Høringssvar - NOU 2015:10 Lov om regnskapsplikt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringssvar - NOU 2015:10 Lov om regnskapsplikt"

Transkript

1 Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS Dronning Eufemias gate 6, NO-0191 Oslo Oslo Atrium, P.O.Box 20, NO-0051 Oslo Foretaksregisteret: NO MVA Tlf: Fax: Medlemmer av Den norske revisorforening Finansdepartementet Digital innsending Oslo, 2. desember 2015 Høringssvar - NOU 2015:10 Lov om regnskapsplikt Vi viser til Finansdepartementets høringsbrev av 2. september 2015 med høringsfrist 2. desember EY vil med dette gi sitt høringssvar. Overordnet vurdering Regnskapslovutvalget har gjennom sine hovedprioriteringer lagt stor vekt på at lovgivningen skal legge til rette for økt grad av internasjonalisering av norsk regnskapspraksis, og legger klare føringer for at en ny norsk regnskapsstandard for foretak med alminnelig regnskapsplikt skal bygge på IFRS for Small and Medium-Sized Entities (IFRS for SMEs). Hovedprioritering nr. 5 om at det skal være en logisk og tydelig forbindelse mellom regnskapsspråkene innebærer videre at forenklingsregler for små foretak også må utvikles med utgangspunkt i IFRS for SMEs. Vi mener at en eventuell omlegging fra dagens modell til en IFRS-basert modell må være begrunnet ut fra mangler og svakheter med gjeldende regnskapslov og hensynet til regnskapsbrukerne. Lovutvalget har etter vårt syn ikke godtgjort i tilstrekkelig grad at det foreligger et behov for den foreslåtte omleggingen av norsk regnskapslovgivning og -praksis. Selv om vi savner en godtgjøring av noen av de sentrale premissene utvalget legger til grunn har vi valgt å kommentere enkelte sider ved lovforslaget. Disse kommentarene må følgelig anses å være subsidiære i natur. Med internasjonalisering og sammenlignbarhet som argumenter for å gå over til en IFRS-basert modell, er det etter vårt syn sentralt at en eventuell ny norsk regnskapsstandard basert på IFRS for SMEs uten særnorske bestemmelser, med mindre helt spesielle forhold tilsier det, utvikles. Sammenlignbarhet er videre et argument for økt fokus på å begrense antall regnskapsspråk som norske regnskapspliktige kan velge mellom. Det har imidlertid ikke lovutvalget lagt opp til. Fortsatt fokus på differensiering, herunder egne regler for små foretak, er likevel viktig. Det er derfor sentralt at loven utformes på en slik måte at en ikke reduserer mulighetene for å videreføre formålstjenlige forenklingsregler. Lovutvalget har valgt en direktivtro tilnærming ved utformingen av lovforslaget. Vi er bekymret for at lovutvalget på enkelte punkter kan ha tolket direktivet innsnevrende og følgelig begrenset mulighetene for å tilrettelegge for gode løsninger i norske regnskapsstandarder. Vi har i det 1

2 2 følgende vist til flere eksempler på dette. Blant annet er bruk av full IFRS for innregning og måling i en forenklet IFRS-modell avhengig av at full IFRS-løsningene er tillatt innenfor rammen av EUdirektivet og loven. En innsnevrende tolkning av direktivet kan i så måte begrense mulighetene for å videreføre løsninger i dagens forskrift om forenklet IFRS. Vi mener videre at det er nødvendig med en klargjøring av hvordan direktivet og de foreslåtte lovbestemmelsene skal forstås på enkelte områder, eksempelvis standardsetters adgang til å tillate bruk av full IFRS for finansielle instrumenter. Organiseringen av standardsettingsarbeidet blir åpenbart viktig dersom utvalgets forslag blir gjort gjeldende. Vi er ikke uenig i de forslag utvalget fremsetter i denne sammenheng. Vi mener for øvrig at det er sentralt at en får etablert en ordning med økt grad av transparens i standardsetterarbeidet og at arbeidet med standardsetting underlegges full offentlig finansiering. Internasjonalisering av norsk regnskapspraksis Utvalget har klargjort at lovgivningen gjennom lovforslaget skal legge til rette for internasjonalisering av regnskapspraksis. Lovutvalget foreslår at loven skal være en minimumslov som i stor grad overlater til standardsetter å fastsette regnskapsregler utover det som følger av EUs regnskapsdirektiv. Utfyllende regler skal gis i regnskapsstandard(er), og utvalget har angitt at norsk(e) regnskapsstandard(er) skal bygge på IFRS for SMEs. Begrunnelsen for ikke å videreføre dagens regulering med grunnleggende prinsipper og resultatorientering angis å være at «lovutvalget prioriterer at norsk regnskapspraksis skal konvergere mot internasjonal praksis» (NOU 2015:10, side 19 og 64). Det er videre angitt at det å tilrettelegge for internasjonalisering av norsk regnskapspraksis er en «logisk konsekvens av en stadig tettere integrering mellom norsk og utenlandsk næringsliv», og at tilpasning av norsk regnskapsregulering til internasjonal regnskapspraksis i regi av International Accounting Standards Board (IASB) er «eneste realistiske og farbare vei videre» (NOU 2015:10, side 52). Alternativet å videreføre og videreutvikle norsk regnskapsregulering basert på grunnleggende prinsipper og resultatorientering - synes å være forkastet. Utvalget har opplyst at «det ikke kan se at det er tilstrekkelig tungtveiende grunner for en slik løsning» (NOU 2015:10, side 52), men uten å kommentere eventuelle begrunnelser for dette alternativet nærmere. Det angis videre at «Norge er best tjent med at norsk regnskapspraksis harmonerer med internasjonale regnskapsstandarder, og at andre lands regnskapspraksis gjør det samme», igjen uten at denne påstanden er nærmere redegjort for. Det er for oss uklart hvorfor en unnlater å utrede en eventuell videreføring av modellen i gjeldende lovgivning. Vi finner i denne sammenheng grunn til å bemerke at selv om en tilpasning av regnskapslovgivningen til EU-direktiv 2013/34/EU er påkrevet, er vi ikke kjent med at det foreligger krav i EU-direktivet om internasjonalisering av regnskapsreglene og implementering av regnskapsstandard(er) basert på International Financial Reporting Standards (IFRS) eller IFRS for SMEs. Dette betyr at dagens norske regnskapsregulering etter vårt syn i stor grad kunne vært videreført også under det oppdaterte EU-direktivet. Vi mener at gjeldende regnskapslov er godt egnet til å ivareta regnskapsprodusenters og regnskapsbrukeres behov, og vi er ikke kjent med at

3 3 sentrale grupper av regnskapsbrukere har gitt uttrykk for at det er behov for å erstatte dagens regnskapsregler med et IFRS-basert regnskapsspråk. Vi mener at en eventuell omlegging fra dagens modell til en IFRS-basert modell må være brukerbegrunnet. Når det her vises til brukere siktes det først og fremst til de som skal fatte beslutninger på grunnlag av regnskapene, herunder investorer og kreditorer. Men hensynet til brukere av loven og tilhørende standard, altså de regnskapspliktige, må selvsagt også vektlegges, og den siste gruppen er ofte først og fremst opptatt av kostnaden ved å utarbeide regnskap. Lovutvalget har gjort to relativt overfladiske forsøk på å identifisere regnskapsbrukernes behov og preferanser. Utvalget har ikke utredet kostnaden for regnskapsprodusentene ved en omlegging til en IFRS-basert regnskapsstandard. Gruppen av ikke-børsnoterte selskaper er for øvrig stor og sammensatt. Det er fullt mulig å se gode argumenter for en overgang til IFRS-basert regnskapsspråk for foretak som allerede har internasjonale forbindelser eller har ambisjoner om det. For andre foretak i gruppen som eksempelvis lokale, familieeide foretak uten internasjonalt fokus, er det derimot vanskelig å se at det skal være behov for regnskapsstandarder basert på IFRS for SMEs. Sammenlignbarhet over landegrensene er etter vårt syn et mindre relevant argument for denne siste gruppen. Brukernytte Lovutvalget synes å ha lagt til grunn at en overgang til regnskapsstandard basert på IFRS for SMEs medfører at en kan få mer sammenlignbare regnskaper og at det «vil kunne bidra til bedre beslutninger» (NOU 2015:10, side 53). Vi legger til grunn at det er sammenlignbarhet over landegrensene en her legger vekt på. Sammenlignbarheten mellom norske selskaper vil ikke nødvendigvis bli bedre med en omlegging til IFRS-baserte regnskapsspråk. Sammenlignbarhet er et av flere viktige elementer av «brukernytte», og økt grad av sammenlignbarhet vil isolert sett gi økt brukernytte. Økt internasjonalisering er begrunnelsen for forslaget om overgang til et IFRS-basert regnskapsspråk. Skal sammenlignbarhet over landegrensene være et relevant argument for å internasjonalisere norske regnskapsregler bør en i Norge ta i bruk IFRS for SMEs uten særnorske løsninger. Vi finner for øvrig grunn til å minne om at regnskapsstandarder utarbeidet med utgangspunkt i IFRS for SMEs tillates benyttet i kun et fåtall europeiske land i dag, slik at argumentet om sammenlignbarhet over landegrensene har begrenset verdi per i dag. Storbritannia og Sverige er relevante land å se hen til i denne sammenheng, men begge har tatt i bruk egne, sterkt modifiserte versjoner av IFRS for SMEs. Lovutvalget erkjenner at det er manglende forskning på hvordan regnskapene til ikke-børsnoterte selskaper faktisk brukes. De brukerundersøkelsene som er vedlagt lovutredningen besvarer ikke spørsmålet om IFRS for SMEs gir regnskaper med høyere brukernytte enn det god regnskapsskikk gjør. Vi minner også om at en arbeidsgruppe nedsatt av Regnskapsstandardstyret i 2011 konkluderte med at hverken IFRS for SMEs eller god regnskapsskikk fremstår som et overlegent bedre regnskapsspråk enn det andre (IFRS SME rapport del 2, punkt ). 1

