ÅRSMELDING 2002
INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning...3 Styrets beretning...4 Revisjonsberetning...6 Resultatregnskap...7 Balanse...8 Noter til regnskapet...10 Kontantstrøm...15 ÅRSRAPPORT FRA SEKSJONENE AKSIS - Avdeling for kultur, språk og informasjonsteknologi...16 Bjerknessenteret...16 Avdeling for beregningsvitenskap - The Bergen Center for Computational Science - BCCS...17 HALOS (Helse/Arbeid/Livsstil/Oppvekst/Samfunn)...17 Avdeling for helse...18 Avdeling for petroleumsforskning - PETROLEUM...18 Stein Rokkan senter for flerfaglige samfunnsstudier - ROKKANSENTERET...19 Sars International Centre for Marine Molecular Biology...19 Seksjon for anvendt miljøforskning (SAM)...20 Marin...20 Limnisk...20 UNIFOB s styre...22 About UNIFOB...23 2
UNIFOBS ÅRSRAPPORT 2002 Stiftelsen Universitetsforskning Bergen (Unifob) ble opprettet av Universitetet i Bergen (UiB) i 1986 med det hovedformål å være et redskap for universitetet i arbeidet med å innhente og drive forskningsprosjekter og andre faglige oppdrag fra eksterne oppdragsgivere. UiBs styre (Det akademiske kollegium) vedtok i oktober 2002 at Unifob i fremtiden skal være universitetets hovedmodell for organiseringen av den eksternt finansierte forskningen. Dette skjer ved at forskningsvirksomheten i stiftelsen skilles ut i et eget aksjeselskap Unifob AS der universitetet også legger inn sin virksomhet. Unifob AS vil bli etablert i løpet av første halvår 2003 og vil ha to eiere UiB med 85% og Stiftelsen Unifob med 15%. Unifob AS inngår dermed i konsernet UiB. Etter vår oppfatning er dette en fremtidsrettet modell som setter oss i stand til å møte de betydelige utfordringer vi står overfor innen den eksternt finansierte forskningen. 2002 var det første året den nye organiseringen i avdelinger var virksom. Erfaringene så langt er gode, faglig så vel som økonomisk. Reorganiseringen har gitt oss en organisatorisk mal for den faglige virksomheten som er fleksibel og tilpasset virksomhetens krav. Den bidrar dermed til å realisere de faglige mål og det faglige potensialet som ligger i våre og UiBs miljøer på en bedre måte enn tidligere. 2002 var et meget godt år for Unifob faglig sett. Stiftelsen fikk to av de tre Sentre for fremragende forskning (SFF) som UiB ble tildelt: klimaforskning og petroleumsforskning. Sars-senteret oppnådde en tilsvarende finansiering som SFF ene og er iferd med å etablere seg som partner i EMBL-systemet. UiBs og Unifobs miljøer fikk meget god uttelling innenfor forskningsprogrammet for funksjonell genomforskning (FUGE-programmet), og de større satsningene de såkalte nasjonale teknologiske plattformene er lagt til Unifob. Også de andre av Unifobs avdelinger hadde gode faglige resultater. Den faglige suksessen i 2002 var en direkte konsekvens av det nære samarbeidet mellom UiB og Unifob. Resultatene viser klart at det er gjennom samarbeid mellom universitetet og stiftelsen at man oppnår de beste resultatene. Med andre ord: å etablere konsernet UiB er et riktig grep. Unifob fortsetter å vokse. Omsetningen i 2002 var på 223 millioner kroner, og stiftelsen hadde ved utgangen av året om lag 350 ansatte.veksten vil fortsette inn i 2003, dels gjennom økt prosjekttilgang og dels som en konsekvens av UiBs vedtak om Unifob som hovedmodell. 3
STYRETS BERETNING 2002 Unifob har som formål å fremme forskning, undervisning og annen virksomhet av vesentlig interesse for Universitetet i Bergen, men som universitetet ikke finner å ville organisere selv. Unifob skal fremme nyskaping ved å bidra til bedre utnyttelse av forskningsresultater. For å ivareta sin målsetting kan Unifob opprette og delta i selskaper, stiftelser og andre samarbeidstiltak. Stiftelsen driver virksomhet på de fleste av universitetets fagområder. Unifob har en netto omsetning på ca 224 millioner kroner og sysselsatte ved årets utgang ca 350 personer. Strategiske utfordringer Unifob er nå i hovedsak organisert i store tematiske avdelinger. Avdelingene har virket i ett år og fungerer godt og etter hensikten. Stiftelsen fikk i 2002 to Sentre for fremragende forskning, innen klimaforskning og petroleumsforskning. I tillegg ble Universitetet i Bergens 3 nasjonale teknologiplattformer innen funksjonell genomforskning (FUGE-programmet) etablert i Unifob. En av disse er del av et