Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Miljøutvalget 09.12.2015 Kl 18:00 på Haugestad Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon 32220100 eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: kommunalsjef Synnøve Tovsrud Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. Orientering: Statens vegvesen vil i forkant av møtet gi en orientering om rv 23 Dagslett Linnes vedrørende arbeidet med plan for ytre miljø.
SAKSLISTE: Saksnr 94/2015 Godkjenning av protokoll fra møte 18.11.2015 95/2015 186/1 Lier - Søknad om ridebane 96/2015 59/1 Lier - Utskilling av tomt - Behandling etter jordloven 97/2015 164/4 Grytefoss - Fradeling av eksisterende bolig - behandling etter jordloven 98/2015 Forslag til program for arbeidet med rullering av temaplan: Energi- og klimaplan 2016-2020 99/2015 63/28 Lier - Klagebehandling på avslag om ny midlertidig omdisponering til ridehall 100/2015 Meldinger 38/2015 Rv. 23 - Linnes -Dagslet - Orientering fra Statens Vegvesen 39/2015 Protokoll fra møte i Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk
Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/1917 Arkiv: Saksbehandler: Janne Eide Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 94/2015 Miljøutvalget 09.12.2015 Godkjenning av protokoll fra møte 18.11.2015 Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll fra møte 18.11.2015 godkjennes. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Protokoll 18.11.2015
Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Miljøutvalget Møtested Haugestad Dato: 18.11.2015 Tidspunkt: 18:00 19:40 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Jan O. Stolp Leder SP Karl Bellen Medlem H Gina Elisabeth Ekeberg Medlem H Olav Aasmundrud Medlem H Runar Gravdal Medlem A Hedda Kyrkjerud Medlem A Pål Birger Bendiksen Varamedlem A Øivind Hammer (MDG) Marius Svartås Varamedlem FRP Per Guthorm Vemork (FRP) Maria K. Løkstad Grande Medlem V Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Synnøve Tovsrud kommunalsjef Marit H. Fjelltun landbrukssjef Ingebjørg Tofte miljørådgiver Nina Rukke Tilsynet for små avløp
Diverse tatt opp under møtet: Spørsmål fra publikum: Hans Nilsen Hauge hadde merknader til sak 85/ 2015. Ursula Granli hadde merknader til forurensningssituasjon ved bilverksted i Sylling. Spørsmål til rådmann: Karl Bellen (H) stilte spørsmål vedrørende bilverksteder i Sylling sentrum og tilsyn av disse. Knut Olaf Haveråen Kals (H) tiltrådte møtet i sak 90/2015 for Gina Ekeberg (H) som meldte seg inhabil før behandling av saken. Sakene ble behandlet før meldingene. Janne Eide Utvalgssekretær
SAKSLISTE: Saksnr 80/2015 Godkjenning av protokoll fra møte 21.10.2015 81/2015 Meldinger 35/2015 Trafikksituasjonen i og langs Joseph Kellers vei / Gjellebekkveien - status 36/2015 Evaluering av bruk av BREEAM nye Hegg skole og nytt sykehjem 37/2015 Protokoll fra møte i Fagutvalget for landbruk, vilt og innlandsfisk 82/2015 62/28 Lier - Søknad omdisponering av jordbruksareal til ridebane, vei og parkering 83/2015 62/28 Lier - Klagebehandling på avslag om ny midlertidig omdisponering til ridehall 84/2015 74/3 Lier - Søknad om omdisponering av areal til ridebane 85/2015 121/47 Lier - Søknad om omdisponering av 0,5 daa dyrket mark for etablering av bolig. 86/2015 166/8 Lier - Søknad om omdisponering av fulldyrka jord til oppstillingsplass 87/2015 186/1 Lier - Søknad om ridebane 88/2015 142/1 Lier - Klage på avslag: Fradeling av tomt med påstående lager. 89/2015 59/1 Lier - Utskilling av tomt - Behandling etter jordloven 90/2015 Vern gjennom bruk - en temaplan om fysiske kulturminner og kulturmiljøer i Lier 91/2015 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen - Gebyrregulativ og prisliste for 2016 92/2015 Renovasjons- og feiegebyrer 2016 for Lier kommune 93/2015 Handlingsprogram 2016-2019
80/2015 Godkjenning av protokoll fra møte 21.10.2015 Miljøutvalgets vedtak: Protokoll fra møte i Miljøutvalget 21.10.2015 ble godkjent med følgende merknad: Karl Bellen (H) fremmet protokolltilførsel vedrørende sak 82/2015 i Planutvalget. Miljøutvalgets behandling: Protokollen ble enstemmig godkjent med følgende merknad: Karl Bellen (H) fremmet protokolltilførsel vedrørende sak 82/2015 i Planutvalget. 81/2015 Meldinger 35/2015 Trafikksituasjonen i og langs Joseph Kellers vei / Gjellebekkveien - status Miljøutvalgets vedtak: Melding nr. 35: Trafikksituasjonen i og langs Joseph Kellers vei / Gjellebekkveien status, tas til orientering. Miljøutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 36/2015 Evaluering av bruk av BREEAM nye Hegg skole og nytt sykehjem Miljøutvalgets vedtak: Melding nr. 36: Bruk av miljøklassifiseringssystemet BREEAM ved nye Hegg skole og nytt sykehjem evaluering, tas til orientering. Miljøutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 37/2015 Protokoll fra møte i Fagutvalget for landbruk, vilt og innlandsfisk Miljøutvalgets vedtak: Melding nr. 37: Protokoll fra møte i Fagutvalget for landbruk, vilt og innlandsfisk, tas til orientering. Miljøutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering.
82/2015 62/28 Lier - Søknad omdisponering av jordbruksareal til ridebane, vei og parkering Miljøutvalgets vedtak: 1. Miljøutvalgets vedtak vedrørende ridebane: Med hjemmel i jordlovens 1og 9 gis det tillatelse til midlertidig omdisponering av ca. 1 dekar til ridebane på landbrukseiendommen gbnr 62/28 i Lier på følgende vilkår: Det gis midlertidig omdisponeringstillatelse i 10 år frem til 31. desember 2025. Om hesteaktivieten opphører på eiendommen skal arealet tilbakeføres til fulldyrka jord. Vedtaket begrunnes med at ridebanen ble etablert da søker hadde behov for den, den er fortsatt i aktiv bruk og en viktig del av hestenæringen på gården. Ridebanen har ikke ført til terrenginngrep, den er ikke til ulempe for landbruket i området, påvirker ikke kulturlandskapet i negativ retning, og det er mulig å tilbakeføre arealet til fulldyrka jord. Vedtaket er også i tråd med «Retningslinjer for hestehold i Lier» vedtatt av Kommunestyret 8. september 2015. 2. Miljøutvalgets vedtak vedrørende vei og parkeringsplass: Med hjemmel i jordlovens 1og 9 gis det tillatelse til midlertidig omdisponering av ca. 1 dekar fulldyrka jord til vei og parkeringsplass slik allerede etablert på landbrukseiendommen gbnr 62/28 i Lier på følgende vilkår: Omdisponeringstillatelsen er avhengig av at det gis tillatelse til ridehallen etter planog bygningsloven. Hvis det gis avslag på oppføring av permanent eller midlertidig ridehall skal veien og parkeringsplassen tilbakeføres til fulldyrka jord innen 30. juni 2016. Vedtaket begrunnes med at vei og parkering må ses i sammenheng med tillatelse til ridehall. Hvis hallen er fjernet vil parkeringsplassen være til hinder for å drive jordbruksarealet på eiendommen sammenhengende. En ser heller ikke det samme behovet for vei og parkeringsplass uten ridehall. Miljøutvalgets behandling: Fagutvalgets vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt.
83/2015 62/28 Lier - Klagebehandling på avslag om ny midlertidig omdisponering til ridehall Miljøutvalgets vedtak: Saken utsettes for samordning og konsekvensutredning av sak 83/2015 på bakgrunn av sak 82/ 2015. Miljøutvalgets behandling: Runar Gravdal (AP) fremmet utsettelsesforslag som ble enstemmig vedtatt: «Saken utsettes for samordning og konsekvensutredning av sak 83/2015 på bakgrunn av sak 82/ 2015.» 84/2015 74/3 Lier - Søknad om omdisponering av areal til ridebane Miljøutvalgets vedtak: Med hjemmel i jordlovens 1 og 9 gis midlertidig omdisponering av 1,2 dekar dyrkbar jord frem til 31. desember 2025 på følgende vilkår: Matjorda tas vare på og skal ikke fraktes vekk fra eiendommen. Arealet skal tilbakeføres til opprinnelig stand når hesteaktiviteten på eiendommen opphører. Vedtaket begrunnes med at ridebanen ikke fører til terrenginngrep, den ligger slik til at den ikke er til ulempe for landbruksdriften på eiendommen eller naboenedommene og at arealet kan tilbakeføres til jordbruksareal etter endt bruk. Miljøutvalgets behandling: Fagutvalgets vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. 85/2015 121/47 Lier - Søknad om omdisponering av 0,5 daa dyrket mark for etablering av bolig. Miljøutvalgets vedtak: Søknad om omdisponering av 0,5 daa dyrket mark innvilges. Vedtaket hjemles i jordlovens 1 og 9, og begrunnes med at arealet er lite, dårlig arrondert og inneklemt mellom industri og verneområde. Det forutsettes at eksisterende bolig rives ved ferdigstillelse av ny.
Miljøutvalgets behandling: Gina Ekeberg (H) fremmet fagutvalgets vedtak: «Søknad om omdisponering av 0,5 daa dyrket mark innvilges. Vedtaket hjemles i jordlovens 1 og 9, og begrunnes med at arealet er lite, dårlig arrondert og inneklemt mellom industri og verneområde. Det forutsettes at eksisterende bolig rives ved ferdigstillelse av ny.» Forslaget ble enstemmig vedtatt. 86/2015 166/8 Lier - Søknad om omdisponering av fulldyrka jord til oppstillingsplass Miljøutvalgets vedtak: Saken utsettes for befaring til våren. På barmark sammen med andre tilsvarende saker. Miljøutvalgets behandling: Karl Bellen (H) fremmet utsettelsesforslag som ble enstemmig vedtatt: «Saken utsettes for befaring til våren. På barmark sammen med andre tilsvarende saker.» 87/2015 186/1 Lier - Søknad om ridebane Miljøutvalgets vedtak: Saken utsettes til etter behandling i fagutvalget. Miljøutvalgets behandling: Saken utsettes til etter behandling i fagutvalget. 88/2015 142/1 Lier - Klage på avslag: Fradeling av tomt med påstående lager. Miljøutvalgets vedtak: Lier kommunes vedtak av 25.08.2015 opprettholdes, jfr. Miljøutvalgets sak 61/2015. Vedtaket begrunnes med at klagen ikke har frembragt vesentlige nye momenter. Saken oversendes til Fylkesmannen i Buskerud for endelig behandling.
Miljøutvalgets behandling: Fagutvalgets vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. 89/2015 59/1 Lier - Utskilling av tomt - Behandling etter jordloven Miljøutvalgets vedtak: Saken utsettes til etter behandling i fagutvalget. Miljøutvalgets behandling: Utvalget vedtok å behandle saken etter at den er behandlet i fagutvalget. 90/2015 Vern gjennom bruk - en temaplan om fysiske kulturminner og kulturmiljøer i Lier Miljøutvalgets vedtak: Det er i utgangspunktet positivt at det er gjennomført en registrering av kulturminner og kulturmiljøer I Lier. Men Planutvalget har likevel følgende å bemerke: 1. Det bes om at det gjennomføres en kvalitetssikring av planen. Planen er svært omfangsrik når det gjelder bevaringsverdige bygninger og bevaringsverdige kulturmiljøer. Som en del av denne kvalitetssikringen er det ønskelig med en vurdering av hvilke bygninger, bygningsmiljøer og kulturmiljøer kommunen virkelig ønsker å prioritere. 2. På Lierskogen foreslås det en hensynssone på 1500 da, og Planutvalget stiller spørsmål om det virkelig er hensiktsmessig å båndlegge så store arealer når ønsket er å verne enkeltelementer innenfor området. Det er betenkelig inngripen i grunneieres råderett. 3. Lier kommune har dårlige erfaring fra saker hvor vernehensyn/verneplaner har hatt svært uheldige virkninger i arbeid med reguleringsplaner og områdeplaner. 2 eksempler på dette er prestegården på Kjelstad Gård og rivningssaken på Lier Sykehus. 4. Det anbefales ikke at Verneplanen får juridisk bindende virkning i Kommuneplanen. 5. For å øke lesbarheten i saksdokumentet burde det vært lagt inn lenke til listen over alle hus, eiendommer og områder som planen virkelig omfatter.
