Vår ref.: 06/12374 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av Nymoen, del av gbnr. 16/8 og 16/12, i Hurdal kommune, Akershus fylkeskommune. ØK-kart Gårdsnr. /-navn. Bruksnr./-navn CQ057-5-2 16 Opperud 8 Opperud nordre Funn: Det ble registrert en kullgrop innenfor planområdet. R-nr. Funntype Datering Gårdsnr./-navn 109213-1 1 kullgrop BP 1060 ± 40 (890 1030 e. Kr.) 16 Opperud Figur 1: Oversiktsbilde over den sentrale delen av planområdet. Ingar M. Gundersen 15.11.2007 Akershus fylkeskommune
Innledning I sammenheng med regulering av Nymoen, del av gbnr 16/8 og 16/12, er det foretatt overflateregistrering innenfor det berørte området. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jmf. Kml. 10. Det gjøres oppmerksom på at R109213 er automatisk fredet i i henhold til kml. 4 og 6. Registreringen ble utført av arkeologene Ingar M. Gundersen og Ingunn Beyer Hansen. Det ble benyttet 8 dagsverk i felt og 2 dager til rapportskriving, i alt 2 ukeverk. Metode Planområdet ble undersøkt ved hjelp av overflateregistrering. Området blir da systematisk undersøkt for synlige kulturminner, som rydningsrøyser, gravhauger, tufter, kullgroper og fangstgroper. Figur 2: Kartutsnitt med planen og funn inntegnet: ØK-kart CQ057-5-2
Områdebeskrivelse Planområdet ligger ca. 1 km nord-nordvest for Hurdal torg og 250 meter vest-nordvest for Opperud gård. I vest avgrenses området av dyrket mark, i sør av Opperudholtet med moderne fritidsbebyggelse og i øst av en hogstflate. I nord har planområdet ingen synlig avgrensning, og terrenget er her bevokst av tett granskog. I nordvestre hjørne ligger et bolighus og en mindre hytte med uthus. Terrenget faller gradvis mot vest-sørvest, og den østlige avgrensningen ligger på en hylle med utsikt over øvrige deler av Hurdal i vest. Rett øst for hogstflaten stiger terrenget i en bratt kurve opp mot Opperud gård. Terrenget besto opprinnelig av tett granskog, men preges i dag delvis av åpne hogstflater og partier med skog. Mot vest og nordvest forekommer flere mindre våtmyrer i tett granskog, og det er her flere spor av moderne dreneringsvirksomhet. Sentralt i området har moderne tømmerhogst åpnet opp landskapet, mens det i nord og øst står tett og tørr granskog, med enkelte mindre lysninger og større innslagg av bjørk og furu i nord. Undergrunnen består av istidsavsetninger og er svært steinholdig. Hele skråningen preges av store og mellomstore blokksteiner, som er delvis eller helt dekket av mose, blåbærlyng og lav. På en flate på 75 x 50 meter ved planområdets nordøstlige avgrensning ble det påvist 11 forhøyninger i terrenget, som kan minne om gravrøyser i form og størrelse. Diameteren varierte fra ca. 5 12 meter, og de hadde en høyde på 0,4 1,5 meter. Etter en befaring av Lil Gustafson og Jostein Bergstøl fra Kulturhistorisk Museum, og B. Kjartan Fønstelien fra Akershus Fylkeskommune, ble disse formasjonene avskrevet som natur. Utenfor planområdet rett øst for forhøyningene ble det påvist en mulig dyrkningsflate på ca. 15 x 30 meter. Undergrunnen her har vesentlig mindre stein enn i området rundt, og inneholder fet mørk grå jord med innslag av fragmentert kull. Arealet fortoner seg som en mindre plan flate mellom naturlige forhøyninger i øst og vest. Gårdsnavnshistorie Gårdsnavn kan være en kilde til å få vite alder på gården, om det har vært et spesielt virke på den. Gårdsnavn kan også fortelle om tidligere eksisterte naturforhold knyttet til gården og området rundt som i dag er tapt eller endret. Enkelte gårdsnavn kan knyttes opp til tidsperioder med bakgrunn i språklige og historiske årsaker. I 1878 ble det satt ned en kommisjon som skulle gå igjennom opphavet til gårdsnavn i forbindelse med oppdatering av matrikkelen. Resultatet av denne undersøkelsen ble publisert i 1897 av Oluf Rygh i Norske Gaardnavne. Utdrag fra dette verket for den berørte gården er gjengitt nedenfor. Jørn Sandnes (1997) redegjørelse for gårds- og bruksnavn benyttes som dateringsgrunnlag i denne sammenhengen. Navnet er ubundet og av typen kulturnavn og er avledet av gammelnorsk Uppiruð, som kan bety høytliggende rydning. Gården er en rud gård og er vanligst på Østlandet, som i middelalder for det meste var små utkantsgårder (Sandnes og Stemshaug 1997:371). Gårdsnavn av denne typen hører til en eldre klasse, og dateres gjerne til middelalder eller senere. Opperud opptrer første gang i de skriftlige kildene i Biskop Eysteins Jordebog (heretter RB), som er en oversikt over... det geistlige Gods i Oslo Bispedømme omkring Aar 1400. Utdrag fra Rygh (1897:417) Norske Gaardnavne 16. Opperud. Udt. ó2pperú. Vppirudh RB. 433. Vpperudh RB. 434. Opperud 1593.1/4. 1666. Opperud med Ruudstad 1723.
