Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Like dokumenter
Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Prosjektnavn: Powerhouse Kjørbo. Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Sammendrag av resultat for de tre deltemaene energibruk, transport og materialer

HUSABØRYGGEN BOFELLESKAP Klimagassregnskap i drift

MØLLERSTUA BARNEHAGE Klimagassregnskap i drift

STJERNEHUSET BORETTSLAG Klimagassregnskap i drift

SØREIDE SKOLE Klimagassregnskap i drift

Rapport fra klimagassregnskap Heistad Skole

KRISESENTERET I TELEMARK Klimagassregnskap i drift

STASJONSFJELLET SKOLE KLIMAGASSBEREGNING

Hvordan brukes klimadata i prosjektering?

MOHOLT 50/50. Klimagassregnskap i drift. Innholdsfortegnelse

PROSJEKTNAVN KLIMAGASSBEREGNING

NÅR KLIMAGASSUTSLIPP ER PREMISSGIVER FOR LØSNINGSFORSLAGENE

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Ydalir barnehage KLIMAGASSBEREGNING

Bærekraftige bygninger Eksempler og veien videre. Per F. Jørgensen og Peter Bernhard Asplan Viak AS

Klimagassregnskap for Storebukta

Er overordnede krav til passivhus fornuftige og miljøvennlige? Simen Kalnæs og Ingve Ulimoen fra Norconsult AS

Klimagassregnskap, Haugesund sykehus HaugesundBygg2020

NOT-RIEN-01 DRAMMEN HELSEPARK - PLUSSHUS INNHOLDSFORTEGNELSE

Nye Søreide skole, Bergen

Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling

Ydalir skole KLIMAGASSBEREGNING

BJØRNSLETTA SKOLE KLIMAGASSBEREGNING

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

Nytt sykehus i Drammen. Klimagassberegninger i forprosjekt total beregning materialer og energi

Ulike miljømerker og sertifiseringer Eirik Rudi Wærner

Statsbyggs miljøstrategi

Materialer i energi- og klimaregnskapet

Klimagassregnskap, notat HIH AKP AKP REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv, standard TEK17-bygg

Arnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse

Bærekraftige bygg planlegging, verktøy, metoder og bruk av tre. Bruk av klimagassregnskap.no i planlegging av byggeprosjekter

Byggematerialer i omsorgsboliger

Stjernehus borettslag, Kristiansand Klimagassregnskap

Kvalitetskriterier Sist revidert: Vedtatt i prosjektstyret

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Energistrategi for områder

Hvilket hus er det grønneste?

målfastsettelse hambra/grønn Byggallianse

Sidemannskontroll: Arnkell & Reidun Distribusjon: Odin Holen KLP Eiendom AS

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg

SWECO. Karin Sjöstrand

EPD I BREEAM FOR VVS OG KULDE

WORKSHOP. Helhetlige systemløsninger for framtidens lavenergiboliger med BIPV. Kristiansand Tore Wigenstad, Skanska

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Rapport Skisseprosjekt - Status «klimasats» og strategi videre.

Hvordan ta klima og energihandlingsplan over i byggeprosjektet

Omsorgsboliger med utstrakt bruk av tre

NS 3720 Metode for klimagassberegninger for bygninger. Trine Dyrstad Pettersen

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

RYKKINN SKOLE KLIMAGASSBEREGNING

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD

CAMPUS EVENSTAD MED NORGES MEST KLIMAVENNLIGE BYGG? Campus Evenstad ZEB-COM Eivind Selvig

M U L T I C O N S U L T

Nytt sykehus i Drammen. Plusshusvurdering

Brønnøysundregistrene Alternative lokaliseringer og klimagassutslipp fra transport i driftsfasen. Juni 2013

Verktøy for klimagassberegninger på områdenivå - Transport -

Breeam NOR kort innføring. Ragni Storvolleng og Ingrid Thorkildsen, Norconsult

Klimagassregnskap.no

FERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED:

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Miljø i KVU fremtidig regjeringskvartal

Innspill til miljøkrav i TEK-20 fra Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom

Innblikk i 22 år med miljødokumentasjon fra 1993 til hva har skjedd og hvorfor?