større miljø innen bioinformatikk som vi er i ferd med å etablere. Sammen med Universitetet i Bergen har vi fått på plass en langsiktig finansiering av en utvidelse av Sars-senteret, der forutsetningen er å knytte senteret opp mot European Molecular Biology Laboratory (EMBL) i Heidelberg. Medisinsk fødselsregister registerdriften er skilt ut fra stiftelsen og overført til Det nasjonale folkehelseinstituttet. Den registerepidemiologiske forskningen vil i fremtiden bli bygd ut i samarbeid med folkehelseinstituttet. Stiftelsen er i ferd med å skille ut driften av forskningsvirksomheten i et eget aksjeselskap som skal opprettes i samarbeid med Universitetet i Bergen. Når dette er på plass, er det tatt et viktig skritt i retning av å skape et forskningsselskap som er tilpasset fremtidige utfordringer. Universitetet i Bergen vedtok høsten 2002 å bruke Unifob fremover som sin hovedmodell for eksternt finansiert forskning. Styrets ambisjon er å utvikle selskapet til en organisasjon som på en profesjonell måte kan hente inn nye prosjekter og selv utvikle prosjekter som kan tilbys oppdragsgivere bidra til å synliggjøre og markedsføre Unifobs og Universitetet i Bergens forskning delta i forskningssamarbeid med andre organisasjoner og institusjoner systematisk arbeide for kommersialisering av forskningsresultater. Dette arbeidet skal skje i nær kontakt og samarbeid med Universitetet i Bergen. Virksomheten Unifob driver forskning og formidling av forskning innen Helse, Språk- og informasjonsteknologi, Marinbiologi/Miljø, Klima, Petroleumsforskning og Samfunnsforskning. Fortsatt drift av stiftelsen er lagt til grunn for regnskapet. Regnskapet er gjort opp med et årsresultat på NOK 10.091.744 hvorav netto finansresultat utgjør NOK 5.296.966. Driftsresultatet er på 4.794.778 som er 2,8 millioner sterkere enn året før. Den totale omsetningen i 2002 viser en økning på 10 % fra 2001. Stiftelsens mottatte forskudd er økt fra året før fra 26.827.976 til 42.864.944. Årsresultatet er disponert ved at NOK 1.009.174 tilføres grunnkapitalen og NOK 9.082.570 tilføres opptjent egenkapital. 4
Arbeidsmiljø Unifob har ikke hatt skader eller ulykker i 2002. Registrert fravær utgjorde i 2002 3,16 % av den totale arbeidstiden, noe som er en betydelig nedgang i forhold til 2001. Miljøforhold Unifobs virksomhet skjer dels i lokaler leid fra Universitetet i Bergen, dels i lokaler tilhørende Unifob eller leid fra andre (blant annet Diakonissehjemmets sykehus, Haraldsplass). Unifob har samordningsavtale med HMS-avdelingen ved UiB. I tillegg til Unifobs egne rutiner, følges også rutinene gitt i universitetets HMShåndbok- Retningslinjer for internkontroll av helse, miljø og sikkerhet. Unifobs virksomhet innen biologi er lokalisert til moderne bygg og laboratorier, herunder Høyteknologisenteret i Bergen, hvor forholdene er lagt til rette for håndtering av mulig miljøskadelig materiale. Sars-senteret og Seksjon for anvendt miljøforskning marin del er lokalisert her. Sars-senteret har fått alle sine prosedyrer godkjent av Statens institutt for folkehelse. SAM-marin er akkreditert under akkrediteringsnr. TEST 157 som prøvingslaboratorium og tilfredstiller kravene i NS-EN ISO/IEC 17025. Akkrediteringen gjelder for P30 (Prøvetaking) og P21 (Taksonomisk analyse). SAM-marin er også akkreditert for MOM B og C undersøkelsene. Aktivitetene i Unifob forurenser ikke det ytre miljø. Utsiktene fremover I 2003 vil det være en hovedoppgave å få etablert det nye aksjeselskapet. Dette vil kreve arbeid på det strategiske så vel som på det praktiske plan. På det strategiske plan vil arbeidet med å profilere Unifob videreføres. En sentral oppgave vil være å utvikle et effektivt apparat for prosjektinnhenting i samarbeid med Universitetet i Bergen. Universitetet i Bergen har vedtatt å bruke Unifob som sitt hovedredskap i den eksternt finansierte virksomheten. Dette vil - særlig i 2003 - bety en betydelig økning i Unifobs omsetning og i antall ansatte, og det vil være en sentral oppgave å tilpasse organisasjonen til dette. Gitt de økonomiske utfordringene Unifob står overfor, må det legges vekt på å bedre inntjeningen, på avdelingsnivå og sentralt nivå. 5
6 Revisjonsberetning
