Til beste for brukeren

Gode løsninger på UTFORDRINGER I HELSEVESENET gjennom tverrfaglig samarbeid et samarbeidsprosjekt mellom Senter mot incest og seksuelle overgrep Sør-Trøndelag Smiso og Høgskolen i Sør-Trøndelag Oppdragsgiver Senter mot incest og seksuelle overgrep Sør-Trøndelag Prosjektskisse: Landsby 1 Til beste for brukeren Uke 35-37, Høsten 2008 1

Innledning Senter mot Incest og seksuelle overgrep (Smiso) er en privat stiftelse som drives med kommunale og statlige midler. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er de som i hovedsak legger føringer for driften. Senteret har åtte ansatte med ulik faglig kompetanse. De faglige veilederne har minimum treårig helse- og sosialfaglig utdanning. Den tverrfaglige staben består av sykepleier, barnevernspedagog, ergoterapeut og sosionom. De ansatte har tilleggsutdanninger innen sosialt arbeid, psykisk helsearbeid, familieterapi, veiledning og psykodrama. Smiso er et tilbud til kvinner og menn over 18 år som har vært utsatt for incest eller andre seksuelle overgrep, til deres nettverk og til andre nærpersoner. Senteret er også et tilbud til hjelpeapparatet og utdanningssystemet. Utdypende informasjon om Smiso finnes på www.smiso-st.no og diverse brosjyrer og materiale utgitt av senteret. Tilbud og arbeidsmåter ved Smiso Tilbudet er preget av å ha bredde i tilbudet for å nå ulike typer brukere, og for å gi tilbud i ulike faser av deres behandlingsprosess. Tilbudet er derfor preget av stor variasjon både 2

metodisk og innholdsmessig. Tilbudene består av selvhjelpsgrupper, innomstikk, sosiale aktiviteter, parsamtaler, nettverkssamtaler, psykodramakurs, enesamtaler, fjellklatring og fotturer. Hva opplever brukerne er god hjelp, og hva tenker ansatte? Smiso har et nært samarbeid med det offentlige hjelpeapparatet og ulike faggrupper innen helse- og sosialfagene. Bakgrunn for landsbyen Ut fra ulike undersøkelser anslås det at 10-20 % av kvinner og 5-10 % av menn i vestlige land har vært utsatt for seksuelle overgrep før fylte 18 år (Sætre 1997). En norsk studie viser tilsvarende omfang (Sætre m fl 1986). All dokumentasjon viser at overgriperen i de fleste tilfeller er en barnet kjenner (Kvam 2001). Seksuelle overgrep mot barn begås ofte av nærstående familiemedlemmer eller tillitspersoner i det nære nettverket, og det kan dreie seg om overgrep gjennom flere generasjoner. Forståelsen av incest og seksuelle overgrep har lenge hatt fokus på psykologiske skader og konsekvenser. På kort sikt kan skadevirkningene være angst, PTSD, dissosiasjon, depresjon, selvmordsatferd og seksuelle atferdsforstyrrelser. Langtidsvirkninger kan blant annet være skyldfølelse, selvbebreidelse og sosial isolasjon (NKVTS 2007:16). Etter hvert har det også kommet fram at overgrepene kan innebære relasjonsskader og at ettervirkningene må sees i sammenheng med den utsattes sosiale omgivelser og nettverk. (Boe & Christie 1991). Flere forskere påpeker at familie og sosial kontekst har betydning for hvilken virkning overgrep har for barn (Boney-McCoy & Finkelhor 1998; Nash m fl 1998). Smiso bygger på verdier som respekt, myndiggjøring og likeverd. Hjelp til selvhjelp har siden senteret startet vært en sentral veiviser. Senteret vektlegger at det er brukeren selv som er ekspert i eget liv, og ansatte ved senteret skal være veiledere og ikke behandlere eller rådgivere. Senteret er opptatt av å ha bredde i tilbudet for å nå ulike typer brukere, og for å gi et tilbud i ulike faser av deres bearbeidingsprosess. Landsbyen handler om ulike sider ved brukermedvirkning og myndiggjøring og hvordan tilbudene ved Smiso gir mulighet for å ivareta dette. Brukermedvirkning og selvbestemmelse som ideologi og visjon er godt beskrevet i mange offentlige dokumenter, blant annet i NOU 1998:18 Det er bruk for alle. Styrking av folkehelsearbeidet i kommunene og NOU 2001:22 Fra bruker til borger. Ideologien om at folk generelt i samfunnet skal ha gode muligheter til å bestemme over sitt liv er trygt forankret i vår kultur. Det dreier seg om deltakelse, mestring og 3

