****************************************************************

Vår referanse Vår dato 6367/2013 04.04.2013 Nyhetsbrev nr. 1 fra Statens sivilrettsforvaltning - tilbakemeldinger på spørsmål og problemstillinger fra prosjektgruppemøte for fylkesmennene 14.02.13. Innledning Nedenfor følger en punktvis tilbakemelding på de spørsmål og problemstillinger som kom frem i forbindelse med prosjektgruppemøte med fylkesmennene 14.02.13. Noen forhold er også spilt inn av dere i ettertid. For øvrig jobber vi fortløpende med utredning og utarbeidelse av svar som kan være av allmenn interesse for fylkesmennene, og vi vil formidle ut disse pr. brev/e-post som et nyhetsbrev fra SRF med jevne mellomrom frem til ikrafttredelse. Vi ber om forståelse for at det har tatt litt tid å utarbeide disse tilbakemeldingene. **************************************************************** Datafangstportalen 1) Fortsatt registering av saker og overgangen til ny førsteinstans I de sakene hvor det er behov, må overformynderiene fortløpende oppdatere og endre allerede registrerte saker i Datafangstportalen. I tillegg må de registrere nye vergemål som kommer inn frem til 14.06.13. For disse sakene må det også settes kryss for midler til forvaltning etter 01.07.13 der det er aktuelt. Dette vil være saker hvor det i dag er overformynderiet som står for forvaltning av midlene, og hvor fylkesmannen skal overta forvaltningen etter 01.07.13. Frem til 14.06.13 vil det bli gjort uttrekk 2-3 ganger fra basen slik at SRF får valgt bank og videresendt bestilling til bank på kapitalkonto med den best tilgjengelige renten og ledig kvote. Etter 14.06.13 må overformynderiene overføre saksdokumenter og opplysninger manuelt og i papirformat til fylkesmennene. Overformynderiene må ta kopier av alle relevante saksdokumenter og gi de opplysninger om saken som de anser nødvendige for at fylkesmannen kan overta oppgaven som førsteinstans. Postadresse: Postboks 8027 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Grønnegata 52 2317 Hamar Vergemålsavdelingen Saksbehandler: Trine Linge 22 99 13 72 1

For disse saksdokumenter og opplysninger, må fylkesmennene følge de prosedyrer det er lagt opp til i den elektroniske vergemålsapplikasjonen (VMA) kalt, «ARVE». Det vil være snakk om innregistrering ved søk i folkeregisteret og i VMA. Hvis det kommer inn aktiviteter/oppgaver i de saker som allerede er registrert inn etter en konvertering fra Datafangstportalen til VMA og som overformynderiet ikke har rukket å gjøre ferdig, skal disse papirbaserte aktiviteter/oppgaver skannes inn og knyttes til den allerede overførte saken for deretter å behandles av fylkesmannen. I nye saker, vil alle dokumenter skannes inn, opplysninger lagres, og ny sak for behandling hos fylkesmannen vil bli opprettet. 2) Midler til forvaltning Da man i desember 2012 oppdaterte Datafangstportalen med mulighet for å få informasjon om saker med «fortsatt forvaltning» etter 01.07.13, var nok vergemålsprosjektet litt upresise i veiledningen av hvilke saker det skulle krysses av for. Dette kan ha resultert i at det er meldt inn «midler til forvaltning» etter 01.07 som ikke er til forvaltning i overformynderiene i dag. Det kan være forskjellige typer vergemål og det kan være saker hvor det ikke foreligger noen vedtak fra overformynderiets side. Begrepet «midler til forvaltning» i datafangstportalen må forstås slik at det skal svares JA i de tilfellene der overformynderiene har midler i sin forvaltning som de skal overføre til fylkesmannen innen 01.07.13. Bakgrunnen for at det skal gjøres slik er at overformynderienes vedtak om forvaltning også gjelder etter at ny vergemålslov har trådt i