Høring - Regnskapslovutvalgets utredning om regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv.

Transkript

1 Finansdepartementet Postboks 8009 Dep OSLO Att: Deres ref. Vår ref. Dato: 16/ /ANBJ Oslo, Høring - Regnskapslovutvalgets utredning om regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv. Landsorganisasjonen i Norge (LO) viser til departementets brev vedrørende ovennevnte høring. Det viktigste utvalget foreslår er å avvikle de norske regnskapsprinsippene og erstatte disse med full harmonisering til IFRS. Dette innebærer endringer i noen særnorske regler som LO vil kommentere spesielt. Årsberetning for små foretak Forslaget til årsberetning i 9-2 krever at regnskapspliktige gir en generell redegjørelse for virksomheten som skal inneholde følgende tre elementer, som hver utgjør et ledd: i) opplysninger om arten av virksomhet og hvor den drives, inkludert opplysning om filialer, ii) en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet, og iii) opplysninger om eventuell usikkerhet om fortsatt drift. Utvalgets forslag til at regnskapspliktige skal avgi årsberetning vil imidlertid bare omfatte en liten del av de regnskapspliktige. Årsaken til dette er at utvalget foreslår at små foretak skal kunne la være å lage og sende inn årsberetning for virksomheten. For at et selskap skal kunne defineres som små foretak, må to av tre følgende krav oppfylles: * Salgsinntektene må være mindre enn 70 millioner kroner * Balansesummen må være mindre enn 35 millioner kroner * Virksomheten må ha mindre enn 50 ansatte, der det måles i gjennomsnittlig antall årsverk i regnskapsåret. Ut i fra denne definisjonen vil ca 95% av norske aksjeselskapene være små foretak. Forslaget innebærer derfor at 95% av norske aksjeselskaper ikke behøver å avgi årsberetning. Selv om en utelater selskaper med 1-4 ansatte vil selskaper med mellom 5 og 50 ansatte utgjøre 90% av alle norske selskaper. "Små selskaper" er i norsk sammenheng faktisk ganske store selskaper. Endringen vil derfor ha større konsekvenser enn det som kommer fram av utvalgets forslag.

2 Årsberetningen et viktig dokument som informasjonskilde for ikke-regnskapskyndige brukere av regnskap. Her framkommer verbale beskrivelser av situasjonen i selskapet samt lovpålagt informasjon om sykefravær, arbeidsmiljøforhold, arbeidsulykker mv som er viktig informasjon for ansatte i alle selskaper. Dessuten er det mulig for styrerepresentanter å formulere synspunkter på virksomheten i årsberetningen. Forslaget kan derfor åpne for mer uoversiktlighet og faktisk useriøsitet i relasjon til regnskapsrapporteringen. Pålegget om å utarbeide årsberetning er en god særnorsk regel som for de fleste foretak ikke er svært ressurskrevende. LO mener at alle foretak fortsatt bør ha plikt til å avlegge årsberetning og er uenig i forslaget om at "små foretak" skal ha unntak fra å utarbeide årsberetning. Årsberetningen og ansvar Utvalget har også diskutert om det kan være tjenlig med en viss oppmykning av styrets ansvar for deler av den pliktige informasjonen i årsberetningen, noe som blant annet kan skje ved at styret skal kunne delegere til daglig leder å avgi bestemte redegjørelser. Utvalget ønsker at høringsinstansene skal gi uttrykk for om de anser " om spørsmålet om oppmykning av bestemmelsen om signering kan være et egnet virkemiddel for å få mere informative årsberetninger,." Det kan virke som om utredningen blander sammen to viktige, men fundamentale forhold; styrets overordnete ansvar og spørsmålet om informative beretninger. LO anser imidlertid, som det også står anført i utredningen, at det kan være en betydelig forskjell mellom det å stå ansvarlig for formuleringer og det å ha et overordnet ansvar for informasjonen og at rapporteringsfunksjonen blir ivaretatt. LO mener det er svært viktig at det er knyttet et klart ansvar for styret til den informasjonen som gis i årsberetningen og regnskapsrapporteringen. Dette ansvaret bør ikke bli utydeliggjort ved å myke opp bestemmelsen om styrets signering. LO støtter ikke at utvalgets forslag om å myke opp bestemmelsen om styrets signering og ansvar for regnskapsrapporteringen og årsberetningen. Regnskapsåret (avvikende regnskapsår) I dag er det ganske strenge vilkår knyttet til at den regnskapspliktige kan velge å fravike regnskapsåret fra kalenderåret. Utvalget foreslår imidlertid at de regnskapspliktige skal kunne vedta det regnskapsåret som passer dem best. Dette innebærer en mer liberal regulering enn dagens. LO har vanskelig for å se at dette er i overenstemmelse med de allmenne ønsker som departementet ellers har for å forenkle administrative rutiner i staten. Blant annet virker det som om utvalget ikke tar hensyn til en referansegruppe i Skatteetaten, som uttaler at de har samme innvendinger mot økt adgang til avvikende regnskapsår som det som etaten mente i høringsrunden til NOU 2003:23. Blant innsigelsene er at Skatteetaten ikke har et IT-system som kan håndtere flere innsendingsfrister enn de man har i dag og at forslaget kan føre til visse skattemessige tilpasninger. Det kan også føre til større merarbeid for Skatteetaten å avstemme arbeidsgiveravgiften og andre avstemminger. Det er vel også et spørsmål om brukere av regnskap er tjent med at flere selskaper bruker avvikende regnskapsår. Kalenderåret gir en god mulighet for å sammenligne foretak innen samme bransje. Avvikende regnskapsår gjør det vanskeligere å analysere regnskapstall innen samme bransje. Det synes dessuten som om verken Sverige eller Danmark har innført eller planlegger å innføre "at regnskapspliktige skal kunne vedta det regnskapsåret som passer dem best". Side 2 av 5