RÅDHUSKVARTALET KLIMAGASSBEREGNING

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune

MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP), VERSJON 01

KLIMAGASSBEREGNING FOR NSB KOMPETANSESENTER ROM EIENDOM

Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo

KLIMAGASSUTSLIPP DELUTREDNING

TEKNISK Kristiansand Eiendom. Miljøstrategi for bygging og rehabilitering av kommunale bygg. Perioden

Miljøstrategi

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

Clean Tuesday Solenergi og klima Hvordan jobbe systematisk med klimaarbeid?

Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo

SOLHØY OMSORGSBOLIGER notat om klimagassregnskap og miljøkonsekvenser ved ulike alternativer

Powerhouse Brattørkaia Verdens nordligste plussenergibygg. Bjørn Jenssen,

Miljøhuset GK - Norges beste hus? Torfinn Lysfjord, Direktør eksisterende bygninger, GK Norge AS

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Fra forbildeprosjekter til TEK framtidige energi- og miljøkrav. BRITA DAGESTAD , Frokostseminar Husbanken, Drammen

Utfordringer og suksesskriterier ved anskaffelse av (miljø-) kompetanse

HVOR SER VI DE VANLIGE FEIL OG MANGLER

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

KISTEFOSSDAMMEN BARNEHAGE KLIMAGASSBEREGNING

SN/K356 prns3720. Metode for klimagassberegninger for bygninger

Ny teknisk energiforskrift for bygg

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

5.1 Referansebygg Prosjektert bygg... 13

Utarbeiding av klimagassregnskap i FutureBuilt

15/ Høring nye energikrav til bygg SETT FOKUS PÅ HELHETEN - IKKE BARE ENERGI I DRIFTSFASEN! TEK 15?

Inger Andresen og Katharina Bramslev Seniorrådgivere NGBC BREEAM-NOR MATERIALKRAV

Asplan Viak - Visjon. Vi skal være: Den fremste arena for samfunnsutvikling. Bilde fra Asplan Viaks kontor i Oslo Nominert til statens byggeskikkpris

Transkript:

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR Prosjektnavn: Hovedresultater og sammenligning av alternativer Forfatter/dato/versjon av dokumentet Innholdsfortegnelse 1 KRITERIER... 1 2 KORT OM PROSJEKTET... 2 3 KLIMAGASSRESULTATER FOR DELTEMAENE MATERIALER, TRANSPORT OG ENERGIBRUK... 2 3.1 MATERIALER... 2 3.1.1 Referanse... 2 3.1.2 Prosjektert... 2 3.1.3 «Som bygget»... 3 3.2 TRANSPORT... 3 3.2.1 Referanse... 4 3.2.2 Prosjektert... 4 3.2.3 Som bygget... 4 3.3 ENERGI... 4 3.3.1 Referanse... 4 3.3.2 Prosjektert... 4 3.3.3 Som bygget.... 4 4 SAMLET RESULTAT - ALLE KILDER... 5 5 DISKUSJON OPPFYLLES FB-KRAVENE ELLER IKKE? HVIS IKKE HVORFOR?... 6 5.1.1 Materialer... 6 5.1.2 Transport... 6 5.1.3 Energi... 6 6 KONKLUSJON... 6 7 VEDLEGG... 7 1 Kriterier og måloppnåelse FutureBuilt gir anledning til å kvalifisere seg som FutureBuilt-prosjekt ved å anvende Breeam- NOR kriterier og oppnå et minstekrav til poengscore på utvalgte kriterier. I tillegg skal prosjektene lage et kortfattet notat om klimagassberegninger og resultater (det vil se dette foreliggende notatet). Kriteriene til oppnådd poeng i BREEAM for å aksepteres som et FutureBuilt-prosjekt er som følger 1