4 4 Kostnader Lovutvalget gir uttrykk for at næringslivet vil være tjent med en regnskapsregulering som gir internasjonalt gjenkjennbare regnskaper, og «[s]iden det er mange norske foretak som opererer internasjonalt kan moderate forbedringer for det enkelte foretak lett bli til betydelige gevinster når en summerer over alle foretak og aggregerer over tid» (NOU 2015:10, side 383). Vi er ikke overbevist om at lovutvalget har rett i sin konklusjon. En endring i regnskapsreglene vil medføre umiddelbare overgangsutgifter i form av vurderinger av om den regnskapspliktige får endringer i regnskapsrapporteringen som følge av overgangen (konverteringseffekter), tilrettelegging og tilpasning av regnskapssystemer, omarbeiding av tidligere års avlagte regnskaper mv. Som vi gir flere eksempler på nedenfor, vil en overgang til regnskapsstandard basert på IFRS for SMEs kunne medføre større kostnader enn det som fremgår av NOU-en. Enkelte av disse kostnadene kan kanskje unngås ved å tillate videreføring av enkelte løsninger fra dagens god regnskapsskikk, men da får vi et særnorsk regelsett som samsvarer dårlig med den sammenlignbarhetsfordelen et internasjonalt regnskapsspråk skulle gi. Foretak vil i praksis måtte gå gjennom hver enkelt regnskapspost og identifisere avvik mellom dagens løsning og løsningen etter nye regler. Alle norske regnskapspliktige vil måtte gjøre en jobb med kartlegging av slike eventuelle overgangseffekter. Erfaringsmessig har slike vurderinger vist seg å være mer krevende enn først antatt. Dette gjelder både med hensyn til tidsbruk og behovet for IFRS-kompetanse. Et konkret eksempel på en overgangseffekt er dekomponering av varige driftsmidler. IFRS for SMEs krever dekomponering og separat avskrivning av hver enkelt vesentlig komponent av varige driftsmidler. Det er ikke utbredt praksis under god regnskapsskikk å foreta slik dekomponering. For foretak med driftsmidler som eksempelvis eldre bygninger / bygningsmessige konstruksjoner vil dette kunne være en krevende øvelse. Det samme gjelder regnskapsmessig behandling av finansielle instrumenter og sikring, et område der reglene under IFRS/IFRS for SMEs anses for å være atskillig mer krevende og gir til dels helt andre utslag enn dagens norske regnskapsregler. Mange norske ikke-børsnoterte foretak sikrer eksempelvis kjøp og/eller salg i utenlandsk valuta og regnskapsfører dette som kontantstrømsikring. Norske regnskapsregler tillater bruk av en «off-balance»-løsning som anses som relativt enkel regnskapsmessig. For å kunne sikringsbokføre under IFRS/IFRS for SMEs må et mer krevende regelverk følges. Dette gjelder både dokumentasjonskrav samt krav om løpende innregning og måling av sikringsinstrumentet til virkelig verdi. For svært mange regnskapspliktige i gruppen ikke-børsnoterte foretak vil kunnskapen om og erfaringen med IFRS-baserte regnskapsspråk være begrenset. Overgangen til et nytt regnskapsregime vil dermed medføre behov for å bygge kompetanse på området, både for å kunne være en nyttig bidragsyter i arbeidet med kartlegging av overgangseffekter og for å kunne avlegge regnskap etter nytt regnskapsspråk fremover. Overgangen til regnskapsregler basert på IFRS for SMEs vil videre kreve omlegging fra en resultatorientert tilnærming med grunnleggende regnskapsprinsipper for løsning av regnskapsmessige problemstillinger, til en balanseorientert tilnærming. Dette er i utgangspunktet også en overgangseffekt, men da en effekt som potensielt vil kunne vare noen år da den innebærer at en må endre en innarbeidet tenkemåte. Dagens norske regnskapsstandarder vil forsvinne. Som følge av at ny regnskapsstandard skal bygge på et annet rammeverk enn dagens regnskapslov, og IFRS for SMEs ikke gir utfyllende veiledning på alle områder, vil det oppstå et veiledningsvakuum som må løses av praksis, enten

5 5 ved at en finner løsninger ved å gå til full IFRS eller velger å løse utfordringen på annet vis. Det kan bli krevende for både regnskapsprodusentene og deres rådgivere. Regnskapsføring av inntekter er et område som kan være egnet til å illustrere dette. Alle foretak har inntekter, og problemstillingene er mange og komplekse. Når Norsk RegnskapsStiftelse har valgt å gi ut 31 sider med veiledning om inntektsføring (NRS (V) Regnskapsføring av inntekt), illustrerer det veiledningsbehovet. Videre gir NRS 2 Anleggskontrakter veiledning. NRS 2 er på 10 sider. Reguleringen i inntektskapitlet (kapittel 23) i IFRS for SMEs er i all hovedsak i samsvar med full IFRS (IAS 18 Driftsinntekter, IAS 11 Anleggskontrakter, samt tilhørende tolkninger). Kapittel 23 er til sammenligning bare på 14 sider, inklusive eksempelsamlingen. Selv om antall sider ikke er et fullgodt mål på rekkevidden og innholdet i den aktuelle veiledningen, innebærer en slik omfangssammenligning i hvert fall en indikator på det veiledningsvakuumet som vil oppstå ved den foreslåtte omleggingen. En god del av veiledningsteksten som inngår i full IFRS er for øvrig ikke tatt med i IFRS for SMEs. Det er derfor ikke utenkelig at enkelte regnskapspliktige og deres rådgivere vil ønske å gå til full IFRS for utfyllende veiledning når NRS (V) og NRS 2 ikke lenger er tilgjengelig. Det er intet i veien for en slik løsning (om en ser bort fra at sammenlignbarheten mellom selskaper reduseres når regnskapspliktige velger ulike kilder for utledning av løsning av tilsvarende problemstillinger), men vi minner om at IASB har vedtatt en ny standard for inntektsføring IFRS 15 Revenue from Contracts with Customers som etter planen vil tre i kraft i IFRS 15 avviker fra dagens inntektsføringsstandarder på en rekke områder, og det vil dermed ikke være like relevant å se hen til IFRS 15 for veiledning, som det å gå til IAS 18, IAS 11 mv. Resultatet kan bli at det blir vanskelig å finne relevant veiledning til å løse de regnskapsmessige problemstillingene. Vi minner for øvrig om at det ikke er noen automatikk i at løsningene i IFRS 15 blir inkorporert i IFRS for SMEs i fremtiden, jf. IASBs beslutning om konkret å vurdere hver enkelt ny standard for ev. inkorporering (se paragraf 188 i 2015 Amendments to IFRS for SMEs, Basis for Conclusions). Enkelte av innregnings- og målereglene i IFRS for SMEs vil trolig oppleves som mer arbeidskrevende for den regnskapspliktige enn løsningene i god regnskapsskikk. Økt innslag av virkelig verdi-måling for eiendeler og forpliktelser som ikke har observerbare markedspriser er et eksempel på dette. Investeringseiendommer og biologiske eiendeler, som eksempelvis laks som står i merder, skal måles til virkelig verdi etter IFRS for SMEs, med mindre «undue cost or effort»- unntaket kan legges til grunn. Lovutvalget har kommentert «undue-cost-or-effort»-unntaket, og uttalt at «[v]urderingen av om virkelig verdi kan finnes uten urimelig kostnad eller anstrengelse synes krevende» (NOU 2015:10 side 131). Denne forståelsen er i tråd med IASBs vurdering, jfr. IFRS for SMEs (2015).BC232 der det fremgår at terskelen skal være høy, og at bruk av unntaket krever at regnskapsprodusenten hensyntar effekten for brukeren ved å ikke følge hovedregelen, når unntaket vurderes anvendt. For slike eiendeler må virkelig verdi derfor som utgangspunkt legges til grunn, og størrelsen må estimeres en øvelse som ventelig vil kreve bruk av eksterne verdsettere i mange tilfeller, i mangel av interne ressurser med relevant kompetanse. Økte kostnader over tid må følgelig påregnes. Det bemerkes også at økte kostnader ved revisjon av eiendeler og forpliktelser målt til virkelig verdi må påregnes. For øvrig vil etter vår oppfatning forslaget om å fjerne normen om god regnskapsskikk øke selskapenes utfordring på uregulerte områder. God regnskapsskikk har i gjeldende regnskapsregime, sammen med grunnleggende regnskapsprinsipper, en sentral funksjon som rettesnor på uregulerte områder. Etablert regnskapspraksis er en del av god regnskapsskikk. Lovforslaget mangler en tilsvarende plattform for utledning av løsninger, og etter vår oppfatning vil denne mangelen representere en langt større utfordring for regnskapsprodusenter og brukere enn det lovutvalget legger til grunn. Se også egen omtale av forholdet på side 12 i dette høringssvaret.

6 6 Økte kostnader over tid - for alle regnskapspliktige? Vi antar at for en stor del av norske regnskapspliktige vil forslaget ikke innebære vesentlige regnskapsmessige endringer. For disse vil kostnadene som følge av en overgang til IFRS-basert regnskapsspråk i stor grad begrenses til vurderingen av mulige overgangseffekter, men denne øvelsen vil uansett representere en ikke ubetydelig kostnad. For andre vil lovutvalgets forslag innebære betydelige endringer i regnskapspraksis. Vi er for eksempel kjent med at enkelte aktører innen energisektoren er bekymret for potensielle utfordringer som følge av at reglene for finansielle instrumenter endres. Et eksempel her er reglene for kontantstrømsikring. Andre eksempler på effekter som over tid kan bli kostnadskrevende for næringslivet, er kravet om å løpende måle eiendeler til virkelig verdi i de tilfeller der virkelig verdi må estimeres. Dette er som angitt over aktuelt for eksempelvis eiendomsbransjen og oppdrettsnæringen. Det bemerkes dog at de utfordringer foretak med biologiske eiendeler potensielt står overfor er noe lovutvalget synes å ha erkjent i sin uttalelse om behovet for å vurdere forenklinger på dette punktet (NOU 2015:10 side 131). Entreprenørselskaper som fører opp leilighetsbygg for salg, er et annet eksempel på foretak som vil kunne få virkninger av overgangen, ettersom adgangen til bruk av løpende avregning for slike anleggskontrakter er begrenset under IFRS for SMEs. Også for selskaper i IFRS-rapporterende konsern vil den foreslåtte omleggingen kunne medføre økte kostnader over tid. IFRS for SMEs avviker fra full IFRS på en rekke punkter, og enkelte vil følgelig ikke finne det formålstjenlig å gå over fra norsk god regnskapsskikk til nye regler basert på IFRS for SMEs for selskapsregnskapene i konsernet, men velge å anvende full IFRS eller forenklet IFRS for å unngå at konsolideringsarbeidet blir for krevende. Brukerbegrunnelse og kost-nytte-vurderinger oppsummerende betraktninger Det er etter vårt syn ikke presentert overbevisende argumenter for at brukernytten øker som følge av overgangen, og gitt at vi forventer betydelige overgangskostnader for en del av næringslivet, kombinert med et potensielt økt kostnadsbilde over tid knyttet til utarbeidelse av regnskaper, er vi ikke overbeviste om at den foreslåtte løsningen er hverken nødvendig eller formålstjenlig. Dette betyr at vi ikke er overbeviste om at en overgang til IFRS for SMEs vil gi næringslivet «betydelige gevinster» (NOU 2015:10, side 383). Vi savner følgelig en mer omfattende kost-nytte-vurdering som grunnlag for forslaget om å gå over til et IFRS-basert regnskapsspråk. Kartlegging av overgangseffekter, kostnader samt effekt på brukernytten kunne eksempelvis vært gjennomført ved en «field test» for aktuelle bransjer, eksempelvis eiendomsbransjen. Flere ulike tilnærminger for en slik test kan tenkes, og en mulig løsning kan være å gjennomføre prøvekonverteringer av regnskapene til de foreslåtte nye regnskapsreglene for et antall foretak og derigjennom kartlegge effekter og kostnader. Effekten på nytten for brukerne kan en tenke seg kartlagt gjennom case studies eller dybdeanalyser gjennomført av aktuelle grupper av brukere, eksempelvis aktuelle investorer og kreditorer/banker.