kontroll over egen situasjon, om å la engasjement og initiativ avløse avmaktfølelse. Troen på egne evner, anlegg og pågangsmot skal skape optimisme og gi muligheter for å bety noe for fellesskapet. En rekke utviklingsprosjekter dokumenterer til fulle at eget engasjement er det beste for helse og livssituasjon både for enkeltmennesket og grupper (NOU 1998:18). Myndiggjøring / empowerment har med overføring av makt å gjøre. Grupper som er i en avmektig eller undertrykt posisjon i samfunnet skal gis eller ta tilbake makt. Empowerment har både en individuell og en strukturell dimensjon. Den individuelle dimensjonen er rettet mot prosesser og aktiviteter som har til hensikt å øke individets kontroll over eget liv og gi individet større selvtillit, bedre selvbildet og økte kunnskaper og ferdigheter, slik at han/hun kan identifisere barrierer som begrenser mulighetene til selvkontroll og selvrealisering. Den strukturelle dimensjonen omfatter barrierer, maktforhold og samfunnsstrukturer som opprettholder ulikhet, urettferdighet og manglende mulighet til å ha kontroll over eget liv. Braye (i Askheim 2003) ser den første dimensjonen som et første skritt eller et foreløpig fokus for å utstyre enkeltindividene med personlige ressurser som kan sette dem i stand til å fjerne blokkeringer som hindrer dem i å realisere de mer grunnleggende målsettingene om å oppheve ulikhet, urettferdighet og undertrykking. Empowerment er altså en prosess for at folk, uansett personlige ressurser, skal styrkes til å definere sine egne problem ut i fra sin egen situasjon og finne løsninger for sine behov. Men det er ikke bare en individuell bevisstgjøringsprosess. En må se sammenhengen mellom livssituasjonen personen er i og de problemer han har på den ene siden, og de samfunnsmessige og strukturelle forhold på den andre siden. Utgangspunktet for å skape seg et bedre liv er både på det personlige og på det samfunnsmessige plan. Landsbyens hovedmålsetting Hovedmålsettingen for landsbyen er å utvikle kunnskap og dokumentere hva brukerne av senteret oppfatter som god og virkningsfulle hjelp for seg. Hvordan oppfatter brukerne selvhjelpsgrupper og grupper som er lederstyrte, hva innebærer hjelp til selvhjelp for brukerne av senteret, og hvordan kan senteret tilrettelegge for dette, er sentrale spørsmål. Videre vil det være nyttig for Smiso at landsbyen fokuserer på hvordan ansatte ser på jobben sin ved senteret, slik at brukermedvirkning og myndiggjøring blir realisert. Det vil være sentralt å kartlegge hvilke kompetanser de har, hva de og brukerne mener er viktige kompetanser i bestrebelsen på å ivareta og fremme det ideologiske grunnlaget ved senteret. Landsbyen skal også fokusere arbeidsmåtene ved senteret og identifisere noen etiske dilemma ansatte står 4