Miljøutvalgets behandling: Gina Ekeberg (H) fratrådte møtet som inhabil under behandling av saken. Runar Gravdal (AP) fremmet følgende forslag: «Høringsuttalelsene fra grunneiere vedrørende hensynssoner vurderes og ivaretas ved behandling av juridisk bindende planer.» Karl Bellen (H) fremmet slikt forslag: Fremmer vedtaket til Planutvalget fattet 17.11.2015: «Det er i utgangspunktet positivt at det er gjennomført en registrering av kulturminner og kulturmiljøer I Lier. Men Planutvalget har likevel følgende å bemerke: 1. Det bes om at det gjennomføres en kvalitetssikring av planen. Planen er svært omfangsrik når det gjelder bevaringsverdige bygninger og bevaringsverdige kulturmiljøer. Som en del av denne kvalitetssikringen er det ønskelig med en vurdering av hvilke bygninger, bygningsmiljøer og kulturmiljøer kommunen virkelig ønsker å prioritere. 2. På Lierskogen foreslås det en hensynssone på 1500 da, og Planutvalget stiller spørsmål om det virkelig er hensiktsmessig å båndlegge så store arealer når ønsket er å verne enkeltelementer innenfor området. Det er betenkelig inngripen i grunneieres råderett. 3. Lier kommune har dårlige erfaring fra saker hvor vernehensyn/verneplaner har hatt svært uheldige virkninger i arbeid med reguleringsplaner og områdeplaner. 2 eksempler på dette er prestegården på Kjelstad Gård og rivningssaken på Lier Sykehus. 4. Det anbefales ikke at Verneplanen får juridisk bindende virkning i Kommuneplanen. 5. For å øke lesbarheten i saksdokumentet burde det vært lagt inn lenke til listen over alle hus, eiendommer og områder som planen virkelig omfatter.» Det ble først votert over Runar Gravdal sitt forslag: Runar Gravdals forslag falt med 3 stemmer (3AP) mot 6 stemmer (3H, 1SP, 1V, 1FRP). Karl Bellen sitt forslag ble vedtatt med 6 stemmer (3H, 1SP, 1V, 1FRP) mot 3 stemmer (3AP)
91/2015 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen - Gebyrregulativ og prisliste for 2016 Miljøutvalgets vedtak: Prisliste for 2016 fra Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen vedtas og gjøres gjeldende fra 01.01.2016. Gebyrregulativ for 2016 fra Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen vedtas og gjøres gjeldende fra 01.01.2016. Miljøutvalgets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. 92/2015 Renovasjons- og feiegebyrer 2016 for Lier kommune Miljøutvalgets vedtak: Satsene for renovasjons- og feiegebyrer vedtas som en del av handlingsprogrammet for 2016 2019. Miljøutvalgets behandling: Marius Svartås (FRP) fremmet følgende forslag: «Kulepunkt 1: Foreslår at standard renovasjonsgebyr for Lier kommune økes med 2.7% for 2016.» Forslaget falt med 1 stemme (1FRP) mot 8 stemmer (SP, 3H, 1V, 3AP) avgitt for rådmannens forslag til vedtak. 93/2015 Handlingsprogram 2016-2019 Miljøutvalgets vedtak: Rådmannens forslag til handlingsprogram 2016 2019 ble tatt til orientering. Miljøutvalgets behandling: Rådmannens forslag til handlingsprogram 2016 2019 ble tatt til orientering.
Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2015/4718 Arkiv: 186/1/V60 Saksbehandler: Gry Løberg Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 79/2015 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk 10.11.2015 87/2015 Miljøutvalget 18.11.2015 84/2015 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk 01.12.2015 95/2015 Miljøutvalget 09.12.2015 186/1 Lier - Søknad om ridebane Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Med hjemmel i jordloven 1 og 9 gis det tillatelse til midlertidig omdisponering av 1,1 dekar innmarksbeite til ridebane plassert slik omsøkt på følgende vilkår: Ridebanen er midlertidig i 10 år frem til 31/12-2025 Om hesteaktiviteten opphører skal ridebanen tilbakeføres til opprinnelig stand En skal påse at masser under anleggsarbeidene ikke forurenser i bekken Bekken skal ikke forurenses av hestemøkk Vedtaket begrunnes med at det er behov for ridebanen og at plasseringen ikke vil være til ulempe for drift av andre arealer på eiendommen og at tiltaket er i tråd med Retningslinjer for hestehold i Lier. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Helene Justad (H) fremmet rådmannens alternative forslag: «Med hjemmel i jordloven 1 og 9 gis det tillatelse til midlertidig omdisponering av 1,1 dekar innmarksbeite til ridebane plassert slik omsøkt på følgende vilkår: Ridebanen er midlertidig i 10 år frem til 31/12-2025 Om hesteaktiviteten opphører skal ridebanen tilbakeføres til opprinnelig stand En skal påse at masser under anleggsarbeidene ikke forurenser i bekken Bekken skal ikke forurenses av hestemøkk Vedtaket begrunnes med at det er behov for ridebanen og at plasseringen ikke vil være til ulempe for drift av andre arealer på eiendommen og at tiltaket er i tråd med Retningslinjer for hestehold i Lier.» Forslaget ble enstemmig vedtatt.
Miljøutvalgets vedtak: Saken utsettes til etter behandling i fagutvalget. Miljøutvalgets behandling: Saken utsettes til etter behandling i fagutvalget. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Saken utsettes for befaring i neste møte. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Arne Christian Rødby (AP) fremmet følgende forslag: «Saken utsettes for befaring i neste møte.» Forslaget ble enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i jordlovens 1 og 9 avslås søknad om etablering av ridebane slik omsøkt på gbnr 186/1 i Lier. Vedtaket begrunnes med at ridebanen er tenkt plassert på jord av svært god jordkvalitet tett inntil bekk. Rådmannens saksutredning: Sammendrag Dag Tore Drag, Modumveien 122 på Øverskogen, søker om å få etablere ridebane på 1,1 dekar, på et areal som er klassifisert som innmarksbeite med svært god jordkvalitet. Arealet var tidligere fulldyrka, men har blitt omklassifisert til innmarksbeite i 2006 da det har grodd igjen. Langs arealet går det en bekk som vil kunne bli berørt av ridebanen. Rådmannen stiller seg negativ til ridebanen på grunn av nærheten til bekken og kvaliteten på jorda. Vedlegg Søknad Oversiktskart
Bakgrunn Landbrukseiendommen gbnr 186/1 er på totalt 1509 dekar hvorav; 108 dekar fulldyrka jord, 1159 dekar produktiv skog, 208 dekar annet markslag og 15 dekar bebygd areal. Dag Tore Drag søker om å få etablere ridebane på et areal som i dag er klassifisert som innmarksbeite. Arealet var i tidligere tider fulldyrka (se figur 2), men er i dag i ferd med å gro igjen (se figur 5). Arealet er av svært god jordkvalitet, har dreneringsbehov og ligger inntil en bekk. Samboeren driver med hest, og datteren konkurrerer aktivt med dressur og sprangridning. Den omsøkte ridebanen er tenkt å ha målene 20x50 meter, og skal ha adkomst fra veien. Ridebanen skal etableres ved å skrape av matjorda, legge på en duk og ha på masser fra eget grustak. Figur 1 Det aktuelle arealet er markert som svært god jordkvalitet (mørk rød farge). Selv om arealet i dag er klassifisert som innmarksbeite i dag sier jordkvaliteten noe om hvordan arealet har vært og kan bli. Figur 2 Av figuren kan vi se at det omsøkte arealet har dreneringsbehov, men er hellende. Det vil si at med grøfting vil en kunne bedre arealet. Figur 3 Vi kan se at arealet på figuren at det var A-jord på hele det arealet som i dag er markert som innmarksbeite. Helningen på terrenget mellom bekken og eiendomsgrensen er på 2 m over en avstand av 24 meter. I lengde retningen av ridebanen er høydeforskjellen ca. 3 meter. Arealet er derfor litt hellende og det trengs noe terrengjustering.
2003 2011 Figur 4 Flyfoto av arealet fra hhv 2003 og 2011. Fra flyfoto kan vi se at det har vært en del gjengroing fra 2003 til 2011. En kan se at et areal som tidligere var fulldyrka (figur 3), senere ble omklassifisert til overflatedyrka nå holder på å gro igjen (figur 4 og 6). I henhold til jordlovens 8 har en driveplikt på jordbruksareal. Den omsøkte ridebanen er på 20x50 meter. Etter inntegning på kartet ser en at det er vanskelig å plassere ridebanen på det omsøkte arealet uten at det kommer i konflikt med bekken, se figur 4. Figur 5 Plasseringen av ridebanen ligger delvis over og inntil bekken.
Figur 6 Det omsøkte arealet slik det så ut på skråfoto i 2009. Regelverk Jordloven 1.Føremål «Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» 9.Bruk av dyrka og dyrkbar jord «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja. Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett igang innan tre år etter at vedtaket er gjort.
Departementet kan påby at ulovlege anlegg eller byggverk vert tekne bort.» Naturmangfoldloven: Etter Naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. 8. Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. Føre-var-prinsippet. Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Retningslinjer for hestehold i Lier Ridebaner skal legges utenfor dyrka mark. Dersom den blir godkjent lagt på dyrka mark skal arronderingen på resterende jordbruksareal bli best mulig. Hvis ridebanen blir lagt på dyrka mark skal matjorda skyves til side og legges i ranke eller haug, eller en kan spre jorda på resterende fulldyrka areal. Matjorda skal tilbakeføres på arealet når bruken av arealet opphører. Matjorda skal ikke fjernes fra eiendommen. Ridebanen skal fortrinnsvis legges utenfor dyrka mark, i motsatt fall skal en ta hensyn til: Arronderingen av arealet skal ikke forringes (Plasseringen skal ikke være til hinder for annen drift eller fragmentere dyrka og dyrkbar jord) At søkers behov for banen er dokumentert. At banen er midlertidig (inntil 10 år), At matjorda blir tatt vare på, og ikke fjernes fra eiendommen At etablering av ridebanen ikke fører til store terrenginngrep. At ridebanen ikke legges på fulldyrka jord av svært god jordkvalitet At ridebanen tilbakeføres til opprinnelig stand når hesteaktiviteten på eiendommen opphører
Vurdering Etter jordloven I utgangspunktet skal ikke dyrkbar jord brukes til annet enn til jordbruksformål, men jordloven gir ikke absolutt forbud mot omdisponering. Dette kommer frem av jordloven 9 annet ledd. Dispensasjon kan gis etter en samlet vurdering. Drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området Ønsket størrelse på ridebanen er 20 x 50 m og vil dermed beslaglegge ca. 1,1 daa areal dyrka jord. Plasseringen av ridebanen vil stenge tilgangen til enkel adkomst til arealene sør for den planlagte ridebanen. Dette taler mot å innvilge søknaden. Kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi Ønsket lokalisering av banen ligger ved gårdsvei på dyrket mark som nå er i ferd med å gro igjen (svært god jordkvalitet og lett hellende terreng). For å etablere ridebanen må en gjøre små terrenginngrep som på langsiden vil utgjøre 3 meter og på kortsiden 4 meter. Det antas at lokaliseringen vil være forholdsvis uproblematisk. Den omsøkte plasseringen av ridebanen vil komme i konflikt med bekken. Om en skal etablere ønsket størrelse på ridebanen er det vanskelig å legge den slik at den ikke delvis vil strekke seg over bekken. Å etablere en ridebane på jord av svært god jordkvalitet og inntil og over en bekk vil tale mot å innvilge søknaden. Tilbakeføring til jordbruksproduksjon Terrenginngrepet vil være relativt lite og det vil derfor være mulig å tilbakeføre ridebanen til fulldyrka jord. Dette taler for å innvilge søknaden Alternative løsninger Søker opplyste at andre alternativer var vurdert og at dette er det best egnede arealet for etablering av ridebane på eiendommen. Vurdering ut fra Retningslinjer for hestehold i Lier Arronderingen av arealet skal ikke forringes (Plasseringen skal ikke være til hinder for annen drift eller fragmentere dyrka og dyrkbar jord) Arealet og området sør for det omsøkte arealet er pr i dag ikke i drift. Ridebanen planlegges lagt inntil veien slik at det blir en enkel atkomst derfra. Det vil samtidig kunne forhindre drift av arealet sør for ridebanen, helt eller delvis. At søkers behov for banen er dokumentert. Det opplyses om at samboer og datter driver aktivt med riding og at de av den grunn har behov for ridebane. At banen er midlertidig (inntil 10 år), Det er ikke søkt om midlertidig ridebane, men det kan legges inn i vilkårene. At matjorda blir tatt vare på, og ikke fjernes fra eiendommen Matjorda skal skrapes av og legges til side slik at den kan brukes ved reetablering av arealet når det ikke er behov for ridebanen eller omdisponeringstillatelsen har gått ut. At etablering av ridebanen ikke fører til store terrenginngrep. Område ridebanen skal etableres på er relativt flatt. Og det vil ikke føre til større terrenginngrep.
