom tretten forelesere. Et prosjekt hvor man har hatt problemer med å sette seg gode og klare mål. Tekst: Ella BeateBrodtkorb Det er ofte slik med prosjekter. Ideen og tanken er god, men det blir litt vagt når man skal gjøre noe konkret ut av det. Det må da være mye interessant å ta tak i på dette feltet. Hvordan energibruk og teknologiske løsninger i den forbindelse påvirker miljøet. Dette er jeg overbevist om, det er derfor jeg går her. Men noen forelesere klarer å gjøre dette så utrolig søvndyssende. Dette går ikke bare på pedagogikk, men mest på vinklingen av stoffet. Mange forelesere er eksperter på sitt bittelille område, og det virker som det er vondt og vanskelig for dem å sette dette i sammenheng med noe annet. Når jeg sitter på energi og miljø-forelesning, føles det ofte som jeg er med på en vervekampanje. Det er en drakamp om studentene mellom de forskjellige linjene og faget energi og miljø blir brukt som en arena der det gjelder å gjøre sitt fagområde så fristende som mulig. Det er forståelig, men uheldig når det faglige kommer litt i skyggen. Var dette intensjonen med faget eller har det bare blitt slik? Jeg forstår dilemmaet mange forelesere har. De skal forelese i to timer om et emne de helst ville brukt et halvt år på. Man gaper over mye og ender opp med litt om alt. De kunne riktignok tjent mye med å anta at vi kan det vi skal ha lært. Det står som forutsetning for faget at man skal ha matematisk naturvitenskaplige basisemner fra 1. og 2. årskurs eller tilsvarende. I praksis er det desidert flest andreklassinger fra Energi og miljø som tar faget. Vi har fått med oss hvordan en varmepumpe funker, og vi vet forskjellen på likestrøm og vekselstrøm. Når man terper på dette oppleves faget som banalt, som et jallafag. Og det er fryktelig urettferdig mot problemstillingen faget er ment å ta opp. - 18 -
Fra og med neste år flyttes faget til andre semester (våren i 1.klasse) og i reformens ånd blir det et prosjektfag uten tradisjonell eksamen. EMIL-Fagkom er aktivt med i utvalget som har tatt for seg faget, og Maren Istad kan fortelle at faget Notater fra energi og miljø-forelesning. skal deles inn i fire bolker: energiressurser, tilveiebringelse prosjekt er en arbeidsform som passer av energi, distribusjon og forbruk. Jeg ypperlig til dette faget. Dette er et stort ser for meg at dette får fram intensjonen skritt i riktig retning. Kanskje blir det med SIO 7005 mye bedre og at også en referansegruppe i faget? Stilling ledig i fremadstormende miljø: Er du selvstendig & samarbeidsvillig, kreativ & strukturert, glad & sint, moteriktig & naken (om natta da), ansvarsfull & avslappet, glad i tant & fjas eller bare veldig engasjert? Ja? Fint for deg. EMIL-Avis trenger i alle fall: -Økonomiansvarlig -Layoutansvarlig Dønn seriøst! Møte på tirsdag kl 16. Ofte kake. Krav: Bestått nynorsk på ungdomsskulen. (gjelder ikke fremmedspråklige) Jenter oppfordres til å søke. Kom eller skriv til emil-avis@stud.ntnu.no - 19 -
Mot slutten for hammarens herre Samfundets grunnleggar sa i sin tid: Universitet skal lære dykk å studera, mens Samfundet vil gjera dykk til studentar. Har avtroppande leiar, Håvard Hamnaberg, greid å oppfylla sin forgjengers visjon? Tekst: Klåkk & Fåsse Skreiner Me sit på hybelen til styret på Samfundet. Klokka har passert for seint for eit kvarter sidan og me byrjar å lura på kva som har skjedd. Er det primadonnanykker me blir servert av hammarens herre på Samfundet? Kanskje det har skjedd ei ulykke? Me drikk nervøst av kaffikoppane våre som allereie vart tømde for sju «Det er ikkje akkurat slik at eg ville funne på å rekna diff. likningar klokka åtte ein laurdagskveld.» slurkar sidan. Til slutt nektar me å stå som guten med lua i handa og bestemmer oss for å ringa. Det kimer. Han tek seg tid. Så endelig høyrer me den rolege, fortrulege stemma i den andre enden. Nei, han har ikkje lese nokon e-post om avtale klokka halv tre I naiviteten vår har me stolt blindt på den digitaliserte forma for kommunikasjon i dette samfunnet og rett og slett gått på ein elektronisk smell. Me har ikkje fått sett eit spørsmålsteikn før me føler oss som to dvergar på pissoar. Ligg denne oppgåva for høgt for oss? Det skal bli hardt å gjera opp for seg no. Men idet me trur at apokalypsen er nær, opnar døra seg og inn gjennom den breie og høge døra trer Håvard. Det har ordna seg og etter eit par nødvendige telefonsamtalar har han tid å avsjå. Han sett seg i sofaen mot oss. Leiaren med fleire cm skjegg, metervis med - 20 -