7 7 Kommentarer til konkrete deler av lovforslaget I denne delen av høringssvaret velger vi å kommentere enkelte deler av forslaget i NOU 2015:10. Vårt primære standpunkt er at behovet for omlegging til en IFRS-basert modell ikke synes godt nok begrunnet, og kommentarene i det etterfølgende må følgelig anses som subsidiære i natur. IFRS for SMEs og norske tilpasninger Dersom en etter grundig vurdering av brukerbehov og gjennomførte kost-nytte-vurderinger skulle komme til at det er riktig å basere norsk regnskapsregulering på IFRS for SMEs, mener vi at en i utgangspunktet bør ta i bruk IFRS for SMEs uten avvik for oppnå de fordeler lovutvalget selv har fremhevet med IFRS for SMEs. Det bør ikke innarbeides avvik som kan håndteres i annen lovgivning eller annen rapportering, for eksempel gjennomgående utbytte. Muligheten for gjennomgående utbytte har vært fremhevet som viktig, og dette bør etter vårt syn primært reguleres i selskapslovgivningen og ikke gjennom regnskapsreglene. Regnskapsstandarder og arbeidet med standardsetting Rettslig bindende regnskapsstandarder Etter vårt syn fungerer god regnskapsskikk som en rettslig norm i gjeldende lovgivning bra. Lovutvalget tar imidlertid til orde for fjerning av den rettslige normen og å gjøre regnskapsstandarder rettslig bindende. Forslaget innebærer at regnskapsstandardene får rettslig status tilsvarende forskrifter. Vi har ikke sterke innvendinger mot en løsning der regnskapsstandardene blir gjort rettslig bindende. Organisering av standardsetterarbeidet Lovutvalget har foreslått en løsning der norske regnskapsstandarder i fremtiden skal fastsettes av et organ som er en videreføring av Norsk RegnskapsStiftelse. Vi er enige med lovutvalget om at arbeidet med norske regnskapsstandarder må utføres av et organ med sterk regnskapsfaglig kompetanse. Forslaget til ny regnskapslov, dersom det gjennomføres, representerer et viktig skille i norsk regnskapsregulering ettersom den konkrete reguleringen gjennom alminnelige prinsipper og vurderingsregler i regnskapsloven, er begrenset til et absolutt minimum. Dette betyr at ytterligere regulering gjennom regnskapsstandarder blir helt nødvendig. Derfor er vi enige i at det ikke er unaturlig at det offentlige på overordnet nivå har reell involvering i organiseringen av det standardsettende arbeidet. Lovforslaget angir konkret at standardsetter ikke kan instrueres om innholdet i regnskapsstandardene, jfr. forslaget til ny regnskapslov 1-3. Forslaget innebærer slik vi ser det, økt statlig innflytelse gjennom oppnevning av de fem medlemmene til Stiftelsesstyret etter et nærmere angitt system. Vi oppfatter at departementet gjennom utnevningen av medlemmene til Stiftelsesstyret, vil ha kontroll med utviklingen av norske regnskapsstandarder, og mener dette vil være en god løsning. Vi registrerer for øvrig at lovutvalget har lagt opp til en modell der de private stifterne gis rett til å foreslå minst tre av de fem medlemmene, men er usikre på hva som ligger i retten til å foreslå medlemmer, og foreslår at dette klargjøres.

8 8 Det regnskapsfaglige arbeidet med utvikling av regnskapsstandardene skal etter forslaget utføres av operative enheter i RegnskapsStiftelsen. Det er imidlertid Stiftelsesstyret som etter gjennomført høring i samsvar med forvaltningsloven, skal vedta bindende regler (rettslig bindende regnskapsstandarder). Vi støtter dette forslaget. Transparens i standardsetterarbeidet Norsk RegnskapsStiftelse har i dag en ordning med offentliggjøring av protokoller fra møtene i Regnskapsstandardstyret. Protokollene inneholder bare i begrenset grad detaljer fra de faglige diskusjonene, og en har intet system for offentliggjøring av saksdokumenter. Vi er av den oppfatning at det vil være svært viktig med høy grad av transparens i RegnskapsStiftelsens arbeid med utvikling av rettslig bindende regnskapsstandarder. Vi foreslår derfor at RegnskapsStiftelsen pålegges å etablere en ordning med økt grad av transparens i standardsettingsarbeidet, og at det da vil være naturlig å se hen til IASBs rutiner for innsyn i arbeidet med standardsetting. Finansiering av standardsetter Regnskapslovutvalget har lagt til grunn at en modell med videreføring av Norsk RegnskapsStiftelse forutsetter statlig finansiering. Utvalget har likevel angitt at arbeidet med utarbeidelse av rettslig bindende regnskapsstandarder skal bygge på frivillighet, men fremhever at «[d]irekte utgifter som pådras (som reiseutgifter) bør imidlertid dekkes etter statens satser. Det kan også være behov for å vurdere noe godtgjørelse for verv i utøvende organer etter statens satser for slike verv» (NOU 2015:10 side 374). Bidraget til utvikling av norske regnskapsstandarder fra en rekke private aktører som eksempelvis de store revisjonsselskapene, har over tid vært vesentlig. Bidraget omfatter blant annet deltakelse i Norsk RegnskapsStiftelses organer et arbeid som fullt ut gjennomføres på dugnadsbasis. Med en omlegging til en offentlig styring av arbeidet med standardsetting vil dugnadsgrunnlaget i mindre grad være til stede. Vi støtter derfor forslaget om statlig finansiering, men mener at arbeidet med utvikling av rettslig bindende regnskapsstandarder må undergis full offentlig finansiering. Differensiering og forbindelse mellom regnskapsspråkene En av lovutvalgets hovedprioriteringer gjelder differensiering. Vi støtter hovedprinsippet om differensiering, altså at en legger til rette for ulike regnskapsregler for ulike grupper av foretak. Vi mener blant annet at det er viktig med forenklede regler for små foretak. Fordeler ved differensiering gjennom tilrettelagte krav for ulike grupper foretak er redusert kostnad for regnskapsprodusenter og bedre tilpasning av informasjonsomfang til brukerne. En vesentlig ulempe ved differensiering er redusert sammenlignbarhet. En avveining av fordeler og ulemper med differensiering for hver enkelt av de ulike gruppene av regnskapspliktige er etter vårt syn sentralt. Forenklet IFRS Forskrift om forenklet IFRS inneholder en rekke særnorske løsninger. For innregning og måling er utgangspunktet at full IFRS legges til grunn, men det er åpnet for at de regnskapspliktige kan velge å fravike en rekke måle- og innregningsregler og i stedet legge til grunn løsninger som følger direkte av forskriften. Reglene om forenklet IFRS er utarbeidet utenfor IFRS-forordningens område, og løsningene i forenklet IFRS må følgelig ligge innenfor rammen av det som er tillatt etter EU-direktivet. Dette

9 9 fremgår av utvalgets omtale på side 309 i NOU 2015:10. Se også IFRS på norsk, 5. utgave, side 760 og Ot.prp.39 ( ) side 29 der ordningen omtales. Vår forståelse er at det er en forutsetning at innregnings- og målereglene i full IFRS anses for å være i tråd med direktivet, for at de skal kunne benyttes under forenklet IFRS. En ikke urimelig tolkning av regnskapslovutvalgets direktivtro tilnærming vil da være at de nevnte innregnings- og måleregler også må være i tråd med bestemmelsene i den nye regnskapsloven. Full IFRSløsninger som ikke kan innarbeides i en ny norsk regnskapsstandard med den begrunnelse at de ikke er i samsvar med lov og direktiv, kan da heller ikke anvendes under forenklet IFRS. Forholdet kan eksemplifiseres med vurderingen av om egenkapitalmetoden kan anvendes for regnskapsføring av investering i felleskontrollert virksomhet i selskapsregnskapet (årsregnskapet). Regnskapslovutvalgets uttalelser på området kan tolkes slik at løsningen ikke vil være i tråd med direktivet (se egen omtale av dette forholdet på side 14 i høringssvaret). En naturlig konsekvens av en slik tolkning vil dermed være at egenkapitalmetodealternativet som fremgår av paragraf 10 i IAS 27 Separat finansregnskap, ikke kan anvendes under forenklet IFRS. Resultatet av en slik tilnærming vil være at dagens løsning der full IFRS alltid kan anvendes fullt ut for innregning og måling, neppe kan videreføres. Det er derfor viktig at en ved utarbeidelse av ny regnskapslov ikke tolker EU-direktivet så strengt at en i realiteten begrenser mulighetene for å benytte full IFRSløsninger i en eventuell videreført modell av forenklet IFRS. Regnskapslovutvalget har foreslått å videreføre ordningen med forenklet IFRS for bruk i selskapsregnskapet (årsregnskapet), og flertallet i utvalget ønsker å begrense dette til en nærmere angitt gruppe norske regnskapspliktige. Utvalgets begrunnelse for forslaget om å videreføre forenklet IFRS er å legge til rette for en effektiv rapportering i IFRS-rapporterende konsern (NOU 2015:10, side 312). Hvis begrunnelsen for å beholde en ordning med forenklet IFRS er behovet for tilrettelegging for effektiv rapportering i IFRS-rapporterende konsern, er det etter vårt syn en forutsetning at løsningene i full IFRS kan anvendes fullt ut. Det vil i praksis bety at alle bestemmelser om innregning og måling i full IFRS må avstemmes mot direktiv og lov, noe som potensielt vil være en krevende oppgave. Grunnlaget for å videreføre en særnorsk ordning med forenklet IFRS svekkes for øvrig av lovutvalgets uttalelse om at «forenklet IFRS ikke kan anses som et fullverdig regnskapsspråk på lik linje med IFR for SMEs og full IFRS» (NOU 2015:10, side 311). Vi ser ingen andre tungtveiende grunner for å opprettholde en egen norsk variant av IFRS. Forenklingsregler for små foretak Vi støtter et forslag om at det utarbeides et sett forenklede regler som små foretak kan velge å anvende, og at det er en klar forbindelse mellom forenklingsreglene for små foretak og reglene for foretak med alminnelig regnskapsplikt. En slik løsning vil være i tråd med dagens system der forenklingsreglene for små foretak og hovedreglene i regnskapsloven bygger på samme rammeverk, og det er etter vårt syn gode grunner for å videreføre dette systemet. Vi støtter videre et forslag om at differensieringen skal skje gjennom en regnskapsstandard. Regnskapsloven må da ikke være til hinder for at de ønskede forenklingene kan innarbeides i ny standard for små foretak. Det følger av NOU 2015:10 kapittel , at utvalget har vurdert mulighetene for videreføring av forenklingsreglene for små foretak på en rekke punkter, og at utvalget har hatt fokus på å legge til