At ridebanen ikke legges på fulldyrka jord av svært god jordkvalitet. Arealet var tidligere A-jord, men er i dag klassifisert som innmarksbeite med svært god jordkvalitet. At ridebanen tilbakeføres til opprinnelig stand når hesteaktiviteten på eiendommen opphører Ut fra mottatt søknad vurderes det at det er mulig å tilbakeføre ridebanen til opprinnelig stand etter endt bruk. Det legges inn i vilkårene. Vurdering etter Naturmangfoldloven En omdisponering av arealet til ridebane vil kunne forstyrre økosystemet i og ved bekken. Etter en gjennomgang i tilgjengelige databaser (naturbasen, artsdatabasen m.m.) er det ikke registrert forekomst av viktige arter eller naturtyper. 8. Kunnskapsgrunnlaget Vegetasjonen langs bekken er lauvskog. Etablering av ridebane vil kunne forstyrre økosystemet i og ved bekken, men det er ikke funnet noen rapporter som forteller noe om spesielt om naturmangfoldet i og ved bekken. 9. Føre-var-prinsippet. Det antas at ridebanen vil kunne påvirke naturmangfoldet i og ved bekken. Men det er usikkert om den kan påvirke arter eller naturtyper i skadelig omfang. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. Det er pr i dag ikke kjent at det er andre tiltak som vil berøre det samme området. Den samlede belastningen vil derfor være begrenset. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Skulle den omsøkte ridebanen bli etablert, bør det vurdere om det skal gjøres undesøkelser av naturmangfoldet i bekken. Dette er noe tiltakshaver selv må bekoste. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Under eventuelle anleggsarbeider og videre bruk av ridebanen må det settes inn tiltak for forhindrer forurensing i bekken. Konklusjon Den omsøkte ridebanen er tenkt plassert ved og over en bekk. Jorda var klassifisert som fulldyrka A-jord før gjengroing tok til og arealet ble omklassifisert til innmarksbeite ca i 2006, som nå er i ferd med å gro igjen til skog. Jorda er av svært god jordkvalitet, men har dreneringsbehov. Ut fra jordkvaliteten og nærheten til bekken stiller rådmannen seg negativ til etablering av ridebane på dette arealet, og vil avslå søknaden om ridebanen. Alternativt vedtak Skulle derimot utvalget være positiv til etablering av ridebane må tiltaket også vurderes etter plan- og bygningsloven pga nærheten til bekken.
Alternativt vedtak: Med hjemmel i jordloven 1 og 9 gis det tillatelse til midlertidig omdisponering av 1,1 dekar innmarksbeite til ridebane plassert slik omsøkt på følgende vilkår: Ridebanen er midlertidig i 10 år frem til 31/12-2025 Om hesteaktiviteten opphører skal ridebanen tilbakeføres til opprinnelig stand En skal påse at masser under anleggsarbeidene ikke forurenser i bekken Bekken skal ikke forurenses av hestemøkk Vedtaket begrunnes med at det er behov for ridebanen og at plasseringen ikke vil være til ulempe for drift av andre arealer på eiendommen og at tiltaket er i tråd med Retningslinjer for hestehold i Lier.
0 500 1000 1500m Målestokk 1 : 50000 ved A4 utskrift Utskriftsdato: 20.10.2015 GÅRDSKART 0626-186/1 Tilknyttede grunneiendommer: 183/21-186/4-186/1 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord 108.0 5 Overflatedyrka jord 0.0 6 Innmarksbeite 19.0 127.0 S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet 492.0 M Skog av middels bonitet 527.9 L Skog av lav bonitet 139.3 i Uproduktiv skog 161.8 1321.0 1 Myr 42.0 Åpen jorddekt fastmark 3.8 Åpen grunnlendt fastmark 0.0 45.8 Bebygd, samf, vann, bre 14.5 Ikke klassifisert 0.0 14.5 Sum: 1508.3 1508.3 Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser
Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2015/5058 Arkiv: 59/1 Saksbehandler: Marit Helene Fjelltun Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 81/2015 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk 10.11.2015 89/2015 Miljøutvalget 18.11.2015 85/2015 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk 01.12.2015 96/2015 Miljøutvalget 09.12.2015 59/1 Lier - Utskilling av tomt - Behandling etter jordloven Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Med hjemmel i jordlovens 1 og 12 avslås søknad om fradeling av en tomt på 3,5 daa fra landbrukseiendommen med gnr/bnr 59/1 i Lier. Avslaget begrunnes med at arealet er definert som dyrkbart og at en fradeling vil bety en reduksjon av eiendommens produksjonsareal. Kommunens kart viser at omsøkt areal ligger i et kvikkleireområde. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Tor K. Haugen (V) fremmet rådmannens forslag til vedtak som ble enstemmig vedtatt. Helene Justad (H) fremmet følgende tilleggspunkt: «Kommunens kart viser at omsøkt areal ligger i et kvikkleireområde.» Forslaget ble vedtatt med 5 stemmer (2H, 1SP, 1AP, 1SV) mot 1 stemme (1V). Miljøutvalgets vedtak: Saken utsettes til etter behandling i fagutvalget. Miljøutvalgets behandling: Utvalget vedtok å behandle saken etter at den er behandlet i fagutvalget. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Saken utsettes for behandling i neste møte. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Tor K. Haugen (V) fremmet følgende forslag som ble enstemmig vedtatt:
«Saken utsettes for behandling i neste møte.» Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i jordlovens 1 og 12 avslås søknad om fradeling av en tomt på 3,5 daa fra landbrukseiendommen med gnr/bnr 59/1 i Lier. Avslaget begrunnes med at arealet er definert som dyrkbart og at en fradeling vil bety en reduksjon av eiendommens produksjonsareal. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Det søkes om å dele fra et areal på 3,5 daa fra landbrukseiendommen gnr/bnr 59/1 i Askveien på Egge. Arealet ligger på østsiden av Søndre Eggevei og består i dag av krattskog og busker. Omsøkt areal er oppgitt til å være ca 3,5 daa og jordkvaliteten oppgis å være dårlig. I følge søker er ikke arealet dyrkbart. Søker mener at omdisponeringen vil være positivt for lokalsamfunnet i Egge, og vil styrke bosettingen i området. I følge søker er det få tomter å oppdrive i området. Gårdskart for eiendommen viser at arealet er dyrkbart, og at arealet grenser mot bekk. Kommunens kart viser videre at omsøkt areal ligger i et kvikkleireområde. En fradeling vil bety en reduksjon av eiendommens produksjonsareal, og rådmannen er negativ til å gi tillatelse til fradeling. Vedlegg: Søknad Oversiktskart Utredning: Bakgrunn/saksopplysninger: Landbrukseiendommen gnr/bnr 59/1 har et totalareal på 156,3 daa, bestående av 19,7 daa fulldyrket areal, 4,1 daa overflatedyrket areal, 10 daa innmarksbeite, 121,9 daa skogsareal og annet areal og 0,6 daa bebygd areal, jfr gjeldene gårdskart for eiendommen (NIBIO). Eiendommen ligger i Askveien på Egge, og har arealer på begge sider av Søndre Eggevei. Det søkes nå om å dele fra arealet som ligger på østsiden av Søndre Eggevei. I følge søker er omsøkt areal ca 3,5 daa og jordkvaliteten skal være dårlig. I følge søker er ikke arealet dyrkbart. Søker mener at omdisponeringen vil være positivt for lokalsamfunnet i Egge, og vil styrke bosettingen i området. I følge søker er det få tomter å oppdrive i området. Arealet
grenser inn mot en boligtomt, og vei, kollektivtransport, skole og vannledning/eget borevann er i god tilknytning til tomta. Søker kjøpte eiendommen i 2011, og det drives begrenset hestehold på eiendommen i dag. Arealene på eiendommen brukes i dag til grasproduksjon og beite. Omsøkt arealet er målt i kommunens kartverk til å utgjøre i underkant av 3,5 daa, og er oppgitt som skogsareal med høy bonitet i følge gårdskart for eiendommen. Gårdskart viser videre at hele arealet er dyrkbart. Søndre del av tomta grenser og heller ned mot Ask bekken, og kan betraktes som en del av ravinen. Jfr. kommunens kartverk ligger tomta i sin helhet innenfor et kvikkleireområde. Figur1: Kartutsnitt fra kommunens kartverk viser del av jordbrukseiendommen og omsøkt tomt. Figur 2: Kartutsnitt frå Gådskart for Eiendommen (NIBIO)viser dyrkbar mark på omsøkt areal(rød skravur). Regelverk: Jordloven: 1.Føremål «Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar.
Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» 12.Deling «Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort.» Departementet kan gi forskrift om høve til frådeling av mindre areal utan godkjenning i samband med grensejustering etter matrikkellova. Forholdet til berørte naturinteresser Etter Naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. 8. Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. Føre-var-prinsippet.
Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vurdering: Jordloven: Når man skal vurdere en delingssøknad etter jordloven skal man vurdere om tiltaket fører til en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket, om fradelingen tar hensyn til fremtidige generasjoners behov, om fradelingen tar tilstrekkelig hensyn til arealressursene, om fradelingen fører til en driftsmessig god løsning, og om fradelingen fører til drifts- og miljømessige ulemper. Kommunen kan se bort fra disse hensynene hvis man ønsker økt bosetning i området. I praksis vil man kunne dele fra en tomt som ut fra de landbruksfaglige parameterne ikke burde vært delt fra, hvis dette gagner befolkningsutviklingen i et område. I denne saken søkes det om fradeling av et areal på 3,5 daa dyrkbar mark fra en mindre landbrukseiendom på Egge. Det drives i dag med heste på eiendommen, og omsøkt fradeling vil bety en reduksjon av produksjonsarealet (beite) på eiendommen. Arealet er noe ulendt, men det er dyrkbart og representerer en beiteressurs. Dette taler mot å gi tillatelse til fradeling. Fradelingen vil trolig ikke føre til driftsmessige eller miljømessige problemer for landbruket i nærområdet, men flere bolighus langs Søndre Eggevei vil kunne medføre økt muligheter for konflikt mellom boliginteresser og landbruksinteresser på sikt. Dette taler mot å kunne gi tillatelse. Tomtas beliggenhet er betenkelig på grunn av nærhet til bekk/ravine. Dette taler mot å gi tillatelse til fradeling. Naturmangfoldloven:
Naturbasekart er vurdert, og det anses å foreligge tilstrekkelig grunnlag for å anta at fradeling av omsøkte parselle ikke vil ha negativ effekt for det biologiske mangfoldet i området. Kommunens kartverk viser heller ingen viktige naturforekomster på omsøkt areal. Naturmangfoldloven 9-12 anses følgelig ikke å komme til anvendelse. Konklusjon: Med bakgrunn i at omsøkt areal ligger på dyrkbar mark og ligger nær bekk, vil rådmannen være negativ fradeling av omsøkt tomt.