kraft, jf. vergemålsloven 101 nr. 2. I de tilfellene hvor overformynderiet ikke har fattet vedtak om forvaltning, og forvaltningen av midler er overlatt til vergen, må fylkesmannen treffe vedtak om å ta midler til forvaltning etter 01.07.13, jf. vergemålsloven 48 og 49 og vergemålsforskriften 26. Fylkesmannen treffer da et enkeltvedtak om forvaltning av midler, jf. vergemålsloven 55 tredje ledd. Først når det foreligger vedtak fra fylkesmannen, foreligger det hjemmel for å kreve midlene overført fra vergene. Alternativt kan overformynderiene treffe vedtak om forvaltning av midler etter gjeldende lov. Da vil det kunne foreligge grunnlag for «fortsatt forvaltning» ved fylkesmannen. Overgangsordninger og overgangsregler for overformynderiene og fylkesmennene Prop. 46 L (2012-2013) endringer i vergemålsloven, er behandlet og enstemmig vedtatt i Stortinget, siste gang 05.03.13. (Flere detaljer kan finnes ved å gå inn på www.regjeringen.no). Proposisjonen inneholder utfyllende overgangsregler til vergemålsloven 2010 kapittel 13, 101 nr. 1-7, 102 nr. 6. I tillegg har forskrift til vergemålsloven 15.02.13 nr. 201 (vergemålsforskriften) overgangsregler i kapittel 9. Fra Prop. 46 L fremgår bl.a. følgende: «101 skal lyde: 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelsene kan settes i kraft til ulik tid. 2. Beslutning om opprettelse av hjelpevergemål etter lov 22. april 1927 nr. 3 om vergemål for umyndige gjelder også etter ikrafttredelsen av loven her. Hjelpevergemålet regnes etter lovens ikrafttredelse som et vergemål uten fratakelse av den rettslige handleevnen etter reglene i loven her og med det innhold som er besluttet for hjelpevergemålet. Oppdraget som hjelpeverge fortsetter etter lovens ikrafttredelse som et oppdrag som verge etter reglene i loven her og med det innhold som er besluttet for hjelpevergemålet. 2

3. Beslutning om umyndiggjøring etter lov 28. november 1898 om Umyndiggjørelse gjelder i tre år etter ikrafttredelsen av loven her. Beslutningen om umyndiggjøring regnes i denne perioden som et vergemål med full fratakelse av den rettslige handleevnen etter reglene i loven her. Oppdraget som verge fortsetter etter lovens ikrafttredelse som et oppdrag som verge etter reglene i loven her og med det innhold som gjelder for vergemål med full fratakelse av den rettslige handleevnen. 4. Finansielle eiendeler som ved ikrafttredelsen av loven her har vært forvaltet av overformynderiet etter lov 22. april 1927 nr. 3 kapittel 6, men som utgjør et beløp som er lavere enn beløpsgrensen som følger av forskrift etter 49 første ledd første punktum i loven her, skal forvaltes av fylkesmannen i ett år etter lovens ikrafttredelse. Dette gjelder likevel ikke hvis fylkesmannen i denne perioden beslutter at eiendelene ikke skal forvaltes av fylkesmannen. 102 skal lyde: 102 Endringer i andre lover Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover: 6. Lov 22. april 1927 nr. 3 om vergemål for umyndige oppheves.» Hovedregelen følger av ny vergemålslov 102 nr. 6. Av denne bestemmelsen fremgår det at vergemålsloven 1927 oppheves. Den normale forståelsen av dette er at også alle vedtak (forskrifter og enkeltvedtak) som er truffet med hjemmel i denne loven oppheves. Lovgiver har imidlertid ansett det som arbeidskrevende og upraktisk om dette utgangspunktet skulle følges fullt ut. Det er derfor gjort enkelte unntak i 101. Av 101 nr. 2 følger at «beslutningen om opprettelse av hjelpevergemålet» skal gjelde også etter ny lovs ikrafttredelse. Hjelpevergemålet vil regnes som et vergemål uten fratakelse av rettslig handleevne, og vergemålet vil følge reglene i vergemålsloven 2010 som om beslutningen var truffet etter