overfor i sin arbeidshverdag. Landsbyen skal samle inn informasjon, vurdere og eventuelt utvikle metoder, modeller og verktøy som senteret kan benytte for at tilbudet ved senteret kan videreutvikles til beste for brukeren med sikte på å fremme brukermedvirkning og myndiggjøring. Tverrfaglighet i landsbyen Mange mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep opplever særlige utfordringer senere. Problemene overgrep medfører kan være av både fysisk, psykisk og sosial art (Kirkengen 2005, Kvam 2001, Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn 2002). Vi vet også at funksjonshemmede er mer utsatt for seksuelle overgrep enn andre grupper (Kvam 2001). Både senteret og det offentlige hjelpeapparatet vektlegger helhetsperspektiv, tverrfaglighet og samarbeid mellom ulike instanser. Et helhetlig og tverrfaglig perspektiv på brukernes utfordringer og på senterets arbeid blir derfor nødvendig. Læringsmålene i EiT er blant annet å anvende sin fagkompetanse og utvikle sin samspillskompetanse gjennom å arbeide med relevante problemstillinger i et konkret tverrfaglig prosjektsamarbeid. Det fagspesifikke kan anvendes gjennom også å ha blikk på funksjonshemmede brukere eller brukere med fysiske plager og utfordringer, og se hvordan dette spiller inn i forhold til brukernes sosiale relasjoner. Men fagkompetanse er også innsikt i forskningsmetoder som grunnlag for kunnskapsbasert praksis, kjennskap til ulike brukergrupper en vil møte som fagpersoner, og evne til å tenke helhetlig og integrere relevant kunnskap fra andre fagområder i eget faglig ståsted. Og ikke minst er tverrfaglig kompetanse knyttet til samspill og dynamikk i et fagteam. Tverrfaglighet er fruktbart fordi ulike fagfolk får anledning til å utfylle og lære av hverandre, slik at en kan se den enkelte bruker i et helhetsperspektiv fra ulike faglige ståsted og ut fra ulike rammebetingelser. Landsbyen har et overordnet tema (Til beste for brukeren) og tema for hvert delprosjekt. Gruppene kan utvikle et samprodukt for sin landsby, men dette er ikke et krav i prosjektarbeidet. 5

LANDSBYTEMA: Til beste for brukeren Gruppe1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Hvilken type hjelp ønsker brukerne? Selvhjelpsgrupper og lederstyrte grupper hva fungerer? Når hjelp til selvhjelp ikke er tilstrekkelig! Hva er viktig kompetanser for å jobbe ved senteret? Etiske dilemma i arbeidet ved senteret. Landsbyens samproduksjon Delprosjekt 1 Hvilken type hjelp ønsker brukerne? Smiso har et variert spekter av tilbud. Vi tilbyr enesamtaler, nettverksamtaler, ulike typer grupper, kurs og aktiviteter. Gruppene kan være selvhjelpsbaserte, lederstyrte, og de kan ha fokus på ulike tema. Senteret gir også en dag i uken tilbud om aromaterapi. Videre gir senteret tilbud om å bli med brukere til ulike avtaler i hjelpeapparatet, som til fysioterapeut, psykolog, tannlege, gynekolog og andre steder det kan være utfordrende for dem å dra alene. Hva brukerne opplever som god hjelp behøver ikke å være det samme som det fagmiljøet tenker som den beste hjelpen. Og hva som oppleves som god hjelp av bruker eller veileder kan variere med tiden, og med hvor i en bearbeidingsprosess den enkelte bruker er. Smiso ønsker mer kunnskap om brukerne behov. Senteret har også ønske å få kunnskap om alternative hjelpetiltak som andre senter har erfaring med, slik at det skal gå an å lære. 6