Stein Erik Grøneng og Kjersti Hoset Askveien 35 3404 Lier Landbrukskontoret v/ Landbrukssjef Marit Helene Fjelltun Postboks 205 3401 Lier 23/9-15 SØKNAD OM UTSKILLING AV TOMT PÅ GÅRDSNUMMER 59, BRUKSNUMMER 1 Vi viser til møte med Jordbrukssjefen på landbrukskontoret den 26. august 2015 og søker herved om utskilling av tomteareal fra gårdsnummer 59, bruksnummer 1 i Lier kommune. Arealet er avmerket på vedlagte kart og er på ca. 3,5 mål. Arealet som søkes utskilt, ønsker vi å benytte til boligformål. Det gjeldende arealet er ikke dyrkbar mark og det har dermed ikke vært dyrket noe der tidligere. Området er ulendt og består av kratt og spredte trær, og jordkvaliteten virker til å ikke være målt eller være av spesielt god kvalitet. Videre er arealet naturlig adskilt fra gården ettersom Søndre Eggevei skiller dette området fra resten av eiendommen. Arealet har ingen nytteverdi med hensyn til drift av gården, og en utskillelse av arealet vil ikke påvirke driften av gården/bruket. Videre anser vi at en bebygging med bolighus på området ikke vil føre til drifts eller miljømessig ulempe for landbruket i området. Det vil for eksempel ikke påvirke adkomst til dyrkbar mark. Vi mener en omdisponering vil gagne det lokale samfunnet i Egge, da det vil bidra til å opprettholde og styrke bosettingen i området, og det er få tomter og oppdrive i området. Egge skolekrets er en av skolekretsene som ønskes og utvides noe i følge kommuneplanen (pkt. 3.2.5). Den nærmeste tomten består av bolighus, slik at det vil være naturlig også å bebygge tomten vi ønsker å skille ut. Vei, kollektivtransport, skole, vannledning/eget borevann er i god tilknytning til tomten. Vi håper på en positiv tilbakemelding. Vennlig hilsen Stein Erik Grøneng og Kjersti Hoset 2 Vedlegg
bl I tjawurilbrak I Eiendom: Gnr: 59 Bnr: 1 Fnr: 0 Snr: 0 Adresse: Askveien 35, 3404 LIER Hjemmelshaver: Sik 6,zzi)-r/25 Afsh LIER Dato: 2/9-2015 Sign: KOMMUNE Målestokk 1:1000-1 Tegnforklaring Vanniedning Spillvannsledning Overvannsiedning Avlop, felles Eiendornsgrense Usikre eiendomsgrenser 5t,» Godkjent tiltak tikt n4r+tac forb.bokl orn at det kan forekomme feil c3 kartet, bla. oielder dette eiendornsgrenser, ledninger/kabler, kommer
!".2 n AS4 vrien --tfrt:tf t 28 L-`, ;kt - ANSVARI forbindelse med gravearhed ma lokalisering og evt kontrollpetling av kabler og VA-ledninger foretas av ansvarkg soker Høyeer. traseer og punkter som er gitt VA-ledntngsnettet kan avvike forhold hl terrenget Infermasjon grtt I grunnkartet er velledende 0 kan avvike i forhold til terren et Lierkommune VA-ledningskanverket
0 50 100 150m Målestokk 1 : 7500 ved A4 utskrift Utskriftsdato: 04.11.2015 GÅRDSKART 0626-59/1 Tilknyttede grunneiendommer: 59/1 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord 19.7 5 Overflatedyrka jord 4.1 6 Innmarksbeite 10.0 33.8 S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet 9.4 M Skog av middels bonitet 29.9 L Skog av lav bonitet 13.9 i Uproduktiv skog 49.7 102.9 1 Myr 15.8 Åpen jorddekt fastmark 2.2 Åpen grunnlendt fastmark 1.0 19.0 Bebygd, samf, vann, bre 0.6 Ikke klassifisert 0.0 0.6 Sum: 156.3 156.3 Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser
Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/1104 Arkiv: 165/1 Saksbehandler: Marit Helene Fjelltun Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 86/2015 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk 01.12.2015 97/2015 Miljøutvalget 09.12.2015 165/1 Lier - Grytefoss - Fradeling av eksisterende bolig - behandling etter jordloven Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Med hjemmel i jordlovens 1 og 12 gis det tillatelse til fradeling av omsøkt areal på 3 daa med bebyggelse fra landbrukseiendommen gnr/bnr 165/1 Grytefoss. Vedtaket begrunnes med at tomta med bebyggelse fradeles til uendres bruk, og at fradelingen ikke vil påvirke landbruket i området negativt. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i jordlovens 1 og 12 gis det tillatelse til fradeling av omsøkt areal på 3 daa med bebyggelse fra landbrukseiendommen gnr/bnr 165/1 Grytefoss. Vedtaket begrunnes med at tomta med bebyggelse fradeles til uendret bruk, og at fradelingen ikke vil påvirke landbruket i området negativt. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Det søkes om arealoverføring av Grytefoss fritidsbolig fra Statskog Børresen AS til Mykleby Maskin AS som eier naboeiendommen gnr/bnr 164/19. Den tidligere damvokterboligen på Grytefoss ligger svært nær kraftstasjonen, og av hensyn til både sikkerhet og praktiske hensyn har Statskog inngått kjøpsavtale med Mykleby Maskin AS på de tre bygningene med tilhørende areal på 3 daa. Det ble gitt dispensasjon fra LNF formålet og tillatelse til deling etter Plan- og bygningsloven 01.09.2015. Rådmannen er positiv til at fradeling gjennomføres som omsøkt. Vedlegg: - Søknad m/vedlegg - Gårdskart
Utredning: Bakgrunn: Omsøkt parsell med bebyggelsen som tidligere var damvokterbolig, er en del av en større skogseiendom med gnr/bnr 165/1, som eies av Statskog Børresen. Skogseiendommen har et totalareal på ca 30344 daa skogsareal. Omsøkt parsell består hovedsakelig av areal som er avsatt til næring, og ønsket avgrensning vil kun legge beslag på et mindre areal med skog av middels bonitet (fig.2). Omsøkt parsell grenser inn mot gnr/bnr 164/19 som eies av Mykleby Maskin AS. Bebyggelsen på denne eiendommen er Grytefoss kraftstasjon. Av arronderingsmessige grunner søkes det om noe større areal enn det som i dag er avsatt til damvokterboligen. Det ble gitt dispensasjon fra LNF formålet og tillatelse til deling etter Plan- og bygningsloven 01.09.2015 Figur 1: viser søkers ønske for avgrensning av tomta Figur 2: Markslagskart for området (NIBIO)
Figur 3: Oversiktskart. Regelverk Jordloven: 1.Føremål «Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» 12.Deling «Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja.
Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort.» Departementet kan gi forskrift om høve til frådeling av mindre areal utan godkjenning i samband med grensejustering etter matrikkellova. Forholdet til berørte naturinteresser Etter Naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. 8. Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. Føre-var-prinsippet. Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.
Vurdering: Etter jordloven: Når man skal vurdere en delingssøknad etter jordloven, skal man vurdere om tiltaket fører til en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket, tar hensyn til fremtidige generasjoners behov, tar tilstrekkelig hensyn til arealressursene, om det fører til en driftsmessig god løsning og om delingen fører til driftsmessige og miljømessige ulemper. På den annen side er det nå åpnet for å se bort ifra disse hensynene hvis man ønsker økt bosetting i området. I praksis vil man kunne dele fra en tomt som ut fra de landbruksfaglige hensynene ikke burde vært delt ifra. I omsøkt sak kan ikke rådmannen se at en fradeling til uendret bruk kan føre til problemer hverken i forhold til bruksstruktur, fremtidige generasjoners behov, hensynet til arealressursene eller driftsmessige- eller miljømessige hensyn. Fradelingen legger ikke beslag på dyrket mark og bebyggelsen har fra gammelt av tilhørt kraftverket. At arealet utvides noe har liten betydning for drifta av den store skogseiendommen. Fradelingen betyr i realiteten uendret bruk av arealet. Naturmangfoldloven: En fradeling av arealet til uendret bruk vil ikke forstyrre økosystemet på eller ved den aktuelle eiendommen. Etter en gjennomgang i tilgjengelige databaser (naturbase, artsdatabase m.m.) er det ikke registrert forekomst av viktige naturtyper eller arter. 9-12: Det ansees å foreligge tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at fradeling til uendret bruk Ikke vil ha negativ effekt for det biologiske mangfoldet i området. Naturmangfoldloven 9-12 kommer derfor ikke til anvendelse. Konklusjon: Fradelingen er til uendret bruk og vil ikke berøre dyrket mark. Bebyggelsen har tidligere tilhørt kraftverket, og fradelingsarealet er lite i forhold til den store skogseiendommen slik at det ikke vil påvirke drifta av denne negativt. Rådmannen positiv til omsøkt fradeling.
Statsarg Gjelder eiendom 626/164/4 Lier kommune Postboks 205 3401 Lier 03.03.2014 Hovedmottaker: Lier kommune Vår ref. (Bes oppgitt ved svar) 13/8567 4 Deres ref. Vår saksbehandler Mads Unneberg, mads.unneberg@statskog.no 2900000000 l Søknad om arealoverføring av Grytefoss fritidsbolig til gnr 164 bnr 19, Statskog Børresen AS og Mykleby Maskin AS er blitt enige om overdragelse av de tre bygningene på Grytefoss. Kjøpekontrakten ble signert 19.2.2014 av Styreleder Anne Ulvig i Mykleby Maskin AS og Mads Unneberg på vegne av Statskog Børresen AS. Anders Kjær er Mykleby Maskin sin kontaktperson i denne saken. Den tidligere damvokterboligen på Grytefoss ligger svært nær kraftstasjonen. Av hensyn til både sikkerhet og praktiske hensyn har Statskog inngått en kjøpsavtale med Mykleby Maskin AS på bygningene med noe tilhørende areal. Totalarealet på medfsa,ende areal ligger i underkant av 3 daa. Mykleby Maskin har i dag tinglyste rettigheter til å ha en rørledning liggende over bakken. Dette røret ligger i så kort avstand fra huset at partene ønsker å overføre ansvaret for bygningene til Mykleby Maskin AS. Statskog søker på vegne av avtalepartene om arealoverføring av inntil 3 daa fra gnr 164 bnr til gnr 164 bnr 19. Statskog Børresen AS garanterer at det ikke skal medfølge pengeheftelser og andre servitutter fra gnr 164 bnr 4 på det overførte arealet og bygningene. Statskog Børresen AS og Mykleby Maskin AS skal dele de kommunale saksbehandlingskostnadene med en halvpart hver. Vi ber om beskjed før overføringen er blitt gjennomført, dette grunnet økonomiske transaksjoner mellom avtalepartene. Alle spørsmål i saken vedrørende arealoverføring kan rettes til undertegnede. Med hilsen Mads Unneberg 6-2 - 351402 Dette dokumentet er elektronisk signert Postadresse Telefon Bankkonto E-post Statskog SF +47 07800 8200.06.58800 post(wstatskog.no Postboks 63 Sentrum Org.nr. Internett 7801 Namsos NO 966 056 258 www.statskog.no
Vedlegg: 3 Kopi til: Mykleby Maskin AS Rogner Gård 2480 Koppang 2
Area overføring Gryte oss 9LZ900000l00 6-6 351402- Statskog Børresen AS
LL Lier kommune Planseksjonen Statskog SF Postboks 63 Sentrum 7801 NAMSOS Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2014/1104-20575/2015 Hans Furuvold 01.09.2015 TILLATELSE TIL DELING AV GRUNNEIENDOM Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven 20-4 bokstav d Vedtaksnr: 606/2015 Behandling: Delegerte saker, Plan Byggested: Grytefoss Gnr/Bnr: 164/4 Hjemmelshaver: Statskog Børressen As Adresse: Tiltakets art: Deling VEDTAK: Dispensasjon: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 gis det dispensasjon fra LNF-formålet for fradeling av et tilleggsareal. Hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra og hensynene i lovens formålsbestemmelse vil ikke bli vesentlig tilsidesatt. I tillegg er fordelene med dispensasjon klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Tillatelse til tiltak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 21-4 jfr. 20-4 godkjennes søknad om tillatelse til tiltak, datert 03.03.2014 og mottatt 10.03.2014, for opprettelse av ny grunneiendom. Tillatelsen gjelder fradeling av et tilleggsareal til naboeiendom på ca. 3.000 m² fra gnr. 164 bnr. 4. Vilkår for tillatelsen: 1. Parsellen skal sammenføyes med gnr. 164 bnr.19, jfr. plan- og bygningsloven 21-4 sjette ledd bokstav b. SAKSUTREDNING: Beskrivelse av søknaden og tiltaket: Søknaden gjelder fradeling av et areal som skal tillegges gnr.164 bnr.19 på ca. 3.000 m² fra gnr. 164 bnr. 4. Rådhuset Postboks 205, 3401 Lier postmottak@lier.kommune.no / www.lier.kommune.no Tlf: 32 22 01 00 / Fax: 32 22 01 01 Org nr: 857 566 122 / Bankgiro: 7874 05 88000
Dato 01.09.2015 Vår ref. 2014/1104-20575/2015 2 av 4 Vedtaket er fattet på bakgrunn av følgende dokumentasjon: Situasjonskart (udatert) Planstatus: Området omfattes av kommuneplanens arealdel med bestemmelser, og er avsatt til LNFformål. Dispensasjoner: Det søkes dispensasjon fra LNF-formålet. Søker har begrunnet dispensasjonen: Statskog er av den oppfatning at det å gi dispensasjon i denne saken ikke vil fore til flere lignende saker i Lier kommune. Dette er en engangssak som ønskes gjennomført av sikkerhetsmessige årsaker. Både i forhold til selve boligen og i forhold til drift av bygningene og støy i fra kraftstasjonen. Landbruksavdelingens uttalelse: Landbrukskontoret har ingen innvending mot at denne fradelingen gjøres og at den fradelte tomta med fritidsboligen i etterkant sammenføyes med den nye eierens eiendom gbnr 164/19. Den tidligere damvokter boligen ligger svært nær kraftstasjonen og det er forstålig og fornuftig at arealet utvides noe. Dyrket mark blir ikke berørt i prosessen. Nabovarsling: Det foreligger ingen merknader fra varslede naboer og gjenboere. Administrasjonens drøfting/begrunnelse: Søknaden gjelder fradeling av en tomt på ca. 3.000 m² som skal tillegges gnr.164 bnr.19. Den fradelte parsellen er bebygd med en bolig, et uthus samt en mindre bod/uthus. Eiendommen som skal tillegges denne eiendommen med bygninger er et kraftverk. Av hensyn til både sikkerhet støy og praktiske hensyn ønsker Statskog Børressen at bygningene med tilhørende areal tillegges kraftverket. Fra gammelt av har denne bebyggelsen tilhørt kraftverket. Kommunen kan gi dispensasjon når vilkårene i plan- og bygningsloven 19-2 andre ledd er oppfylt. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. På denne bakgrunn konkluderer kommunen med at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra og hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke vil bli vesentlig tilsidesatt. Kommunen konkluderer samtidig med at fordelene med dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, og søknaden innvilges derfor. ANDRE FORHOLD: Klageadgang: Denne avgjørelsen er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser, og kan påklages til Fylkesmannen i Buskerud av partene eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker etter at vedtaket har kommet fram, jfr. forvaltningsloven 28.
