SMART MAT VED SK LESTART

Like dokumenter
SK LESTART SMART MAT VED

SK LESTART SMART MAT VED

SMART MAT VED SK LESTART

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Nokkel rad. for et sunt kosthold.

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Kosthold ved overvekt

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Mat og rehabilitering

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

Dagsmeny for kvinner kcal

Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Kostholdets betydning

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Sunn og økologisk idrettsmat

Vanlig mat som holder deg frisk

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir Marianne Strand-Udnæseth

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

Sandefjord svømmeklubb

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

Kostrådene i praksis

Fysisk aktivitet og kosthold

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet

Mat før og etter trening

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Mat og måltider i Reipå barnehage

Kosthold Barnas hus barnehage

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge

Fett, karbohydrater og proteiner

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

ERNÆRING STAVANGER HOCKEY

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring

AKTIVITET: SFO WRAP BATTLE

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Kosthold for idrettsutøvere

Måltidets mange funksjoner

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Måltidets mange funksjoner

Måltidets mange funksjoner

Gode matvaner til ungdom. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth 14. Mars 2011

5 OM DAGEN. et pluss for familien

Kosthold Hva er det? Middelhavskost

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Stryn Bedriftsbarnehage AS Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen

Ukesmeny med 1900 kcal daglig

BRUKERKURS KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

5-åringer. Barn og vekt

Folkehelse Fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse. Johanne Opheim Folkehelsekoordinator

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal Kristin Brinchmann Lundestad

Kosthold for idrettsutøvere

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

En gjennomsnittlig 4. klassing trenger 1840 kcal om dagen, hvorav da maks 45 gram bør komme fra tilsatt sukker.

Velge gode kilder til karbohydrater

Kostholdsplan Hammerdalen barnehage

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag

Anbefalinger Stor&Sterk

Lærerveiledning 4. Måltidene

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

XTRABUTIKKEN. Veien til et lettere liv!

Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen- overordnede føringer. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

MINSTEN. Smoothie for 10. Gode matvaner starter tidlig

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE

Ernæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010

Husk a t t må m lt l i t d i er r MÅ M PLAN A LEGG G E G S på s amm m e m må m te t som m t r t e r nin i g!

KROPP, BEVEGELSE, MAT OG HELSE

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

barn, kosthold og fysisk aktivitet

MAT PÅ IDRETTSARRANGEMENT

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Enkle og supergode oppskrifter. På tur. Friluftseminar for barnehager

Transkript:

SMART MAT VED SK LESTART

Hvis jeg tar smarte matvalg og spiser akkurat passe, så... TIL FORESATTE Matvaner, søvn, psykisk helse, sosialt nettverk, lek og bevegelse påvirker barns vekst og utvikling. Ved å følge noen grunnleggende råd og anbefaling er, hjelper du barnet ditt til å lykkes med gode vaner. Det er du som foresatt som er viktigste forbilde for barnet ditt. De gode vanene barnet får med seg hjemmefra, tas med inn i voksen alder. Foto: Dairy Council of California MATGLEDE Barn liker å samles rundt matbordet og spise sammen med andre. Å skape gode rammer rundt måltidene bidrar til trivsel, matglede og fellesskap. Måltidet er også en arena for å ta vare på matkultur og tradisjoner. MAT OG FØLELSER Noen barn spør om mat når de er lei seg. I stedet for å ty til mat, kan du heller snakke med barnet om hva som er leit. Enkelte ber også om mat hvis de kjeder seg. Å bruke mat som belønning eller trøst kan bidra til at barn vil overføre dette til å håndtere stress, bekymring eller andre følelser. Hvis du har behov for å belønne barnet, kan du for eksempel spille spill, gå ut å leke, hoppe på trampoline, gå i parken eller skogen. SELVREGULERING Barn regulerer matinntaket på ulike måter. De kan i perioder spise lite, og i andre perioder spise mer enn vanlig. Det kan være store variasjoner fra måltid til måltid, og fra dag til dag. Noen barn blir ikke sultne, og andre kjenner ikke metthet. I begge tilfeller kan det være nyttig at du som voksen serverer passe mengder. Den beste måten å vurdere om barnet får dekket sitt energibehov er å følge med på om veksten øker normalt og om helsetilstanden er god. SMAK Når det kommer til ny mat og smaker, er barn svært forskjellige. Det kan ta opp til 15 smakseksponeringer før barn blir vant til en ny smak eller konsistens. Vær tålmodig. Barn som får være med på å lage mat blir gjerne mer nysgjerrig på ny mat og mer villig til å smake. Du som voksen bestemmer hvilke typer mat som skal være tilgjengelig. Noen opplever at barnet fra en dag til en annen ikke vil ha kjent mat. For friske barn er det liten grunn til bekymring. Se meg, vis kjærlighet, omsorg, trygghet, klarhet og forutsigbarhet. Jeg gjør som du gjør og ikke som du sier 2. 3.