UNIFOB Resultatregnskap DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER NOTE 2002 2001 Salgsinntekt 223 567 234 201 548 336 Sum driftsinntekter 223 567 234 201 548 336 Lønnskostnad 2, 9 113 518 057 94 561 871 Ordinær avskrivning 4 5 383 413 309 160 Annen driftskostnad 2, 3 99 870 986 104 731 970 Sum driftskostnader 218 772 456 199 603 001 Driftsresultat 4 794 778 1 945 336 FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Renteinntekt 5 006 816 5 639 847 Gevinst v/salg grunnfondsbevis 253 385 374 037 Gevinst v/salg obligasjoner og aksjer 111 600 6 046 739 Annen finansinntekt 29 821 57 407 Rentekostnad -49 716-13 735 Annen finanskostnad -54 940-75 929 Netto finansresultat 5 296 966 12 028 368 Ordinært resultat 10 091 744 13 973 703 ÅRSRESULTAT 10 091 744 13 973 703 OVERFØRINGER Avsatt til grunnkapital 1 009 174 Avsatt til annen egenkapital 9 082 570 Sum overføringer 10 091 744 7
UNIFOB Balanse pr 31. desember EIENDELER NOTE 2002 2001 Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom 4 6 925 040 7 192 040 Driftsløsøre, inventar, verktøyo.l 4 10 141 302 42 160 Sum varige driftsmidler 17 066 342 7 234 200 Finansielle anleggsmidler Overdekning pensjonsordning 9 7 614 018 5 277 965 Investering i datterselskap 5 50 000 50 000 Investeringer i tilknyttet selskap 5 17 510 730 17 510 730 Investeringer i obligasjoner 6 3 500 000 3 876 100 Investeringer i aksjer og andeler 6 3 544 625 3 294 626 Konvertibelt lån 7 45 150 500 000 Sum finansielle anleggsmidler 32 264 523 30 509 421 Sum anleggsmidler 49 330 865 37 743 621 Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer 37 759 666 35 840 280 Andre fordringer 10 1 842 176 1 657 442 Sum fordringer 39 601 842 37 497 721 Investeringer Grunnfondsbevis - 1 695 750 Sum investeringer - 1 695 750 Bankinnskudd, kontanter o.l. 11 146 204 646 139 476 349 Sum omløpsmidler 185 806 488 178 669 820 SUM EIENDELER 235 137 353 216 413 441 8
UNIFOB Balanse pr 31. desember EGENKAPITAL OG GJELD NOTE 2002 2001 Egenkapital Innskutt egenkapital Grunnkapital 8 10 217 309 9 208 135 Sum innskutt egenkapital 10 217 309 9 208 135 Opptjent egenkapital Annen egenkapital 8 87 212 050 78 129 480 Sum opptjent egenkapital 87 212 050 78 129 480 Sum egenkapital 97 429 359 87 337 614 Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 12 742 577 11 761 315 Gjeld til datterselskap 10 75 829 99 156 Skyldige offentlige avgifter 12 483 061 8 925 112 Skyldig UiB 11 48 687 814 21 741 962 Skyldig EU-Partnere 11 8 261 585 46 065 077 Forskuddsbetalt fra oppdragsgivere 12 42 864 944 26 876 104 Annen kortsiktig gjeld 12 592 185 13 607 101 Sum kortsiktig gjeld 137 707 995 129 075 826 Sum gjeld 137 707 995 129 075 826 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 235 137 353 216 413 441 9
UNIFOB Noter til regnskapet 2002 Note 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998. Regnskapsprinsippene beskrives nedenfor. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig lån balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Kortsiktig gjeld oppskrives ikke til virkelig verdi som følge av renteendring. Enkelte poster er vurdert etter andre prinsipper og redegjøres for nedenfor. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til balansedagens kurs. Fordringer og gjeld som er sikret med valutaterminkontrakter, er vurdert til terminkurs med unntak av renteelementer som blir periodisert og klassifisert som renteinntekter/-kostnad. Aksjer og andeler i tilknyttet selskap og datterselskap Investeringer i datterselskap og tilknyttede selskap er vurdert til anskaffelseskost. Andre anleggsaksjer og andeler Anleggsaksjer og mindre investeringer i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper, hvor konsernet ikke har betydelig innflytelse, balanseføres til anskaffelseskost. Investeringene blir nedskrevet til virkelig verdi dersom verdifallet ikke er forbigående. Mottatt utbytte og andre overskuddsutdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt. Aksjer i andre selskaper (omløpsaksjer) Aksjer som inngår i en handelsportefølje vurderes til virkelig verdi på balansedagen. Prosjekter i arbeid Prosjekter i arbeid vurderes etter fullført kontrakts metode. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringer. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Bankinnskudd, kontanter o.l. Bankinnskudd, kontanter ol. inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse. 10
