Follo Ren IKS. Plukkanalyse 2014 Restavfall. Boligtypene: Enebolig, rekkehus, blokk. Ski og Oppegård

Like dokumenter
Renovasjonsselskapet for Drammensregionen. Plukkanalyse. Restavfall fra gjenvinningsstasjoner, høsten 2009

RoAF IKS. Plukkanalyse Aurskog-Høland juni Restavfall. Matavfall

Plukkanalyse restavfall 2012

Nytt system. for husholdningsrenovasjon i Råde

BIOAVFALL. Husk å legge posen forsiktig ned i beholderen slik at vi reduserer luktproblemer Bioavfall hentes hver uke!

Kildesorteringsguide Tømmedager papir Nye avvikslapper. Offentlig informasjon

Resultater & Vurderinger

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende tonn CO 2

Plukkanalyse UiO, oktober 2014 Rapport dato: 10. november 2014

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Plukkanalyse Fosen Renovasjon IKS 2016

ROAF IKS. Plukkanalyse Aurskog-Høland Restavfall. Matavfall. Glass og metall

Oslo erfaring med optisk posesortering som del af affaldsystemet. Håkon Jentoft

Sorteringsguide. Slik kildesorterer du i Drammensregionen

Romsdalen interkommunale renovasjonsselskap

sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013

Nå er det din tur! Spørsmål om kildesortering i Oslo? Ring This information is available in other languages at

Rapport Øvre Romerike Avfallsselskap. Plukkanalyse Analyse av restavfall, matavfall og plastemballasje fra henteordning

Plukkanalyse av restavfall fra eneboliger i Nes kommune Esval Miljøpark

Nytt system for husholdningsrenovasjon i Rygge

Hentekalender I dette heftet finner du informasjon om renovasjonstjenester og hentedager for husholdningsavfall i Bærum

Nytt system for husholdningsrenovasjon i Vestby

En informasjonsbrosjyre om kildesortering

Hvorfor ønsker Asker å velge egen beholder for matavfallet? Kommuneingeniør Ragnar Sand Fuglum

Sorteringsundersøkelsen plukkanalyse av innsamlet husholdningsavfall i Agder

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan!

RoAF IKS. Plukkanalyser Analyse av brekkasje på grønne poser. Restavfallsanalyse

- Nye henteordninger - Hytteprosjektet. Prosjektpresentasjon

FRAKSJONER / SORTERING

Renovasjon i Grenland IKS. Plukkanalyse av kildesortert avfall avfall til optisk sorterting. Restavfall. Grønne poser. Blå poser

Dette trenger du å vite om bossnettet

Sorteringsguide. Slik kildesorterer du i Drammensregionen

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen

NYTT KUNDETORG I HARSTAD. - Viktig info om nytt kundetorg på Stangnes.

Kildesorteringsguide for Aker Brygge

plastavfall papiravfall restavfall

Kildesortering i Vadsø kommune

Hva kaster du. hvor? SORTERINGSGUIDE STAVANGER KOMMUNE

En informasjonsbrosjyre om kildesortering. Informasjonen gjelder kun privathusholdninger

Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse. Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse

ANBUDSKONKURRANSE RENOVASJON

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene.

Kildesorteringen i Oslo stopper ikke. Nå skal matavfallet ditt i grønn pose og plastemballasje i blå.

Veileder for avfall i Sameiet Hovinbekken I Les dette heftet, for det er ditt ansvar at vi kildesorterer riktig og holder Sameiet ryddig.

Kildesorteringskalender

Renovasjonsetaten, pb 4533 Nydalen, 0404 Oslo. Kundeservice: Du kan følge utviklingen i prosjektet på

Gausdal Lillehammer Øyer

Sorteringsundersøkelse av husholdningsavfall i Agder. Sorteringsundersøkelse av husholdningsavfall i Agder

Nå er det din tur! This information is available in other languages at

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave.

ROAF IKS. Plukkanalyser Restavfallsanalyse. Analyse av grønne poser

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

PLUKKANALYSE AV KILDESORTERT AVFALL FRA GRENLANDSKOMMUNENE Utført av Bergfald Miljørådgivere på oppdrag fra Renovasjon i Grenland

RENOVASJONSKALENDER 2016

klipp ut

Plukkanalyse 2012 En analyse av husholdningsavfall fra henteordninger i Grenland

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

ÅRIM potensial for auke av mengdene avfall til materialgjenvinning og gjenbruk fram mot 2020

Grefsen hageavfallsmottak

Velkommen som ny kunde hos Reno-Vest

Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon. Forundersøkelse plastinnsamling. Mars 2010

MILJØ- OG AVFALLSLØSNING GALLERI OSLO

AVFALLSANALYSE. ROAF-analysen Analyse av restavfall og grønne poser og posebrekkasjeanalyse

Miljørapport. - Klimaregnskap - Sortering - Forsøpling. Miljørapport. Årsrapport RfD 2017 side 48

Miljøstatus Pilestredet Park 2006 Kildesortering gir resultater

Avfallssorteringsanlegget på Forus

Avfallsrutiner for Kjemibygningen, juni 2018

Resultater og fremtidsutsikter

Fra 31. oktober sorterer vi plastemballasje i Sandefjord. Her finner du alt du trenger å vite om den nye ordningen.

Avfallsanalysen 2017 En analyse av husholdningsavfallet fra henteordningens avfallsbeholdere i Oslo kommune.

Kildesortering på hytter i Røyken, Hurum, Sande og Svelvik

Askjellrud Huseierforening har nå fått montert nedgravde avfallsløsninger fordelt på tre miljøtorg.

Scenarier for avfallsmengder og behandlingskapasitet fram mot 2030

RoAF IKS. Plukkanalyser Fase 1 grønne poser. Fase 2 - restavfall

Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon. Hovedkontoret vårt på Verdal

Utfordringer med innsamling av avfall

Fra 31. oktober sorterer vi plastemballasje i Sandefjord. Her finner du alt du trenger å vite om den nye ordningen.

KOU 2010:1 AVFALL KORTVERSJON

AVFALLSANALYSE. ROAF-analysen Analyse av restavfall og grønne poser, detaljert plastanalyse og posebrekkasjeanalyse

Sammenstilling grunnlagsopplysninger

Nå får alle egen beholder til glass- og metallemballasje. Informasjon

Plukkanalyse av avfall fra Karlsøy og Tromsø

Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning. Avfall Norge Optisk Sortering fremtiden?

RENOVASJON 2015 kalender og sorteringsguide

Oppstilling for å vise foreslåtte endringene i ny forskrift fra 01. juli 2017, sammenlignet med gjeldende forskrift.

Avfallsveileder for små og store arrangementer

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner

Oppstilling for å vise foreslåtte endringene i ny forskrift fra 01. juli 2017, sammenlignet med gjeldende forskrift.

Står kildesortering for fall i Salten?

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly

Skjema 21: Husholdningsavfall 2018

BRUKERHÅNDBOK KILDESORTERING

Den ledende leverandøren av maskiner og utstyr til kildesortering

Aurskog-Høland kommune (eierdag) Enkelt for deg bra for miljøet!

RENOVASJON AVFALLSHÅNDTERING I SARPSBORG. Kildesortering. Hvor leverer du hva?