den nye loven. Beslutninger om umyndiggjøring videreføres i en periode på tre år etter ikrafttredelsen av den nye loven, jf. 101 nr. 3. Umyndiggjøringen vil regnes som et vergemål med full fratakelse av den rettslige handleevnen, og vergemålet vil følge reglene i vergemålsloven 2010 som om beslutningen var truffet etter den nye loven. Det er videre presisert i tredje punktum i nr. 2 og nr. 3 at vergeoppdraget fortsetter også etter at den nye loven er trådt i kraft. Det vil dermed ikke være behov for å oppnevne vergen på nytt. Ved hjelpevergemål vil vergen fortsette med det oppdraget han eller hun fikk ved oppnevningen, han vil bare heretter få benevnelsen «verge». Ved umyndiggjøring vil vergens oppdrag ha det innhold som gjelder for vergemål med full fratakelse av den rettslige handleevnen. 101 nevner imidlertid ikke overformynderiets beslutning om godtgjøring til vergen eller dekning av nødvendige utgifter. Beslutninger som tidligere er tatt knyttet til dette forlenges derfor ikke. For spørsmålet om godtgjøring, vil den nye lovens regler regulere vergeoppdraget, jf. vergemålsloven 30. Vi antar at det vil variere hvordan overformynderiene har formulert og delt opp vedtakene sine. Uansett hvilken løsning som er valgt, så vil resultatet bli at vedtaket om opprettelse av hjelpevergemål forlenges, mens vedtaket om godtgjøring anses oppheves i og med opphevelse av vergemålsloven av 1927 den 01.07.13. Det vil tilsvarende være reglene i den nye loven som gjelder når det er snakk om opphør av vervet som verge, jf. 29 og utførelsen av vergeoppdraget, se ny lov kapittel 6. 101 nr. 4 gjelder finansielle eiendeler som forvaltes av overformynderiet etter reglene i vergemålsloven 1927 kapittel 6, men som har en verdi som medfører at de i utgangspunktet ikke skal forvaltes av fylkesmannen etter reglene i den nye loven kapittel 7. Bestemmelsen innebærer at vergemålsmyndighetene skal fortsette å forvalte midlene i ett år etter ikrafttredelsen av den nye loven. Dette gir fylkesmannen mulighet til å vurdere om det skal treffes vedtak etter 49 første ledd tredje 3

punktum. Bestemmelsen er ikke til hinder for at fylkesmannen tilbakefører midlene før ettårsfristen er over, jf. annet punktum. I forbindelse med Datafangsten, ble det formidlet ut informasjon om at overformynderiene skulle foreta en «siling» for å unngå å få inn saker som det er klart at fylkesmannen ikke skal ha videre saker som omhandler mindreåriges formue under 2 G og hvor det ikke er særlige grunner til fortsatt forvaltning. Det ble imidlertid fra lovgivers side nødvendig å ha overgangsregler for de sakene under 2 G som kommer til fylkesmannen og da enten fordi silingen har vært for dårlig, fordi det var tvilsomt om sakene skulle med eller ikke, eller fordi fylkesmannen uansett vil trenge litt tid til å ta stilling til om det er behov for fortsatt forvaltning av midler under 2 G. Bestemmelsen i 101 nr. 4 gir således fylkesmannen en nødvendig hjemmel og en mulighet til å gjennomgå og rydde opp i disse sakene. Vergemålsforskriften finnes på Vergemålsportalen, www.vergemal.no, eller på www.lovdata.no. I et forsøk på å gi en avklaring på overformynderiets kompetanse i tiden etter ikrafttredelse av ny lov, vil to av de mest sentrale bestemmelsene i forskriften bli kommentert nedenfor. Avklaringen er her knyttet opp mot kompetanse i forhold til å treffe vedtak om godtgjøring og utbetalingen av denne. 35. Avvikling av overformynderiene. Regnskap Overformynderiene skal bestå frem til oppgavene etter lov 22. april 1927 nr. 3 om vergemål for umyndige, samt oppgavene etter overgangsbestemmelsene etter forskriften her, er sluttført eller overført til fylkesmannen. 