3 LO mener at skattemessige forhold, merarbeid knyttet til skattemessige avskrivninger og det generelle hensynet til brukere av regnskapsinformasjon tilsier at dagens regler for avvikende regnskapsår ikke bør liberaliseres. Utbyttenøytralitet/utdeling av utbytte Utvalgets forslag innebærer at urealisert verdistigning som ikke er bundet av regnskapsdirektivet kan deles ut. Dette vil si at urealisert verdistigning knyttet til pengeposter i utenlandsk valuta, finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser for øvrig, investeringseiendom og biologiske eiendeler (skog og fisk), kan deles ut i utbytte. Hvis en skulle begrense utdeling av slikt utbytte må en formulere særregler og dette ønsker ikke utvalget fordi hverken Sverige eller Danmark har slike regler. Denne utbytteutdeling er en konsekvens av at «virkelig verdi» nå legges til grunn for regnskapsrapporteringen. Utvalget forutsetter at en verdistigning som er reflektert i regnskapet er så pålitelig at den også bør kunne danne grunnlag for utdeling av utbytte. Det utvalget synes å se bort fra er at konjunkturrelatert verdistigning av for eksempel fast eiendom dermed kan føre til en tapping av foretaket som ikke kan hentes inn igjen. LO mener det utover EU direktivets utdelingsbegrensinger bør utarbeides regler som hindrer utdeling av utbytte som er basert på urealisert verdistigning. Gjennomgående utbytte og konsernbidrag Gjennomgående utbytte er utbytte som innenfor samme regnskapsår kanaliseres gjennom flere ledd i et konsern. Utvalget vurderer at det er ønskelig med regler for dette. Den primære grunnen for slike regler er at Sverige og Danmark har slike regler. Utvalget har imidlertid ikke sammenlignet mot andre EU land som England, Tyskland og Frankrike. Dette burde utvalget ha gjort. Uten slike regler vil et utbytte måtte utbetales fra et datterselskap til morselskapet før det kan utdeles til eierne. Det er styret som beslutter utdeling av utbytte. Styret i et datterselskap kan være helt annerledes sammensatt enn konsernstyret. Gjennomgående utbytte gjør det vanskeligere for konsernstyret å sikre at utdelingen tilfredsstiller alle regnskapskrav og er forenlig med selskapets finansielle stilling. En slik innfallsvinkel er faktisk innarbeidet i IFRS ved at gjennomgående utbytte ikke er forenlig med IFRS og balanseorientert regnskapsføring da et slikt utbytte ikke tilfredsstiller IFRS sine krav som gjeldspost. Utvalget foreslår faktisk å bryte med IFRS på dette området. Denne innfallsvinkelen blir i liten grad diskutert av utvalget som derfor foreslår en særregel for gjennomgående utbytte. LO anser at konsernkontroll tilsier at det bør settes strenge krav før det innføres særregler for gjennomgående utbytte. Som et minstekrav bør det undersøkes om større EU land som Tyskland, England og Frankrike har særregler på området. Krav til å utarbeide åpningsbalanser og mellombalanser Utvalget foreslår å ikke videreføre krav til åpningsbalanser ved stiftelser, fisjon eller omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap. Hovedargumentet for ikke å videreføre dette kravet er at utvalget vurderer at nytten av denne vurderes som liten fordi slik informasjon fremgår av andre kilder som for eksempel stiftelsesdokumentet. Et mindretall ønsker av skattemessige kontrollhensyn å beholde kravet til åpningsbalanser. LO er enig med mindretallet om at skattemessige kontrollbehov tilsier at en beholder de omtalte krav til å utarbeide åpningsbalanser. Side 3 av 5