10 10 rette for at lovforslaget utformes på en slik måte at dagens løsninger kan videreføres. Vi er enige i denne tilnærmingen. Vi er imidlertid ikke overbeviste om at alle forenklingsløsningene i dagens regnskapslov og NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak, kan videreføres slik lovforslaget nå er utformet. Dette kan illustreres ved eksempler på et par sentrale områder som leieavtaler og fusjon/fisjon. Dagens regnskapslov åpner for at små foretak kan regnskapsføre alle leieavtaler som operasjonelle leieavtaler og alle fusjoner og fisjoner til kontinuitet. Forenklingene er vesentlige ved at de åpner for at små foretak kan velge å unnlate å vurdere substansen i transaksjonene og følgelig anvende forenklede regler for regnskapsføring. Det foreliggende lovforslaget inneholder en bestemmelse i paragraf 3-10 om substans-over-form. Vi er prinsipielt enige i forslaget om å innarbeide en substans-over-form-bestemmelse i loven. Vi er likevel av den oppfatning at utformingen av bestemmelsen potensielt kan være til hinder for videreføring av enkelte av forenklingsreglene for små foretak, eksempelvis for leiekontrakter og fusjon/fisjon. Vårt forslag er derfor at medlemsstatsopsjonen i direktivet innarbeides for små foretak, slik at en forhindrer en utilsiktet effekt der enkelte sentrale forenklingsregler for små foretak ikke kan videreføres. Vi støtter altså et forslag om å legge til rette for fortsatt forenklinger for små foretak, og poengterer viktigheten av at lovbestemmelsene er utformet på en slik måte at de ikke er til hinder for en eventuell videreføring av dagens forenklingsregler for små foretak. Forenklingsregler for små foretak pakkeløsning eller fritt valg? I dag kan små foretak fritt velge mellom forenklingsreglene for små foretak og hovedreglene i regnskapsloven. Lovutvalget foreslår å overlate til standardsetter å ta stilling til om forenklingsregler for små foretak må anvendes som en pakke eller om små foretak skal fritt kunne velge de forenklingsregler de ønsker å anvende. En videreføring av dagens valgmuligheter i NRS 8 innebærer potensielt svært mange kombinasjoner av mulige regnskapsspråk (eller «dialekter» om en vil). Vi mener at antallet regnskapsspråk/dialekter som tillates brukt i Norge bør begrenses (se egen omtale under), og at det derfor er gode grunner for å begrense valgmulighetene ved at regnskapspliktige som velger reglene for små foretak må velge en pakke med alle forenklingsreglene for små foretak. Mikroforetak Utvalget anbefaler ikke innføring av mikroforetak som egen klasse med den begrunnelse at det foreligger få reelle forenklingsmuligheter i direktivet knyttet til denne foretaksgruppen. Vi støtter dette forslaget. Antall regnskapsspråk En løsning med stor grad av valgfrihet med hensyn til bruk av regnskapsspråk er etter vårt syn en svakhet ved dagens regnskapslovgivning, da det gir redusert sammenlignbarhet foretakene imellom og følgelig redusert nytte for regnskapsbrukerne. Regnskapslovutvalget synes å ha lagt stor vekt på sammenlignbarhet som grunnlag for forslaget om internasjonalisering av norsk regnskapspraksis. For å nå målsettingen om økt grad av

11 11 sammenlignbarhet kan det argumenteres med at det bør legges opp til lite differensiering og få regnskapsspråk. Det har ikke regnskapslovutvalget lagt opp til. Lovforslaget innebærer blant annet at følgende regnskapsspråk kan eller skal anvendes av ulike grupper regnskapspliktige: 1. Full IFRS 2. Forenklet IFRS 3. Ny norsk regnskapsstandard basert på IFRS for SMEs 4. Forenklede regler for små foretak (egen regnskapsstandard) 5. Regnskapsstandard for ideelle organisasjoner 6. Regnskapssammendrag basert på skattemessige verdier (kun for små foretak i kategori 2) 7. Egne regnskapsregler for særskilte foretakstyper (f.eks. finansielle foretak) Lovutvalget legger opp til at det skal være adgang til å velge en rekke av de ulike regnskapsspråkene; Alle foretak kan anvende full IFRS ( 8-1), forenklet IFRS kan anvendes av enkelte foretak som inngår i konsernregnskap ( 2-1), enkelte foretak kan utarbeide regnskapssammendrag basert på skattemessige verdier ( 2-2) osv. I tillegg innebærer lovutvalgets forslag med kategorier og klasser at det kan åpnes for ytterligere differensiering, altså flere regnskapsspråk eller dialekter. Det at man etablerer et system med så mange ulike regnskapsspråk representerer i seg selv et problem, selv om regnskapsspråkene etter lovforslaget vil ha sitt felles utgangspunkt i et balanseorientert rammeverk og IFRS-baserte regnskapsspråk. Vi er av den oppfatning at det å tillate et stort antall regnskapsspråk representerer et problem delvis fordi løsningen skaper utfordringer for brukerne gjennom redusert sammenlignbarhet og dermed redusert nytte, og delvis fordi alle disse regnskapsspråkene krever løpende oppdateringer, noe som vil være ressurskrevende for standardsetter. Det skaper videre økt kompleksitet og følgelig visse utfordringer ved opplæring/undervisning i regnskapsfaget. Vi er av den oppfatning at antallet regnskapsspråk, herunder «dialekter», bør begrenses og at en bør se på muligheter for å redusere antallet sammenlignet med dagens regulering heller enn å øke det. Andre forhold Uregulerte områder videreføring av god regnskapsskikk? Det fremgår av lovutredningen at spørsmålet om hvorvidt det er formålstjenlig å videreføre god regnskapsskikk i tillegg til de nye regnskapsstandardene, har vært vurdert. Vi er enige i at spørsmålet er relevant fordi forslaget med en minimumslov og rettslig bindende standarder basert på IFRS for SMEs medfører at det oppstår en viss usikkerhet med hensyn til hvordan uregulerte områder skal behandles regnskapsmessig. IFRS for SMEs har et veiledningshierarki tilsvarende veiledningshierarkiet i full IFRS, og det er naturlig å anvende dette veiledningshierarkiet for problemstillinger på uregulerte områder. Det er likevel ingen motstrid mellom det å ha et veiledningshierarki og det å videreføre den rettslige normen god regnskapsskikk. En videreføring av den rettslige normen god regnskapsskikk for veiledning på uregulerte områder vil etter vårt syn være nødvendig og riktig dersom en går over til et nytt regnskapsregime.

12 12 Fortsatt drift-forutsetningen Lovutvalget har foreslått at det innarbeides en bestemmelse om fortsatt drift i paragraf 3-4 i Lov om regnskapsplikt. Den foreslåtte bestemmelsen avviker både fra dagens bestemmelse i regnskapsloven paragraf 4-5 og fra bestemmelsene i henholdsvis IAS 1.25 og IFRS for SMEs.3.8 ved at den krever at fortsatt drift-forutsetningen ubetinget skal legges til grunn så lenge oppløsning ikke er besluttet. Utformingen av lovbestemmelsen synes i sin helhet å være begrunnet med et ønske om forenkling, altså at løsningen er enkel for regnskapsprodusentene ved at den ikke krever vanskelige skjønnsmessige vurderinger. Lovutvalget har angitt at «IFRS for SMEs oppfattes kun å inneholde opplysningskrav når vurderingen viser at det er tvil om foretakets evne til fortsatt drift eller foretaket ikke utarbeider regnskapet etter fortsatt drift» (vår understreking). Utvalget har videre lagt til grunn at når ordlyden i IFRS for SMEs og full IFRS er ulik så «følger (det) av IFRS for SMEs status som selvstendig standard at det er rom for å tolke innholdet i denne på en annen måte enn etter full IFRS». (NOU 2015:10, side 87). Vi er ikke enige i utvalgets tolkning, og mener at det ikke har vært IASBs intensjon at bestemmelsene skal oppfattes å ha forskjellig innhold. Vår forståelse av reglene om fortsatt drift i IFRS for SMEs er dermed at de i substans er i samsvar med innholdet i IAS Etter lovforslaget vil det være plikt til å legge fortsatt drift-forutsetningen til grunn gjennom hele perioden med usikkerhet om fortsatt drift, altså helt frem til oppløsning er besluttet. Det betyr at det vil foreligge et ubetinget krav om å legge fortsatt drift til grunn for en lenger periode enn det som etter vår oppfatning er tilfellet etter full IFRS og IFRS for SMEs. Det er ikke uproblematisk. Vi støtter ikke lovutvalgets forslag til fortsatt drift-bestemmelse (paragraf 3-4), og foreslår at bestemmelsen endres slik at formuleringen er i tråd med substansen i bestemmelsene i full IFRS og IFRS for SMEs. Kontrolldefinisjonen Lovforslagets paragraf 7-3 første ledd inneholder en definisjon av kontroll. Det fremgår blant annet av bestemmelsens første ledd, bokstav a) at et foretak alltid skal anses for å ha juridisk kontroll over et annet foretak dersom det har flertallet av stemmerettene i foretaket. Det er i andre ledd åpnet for at standardsetter kan utvide kontrolldefinisjonen ved å fastsette at kontroll foreligger i andre tilfeller enn det som følger av bestemmelsens første ledd, eksempelvis i tilfeller med faktisk (de facto) kontroll. Det er imidlertid ingen åpning for at standardsetter kan begrense kontrolldefinisjonen i bestemmelsens første ledd. Konsekvensen av reguleringen vil være at en alltid må konkludere med at kontroll foreligger i tilfeller der en har mer enn 50 prosent av stemmerettene. Under både full IFRS og IFRS for SMEs kan en i visse tilfeller komme til en konklusjon om at kontroll ikke foreligger til tross for at eier innehar mer enn 50 prosent av stemmerettene. Det er ikke innarbeidet en tilsvarende unntaksbestemmelse i forslag til ny paragraf 7-3. Konklusjonen på kontrollspørsmålet etter eksempelvis IFRS for SMEs og paragraf 7-3 vil følgelig kunne bli ulik dersom en leser paragraf 7-3 helt bokstavelig. Teksten i paragraf 7-3 ser for øvrig ut til å være lagt tett opp til teksten i EU-direktiv 2013/34/EU, artikkel 22 punkt 1. Det nye EU-direktivet synes på sin side å være relativt likt det syvende direktiv artikkel 1 (se Ot.prp.nr. 42 (1997/1998), side 153 flg.), og er på enkelte punkter helt identisk. Dette gjelder eksempelvis punkt 1 bokstav a). Dagens regnskapslov bygger på syvende direktiv. Regnskapslovens paragraf 1-3 inneholder en åpning for at en i særlige unntakstilfeller kan konkludere med at kontroll likevel ikke foreligger dersom det klart kan påvises at foretaket ikke har