Senteret ønsker at det utvikles et spørreskjema som kan være nyttig kartleggingsredskap for framtida. Forslag til spørsmålsstillinger: Hvilke tilbud ønsker brukerne skal vektlegges? Hva opplever brukerne er det som hjelper mest, og hvorfor? Hvilke tilbud fins på andre lignende senter? Hva opplever brukerne der som mest nyttig, og hvorfor? Hvordan kan senteret være til hjelp for bredden av brukere? Delprosjekt 2 Selvhjelpsgrupper og lederstyrte grupper hva fungerer? Senteret har et grunnsyn som bygger på hjelp til selvhjelp. Det er bakenforliggende i alle aktiviteter og samtaler. Senteret driver i tillegg til annen aktivitet ulike grupper, både brukerstyrte og lederstyrte. De brukerstyrte gruppene kalles selvhjelpsgrupper. Disse går over tolv ganger og det er med ansatte første gang, fjerde gang og siste gang og ved behov. De lederstyrte gruppene er lukkede grupper som går over seks til ti ganger. De kan ha ulike tema som familie, kropp, seksualitet, egen barndom og lignende. Andre typer grupper senteret gir tilbud om er blant annet psykodrama og gestalt grupper, basal kroppskjennskap, kunst og uttrykksterapi og yoga. Forslag til spørsmålsstillinger: Hva er forskjeller på selvhjelpsgrupper og lederstyrte grupper slik brukerne ser det? Hvordan opplever brukerne at selvhjelpsgrupper fungerer? Hva er kjennetegn på hjelp til selvhjelp? Hva kan være viktige milepæler i et selvhjelpsløp? Hvordan lede en selvhjelpsgruppe? Hvordan opplever brukerne at lederstyrte grupper fungerer? Sammenlign de to ulike gruppetilbudene. I hvilke situasjoner oppleves selvhjelpsgrupper som det beste tilbudet? Gi eksempler. I hvilke situasjoner oppleves lederstyrte grupper som det beste tilbudet? Gi eksempler. 7

Delprosjekt 3 Når hjelp til selvhjelp ikke er tilstrekkelig! Hjelp til selvhjelp er selve grunnstammen i senterbevegelsen. Senteret skal ikke drive behandling, men være veiledere og gå sammen med brukerne på veien til det livet den enkelte bruker ønsker seg eller streber mot. Ansatte kan oppleve usikkerhet i forhold til om den hjelpen de gir grenser mot behandling. I rollen som helse- og sosialarbeider på senteret har vi et faglig omsorgsansvar. I visse situasjoner må man gripe inn i brukernes selvråderett. Dette har både juridisk og fagetisk aspekter. Forslag til spørsmålsstillinger: I hvilke situasjoner opplever brukerne og ansatte at hjelp til selvhjelp ikke er tilstrekkelig? Gi eksempler. Hva er forskjeller på behandling og veiledning slik senteret praktiserer? Hvordan ønsker brukerne at ansatte skal opptre når de er alvorlig bekymret for brukerens liv eller helse? Hva er personalets rolle og oppgaver som helse og sosialarbeidere i slike situasjoner? Hva kan være gode evalueringsredskaper for selvhjelpstilbudet ved senteret? Delprosjekt 4 Hva er viktig kompetanser for å jobbe ved senteret? Ansatte ved senteret har minimum treårig helse- og sosialfaglig utdanning, og de fleste har flere år med videreutdanning utover dette. Slik det er ved senteret nå har vi ansatte med bakgrunn som barnevernspedagog, ergoterapeut, sosionom, sykepleier, familieterapeut, samt at vi har ansatte med videreutdanning i psykisk helsearbeid, aromaterapi, veiledning og med 8

hovedfag i sosialt arbeid. Noen av de ansatte har også egne erfaringer med overgreps eller traumeproblematikk. Ansattes bakgrunn har forandret seg i den tida senteret har eksistert. Forslag til spørsmålsstillinger: Hva opplever brukerne er de viktigste kompetanser hos de ansatte? Hva mener nåværende og tidligere ansatte er viktige kompetanser for å jobbe ved senteret? Hvordan kommer senterets ideologi om brukermedvirkning og myndiggjøring til syne i daglig tilrettelegging av arbeidet og arbeidsmåtene som benyttes? Hva kjennetegner situasjoner hvor personalets styrker eller opplevelse av å komme til kort? Har fagterminologi plass på senteret? Positive og negative påvirkninger. Hva tenker senteret er viktig kompetanser ved rekruttering? Delprosjekt 5 Etiske dilemma i arbeidet ved senteret Etiske dilemma er noe ansatte i helse og sosialsektoren står ovenfor ofte. Noen ganger er en bevisst disse, og i andre tilfeller er en de mindre bevisste. Hva gjør dette med opplevelsen av arbeidshverdagen, og på hvilke måter kan det få negative konsekvenser for brukerne når en ikke er seg bevisst disse? Forslag til spørsmålsstillinger: Hvilke etiske dilemma kan ansatte ved senteret oppleve i det daglige? Hvordan virker det inn på hverdagen til ansatte å jobbe i et arbeidsfelt med mange etiske dilemma? Hvordan mener ansatte og brukere at en bør forholde seg til de etiske dilemma som oppstår? Hvordan legger senteret til rette for bearbeiding av vanskelige etiske dilemma? Hvilke hjelpemidler eller prosedyrer har senteret til hjelp for å forstå etiske dilemma og ta beslutninger tuftet på god etisk praksis? 9

