Norsk sokkel - næringsutvikling og miljø Per Terje Vold Administrerende direktør Lofotakvariet 6. mai 2004
OLF representerer 23 oljeselskaper Oljeselskapene er enten innehavere av eller deltakere i utvinningstillatelser for olje og gass på norsk sokkel 52 leverandørbedrifter Leverandørene omfatter brønnservicebedrifter, borebedrifter, undervannsentreprenører, forpleiningsbedrifter, forsyningsbaser og bedrifter innen inspeksjon, sikkerhets- og sikringstjenester og andre Til sammen representerer OLFs medlemsbedrifter ca 23 000 ansatte
Spredt sysselsetting tyngdepunkt i vest Ansatte i petroleumsvirksomheten: 76 600 personer Direkte og indirekte sysselsetting: 225 000 personer Olje-sysselsettingen ned 7 prosent fra 2002 til 2003 Størst tilbakegang i Rogaland og Hordaland, størst vekst i Finnmark (Snøhvit) Sør-Trøndelag 2452 Nordland 161 Nord-Trøndelag 1721 Finnmark 920 Troms 579 80000 70000 60000 50000 40000 76 600 Møre og Romsdal 4316 Sogn og Fjordane 804 Hordaland 15 973 Rogaland 36 734 Oppland 22 Hedmark 0 Buskerud 1725 Oslo 1514 Akershus 4098 Østfold 278 Vestfold 672 Telemark 1831 Vest-Agder 1315 Aust-Agder 1493 30000 20000 10000 Totalt antall ansatte i Norge Kilde: Aetat nov. 2003
Ruvende verdiskaping og investeringer 2003 350 70 300 60 250 50 mrd kroner 200 150 100 40 30 20 mrd kroner 50 10 0 BNP (venstre akse) Bruttoinvesteringer (høyre akse) 0 Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester og rørtransport Industri Kraftforsyning Post og telekommunikasjon Fiske, fangst og fiskeoppdrett Kilde: SSB, OD
Utfordring å dempe nedgangen Mill Sm3 o.e. 300 250 Den langsiktige utviklingsbanen 200 150 Gass NGL/ kondensat Forvitringsbanen 100 50 Olje 2002 2003 2010 2020 2030 Kilde: St meld 38 2001-2002, OD 2004
Vi må lete for å finne... Antall påbegynte letebrønner 60 50 40 30 20 Avgrensningsbrønner Undersøkelsesbrønner * Hvor mange undersøkelsesbrønner trengs? 10 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 * Prognose for 2004 er 20-25 letebrønner Kilde: OD
Vi må enes om virkemidlene for å realisere en langsiktig olje- og gassnæring 11. mai: Oljemeldingen og Revidert nasjonalbudsjett Hvordan skape langsiktig utvikling? Helhetlig bruk av virkemidler nødvendig Skatt og fiskale rammebetingelser Tilgang på leteareal Kostnadsfokus Teknologi Aktørbildet
Hvorfor er Nord-Norge viktig? Ressursanslag for ULBområdet tilsvarer 12 nye Norne-felt 46 % 26 % 22 % 32 % Olje og kondensat 39 % Lofoten og Barentshavet Norskehavet Nordsjøen Gass 35 %
Nordområdene - tidslinjen 1979 - Stortinget åpner for oljevirksomhet i nord 1980 - Oppstart leteboring i Norskehavet og Barentshavet 1984 - Snøhvit funnet 1989 - Åpning av Barentshavet Sør (3-årig konsekvensutredning) 1994 - Nordland VI åpnet 1997 - Norne i produksjon 1997 - Tildeling Barentshavprosjektet 1998 - Nobales etableres 2000 - Funn av Goliat og Dumbo 2001 - Sem-erklæringen (Snøhvit, ULB og Forvaltningsplan) 2002 - PUD og PAD for Snøhvit godkjennes 2003 - ULB (Ja til Barentshavet, nei til Nordland VI) 2004 - Barentshavet inkludert i TFO, ny borekampanje 2006 - Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet
Utredningen Lofoten-Barentshavet (ULB) Gjenåpning av Barentshavet Spesielle krav Videreutvikling av oljevernet Oppdatering av kunnskap Lokale ringvirkninger Erstatningsordning for fiskere Nullutslipp Ingen nye lisenser i Nordland VI Ny vurdering i Forvaltningsplanen for Barentshavet
18. konsesjonsrunde 95 blokker lyst ut Største runde siden 1965 Umodne områder 18 selskaper har søkt Søknadene omfatter 59 ulike blokker Uviss effekt på aktivitetsnivået Miljø- og fiskerivilkår mer omfattende enn tidligere Utlyst 15. desember 2003 Frist 15. mars 2004 Tildeling andre kvartal 2004
Gjenåpning av Barentshavet Tilgang til areal = Økt aktivitet Tre til fire letebrønner planlegges Første leteboring siden 2001 Område C Område F Snøhvit-området inkludert i TFO-runden 2004 Åpner for første konsesjonstildeling i Barentshavet på sju år Snøhvit Goliat Område G