1. 1. Enten a) ENE 1; 9 poeng og ENE 5; 1 poeng eller b) ENE 1; 8 poeng og ENE 5; 2 poeng 2. MAT 1, pkt 1; 2 poeng 3. TRA 1, 3, 5 og 6; samlet 7 poeng 4. Parkering i henhold til FutureBuilt parkeringskrav for bil og sykkel For prosjektet er følgende BREEAM poeng oppnådd: 1. Ene 1: X poeng, Ene 2: X poeng 2. Mat 1, pkt 1: X poeng 3. Tra 1: X poeng, Tra 3: X poeng + innovasjon, Tra 5: X poeng, Tra 6: X poeng 4. Parkering i henhold til FutureBuilts parkeringskrav for bil og sykkel er møtt på følgende måte:.. Breeam-NOR rapporten er revisorgodkjent... 2 Kort om prosjektet Beliggenhet, type bygg, oppvarmet BRA, hvor mange brukere det er dimensjonert for. Byggherre, arkitekt, rådgivere, entreprenør, ambisjonsnivå energi og miljø, spesielle karakteristika som er verdt å fremheve. Klimagassberegninger er utført ved bruk av modellen(e). 3 Klimagassresultater for deltemaene materialer, transport og energibruk 3.1 Materialer 3.1.1 Referanse Beregningene er utført ved bruk av modellen. Referansebygget har hovedbæresystem av. I tabellen under er resultatet fra beregningene av referansebygget. Klimagassutslippet er beregnet til xxxx kg CO2/m 2 samlet over livsløpet. Det gir i overkant av yyy kg/m 2 /år. 3.1.2 Prosjektert Beregningene er utført ved bruk av modellen. Det er lagt vekt på en rekke alternativsvurderinger for ulike deler av bygget. Materialer og løsninger er valgt for å tilfredsstille krav til brann, lyd, funksjonalitet og klimagassutslipp. Valg av materialer er gjort på bakgrunn av vurderinger av klimabelastning, ulik informasjon fra forskjellige aktører og varierende grad av dokumentasjon. Materialenes miljøprofil består av flere beslutningsparametere der klimagasser er en og toksiner en annen. Begge disse er eksempler på parametere som inngår i ulike sertifiseringsordninger og produktinformasjonskrav og som vi har tatt hensyn til i valg av alternativer. I prosessen har vi vurdert materialene i forhold til inneklima, toksiner og farlige stoff, gjenbrukspotensial, total miljøbelastning 2

og energiforbruk gjennom hele livssyklusen i tillegg til fokus på lang levetid, kvalitet, drift og vedlikehold. Det er foretatt xx antall alternativsvurderinger/analyser for bygningselementene. Prosjektert bygg har hovedbæresystem av I tabellen 3.1.3 «Som bygget» Valg av materialer og produsenter er gjort basert på vurderinger i prosjekteringsfasen. Det er innhentet miljøinformasjon i form av produktdatablad, EPD, mv. Bygget oppfyller BREEAM-NOR, MAT1-kravet for materialer, dvs. gjennomført klimagassregnskap, innhentet miljøvaredeklarasjoner (EPD'er). Disse kravene har bidratt til stor oppmerksomhet rundt valg av materialer hele veien i prosessen. Alle materialer som inngår i bygget er valgt ut i fra kriterier i nevnte BREEAM emner og er dokumentert ved innhenting av EPDer, emisjonstester og ECO product analyser. I korte trekk er hovedpunktene for reduksjon av klimagassutslippet i bygget: I tabellen under er resultatet fra beregningene av bygget slik det ble bygget. Klimagassutslippet er beregnet til ca xxx kg CO 2 -ekv./m 2 gjennom livsløpet. Det gir i gjennomsnitt i overkant av yy kg CO 2 - ekv./m 2 /år. 3.2 Transport Prosjektet har dokumentert tiltak for reduksjon av klimagassutslipp fra transport i driftsfasen gjennom BREEAM-NOR kravene TRA 1, 3, 5 og 6. TRA 1: TRA 3: TRA 5: TRA 6: Parkering i henhold til FutureBuilts parkeringskrav for bil og sykkel er oppnådd på følgende måte:.. Osv. Beskrive beliggenhet, kollektivtilbudet osv. 3