Dato 01.09.2015 Vår ref. 2014/1104-20575/2015 3 av 4 En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Søksmål om gyldigheten av vedtaket eller krav om erstatning som følge av vedtaket kan ikke reises uten at vedkommende part har benyttet sin adgang til å klage over vedtaket, og klagen er avgjort av Fylkesmannen i Buskerud, jfr. forvaltningsloven 27b. Bortfall av tillatelse: Er fradelingen ikke gjennomført senest innen 3 år etter at tillatelse til tiltak er gitt, faller tillatelsen bort. Fristen kan ikke forlenges, jfr. plan- og bygningsloven 21-9. Tiltakshaver sitt ansvar Tiltakshaver er i samsvar med gjeldende gebyrregulativ pålagt å betale gebyr for kommunens saksbehandling av denne søknaden, og faktura vil bli ettersendt. Totalt gebyr i denne saken er kr. 12.320, og dette fordeler seg på følgende poster i gebyrregulativet: Post Tekst Beløp 3.2.3 Dispensasjon 2.420 3.2.6.7 Deling, uregulert område 9.900 Behandling etter annet lovverk: Søknader om deling på landbrukseiendommer er også avhengig av delingstillatelse etter jordloven, og søknaden er derfor oversendt Landbrukskontoret for videre behandling. Vurderingstemaet etter jordloven er ikke det samme som etter plan- og bygningsloven, og resultatet blir derfor ikke nødvendigvis det samme. Videre saksgang: Saken oversendes oppmålingskontoret for oppmåling og videre behandling etter matrikkelloven når saken er behandlet etter jordloven.. Eventuelle spørsmål i den forbindelse kan rettes direkte til oppmålingskontoret. Ved all kontakt med avdelingen i denne saken, vennligst referer til saksnummer 2014/1104. Med hilsen Thorgeir Bjerknes Plan- og bygningssjef Hans Furuvold Avdelingsingeniør Byggesak
Dato 01.09.2015 Vår ref. 2014/1104-20575/2015 4 av 4
0 50 100 150m Målestokk 1 : 7500 ved A4 utskrift Utskriftsdato: 16.11.2015 GRUNNEIENDOM 0626-165/1 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord 8.4 5 Overflatedyrka jord 0.0 6 Innmarksbeite 0.7 9.1 S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet 7596.7 M Skog av middels bonitet 10952.9 L Skog av lav bonitet 8103.8 i Uproduktiv skog 1679.2 28332.6 1 Myr 1145.0 Åpen jorddekt fastmark 25.1 Åpen grunnlendt fastmark 73.0 1243.1 Bebygd, samf, vann, bre 759.6 Ikke klassifisert 0.0 759.6 Sum: 30344.4 30344.4 Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser
Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2015/1284 Arkiv: K22 Saksbehandler: Ingebjørg Weselka Tofte Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 98/2015 Miljøutvalget 09.12.2015 Forslag til program for arbeidet med rullering av temaplan: Energi- og klimaplan 2016-2020 Rådmannens forslag til vedtak: Innstilling: Miljøutvalget vedtar å igangsette arbeid med rullering av temaplan for klima- og energiplanen fra 2008. Forslag til planprogram, datert 16.11.2015 legges til grunn for arbeidet. Fra Lier kommune oppnevnes følgende representanter til deltagelse i referansegruppe: Representant 1: Representant 2: Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Kommunene Lier, Røyken og Hurum har besluttet å igangsette arbeid med rullering av temaplan for den felles klima- og energiplanen 2009-2013. Det er utarbeidet et forslag til program for arbeidet med rullering av energi- og klimaplanen. Programmet redegjør for målsetninger, organisering, milepæler og øvrige rammer. Det framgår at arbeidet er organisert med en referansegruppe hvor det er ønskes deltagelse av 2 politikere i hver kommune. Rådmannen ber Miljøutvalget utpeke disse representantene. Vedlegg: Planprogram for Energi- og klimaplan 2016 2020. Bakgrunn: Energi- og klimaplan for Lier, Røyken og Hurum 2010-2013 ble vedtatt i kommunestyret 14.12. 2009. Planen er utarbeidet som en temaplan og omhandler langsiktige utfordringer, mål og strategier for bærekraftig utvikling. Det var et samordnet og parallelt arbeid med planen på tvers av kommunene. I energi- og klimaplanen er det mange tiltak innenfor mange områder, både knyttet til kommunenes egen organisasjon og tiltak rettet mot innbyggere og næringsliv. Kommunen erfarte at planen ble krevende å følge opp, og utarbeidet i samarbeid med en gruppe fra Miljøutvalget en Klimahandlingsplan for Lier med 6 prioriterte tiltak, vedtatt i kommunestyre 19.6.2012. I det
videre arbeidet har administrasjonen prioritert arbeid med tiltakene i klimahandlingsplanen, og resterende tiltak i energi og klimaplanen skulle men følges opp under de ulike ansvarsområdene. I handlingsprogrammet for 2015-2018 er et av tiltakene at energi og klimaplanen skal revideres. I melding til Miljøutvalget i mai 2015(sak 9/2015), er status for klimahandlingsplan og kort plan for arbeidet med revidering av energi- og klimaplan lagt frem. Her går administrasjonen inn for å samarbeide med Hurum og Røyken om et felles planarbeid. Her vises det til at det allerede var lagt et grunnlag for samarbeid med Røyken. Hurum kommune har i etterkant av meldingen blitt mer aktiv i arbeidet. Planprogrammet som nå legges frem er utarbeidet av de tre kommunene i fellesskap. Det vises i tillegg til melding til Miljøutvalget i september 2015 (sak 28/2015) om status mål og tiltak i energi og klimaplan. Rådmannens vurdering: Det følger av kommuneplanen at Liersamfunnet skal utvikles mot et robust og bærekraftig lokalsamfunn for framtiden. I statlig planretningslinjer for klima- og energiplanlegging legges det opp til at kommunene skal følge opp klima og energiplanlegging lokalt, og rullere energi- og klimaplaner hvert fjerde år. Det er derfor på høy tid at planen nå rulleres. Rådmannen anser at det vil være flere fordeler med å delta i en felles rullering av temaplan for klima og energi. Fordelene er knyttet til innhenting av felles datagrunnlag, kommunikasjon med våre felles virksomheter og betydningen av å være flere fagpersoner i arbeidet. I revideringen av energi og klimaplanen forutsettes det å være et fokus på at de mål og tiltak som settes/videreføres vil være konkrete, med ansvar for oppfølging, og med fokus på gjennomførbarhet i den neste 4 årsperioden. Rådmannen anser det hensiktsmessig å samarbeide med Lier og Hurum om arbeidet med rullering av energi- og klimaplanen. Rådmannen mener at vedlagte planprogram legger de nødvendige rammer for arbeidet. Av programmet framgår blant annet at det skal oppnevnes en referansegruppe bestående av 2 politikere og en kommunalsjef fra hver av kommunene. Referansegruppen er forutsatt å drøfte forslag og gi innspill til planarbeidet. Formelle beslutninger tas i Miljøutvalget/kommunestyret basert på forslag fra rådmannen. Det anbefales at Miljøutvalget oppnevner 2 politikere fra Lier til å delta i prosjektets referansegruppe.