Uppiruð. Navnet findes ogsaa i Jevnaker og i Norderhov; maa betyde: den øvre Rydning, eller: den høitliggende Rydning. Fornminner og løsfunn i nærområdet Det er i nærområdet kjent 11 fangstgroper fra jernalder/middelalder (R12749, R79743, R76266, R76267, R41512, R79453, R51221, R51222, R21640, R41513 og R12248). Disse gropene utgjør et større fangstanlegg ca. 1600 meter nord og nord-nordvest for Nymoen, på 14/6 Ødemark nedre. En ukjent gjenstand av jern (C34315) har også blitt funnet ca. 1500 meter nord-nordvest for Nymoen. C-nr. Utdrag fra Oldsaksamlingens tilvekstkatalog Funnsted Datering C34315 Ukjent gjenstand av jern. Skaftet er rundt i tverrsnitt. Enden bærer preg av gjentatt hamring. Bladet er noe uregelmessig, avrundet mot skaftet, jevnt avsmalnende mot spissen som danner en rett egg, ca. 0,7 cm bred. Sidene på bladet er rette. Muligens en kile til steinhugging. Lengde 23,1 cm, bladets lengde 17 cm, skaftets tykkelse 1,5 cm. Fra Snippen av Ødemark Nedre (gnr.14, bnr. 7). Funnet ca. 1938 av Martin Tømta under jordarbeid. Funnet 5 m N for gravhaug, 30 m S for våningshuset. 1500 meter NNV for Nymoen. Uviss Oldsaksfunn på Opperud Ca. 150 meter øst for planområdet, på Opperud gård, er det kjent et funn av spydspiss av jern fra folkevandringstid. C-nr. Utdrag fra Oldsaksamlingens Funnsted tilvekstkatalog 32676 Velbevart spydspiss av jern fra Funnet i 1935 under potetopptaking i folkevandringstid, nærmest som Per Fett: morenejord, ca. 20 cm under Arms in Norway, BMÅ 1939, pl. 5, fig. markflaten, på gården Opperud (gnr. 18, men vårt eksemplar har ingen ekstra 16, bnr. 1), Hurdal s. og pgd., utvidelse på bladet. Høy midtribbe i hele Akershus, av gårdens eier Ola bladets lengde. Omlag 0,5 cm fra falens Opperud, ca. 150 m NV for kant sitter to diamentrale motsatte hovedbygning. Innlevert ved naglehull. Samlet lengde 22,2 cm, falens skoleinspektør Noralf Olderskog. lengde ca. 11,5 cm, bladets st.br. 2 cm. Datering Folkevandringstid R109213 Kullgrop fra vikingtid funnet på 16/8 Opperud R109213 Type Antall Kullgrop 1 Datering BP 1060 ± 40 (890 1030 e. Kr.) Kullgropen ble funnet ca. 20 meter fra planområdets østlige ytterkant. Denne delen av området ligger som en hylle i skråningen med enkelte langstrakte rygger, og er preget av tørr og tett granskog med lite undervegetasjon. Fra dette området har man utsyn over landskapet. Kullgropen ligger i vest-hellende terreng ca 20 meter fra et hogstområde i øst. Strukturen ligger i siden på en nord-sør gående rygg, som strekker seg fra Opperudveien i sør til ca. 200 meter mot nord.
Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] 109213 1060±40BP 400CalAD 600CalAD 800CalAD 1000CalAD 1200CalAD 1400CalAD Calibrated date Figur 3: C14 datering fra R109213. Figur 4: Oversiktskart over R109213.
