Forslag til ny regnskapsregulering Ny regnskapslov og nye regnskapsstandarder Hans R. Schwencke 1 NOU 2015:10-prosess og hovedforslag NOU 2015:10 avgitt 26.6.2015 Positivt med åpenhet i prosessen med lovforslaget Implementering av «konsolidert» EU-direktiv Fjerning av grunnleggende prinsipper, overgang fra «resultatorientering» til balanseorientering» IFRS for SMEs som «rettslig bindende» regelverk for mellomstore foretak (forskrift?) 2 1
Regnskapslovutvalget Nedsatt høsten 2014 Delutredning I NOU 2015: 10 (fokus i denne foilrekken her) Delutredning II Frist 24.juni 2016 Viktige områder Regnskapsregulering av foretak utenfor EU-direktivet Utbyttereguleringen (utbyttegrunnlag og gjennomstrømmende utbytte) Avvikende regnskapsår Offentlighet og innsendingsplikt Filialregnskapsplikt Valuta og språk i regnskapet Ikke-økonomisk informasjon (årsberetning, redegjørelse om foretaksstyring og samfunnsansvar) Regulering av åpnings- og mellombalanse 3 Utvalgets overordnede prioriteringer 1. Tydelig og lojal implementering av direktivet(2013/34/eu) Direktivets bestemmelser gjennomføres i lov 2. Regnskapskrav ut over direktivets minstekrav gjøres i hovedsak ikke i lov, men i regnskapsstandarder 4 2
Utvalgets overordnede prioriteringer 3. Legge til rette for internasjonalisering av norsk regnskapspraksis Børsnoterte foretak rapporterer etter full IFRS (forordningen); alle andre kan velge full IFRS. Forenklet IFRS => fastsettes i standard med begrenset anvendelsesområde. Ikke lenger forskrift fastsatt av departementet 5 Utvalgets overordnede prioriteringer 4. Differensiering i hovedsak gjennom regnskapsstandarder. Hjemmel for standardsetting og definisjon av foretakskategorier i loven Utvalget formulerer føringer på innholdet i regnskapsstandarder i lovutredningen Hovedsystem for foretak med alminnelig regnskapsplikt («øvrige foretak»): IFRS for SME med åpning for tilpasninger etter nærmere kriterier Egen standard med enklere regler (som oppfyller direktivet) for små 6 3
Regnskapsprinsipper Komiteinnstilling om innføring av resultatorienterte prinsipper ble fremmet i 1995-samme høst som EU politisk vedtok å innføre IFRS med sine balanseprienterte prinsipper Grunnleggende prinsipper -> Alminnelige prinsipper Alminnelige prinsipper skal ikke fungere som basis for utledning av regnskapsmessige løsninger (kun ytterramme for lovlig regnskapspraksis) Transaksjonsprinsippet utgår og erstattes i noen grad av et prinsipp om substans over form Opptjeningsprinsippet og sammenstillingsprinsippet utgår og erstattes av et udefinert periodiseringsprinsipp Forsiktighetsprinsippet får et annet og videre innhold enn i dag 7 God regnskapsskikk videreføres ikke Den rettslige standarden god regnskapsskikk videreføres ikke -> erstattes med rettslig bindende regnskapsstandarder De endelige standardene får tilsvarende forskrifts status Hvorfor endring? Ikke lenger avveining mellom god og skikk Implementering av internasjonal regulering Får større autoritet og klarere rettslig status Høyesterettsdommer refererer normalt til standarder, ikke til normen «god regnskspsskikk» Krever annen organisering av regnskapsstandardsetter (se senere foil) 8 4
Innregning og måling 9 Innregning og måling Kapittelet om innregningog måling er skrevet mer for regnskapsstandardsetter enn for den regnskapspliktige Gir rom for at regnskapsstandardsetter kan ta inn innregnings-og måleregler etter IFRS for SMEs i regnskapsstandard 10 5