Pensjoner Ved regnskapsføring av pensjon er lineær opptjeningsprofil og forventet sluttlønn som opptjeningsgrunnlag lagt til grunn. Estimatavvik og effekt av endrede forutsetninger amortiseres over forventet gjenværende opptjeningstid i den grad de overstiger 10 % av den største av pensjonsforpliktelsen og pensjonsmidlene (korridor). Planendringer fordeles over gjenværende opptjeningstid. Arbeidsgiveravgift er inkludert i tallene. Skatter Stiftelsen Unifob er ikke skattepliktig. Note 2 Lønnskostnad, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte mm Lønnskostnad 2002 2001 Lønn 92 222 985 66 507 769 Folketrygdavgift 13 964 289 9 605 978 Pensjonskostnader inkl AFP 3 694 602 1 535 387 Andre ytelser 3 636 181 9 651 357 Sum 113 518 057 87 300 491 Gjennomsnittlig antall ansatte 340 280 Ytelser til ledende personer Annen Lønn Pensjonskostnader godtgjørelse Forretningsfører 206 458 0 0 Styret 216 144 0 0 Forretningsfører har 20% stilling i Unifob Revisor Det er avsatt kr 100.000 til revisjonshonorar for 2002. Note 3 Annen driftskostnad Spesifisering av andre driftskostnader. Annen driftskostnad 2002 2001 Kjøp av mindre utstyr 10 220 102 8 852 195 Kjøp av tjenester 29 566 671 27 905 117 Reiser og kurs etc 14 398 076 13 385 594 Andre driftskostnader; Driftsmateriell, husleie etc. 45 686 137 54 589 064 Sum 99 870 986 104 731 970 11
Note 4 Varige driftsmidler Morselskap / Konsern Bygn. og annen Driftsløs. inventar, fast eiendom verktøy ol Anskaffelseskost 1.1.02 10 663 040 25 179 800 Tilgang kjøpte driftsmidler 0 15 215 555 Avgang 0 0 Anskaffelseskost 31.12.02 10 663 040 40 395 355 Akkumulerte avskrivninger 31.12.02 3 738 000 30 254 053 Netto akkumulerte-/rev.nedskrivninger 31.12.02 0 0 Avskrivninger, nedskrivninger og rev. ned. 31.12 3 738 000 30 254 053 Bokført verdi pr. 31.12.02 6 925 040 10 141 302 Årets avskrivninger 267 000 5 116 413 Årets nedskrivninger 0 0 Årets reverserte nedskrivninger 0 0 Økonomisk levetid 40 år 3-5 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Note 5 Datterselskap, tilknyttet selskap m.v. Andel av Andel Forretnings- "Stemme- og Ansk.- Pålydende bokført Bokført av årets Firma kontor Eierandel" tidspunkt verdi egenkapital verdi resultat Univisjon AS Bergen 100 % 08.12.92 1 000 709 627 50 000 11 868 Innovest AS Bergen 50 % 05.06.01 2 000 1 109 925 1 000 000 29 869 Sarsia Innovation AS Bergen 32 % 04.09.01 250 16 763 685 16 510 730 854 510 (konsern) Note 6 Aksjer og andeler i andre foretak m.v. "Balanse- Eierandel Ansk.kost ført verdi" Anleggsmidler: Akvamiljø AS 10,0 % 100 000 1 BioVest AS 15,0 % 15 000 1 Medilab 25,0 % 250 000 250 000 IT-Vest AS 2,3 % 150 000 150 000 Marin Forvaltning AS 5,0 % 250 000 250 000 MedPallett AS 0,2 % 63 200 63 200 MGC AS 1,0 % 87 920 87 920 Normedica AS 0,1 % 120 000 1 Pattern Recognition Systems Holding AS 10,0 % 250 000 250 000 Thia Medica AS 6,5 % 2 453 500 2 453 500 Unigeo AS 40,0 % 40 000 40 000 X-lab AS 39,6 % 109 000 1 Sum 3 898 620 3 544 626 12
Obligasjoner Ansk. kost Avkastning Markeds- Balanseført verdi verdi Anleggsmidler Sparebanken Nord-Norge 2 000 000 253 007 2 050 400 2 000 000 Sandnes Sparebank 1 000 000 46 638 978 000 1 000 000 Multiwave Geophysical Company 500 000 44 493 450 000 500 000 Solgte papirer 2002 0 83 585 0 0 Sum 3 500 000 427 723 3 478 400 3 500 000 Note 7 Fordringer med forfall senere enn ett år 2002 2001 Konvertibelt obligasjonslån til MGC AS 0 500 000 Lån til X-lab 45 150 - Note 8 Egenkapital Grunnkapital Annen EK Egenkapital 1. januar 2002 9 208 135 78 129 480 Årets endring i egenkapital: Årets resultat 1 009 174 9 082 570 Egenkapital 31. desember 2002 10 217 309 87 212 049 Note 9 Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser Stiftelsen har pensjonsordninger som omfatter i alt 272 aktive og 2 pensjonister. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom et forsikringsselskap. I tillegg har stiftelsen en AFP-ordning som er usikret. 2002 2001 Nåverdi av årets pensjonsopptjening 5 471 571 4 425 157 Avkastning på pensjonsmidler -1 297 775-1 068 928 Amortisering av estimeringstap 431 677 38 000 Netto pensjonskostnad før arbeidsgiveravgift 4 605 473 3 394 229 Periodisert arbeidsgiveravgift 116 556 440 622 Netto pensjonskostnad etter arbeidsgiveravgift 4 722 029 3 834 851 13