13 13 kontroll til tross for at en eier mer enn halvparten av stemmerettene. Lovutvalget har ikke redegjort for hvorfor de ikke har lagt til rette for en tilsvarende åpning i paragraf 7-3 i forslaget til ny regnskapslov. Uten en åpning for å tilsidesette antakelsen om at kontroll foreligger når en eier har mer enn halvparten av stemmerettene, vil kontrolldefinisjonen i IFRS for SMEs.9.5 vanskelig kunne implementeres i ny regnskapsstandard. Vi er kjent med at European Financial Reporting Advisory Group (EFRAG) i sin kompatibilitetsstudie 2 konkluderte med at kontrolldefinisjonen i IFRS for SMEs.9.5 ikke kunne anses for å være uforenlig med det syvende direktiv. Vi mener derfor det bør klargjøres at paragraf 7-3 i forslag til ny regnskapslov ikke er til hinder for at kontrolldefinisjonene i IFRS for SMEs.9.5 og IFRS 10 kan anvendes. Kontrolldefinisjonen er videre utformet slik at flere eiere kan anses for å ha kontroll over ett og samme foretak. Dette følger av strukturen i bestemmelsen, der det å få utslag på ett av kriteriene som er listet i punkt 1. til 5. er tilstrekkelig for å konkludere med at kontroll foreligger. Det ligger i sakens natur at flere eiere ikke hver for seg kan ha kontroll over et og samme foretak. Bestemmelsen fremstår følgelig som lite gjennomarbeidet og bør vurderes nærmere. Vi foreslår at forståelsen av bestemmelsen klargjøres slik at den potensielle konflikten med kontrolldefinisjonene i IFRS for SMEs og full IFRS fjernes. Vi mener videre lovbestemmelsen må justeres slik at en eliminerer muligheten for at flere eiere kan anses for å ha kontroll over ett og samme foretak. Kontrolldefinisjonen og full IFRS Paragraf 7-3 i lovforslaget synes også å gjelde for foretak som avlegger regnskap etter full IFRS, jfr. paragraf 2-1 siste ledd. Hvorvidt norske myndigheter kan overstyre kontrolldefinisjonen under full IFRS gjennom regnskapsloven er for oss noe uklart, men vi forstår det imidlertid slik at IFRSforordningen ikke kan justeres av nasjonale myndigheter (IFRS på norsk, 5. utgave, side 760). En naturlig konsekvens av denne begrensningen vil være at kontrolldefinisjonen i forslag til ny regnskapslov likevel ikke gjelder for foretak som avlegger regnskap etter full IFRS. I så fall fremstår bestemmelsen om at paragraf 7-3 gjelder for IFRS-rapporterende foretak, jfr. paragraf 2-1 siste ledd, som forvirrende. Vi foreslår at det konkrete forholdet mellom kontrolldefinisjonen i regnskapsloven og full IFRS klargjøres og at lovforslaget om nødvendig justeres. Utredningen og forslag til lovbestemmelser - forståelighet og tolkning Vi opplever at NOU 2015:10 på enkelte områder er krevende å lese og forstå. Vi er videre bekymret for at lovutvalget på enkelte områder kan ha tolket direktivet innskrenkende og dermed ha utformet et forslag til regnskapslov som skaper utfordringer for standardsetter ved utvikling av norsk(e) regnskapsstandard(er) med utgangspunkt i IFRS for SMEs. Forholdene kan illustreres ved hjelp av et par eksempler knyttet til finansielle instrumenter og investering i felleskontrollert virksomhet. Vi viser også til omtalen av forenklet IFRS (se side 8), der vi har angitt at en snever tolkning av EU-direktivet potensielt kan forhindre implementering av visse 2 ysis/the%20working%20paper.pdf

14 14 regler for innregning og måling i full IFRS i en norsk forenklet IFRS-modell. Det samme gjelder kontrolldefinisjonen i paragraf 7-3 (se egen omtale på side 12). Finansielle instrumenter sporvalget i paragraf 4-12 Lovutvalget har foreslått at det åpnes for at standardsetter kan fastsette at finansielle eiendeler og forpliktelser regnskapsføres og opplyses om i samsvar med full IFRS, jfr. lovforslagets paragraf I lovutvalgets sammendrag omtales forslaget slik: «Det er etter utvalgets oppfatning ikke anledning til å vurdere kun enkelte finansielle eiendeler eller forpliktelser til virkelig verdi etter IFRS. Dersom bestemmelsen benyttes, gjelder den alle finansielle eiendeler og forpliktelser». Begrepet finansielle instrumenter er ikke definert i direktivet (NOU 2015:10, side 125). Vi kan ikke se at begrepene finansielle eiendeler, finansielle forpliktelser og finansielle instrumenter er klart definert i lovutredningen. En mulig tolkning av utvalgets uttalelse er at bestemmelsen i paragraf 4-12 er begrenset til finansielle instrumenter som omfattes av kapittel 11 og 12 i IFRS for SMEs og IAS 39 Finansielle instrumenter innregning og måling i full IFRS. Det er etter vårt syn en naturlig tolkning av begrepet finansielle instrumenter. En annen mulig tolkning av begrepet «alle finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser» i paragraf 4-12 er at det omfatter alle eiendeler og forpliktelser av finansiell karakter, herunder investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet mv. Vi er kjent med at enkelte har tatt til orde for at begrepet skal ha en vid tolkning, og at det betyr at en regnskapspliktig som velger å anvende muligheten for å regnskapsføre en investering i felleskontrollert virksomhet i selskapsregnskapet i tråd med full IFRS, plikter å anvende full IFRS for innregning, måling og noteopplysninger for alle finansielle instrumenter. Konsekvensen vil i så fall være at det blir krav om bruk av IAS 39 for alle finansielle instrumenter som omfattes av virkeområdet til den standarden, noteopplysninger etter IFRS 7 Finansielle instrumenter opplysninger og IFRS 12 Opplysninger om interesser i andre foretak. Vi finner en slik tolkning noe urimelig, og mener det er behov for klargjøring av hvordan bestemmelsen skal forstås. Investering i felleskontrollert virksomhet selskapsregnskapet (årsregnskapet) Lovforslaget inneholder ingen særskilt bestemmelse om innregning og måling av investering i felleskontrollert virksomhet i selskapsregnskapet (årsregnskapet). Utvalget synes å begrunne dette med at de mener det er mest nærliggende å tolke direktivet slik at bruk av bruttometoden ikke er tillatt, og oppsummerer forslaget sitt slik: «Det foreslås ingen bestemmelse om regnskapsføring av felleskontrollert virksomhet i årsregnskapet. Det foreslås heller ikke nærmere omtale av selve metodeanvendelsen i lovbestemmelsen. Den nærmere regulering av denne vil i stedet følge av regnskapsstandard» (NOU 2015:10 side 270). Bruttometoden benyttes i dag av mange foretak som avlegger regnskap etter norsk god regnskapsskikk. Investeringer i felleskontrollerte virksomheter er blant annet vanlig innen energisektoren og bruk av bruttometoden begrunnes ofte med at metoden reflekterer virksomheten som drives gjennom det felleskontrollerte foretaket på en god måte. I kapittel 2 skriver utvalget at «[a]dgangen til måling av deltakelse i felleskontrollert virksomhet til annet enn kostmetoden i årsregnskapet er derimot ikke foreslått videreført». Denne uttalelsen kan tolkes slik at investeringer i felleskontrollerte virksomheter må innregnes og måles ved bruk av kostmetoden, og at hverken egenkapitalmetoden eller bruttometoden er tillatt. Løsningen representerer i så fall en vesentlig innstramning sammenlignet med dagens regler, og gir

15 15 begrensede muligheter til å presentere sentrale investeringer på en måte som gir regnskapsbrukerne nyttig informasjon. Vi er ikke overbeviste om at direktivet må tolkes så strengt at kostmetoden er eneste mulige løsning for regnskapsføring av denne typen investeringer i selskapsregnskapet, og foreslår at forholdet vurderes og at det klargjøres hvilke regnskapsprinsipper som kan anvendes for denne typen investeringer. Med vennlig hilsen ERNST & YOUNG AS Anne-Cathrine Bernhoft Executive Director, leder fagavdeling regnskap Erik Mamelund Regional Managing Partner

Forslag til ny regnskapsregulering Ny regnskapslov og nye regnskapsstandarder

Forslag til ny regnskapsregulering Ny regnskapslov og nye regnskapsstandarder Forslag til ny regnskapsregulering Ny regnskapslov og nye regnskapsstandarder Hans R. Schwencke 1 NOU 2015:10-prosess og hovedforslag NOU 2015:10 avgitt 26.6.2015 Positivt med åpenhet i prosessen med lovforslaget

Detaljer

God regnskapsskikk erstattes av internasjonale regler hvem, hva, når og konsekvenser?

God regnskapsskikk erstattes av internasjonale regler hvem, hva, når og konsekvenser? God regnskapsskikk erstattes av internasjonale regler hvem, hva, når og konsekvenser? 1 I det følgende gir vi en oversikt over Norsk RegnskapsStiftelses (NRS) beslutning på tampen av fjoråret om å erstatte

Detaljer

Utvikling i norsk regnskapslovgivning - vedtatte og forventede endringer

Utvikling i norsk regnskapslovgivning - vedtatte og forventede endringer Utvikling i norsk regnskapslovgivning - vedtatte og forventede endringer Fagseminar nytt om bankregnskap og IFRS KS Agenda, 8. November Fagdirektør Sissel Krossøy Bankenes sikringsfond Ny regnskapslov:

Detaljer

Ny regnskapslov Går vi i riktig retning?

Ny regnskapslov Går vi i riktig retning? Ny regnskapslov Går vi i riktig retning? Økonomi- og regnskapstreff i Sør 2016 2. juni Steinar Sars Kvifte Aktuelle veivalg øvrige og små foretak «I dag» «I morgen» Øvrige foretak GRS Full IFRS IFRS SME

Detaljer

Forslag til ny regnskapslov

Forslag til ny regnskapslov Forslag til ny regnskapslov 1. Innledning Kvaal utvalget har lagt frem forslag til ny regnskapslov. Forslaget innebærer betydelige endringer sammenlignet med eksisterende lov. Grunnleggende regnskapsprinsipper

Detaljer

Høringssvar - NOU 2016:11 Regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv.