37. Godtgjøring og utgifter Om vergen eller hjelpevergen har krav på godtgjøring eller dekning av utgifter for oppdraget frem til lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål er trådt i kraft, kan overformynderiet fastsette en frist for når dette kravet må være fremmet. Overformynderiet tar stilling til kravet og sørger for utbetaling. Der overformynderiet har vedtatt at beløpet skal dekkes av klientens midler, sørger vergen for utbetalingen og oppbevarer vedtaket som bilag. Av vergemålsforskriften 35 første ledd fremgår at overformynderiet skal bestå til alle oppgaver er utført eller overført til fylkesmannen. Bakgrunnen for bestemmelsen er ønsket om å sikre en tilfredsstillende avvikling og en god overlevering av oppgaven som førsteinstans. Dersom man tar utgangspunkt i 35 første ledd og sammenholder den med vergemålsforskriften 37, medfører dette at overformynderiet kan fastsette en frist for innsending av krav om godtgjøring og dekning av nødvendige utgifter, og slik at kravet deretter skal behandles av overformynderiet. En innsendingsfrist for vergene kan settes i forkant av ny lov, og slik at man stipulerer et visst antall timer for arbeid fremover og en viss sum for dekning av utgifter basert på tidligere erfaring. En frist for fremsettelse av krav om godtgjøring etter ikrafttredelsen 01.07.13, er også mulig så lenge selve kravet gjelder for perioden frem til 01.07.13. I de tilfeller hvor kommunen skal betale, jf. vergemålsloven 1927 17 annet ledd, er den pliktig til å foreta utbetalingen så lenge vergens krav omfatter arbeid utført før 01.07, selv om kravet kommer i etterkant. I de tilfeller hvor personen med verge selv skal betale, vil vergemålsforskriften 37 siste punktum komme til anvendelse. Det er vergen som i disse tilfellene skal sørge for at utbetalingen skjer via vergekonto. Det er den praksis og de avtaler som er opprettet i henhold til vergemålsloven 1927 som skal legges til grunn for vurdering og utbetaling av godtgjøring og dekning av nødvendige utgifter. Fylkesmannen må sammen med overformynderiene foreta en vurdering av hva som er mest praktisk i forhold til behandlingen av kravene og om fristen for vergene til å fremme krav skal settes før eller etter ikrafttredelsen av ny lov. ********************************************************************************* Overformynderiets og vergens regnskapsplikt Regnskapsplikten er regulert i vergemålsforskriften 35 tredje ledd og 36, og er omhandlet i brev fra SRF 01.02.13. I tillegg finner vi grunn til å kommentere følgende: 4

Vergemålsforskriften 35 har regler om overformynderiets regnskapsplikt, og siste ledd gir hjemmel for å søke fylkesmannen om utsatt frist dersom det er nødvendig og overformynderiet ikke anser det som mulig å få oversendt regnskapene innen den angitte fristen på tre måneder etter ny lovs ikrafttredelse. Verge- og hjelpevergeregnskapene skal leveres overformynderiet innen to måneder etter ikrafttredelsen og legges ved overformynderiets regnskap til fylkesmannen, jf. vergemålsforskriften 36. Vergen eller hjelpevergen kan søke overformynderiet om utsatt frist for innlevering dersom «særlige grunner» foreligger. Det kan være personlige grunner, problemer knyttet til innhenting av bilag eller regnskapets omfang som gir grunnlag for utsatt frist. Utover mulighetene med utsatt frist, foreligger ingen alternativer i forhold til å avlegge regnskapet på de vilkår og til den tid forskriften oppstiller. Fylkesmannen må sammen med overformynderiene i sitt fylke samarbeide om en løsning for hvordan regnskapsplikten best kan oppfylles og kontrollen utøves. Etter regnskapsforskriften 27.06.75 20 gitt i medhold