FutureBuilt har beregnet klimagassutslippet fra transport i driftsfasen ved bruk av klimagassregnskap.no og for xxx ulike scenarioer. Det kan være interessant å sammenligne transportberegningene med en nullsituasjon, dvs. klimagassutslippene ved bedriftens/byggets eksisterende lokalisering. Dette er mest aktuelt hvis det foreligger reisevanedata/undersøkelse for eksisterende lokalisering. 3.2.1 Referanse Klimagassutslippene er for referansealternativet i overkant av xx kg CO 2 -ekv./m 2 /år, 3.2.2 Prosjektert Prosjektert bygg er beregnet med estimerte reisevaner for de ansatte i et nytt bygg og lokalisering 3.2.3 Som bygget Hvis det er endringer fra prosjektert Klimagassutslippet i nullalternativet er beregnet til i underkant av xx kg CO 2 -ekv./m 2 /år og ny lokalisering Prosjektert/Som bygget er beregnet til i underkant av xx kg CO 2 -ekv./m 2 /år. Resultatene viser en forbedring på qq% fra Referanse til Som bygget (ny lokalisering). Hovedårsaken er 3.3 Energi Bygget er planlagt og bygget som. (passivhus, lavenergibygg, nullutslippsbygg, osv.). Dokumentasjon foreligger. (som f.eks. SIMIEN-beregninger) FutureBuilts regneregler er lagt til grunn for beregning av klimagassutslipp. Klimagassregnskap.no er anvendt til beregningen. Her er blant annet utslippsfaktorer for el i henhold til EUs 2-gradersmål, og med driftsoppstart i 20xx gir dette en gjennomsnittlig utslippsfaktor på 0,xxx kg CO 2 -ekv./kwh el over det beregnede livsløpet på 60 år. (se modellen klimagassregnskap.no) 3.3.1 Referanse Minstekravet til kontorbygg i TEK10 med et netto energibehov på xxx kwh/m2/år. I referansealternativet er det forutsatt FutureBuilts og BREEAM-NORs standard energiforsyning til romoppvarming og varmt tappevann, dvs. 60 % varmepumpe og 40 % elkjel samt at det elspesifikke behovet er dekket av strøm fra nettet. Klimagassutslippet er beregnet til å være ca. xx kg CO 2 - ekv./m 2 /år. 3.3.2 Prosjektert Passivhusnivå er beregnet energibehov på xx,x kwh/m 2 /år, dvs at byggets netto energibehov er redusert med yy % i forhold til rammekravet i teknisk forskrift Kort beskrivelse av hvilke tiltak som er valgt for å oppnå energikravet. Det beregnede klimagassutslipp er xx,x kg CO 2 -ekv/m 2 /år, og er en reduksjon på xx % i forhold til referansebygget. 3.3.3 Som bygget. Hvis det er endringer mellom prosjektet og som bygget 4

4 Samlet resultat - alle kilder Prosjektet prosjektert/som bygget har et samlet klimagassutslipp som er ca xx % lavere enn Referansealternativet og ca xx % lavere enn Nullalternativet Klimagassutslippet for prosjektet som bygget er beregnet til i overkant av xx kg CO 2 -ekv./år/m 2 og xxx kg CO 2 -ekv./år/person (forutsetter xxx ansatte/bosatte). Totalt for bygget utgjør dette xxx tonn CO 2 -ekv./år. I tabell xxx og figur xxx er reduksjonene for alternativene vist for henholdsvis materialbruk, stasjonær energibruk til drift av bygget og person- og varetransport i driftsfasen. Tabell 2.1: Fordeling av beregnede klimagassutslipp pr. år for. Materialbruk Stasjonær energi Transport Total Reduksjon ifht. referansebygg [%] Referansebygg [tonn CO 2 / år] «Som bygget» [tonn CO 2 / år] EKSEMPLER PÅ FIGUR 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Referansebygg [tonn CO2 / år] "som bygget" [tonn CO2 / år] Figur 2.1: Fordeling av beregnede klimagassutslipp[kg CO2-ekv./år] for.. EKSEMPLER PÅ FIGUR 5

1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Referansebygg [kg CO2- "Som bygget" [kg CO2- Figur 2.2: Fordeling av beregnede klimagassutslipp[kg CO2- for.. Tabell 2.2: Fordeling av beregnede klimagassutslipp pr. person 1 for. Materialbruk Stasjonær energi Transport Total Reduksjon ifht. referansebygg [%] Referansebygg [kg CO 2- Prosjektert bygg [kg CO 2-5 Diskusjon oppfylles FB-kravene eller ikke? Hvis ikke hvorfor? 5.1.1 Materialer 5.1.2 Transport 5.1.3 Energi 6 Konklusjon Den totale reduksjonen for bygget ligger på.... 1 Antall personer er alle som er oppgitt som brukere av bygget, dvs. ansatte/bosatte, elever/studenter og andre brukere samt besøkende. 6

7 Vedlegg Dokumentasjon 7