Oljen og miljøet Hovedmål: Drive virksomheten på en måte som ikke skader miljøet Drive virksomheten i god sameksistens med andre næringer Hovedutfordringer: Klimagass Produsert vann Møte nye krav i nord
Norske utslipp bare 1/3 av bransjesnittet Bortfall av norsk olje betyr høyere utslipp globalt Tiltak offshore koster 300 kroner tonnet eller mer CO2-kvoter vil koste 50-100 kroner tonnet kg utslipp / tonn oe brutto produksjon (CO2= *100) 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 CO2 NOx CH4 VOC SO2 OGP 2002 OLF 2002
Nullutslipp Nullutslipp i nord = Ingen utslipp av produsert vann ved normal drift Med unntak av topphullseksjonen, reinjeksjon eller ilandføring av boreavfall Nullutslipp generelt= Null miljøskadelige utslipp til sjø i 2005
I rute mot nullutslipp Pressemelding 05.12.03 Status for utslepp frå oljeverksemda SFT har vurdert nullutsleppsrapporteringa oljeselskapa har gitt for 2003. - Etter SFTs vurdering kjem den planlagte minimeringa av miljøfarlege utslepp stort sett til å vere i tråd med nullutsleppsmålet for dei fleste stoffa, seier SFT-direktør Håvard Holm. Utsleppa av miljøfarlege stoff offshore er relativt låge, vel 1 prosent av dei nasjonale. Innan utgangen av 2005 skal petroleumsindustrien ha sett iverk ei rekkje tiltak for å få til ytterlegare reduksjon av utsleppa av olje og miljøfarlege kjemiske stoff på norsk sokkel. Dersom selskapa følgjer sine planar, vil utsleppa av prioriterte miljøfarlege stoff i dei fleste tilfelle bli reduserte med 80 prosent eller meir.
Beredskapsresursene Samspill med statlige og kommunale ressurser Utviklingsprogram for bedre utstyr Trygger kysten utover egen aktivitet
Utbygging gir redusert miljørisiko Miljørisiko med og uten norsk utbygging i Barentshavet forutsatt NOFO beredskap tilsvarende Nordsjøen i området. Miljørisiko fra oljeutvinningen (utblåsning, rørledninger, FPSO) er inkludert. Risikoindikator (tonn/år) Utslippsvolum (tonn) Kilde: Det Norske Veritas
Olje og fisk i godt naboskap 30-40 års naboskap God dialog med Fiskarlaget Særlige miljøkrav i nord Nullutslipp Reinjeksjon/ ilandføring av boreavfall Havbunns-utbygging Overtrålbare installasjoner Årstids-tilpasning
Konklusjon Det er politisk flertall for en langsiktig utvikling av sokkelen Industrien er klar til å satse videre også i nord myndighetene må gi oss mulighetene Nordlige Norskehav/ Barentshavet viktig for langsiktig utvikling Petroleumsvirksomheten kan bli viktig ny næring i Nord- Norge Tilgang på attraktivt areal og skattetilpasninger for nye felt vil gi økt aktivitet og øke verdiskapingen på norsk sokkel, til samfunnets beste
Backup
Få større utbygginger i vente på sokkelen Millioner Sm 3 o.e. utvinnbare reserver PUD godkjent (Ressursklasse 2) Planleggingsfase (Ressursklasse 4) betingede ressurser i funn Utbygging sannsynlig, men ikke avklart (Ressursklasse 5) Ormen Lange Snøhvit Kristin Kvitebjørn Skirne/Byggve 8 86 73 189 397 Skarv Tyrihans Gjøa Lavrans Idun Volve Kamelon Delta Gekko Varg Sør Goliat Dagny Stær 25/5-5 Trym Kappa 25/11-16 Freja Gamma V Alpha Cook 53 50 39 23 18 14 12 10 9 8 8 5 5 4 4 4 4 4 3 2 Totalt 279 I tillegg 369 mill. Sm 3 o.e som betingede ressurser i felt Victoria Hild 6707/10-1 Gudrun 6507/2-2 35/8-1 Gamma 15/3-4 7228/7-1 Svale Alve 2/7-19 Trestakk Flyndre Beta Peik Alpha 15/5-2 34/8-12 Ragnfrid 24/9-5 Snøhvit N. 1/3-6 6506/11-7 Erlend 16/7-2 Tjalve Totalt 45 38 22 20 18 14 12 10 8 7 7 7 7 7 7 6 5 5 5 4 4 3 3 3 3 3 433 118 I tillegg felt med reserver på 2 mill. Sm 3 o.e. eller mindre Kilde: O
Oljens plass i norsk økonomi 9 19 32 Petroleumsvirksomhet Annen industri 72 68 Øvrig BNP Statens inntekter 8 23 29 44 69 27 Samlede investeringer Samlet eksport Kilde: SSB 2002
Forvaltningsplanens framdrift Delutredninger på høring våren 2004 Seks måneders høring Endelig forvaltningsplan medio 2006 Stortingsbehandling?