4 Norsk deltakelse i internasjonal regnskapsutvikling I den første utredningen i 2015 foreslo utvalget at Norsk RegnskapsStiftelse skal etableres med en ny form for forankring til departementet. Fram til nå har den private stiftelsen Norsk RegnskapsStiftelse fått en tilnærmet forskriftsmyndighet til regnskapsloven gjennom hjemmelen om god regnskapsskikk. Det er bra at man nå foreslår å endre på dette. LO mener det er et viktig prinsipp at utarbeidelsen av regler og forskrifter er et offentlig ansvar. Dette gjelder også for regnskapsregler. LO anser imidlertid at forslaget i den forrige utredningen ikke ivaretar dette. LO mener at regnskapskompetansen like godt kan ivaretas gjennom et offentlig oppnevnt utvalg. Når utvalget nå foreslår full harmonisering av regnskapsloven med IFRS, innebærer det at IASB blir standardsetter for norske regnskapsregler. Utvalget mener at det er viktig at IASB er uavhengig av særinteresser. Da er det problematisk at IASB i hovedsak består av private næringslivsorganisasjoner. Det vises i denne sammenheng til Fafos notat fra 2008 om IASB. 1 Utvalget diskuterer ikke denne problemstilling, men anser at IASB er deneneste kanalen innenfor EU-systemet hvor Norge kan påvirke den internasjonale regnskapsutviklingen. Utvalget går derfor inn for at staten gjennom Finanstilsynet bidrar til økonomisk finansiering av IASB LO mener at det er en offentlig oppgave å utarbeide regler for regnskapsføring og regnskapsrapportering og mener det er spesielt at det offentlige finansierer en privat stiftelse til slike oppgaver. Konsernregnskapsplikten I dag er det flere unntak fra konsernregnskapsplikten. Blant annet har små foretak og såkalte underkonsern unntak. Dette er svært uheldig fordi mye viktig informasjon faller bort når underkonsern ikke konsoliderer sine regnskaper. I fagbevegelsen har det dessuten ved flere tilfeller vært vist hvordan transaksjoner mellom selskaper innad i store konsern blir umulig å følge blant annet fordi underkonsern ikke avlegger konsernregnskap. Hvis det for foretak skulle medføre et stort merarbeid å avlegge konsernregnskap kan en heller lempe på dette ved å innføre muligheter for å søke om fritak for dette. LO er uenig i unntaket fra konsernregnkapsplikten for små foretak og underkonsern og mener primært at alle konsern bør avlegge konsernregnskap. Spesielt viktig er det at slik konsernregnskapsplikt blir innført for alle selskaper som mottar offentlige midler i sin virksomhet. Spesielle krav til informasjon for foretak som mottar offentlig støtte LO er opptatt av at regnskapsinformasjon fra selskaper skal være god og hensiktsmessig for alle brukere. Dette kan best oppfylles ved at 1 Bent Sofus Tranøy; Makt, interesser og legitimitet på veien fram mot nye regnskapsstandarder, Fafo-notat 2009:7 Side 4 av 5

5 regnskapsinformasjon i størst mulig grad er offentlig tilgjengelig. Slik tilgjengelighet er spesielt viktig for foretak som i all hovedsak har sine inntekter fra det offentlige. Disse foretakene driver virksomhet innenfor basale tjenester for innbyggerne, så som barnehage, barnevern, skole, helse og pleie og det er viktig at innbyggerne har tillit til at systemet for skattebetalte tjenester fungerer som det skal. I dag har selskaper som driver slik virksomhet samme rapporteringsplikt og avgir samme regnskapsinformasjon som en hvilket som helst annen forretningsvirksomhet. For allmennheten kan dette være noe snevert. Noen områder, som private barnehager og skoler, er gjennom forskrift pålagt å avgi tilleggsinformasjon til myndighetene, jfr. Forskrift til regnskapslovens 9-1. Dette er imidlertid informasjon som er forbeholdt myndighetene og som ikke er tilgjengelig for allmennheten. Dessuten viser erfaringer at denne rapporteringen ikke fungerer godt nok. Jfr. blant annet tilsynet med videregående privatskoler som ble gjennomført av Utdanningsdirektoratet i Her ble det påvist feil ved alle skolers rapportering og reist krav om tilbakebetaling. Jfr. også nytt tilsyn i 2014 hvor direktoratet påpekte at flere skoler har høy økonomisk risiko samt at det ble rettet oppmerksomhet om at barnehager bare er pålagt en urevidert regnskapsrapportering til Kunnskapsdepartementet. Siden dette dreier seg om oppgaver som er finansiert av det offentlige og ikke representerer ordinær privat virksomhet finansiert av privat kapital er det rimelig at allmennheten har tilgang til hensiktsmessig regnskapsinformasjon for disse foretakene. For eksempel er det behov for en spesifisering av inntekter og kostnader for slike foretak. Dessuten bør ikke foretak som er en del av et internasjonalt konsern ha unntak fra konsernregnskapsplikten for den virksomheten som skjer i Norge. Alt dette tilsier at det bør vurderes økte informasjonskrav for slike foretak. Slik informasjon vil styrke tilliten til at systemet for offentlig finansiert virksomhet fungerer som det skal og øke legitimiteten til skattefinansierte tjenester. LO ber departementet vurdere krav om tilleggsinformasjon, inklusive konsernregnskapsplikt, for foretak som driver virksomhet som mottar støtte fra det offentlige. Med vennlig hilsen LANDSORGANISASJONEN I NORGE Terje O. Olsson (sign.) Saksbeh.: Andreas Bjercke Kenneth Sandmo (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Landsorganisasjonen i Norge og har derfor ingen signatur. Side 5 av 5