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene,

Håndbok i kildesortering

Vurdering av ettersorteringsanlegg

Transkript:

Plukkanalyse 2014 Restavfall Boligtypene: Enebolig, rekkehus, blokk Ski og Oppegård

Prosjektrapport Prosjekt/Project no: 1024 Rapportdato/Report date: 10.11.14 Distribusjon/Distribution: Lukket Tittel/Titel: Plukkanalyse Restavfall 2014 Forfatter(e)/Author(s): Marit Borge-Skar Antall sider/number of pages: 16 Antall vedlegg/attachments: 3 Antall sider 17 Oppdragsgiver/Client: Kontaktperson/Contact person: Astrid Thomassen Ekroll Utdrag: Mepex Consult har på oppdrag fra gjennomført plukkanalyse av restavfall fra 6 ulike boligområder, enebolig, rekkehus og blokkleiligheter, i kommunene Ski og Oppegård. Restavfallet er sortert i 23 ulike avfallskategorier/fraksjoner. Follo Ren skal vurdere ulike avfallsløsninger og plukkanalysen angi hvilke potensiale det er for utsortering og gjenvinning av ulike de ulike avfallskategoriene. Denne rapporten beskriver gjennomføring av plukkanalysen med sammenstilling av resultatene. Plukkanalysen ble gjennomført i september 2014 og er basert på restavfall innsamlet med 14. dagens hentefrekvens. Det er innhentet restavfall fra definerte boligområder i Ski og Oppegård. Disse kommunene har innført 2-beholderløsning, for restavfall og papp/papir. I Follo Ren sitt område er våtorganisk avfall en del av restavfallet. Plukkanalysen for restavfall gir følgende hovedresultat: Våtorganisk avfall 52,6 % Papir 6,0 % Plast 11,4 % Glass 2,5 % Metall 2,2 % Tekstiler 3,2 % EE-/farlig avfall 1,2 % Øvrig restavfall 20,8 % Emneord/ Keywords: Plukkanalyse, restavfall Geografi/ Geograpic: Akershus Ski og Oppegård Prosjektleder/ Project manager: Marit Borge-Skar Kontrollert av/ Controlled by: Frode Syversen

Innhold 1. Innledning... 3 2. Beskrivelse av utvalgte områder... 4 3. Gjennomføring av plukkanalysen... 5 3.1. Innsamling av avfall til sortering... 5 3.2. Gjennomføring... 5 3.3. HMS tiltak... 7 3.4. Definisjon av avfallskomponenter... 7 4. Resultater... 9 4.1. Generelt... Feil! Bokmerke er ikke definert. 4.2. Resultat for innsamlet restavfall i utvalgte områdene... Feil! Bokmerke er ikke definert. 4.2.1. Restavfall med potensiale for utsortering og materialgjenvinning fordelt på boligtype 11 4.2.2. Energigjenvinnbart og ikke gjenvinnbart restavfall... 12 4.2.3. Våtorganisk avfall... Feil! Bokmerke er ikke definert. 5. Sammenstilling av resultatene fra 2014 og 2012... 14 6. Vedlegg I... 17 6.1. Inndeling av komponenter for plukkanalyse... 17 7. Vedlegg II... 19 7.1. Plukkanalyse Restavfall -... 19 7.1.1. Sammenstilling av boligtypene: Enebolig, rekkehus og blokk.... 19 7.1.2. Sammenstilling restavfall Enebolig... 22 7.1.3. Sammenstilling restavfall Rekkehus... 26 7.1.4. Sammenstilling restavfall Fellesløsning Blokk... 30 8. Vedlegg III... 34 8.1. Sammenstilling resultater, plukkanalyse restavfall 2014-2012... 34 Prosjekt: Plukkanalyse 2014 3/16

Prosjekt: Plukkanalyse 2014 4/16

Sammendrag Mepex Consult AS har på oppdrag fra gjennomført plukkanalyser for restavfall fra 6 ulike boligområder, enebolig, rekkehus og blokkleiligheter, i kommunene Ski og Oppegård. Restavfallet er sortert i 23 ulike avfallskategorier. Follo Ren skal vurdere ulike avfallsløsninger og plukkanalysen angi hvilke potensiale det er for utsortering og gjenvinning av ulike typer materialer. Denne rapporten beskriver gjennomføring av plukkanalysene med sammenstilling av resultatene. Plukkanalysen ble gjennomført i september 2014. Det er hentet inn restavfall fra definerte boligområder i Ski og Oppegård. Disse kommunene har innført 2-beholderløsning for restavfall og papp/papir. Restavfall samles inn med 14. dagens hentefrekvens, mens papp/papir har henting hver 4. uke. I Follo Ren sitt område er våtorganisk avfall en del av restavfallet. Det er sortert totalt 1277 kilo restavfall, som er hentet inn med egen bil, i forkant av innsamlingsruten, for å unngå komprimering av avfallet. Plukkanalysen for restavfall gir følgende hovedresultat: Hovedresultater for plukkanalyse for restavfall er som følger: Ca. 23,3 vekt % av sortert restavfallet er avfallskategorier hvor innbyggerne i dag har et tilbud om kildesortering, enten ved henteordning-, returpunkt eller gjenvinningsstasjon. Dette inkluderer bæreposer som foreskreven emballasje for restavfallet. Variasjonene mellom enebolig, rekkehus og blokk var hhv. på 20,7 %, 20,2 % og 31,8 %. Tilsvarende var gjennomsnittlig vektandel for 2012 på 27,8 %. Mengden våtorganisk avfall utgjør ca. 52,6 vekt % av sortert restavfallet og representerer potensial for anaerob nedbrytning. Variasjonene mellom enebolig, 1/16

rekkehus og blokk var hhv. på 52,3 %, 54,2 % og 50,2 %. Matavfallet utgjør ca. 45,3 % i gjennomsnitt av total avfallsmengde. Plastemballasje egnet for gjenvinning utgjør ca. 10,5 vekt % av sortert avfallsmengde, som således representerer potensiale for utsortering av plast til gjenvinning. Variasjonene mellom enebolig, rekkehus og blokk var hhv. på 10,3 %, 10,0 % og 11,8 %. Papir egnet for gjenvinning utgjør ca. 5,5 vekt % av sortert avfallsmengde, som indikerer at det fremdeles er en del papir igjen og hvor kildesorteringen kan forbedres. Variasjonene mellom enebolig, rekkehus og blokk var hhv. på 4,2 %, 3,4 % og 10,9 %. Glass- og metallemballasje i sortert restavfallet utgjør henholdsvis 2,1 og 1,2 vekt %. Follo Ren har returpunkter for glass og metall emballasje. Variasjonene mellom enebolig, rekkehus og blokk var hhv. 1,7 %, 2,2 % og 2,4 % for glass og 1,0 %, 0,8 % og 2,0 % for metall. Det er registrert forholdsvis lite farlig avfall og EE-avfall i restavfallet, dette utgjør ca. 1,2 vekt %. Klær som kunne gått til gjenbruk / gjenvinning utgjør ca. 2,7 vekt %. Variasjonene mellom enebolig, rekkehus og blokk var hhv. 1,8 %, 2,7 % og 3,7 %. Ikke materialgjenvinnbart brennbart restavfall utgjør ca. 18,4 vekt %, men er godt egnet til energigjenvinning. Variasjonene mellom enebolig, rekkehus og blokk var hhv. 15,5 %, 21,1 % og 16,9 %. Dette består hovedsakelig av bleier, samt papp/papir og plast ikke egnet for gjenvinning, treverk og annet brennbart materiale. Ikke brennbart restavfall utgjør ca. 5,7 %. 2/16

1. Innledning Mepex Consult AS har på oppdrag fra Follo Ren gjennomført plukkanalyse av restavfallet som gir nyttig informasjon for videre planlegging og valg av avfallsløsninger. Det er spesielt viktig å kartlegge mengde matavfall/våtorganisk avfall samt plastemballasje som i dag ikke har egen kildesorteringsordning. Det er også av stor interesse å se hvilke mengder papiravfall, glass- /metallemballasje og EE-/farlig avfall som ikke blir sortert ut i henhold til dagens kildesortering. Dette for å se potensialet for gjenvinnbare og uønskede avfallsfraksjoner i restavfallet og gjennomføring av videre informasjon til abonnentene. Follo Ren ønsket samtidig å se om det var merkbare forskjeller på sammensetningen av avfallet fra eneboliger og rekkehus med egen beholderløsning og boligblokker med felles beholderløsning. Det er valgt ut et område for hver av boligtypene i kommunene Ski og Oppegård. Disse områdene er de samme som i 2012, med unntak av områdene for rekkehus, hvor andre område er valgt pga. omlegging av henterutene. Formålet med plukkanalyse av restavfall er: Grunnlag for å fastslå sammensetning av restavfall og vurdere hvor godt dagens kildesortering med henteordning og returpunkt fungerer, herunder potensiale for økt gjenvinning av papir/papp med overgang fra sekkeløsning i grøftekant til beholderløsning. Grunnlag for å vurdere andel matavfall og våtorganisk avfall med potensiale for biologisk behandling og andel plastemballasje til materialgjenvinning. Kartlegge EE-avfall og farlig avfall, som kastes i restavfallet og ikke levers til godkjent mottak, og derved å se hvor store mengder av disse avfallskategoriene som er på avveie. Follo Ren ikke har kildesortering av matavfall/våtorganisk avfall, som da i all hovedsak følger restavfallet til forbrenning. Noen abonnenter har avtale om hjemmekompostering. Ski og Oppegård har to- beholderløsning for restavfall og kildesortering av papp/papir. Restavfall hentes hver 14. dag, mens papir/papir hentes hver 4. uke. Det er tilbud om innsamling av plastemballasje, glass-/metallemballasje og klær ved kommunenes returpunkter og gjenvinningsstasjoner. 3/16