Midler > Midler > forpliktelser forpliktelser Beregnede pensjonsforpliktelser -20 886 587-15 656 300 Pensjonsmidler (til markedsverdi) 21 726 434 18 693 457 Netto midler 839 847 3 037 157 Ikke resultatført virkning av estimatavvik 6 088 879 2 055 552 Netto overdekning 6 928 726 5 092 709 Periodisert arbeidsgiveravgift 685 292 185 256 Netto overdekning 7 614 018 5 277 965 Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente 7,00 % 7,00 % Forventet avkastning på pensjonsmidler 8,00 % 8,00 % Lønnsregulering 3,00 % 3,00 % Pensjonsregulering 2,50 % 2,50 % G-regulering 3,00 % 3,00 % Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring. Note 10 Mellomværende med selskap i samme konsern m.v. Omløpsmidler Kortsiktig gjeld 2002 2001 2002 2001 Foretak i samme konsern 0 0 75 829 99 156 Tilknyttet selskap 300 000 300 000 0 0 Sum 300 000 300 000 75 829 250 000 Note 11 Bundne bankinnskudd Innestående i utenlandsk valuta er kr 10.043.168, hvorav kr 8.261.585 er bundet til EU partnere.av innestående i bank er også kr 46.112.990 bundet til UiB. Tilsvarende forpliktelser er oppført under kortsiktig gjeld.totalt utgjør bundne bankinnskudd kr 54.374.575. Note 12 Forskuddsbetalt fra oppdragsgivere. Posten består av forskuddsbetaling og annen periodisering av forskningsprosjekter, vurdert etter fullført kontrakts metode. 14
UNIFOB Kontantstrømoppstilling KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER: 2002 2001 Ordinært resultat før skattekostnad 10 091 744 18 058 299 Periodens betalte skatt 0 0 Ordinære avskrivninger 5 383 413 309 160 Pensjonskostnad uten kontanteffekt -2 336 053 85 709 Resultat tilknyttet selskap 0 0 Tap/gevinst ved salg av finansielle anleggsmidler -111 600-8 959 920 Nedskrivning finansielle anleggsmidler 0 1 130 735 Endring i kortsiktige investeringer 1 695 750-10 153 067 Endring i kundefordringer -1 919 386-9 229 473 Endring i leverandørgjeld 981 262 7 952 264 Endringer i konsernmellomværender -23 327-465 506 Endring periodisering prosjekter 15 988 840 5 923 480 Endring i andre omløpsmidler og andre gjeldsposter -8 499 341 13 325 193 Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter 21 251 302 17 976 874 KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER: Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler -15 215 555 0 Innbetalinger ved salg av finansielle anleggsmidler 1 987 700 10 726 920 Utbetalinger ved kjøp av finansielle anleggsmidler -1 295 150-19 518 930 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -14 523 005-8 792 010 Netto endring i bankinnskudd, kontanter og lignende 6 728 297 32 821 521 Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr 01.01. 139 476 349 106 654 829 Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr 31.12. 146 204 646 139 476 350 15
Årsrapporter 2002 fra seksjonene AKSIS - Avdeling for kultur, språk og informasjonsteknologi Aksis bestod i 2002 av tre forskningsgrupper: Intermedia, Senter for Europeiske kulturstudier og Senter for humanistisk informasjonsteknologi (HIT-senteret). Avdelingen hadde ved utgangen av året en stab på 40 ansatte (36 årsverk) og en omsetning på 22,7 mill. kr. InterMedia er faglig nært knyttet til sin søsterorganisasjon InterMedia ved Universitetet i Oslo. Internasjonalt har InterMedia Bergen i 2002 markert seg sterkt og er blitt invitert til å delta i flere store søknader til EUs 6. rammeprogram. InterMedia har i året som gikk sagt ja til å ta del i to EU nettverk: E-Culture og E-LEN. Vi har også fått tilslag på to søknader om forprosjektmidler i 2002. Den ene, Collogatories, var til ITU (IT i Utdanning) og den andre en søknad til NorFA om midler til et forprosjekt vedrørende nordiske forskerskoler. Når det gjelder Senter for europeiske kulturstudier, ble NFR-prosjektet Det Nye, med boken Fanden går i kloster. 