av vergemålsloven 1927, er det krav om at regnskapsbilag og vergeregnskap mv. skal oppbevares i minst 10 år etter utløpet av vedkommende regnskapsår. Vergeregnskap og bilag mv. som er utarbeidet og knyttet til gammel lov, må følge plikten om oppbevaring i 10 år. Den nye vergemålsforskriften 20 fjerde ledd har regler om at kvitteringer og andre bilag til vergeregnskapet skal oppbevares som dokumentasjon i tre år etter utløpet av regnskapsåret. For nye vergemål vil derfor vergen kun måtte oppbevare bilag mv. knyttet til vergekontoen i tre år etter avleggelse av regnskapet. Oppbevaringsplikten for fylkesmennene følger av regnskapsloven og fristen er 10 år. Alminnelig verge og fast verge mv. Vergemålsloven 2010 opererer kun med betegnelsene verge, fast verge og midlertidig verge (setteverge). Betegnelsen alminnelig verge vil likevel kunne brukes som en samlebetegnelse på de som ikke er familie, nærstående eller fast verge. Alminnelige verger er frivillige som ikke utøver vervet som næring. De kan ha et eller flere oppdrag knyttet til seg og påtar seg oppdrag fortrinnsvis utfra ønsket om å gjøre en uegennyttig innsats. (Personer som er familie eller nærstående vil pr. definisjon også falle inn under betegnelsen alminnelig verge, men er av hensiktsmessighetsgrunner skilt ut). Faste verger er personer som påtar seg oppdrag som verge og utfører det som næring. Det er imidlertid ikke noe krav om at en fast verge må registrere seg i Brønnøysundregistrene og få organisasjonsnummer. Brønnøysund har opplyst at enkeltpersonforetak med inntekt under 50 000 pr. år IKKE får registrere seg som selvstendig næringsdrivende med organisasjonsnummer. Faste verger, som mottar godtgjørelse over dette beløpet på kr. 50 000 bør sørge for registrering før ny vergemålslov trer i kraft. Fylkesmannen vil ikke kunne foreta innberetning, jf. lønnsoppgaveplikten, eller forestå innbetaling av skatt mm for godtgjørelse som skal dekkes av midlene til den som har verge. Det stiller seg annerledes for godtgjørelse som fylkesmannen skal dekke. Faste verger som årlig mottar godtgjørelse med et beløp på mellom kr. 4 000 og kr. 50 000 av midlene til de personer som de er verge for, må oppgi godtgjørelsen som inntekt på sin egen selvangivelse. De er å anse som næringsdrivende og plikter å betale skatt. Utgifter knyttet til verge kommer normalt til fradrag på selvangivelsen til personen med verge. Vergen skal sørge for at vedkommende får fradraget ført i sin selvangivelse. Fylkesmannen vil som vedtaksmyndighet ha et ansvar i forhold til de verger som ikke er registrert som selvstendig næringsdrivende. Fylkesmannen bør se til at vergen innrapporterer sin inntekt som verge. Det er viktig at det ikke oppfattes som at fylkesmannen «oppfordrer» til skatteunndragelse ved å samtykke til dekning av godtgjørelse uten å følge opp de vergene som havner mellom skattefritak og de som blir registret i Enhetsregisteret. 5

Faste verger kan engasjeres av fylkesmennene, og det vil være hensiktsmessig å inngå en avtale med hver enkelt verge. Avtalen kan bl.a. inneholde informasjon om kompetanse, satser for godtgjøring mv. SRF vil utarbeide eksempler på standardavtaler med de faste vergene som fylkesmennene kan benytte. En ordning med alminnelige/frivillige verger er ment å være lovens hovedløsning, men slik at faste verger kan engasjeres bl.a. for enklere å få tak i kompetente og egnede verger. Den nye saksbehandlerløsningen (VMA) har for øvrig støtte for: Vergetype; ordinær verge, setteverge / midlertidig verge, representant. Vergeprofil; alminnelig, fast, nærstående/ familie, ektefelle/ samboer, advokat. Godtgjøring til faste verger Det følger av vergemålsloven 