EKSEMPEL PÅ EN DAGSMENY Her vises gjennomsnittlig behov for et barn på 6 år. LUNSJ 1 grov brødskive med margarin, to skiver gulost med paprika og agurk 1/2 grov brødskive med margarin og en skive brunost 1 glass lettmelk 1 glass vann 12 MELLOMMÅLTID 1 grovt rundstykke med mager leverpostei og agurkskiver 1 barneneve blåbær (ca 70g) 1 glass lettmelk MIDDAG 1 bakt laksefilet i biter 2 poteter i båter bakt i ovnen med i 1ss rapsolje 50 gram brokkoli og 50 gram raspet gulrot 1 glass vann FROKOST 1 porsjon havregrøt laget med 1,5dl havregryn og 1 glass (2dl) lettmelk 1 porsjon raspet eple med kanel 1 glass vann 1 barneskje tran/5ml MÅLTIDS RYTME Det anbe fales fire hovedmåltider cirka hver tredje 9 3 til fjerde time, og eventuelt ett til to mello mmåltider. 6 KVELDS 1 knekkebrød 1 porsjon (15g) smøreost 7 cherrytomater 1 glass lettmelk 4. 5.

TALLERKEN MODELLEN Tallerkenmodellen er et verktøy for å legge opp et velbalansert måltid. Ved å velge en matvare fra hver del, vil behovet for flest mulig næringsstoffer dekkes. 6. 7.