11 tekster om det andre, avsluttet. Arbeidet i den stortingsoppnevnte Makt- og demokratiutredningen ble intensivert, noe som bl.a. har resultert i bøkene Kunnskapsmakt og Midlertidige utopier/ Temporary Utopias; den siste knyttet til en utstilling med samme navn på Museet for samtidskunst i Oslo. I løpet av året har vi bygget et nytt, stort prosjekt i skjæringspunktet mellom humaniora, samfunnsfag og jus, med tittelen Kommunikasjonsregimer. Ved HIT-senteret er den språkteknologiske satsingen videreført bl.a. gjennom vårt engasjement i ett av hovedprosjektene i NFR-programmet Kunsti, nemlig Logon, som arbeider med automatisk oversettelse. I oktober ble de første resultatene av Lexin-prosjektet, som har pågått siden 1996, presentert for allmennheten, og vakte stor interesse. Lexin er et samarbeidsprosjekt mellom Læringssenteret og HIT, og har som mål å utarbeide elektroniske ordbøker til bruk i undervisningen i norsk som andrespråk. Bjerknessenteret Bjerknessenteret (BCCR) ble utpekt som ett av 13 sentre for fremragende forskning i 2002. Med det var ett av hovedmålene ved etableringen nådd, og senteret gitt en 10 års basisfinansiering fra NFR på 17 mill/år. Ettersom den norske klimaforskningen også ble tilført betydelige nye midler i 2002, var dette viktig for BCCR. I den ekstraordinære søknadsrunden innenfor det ordinære klimaprogrammet, og det nye programmet for Polart Klima fikk BCCR meget god uttelling. Resultatet ble at BCCR sammen med partnerne i Bjerknessamarbeidet fikk mer enn halvparten av de nye midlene. Endelige eksakte tall foreligger ikke i skrivende stund, ettersom det gjenstår noen kontraktsavklaringer enda, men dette gir et merkbart løft og sikrer forskningsgruppene gode betingelser i de neste 3-4 år. Videre fikk BCCR tilslag på 3 nye EU-prosjekt, hvorav 2 som koordinator. Forberedelsene til deltakelse i 6. rammeprogram er i god gjenge, men for en del av virksomheten kan det være vanskeligere enn før å være med i EU-forskningen. Dette skyldes bade knappere rammer, færre finansierte prosjekt og en del faglige prioriteringer. Forskningsmessig var 2002 et gjennombrudd for BCCR med publiseringen av den nye globale klimamodellen, som dermed er akseptert faglig. Modellen gir meget god representasjon av nåtidens klima, og hevder seg åpenbart blant de beste i verden. Dermed er nøkkelredskapet for forskningen og for integrasjonen av forskningsgruppene på plass.vi har nå de redskapene vi trenger for å nå de faglige målene. 16
Som SFF mottar BCCR betydelig støtte fra UiB. Det er også inngått avtaler med HI og NERSC om samarbeidet i SFF. Det er videre i ferd med å bli inngått avtaler med GFI og IGV om samarbeidet med UiBinstituttene. Arbeidet med å skaffe lokaler til den første fasen med aktiviteten delt i Allegaten 55 og i Geofysen er nesten fullført i skrivende stund. Dette gir oss lokaler til den økningen av personale som er igang med etableringen av SFF og de nye prosjektene, men det er ikke rom for særlig store utvidelser. Dette er heller ikke så sannsynlig, og trolig vil senteret nå gå inn i en konsoliderings- og driftsfase. Ved begynnelsen av 2003 hadde senteret 35 ansatte, herav 4 tekniske, 4 administrative og 27 forskere. Dette vil øke utover i året med oppstarten av SFF og nye prosjekter. Avdeling for beregningsvitenskap The Bergen Center for Computational Science - BCCS Avdelingen ble opprettet 2002-01-01 og er lokalisert ved Høyteknologisenteret i Bergen. Oppdragsgivere er offentlige (særlig Norges forskningsråd og EUs forskningsprogrammer) og private. Avdelingen består av 4 forskningsgrupper innenfor temaene: bioinformatikk (The Computational Biology Unit - CBU) teoretisk fysikk (The Bergen Computational Physics Laboratory - BCPL) havmodellering (The Computational Mathematics Unit - CMU) tungregning (Para//ab) HALOS (Helse/Arbeid/Livsstil/Oppvekst/Samfunn) HALOS ble opprettet 2002-01-01. I 2002 har det vesentligste arbeidet bestått i å etablere en effektiv administrasjon og yte best mulig service til de grupper som inngikk i HALOS i starten. Det har vært prioritert å sikre at de ulike enhetene beholder sin egen identitet samtidig som de kobles sammen i en avdeling. I tillegg har HALOS ytt service til flere forskere ved Universitetet i Bergen forbindelse med søknadsprosedyrer og kontrakter/avklaringer. HALOS består ved inngangen til 2003 av 6 kjernegrupper: Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) (tidligere Regionsenter for barne- og ungdomspsykiatri), Barnevernets Utviklingssenter på vestlandet (BUS), Forskningsenheten i Nasjonalt ryggnettverk, Mobbeprosjektene til Dan Olweus, Stress og Helse samt noe aktivitet ved HEMIL-senteret. Avdelingens overordnete mål er å støtte eksternt finansiert forskning og annen virksomhet ved UIB knyttet til et bredt tematisk felt som definert i navnet; helse/arbeid/livsstil/oppvekst/samfunn. Avdelingen skal arbeide for å realisere følgende delmål: Å gi nødvendig, god og kostnadseffektiv økonomisk/administrativ støtte til prosjekter Å gi støtte i forbindelse med å identifisere, søke på og få tilslag på søknader om ekstern finansiering av forskning og annen virksomhet Å initiere forskning og annen virksomhet når dette er i avdelingens og/eller prosjektenes interesse 17