26 sammenholdt med vergemålsforskriften 16 fjerde ledd at faste verger «unntaksvis» skal gis godtgjøring time for time med en sats som pr. i dag er fastsatt til kr. 400 pr. time. I høringsnotatet om forskrift til den nye vergemålsloven mv. av februar 2011, fremgår følgende på s. 30-31: «Departementet har i forslaget til forskrift 18 utformet en modell for godtgjøring til vergene som er basert på en fast årlig godtgjøring. Fordelen med et slikt system er at det er enkelt og forutberegnelig både for fylkesmannen og for vergene. Ulempen med en ordning med fastsatte årlige beløp er at godtgjøringen ikke i alle tilfeller vil reflektere det arbeid som legges ned av vergene. I forslaget til forskriftsbestemmelse foreslås det derfor en regel om faste satser supplert med en skjønnsmessig unntaksbestemmelse, der godtgjøring skal gis time for time etter en fastsatt timesats. En slik ordning gir mulighet for å lønne verger på timebasis der vergeoppdraget er særpreget i innhold og omfang, enten fordi en fast årlig sats ville gi en for høy godtgjøring eller for lav. Dette alternativet åpner også for at visse grupper av verger kan få godtgjøring på timebasis på grunn av arbeidets karakter og/eller på grunn av en bestemt kompetanse. Erfaringen viser også at et vergeoppdrag ofte kan være særlig krevende i den første fasen etter etablering avvergemålet, og der det ligger an til dette, kan det også på denne bakgrunnen være grunnlag for å lønne på timebasis. Midlertidige verger vil normalt også måtte avlønnes på timebasis.» Det ble i endelig forskrift foretatt en presisering av når det kan være aktuelt med en godtgjøring time for time. Presiseringen er gjort for å synliggjøre at timebasert godtgjøring ikke er et likestilt alternativ som vergene kan velge, men at en slik form for godgjøring må begrunnes og benyttes unntaksvis. Videre er det ikke tenkt at den årlige satsen skal brytes ned på timer. Den er tenkt som en «stykk-prisfinansiering», dvs. betaling for et vergemål, ikke betaling for et visst antall timer. Dette innebærer f.eks. at om man er fast verge på fulltid for 38 verger, så har man en årslønn på 380 000 pluss ca. 37 000 i utgiftsdekning. Det er mest naturlig å inngå en avtale om timebasert godtgjøring de første månedene av et nytt vergemål. Det er ofte i denne fasen at vergemålet er mest krevende, det er mye som skal på plass og mye for vergen å sette seg inn i. Når vergen har fått oversikt over og kontroll på situasjonen, er det naturlig å gå over til den faste satsen med mindre vergen begrunner at det er nødvendig og naturlig med fortsatt timesats. Godtgjøring time for time kan også avtales underveis i utøvelsen av vergemålet hvis mandatet utvides til noe mer omfattende / arbeidskrevende og slik at man deretter går tilbake til fast sats når oppgaven er utført eller under kontroll. Ved oppnevning av setteverge med mandat i et klart avgrenset tilfelle, bruker man timesatsen og ikke den faste satsen pr. år. 6

Med mindre noe annet avtales, er det naturlig å utbetale den faste årlige satsen for godtgjøring med 1/12 per måned. Godtgjøring til advokater Som nevnt ovenfor vil ikke de vedtak eller avtaler som er inngått med vergene om honorar/godtgjøring forlenges etter 01.07.13. Spørsmål om honorar vil fra 1. juli i hovedsak være regulert av lov og forskrift, jf. vergemålsloven 2010 30 og vergemålsforskriften 16, men med enkelte skjønnselementer der det er rom for individuelle tilpasninger/avtaler. For advokater som er verger etter 01.07.13 (både nye og gamle) vil det være tre hovedgrupper mht. honorering: advokater som er verger og hvor vergeoppdraget i all hovedsak vil bestå av oppgaver som fordrer