Høringssvar - NOU 2016:11 Regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv. Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS Dronning Eufemias gate 6, NO-0191 Oslo Oslo Atrium, P.O.Box 20, NO-0051 Oslo Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA Tlf: +47 24 00 24 00 Fax: +47 24 00 24 01

Detaljer

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Forfattere: Anne-Cathrine Bernhoft, Anfinn Fardal Publisert: 2/2007 - Høringsutkast til veiledning for fond for urealiserte gevinster Norsk

Detaljer

Høringsuttalelse - Regnskapslovutvalgets utredning om ny lov om regnskapsplikt

Høringsuttalelse - Regnskapslovutvalgets utredning om ny lov om regnskapsplikt Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 01.12.2015 Vår ref.: 15-1315/HH Deres ref.: 12/5035 - PF Høringsuttalelse - Regnskapslovutvalgets utredning om ny lov om regnskapsplikt Finans Norge

Detaljer

Regnskapsstandardstyret i Norsk RegnskapsStiftelse Oversikt over tentativt besluttede N-punkter i ny norsk regnskapsstandard per

Regnskapsstandardstyret i Norsk RegnskapsStiftelse Oversikt over tentativt besluttede N-punkter i ny norsk regnskapsstandard per Regnskapsstandardstyret i Norsk RegnskapsStiftelse Oversikt over tentativt besluttede N-punkter i ny norsk regnskapsstandard per 31.12.2016 RSS har tentativt besluttet enkelte særnorske løsninger i ny

Detaljer

Overgang fra gjeldende regnskapsregulering til NRS (NOU)

Overgang fra gjeldende regnskapsregulering til NRS (NOU) Finansdepartementet postmottak@fin.dep.no Oslo, 21. desember 2018 Overgang fra gjeldende regnskapsregulering til NRS (NOU) 1. Innledning På bakgrunn av samtaler med Finansdepartementet har Norsk RegnskapsStiftelse

Detaljer

Vi stiller oss selvsagt til disposisjon ved spørsmål i anledning vårt høringssvar.

Vi stiller oss selvsagt til disposisjon ved spørsmål i anledning vårt høringssvar. Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Deres ref: Oslo, 1. desember 2015 Vår ref: Iman Winkelman/ 15-37516 HØRINGSSVAR FORSLAG TIL NY REGNSKAPSLOV Vi viser til mottatt høringsbrev og NOU 2015:10

Detaljer

Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskrift for banker og finansieringsforetak

Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskrift for banker og finansieringsforetak Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskrift for banker og finansieringsforetak Tilpasning av årsregnskapsforskriften til forskrift av 21. januar 2008 nr. 57 om forenklet anvendelse av internasjonale

Detaljer

FINADE- R T"-IENTET. HØring om forslag til forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder

FINADE- R T-IENTET. HØring om forslag til forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder Finansdepartementet Postboks 808 Dep 0030 OSLO 1 FINADE- R T"-IENTET Den norske Revisorforening SERVICEKONTOR The Norwegian Institute of Public Accountants P.O. Box 5864 Majorstuen N-0308 OSLO Wergelandsveien

Detaljer

Høring - Utkast til tilpasning av regnskapsregler til IFRS for unoterte institusjoner Finansdepartementet. 15/2452 MaBo 18/

Høring - Utkast til tilpasning av regnskapsregler til IFRS for unoterte institusjoner Finansdepartementet. 15/2452 MaBo 18/ Høring - Utkast til tilpasning av regnskapsregler til IFRS for unoterte institusjoner Finansdepartementet 15/2452 MaBo 18/00042 26.04.2018 Finansdepartementet Høring - Utkast til tilpasning av regnskapsregler

Detaljer

Nr. 39/390 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2015/2441. av 18. desember 2015

Nr. 39/390 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2015/2441. av 18. desember 2015 Nr. 39/390 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 21.6.2018 KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2015/2441 2018/EØS/39/35 av 18. desember 2015 om endring av forordning (EF) nr. 1126/2008 om vedtakelse av

Detaljer

NOR/309R T OJ L 21/09, p

NOR/309R T OJ L 21/09, p NOR/309R0069.00T OJ L 21/09, p. 10-15 COMMISSION REGULATION (EC) No 69/2009 of 23 January 2009 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance with

Detaljer

Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskriften forsikringsselskaper

Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskriften forsikringsselskaper ø FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY Høringsnotat Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskriften forsikringsselskaper Små skadeforsikringsselskaper mv enkelte lettelser fra

Detaljer

Forskrift om endringer i forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder og enkelte andre forskrifter

Forskrift om endringer i forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder og enkelte andre forskrifter Forskrift om endringer i forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder og enkelte andre forskrifter Fastsatt av Finansdepartementet 3. november 2014 med hjemmel i lov 17. juli

Detaljer

Ot.prp. nr. 19 ( )

Ot.prp. nr. 19 ( ) Ot.prp. nr. 19 (1999-2000) Om lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) Tilråding fra Finans- og tolldepartementet av 17. desember 1999, godkjent i statsråd samme

Detaljer

NOU 2015: 10 Lov om regnskapsplikt høringssvar

NOU 2015: 10 Lov om regnskapsplikt høringssvar Finansdepartementet postmottak@fin.dep.no Deres ref.: 12/5035 PMA PF Oslo, 2. desember 2015 NOU 2015: 10 Lov om regnskapsplikt høringssvar Vi viser til Finansdepartementets brev av 2. september 2015 vedrørende

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2018/519. av 28. mars 2018

KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2018/519. av 28. mars 2018 1 KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2018/519 av 28. mars 2018 om endring av forordning (EF) nr. 1126/2008 om vedtakelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning

Detaljer

Høringsuttalelse - utkast til tilpasning av regnskapsregler til IFRS for unoterte institusjoner

Høringsuttalelse - utkast til tilpasning av regnskapsregler til IFRS for unoterte institusjoner Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 23.05.2018 Vår ref.: 18-437/HH Deres ref.: 15/2452 MaBo Høringsuttalelse - utkast til tilpasning av regnskapsregler til IFRS for unoterte institusjoner

Detaljer

Nasjonale avvik i forhold til IFRS for SMEs

Nasjonale avvik i forhold til IFRS for SMEs REGNSKAP Forslag til ny Norsk regnskapsstandard: Nasjonale avvik i forhold til IFRS for SMEs Førsteamanuensis Tonny Stenheim Handelshøyskolen BI, Institutt for regnskap, revisjon og foretaksøko nomi Førstelektor/Statsautorisert

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2018/182. av 7. februar 2018

KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2018/182. av 7. februar 2018 1 KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2018/182 av 7. februar 2018 om endring av forordning (EF) nr. 1126/2008 om vedtakelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning

Detaljer

Høringsuttalelse - Regnskapslovutvalgets utredning om regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv.

Høringsuttalelse - Regnskapslovutvalgets utredning om regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv. Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 15.11.2016 Vår ref.: 16-1087/HH Deres ref.: 16/3233-1 Høringsuttalelse - Regnskapslovutvalgets utredning om regnskapslovens bestemmelser om årsberetning

Detaljer

VIL NY REGNSKAPSLOV GI INTERNASJONALT SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER? F

VIL NY REGNSKAPSLOV GI INTERNASJONALT SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER? F MAGMA 0117 FAGARTIKLER 29 VIL NY REGNSKAPSLOV GI INTERNASJONALT SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER? F KJELL OVE RØSOK er siviløkonom og ph.d. fra Norges Handelshøyskole. Han er statsautorisert revisor og har jobbet

Detaljer

Oversikt over endringer i IFRS pr. 11. april 2016:

Oversikt over endringer i IFRS pr. 11. april 2016: Oversikt over endringer i IFRS pr. 11. april 2016: Vi gjør oppmerksom på at nye og endrede standarder og tolkningsuttalelser må godkjennes av EU før de kan tas i bruk. I enkelte tilfeller kan EU ha innvendinger

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter

Høringssvar forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter Kunnskapsdepartementet Oslo, 12.07.2019 Deres ref: 19/1958 Vår ref: EK/RB Høringssvar forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter En stor del av de forslagene som er på høring gjelder barnehagenes

Detaljer

NOR/306R0708.00T OJ L 122/06, p. 19-23

NOR/306R0708.00T OJ L 122/06, p. 19-23 NOR/306R0708.00T OJ L 122/06, p. 19-23 Commission Regulation (EC) No 708/2006 of 8 May 2006 amending Regulation (EC) No 1725/2003 adopting certain international accounting standards in accordance with

Detaljer

Denne fil er hentet fra Handelshøyskolen BIs åpne institusjonelle arkiv BI Brage

Denne fil er hentet fra Handelshøyskolen BIs åpne institusjonelle arkiv BI Brage Denne fil er hentet fra Handelshøyskolen BIs åpne institusjonelle arkiv BI Brage http://brage.bibsys.no/bi Den inneholder akseptert og fagfellevurdert versjon av artikkelen sitert under. Den kan inneholde

Detaljer

Forslaget til ny regnskapslov

Forslaget til ny regnskapslov Forslaget til ny regnskapslov Artikkelen er forfattet av: Statsautorisert revisor Britt Torunn Hove Senior Manager BDO Førsteamanuensis Tonny Stenheim Handelshøyskolen BI, Institutt for regnskap, revisjon

Detaljer

NOR/306R T OJ L 247/06, p. 3-8

NOR/306R T OJ L 247/06, p. 3-8 NOR/306R1329.00T OJ L 247/06, p. 3-8 Commission Regulation (EC) No 1329/2006 of 8 September 2006 amending Regulation (EC) No 1725/2003 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

Lov om regnskapsplikt. Ny regnskapslov

Lov om regnskapsplikt. Ny regnskapslov Lov om regnskapsplikt Ny regnskapslov Målsettinger med lovendring Gjennomføre EUs regnskapsdirektiv Tilpasning til internasjonale regnskapsregler (IFRS) Noen forenklinger for de minste selskapene, men

Detaljer

6 Regnskapsloven og god regnskapsskikk

6 Regnskapsloven og god regnskapsskikk 6 Regnskapsloven og god regnskapsskikk 6.1 Regnskapsloven (17. juli 1998 nr. 56) Finansdepartementet Det administrative ansvaret for regnskapsloven er tillagt Finansdepartementet. Det vil si at departementet

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2017/1989. av 6. november 2017

KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2017/1989. av 6. november 2017 1 KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2017/1989 av 6. november 2017 om endring av forordning (EF) nr. 1126/2008 om vedtakelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning

Detaljer

Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006. av 8. september 2006

Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006. av 8. september 2006 Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6.5.2010 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006 2010/EØS/23/70 av 8. september 2006 om endring av forordning (EF) nr. 1725/2003 om vedtakelse

Detaljer

COMMISSION REGULATION (EU) 2016/1703 of 22 September 2016 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards

COMMISSION REGULATION (EU) 2016/1703 of 22 September 2016 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards COMMISSION REGULATION (EU) 2016/1703 of 22 September 2016 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance with Regulation (EC) No 1606/2002 of the

Detaljer

Høringsnotat. Høringsnotatom endringeri årsregnskapsforskriftene for forsikringsselskaperog pensionsforetak. Tiipas ing tuendn ge IFRS

Høringsnotat. Høringsnotatom endringeri årsregnskapsforskriftene for forsikringsselskaperog pensionsforetak. Tiipas ing tuendn ge IFRS FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY Høringsnotat Høringsnotatom endringeri årsregnskapsforskriftene for forsikringsselskaperog pensionsforetak Tiipas ing tuendn ge IFRS 2 I Finanstilsynet

Detaljer

Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. N Oslo. 2. desember HØRINGSSVAR TIL NOU 2015: 10 Lov om regnskapsplikt

Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. N Oslo. 2. desember HØRINGSSVAR TIL NOU 2015: 10 Lov om regnskapsplikt Deloitte AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 Sentrum NO-0103 Oslo Norway Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. N - 0030 Oslo Tel: +47 23 27 90 00 Fax: +47 23 27 90 01 www.deloitte.no 2. desember

Detaljer

Høring begrensning av rentefradraget lov- og forskriftsendringer

Høring begrensning av rentefradraget lov- og forskriftsendringer Finansdepartementet Skattelovavdelingen (SL) postmottak@fin.dep.no Oslo, 10.09.2019 Deres ref: 19/2712 Vår ref: BB/EAØ Høring begrensning av rentefradraget lov- og forskriftsendringer Vi viser til Finansdepartementets

Detaljer

Forskrift om adgang til forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder

Forskrift om adgang til forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder Finansdepartementet Postboks 8008 Dep N-0030 OSLO Oslo, 3. juli 2007 Forskrift om adgang til forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder Vedlagt oversendes høringsnotat med forslag til forskrift

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 39/377 KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2015/2343. av 15. desember 2015

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 39/377 KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2015/2343. av 15. desember 2015 21.6.2018 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 39/377 KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2015/2343 2018/EØS/39/33 av 15. desember 2015 om endring av forordning (EF) nr. 1126/2008 om vedtakelse av

Detaljer

Til NRS stiftende organisasjoner. 30. august 2006. NRS strategi

Til NRS stiftende organisasjoner. 30. august 2006. NRS strategi Til NRS stiftende organisasjoner 30. august 2006 NRS strategi Norsk RegnskapsStiftelse vedtok i oktober 2005 et strateginotat (Strateginotat 2005). I notat uttalte man blant annet om regnskapsstandarder

Detaljer

Høring - bokføringsregler for kommuner og fylkeskommuner

Høring - bokføringsregler for kommuner og fylkeskommuner Høringsinstanser ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 09/837-5 BED 14.09.2009 Høring - bokføringsregler for kommuner og fylkeskommuner Kommunal- og regionaldepartementet foreslår med dette at det gjøres

Detaljer

Forslaget til ny regnskapslov. Tonny Stenheim Handelshøyskolen BI. Britt Torunn Hove Direktoratet for økonomistyring

Forslaget til ny regnskapslov. Tonny Stenheim Handelshøyskolen BI. Britt Torunn Hove Direktoratet for økonomistyring Denne fil er hentet fra Handelshøyskolen BIs åpne institusjonelle arkiv BI Brage http://brage.bibsys.no/bi Forslaget til ny regnskapslov Tonny Stenheim Handelshøyskolen BI Britt Torunn Hove Direktoratet

Detaljer

NOR/309R1142.00T OJ L 312/09, p. 8-13

NOR/309R1142.00T OJ L 312/09, p. 8-13 NOR/309R1142.00T OJ L 312/09, p. 8-13 Commission Regulation (EC) No 1142/2009 of 26 November 2009 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

Årsrapport Fagorgan IFRS Norsk RegnskapsStiftelse

Årsrapport Fagorgan IFRS Norsk RegnskapsStiftelse Årsrapport 2016 Fagorgan IFRS Norsk RegnskapsStiftelse (April 2017) Innledning... 2 Høringssvar... 2 Høringssvar avgitt til IASB, IFRS Foundation og IFRS IC... 2 Usikkerhet om inntektsskattemessig behandling

Detaljer

6 Regnskapsloven og god regnskapsskikk

6 Regnskapsloven og god regnskapsskikk 6 Regnskapsloven og god regnskapsskikk 6.1 Regnskapsloven (17. juli 1998 nr. 56) Finansdepartementet Det administrative ansvaret for regnskapsloven er tillagt Finansdepartementet. Det vil si at departementet

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313R0313.sd OJ L 95/13, p. 9-16 COMMISSION REGULATION (EU) No 313/2013 of 4 April 2013 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance with Regulation

Detaljer

#BNmøte 2015 Deloitte AS 1 2015 Deloitte AS

#BNmøte 2015 Deloitte AS 1 2015 Deloitte AS #BNmøte 1 Deloitte Norge 2 Deloitte Norge Kontorstruktur 20 kontorer 1300 medarbeidere 135 medarbeidere ved kontoret i Bergen. Til stede med bred kompetanse i store deler av Norge. 3 Deloitte Verdens største

Detaljer

Nr. 65/84 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 708/2006. av 8. mai 2006

Nr. 65/84 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 708/2006. av 8. mai 2006 Nr. 65/84 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 708/2006 2009/EØS/65/14 av 8. mai 2006 om endring av forordning (EF) nr. 1725/2003 om vedtakelse av visse internasjonale

Detaljer

Høring - forslag om ny norsk regnskapsstandard for øvrige foretak

Høring - forslag om ny norsk regnskapsstandard for øvrige foretak Norsk RegnskapsStiftelse Henrik Ibsens Gate 100 Postboks 2914 Solli, 0230 Oslo Oslo, 31. oktober.2014 Vår ref: RB-SH-HB Høring - forslag om ny norsk regnskapsstandard for øvrige foretak Vi viser til brev

Detaljer

IASB gir ut ny standard for leieavtaler. Ekstrautgave januar 2016

IASB gir ut ny standard for leieavtaler. Ekstrautgave januar 2016 IASB gir ut ny standard Ekstrautgave januar 2016 Regnskapsføring hos leietaker Hva bør selskapene Anne-Cathrine Bernhoft Ansvarlig redaktør Overgangsregler Anne-Cathrine Bernhoft er statsautorisert revisor,

Detaljer

Fordypningsseminar i IFRS 14. og 15. juni 2007

Fordypningsseminar i IFRS 14. og 15. juni 2007 Fordypningsseminar i IFRS 14. og 15. juni 2007 Overordnet gjennomgang av prosess og utfordringer i Lyse Hans Wilhelm Vedøy Fagansvarlig for regnskap og skatt i Lyse Energi AS Generelt om IFRS i Lyse Lyse

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313R0183.sd OJ L 61/13, p. 6-8 COMMISSION REGULATION (EU) No 183/2013 of 4 March 2013 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance with Regulation

Detaljer

NOR/305R2106.00T OJ L 337/05, p. 16-19

NOR/305R2106.00T OJ L 337/05, p. 16-19 NOR/305R2106.00T OJ L 337/05, p. 16-19 Commission Regulation (EC) No 2106/2005 of 21 December 2005 amending Regulation (EC) No 1725/2003 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

Høring NOU 2015: 10 Lov om regnskapsplikt

Høring NOU 2015: 10 Lov om regnskapsplikt Finansdepartementet postmottak@fin.dep.no Deres ref: 12/5035 FMA PF Oslo, 2. desember 2015 Vår ref: HE/EA/SH Høring NOU 2015: 10 Lov om regnskapsplikt Vi viser til Finansdepartementets brev av 2. september

Detaljer

Innst. O. nr. 67. (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra finanskomiteen

Innst. O. nr. 67. (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra finanskomiteen Innst. O. nr. 67 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra finanskomiteen Ot.prp. nr. 39 (2004-2005) Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v.

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313R1375.sd OJ L 346/13, p. 42-46 COMMISSION REGULATION (EU) No 1375/2013 of 19 December 2013 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 39/383 KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2015/2406. av 18. desember 2015

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 39/383 KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2015/2406. av 18. desember 2015 21.6.2018 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 39/383 KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2015/2406 2018/EØS/39/34 av 18. desember 2015 om endring av forordning (EF) nr. 1126/2008 om vedtakelse av

Detaljer

NOR/309R0636.00T OJ L 191/09, p. 5-9

NOR/309R0636.00T OJ L 191/09, p. 5-9 NOR/309R0636.00T OJ L 191/09, p. 5-9 COMMISSION REGULATION (EC) No 636/2009 of 22 July 2009 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance with

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Dato 16/ /

Deres ref. Vår ref. Dato 16/ / Nærings- og fiskeridepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 16/5493-1 16/00094 15.12.2016 NOU 2016:22: Aksjelovgivning for økt verdiskapning Ansvarlig myndighet: Nærings- og fiskeridepartementet Regelrådets

Detaljer

NOR/310R T OJ L 157/10, p. 3-6

NOR/310R T OJ L 157/10, p. 3-6 NOR/310R0550.00T OJ L 157/10, p. 3-6 COMMISSION REGULATION (EU) No 550/2010 of 23 June 2010 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance with

Detaljer

Årsrapport 2015 Regnskapsstandardstyret i Norsk RegnskapsStiftelse

Årsrapport 2015 Regnskapsstandardstyret i Norsk RegnskapsStiftelse Årsrapport 2015 Regnskapsstandardstyret i Norsk RegnskapsStiftelse Sammendrag... 1 1 Norsk RegnskapsStiftelse... 1 2 God regnskapsskikk... 3 3 Regnskapsstandard for øvrige foretak... 4 4 Regnskapsstandard

Detaljer

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref 09/4156 Dato 1504.2011 Revisjon av partiloven høring om forslag til endringer

Detaljer

Gjeldende god regnskapsskikk og regnskapslovutvalgets forslag Få betydelige forskjeller

Gjeldende god regnskapsskikk og regnskapslovutvalgets forslag Få betydelige forskjeller REGNSKAP Gjeldende god regnskapsskikk og regnskapslovutvalgets forslag Få betydelige forskjeller Som et underlag i det videre arbeidet med regnskapslovgivningen i Norge, har Norsk sstiftelse analysert

Detaljer

Høring Forslag til endringer i rentebegrensningsreglene

Høring Forslag til endringer i rentebegrensningsreglene Finansdepartementet postmottak@fin.dep.no Deres ref: 17/1850 Oslo, 1. august 2017 Vår ref: EAØ/TL Høring Forslag til endringer i rentebegrensningsreglene 1. Innledning Vi viser til Finansdepartementets

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen Norsk RegnskapsStandard 3 (Oktober 1992, revidert november 2000, november 2003, august 2007, juni 2008 1 og januar 2014) Virkeområde 1. Denne standarden beskriver hvordan hendelser etter balansedagen skal

Detaljer

Saksnr. 18/ Høringsnotat

Saksnr. 18/ Høringsnotat Saksnr. 18/3767 23.10.2018 Høringsnotat Forslag til endringer i forskriftsbestemmelse om utfylling og gjennomføring av skatteloven 14-5 fjerde ledd bokstav g som følge av ny regnskapsstandard Innhold 1

Detaljer

3.4.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1004/2008. av 15. oktober 2008

3.4.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1004/2008. av 15. oktober 2008 Nr. 21/223 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1004/2008 2014/EØS/21/34 av 15. oktober 2008 om endring av forordning (EF) nr. 1725/2003 om vedtakelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i samsvar med

Detaljer

Til høringsinstansene Oslo, 6. juni 2005

Til høringsinstansene Oslo, 6. juni 2005 Til høringsinstansene Oslo, 6. juni 2005 Høring - Strateginotat 2005 Fra 2005 har ikke Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) lenger noen standardsettende rolle for de børsnoterte foretakenes konsernregnskap.