Avdelingen ledes av et styre med to eksterne medlemmer (fra Bergen kommune og næringslivet) i tillegg til representanter fra Det psykologiske og Det medisinske fakultet. Leder for styret er prodekanus for forskning ved Det psykologiske fakultet, nestleder er representant for Det medisinske fakultet. Avdeling for helse I anledning at UNIFOB ble omorganisert i 2001/2002, ble det etablert en "Avdeling for helse". Dette er en avdeling for eksternt finansierte prosjekter knyttet opp mot medisinske og odontologiske fag ved Universitetet i Bergen. Avdelingens felles strategiske mål er å etablere eksternt finansiert virksomhet knyttet mot samfunnsmedisinske og odontologiske miljøer ved Universitetet i Bergen, og på denne måten styrke den faglige kompetanseutviklingen innen disse miljøene. Avdelingen består av følgende enheter: Seksjon for arbeidsmedisin Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer NOKLUS Nasjonalt formidlingssenter i geriatri Seksjon for registerepidemiologi. Den faglige profilen er bred, og aktiviteten har i 2002 bestått av både forskning, klinisk utredning, formidling og kvalitetsvurdering av prøver fra laboratorier. Bivirkningsgruppen har som tidligere utredet pasienter, og formidlingssenteret har hatt stor formidlingsaktivitet i geriatri. NOKLUS har utført kvalitetssikring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus. Forskningen har bestått av arbeidsmedisinsk epidemiologi, registerepidemiologi og studier av virkninger av dentale biomaterialer og av forskjellige aspekter ved laboratoriekvalitet. Forskningsmidlene kommer fra både offentlige og private finansieringskilder. Avdeling for petroleumsforskning PETROLEUM Avdeling for Petroleumsforskning ble opprettet i januar 2002. Arbeidsfeltet er petroleumteknisk virksomhet ved UiB. Dette dekker fagområdene; reservoarteknikk, petroleum geologi, geofysikk, produksjonsteknologi, og prosess teknologi. Mål for avdelingen er å bli en hovedpartner innen petroleumsforskning for de viktigste aktørene på norsk sokkel, og spesielt legge vekt på å utnytte gevinst av tverrfaglig forskning. Det viktigste resultatet for avdelingen har vært tildeling av SFF (senter for fremragende forskning) innen petroleumsteknikk. Forskningsdirektør Arne Skauge sto for søknaden for Centre for Integrated Petroleum Research som ble en av de 13 SFF ene som Norges forskningsråd har opprettet. Avdelingen er nå i en sterk oppbyggingsfase der de viktigste utfordringene er å få en god oppstart av SFF, ansette personell med erfaring fra oljeteknisk forskning, og starte opp prosjekter mot oljeselskap. 18
Stein Rokkan senter for flerfaglige samfunnsstudier ROKKANSENTERET Rokkansenteret ble opprettet i 2002 som en sammenslutning mellom Senter for samfunnsforskning (SEFOS) og Norsk senter for forskning i ledelse, organisasjon og styring (LOS-senteret). Forskningen er organisert i seks forskningsgrupper og omfatter et vidt spekter av samfunnsforskning. Forskningsgruppene omfatter grupper for velferdsforskning, forskning om helse og helsetjenester, forskning om demokrati og lokalstyre, forskning om forvaltning og styring og forskning om kunnskap, ledelse og arbeidsliv. Helseøkonomiprogrammet, HEB er den sjette forskningsgruppen. Rokkansenteret har om lag 50 forskerårsverk, vel 20 forskere hadde faste stillinger i 2002 av disse hadde nesten alle doktorgrad. Rokkansenteret er preget av en ung stab og av at mange av forskerne har doktorgrad. Det er også viktig å nevne at senteret har mange kvinner med doktorgrad, særlig i statsvitenskap. Forskningen i Rokkansenterets forskergrupper skjer ofte i samarbeid med institutter ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet og ved Det historisk- filosofiske fakultet ved Universitetet i Bergen. I alt nesten 20 forskere fra følgende institutter: Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, Institutt for sammenlignende politikk, Institutt for økonomi, Sosiologisk