advokatbistand og advokatkompetanse disse lønnes etter den offentlige salærsatsen, jf. forskrift 12. mars 1997 nr. 1441 om salær fra det offentlige til advokater mv. 2. advokater som er/skal være faste verger og hvor oppdraget ikke krever advokatkompetanse her kan det gjøres avtale med advokaten om honorar som fast verge. advokater som er nærstående/familie her kan advokaten anses som alminnelig/frivillig verge og skal ikke ha honorar. Oppdraget vil uansett være basert på frivillighet. En advokat som ikke er fornøyd med honoreringen, vil ha rett til å si fra seg oppdraget. Fylkesmannen vil deretter få arbeidet med å oppnevne en ny verge. Forvaltning av finansielle eiendeler Det følger av vergemålsloven 48 første ledd at alle finansielle eiendeler som eies av personer under vergemål (dvs. både mindreårige og voksne) som utgangspunkt skal forvaltes av fylkesmannen. Det følger videre av annet ledd at forvaltning for voksne som det er vedtatt vergemål for, og som har sin rettslig handleevne i behold, selv bestemmer om de ønsker en slik forvaltning ved å samtykke. Fra utgangspunktet om at alt skal forvaltes av fylkesmannen er det gjort viktige unntak: Mindre formuer forvaltes som utgangspunkt ikke av fylkesmannen, jf. 49 første ledd første punktum og vergemålsforskriften 26. Dette innebærer at for personer som har mindre enn 2G i formue, så forvalter vergen istedenfor fylkesmannen. Den samme beløpsgrensen skal gjelde både for mindreårige og for voksne under vergemål. Det følger av 49 første ledd annet og tredje punktum at fylkesmannen utfra en skjønnsmessig vurdering kan ta verdier til forvaltning når «særlige grunner» tilsier det. Fylkesmannen kan beslutte at beløp som overstiger grensen, ikke tas til forvaltning av fylkesmannen, eller at beløp som er lavere enn grensen, likevel forvaltes av fylkesmannen. Formålet med bestemmelsen er å sikre en god forvaltning og trygghet for den personen det gjelder, og kravet til «særlige grunner» skal ikke tolkes for strengt. Giver og arvelater (ofte foreldre og besteforeldre) står fritt til å bestemme at midler ikke skal tas til forvaltning av fylkesmannen, men i stedet forvaltes særskilt, jf. 49 annet ledd jf. 95. At eiendeler som utgjør et høyere beløp enn den fastsatte grensen skal forvaltes av fylkesmannen, betyr at de finansielle eiendelene skal tas til forvaltning av fylkesmannen i sin helhet dersom grensen overskrides. 7

Som nevnt over, må en voksen person som ikke er fratatt den rettslige handleevnen, samtykke i at midlene forvaltes av fylkesmannen. (Her forutsettes at vedkommende er i stand til å forstå hva et samtykke innebærer, og at personens lege har uttalt seg om vedkommendes samtykkekompetanse før fylkesmannen legger til grunn at samtykkekompetanse mangler). Har personen med verge først gitt sitt samtykke, vil plasseringen måtte skje slik loven foreskriver, se vergemålsloven 51 - altså i utgangspunktet som innskudd i bank og kun i de banker som SRF har inngått avtale med. Dersom personen med verge selv ønsker å stå for forvaltningen eller ønsker at vergen skal gjøre dette, kan midlene plasseres på den måten, og i de banker som vedkommende selv velger. Informasjonsfolder om ny lov og vergemålsordning til bruk for kommunale instanser mfl. Folderen vil bli trykket opp på både bokmål, nynorsk og samisk. Sysselmannen på Svalbard må inviteres til opplæring. Sysselmannen er invitert, og vil delta på saksbehandleropplæringen. Kravet om samtale med personen med verge Dette kravet er regulert i loven 59 første ledd bokstav e). En samtale kan skje enten personlig eller gjennom telefon. Samtalen er ment som en rett for vedkommende som har behov for vergemål, men det