Kullgrop R109213-1 Ytre mål: 4,9 x 3 meter *) Indre mål: 3,1 x 2 meter Nedskjæring: 2,2 x 1,6 meter Dydbe: 0,65 meter Form: Rektangulær *) Målene er tatt i henhold til Narmo 1996:29. Ytre mål beregnes fra ytterkantene av vollene, indre mål fra toppvoll til toppvoll, nedskjæring fra gropens ytterkanter, og dybde fra bunn av gropen opp til en rett linje fra toppvoll til toppvoll. Gropa har tydelig voll i sørvest og antydning til lav voll i nordvest og sørøst. Nedskjæringa er tydelig. Den er bevokst av mindre grantrær i vollen i sørvest og nedskjæringa i nordøst, og undervegetasjonen består av lav, mose og blåbærlyng. Figur 5: Kullgrop R109213-1 i plan, tatt mot nordvest. Prøvestikk ble foretatt i gropa og i vollens ytterkant i sørvest, for å bekrefte tolkningen av strukturen som kullgrop. Svært lite kull ble funnet i selve gropa, men enkelte kullbiter lå i overgangen mellom det gamle anrikningslaget og et yngre lag av brun humusholdig jord. En kullprøve ble tatt fra dette prøvestikket. I vollen kunne et tynt kullag dokumenteres over et eldre utvaskingslag (Figur 6). Det er også indikasjoner på at det kan ligge en dårlig bevart renne utenfor gropa i sørvest. Det er dermed tydelig at gropa må være rester etter enten kulleller tjæreproduksjon. Noe av vollen virker imidlertid som en naturlig forhøyning i terrenget, med spor av kulluttrekk i vollens ytterkant. Kullgropa kan defineres som liten, ut ifra gjeldende definisjoner på denne typen kulturminner (jf. Narmo 1996:169-170). Kullgroper tas i bruk i yngre jernalder, men det er antatt at hovedbrukstiden ligger innenfor vikingtid/middelalder (Larsen 2004). Kullprøven som ble tatt ut av gropen ga en 14C-datering på BP 1060 ± 40, noe som angir en brukstid på mellom 890 1030 e. Kr (Figur 3). Dette plasserer strukturen innenfor vikingtid.
Figur 6: Profil av voll i kullgrop R109213, tatt mot nordvest. Kullgroper blir tradisjonelt knyttet til kullproduksjon for fremstilling og bearbeiding av jern (Jacobsen og Follum 1997:148). Ofte blir også gropene funnet i relasjon til jernvinneanlegg ved malmrike myrområder. Større myrpartier finnes imidlertid ikke ved Nymoen, og det er heller ikke kjent at det har vært foretatt jernframstilling i området i forhistorisk tid. Frittliggende kullgroper har i andre sammenhenger vært satt i sammenheng med smievirksomhet i nærliggende bygder (jf. Narmo 1997:134, 164-172). Avsluttende bemerkninger Innenfor planområdet ble det registrert et automatisk fredet kulturminne. Kullgropen lå ved planområdets østlige avgrensning og ble datert til vikingtid.
Litteratur Jacobsen og Follum 1997 Kulturminner og skogbruk. Skogbrukets kursinstitutt, Biri. Larsen, Jan Henning 2004 Jernvinna på Østlandet i yngre jernalder og middelalder: noen kronologiske problemer. Viking 67:139-170. Narmo, Lars Erik 1996 Jernvinna i Valdres og Gausdal - et fragment av middelalderens økonomi. Varia 38, Universitetets Oldsaksamling, Oslo. 1997 Jernvinne, smie og kullproduksjon i Østerdalen. Arkeologiske undersøkelser på Rødsmoen i Åmot 1994-1996. Varia 43, Universitetets Oldsaksamling, Oslo. Rygh, Oluf 1897 Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. Fabritius, Kristiania. Sandnes, Jørn 1997 Gards- og andre bustadsnamn. I Norsk Stadnamnleksikon, redigert av Jørn Sandnes og Ola Stemshaug, s. 32-37. Det norske samlaget, Oslo. Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug 1997 Norsk Stadnamnleksikon. Det norske samlaget, Oslo.