institutt, Historisk institutt og Institutt for kunsthistorie og kulturstudier, er knyttet til Rokkansenteret som samarbeidspartnere og prosjektledere. Norges forskningsråd er den viktigste oppdragsgiveren for forskningen ved Rokkansenteret, Kultur og samfunn i forskningsrådet finansierer mest forskning, gjennom støtte til programmer og prosjekter. Alle midlene er tildelt gjennom konkurranse, Rokkansenteret har ikke basisbevilgning. Også området Medisin og helse i forskningsrådet er en viktig kilde til bevilgninger til programmer og prosjekter. I Rokkansenterets første år, var flyttingen til det tidligere BT- bygget i Nygårdsgaten 5 en meget viktig og positiv begivenhet. Dette gir grunnlag for et godt forskningsmiljø, - der forskere og administrasjon møtes daglig og kan inspireres til ny innsats. Sars International Centre for Marine Molecular Biology Sarssenteret, ble opprettet i 1997 og er finansiert av midler hovedsakelig fra Norges Forskningsråd og Universitetet i Bergen. Årsbudsjett i 2002 var 26,7 mnok og omfattet 5 forskergrupper, to biologiske fasiliteter og 43 ansatte fra 13 ulike land. Ved slutten av 2002 ble senterets framtidige finansiering avklart for de kommende 5 år, og med opsjon for ytterligere fem års finansiering. Dette innebærer at Sarssenteret nå går inn i en ekspansiv fase med utvidelse til 8 forskergrupper og mellom 70 og 80 ansatte, foruten etablering av en internasjonal forskerskole i nært samarbeid med tilsvarende andre europeiske forsknings-institusjoner. Senteret er organisert som en uavhengig forskningsinstitusjon dette innebærer inter-nasjonal, åpen rekruttering av ansatte, årlige evalueringer av et internasjonalt vitenskapelig råd (SAC), ingen meritterende forskestillinger og utskiftning av forskergruppene hvert sjette år. Programmet for dagens 5 grupper avsluttes mellom 2003 og 2005. 19
Sarssenterets hovedmål er studier av grunnleggende biologiske prosesser i marine organismer ved bruk av funksjonelle og komparative molekylære metoder knyttet til forskningspro-gram-met "Comparative Molecular Biology of Marine Animals". Senteret utdanner også studenter på hovedfag og doktorgradsnivå. Forskningen omfatter studier av zebrafisk, laksegenom, immunsystem i fisk og marine vertebrater. Satsingen på zooplank-tonet Oikopleura dioica har bidratt til etablering av denne som en helt ny marin modell-organisme i internasjonal sammenheng. Senteret har fra 2002 drevet UiB sitt DNA Sekvenseringslaboratorium. Alle senterets forskergrupper samarbeider nært med tilsvarende forskningsmiljøer både i Norge og internasjonalt. I løpet av 2002 har Sarssenteret publisert en rekke peer-reviewed artikler i internasjonalt anerkjente tidsskrifter, og blitt invitert til flere større nasjonale og internasjonale konferanser for presentasjon av dets forskning. Seksjon for anvendt miljøforskning (SAM) SAM ble opprettet 1996-01-01 og er delt i en Marin og en Limnisk del. SAM skal gjennom oppdrag formidle kunnskap om den naturvitenskapelige miljøforskningen fra UiB og ut til brukerne i samfunnet. Marin SAM-Marin er akkreditert under akkrediteringsnr. TEST 157 som prøvingslaboratorium og tilfredstiller kravene i NS-EN ISO/IEC 17025. Akkrediteringen gjelder for P30 (Prøvetaking) og P21 (Taksonomisk analyse). SAM er også akkreditert for MOM B og C undersøkelsene. Hadde besøk av Norsk Akkreditering i 2002. Det har også i 2002 vært spørsmål og diskusjon rundt ballastvannsproblemet som SAMs forskere har deltatt aktivt i. SAM-marin har hatt miljøundersøkelser i fjordene rundt Bergen, Hordaland, Sogn og Fjordane, Sunnhordaland og Møre og Romsdal. Av oppdragsgivere kan nevnes Fylkesmannens Miljøvernavdeling i Hordaland, Hordaland Fylkeskommune, og diverse innen oljeindustrien, forsvaret, vegetaten og kommuner. I løpet av 2002 har SAM-Marin gitt ut 12 IFM rapporter og avholdt kurs i marinbiologi i regi av Skolelaboratoriet ved Universitetet i Bergen. Limnisk Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) er opprettet for å utføre forskning, overvåking, tiltak og utredninger innen ferskvannsøkologi og fiskebiologi i ferskvann. Temaområdene er vassdragsreguleringer, forsuring, kalking, biotopforbedringer, biologisk mangfold, klimaendringer og forurensninger tilknyttet forskning og forvaltning, overvåking av fiskeanlegg (akvakultur). 20