Ulike yrkesgrupper har ulike yrkesetiske retningslinjer. Hva går i hovedsak disse ut på, og hvordan lære av hverandres yrkesetiske praksis? Mulige metoder i prosjektarbeidet Kvantitativ tilnærming: Spørreskjema til brukerne kan muligens brukes til noen problemstillinger f eks i en selvhjelpsgruppe eller legges ut på senteret noen dager. Spørreskjema til andre informantgrupper er også mulig, men kanskje vanskelig å gjennomføre med så kort tid til rådighet. Ved eventuell bruk av spørreskjema til brukerne må det vurderes nøye hvordan dette skal gjøres, og godkjennes av landsbylederen. Kvalitativ tilnærming: Gruppeintervju med selvhjelpsgrupper ved senteret. Intervju med et strategisk utvalg, f eks nåværende og tidligere ansatte ved senteret, ansatte ved et annet senter, ansatte ved beslektede virksomheter som f eks familievernkontoret, Oppfølgingstjenesten i Trondheim kommune, representanter for brukersentra som f eks Faen Heller eller Blålys, intervju med brukere eller nettverksmedlemmer som senteret formidler kontakt med. Kontaktpersoner for datainnsamling Ann Elisabeth: Bruker ved Smiso og medlem i brukerråd: Tlf: 97 63 58 40 May Arntsen, Angstringen Tlf: 73 52 78 45 Tonje Møller, Kim-senteret tonje.moller@kimsenteret.no, Tlf: 73 84 23 50, 93 01 36 41 Kristin Trane, Senter mot Incest og seksuelle overgrep kristin@smiso-st.no, Tlf: 73 89 08 80 Landsbyen inviteres til besøk og omvisning ved Smiso, den 27.august, fra klokken 09.00-10.00. Aktuelle linker og nettadresser Senter mot incest og seksuelle overgrep- Sør- Trøndelag: www.smiso-st.no 10

Stiftelsen fellesskap mot seksuelle overgrep: www.fmso.no Landsforeningen for seksuelt misbrukte: www.blalys.no Faen heller: www.faenheller.no Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress: www.nkvts.no Støttesenter mot Incest Oslo: www.sentermotincest.no No abuse: www.noabuse.no Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp: www.selvhjelp.no Angstringen Norge: www.angstringen.no Mental Helse Norge: www.mentalhelse.no Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging: www.rvts.no For bestilling av informasjonshefter om psykisk helse på flere språk: www.shdir.no/psykisk/publikasjoner/brosjyrer For nedlasting av Seksuelle overgrep, en veileder for hjelpeapparatet http://www.shdir.no/publikasjoner/veiledere/seksuelle_overgrep_mot_barn en_veileder_fo r_hjelpeapparatet_2794 For bestilling av Seksuelle og fysiske overgrep mot barn og unge. Kunnskapsstatus 2007, ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress http://www.nkvts.no/bibliotek/publikasjoner/publikasjonsliste.htm Litteraturanbefaling fra Fmso (Stiftelsen fellesskap mot seksuelle overgrep): www.fmso.no/sider/artikler.asp?kat=litteratur&type Litteratur ( Grunnstoff er merket med *) Anstorp, Tone, Kirsten Benum & M Jakobsen. (2006), Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg. Oslo: Universitetsforlaget. Antonovsky Aron (1991), Hälsans mysterium. Köping: Bokförlaget Natur og Kultur. Armsworth, Mary & Karin Stronck (1999). Intergenerational effects of incest on parenting: Skills, abilities and attitudes. Journal of Counseling and Development, vol 77. *Askheim, Ole Petter (2003): Fra normalisering til empowerment. Ideologier og praksis i arbeid med funksjonshemmede. Gyldendal. 11