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2018/289. av 26. februar 2018

KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2018/289. av 26. februar 2018 1 KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2018/289 av 26. februar 2018 om endring av forordning (EF) nr. 1126/2008 om vedtakelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning

Detaljer

NORSK REGNSKAPSSTIFTELSE Oslo, 21. april 2015. Protokoll PROTOKOLL

NORSK REGNSKAPSSTIFTELSE Oslo, 21. april 2015. Protokoll PROTOKOLL NORSK REGNSKAPSSTIFTELSE Oslo, 21. april 2015 Protokoll fra møte i Regnskapsstandardstyret 14. januar 2015 kl. 12:00 18:00 Til stede: Forfall: Dessuten møtte: Anne-Cathrine Bernhoft, Elisabet Ekberg, Hans

Detaljer

Deloitte. Deloitte AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 Sentrum NO-0103 Oslo Norway Tel. +472327 90 00 Fax: +47232790 01 www.deloitte.no Til generalforsamlingen i ROM Eiendom AS UAVHENGIG REVISORS

Detaljer

NOR/309R T OJ L 239/09, p

NOR/309R T OJ L 239/09, p NOR/309R0824.00T OJ L 239/09, p. 48-50 Commission Regulation (EC) No 824/2009 of 9 September 2009 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

Årsrapport 2016 Regnskapsstandardstyret i Norsk RegnskapsStiftelse

Årsrapport 2016 Regnskapsstandardstyret i Norsk RegnskapsStiftelse Årsrapport 2016 Regnskapsstandardstyret i Norsk RegnskapsStiftelse Sammendrag... 1 1 Norsk RegnskapsStiftelse... 2 2 God regnskapsskikk... 3 3 Regnskapsstandard for øvrige foretak... 4 4 Regnskapsstandard

Detaljer

NOR/309R T OJ L 314/09, p

NOR/309R T OJ L 314/09, p NOR/309R1171.00T OJ L 314/09, p. 43-46 COMMISSION REGULATION (EC) No 1171/2009 of 30 November 2009 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

Regnskap fra produsentsiden. Jan Terje Kaaby 06.06.2016

Regnskap fra produsentsiden. Jan Terje Kaaby 06.06.2016 06.06.2016 Jan Terje Kaaby Statsautorisert revisor og autorisert regnskapsfører Fagansvarlig regnskap, Regnskap Norge Leder NRS Fagutvalg små foretak s. 2 Økonomi- og regnskapstreff i Sør 1 Om Regnskap

Detaljer

Nr. 56/1822 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 69/2009. av 23. januar 2009

Nr. 56/1822 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 69/2009. av 23. januar 2009 Nr. 56/1822 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 2.10.2014 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 69/2009 2014/EØS/56/51 av 23. januar 2009 om endring av forordning (EF) nr. 1126/2008 om vedtakelse av

Detaljer

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 1. INNLEDNING Forslaget til endring av lov om revisjon og revisorer av 15. januar 1999

Detaljer

IASB- tilpasning i Norge 1.Børsnoterte foretaks konsernregnskap skal følge IFRS. IFRS- standardene skal oversettes til norsk og inntas som

IASB- tilpasning i Norge 1.Børsnoterte foretaks konsernregnskap skal følge IFRS. IFRS- standardene skal oversettes til norsk og inntas som IASB- tilpasning i Norge 1.Børsnoterte foretaks konsernregnskap skal følge IFRS. IFRS- standardene skal oversettes til norsk og inntas som forskrifter med hjemmel i regnskapsloven.(tilpasning ved Forordningslinjen,

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 244/2010. av 23. mars 2010

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 244/2010. av 23. mars 2010 25.6.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 37/169 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 244/2010 2015/EØS/37/20 av 23. mars 2010 om endring av forordning (EF) nr. 1126/2008 om vedtakelse av

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 662/2010. av 23. juli 2010

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 662/2010. av 23. juli 2010 Nr. 58/565 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 662/2010 2015/EØS/58/66 av 23. juli 2010 om endring av forordning (EF) nr. 1126/2008 om vedtakelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i samsvar med europaparlaments-

Detaljer

NOR/307R0611.00T OJ L 141/07, p. 49-52

NOR/307R0611.00T OJ L 141/07, p. 49-52 NOR/307R0611.00T OJ L 141/07, p. 49-52 COMMISSION REGULATION (EC) No 611/2007 of 1 June 2007 amending Regulation (EC) No 1725/2003 adopting certain international accounting standards in accordance with

Detaljer

10. MAR FINANSDEPARTEMENTET slo, 6. mars Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO. ()., ' 9 r ' - -

10. MAR FINANSDEPARTEMENTET slo, 6. mars Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO. ()., ' 9 r ' - - NORGES REDERIFORBUND GØ GØ00892 Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO FINANSDEPARTEMENTET slo, 6. mars 2008 10. MAR 2008 ()., ' 9 r ' - - Deres ref. M1) 4431 SL LCT/RLa Cc3\R Vår ref. FORSLAG

Detaljer

NOR/305R1751.00T OJ L 282/05, p. 3-8

NOR/305R1751.00T OJ L 282/05, p. 3-8 NOR/305R1751.00T OJ L 282/05, p. 3-8 Commission Regulation (EC) No 1751/2005 of 25 October 2005 amending Regulation (EC) No 1725/2003 adopting certain international accounting standards in accordance with

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1751/2005. av 25. oktober 2005

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1751/2005. av 25. oktober 2005 19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 9/317 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1751/2005 2009/EØS/9/31 av 25. oktober 2005 om endring av forordning (EF) nr. 1725/2003 om vedtakelse av

Detaljer

IFRS for SMEs. Er standarden selvstendig og egnet for bruk i Norge? Hanne Landvik Isaksen. Veileder: Professor Atle Johnsen

IFRS for SMEs. Er standarden selvstendig og egnet for bruk i Norge? Hanne Landvik Isaksen. Veileder: Professor Atle Johnsen NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, vår 2012 IFRS for SMEs Er standarden selvstendig og egnet for bruk i Norge? Hanne Landvik Isaksen Veileder: Professor Atle Johnsen Masteroppgave innenfor økonomisk styring

Detaljer

NOR/308R1262.00T OJ L 338/08, p. 21-24

NOR/308R1262.00T OJ L 338/08, p. 21-24 NOR/308R1262.00T OJ L 338/08, p. 21-24 COMMISSION REGULATION (EC) No 1262/2008 of 16 December 2008 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

Strateginotat (Oktober 2005, revidert november 2006 og mai 2008)

Strateginotat (Oktober 2005, revidert november 2006 og mai 2008) Norsk RegnskapsStiftelse Strateginotat (Oktober 2005, revidert november 2006 og mai 2008) Innhold Bakgrunn 2 Internasjonal utvikling 2 Utvikling av norsk regnskapsrett 2 Utviklingen av NRS rolle 3 Overordnede

Detaljer

NOR/307R0610.00T OJ L 141/07, p. 46-48

NOR/307R0610.00T OJ L 141/07, p. 46-48 NOR/307R0610.00T OJ L 141/07, p. 46-48 COMMISSION REGULATION (EC) No 610/2007 of 1 June 2007 amending Regulation (EC) No 1725/2003 adopting certain international accounting standards in accordance with

Detaljer

NOR/309R T OJ L 314/09, p

NOR/309R T OJ L 314/09, p NOR/309R1164.00T OJ L 314/09, p. 15-20 COMMISSION REGULATION (EC) No 1164/2009 of 27 November 2009 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

1. Innledning. 2. Gjeldende rett

1. Innledning. 2. Gjeldende rett Høringsnotat basert på Finanstilsynet utkast til høringsnotat 4. november 2011 til Finansdepartementet om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon 1. Innledning Forslaget til endring av

Detaljer

Strateginotat 2005 Vedtatt 19. oktober 2005

Strateginotat 2005 Vedtatt 19. oktober 2005 Norsk RegnskapsStiftelse Strateginotat 2005 Vedtatt 19. oktober 2005 Innhold Bakgrunn 2 Internasjonal utvikling 2 Evaluering og endring av regnskapsloven 2 Konsekvenser av vedtatte lovendringer 3 Overordnede

Detaljer

NOR/310R T OJ L 186/10, p

NOR/310R T OJ L 186/10, p NOR/310R0633.00T OJ L 186/10, p. 10-13 COMMISSION REGULATION (EU) No 633/2010 of 19 July 2010 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance with

Detaljer

Fusjoner som er regnskapsmessige transaksjoner reguleres av kapittel 19 Virksomhetssammenslutninger og goodwill.

Fusjoner som er regnskapsmessige transaksjoner reguleres av kapittel 19 Virksomhetssammenslutninger og goodwill. 100N Fusjoner som regnskapsføres etter kontinuitetsmetoden Kapitlets virkeområde 100N.1 Dette kapitlet omhandler regnskapsføringen av fusjoner som ikke er en regnskapsmessig transaksjon, uavhengig av om

Detaljer

Høringsutkast NORSK REGNSKAPSSTANDARD. Kommentarer mottas innen 31. august.2014. 1 S ide

Høringsutkast NORSK REGNSKAPSSTANDARD. Kommentarer mottas innen 31. august.2014. 1 S ide Høringsutkast NORSK REGNSKAPSSTANDARD Kommentarer mottas innen 31. august.2014 1 S ide INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Innledning... 5 2.0 Hvorfor en ny norsk regnskapsstandard basert på IFRS for SMEs nå?...

Detaljer

Nr. 58/368 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 301/2013. av 27. mars 2013

Nr. 58/368 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 301/2013. av 27. mars 2013 Nr. 58/368 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 14.9.2017 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 301/2013 2017/EØS/58/44 av 27. mars 2013 om endring av forordning (EF) nr. 1126/2008 om vedtakelse av

Detaljer