5 OM DAGEN) En porsjon er er den mengden som nesten får plass i barnets hånd, ca. 70 gram. Bildet viser hva barnet trenger i løpet av en dag. Gi dem mulighet til å spise fra alle regnbuens farger. Det gir forskjellige vitaminer, mineraler og plantestoffer som er godt for barnet. SNACKS Noen fruktbiter, bær, nøtter eller frø, og yoghurt i en skål er fargerikt og næringsrikt og passer både som dessert og mellommåltid. Lag gjerne smoothies for variasjon med frukt og grønnsaker. Godteri og snacks kan tilbys på lørdager, burs dager og andre spesielle anledninger. Husk at barne porsjoner også gjelder for dessert og snacks. SULTEN FØR MIDDAG? Kutt gjerne grønnsaker og frukt i biter, og ha det i et glass eller en boks i kjøleskapet. SPIS VARIERT Belgvekster som erter, kikerter, linser og bønner kan erstatte kjøtt til middag 1-2 dager i uken. I butikken får du ferdigkokte belgvekster som du kan bruke direkte i gryter og salater. Ved å velge matvarer i sesong får du både gode smaker og støtter opp om kortreist og bærekraftig kosthold. Kjøp for eksempel norsk potet, løk og kål om høsten. En tur i skogen for å plukke bær, er også en fin måte å utnytte naturens ressurser. Et vegetarisk kosthold krever litt ekstra kunnskap, så ta gjerne kontakt med helsepersonell hvis det er noe du vurderer. HANDLETUREN) Handleturen er en naturlig arena for læring. Barn kan være med å velge matvarer, men det er du som voksen som bestemmer hva som havner i handlekurven. Alle matvarer har en ingrediensliste; det som står først i listen er det mest av. NØKKELHULLSMERKET er et symbol for sunnere matvarevalg. Matvarene inneholder mindre fett, salt, sukker og mer fiber, sammenlignet med matvarer innenfor samme gruppe. BRØDSKALAEN viser hvor mange prosent hele korn, sammalt mel og kli det er i matvarer som brød, knekkebrød, rundstykker, lompe, pølsebrød, hamburgerbrød, polarbrød og tortilla. Velg de med tre eller fire fylte felter i hverdagen. KOSTTILSKUDD Det er generelt ikke behov for kosttilskudd for barn som spiser variert og nok, i tråd med Helsedirektoratet sine kostråd. Et unntak er vitamin D. Vitamin D kan du gi som 1 barneskje tran, eller 5 vitamin D dråper. Dette tilsvarer anbefalingen som er 10 ug/dag. LEK OG BEVEGELSE Vær aktiv sammen med barna! Barn liker at voksne deltar i lek og moro. Alt som gir bevegelsesglede er bra: Danse, sykle, hoppe, svømme, gå på ski og løpe... Husk hverdagsaktiviteten som å gå eller sykle til skole, fritidsaktiviteter og venner. For barn anbefales minst 60 minutter aktivitet hver dag. SØVN Det anbefales at barn fra 6-13 år sover 9-11 timer. Søvn er viktig av flere grunner: kroppen får slappe av, hjernen utvikler seg og kroppens celler og vev gjenopp bygges og fornyes. TANNPUSS Alle bør pusse tennene med fluortannkrem morgen og kveld. For førsteklassinger er det fortsatt de voksne som må ta hoveddelen av tannpussen. Regelmessige måltider og vann som tørstedrikk er gode vaner som også gir god tannhelse. 9.

MATPAKKE) Brød med pålegg er kjent som den tradisjonelle norske matpakken. Varier gjerne matpakkene med kornblanding, middagsrester, fylt fullkornwrap eller grønn saker og ost på spyd. EGNE NOTATER DRIKKE En seksåring trenger ca 1,5-1,7 liter drikke hver dag. Vann er den beste tørstedrikk. Melk anbefales to til tre ganger daglig. Bruk gjerne syrnet melk. FISK Det anbefales fisk til middag to-tre dager i uken. Bruk gjerne også fisk til pålegg. Varier mellom ulike fisketyper som for eksempel makrell, laks, ørret, torsk, sei og kveite. Velg fiskeprodukter som fiskekaker og fiskeboller med høy fiskeprosent. SPISE UTE Det finnes mange alternativer til pølser, pizza, burgere og pasta. La barnet ditt prøve ny mat ved å smake på retten du har bestilt, eller ved å bestille en liten porsjon fra voksenmenyen. Du kan bli overrasket! 10. 11. 1.

Tekst: Hilde Nysæther Frantzen, Maylinn Lykken, Catrin El Hage Wenus. Design: kreator.no 9-16 Ernær ngsløft Buskerud HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD Balanse mellom energiinntak og energiforbruk 5 om dagen Grove kornprodukter Fisk til middag 2-3 ganger i uken Magre meieri- og kjøttprodukter Matolje, flytende margarin og myk margarin Begrens salt og sukker Vann som tørstedrikk Minst 1 time aktivitet daglig for barn Nøkkelhullmerkede matvarer www.frisklivssentralen.no GODE KILDER www.brodogkorn.no www.frukt.no www.godfisk.no www.helsedirektoratet.no www.helsenorge.no www.matportalen.no www.matprat.no www.melk.no Utviklet ved Frisklivssentralen i Modum kommune, med støtte fra Fylkesmannen i Buskerud og Buskerud Fylkeskommune