2. Beskrivelse av utvalgte områder Follo Ren har stått for utvelgelse av de 6 boligområdene, som er de samme som i 2012, bortsett fra rekkehusområdene som er nye på grunn av omlegging av henterutene. Områdene skal være representative for de aktuelle boligtypene; enebolig, rekkehus og boligblokk. Det er vektlagt å hente avfall fra kun boligområder uten innblanding fra institusjoner og næringsvirksomhet. Tabell 2-1 viser en sammenstilling over de områder som inngår i plukkanalysen. Plukkanalysen skal samtidig være en oppfølging fra plukkanalysen som ble gjennomført i 2012. Tabell 2-1. Boligområdene som inngår i undersøkelsen. Kommune, boligtype Område Type avfalls løsning Ski, enebolig Lilleteigen/Finnstadsvingen 240 l beholdere Ski, rekkehus Røsslyngveien 240 l beholdere felles Ski, boligblokk Granly 660 l beholdere felles Oppegård, enebolig Granholtet, Sofiemyr 2 240 l beholdere Oppegård, rekkehus Njårdbo sameiet, Njårdsvei 240 l beholdere felles Oppegård, boligblokk Håkon Jarlsvei, Ødegården 660 l beholdere felles Avfallet fra Oppegård ble hentet 5. september og sortert 8. september, mens avfallet fra Ski ble hentet og sortert 9. september. 4/16

3. Gjennomføring av plukkanalysen 3.1. Innsamling av avfall til sortering Innhenting av restavfall fra husholdningene er gjort ved at personell fra Follo Ren har kjørt med egen bil i forkant av renovasjonsbilen på de aktuelle hentedagene og hentet restavfall fra tilfeldige boliger innenfor hver av de utvalgte enebolig- og rekkehusområdene. Beholderne fra hver husstand, enebolig og rekkehus, ble helt over i 660 l beholdere. Det ble hentet inn 2 til 3 stk. 660 l beholdere fra hvert av områdene. Fra hver av boligblokkene ble det tatt med tre av fire 660 liters beholdere. Avfallet er sorter i avfallskategorier slik de fremgår av vedlegg 1. Avfallskategoriene følger analysene som ble gjennomført i 2012 og bygger i hovedsak på veileder fra Avfall Norge (NRF Rapport 7/2005). Korreksjon for smuss og fukt i plastemballasje og annen feilsortering er ikke foretatt. Plastemballasje ble denne gang ikke sortert i henhold til plasttyper i etterkant slik det ble gjort i 2012. 3.2. Gjennomføring Plukkanalysen ble i sin helhet gjennomført innendørs i lageret hos Follo Ren i Kveldroveien 4 på Vinterbro. Sortering ble utført av 4 personer fra Nannestad Bygdeservice, under ledelse av rådgiver fra Mepex. Personell fra Nannestad Bygdeservice har god erfaring fra plukkanalyser fra tidligere oppdrag for Mepex og andre aktører. Deltagerne fikk en orientering med gjennomgang av de utvalgte avfallsfraksjoner som skulle sorteres, samtidig som det ble foretatt eventuelle avklaringer underveis, mens sorteringen pågikk. Sortering ble utført på stort bord, trukket med plast. Figur 3-1 viser sorteringsbord med oppsett av beholdere til de forskjellige avfallskategorirne. 5/16

Figur 3-1 viser sorteringsbord og beholdere Restavfallet ble sortert i 23 kategorier, se vedlegg I. Finstoff er ikke regnet som en egen kategori, men ble sortert etter hovedinneholdt, hovedsakelig i annet brennbart avfall eller matavfall. Det ble benyttet elektroniske pallevekt oppad til 600 kg og med en målenøyaktighet på 0,5 kg og en mindre elektronisk vekt oppad til 60 kg, med en målenøyaktighet på 0,01 kg. Vektene ble tarert eller tara av beholder eller plastboks ble trukket fra i etterkant. Avfallsbeholderne fra hvert område ble veid i etterkant av sorteringen, som tom beholder. Avfallet ble sortert i 240 l beholdere. Det ble benyttet sekker i beholdere for å forenkle veiing av avfallet og tømming av beholdere. For kategorier som utgjør en liten andel av avfallet ble 20 l plastbokser benyttet. Det er foretatt en avstemming av inngående mengde restavfall mot usortert avfallskategorier for å avdekke mulige feilveiing. Tabell 3-1 viser massebalanse for de 6 separate område for mengde avfall inn og sortert avfallsmengde. Vekttapene er innenfor de feilmarginer som kan forventes knyttet til vekttap under sortering, samt tilfeldige feil pga. oppløselighet for vektene. Tabell 3-1. Massebalanse for plukkanalysene 2014 6/16

3.3. HMS tiltak Det var tilgjengelig batteridrevne friskluftsmasker med støvfilter og ABE-filter om noen ønsket å benytte disse eller støvmaske med ventil. Forøvrig ble det benyttet, hansker og engangs kjeledresser. Utetemperaturen, på dagtid, lå på i ca. 15 o C i den aktuelle perioden. 3.4. Definisjon av avfallskomponenter Det er lagt vekt på en entydig inndeling av avfallskategoriene i plukkanalysen. Det skilles mellom avfallskategorier hvor publikum har et tjenestetilbud for kildesortering, med henteordning eller returpunkt og avfall som hører hjemme i restavfallet. Det ble lagt vekt på å vurdere hva som i praksis kan inngå i eksisterende løsning for kildesortering og eventuelle nye løsninger. Det ble totalt skilt mellom 23 typer avfall, jfr. oversikt i vedlegg 1. Videre ble det lagt vekt på å presisere hva som hører hjemme i hver kategori for å redusere mulighet for gråsoner. Et naturlig utgangspunkt var den sorteringsveiledning som gis husstandene, men den er ikke alltid tilstrekkelig detaljert. I det følgende gis det en kort oversikt over de ulike avfallskategoriene, med kommentarer til hvordan sortering ble utført i praksis. Vedlegg 1 gir en nærmere spesifikasjon. Emballasje til restavfallet Restavfall fra Follo Ren skal emballeres i vanlige bæreposer eller sekker og regnes som nødvendig emballasje for avfallet. Disse posene/sekkene ble definert som egen fraksjon i plukkanalysen. Dette er ikke å betrakte som en feilsortering. Denne mengden er tatt med i vurdering av potensialet for materialgjenvinning av plastemballasje. Våtorganisk avfall Analysen skiller mellom tre typervåtorganisk avfall: matavfall, komposterbart papir og planterester/jord. Det er avfall som i dag skal følge restavfallet med mindre man har hjemmekompostering. Dette er avfallsfraksjoner som er et potensiale for biogass- /komposteringsanlegg. Papir Analysen skiller mellom trykksaker/skrivepapir, brun fiberemballasje papp, kartong, papiremballasje og drikkekartong, samt en kategori for lite/ikke gjenvinnbart papir. Drikkekartong som er full eller inneholdt mye rester inngår ikke i komponenten, men ble sortert som matavfall. Plast Analysen skiller mellom 5 kategorier plast. Det er skilt mellom plastemballasje inndelt i hardplast, mykplast og plastemballasje som er lite egnet for gjenvinning, samt andre plastprodukter. Bæreposer/sekker for emballering av restavfall er i denne sortert ut som egen fraksjon, foreskreven emballasje. Tekstiler 7/16