PLANPROGRAM FOR ENERGI- OG KLIMAPLAN Energi- og klimaplan 2016-2020 1
1 INNLEDNING... 3 1.1 BAKGRUNN... 3 1.2 SUKSESSFAKTORER... 3 1.3 MÅL... 3 1.4 PLANTYPE OG FORHOLDET TIL ANDRE KOMMUNALE PLANER... 4 2 RAMMER OG FØRINGER... 4 2.1 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER OG FØRINGER... 4 2.2 KOMMUNALE RAMMER OG FØRINGER... 5 3 BEHOV FOR UTREDNING... 5 4 DAGENS SITUASJON... 5 4.1 MÅL DEFINERT I ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR LIER, RØYKEN OG HURUM 2010-2013... 5 4.2 STATUS ENERGI OG KLIMA I KOMMUNENE... 6 5 FREMDRIFT OG ORGANISERING... 8 5.1 MILEPÆLPLAN... 8 5.2 ORGANISERING... 9 6 MEDVIRKNING... 9 Energi- og klimaplan 2016-2020 2
1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Planarbeidets forankring I statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging er det fastslått at alle kommuner skal drive klima og energiplanlegging. Det er lagt opp til at kommunene i kommuneplanen eller egen kommunedelplan skal innarbeide tiltak og virkemidler som bidrar til å redusere utslipp av klimagasser og sikre en mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Kommunen kan imidlertid selv avgjøre om arbeidet integreres i kommuneplan eller om det utarbeides egen temaplan, hvor relevante mål, mv innarbeides i kommuneplanens samfunnsog/eller arealdel. Forventningene til kommunal planlegging sier at energi- og klimaplaner skal rulleres hvert fjerde år. Det er derfor på høy tid at planen nå rulleres. 1.2 Suksessfaktorer Hva må vi lykkes med for at planarbeidet skal kunne realiseres? Sørge for at det skapes et eierforhold til planens mål og tiltak, samt engasjement for aktiv oppfølging blant de ulike aktørene Strukturere prosjektarbeid med respekt for avgrensninger Søke å utnytte kunnskapen kommunenes innbyggere og andre interessenter sitter på Være konkret med tanke på tiltaksbeskrivelser, oppfølgingsansvar og tidsfrister Holde planen kort, konkret og forståelig for alle 1.3 Mål Revidere energi- og klimaplan for Røyken, Lier og Hurum 2010-2013. Planen inneholder tiltak knyttet til stasjonært- og mobilt energibruk samt klimagassutslipp. Her er det mange tiltak innenfor flere områder, både i kommunenes egen organisasjon og rettet mot innbyggere og næringsliv. Kommunene har erfart at planen ble krevende å følge opp. I revideringen ønsker vi å ta utgangspunkt i de mål og tiltak man kom frem til sist, og sortere, konkretisere og vurdere tiltakene ut i fra ønsket effekt, for å få en kortere og mer konkret handlingsplan. Vi ønsker også å vurdere tiltak som ikke var inkludert i planen sist. Et konkret eksempel på dette er klimatilpasning, som ikke var en del av energi og klimaplanen. Det er viktig å få inn mål og strategier for å tilpasse oss et klima i endring. Den reviderte planen vil ha varighet fra 2016-2020,med en tiltaksdel som rulleres årlig, i forbindelse med kommunenes handlingsprogram og økonomiplan. Planens hovedelementer integreres i fagplaner for relevante områder. Energi- og klimaplan 2016-2020 3
Revidert energi- og klimaplanen skal: Etablere et sett med målbare miljøindikatorer, som gjør det mulig å måle kommunenes framgang i klimaarbeidet Synliggjøre klimagassutslipp fordelt på kommuner og sektorer, med tilknyttede tiltaksområder og tiltak Ha en lokal tilpasset tiltaksdel, der tiltak vurderes ut ifra hvilke virkemidler vi har, forventet effekt og kost/nytte av tiltakene Klargjøre ulike aktørers oppfølgingsansvar 1.4 Plantype og forholdet til andre kommunale planer Energi- og klimaplan for Lier, Røyken og Hurum 2016-2020 er en temaplan, og en revidering av Energi- og klimaplan for Lier, Røyken og Hurum 2010-2013. 2 RAMMER OG FØRINGER Kommunen må i sin planlegging forholde seg til en rekke vedtatte lover, bestemmelser, retningslinjer, forskrifter, samt føringer og planer fra stat og fylke. I tillegg legger kommunens egne politiske føringer og vedtatte planer rammer for planarbeidet. Under fremgår de føringer som er mest relevante for dette planarbeidet. 2.1 Nasjonale og regionale rammer og føringer Nasjonale rammer og føringer: Den norske klimapolitikken er innrettet mot følgende overordnede mål: Norge skal kutte 40 % av sine klimagassutslipp innen 2030 sammenlignet med 1990 (overoppfyller Kyotoforpliktelsen med 10 prosenpoeng). Norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte utslipp av klimagasser tilsvarende 30 % av Norges utslipp i 1990. Kuttene gjøres nasjonalt og internasjonalt. Norge skal være karbonnøytralt senest 2050. Norges klimamål vil bli skjerpet i lys av nye internasjonale forpliktelser. Av relevante føringer nevnes Stortingets klimaforlik (2008 og 2012), Klimakur (2010), Meld. St. 21 (2011 2012) - Norsk klimapolitikk, Meld St. 28 (2011 2012) Gode bygg for eit betre samfunn, og Meld. St. 26 (2012 13) Nasjonal transportplan. Klimaet er i endring, og vi må tilpasse oss disse endringene: Siden klimaendringene vil få konsekvenser på nesten alle samfunnsområder, må alle sektorer og forvaltningsnivåer ta dette hensynet inn i sin planlegging. De aller fleste tiltakene vil imidlertid måtte gjennomføres i kommunene. Energi- og klimaplan 2016-2020 4
Relevante føringer for dette er: NOUen Tilpasning til et klima i endring (2010), Meld. St. 33 (2012 2013) Klimatilpasning i Norge. Regionale rammer og føringer Regional areal- og transportplan (planprogrammet er vedtatt, planen skal være ferdig i løpet av 2. kvartal 2016) Klimahandlingsplan 2030 for Osloregionen Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen (skal vedtas i 2016) Areal- og transportstrategi for Vestregionen (revidert plan skal vedtas i 2016) 2.2 Kommunale rammer og føringer Lier: Kommunal planstrategi 2012-2016, Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel 2009-2020 Røyken: Kommunal planstrategi 2012-2016, Kommuneplanens samfunnsdel 2014-2034, Kommuneplanens arealdel 2015-2027 Hurum: Kommunal planstrategi 2012-2016, Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel 2015-2027 3 DAGENS SITUASJON 3.1 Mål definert i energi- og klimaplan for Lier, Røyken og Hurum 2010-2013 Mål for reduksjon i energibruk og klimagassutslipp i kommunesamfunnene (ref. 1991) innen 2020: 1) Redusere lokale klimagassutslipp med 20% 2) Redusere samlet energiforbruk med 20% Delmål: Lokale stasjonære klimagassutslipp skal reduseres med 90% Stasjonært energiforbruk skal reduseres med 20% Mobile utslipp skal reduseres med 20% Mål for reduksjon i energibruk og klimagassutslipp i kommunale virksomheter (ref. 2007) innen 2020: Energi- og klimaplan 2016-2020 5
1) Klimagassutslipp fra kommunale virksomheter skal reduseres med 50% 2) Eget energiforbruk skal reduseres med 20% 3) Stasjonært energiforbruk skal reduseres med 20% 4) Mobile utslipp skal reduseres med 40% 3.2 Status energi og klima i kommunene I 2014 var klimagassutslippet i Norge 3,5 % høyere enn det var i 1990. (SSB 08.09.15). Kommunene kan som plan- og bygningsmyndighet, samfunnsutvikler, eiendomsforvalter og utvikler og som forbruker for øvrig (innkjøp, transport, øvrige handlinger), bidra til å redusere Norges utslipp av klimagasser og til å legge om energibruken. Det anslås at 15-20 % av den nødvendige nasjonale utslippsreduksjonen kan nås gjennom kommunale virkemidler og tiltak. Røyken kommune: Røykensamfunnet: I perioden 1991 til 2009 har lokale (stasjonære og mobile) klimagassutslipp gått opp med 31 %. I samme periode har energiforbruket økt med 19 %. Da 80 % av stasjonært energiforbruk i Røyken er elektrisitet, kan imidlertid forbruk av elektrisitet gi en pekepinn på om totalt energiforbruk øker eller minker. Dette har vi oversikt over gjennom rapporter fra Energi1 Røyken. Disse viser at forbruket av elektrisitet har økt med 4,7 % fra 2010 til 2013. Man kan dermed anta at totalt stasjonært energiforbruk har økt også i perioden etter 2009. SSBs kommunefordelte tall viser en 57 % økning i utslipp fra veitrafikken i Røyken fra 1991 til 2009. Videre er det 2156 flere personbiler i kommunen i 2014 enn 2008 (24 % økning). Statens vegvesen måler ådt (årsdøgntrafikk) i Oslofjordtunellen, noe som kan gi en indikasjon på trafikkøkning gjennom Røyken. Tall herfra viser at trafikken har økt med 8 % mellom 2009 og 2013. På bakgrunn av dette kan man anta at de mobile utslippene også har økt etter 2009. Røyken kommunes drift: Det er vanskelig å måle om kommunen har økt eller redusert klimagassutslippene siden 2007. Detfinnes ikke tilgjengelige data eldre enn fra 2013 for kjørte km, verken for kommunale egne/leasede kjøretøy eller kilometergodtgjørelse. I følge tall fra 2014 ble det til sammen brukt 61 767 liter bensin/diesel i kommunal virksomhet. Røyken har faset ut oljefyring i alle kommunale bygg og har gått fra et forbruk på 70 000 liter fyringsolje i 2007 til 0 i 2014. Når det gjelder energiforbruk (stasjonært og mobilt) er det også vanskelig å finne et tall på total økning/reduksjon, da vi ikke har tall for mobil energibruk fra 2007. Stasjonært energibruk derimot, har vi bedre oversikt over. I 2007 hadde vi et totalt stasjonært energiforbruk på 14,7 GWh. Dette tilsvarte et forbruk på 203,6 kwh/m 2. I 2014 hadde vi et forbruk på 125 kwh/m 2. Dette tilsvarer en nedgang på 38,6 % per m 2. Energi- og klimaplan 2016-2020 6
Lier kommune: Liersamfunnet: I perioden 1991 til 2009 har lokale (stasjonære og mobile) klimagassutslipp gått ned med 9 %, samtidig som befolkningen i Lier har økt med 8 %. Tall for Buskerud støtter en nedgang i klimagassutslipp frem mot 2013. Tallene fra SSB viser en 75 % nedgang i perioden 1991 til 2009 for lokale stasjonære klimagassutslipp. 85 % av det stasjonære energiforbruket i Lier var elektrisitet i 2009. Elektrisitetsforbruket i Lier økte med 8 % fra 1995 til 2014 (korrigert for årsvariasjoner i temperatur). Man kan dermed anta at totalt stasjonært energiforbruk har økt i perioden. Tall fra SSB viser en 39 % økning i utslipp fra veitrafikken i Lier fra 1991 til 2009. Videre er det 2098 flere personbiler i kommunen i 2014 enn 2008. Tall fra Statens vegvesen om trafikk på E18 ved passeringspunkt Damtjern viser at trafikken har økt med 18 % fra 2005 til 2013. På bakgrunn av dette kan man anta at de mobile utslippene også har økt etter 2009. Lier kommunes drift: Kommunen har redusert klimagassutslippene med 30 % fra 2007 til 2014. Dette er hovedsakelig på grunn av at oljeforbruket er kraftig redusert (redusert med 87 %). Ved utgangen av 2015 vil ingen av byggene ha olje som grunnlast til oppvarming. I tillegg bidrar større fornybarandel i fjernvarmen (etter at Lierbyen og Stoppen kom i drift) til en stor nedgang i utslipp fra fjernvarmeproduksjonen. Stasjonært og mobilt energiforbruk til sammen er redusert med 10 % fra 2007 til 2014. Stasjonært energiforbruk er redusert med 16 % i samme periode. Når det gjelder mobile utslipp er disse redusert med 4 % fra 2007 til 2014. I 2014 ble det lagt frem en kjøretøystrategi der det blant annet er satt mål om 80 % lavutslippsbiler i bilparken, og en reduksjon av kjøregodtgjørelse med 20 % innen 2020. Hurum kommune: Hurumsamfunnet: I perioden 1991 til 2009 har lokale (stasjonære og mobile) klimagassutslipp gått ned med 4 %. Det framgår av Lokal energiutredning for Hurum kommune 2013 at den totale energibruken i snitt har økt med ca. 0,7 % pr år fra 1991 til 2009. I beregningen er industrien holdt utenom og det er korrigert for årsvariasjoner i temperatur. Det framgår videre at økningen i hovedsak skyldes økt forbruk av elkraft og noe mer ved. Forbruket av elektrisitet har gått ned med 4,4 % fra 2010 til 2014. SSBs kommunefordelte tall viser en 47 % økning i utslipp fra veitrafikken i Hurum fra 1991 til 2009. Videre er det 650 flere personbiler i kommunen i 2014 enn 2008 (15 % økning). Statens vegvesen måler årsdøgntrafikk i Oslofjordtunellen, noe som kan gi en indikasjon på trafikkøkning gjennom Hurum. Tall herfra viser at trafikken har økt med 8 % mellom 2009 og 2013. På bakgrunn av dette kan man anta at de mobile utslippene også har økt etter 2009. Energi- og klimaplan 2016-2020 7
