Tiltak i tett eller forsømt skog Steinar Lyshaug Prosjektleder Mangelfull ungskogpleie gir dyr hogst!
Mål med prosjektet Det skal etableres en veileder som skal gi «skogeier/ beslutningstaker faglig og økonomisk råd vedr bestandspleie ved ulik overhøyde/alder»
Inndeling av veilederen Nr Høyde/alder på skogen Tiltak 1 1 6 meter overhøyde Manuell ungskogpleie 2 9 13 meter overhøyde Biotynning med uttak av biovirke/1. gangstynning 3 13 19 meter overhøyde ordinær tynningshøyde Forhåndsrydding før ordinær tynning 4 Hogstmoden skog Forhåndsrydding før hovedhogst
Inndeling av veilederen Nr Høyde/alder på skogen Tiltak 1 1 6 meter overhøyde Manuell ungskogpleie 2 9 13 meter overhøyde Biotynning med uttak av biovirke/1. gangstynning 3 13 19 meter overhøyde ordinær tynningshøyde Forhåndsrydding før ordinær tynning 4 Hogstmoden skog Forhåndsrydding før hovedhogst
Inndeling av veilederen Nr Høyde/alder på skogen Tiltak 1 1 6 meter overhøyde Manuell ungskogpleie 2 9 13 meter overhøyde Biotynning med uttak av biovirke/1. gangstynning 3 13 19 meter overhøyde ordinær tynningshøyde Forhåndsrydding før ordinær tynning 4 Hogstmoden skog Forhåndsrydding før hovedhogst
Inndeling av veilederen Nr Høyde/alder på skogen Tiltak 1 1 6 meter overhøyde Manuell ungskogpleie 2 9 13 meter overhøyde Biotynning med uttak av biovirke/1. gangstynning 3 13 19 meter overhøyde ordinær tynningshøyde Forhåndsrydding før ordinær tynning 4 Hogstmoden skog Forhåndsrydding før hovedhogst
Aktive deltakere Mjøsen Skog Anne Guri Kløvstad Norskog Øivind Østby-Berntsen Viken Skog Gjermund Liereng Johansen Skogsdrift/Skogkurs Terje Stubberud NIBIO Helmer Belbo (regnemester) Fylkesmannen i Oppland Jon Sigurd Leine Fylkesmannen i Hedmark Torfinn Kringlebotn Skogkurs ved Steinar Lyshaug - prosjektleder
Veilederen er finansiert av: Skogtiltaksfondet Utviklingsfondet for skogbruk Fylkesinntrukne rentemidler i Oppland og Hedmark Egne midler fra deltakerne
Ryddetre hva er det? Prosjektet har definert et ryddetre som alle trær under 8 cm i brysthøyde når overhøyden i bestandet er høyere enn 13 meter.
11 trær må ryddes
I dette tilfellet må hogstmaskina fjerne 11 ryddetrær for å avvirke 8.
Hva koster ryddetrærne? Gjennomføring av forsøk 14 blokker a 1 dekar i tynning 18 blokker a 1 dekar i hovedhogst Totalklavet 3 prøveflater i hver blokk a 50m 2 (eller 100 m 2 )
Gjennomføring av forsøk Halvparten av blokkene ble forhåndsryddet motormanuelt (Alt under 8 cm dbh ble ryddet) Alle blokker ble deretter tynnet/avvirket Stammedata samlet inn. Ved hjelp av analyse og filtrering ++, ble tiden som hogstmaskinen bruker på ryddetrærne beregnet.
Motormanuell ryddetid I våre forsøk ble det tatt tiden på forhåndsryddingen i «normalt» arbeidstempoj: Tidsbruken varierte fra 15 minutter til 50 minutter pr dekar. Snitt-tid på ca 30-35 minutter pr dekar.
Foreløpige resultater etter feltforsøkene 3293 trær med et volum på 499 m 3 fub fra 26 blokker viser etter forhåndsrydding følgende resultater: Reduserer kransyklusen pr. tre med 6,3 sekunder Øker produktiviteten med ca 5 m 3 /time G 0 tid for grøvre dimensjoner og ca 4 m 3 /time G 0 tid for mindre dimensjoner (G 0 tid angir den produktive delen av arbeidstiden)
Foreløpige resultater etter feltforsøkene Redusert tidsforbruk pr. m 3 på 1,0-0,46 min pr. m 3 fub for bestand med 100-230 liters tre Gitt maskinkostnad på kr 1500 pr G 0 time (effektiv maskintid), utgjør dette kr 2,50 pr. hogde tre og kr 25-12 pr. m 3 fub
Diskusjon Forskjellen mellom urydda og rydda skog vil avta med økende dimensjoner Forskjellen øker med økende antall ryddetrær I tynning vil man kunne forsvare en høyere ryddekostnad i forhold til uttak pga skogfondseffekten
Diskusjon Eksempler fra våre tall: Hovedhogst gitt et uttak på 23 m 3 /daa i hovedhogst ca 200 ryddetrær/daa kan forsvare ryddekostnader på 250 kr/daa Tynning uttak på ca 9 m 3 /daa, ca 400 ryddetrær/daa kan forsvares en investering på 320 kr/daa, forutsatt bruk av skogfond.
Hvordan unngå ryddetrærne? Gjør ungskogpleie i alle bestand til rett tid!
Hvorfor gjøre ungskogpleie? Best mulig kvalitet og verdi i fremtidsbestandet Unngår forhåndsrydding Dimensjon på uttakstrær blir større Tynning kan bli lønnsomt selv med lave massevirkepriser Mindre risiko for snø- og vindskader Færre skader på trærne under drift
Hvorfor gjøre ungskogpleie? Lavere driftspris ved både tynning og hovedhogst Påstand: Et bestand som er pleid og har «riktig treantall», gir en optimal arealavkastning pr dekar, Et upleid og nedgrodd bestand med varierende tetthet, oppnår max 60-70% av potensiell arealavkastning.
Aktiv forvaltning er lønnsomt!