Analysen skiller mellom klær og sko egnet for ombruk og gjenvinning og andre tekstiler, herunder ødelagte/tilgrisede klær og sko som hører hjemme i restavfallet. Glass Analysen skiller mellom glassemballasje som skal kildesorteres og annet glass som ikke skal inngå i glassinnsamlingen. Glass som ikke er emballasje regnes som restavfall. Metall Analysen skiller mellom metallemballasje som skal kildesorteres, med unntak av panteemballasje, og annet metall som evt. skal leveres til mottak. Metall som ikke er emballasje regnes som restavfall selv om det kunne vært levert til gjenvinningsstasjon. Farlig avfall Analysen skiller mellom EE-avfall og annet farlig avfall. Alle lyspærer, sikringer, batterier, elektriske husholdningsartikler og leker,mobiltelefoner, PC er med videre inngår i kategorien EE-avfall. Spraybokser, malingsrester, kjemikalier ets., regnes som farlig avfall. Øvrig restavfall Analysen skiller mellom følgende hovedkategorier for øvrig restavfall; bleier/bind, annet brennbart og annet ikke brennbart. Det ble ikke benyttet rist for å skille ut finstoff. 8/16

4. Resultater 4.1. Resultat for innsamlet restavfall i de utvalgte områdene Det er lagt vekt på å presentere resultatene fra plukkanalysene på en måte som viser innholdet av avfallskategoriene for eneboliger, rekkehus og boligblokker. Dette for å se om der er markante forskjeller mellom de forskjellige utvalgte områdene. Alle detaljerte resultater fremgår av vedlegg 2. Total mengdene som presenteres er delt inn i følgende hovedkategorier: Våtorganisk avfall: Mat, planterester, tørkepapir, etc. Plast: Plastemballasje inklusiv lite gjenvinnbar plast og andre plastprodukter. Papir: Alt papir inklusivt lite gjenvinnbart papir, eks. tørkepapir. Glass: Alt glass Metall: Alt metall Tekstiler: alle tekstiler Farlig avfall: EE-/ og farlig avfall) Øvrig restavfall: Bleier/bind, annen brennbar, ikke brennbar rest. Resultatene er bearbeidet og følgende presenteres: Resultater fordelt på hver av boligtypene; enebolig, rekkehus og blokk. Gjennomsnitt av totalt sortert avfallsmengde. Gjennomsnitt er ikke vektet i henhold til kommunenes innbyggertall fordelt på boligtype. Sammensetning av innsamlet restavfall fordelt i hovedkategorier. Figur 5 1 viser gjennomsnittlige resultatet fra plukkanalysen av den samlede avfallsmengden fordelt i hovedkategoriene, fra utvalgte områder for enebolig, blokk, rekkehus og blokk bebyggelse i kommunene Ski og Oppegård. Figur 4-1. Sammenstilling av hovedkategoriene i restavfallet fra Ski og Oppegård. 9/16

Våtorganisk avfall, hvor mat er hovedandelen, utgjør totalt ca. 52,6 %, og varierer mellom 52,3 % for eneboliger, 54,2 % for rekkehus, og 50,2 % for fellesløsning blokk. For de andre hovedkategoriene består rest-avfallet av ca. 11,4 % plast, 6,0 % papp/ papir, 2,5 % glass og 2,2 % metall. Øvrig restavfall utgjør 20,8 % med hhv. 23,2 % for eneboliger, 22,6 % for rekkehus og 14,7 % for blokk. EE-avfall og farlig avfall utgjør ca. 1,2 % med hhv 1,7% fra eneboliger og 1,0 % for hhv. rekkehus og blokk. Figur 5 2 viser eksempler på innhold i restavfallet. Figur 4-2. Eksempler på innhold i restavfallsposene I vedlegg 2 er en oversikt detaljert oversikt over sammensetningen av avfallet fordelt etter de 23 detaljerte avfallskategoriene / fraksjonene. 10/16

4.1.1. Våtorganisk avfall som potensiale for biogass Våtorganisk avfall er godt egnet for biogassproduksjon ved utråtning eller til kompostering. Våtorganisk avfall utgjør totalt ca. 52,6 % av restavfallet. Matavfall utgjør ca. 45,3 % av totalt innsamlet restavfall, og står derved for hovedandelen i våtorganisk avfall. Fordelingen av matavfall mellom enebolig, rekkehus og blokk er på henholdsvis 42,5 %, 47,9 %, og 44,0 %. 4.1.2. Restavfall med potensiale for utsortering og materialgjenvinning fordelt på boligtype Gjenvinnbare andeler av restavfallet er delt inn etter hovedkategoriene som vist i Figur 5 3. Hver av hovedkategoriene viser potensialet for utsortering med dagens henteordninger og returpunkter. Hovedkategoriene består av følgende utsorterte avfallsfraksjoner: Gjenvinnbar Papp/ papir: Brunt papir/papp, kartong og papiremballasje, samt aviser, magasiner, skrivepapir etc. Gjenvinnbar Plast: Plastemballasje av hard- og mykplast, bæreposer som foreskreven emballasje og panteflasker. Gjenvinnbart Glass: Glassemballasje Gjenvinnbart metall: Metallemballasje Gjenvinnbare klær og sko: Til ombruk og som gjenvinning til nye tekstiler. Farlig avfall: EE- og farlig avfall er her valgt definert som gjenvinnbare kategorier. Figur 4-3 viser andel restavfall med potensiale for utsortering og materialgjenvinning, med dagens henteordning og returpunkter, fra de utvalgte områdene fra i Ski og Oppegård. Diagrammet viser gjennomsnitt for alle boligtypene, samt individuelle forskjeller mellom hver av de utvalgte bloigtypene. Figur 4-3. Andel restavfall med potensiale for utsortering og gjenvinning. Totalt andel restavfall med et potensiale for materielgjenvinning har et gjennomsnitt på 23,3 %, inklusiv EE-/farlig avfall, som etter dagens ordning enten har henteordning, returpunkt eller 11/16

gjenvinningsstasjon. Snittet for enebolig, rekkehus og blokk er på hhv. 20,7 %, 20,2 % og 31,8 %. Papp/papir utgjør i gjennomsnitt 5,5 %, hvor enebolig og rekkehus har hhv. 4,2 og 3,4 %, mens for blokk utgjør papp/papir 10,9 % av restavfallet. Plastemballasje utgjør i snitt 10,5 % av restavfallet og fordeler seg omtrent likt mellom boligtypene. Foreskreven emballering for restavfallet, dvs. plastposer og søppelsekker, utgjør 2,1 % av restavfallet eller ca. 20 % av gjenvinnbar plastemballasje. Blokkleiligheter med fellesbeholdere har det største potensialet for reduksjon av gjenvinnbare avfallsfraksjoner som totalt utgjør 31,8 % av restavfallet, mens eneboliger og rekkehus har et potensiale på ca. 20,5 %. Det er spesielt gjenvinnbart papp/papir som utgjør den store forskjellen mellom boligtypene, mens alle boligtypene har et stort potensiale for gjenvinning av plastemballasje. Potensialet for gjenvinning av glass- og metallemballasje ligger på hhv. 2,1 og 1,2 % av avfallsmengden. Det er fellesløsning for blokk som har det største potensialet. Den samme trenden sees for gjenvinnbare klær og sko. EE-avfallet består hovedsakelig av elektriske ledninger og husholdningsartikler, leker, PC er og baterier, mens for farlig avfall er det hovedsakelig spraybokser og litt malingsavfall. 4.1.3. Energigjenvinnbart og ikke gjenvinnbart restavfall Energigjenvinnbart avfall til forbrenning og ikke gjenvinnbar andel av restavfallet er delt inn etter hovedkategoriene som presentert i Figur 4-4. Hovedkategoriene består av følgende utsorterte avfallsfraksjoner: Bleier og bind: Egnet for energigjenvinning Brennbar rest: Egnet for energigjenvinning: Annet papir lite gjenvinnbart, lite gjenvinnbar plastemballasje og andre plastprodukter, ikke gjenvinnbare tekstiler og annet brennbart som definert i vedlegg I. Ikke brennbar rest: Annet glass og metall (ikke emballasje) og annet ikke brennbart som f.eks. kjeramikk, betong, stein etc. de også definisjon og eksempler i vedlegg I. Figur 4-4. Andel restavfall med potensiale for energigjenvinning og ikke brennbar rest. Figur 4-4 viser fordeling for den mengden avfall som har potensiale for energigjenvinning ved forbrenning og ikke brennbar rest. Gjennomsnittet fra total mengde restavfall med energigjenvinningspotensiale er 18,4 %, hvor bleier utgjør 7,1 %, hvor rekkehus og blokk har størst andel med hhv. 7,3 og 8,8 % bleier. Ikke brennbar rest av restavfallet er på 5,7 %, hvor 12/16