påhviler ikke vedkommende selv noen plikt til å gjennomføre den. FM vil derimot ha en plikt til å tilby og å avholde en slik samtale hvor personen med behov for vergemål antas å være i stand til å forstå hva saken gjelder. En samtale vil kunne sikre at det samtykket som vedkommende skal gi, blir både frivillig og informert, og saksbehandler vil gjennom samtalen kunne få et godt grunnlag til å treffe et individtilpasset vergemål. Vergemål eller tvungen forvaltning Ot.prp. nr. 110 (2008-2009) s. 53-60 omtaler tvungen forvaltning og opprettelse av vergemål som to parallelle ordninger som begge kan benyttes for personer med hjelpebehov. Tvungen forvaltning kan benyttes uavhengig av om det er opprettet vergemål for en person. Hvis vilkårene er tilstede, kan fylkesmannen på sin side ikke unnlate å opprette vergemål selv om f.eks. NAV eller sykehjemmet ikke ønsker å sette i gang prosessen for tvungen forvaltning. Hvert enkelt tilfelle må behandles konkret og vurderes for seg utfra hva som er mest hensiktsmessig for å ivareta vedkommendes interesser på best mulig måte. Vergemålsutvalget foreslo å oppheve bestemmelsene om tvungen forvaltning i bl.a. folketrygdloven fordi man ønsket at en slik form for «fratakelse av handleevnen» bare skulle kunne skje via vergemålsinstituttet. Justisdepartementet har ikke fulgt opp dette forslaget. Departementet så i stedet behov for å lage regler som sikret sammenhengen mellom tvungen forvaltning etter helse- og sosiallovgivningen og hjelpetiltak etter vergemålsloven kapittel 4. Fylkesmannen er i vergemålsloven 67 gitt hjemmel til å vurdere om midler tatt under tvungen forvaltning i stedet skal forvaltes av vergen. Politiattest Politiattest er omtalt i loven 26 og 28 annet ledd og vergemålsforskriften 15. Av disse bestemmelsene kan utledes følgende: 8

Alle nye verger som oppnevnes, må innhente politiattest i henhold til lov og forskrift. Alle verger som allerede er oppnevnt når ny lov trer i kraft må innhente politiattest. Nærstående etter 94 annet ledd er fritatt. Politiet må informeres om hensikten med vergenes innhenting av politiattest slik at vergene kan få ut politiattest med spesifikt innhold uten problemer. Fylkesmannen bør ta kontakt med sitt politidistrikt for å informere om den nye lovens krav til politiattest og dens innhold. Meldeplikt Vergemålsloven 2010 57, jf. vergemålsforskriften 12, inneholder regler om meldeplikt for ulike instanser. Meldeplikten er utvidet fra å omfatte institusjon eller boform med heldøgns omsorg eller pleie, til også å gjelde ansvarlig for kommunes helse- og sosialtjenester utenfor institusjon. Somatiske sykehus, sykehjem, aldershjem, psykiatriske institusjoner og andre institusjoner eller boformer omfattes. Også private forpleiningssteder er inkludert i de instanser som har meldeplikt. Kommunens helse- og sosialtjeneste utenfor institusjon omfatter bl.a. hjemmehjelpsordningen og andre kommunale organer hvor de ansatte får kjennskap til at det foreligger behov for hjelp og assistanse hos eldre, psykisk utviklingshemmede og andre som bor hjemme. Utlevering av nødvendige og relevante opplysninger Vergemålsloven 2010 59 annet ledd inneholder regler om hvilke instanser som kan gi nødvendige og relevante opplysninger til fylkesmannen uten hinder av taushetsplikten. Det gjøres unntak fra taushetsplikten for helsepersonell og ansatte i barneverntjenesten og sosialtjenesten for å sikre en best mulig opplysning av saken. Unntaket er imidlertid begrenset til å gjelde opplysninger som er relevante og nødvendige i det enkelte tilfellet utfra det som er formålet med utleveringen. Med hilsen Bente Alvestad avdelingsdirektør Trine Linge fagdirektør 9