Aune, Foss og Skåra (2001): Fellesskap for utvikling. PLA-medvirkning i praksis Kommuneforlaget Boe, Toril Ursin & Helen J Christie (1991), Incest som psykologisk skade. En modell for forståelse. I Tone Borchgrevink og Helen Christie (red): Incest psykologisk forståelse og behandling. Oslo: Universitetsforlaget. Bylund, Greta (1995), Kjære partner. Veiledningshefte for incestutsatte kvinners partnere. Senter mot incest Nord-Trøndelag, Levanger. Christoffersen, SA. (2005), Profesjonsetikk. Oslo: Universitetsforlaget. Eriksson, M. (2007), Unravelling The Mystery of Salutogenesis. Åbo: Åbo Akademis Tryckeri. Evenshaug, Oddbjørn, Dag Hallen & Finn Hjardemaal (2003), Besteforeldreskapet i familiepedagogisk perspektiv. Rapport nr. 1, Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Førsvoll, Reimund (2003), Fra synd, fra sorg, fra fare. Seksuelle overgrep i kirke og samfunn. Verbum. Frønes, Ivar (2003), Moderne barndom. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Gibson, Rebecca & Timothy Hartshorne (1996), Childhood sexual abuse and adult loneliness and network orientation. Child Abuse & Neglect, vol 20, no. 11, 1087-1093. Fyrand, Live (2005): Sosialt nettverk. Teori og praksis. Universitetsforlaget. Kirkengen, Anne Lise (2005), Hvordan krenkede barn blir syke voksne. Oslo: Universitetsforlaget. Kvam, Marit Hoem (2001), Seksuelle overgrep mot barn. Oslo: Universitetsforlaget. Mæland, JG. (2005) Forebyggende helsearbeid i teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn (2002), Seksuelle overgrep mot barn utvalgte temaer. Oslo. Nicolaysen, Berit (2006), Det er en del av livet Foreldreskap i par der kvinnen har opplevd incest. Tidsskrift for samfunnsforskning nr 2, 193-223. NOU 1998:18: Det er bruk for alle. Styrking av folkehelsearbeidet i kommunene NOU 2001:22: Fra bruker til borger. En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Roberts Ron m fl (2004) The effects of child abuse in later family life; mental health, parenting and adjustment of offspring. Child Abuse Neglect May; vol 28 no.5, 525-545. *Røkenes, Odd Harald & Per Halvard Hansen (2007), Bære eller briste. Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker. Bergen: Fagbokforlaget. 12

* Sosial- og helsedirektoratet (2003), Seksuelle overgrep mot barn. En veileder for hjelpeapparatet. *Selboe, Aud, Leif Bollingmo & Karl Elling Ellingsen (red.) (2005), Selvbestemmelse for tjenestenytere. Oslo: Gyldendal. Steinsbekk, Aud og Greta Bylund (1999), Hjelp, pasienten er incestutsatt!. Sykepleien nr 9. Thyness, Paul A (2006): Sosialt arbeid, lokal organisering og selvhjelp. Tano Aschehoug Aasland, Margrete Wiede (2004), si det til noen. Oslo: Høyskoleforlaget. Lov om Helsepersonell Yrkesetiske retningslinjer for ergoterapeuter, fysioterapeuter og vernepleiere Metode Dalland, Olav (2007), Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo: Gyldendal. Halkier, Bente (2005), Fokusgrupper. Samfundslitteratur & Roskilde Universitetsforlag. Jacobsen, D.I. (2003), Forståelse, beskrivelse og forklaring. Innføring i samfunnsvitenskapelige metode for helse- og sosialfagene. Kristiansand: Høgskoleforlaget. Kvale, Steinar (2002), Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal. Malterud, K (2002), Kvalitative metoder i medisinsk forskning en innføring. Oslo: Universitetsforlaget. Thagaard, Tove (2006), Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. Bergen: Fagbokforlaget. 13