eneboliger her skiller seg ut med 11,4 %. Dette er ofte keramikk, annet glass og metall/komplekst metall, murstein, betong etc. 13/16

5. Sammenstilling av resultatene for 2014 og 2012 Det er foretatt en sammenstilling av resultatene av plukkanalysene for 2014 og 2012.som vist i Figur 5-1, Figur 5-2 og Figur 5-3. Figur 5-1 viser en inndeling av restavfallet i hovedkategorier for alle boligtypene, uavhengig av om avfallet har potensiale for materialgjenvinning, energigjenvinning eller ikke gjenvinnbart. I Figur 5-2 er det vist en oversikt over andel restavfall med potensiale for utsortering og gjenvinning etter de eksisterende henteordninger og returpunkter for den aktuelle perioden. Figur 5-3 viser en sammenstilling av andel restavfall med potensiale for energigjenvinning og ikke brennbar rest. Figur 5-1. Restavfallets sammensetning, 2012 og 2014, i hovedkategorier for alle boligtyper. Figur 5-2. Andel restavfall med potensiale for utsortering og gjenvinning 2012 og 2014. 14/16

Andel våtorganisk avfall er tilnærmet lik i 2014 som i 2012, på i overkant av 52 %. Matavfallets andel er også tilnærmet den samme, dvs. ca. 45 % av restavfallsmengden. Det registreres en forskyvning mellom boligtypene, med en reduksjon i % andel matavfallet for eneboliger på 13,4 %, dvs. fra 49,2 % til 42,6 %. For rekkehus er registrert økning på 4,9 %, fra 45,7 til 47,9 % og for blokkleiligheter en økning 15,9 %, fra 37,9 til 44 % av restavfallsmengden. For komposterbart papir er der kun små variasjoner, mens det sees en større forskjell mellom boligtypene for planterester og jord. At det registreres en økning for denne fraksjonen for eneboliger kan være naturlig da plukkanalysen i 2014 er gjennomført i september mens den i 2012 ble gjennomført i juni. Gjenvinnbart papir i restavfallet er redusert fra 8,8 % til 5,5 %, dvs. en reduksjon på 37,6 %. Follo Ren har siden plukkanalysen ble gjennomføringen i 2012 gått over fra grøftekant sekkeløsning til beholderløsning for innsamling av papp/papir, for eneboliger og rekkehus. Dette kan være en medvirkende faktor til den positive trenden. Betegnende er det at det er for enebolig og rekkehus det registreres en positive nedgang, mens for fellesløsning blokk er det ingen merkbare endringer. For gjenvinnbar plastemballasje er det registrert en reduksjon på ca. 10 %, hvor enebolig og blokk står for en reduksjonen på hhv. 14,5 % og 11,0 %, mens rekkehus har en reduksjon på 4,3 %. For glassemballasje har det vært en nedgang fra 3,1 % til 2,5 % av restavfallet, dvs. en reduksjon på 22,7 %, hvor enebolig og blokk registreres en reduksjon på hhv. 27,8 og 43,3 %, mens det for rekkehus er det ingen merkbare endringer. For metallemballasje registreres det en økning på 16.7 % hvor det for blokkleiligheter registreres en økning på 108 %. For fraksjonen klær og sko registreres det en økning på ca. 32 % andel til gjenvinning. Denne økningen bør ikke være reel, da denne fraksjonen for 2014 også inneholder gjenvinnbare tekstiler og ikke bare hele klær og sko til ombruk som i 2012. For kategorien tekstiler totalt er det ingen merkbare endringer. Figur 5-3. Restavfall med potensial for energigjenvinning og ikke brennbar rest. Det registreres en økning i andel for samlefraksjonene annet brennbart fra 9,7 til 11,3 %, dvs. en økning på 16,3 %, hvor det for rekkehus er registrert en økning på ca. 60 %, mens det for blokkleiligheter er registrert en reduksjon på ca. 18,5 %. «Tilfeldige» avfall kan være mer utslagsgivende i denne fraksjonen da enkelte større gjenstander her kan gi store utslag. Det 15/16

samme gjelder for kategorien ikke brennbar rest, som har en registrert økning i andelen av restavfallet fra 2,3 % til 5,7 % dvs. en økning på 153 %, Registrert økningen for eneboliger er på ca. 850 %, hvor det spesielt fra det ene boligfeltet ble registrert mye sement og annet ikke brennbart bygningsavfall samt metall. 16/16

6. Vedlegg I 6.1. Inndeling av komponenter for plukkanalyse Nr. Komponent Tilhører Beskrivelse 1 Emballasje for aktuell avfallsfraksjon Rest Omfatter all foreskrevet emballasje overfor abonnentene. (bæreposer, bioposer, avfallssekker, mv.) 2 Matavfall Rest Vegetabilsk og animalsk mat/matrester. Herunder de deler av frukt/grønnsaker som ikke er spiselige. Kaffegrut, te. Skiller fra emballasje på emballert matavfall. Kan inkludere aviser for emballering matavfall Omfatter ikke større mengder slakteavfall og dyrekadaver. 3 Planterester, jord Rest Snittblomster, potteplanter, jord. Gress, løv, kvister, mv. Omfatter også sagflis/spon fra dyrehold, samt aske 4 Komposterbart papir Rest Tørkepapir, servietter, kaffefiltre, ol. Toalettpapir og papirlommetørkle, Matpapir 5 Gjenvinnbart lesestoff, skrivepapir og diverse annet Papir Aviser, magasiner, tidsskrifter, brosjyrer, reklame (inkl. i uåpnet plast), bøker, telefonkatalog, kopipapir, skrivepapir, regning, data/fotopapir, skilleark, konvolutter 6a Kartongemballasje Papir Kartonger/esker til matvarer, sko, toalettartikler, rengjøringsmidler, eggkartonger 6b Bølgepapp/brunt papir Papir Bølgepapp og tykk massivpapp, inkl. laminert med plast/aluminium. Støpt emballasje tekniske produkter. Brune poser, innpakningspapir, bæreposer i papir. 6c Annen papiremballasje Papir Brød-, mel-, sukkerposer, innpakningspapir, papphylser (do- og tørkepapir) 7 Drikkekartong emballasje 8 Annet papir lite gjenvinnbart Papir Rest Ansvarsområdet til NR. Melk, juice, sause, pudding, syltetøy, vaskemidler Ikke kartonger med for mye restinnhold. Papptallerkener, drikkebeger, gavepapir Tilgriset papir og papir for emballering av avfall. 17/16