Hurum kommunes drift: Det er vanskelig å måle om kommunen har økt eller redusert klimagassutslippene siden 2007. Dette fordi det ikke finnes tilgjengelige data på antall kjørte km, verken for kommunale egne/leasede kjøretøy eller kilometergodtgjørelse. Det er imidlertid innhentet tall for perioden 2012 14 som viser at kommunen i 2014 utbetalte en kjøregodtgjørelse som tilsvarer et forbruk på 13738 liter bensin basert på et forbruk på 0,5 l/mil. Det framgår videre at forbruket i perioden 2012 14 er redusert med 19,6 %. Dette antas å ha en sammenheng med en samlokalisering av flere kommunale virksomheter til nytt rådhus i Sætre. Hurum kommune har faset ut bruk av oljefyring i alle kommunale bygg. Det innhentet tall for perioden 2008 14 som viser energiforbruk i bygg som er i kommunal drift. Tallene viser et redusert forbruk i perioden på om lag 3 % fra 5,8 GWh i 2008 til 5,6 GWh i 2014. 4 BEHOV FOR UTREDNING SSB har offisiell kommunefordelt klimastatistikk fra 1991-2009 og energistatistikk fra 2005 til 2009. Etter 2009 sluttet SSB å publisere kommunefordelt statistikk ettersom den ble ansett som for usikker. SSB har nå begynt å publisere fylkesvise tall for klimagassutslipp. Arbeidet med å rullere klima- og energiplanen vil kreve at kommunenes energi- og klimaregnskap for 2014 og 2015 oppdateres så langt dette er mulig. 5 FREMDRIFT OG ORGANISERING 5.1 Milepælplan Planlagt startdato: Januar 2016. Planlagt sluttdato: Vedtatt energi- og klimaplan i kommunestyrene innen utgangen av november 2016. PLANFASE AKTIVITETER DATO / PERIODE Oppstartsfase Etablere administrativ arbeidsgruppe November 2015 Utarbeide forslag til planprogram November 2015 Etablere referansegruppe med politikere og Januar 2016 kommunalsjefer Utredningsfase Planutvikling og utredningsarbeid Januar 2016 april 2016 1.gangs behandling Involvering av innbyggere, skole og andre Januar 2016 april 2016 Vedtak om utlegging av planforslaget på høring Mai 2016 Høring av planforslaget (10 uker) Mai Juli 2016 Gjennomgang av høringsuttalelser August 2016 Sluttbehandling Siste klargjøring av planen September 2016 Vedtak av energi- og klimaplan Innen utgangen av november 2016 Energi- og klimaplan 2016-2020 8
5.2 Organisering Prosjekteiere: Referansegruppe: Rådmennene 2 politikere fra hver av kommunene En kommunalsjef fra hver av kommunene Drøfter forslag fra og gir innspill til det administrative arbeidet. Det holdes 2 3 møter i løpet av planperioden. Prosjektledere: Prosjektgruppe: Ingebjørg Tofte, rådgiver miljø- og samfunnsutvikling, Lier kommune Bente Støa, Enøk- og Miljørådgiver, Røyken kommune Sverre Wittrup, planlegger, Hurum kommune Prosjektlederne Marit Fjelltun, landbrukssjef Drammen, Lier, Røyken og Hurum Deltager fra VIVA Øvrige i administrasjonen som har kunnskap og vil få oppfølgingsansvar involveres på hensiktsmessig måte (planavdeling, eiendomsavdeling, innkjøpsansvarlig etc.) Arbeidsmøter holdes temavis og med nødvendig frekvens. 6 MEDVIRKNING Det legges stor vekt på å gjennomføre en planprosess som sørger for at det blir debatt rundt aktuelle planutfordringer og utredningsspørsmål, og at berørte sikres mulighet for en god dialog og reell medvirkning under de ulike fasene i planprosessen. Forslag til plan vil bli lagt ut til offentlig ettersyn, og dette vil bli kunngjort i lokalpressen og lagt ut på kommunenes nettsider. Medvirkningsaktører vil være organisasjoner, lag og foreninger, næringsliv, skoler og barnehager, Buskerud fylkeskommune, Fylkesmannen, Vestregionen, NVE, kommunenes eiendomsselskaper og lokale energiverk. Ettersom berørte aktører er mange og varierte legges det opp til en medvirkningsstrategi som følger: Informasjon og dialog på kommunens nettside og facebookside. Informasjon i lokalpressen i forbindelse med varsling og offentlig høring. Åpent møte for innspill og forslag til planforslaget. Energi- og klimaplan 2016-2020 9
Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2005/828 Arkiv: 62/3 Saksbehandler: Gry Løberg Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 75/2015 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk 10.11.2015 83/2015 Miljøutvalget 18.11.2015 99/2015 Miljøutvalget 09.12.2015 62/28 Lier - Klagebehandling på avslag om ny midlertidig omdisponering til ridehall Miljøutvalgets vedtak: Saken utsettes for samordning og konsekvensutredning av sak 83/2015 på bakgrunn av sak 82/ 2015. Miljøutvalgets behandling: Runar Gravdal (AP) fremmet utsettelsesforslag som ble enstemmig vedtatt: «Saken utsettes for samordning og konsekvensutredning av sak 83/2015 på bakgrunn av sak 82/ 2015.» Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Klagen tas til følge og det fattes nytt vedtak i saken. Med hjemmel i jordloven 1og 9 gis det tillatelse til midlertidig omdisponering av fulldyrka jord til ridehall i 10 år frem til 31. desember 2025 slik omsøkt på følgende vilkår: Hvis hesteaktiviteten på eiendommen opphører skal ridehallen fjernes og arealet skal tilbakeføres til fulldyrka jord. Vedtaket begrunnes med at fornyelse av omdisponeringstillatelsen må ses i sammenheng med at ridehallen er en viktig del av næringsvirksomheten på eiendommen. Ridehallen, slik den er plassert, fører ikke til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak:
Klagen tas til følge og det fattes nytt vedtak i saken. Med hjemmel i jordloven 1og 9 gis det tillatelse til midlertidig omdisponering av fulldyrka jord til ridehall i 10 år frem til 31. desember 2025 slik omsøkt på følgende vilkår: Hvis hesteaktiviteten på eiendommen opphører skal ridehallen fjernes og arealet skal tilbakeføres til fulldyrka jord. Vedtaket begrunnes med at fornyelse av omdisponeringstillatelsen må ses i sammenheng med at ridehallen er en viktig del av næringsvirksomheten på eiendommen. Ridehallen, slik den er plassert, fører ikke til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Rådmannens saksutredning: 1 Sammendrag Den 5. mai 2015 fattet miljøutvalget følgende vedtak: «Med hjemmel jordloven 1 og 9 avslås søknad om midlertidig omdisponering av 1 dekar fulldyrka jord til ridehall slik omsøkt. Vedtaket begrunnes med at ridehallen er plassert på fulldyrka jord av svært god jordkvalitet. Ny søknad om midlertidig hall og støttemur bærer mer preg av å være et mer permanent bygg. Vedtaket er i tråd med «Veileder for behandling av søknader om stall, ridebane og ridehall» vedtatt av Lier Kommune 23. oktober 2012.» Den 19. mai ble vedtaket påklaget. Grunnet arbeid med nye retningslinjer for hestehold i Lier har en derfor valgt å vente med behandlingen av klagesaken til retningslinjene ble ferdig behandlet i Kommunestyret. Nye retningslinjer ble vedtatt av kommunestyret 8. september 2015. De nye retningslinjene for hestehold er ikke forandret med hensyn til midlertidige ridehaller. Derimot kan en se at ridehallen er svært viktig for hestenæringen på eiendommen og rådmannen er derfor positiv til midlertidig omdisponering til ridehallen. 2 Vedlegg Klage datert 19/5-15 Retningslinjer for hestehold i Lier Oversiktkart Se for øvrig saksfremlegg med vedlegg behandlet i: Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk 28. april 2015 Miljøutvalget 5. mai 2015 3 Utredning Saken omhandler omdisponering av fulldyrka jord til midlertidig ridehall. Omdisponeringstillatelsen ble gitt i april 2005 og ridehallen ble godkjent frem til august 2007. Søker har fått beskjed i desember 2012 og august 2013 om at omdisponeringstillatelsen har gått ut at det må søkes på ny. Ridehallen var midlertidig i 2 år og står ulovlig, og har stått ulovlig siden august 2007. Det søkes igjen om midlertidig ridehall på ny midlertidig omdisponering.
3.1 Bakgrunn for klagen I klagen har søker påpekt flere punkter som utdypes under. 3.1.1 Jordkvaliteten Søker skriver i klagen at arealet ikke fremstår som fulldyrka jord av svært god jordkvalitet. Dette begrunnes med at det i saksfremlegget fra 2005 vedr omdisponering av areal til ridehallen ble skrevet at «arealet er til dels vassjukt». Ut fra NIBIO sin undersøkelse av grunnen oppgis det at arealet ridehallen ligger på er av «Svært god jordkvalitet». Arealet som brukes til beite/paddocker sør for tunet er av «God jordkvalitet», se figur 1. Samtidig oppgis arealet til å ha et grøftebehov, se figur 2. Det vil si at om et areal er vassjukt så er det en annen egenskap ved jorda enn jordkvalitet. Det omsøkte arealet er av svært god jordkvalitet, men har et dreneringsbehov. Figur 1 Arealets jordkvalitet Figur 2 Arealets dreneringsbehov 3.1.2 De har kjøpt jord fra naboeiendommen for å utvide virksomheten I 2013 kjøpte klager 6,6 dekar fulldyrka jord av naboen som bl.a. inneholdt arealet hvor ridehallen står. Miljøutvalget fattet følgende vedtak 13. november 2012: «Med hjemmel i jordloven 1 og 12 godkjennes fradeling av et areal på 6,6 dekar fra landbrukseiendommen med gbnr. 62/3 m.fl. som omsøkt på følgende vilkår: - Fradelingen forutsetter godkjenning etter plan- og bygningsloven - Fradelingsarealet skal sammenføyes med gbnr. 62/28 i Lier Vedtaket begrunnes med at fradelingen er forsvarlig ut i fra avkastningen eiendommen kan gi. Omsøkt fradeling vil ikke medføre til driftsmessige ulemper for landbrukseiendommen eller få negative konsekvenser for miljøet og kulturlandskapet.» Vedtaket og vurderingen som er gitt i vedtaket er ut fra eiendommen arealet ble fradelt fra, altså gbnr 62/3. 3.1.3 Tidligere vedtak signaliserte at de kunne få utvidet tillatelsen til omdisponering i neste omgang. Klager referer til saksfremlegget fra 2005 hvor klager referer: «Rådmannen finner planene for næringsutvikling på eiendommen gbnr 620/285 og bruken av tilstøtende areal som svært interessant og en styrking av
landbruksinteressene i området. Videre ses det at fornyelse av tillatelse ved ny søknad kan påregnes for samme bruk.» Siden dette vedtaket ble fattet i 2005 har jordloven endret seg og det er laget retningslinjer for hestehold i Lier i 2012 som ble revidert i 2015. 3.1.4 Bruk av hallen og deres nåværende og fremtidige næringsvirksomhet På eiendommen har de drevet utleie av stallplasser, hesteavl, dyrking av grovfor til eget bruk og hovslagervirksomhet gjennom de siste 10 år. Ridehallen er en viktig del av deres næringsvirksomhet på eiendommen. Ridehallen brukes til trening av hest, halthetsundersøkelser (undersøkelse for å se om heten er skadet i beina), hundetrening og håndtering av unghest. Fra sommeren 2015 har datteren kommet hjem og planen var å starte kiropraktorvirksomhet på mennesker og dyr. I tillegg vil hun ta imot hester for tilridning. Hun vil være avhengig av hallen i sin virksomhet og sin hestesport. Klager anslår at det er knyttet ca. tre årsverk til virksomheten på eiendommen og at ridehallen er en svært viktig del av å kunne opprettholde denne virksomheten. 4 Regelverk 1.Føremål «Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» 9.Bruk av dyrka og dyrkbar jord «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja. Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett igang innan tre år etter at vedtaket er gjort. Departementet kan påby at ulovlege anlegg eller byggverk vert tekne bort.»