Lokalitet - 109213 - Arkeologisk lokalitet - Kullfremstillingsanlegg - Nymoen Klassifisering Kategori: Arkeologisk lokalitet Art: Kullfremstillingsanlegg Stedfesting Fylke: Akershus ØK-kart: CQ057-5-2 Kommune: Hurdal Gårdsnavn: Museumsdistrikt: Opperud Kulturhistorisk museum, Oslo Eiendomsopplysninger Kommune: Hurdal Gnr: 16 Festenr: 0 Bnr: 8 Seksjonsnr: 0 Geometri Koordinatsystem: (23) UTM sone 33 (EUREF89/WGS84) Nord: 6707377.2 Øst: 283162.866 Metadata på digital stedfesting: Geometri datert: 19.06.2007 Oppretting og ansvar Registrert Dato: 19.06.2007 Ansvarlig etat: Akershus fylkeskommune Utført av: Ingar M. Gundersen Instans: Akershus fylkeskommune Registreringstype: Reguleringsplan Utfyllende opplysninger Kilder (litteratur m.m.): Gundersen, Ingar M. Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av Nymoen, del av gbnr. 16/8 og 16/12, i Hurdal kommune, Akershus fylkeskommune Terrengbeskrivelse:
Området fortoner seg som en hylle i terrenget med enkelte langstrakte rygger, og er preget av tørr og tett granskog med lite undervegetasjon. Undergrunnen består i hovedsak av store blokkstein, som er dekket av mose, lav og blåbærlyng. Kullgropen ble funnet sentralt i en granskog på en hylle i vesthellende terreng, ca. 20 meter vest for en moderne hogstflate. Vest for strukturen, i skråningen, ligger ytterligere en hogstflate. Fra funnstedet har man lite utsyn grunnet skogen, men fra hogstflatene har man utsikt over øvrige deler av Hurdal i vest. Strukturen ligger i den vestlige siden av en nord-sør gående rygg, som strekker seg fra Opperudveien i sør. Orientering: 150 meter nord for boligfeltet Opperudholtet, 220 meter vest for Opperud gård og 338 meter øst-nordøst for småbruket Granmo (16/40). Tilhørende enkeltminner 1 Kullgrop AUT Tilstand registrert den 24.04.2007 Tilstand: Intakt Registrert dato: 24.04.2007 Årsak: Arealbruk: Registrert av: Ingar M. Gundersen og Ingunn B. Hansen Utførende instans: Akershus fylkeskommune Oppdragsgiver: Akershus fylkeskommune Vernestatus for lokalitet Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: Kulturminneloven av 1978 Tinglystdato: Paragraf: 4 Sikringssone Beskrivelse: Sikringssone på: 5 meter Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: KML Paragraf: 6 Klassifisering Stedfesting
Stedfesting Fylke: Kommune: Akershus Hurdal Eiendomsopplysninger Kommune: Hurdal Gnr: 16 Festenr: 0 Bnr: 8 Seksjonsnr: 0 Geometri Koordinatsystem: (23) UTM sone 33 (EUREF89/WGS84) Nord: 6707377.2 Øst: 283162.866 Metadata på digital stedfesting: Geometri datert: 19.06.2007 Datering Datering: Vikingtid Metode: Radiologisk (C 14) Eksakt datering: BP 1060 ± 40 (890 1030 e. Kvalitet: Dokumentert Kr.) Utfyllende opplysninger Beskrivelse: Kullgropen hadde de ytre målene 4,9 x 3 meter, indre mål 3,1 x 2 meter, nedskjæringen målte 2,2 x 1,6 meter, og hadde en dybde på 0,65 meter. Formen var rektangulær. Ytre mål beregnes fra ytterkantene av vollene, indre mål fra toppvoll til toppvoll, nedskjæring fra gropens ytterkanter, og dybde fra bunn av gropen opp til en rett linje fra toppvoll til toppvoll. Gropa har tydelig voll i sørvest og antydning til lav voll i nordvest og sørøst. Nedskjæringa er tydelig. Den er bevokst av mindre grantrær i vollen i sørvest og nedskjæringa i nordøst. Prøvestikk ble foretatt i gropa og i vollens ytterkant i sørvest. Svært lite kull ble funnet i selve gropa, men enkelte kullbiter lå i overgangen mellom det gamle anrikningslaget og et yngre lag av brun humusholdig jord. En kullprøve ble tatt fra dette prøvestikket. I vollen kunne et tynt kullag dokumenteres over et eldre utvaskingslag. Det er også indikasjoner på at det kan ligge en dårlig bevart renne utenfor gropa i sørvest. Det er dermed tydelig at gropa må være rester etter enten kull- eller tjæreproduksjon. Noe av vollen virker imidlertid som en naturlig forhøyning i terrenget, med spor av kulluttrekk i vollens ytterkant. Tilstand registrert den 25.04.2007 Tilstand: Intakt Registrert dato: 25.04.2007 Årsak: Registrert av: Ingar M. Gundersen og Ingunn B. Arealbruk: Skog Utførende instans: Akershus fylkeskommune
Arealbruk: Skog Utførende instans: Akershus fylkeskommune Oppdragsgiver: Akershus fylkeskommune Vernestatus for enkeltminne Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: 19.06.2007 Lovgrunnlag: Kulturminneloven av 1978 Tinglystdato: Paragraf: 4 Sikringssone Beskrivelse: Sikringssone på: 5 meter Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: KML Paragraf: 6