mørkt hår og denim frå topp til tå stirer sjølvsikkert på oss. Ikkje glad, ikkje sur, berre lærd og klar. Han kunne spelt Gandalf i ein modernisert versjon av Tolkiens praktverk. Me svelgjer, kremtar og kastar hansken. - Er du glad det nærmar seg sluten no? Ja, på ein måte. I og med at det er utruleg morosamt å driva på som leiar er det sjølvsagt også vemodig, men det skal bli godt å få meir fritid. Og ikkje minst å få studert skikkeleg. Det har vært umogleg å kombinera med siv.ing studiet, så det blei til at eg tok ein uoffisiell pause. Det vil seia nokre frie fag på Dragvoll. Eg greier nok ikkje å halda meg heilt vekke herifrå, men eg kjem garantert ikkje til å slita ut skoa mine her lenger. - Kva slags motiv låg bak avgjerda om å trø inn som leiar av denne snurrande institusjonen? Eg hadde som mål å prøva å få opp debatten i storsalsmøta på eit høgare nivå. For å klara dette prøvde eg å gå til verks med reine journalistiske prinsipp til grunn. Det vil seia at eg ikkje nødvendigvis prøver å trumfa gjennom mi eiga politiske overtyding, men «Dei berre leikar og teiknar på skulen no.» heller å stimulera til debatt ved å finna dei rette representantane for motståande partar til å halda innleiingar. At Håvard faktisk har greidd å samla ei godkjend mengd nysgjerrige sjeler på dei klamme seta rundt Samfundets politiske arena må vel ein kvar vera Ein lett undrande Håvard samde om. Under valget av ny leiar for eit par veker sidan hausta han stor applaus frå eit tydeleg imponert publikum. Men, som han sjølv seier, det var kanskje litt mykje av det gode i og med at han fortsett kan kløna til både det eine og det andre i de neste to månadene. Noko kritikk er allereie blitt kjent. Den kom etter den NRK-sendte debatten som Knut Olsen så einerådande leia frå Storsalen. Anonyme kjelder EMIL-Avis har prata med tykte det kanskje blei litt mykje norsk navlebeskuing og mas om saker som kanskje ikkje opptek studentar i særleg grad. Håvard er for så vidt samd i det tippa litt - 21 -
over i den eine debatten med Jens og Carl Ivar, men vonar at den neste leiaren fortset med desse debattane. Håvard har hatt ei særs observerande rolle som leiar og hammarsvingar. Han har i stor grad fått kjent engasjementet til studentane på kroppen og skulle vel vera kvalifisert til å uttala seg på området. - Kva synest du at du har gjort for ve og vel til studentane? Eg har vel fått piffa opp ein god tradisjon frå 1910. Storsalsmøta er ein viktig kanal for studentane. Det å væra student handlar ikkje berre om å sveitta under lampane på lesesalen, men også å få samfunnsrelatert input. Sjølvsagt er det fleire tema me ikkje har fått med. Personleg ville eg til døme gjerne hatt ein tung debatt om likestilling, om den etablerte homofile med Volvo stasjonsvogn og stakittgjerde og ein debatt om norsk skulepolitikk. Debatt om skulepolitikken var faktisk sett på dagsorden den 22. mars, men grunna Bush sin stormannsgalskap og invasjon av Irak blei heller Bush vs. Og så må Bush slutta å vera kristen. Våren 2003 Saddam sett opp. Men det er grunn til å tru at eit møte om skulepolitikken kunne ha vore på grensa til spanande. Leiaren for Samfundet har sterke meiningar om saka og skyt inn: -Me kjem til å få ein generasjon som er ganske dumme. Dei bare leikar og teiknar på skulen no. Redaksjonen dreg på smilebandet og konstaterer at det er mange barneskulelærarar som kjem til å setja kaffien i halsen når dei et frukost over ei nytrykt utgåve av Emil avis. Ein ting er likevel sikkert. Som leiar av Samfundet har ein ikkje mykje tid til teikning og leik. Han lever i tida og midt i intervjuet ringer hans bærbare kommunikasjonseining. - Denne er eg nøydt til å ta, seier Håvard og reiser seg. Bak skjeggstubbane skimtar me plutseleg den forretningsmessige leiaren. Kalde fakta om at me har med ein ind.øker å gjera bankar i bakhovudet. Etter avslutta telefonsamtale nyttar me høvet og retter kritisk fokuset på kommersialiseringa av Bodegaen. Som me alle veit har bodegaen skifta konsept etter jul. Tung, dyster rock har - 22 -