Innregning og måling Tillatte avvik fra IFRS for SMEs i ny norsk regnskapsstandard for foretak med alminnelig regnskapsplikt Utgangspunkt er IFRS for SMEs Høy terskel for avvik Må være innenfor loven (og dermed EU-direktivet) Kan ta inn enkeltløsninger fra IFRS (må begrunnes i kvalitetsmessig bedre løsninger) Kan foreta forenklinger ift. IFRS for SMEs forutsatt at det er dokumentert forenkling (sparte kostnader) Kan foreta endringer for å få til sammenheng med annet regelverk 11 Innregning og måling - eiendeler Historisk kost er fortsatt hovedmodellen for anleggsmidler og omløpsmidler Større plikt til virkelig verdi gjelder særlig finansielle eiendeler Større adgang/plikt til virkelig verdi Investeringseiendom (virkelig verdi med mindre unntak kost-nytte) Biologiske eiendeler (virkelig verdi med mindre unntak kost-nytte) Adgang til måling til verdiregulert beløp Eiendom, anlegg og utstyr og immaterielle eiendeler (verdiregulering er valgfri modell) Definisjon av virkelig verdi i lov Tilpasset IFRS for SMEs definisjon 12 6
Konsernregnskap Språklige endringer i lov som følge av tilpasning til IFRS og IFRS for SMEs-terminologi Morforetak og datterforetak Kontrollerende og ikke-kontrollerende eierinteresse 13 Presentasjon og notekrav 14 7
Noe begrepsendring Presentasjonskrav Årsoverskudd og utvidet resultat 15 Utgangspunkt Notekrav mv. Loven implementerer direktivets minstekrav til noteopplysninger Notekrav ut over direktivets minstekrav vil følge av regnskapsstandard Unntak Notekrav som ikke følger av direktivet vil i visse tilfeller bli tatt inn i lov Typetilfelle: Notekrav som er av særlig samfunnsmessig interesse (for eksempel som grunnlag for offentlig statistikk) Differensiering Små foretak har maksimale notekrav etter direktivet Valgt færre notekrav enn maksimale notekrav Notekrav om transaksjoner med nærstående parter (i begrenset grad i dag) Notekrav ved usikkerhet om fortsatt drift (ikke i dag) Ikke krav til årsberetning for små foretak Alle notekrav vil presenteres i regnskapsstandard 16 8
Omorganisering av Norsk RegnskapsStiftelse 17 Viktige motiver for utvalgets forslag Magrere lov => større betydning av regnskapsstandarder Lov inneholder direktivbestemmelser; utfyllende regulering i all hovedsak i regnskapsstandard Bindende regnskapsstandarder større rettssikkerhet Forutsetter offentlig legitimitet Siktemålet med regnskapsstandarder har gradvis endret seg Ikke tolkning av god regnskapsskikk, men import og tilpasning av internasjonale standarder og differensiering 18 9
Hovedforslag Videreføring av NRS, men statlig oppnevning av stiftelsesstyret, jf forslagets 1-3. 19 Videre prosess med ny regulering 20 10
Delutredning I NOU 2015:10 overlevert Finansdepartementet 26.06.2015 Høringsfrist 02.12.2015 De fleste positive Enkelte negative kommentarer, eksempelvis NHH EY Finanstilsynet (skeptisk til organisering av standardsetting) 21 Departemental og politisk behandling Sannsynligvis egen lovproposisjon på bakgrunn av delutredning I og II Trolig vil forslaget om rettslig bindende regnskapsstandarder og organisering av regnskapsstandardsetter bli et springende punkt Implementering fra 2018? Må foreligge ferdige regnskapsstandarder NRS har også dette som målsetting 22 11
Høringskommentar Ernst & Young Ikke nok argumenter for omlegging «As is» er å foretrekke dersom IFRS for SMEs skal legges til grunn Sentrale brukergrupper har ikke bedt om endringer Argumentet om sammenlignbarhet har ikke stor vekt Tror at omleggingen blir kostbar og krevende IFRS for SMEs for generell, et «veiledningsvakuum» vil oppstå. 23 12