9a Myk plastemballasje egnet for gjenvinning Rest Klar og farget emballasjefolie, herunder bæreposer ikke benyttet til søppel. 9b Hard plastemballasje egnet for gjenvinning Alle typer flasker, kanner, begre, spann, bokser, potter, brett, kapsler i PEHD, PP, PET og PS. 10 Panteflasker Pant PANT- merke skal være på (kun norsk) 11 Lite gjenvinnbar plastemballasje (kan ikke forvente sortering og rengjøring) Rest Plastlaminater til næringsmidler (ost, kjøtt- og fiskeprodukter, baguett, kaffe, mv. ), termoformet, blister med aluminium (snacks, kaffe, pillebrett), bånd, nett, Isopor ( EPS) mv. 12 Andre plastprodukter Rest Drikkebeger, engangsbestikk, tallerkener, plastmapper, leker, sportsutstyr, kulepenner, CDcover og andre produkter i plast, herunder gulvbelegg, tapet, hageslanger, mv. 13 Hele klær og sko Returpunkt Brukbare klær og skotøy egnet for gjenbruk. (ikke gummistøvler) 14 Andre tekstiler Rest Ødelagte klær og sko, samt andre tekstiler, herunder duker, gardiner, sengetøy, håndklær, ol. 15 Glassemballasje Glass/ metall Klar og farget glassemballasje, inkl, evt. pantflasker 16 Annet glass Rest Vindusruter, kjøkken/prydgjenstander, speil 17 Metallemballasje Glass/ metall Blikkemballasje, lokk, aluminiumbokser, inkl. serveringsbakker og evt. pantbokser. 18 Annet metall Rest Gjenstander med hovedbestanddel av metall/jern. Husgeråd, kjeler, mv. telysholder, fakkelbokser, alu-folie 19 EE-avfall Farlig avfall Lyspærer, sikringer, ledninger, batterier, lamper, røykvarsler og alle typer elektriske og elektroniske artikler. (sjekk om noe er restavfall) 20 Farlig avfall Farlig avfall Alle produkter som er klassifisert som farlig avfall og ikke nevnt under EE-avfall. 21 Bleier og bind Rest Inkl. innhold og evt. emballasje. 22 Annet brennbart Rest Trevirke, gummi (støvler), skinn og lær, stearin, kork, sigarett, støvsugerposer, hundeposer, En del varer i brennbar emballasje, som er full eller har mye rester og ikke er egnet i annen komponent. 18/16

23 Annet ikke brennbart Rest Keramikk, porselen, stein, grus, sand, kattesand, sement, betong 7. Vedlegg II 7.1. Plukkanalyse Restavfall - 7.1.1. Sammenstilling av boligtypene: Enebolig, rekkehus og blokk. 19/16

Restavfallets sammensetning i hovedkategorier og boligtyper 20/16

Andel restavfall med potensiale for utsortering og gjenvinning med dagens henteordning og returpunkter Restavfall med potensiale for utsortering og gjenvinning med henteordning elle returpunkt Enebolig Rekkehus Blokk Gjennomsnitt Papir - gjenvinnbart 4,2 % 3,4 % 10,9 % 5,5 % Plastemballasje 10,3 % 10,0 % 11,8 % 10,5 % Glassemballasje 1,7 % 2,2 % 2,4 % 2,1 % Metallemballasje 1,0 % 0,8 % 2,0 % 1,2 % Klær og sko, hele 1,8 % 2,7 % 3,7 % 2,7 % Farlig avfall - EE avfall 1,7 % 1,0 % 1,0 % 1,2 % SUM gjenvinnbart avfall 20,7 % 20,2 % 31,8 % 23,3 % 21/16

Restavfall med potensiale for energigjenvinning og ikke brennbar rest Restavfall med potensiale for energigjenvinning og Enebolig Rekkehus Blokk Gjennomsnitt Bleier/bind 5,3 % 7,3 % 8,8 % 7,1 % Brennbart 10,2 % 13,8 % 8,1 % 11,3 % Ikke brennbart 11,4 % 4,4 % 1,1 % 5,7 % SUM ikke gjenvinnbart 26,9 % 25,6 % 17,9 % 24,1 % 7.1.2. Sammenstilling restavfall Enebolig 22/16

23/16

Restavfall inndelt etter hovedkategorier - Eneboliger Ski Oppegård Gjennomsnitt Øvrig restavfall 24,8 % 21,2 % 23,2 % Papir 5,9 % 3,2 % 4,7 % Våtorganisk avfall 49,0 % 56,4 % 52,3 % Plast 10,2 % 11,4 % 10,7 % Glass 2,5 % 2,2 % 2,4 % Metall 3,7 % 1,6 % 2,8 % Pante p.flasker/bokser 0,0 % 0,0 % 0,0 % Tekstiler 2,7 % 1,6 % 2,2 % Farlig avfall 1,1 % 2,3 % 1,7 % SUM enebolig 100,0 % 100,0 % 100,0 % 24/16

Restavfall med potensiale for utsortering og gjenvinning med hentordning eller returpunkt. Enebolig Ski Oppegård Gjennomsnitt Papir 5,5 % 2,7 % 4,2 % Plastemballasje 10,0 % 10,7 % 10,3 % Glassemballasje 2,5 % 0,7 % 1,7 % Metallemballasje 1,0 % 1,0 % 1,0 % Klær og sko, hele 2,2 % 1,2 % 1,8 % Farlig avfall - EE avfall 1,1 % 2,3 % 1,7 % SUM enebolig 22,3 % 18,8 % 20,7 % Restavfall med potensiale for energigjenvinning og ikke brennbar rest. Enebolig Ski Oppegård Gjennomsnitt Bleier/bind 4,34 % 6,54 % 5,32 % Brennbart 6,68 % 14,55 % 10,19 % Ikke brennbart 17,67 % 3,71 % 11,43 % SUM enebolig 28,7 % 24,8 % 26,9 % 25/16

7.1.3. Sammenstilling restavfall Rekkehus Sorteringsanalyse: Follo Ren Boligtype: Rekkehus Fraksjon: Område: Ski, Røsslyngveien / Oppegård, Njårdsveien Restavfall Utført dato: Hentet 5. og sortert 8. sept. 2014 Komponent Ski % Oppeg.% Snitt % Totalt, kg Ski Oppegård 1 Emballasje for aktuell avfallsfraksjon 1,80 % 2,10 % 1,9 % 11,00 5,70 5,30 2 Matavfall 45,72 % 50,68 % 47,9 % 272,90 144,90 128,00 3 Planterester, jord 1,45 % 4,20 % 2,7 % 15,20 4,60 10,60 4 Komposterbart papir 2,78 % 4,68 % 3,6 % 20,62 8,80 11,82 5 Gjenvinnbart lesestoff, skrivepapir og diverse 1,10 % 0,67 % 0,9 % 5,20 3,50 1,70 6a Kartong 1,29 % 1,07 % 1,2 % 6,79 4,10 2,69 6b Bølgepapp/brun papp 0,32 % 0,00 % 0,2 % 1,00 1,00 0,00 6c Papiremballasje 0,54 % 0,44 % 0,5 % 2,80 1,70 1,10 7 Drikkekartong emballasje 0,79 % 0,32 % 0,6 % 3,30 2,50 0,80 8 Annet papir 0,63 % 0,75 % 0,7 % 3,90 2,00 1,90 9a Myk plastemballasje egnet for gjenvinning 3,41 % 4,08 % 3,7 % 21,10 10,80 10,30 9b Hard plastemballasje egnet for gjenvinning 3,75 % 5,07 % 4,3 % 24,70 11,90 12,80 10 Pante plastflasker / metall bokser 0,00 % 0,03 % 0,0 % 0,08 0,00 0,08 11 Lite gjenvinnbar plastemballasje 0,16 % 0,16 % 0,2 % 0,90 0,50 0,40 12 Andre plastprodukter 0,97 % 0,92 % 0,9 % 5,39 3,07 2,32 13 Hele klær og sko 3,41 % 1,90 % 2,7 % 15,60 10,80 4,80 14 Andre tekstiler 0,69 % 0,00 % 0,4 % 2,20 2,20 0,00 15 Glassemballasje 1,46 % 3,21 % 2,2 % 12,74 4,63 8,11 16 Annet glass 0,43 % 0,24 % 0,3 % 1,97 1,37 0,61 17 Metallemballasje 0,79 % 0,88 % 0,8 % 4,73 2,50 2,23 18 Annet metall 0,20 % 0,89 % 0,5 % 2,90 0,65 2,25 19 EE-avfall 0,94 % 0,37 % 0,7 % 3,93 2,98 0,95 20 Farlig avfall 0,52 % 0,13 % 0,3 % 1,96 1,64 0,32 21 Bleier og bind 10,13 % 3,84 % 7,3 % 41,80 32,10 9,70 22 Annet brennbart 11,20 % 12,23 % 11,7 % 66,40 35,50 30,90 23 Annet ikke brennbart 5,52 % 1,15 % 3,6 % 20,40 17,50 2,90 Sum sortert restavfall rekkehus Ski og Oppegård 100,0 % 100,0 % 100,0 % 569,5 316,9 252,6 Sum inngående restavfall rekkehus 572,9 319,0 253,9 Vekttap % og kg 0,65 % 0,53 % 0,60 % 3,4 2,1 1,3 26/16

Restavfall inndelt etter hovedkategorier - Rekkehus Ski Oppegård Gjennomsnitt Øverig restavfall 26,9 % 17,2 % 22,6 % Papir 4,7 % 3,2 % 4,0 % Våtorganisk avfall 49,9 % 59,6 % 54,2 % Plast 10,1 % 12,3 % 11,1 % Glass 1,9 % 3,4 % 2,6 % Metall 1,0 % 1,8 % 1,3 % Pante p.flasker/bokser 0,0 % 0,0 % 0,0 % Tekstiler 4,1 % 1,9 % 3,1 % Farlig avfall - EE avfall 1,5 % 0,5 % 1,0 % SUM rekkehus 100,0 % 100,0 % 100,0 % 27/16

Restavfall med potensiale for utsortering og gjenvinning med henteordning og returpunkt. Rekkehus Ski Oppegård Gjennomsnitt Papir 4,0 % 2,5 % 3,4 % Plastemballasje 9,0 % 11,3 % 10,0 % Glassemballasje 1,5 % 3,2 % 2,2 % Metallemballasje 0,8 % 0,9 % 0,8 % Klær og sko, hele 3,4 % 1,9 % 2,7 % Farlig avfall - EE avfall 1,5 % 0,5 % 1,0 % SUM rekkehus 20,1 % 20,3 % 20,2 % Restavfall med potensiale for energigjenvinning og ikke brennbar rest. Rekkehus Ski Oppegård Gjennomsnitt Bleier/bind 10,1 % 3,8 % 7,3 % Brennbart 13,7 % 14,1 % 13,8 % Ikke brennbart 6,2 % 2,3 % 4,4 % SUM rekkehus 29,9 % 20,2 % 25,6 % 28/16

29/16

7.1.4. Sammenstilling restavfall Fellesløsning Blokk Sorteringsanalyse: Follo Ren Boligtype: Blokk - fellesløsning Fraksjon: Område: Ski, Granly og Oppegård, Håkon Jarlsvei Restavfall Utført dato: Hentet 5. og sortert 8. sept. 2014 Komponent Ski % Oppegård % Snitt % Totalt, kg Ski, kg Oppegård 1 Emballasje for aktuell avfallsfraksjon 2,62 % 2,69 % 2,65 % 8,50 4,90 3,60 2 Matavfall 42,39 % 46,26 % 44,00 % 141,10 79,20 61,90 3 Planterester, jord 5,78 % 0,01 % 3,37 % 10,81 10,80 0,01 4 Komposterbart papir 3,21 % 2,39 % 2,87 % 9,20 6,00 3,20 5 Gjenvinnbart lesestoff, skrivepapir og diverse 5,19 % 3,59 % 4,52 % 14,50 9,70 4,80 6a Kartong 4,23 % 2,99 % 3,71 % 11,90 7,90 4,00 6b Bølgepapp/brun papp 1,02 % 0,06 % 0,62 % 1,98 1,90 0,08 6c Papiremballasje 0,62 % 0,45 % 0,55 % 1,75 1,15 0,60 7 Drikkekartong emballasje 1,34 % 1,64 % 1,47 % 4,70 2,50 2,20 8 Annet papir 0,28 % 0,00 % 0,16 % 0,52 0,52 0,00 9a Myk plastemballasje egnet for gjenvinning 4,17 % 3,74 % 3,99 % 12,80 7,80 5,00 9b Hard plastemballasje egnet for gjenvinning 4,55 % 5,75 % 5,05 % 16,20 8,50 7,70 10 Pante plastflasker / metall bokser 0,03 % 0,13 % 0,07 % 0,23 0,06 0,18 11 Lite gjenvinnbar plastemballasje 0,32 % 0,08 % 0,22 % 0,71 0,60 0,11 12 Andre plastprodukter 0,83 % 0,96 % 0,88 % 2,84 1,56 1,28 13 Hele klær og sko 3,91 % 3,44 % 3,71 % 11,90 7,30 4,60 14 Andre tekstiler 0,37 % 1,61 % 0,89 % 2,85 0,70 2,15 15 Glassemballasje 2,09 % 2,90 % 2,43 % 7,79 3,91 3,88 16 Annet glass 0,00 % 0,12 % 0,05 % 0,16 0,00 0,16 17 Metallemballasje 1,93 % 2,21 % 2,04 % 6,56 3,60 2,96 18 Annet metall 0,83 % 1,22 % 0,99 % 3,18 1,55 1,63 19 EE-avfall 0,31 % 0,78 % 0,51 % 1,62 0,58 1,04 20 Farlig avfall 0,05 % 1,15 % 0,51 % 1,63 0,10 1,54 21 Bleier og bind 8,24 % 9,49 % 8,76 % 28,10 15,40 12,70 22 Annet brennbart 5,62 % 6,35 % 5,93 % 19,00 10,50 8,50 23 Annet ikke brennbart 0,07 % 0,00 % 0,04 % 0,14 0,14 0,00 Sum sortert restavfall blokk, Ski og Oppegård 100,0 % 100,0 % 100,0 % 320,7 186,9 133,8 Sum inngående restavfall blokk 324,2 190,3 133,9 Vekttap % og kg 1,81 % 0,07 % 1,10 % 3,6 3,4 0,1 30/16

Restavfall inndelt etter hovedkategorier - Fellesløsning Blokk Ski Oppegård Gjennomsnitt Øverig restavfall 14,3 % 17,3 % 15,5 % Papir 12,7 % 8,7 % 11,0 % Våtorganisk avfall 51,4 % 48,7 % 50,2 % Plast 12,5 % 13,4 % 12,9 % Glass 2,1 % 3,0 % 2,5 % Metall 2,8 % 3,4 % 3,0 % Pant p. flasker/bokser 0,03 % 0,13 % 0,07 % Hele klær og sko 3,9 % 3,4 % 3,7 % Farlig avfall 0,4 % 1,9 % 1,0 % SUM blokk 100,0 % 100,0 % 100,0 % 31/16

Restavfall med potensiale for utsortering og gjenvinning med henteordning elle returpunkt. Fellesløsning Blokk Ski Oppegård Gjennomsnitt Papir 12,4 % 8,7 % 10,9 % Plastemballasje 11,4 % 12,3 % 11,8 % Glassemballasje 2,1 % 2,9 % 2,4 % Metallemballasje 1,9 % 2,2 % 2,0 % Klær og sko, hele 3,9 % 3,4 % 3,7 % Farlig avfall - EE avfall 0,4 % 1,9 % 1,0 % SUM blokk 32,0 % 31,5 % 31,8 % Restavfall med potensiale for energigjenvinning og ikke brennbar rest. Fellesløsning Blokk Ski Oppegård Gjennomsnitt Bleier/bind 8,24 % 9,49 % 8,76 % Brennbart 7,43 % 9,00 % 8,08 % Ikke brennbart 0,90 % 1,33 % 1,08 % SUM blokk 16,6 % 19,8 % 17,9 % 32/16

33/16

8. Vedlegg III 8.1. Sammenstilling resultater, plukkanalyse restavfall 2014-2012 Detaljert oversikt Plukkanalyser 2014 2012 2014 2012 Komponenter / fraksjoner Snitt Snitt Enebolig Rekkehus Blokk Enebolig Rekkehus Blokk 1 Emballasje for aktuell avfallsfraksjon 2,13 % 2,66 % 1,99 % 1,93 % 2,65 % 2,92 % 2,54 % 2,50 % 2 Matavfall 45,32 % 44,89 % 42,58 % 47,92 % 44,00 % 49,19 % 45,67 % 37,96 % 3 Planterester, jord 3,93 % 3,52 % 6,25 % 2,67 % 3,37 % 2,78 % 3,75 % 4,12 % 4 Komposterbart papir 3,40 % 3,58 % 3,51 % 3,62 % 2,87 % 3,69 % 4,09 % 2,59 % 5 Gjenvinnbart lesestoff, skrivepapir, etc. 1,94 % 4,39 % 1,32 % 0,91 % 4,52 % 4,72 % 3,77 % 4,93 % 6a Kartong 1,89 % 1,41 % 1,42 % 1,19 % 3,71 % 1,38 % 1,09 % 1,97 % 6b Bølgepapp/brun papp 0,30 % 0,24 % 0,23 % 0,18 % 0,62 % 0,20 % 0,07 % 0,59 % 6c Papiremballasje 0,51 % 1,64 % 0,52 % 0,49 % 0,55 % 1,65 % 1,42 % 1,95 % 7 Drikkekartong emballasje 0,85 % 1,15 % 0,75 % 0,58 % 1,47 % 1,34 % 0,97 % 1,18 % 8 Annet papir 0,49 % 0,94 % 0,49 % 0,68 % 0,16 % 1,26 % 0,93 % 0,53 % 9a Myk plastemballasje, egnet gjenvinning 3,85 % 3,78 % 3,95 % 3,71 % 3,99 % 4,01 % 3,45 % 3,98 % 9b Hard plastemballasje, egnet gjenvinning 4,53 % 4,55 % 4,36 % 4,34 % 5,05 % 4,77 % 4,22 % 4,77 % 10 Panteflasker / bokser 0,03 % 0,72 % 0,02 % 0,01 % 0,07 % 0,37 % 0,22 % 1,98 % 11 Lite gjenvinnbar plastemballasje 0,20 % 1,24 % 0,23 % 0,16 % 0,22 % 1,25 % 1,05 % 1,52 % 12 Andre plastprodukter 0,70 % 0,43 % 0,17 % 0,95 % 0,88 % 0,22 % 0,61 % 0,40 % 13 Hele klær og sko 2,69 % 2,04 % 1,76 % 2,74 % 3,71 % 1,31 % 1,94 % 3,14 % 14 Andre tekstiler 0,54 % 1,53 % 0,46 % 0,39 % 0,89 % 2,03 % 1,14 % 1,47 % 15 Glassemballasje 2,12 % 2,75 % 1,70 % 2,24 % 2,43 % 2,36 % 2,10 % 4,29 % 16 Annet glass 0,37 % 0,37 % 0,66 % 0,35 % 0,05 % 0,41 % 0,33 % 0,39 % 17 Metallemballasje 1,20 % 1,03 % 1,03 % 0,83 % 2,04 % 1,27 % 0,85 % 0,99 % 18 Annet metall 1,00 % 1,03 % 1,74 % 0,51 % 0,99 % 0,49 % 1,39 % 1,15 % 19 EE-avfall 0,74 % 0,97 % 1,00 % 0,69 % 0,51 % 0,95 % 0,93 % 1,05 % 20 Farlig avfall 0,48 % 0,48 % 0,65 % 0,34 % 0,51 % 0,29 % 0,37 % 0,93 % 21 Bleier og bind 7,09 % 8,02 % 5,32 % 7,34 % 8,76 % 4,61 % 10,42 % 8,70 % 22 Annet brennbart 9,36 % 5,57 % 8,83 % 11,66 % 5,93 % 6,06 % 4,91 % 6,00 % 23 Annet ikke brennbart 4,35 % 0,86 % 9,04 % 3,58 % 0,04 % 0,30 % 1,44 % 0,67 % Sum fa sammenstilling av boligtypene 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 34/16

Sammenstilling for 2014 og 2012 etter hovedkategoriene i restavfallet Plukkanalyse 2014 og 2012 2014 2012 2014 2012 Restavfall inndelt etter hovedkategorier Gjennomsnitt Gjennomsnitt Enebolig Rekkehus Blokk Enebolig Rekkehus Blokk Øvrig restavfall 20,8 % 13,7 % 23,2 % 22,6 % 14,7 % 10,6 % 16,5 % 13,4 % Papir 6,0 % 9,8 % 4,7 % 4,0 % 11,0 % 10,5 % 8,3 % 11,1 % Våtorganisk avfall 52,6 % 52,0 % 52,3 % 54,2 % 50,2 % 55,7 % 53,5 % 44,7 % Plast 11,4 % 13,4 % 10,7 % 11,1 % 12,9 % 13,5 % 12,1 % 15,1 % Glass 2,5 % 3,1 % 2,4 % 2,6 % 2,5 % 2,8 % 2,4 % 4,7 % Metall 2,2 % 2,1 % 2,8 % 1,3 % 3,0 % 1,8 % 2,2 % 2,1 % Pante p.flasker/ m.bokser 0,0 % 0,7 % 0,0 % 0,0 % 0,1 % 0,4 % 0,2 % 2,0 % Tekstiler 3,2 % 3,6 % 2,2 % 3,1 % 4,6 % 3,3 % 3,1 % 4,6 % Farlig avfall 1,2 % 1,4 % 1,7 % 1,0 % 1,0 % 1,2 % 1,3 % 2,0 % SUM 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Restavfall med potensiale for utsortering og gjenvinning 2014 Gjennomsnitt 2012 Gjennomsnitt 2014 Enebolig 2014 Rekkehus 2014 Blokk 2012 Enebolig 2012 Rekkehus Papir, gjenvinnbart 5,5 % 8,8 % 4,2 % 3,4 % 10,9 % 9,3 % 7,3 % 10,6 % Plastemballasje 10,5 % 11,7 % 10,3 % 10,0 % 11,8 % 12,1 % 10,4 % 13,2 % Glassemballasje 2,1 % 2,7 % 1,7 % 2,2 % 2,4 % 2,4 % 2,1 % 4,3 % Metallemballasje 1,2 % 1,0 % 1,0 % 0,8 % 2,0 % 1,3 % 0,8 % 1,0 % Klær og sko, hele 2,7 % 2,0 % 1,8 % 2,7 % 3,7 % 1,3 % 1,9 % 3,1 % Farlig avfall - EE avfall 1,2 % 1,4 % 1,7 % 1,0 % 1,0 % 1,2 % 1,3 % 2,0 % SUM gjenvinnbart avfall 23,3 % 27,8 % 20,7 % 20,2 % 31,8 % 27,5 % 23,9 % 34,2 % 2012 Blokk Restavfall med potensiale for energigjenvinning og ike brennbar rest. 2014 2012 Gjennomsnitt Gjennomsnitt 2014 Enebolig 2014 Rekkehus 2014 Blokk 2012 Enebolig 2012 Rekkehus Bleier/bind 7,1 % 8,0 % 5,3 % 7,3 % 8,8 % 4,6 % 10,4 % 8,7 % Brennbart 11,3 % 9,7 % 10,2 % 13,8 % 8,1 % 10,8 % 8,6 % 9,9 % Ikke brennbart 5,7 % 2,3 % 11,4 % 4,4 % 1,1 % 1,2 % 3,2 % 2,2 % SUM ikke gjenvinnbart 24,1 % 20,0 % 26,9 % 25,6 % 17,9 % 16,6 % 22,2 % 20,8 % 2012 Blokk 35/16