5 Vurdering 5.1.1 Jordkvaliteten Klager påpeker at jorda er vassjuk. Klagers argument om jordkvalitet anses som en misforståelse da jordkvalitet og dreneringsforhold er to ulike egenskaper ved jordas tilstand. Informasjonen om jordkvaliteten er å finne i Kilden på nibio.no 5.1.2 De har kjøpt jord fra naboeiendommen for å utvide virksomheten Vedtaket og vurderingen som er gitt i vedtaket omkring fradeling av jord fra naboeiendommen er ut fra eiendommen arealet ble fradelt fra, altså gbnr 62/3. Begrunnelsen i vedtaket er ikke knyttet til eiendommen ridehallen står på i dag. 5.1.3 Tidligere vedtak signaliserte at de kunne få utvidet tillatelsen til omdisponering i neste omgang. Det er vanskelig å forskuttere hvordan regelverket og retningslinjer vil bli i fremtiden. Derfor er det vanskelig å gi klare føringer for hvordan en sak vil bli behandlet en gang i fremtiden. Siden det ble gitt tillatelse til midlertidig omdisponering har det blitt etablert retningslinjer for hestehold i Lier i 2012 som ble revidert i 2015. Disse hadde man på det daværende tidspunkt ikke kjennskap til at ville komme. Da retningslinjene har blitt etablert og en har generelt fått en innskjerping av jordloven og praktisering av denne kan en ikke ta hensyn til at tidligere vedtak antydet at en ville få ny utvidet omdisponering av fulldyrka jord av svært god jordkvalitet. 5.1.4 Bruk av hallen og deres nåværende og fremtidige næringsvirksomhet På eiendommen har de flere år drevet utleie av stallplasser, hesteavl, dyrking av grovfor til eget bruk og hovslagervirksomhet. Ridehallen er en viktig del av deres næringsvirksomhet på eiendommen. Ridehallen brukes til trening av hest, halthetsundersøkelser, hundetrening og håndtering av unghest. Fra sommeren 2015 har datteren kommet hjem og planen er å starte kiropraktorvirksomhet på mennesker og dyr. I tillegg vil hun ta imot hester for tilridning. Hun vil være avhengig av hallen i sin virksomhet og sin hestesport. Klager anslår at det er knyttet ca. tre årsverk til virksomheten på eiendommen og at ridehallen er en svært viktig del av å kunne opprettholde denne virksomheten. En kan se at ridehallen er svært viktig i næringsvirksomheten på gården og at den er knyttet sterkt opp mot ridehallen. Slik rådmannen forstår klager vil en rivning av ridehallen svekke næringsgrunnlaget på eiendommen. 6 Konklusjon Da ridehallen allerede står der og det har vist seg at det er større næringsvirksomhet knyttet til hallen enn det som tidligere var kjent, er rådmannen positiv til å gi midlertidig omdisponering av fulldyrka jord i inntil 10 år. Det gis ikke tillatelse til å flytte mur og hall. Det vil føre til at tiltaket får en større karakter av permanent hall en midlertidig. Skulle behandlingen av ridehallen etter plan- og bygningsloven føre til et permanent bygg og ikke et midlertidig bygg ønsker rådmannen at behandling av varig omdisponering kan gjøres administrativt.
Retningslinjer for hestehold i Lier Lier 30. juli 2015
Retningslinjer for hestehold i Lier Vedtatt av kommunestyret 8. september 2015 Innhold Forord.... 3 Formål... 3 Bakgrunn... 4 Fokusområder:... 5 1. Tilrettelegging... 5 Aktuelle tiltak:... 5 2. Ferdsel med hest, sikkerhet, hestegjødsel offentlig vei... 5 Aktuelle tiltak:... 5 3. Arealbruk, omdisponering av fulldyrket og dyrkbar mark til hesteaktivitet... 6 Aktuelle forhold som presiseres i de lokale retningslinjene:... 6 4. Hestegjødsel, håndtering og spredearealkrav... 6 Aktuelle tiltak:... 6 Lokale retningslinjer... 7 Oppføring/utvidelse av stall... 7 Bygging av rideanlegg... 7 Arealbehovet... 8 Etablering av ridebane... 8 Etablering av ovalbane og travspor... 9 Oppføring av ridehall... 9 Generelle vilkår... 9 Trafikksikkerhet... 10 Dyrevelferd... 10 Informasjon... 10 Kommunale veiledere... 10 Retningslinjer for hestehold i Lier 2
Forord. Initiativet til å utarbeide retningslinjer for hestehold i Lier kommune ble tatt i Miljøutvalget høsten 2014, og arbeidet er utført våren 2015. Retningslinjene er utformet av landbrukskontoret ved Marit Fjelltun (Landbrukssjef) og Gry Løberg (Jordbrukssjef) i samarbeid med en gruppe oppnevnt av Miljøutvalget. Sammensetningen av gruppa har vært som følger: Hanne Marie Eriksen Pedersen (Krf), Per Vemork (Frp) og Anders Strøm (AP). Målet med retningslinjene er å legge bedre til rette for hestehold i kommunen, og samtidig regulere aktiviteten på en god måte, slik at konflikter kan forebygges. Det er gjennomført 5 arbeidsmøter. Et av møtene ble gjennomført sammen med 4 representanter for stalleiere og leder i Lier Bondelag. Målet med dette møte var å få innspill til det pågående arbeidet. Utkastet til retningslinjer har også vært på høring i Fagutvalget for landbruk, vilt og innlandsfisk og Miljøutvalget. I dokumentet er det skissert fokusområder som man ønsker å jobbe videre med og som anses viktige, samt lokale retningslinjer. Retningslinjene bygger på tidligere vedtatte retningslinjer for etablering av rideanlegg i kommunen, utarbeidet og godkjent politisk i 2012. Disse retningslinjene ble grundig gjennomarbeidet og diskutert med Mattilsynet, Statens Vegvesen, planavdelingen i Lier og hestenæringa. Grunnlaget for de nye retningslinjene er dermed godt belyst, men det foretas likevel en juridisk gjennomgang av dem for å avklare eventuelle behov for endringer. Retningslinjer for hestehold i Lier erstatter tidligere vedtatte retningslinjer for etablering av staller, ridebaner og ridehus i Lier kommune. Retningslinjene vil bli jevnlig evaluert og tilpasset utviklingen i næringen og regelverket forøvrig. Landbrukskontoret, mai 2015 Formål Målet er å legge til rette for en fortsatt positiv utvikling av hestenæring i kommunen, men økende omfang gir behov for bedre regulering og tilrettelegging av virksomheten. Det legges opp til god kommunikasjon mellom kommunen og hestenæringen for den videre utviklingen. Retningslinjer for hestehold i Lier 3
Bakgrunn Det har de siste årene blitt svært populært å anskaffe seg hest for å kunne drive med ride- og kjøreaktiviteter. Lier kommune har hatt økt fokus på hest. Lier har i overkant av 1000 hester spredt på over 120 eiendommer. Det er i Lier ca 50 ridebaner, 10 ridehaller og 8 km travsport. Det er tre større rideskoler for barn og unge. Flere staller har anlegg for trening av hest og kursing for de som har egen hest. Det er i hovedsak ryttersporten som er stor i Lier, og det er flere toppidrettsutøvere som har hevdet seg godt internasjonalt i både EM, VM og OL. I tillegg er det også en rekke hester som deltar aktivt i travløp. Stort miljø trekker også til seg andre deler av næringen og Lier blir en attraktiv kommune for hestehold. Linnesvollen Hestesportssenter arrangerer hvert år flere nasjonale og internasjonale stevner. Det er gjennom sesongen omkring 5000 startende hester og flere kommer tilreisende og bor over tid i sine busser. Disse personene skal handle mat og annet gjennom den perioden de er i Lier. Her er det et potensiale for at handelsstanden og annen næring i Lier kan dra nytte av alle tilreisende. Hestenæringen står for en relativt stor verdiskapning i Lier og det ble i 2011 estimert en verdiskapning på inntil 55 millioner kroner i året (etter modell fra ECON Pyory). Hestenæringen har effekter på landbruket gjennom kjøp av for, strø, tjenester og til å tilføre hestegjødsel til jorda. Hesteeiere i Lier bruker et sted mellom kr 2 000 og kr 12 000 pr mnd. pr. hest. Det inkluderer stallplass, fôr, trening, hovslager, veterinær og deltakelse på kurs og stevner. I tillegg brukes det penger på bekledning av rytter, hestetransport samt kostnader til stevner og kurs. Aktiviteter med hest har stor verdi for barn, ungdommer og voksne. Det er kjent at hesten har en stor psykososial verdi, og kan også bidra som en pedagogisk ressurs, i ulike former for terapi og i habilitering. I 2010-2012 ble det gjennomført et hesteprosjekt i Drammensregionen. Prosjektet hadde 5 delprosjekter. Tema for delprosjektene var: ferdsel, gjødsel, sikkerhet, kulturlandskap og samhandling var tema for disse. Det ble også gjort en større kartlegging av hestenæringen og antall hester i regionen. Økt hesteaktivitet er positivt både for folkehelsa og kulturlandskapet, men det skaper også en del nye utfordringer med hensyn til blant annet trafikksikkerhet, hestegjødsel, ridestier og omdisponering av dyrka mark. Uten retningslinjer for ansvarlig utvikling og bruk av hest, så er det sannsynlig at konflikter om infrastruktur, areal og miljø vil oppstå. Videre kan en gå glipp av økonomisk utvikling og forbedret helse og velvære i relaterte deler av befolkningen. Ved å skissere noen retningslinjer rundt hestehold, er målet å kunne ivareta interessene til heste- og stalleierne, befolkningen forøvrig, jordvernet, trafikksikkerheten, dyrevelferden, ha kontroll på forurensningssituasjonen og å styre hesteaktiviteten i ønsket retning. Retningslinjer for hestehold i Lier 4
Fokusområder: 1. Tilrettelegging Det er behov for å tilrettelegge bedre for ferdsel med hest for å redusere konflikt med andre interesser. Lier kommune ønsker å tilrettelegge for hestesport på lik linje som andre idrettsgrener i kommunen. Kommunen skal ha bedre kommunikasjonen med hestenæringen, stalleiere og hesteeiere. Aktuelle tiltak: Gi informasjon til nye og etablerte hesteeiere i kommunen (regelverk og hva kommunen forventer av en hesteeier i Lier) Bedre Informasjon på nettsiden Egen kommunal kontaktperson for hesteeierne. Etablere et åpent forum for representanter for hesteeierne som møtes etter behov og minimum en gang i året. Målet med forumet er å få en bedre dialog for å tilrettelegge og informere på en god måte. God velferd hos hestene og tett samarbeid med Mattilsynet. 2. Ferdsel med hest, sikkerhet, hestegjødsel offentlig vei Slik man har sett i andre land, etablerer hestevirksomhet seg i randsonen mellom by og land. Små landbrukseiendommer i nærheten av byer og tettsteder blir kjøpt opp for hesteetablering med kundepotensialet like ved. Friluftsloven sier at en har lov å ri på vei og sti i utmark og på vei og sti som fører til utmark i den grad den ikke går gjennom gårdsplass eller over hustomt. Riding på veg og sti som fører til utmark er tillatt med unntak av rideskoleaktivitet. Kjøring med hest er å regne som kjøretøy og en må ha grunneiertillatelse for å ferdes med hest og vogn på privat veg.. I Lier har vi hest spredt over hele kommunen. Det kan by på problemer med ferdsel med hest når en må ferdes på gang- og sykkelvei for å komme seg til utmark, eller at gang- og sykkelvei er den eneste muligheten. Hestemøkk på gang- og sykkelsti samt folk som er redd hest er stedvis og periodevis problematisk. Den store etableringen av ridebaner er sannsynligvis også et resultat av manglende turmuligheter. Forskrift for velferd med hest sier at hesten skal ut og ha mosjon daglig i luftegård eller på tur/trening. Har man ikke ridebane er man tvunget ut på tur i henhold til dyrevelferdslovens mosjonskrav. Om en stall etableres inneklemt ved boligområde eller/og med manglende mulighet til å komme seg på tur i utmark vil det automatisk by på utfordringer med hensyn til hestegjødsel på gang- og sykkelsti. Ferdsel med hest er til stor glede for mange og har betydning for folkehelsa. Kommunen skal skaffe tilveie prosjektmidler internt/eksternt for å stimulere til etablering og bruk av ridestier. Aktuelle tiltak: Etablering av ridestilag som kan arbeide for å få etablert ridestier i utmark i samarbeid med kommunen og grunneier, slik at ferdsel med hest på offentlig vei reduseres. Skaffe til veie prosjektmidler med fokus på folkehelse og tilrettelegging for allmenn ferdsel. Løse problematikken med hestegjødsel på offentlig vei og samarbeide med grunneierlag, velforeninger etc. Retningslinjer for hestehold i Lier 5
Orientere hesteeierne om at ryttere og kusker som skal ut i trafikken må kunne håndtere hesten. Rytter skal komme seg av og på hesten ved egen hjelp av sikkerhetsmessige årsaker. 3. Arealbruk, omdisponering av fulldyrket og dyrkbar mark til hesteaktivitet Ridebaner skal kunne tilbakeføres til fulldyrka jord. Dette gjelder også for rundpaddocker, skrittemaskiner og luftegårder hvor det er lagt et dekke på jorda. Aktuelle forhold som presiseres i de lokale retningslinjene: Ved videreføring av ridebane og nyetablering av ridebane og ridehall, kan det settes vilkår om å ha en plan over utearealer med ridestier av tilfredsstillende omfang hvor nødvendige grunneieravtaler er inngått. Eiere av ulovlig etablerte ridebaner tilskrives og bes om å søke. Ridebaner, rundpaddocker, skrittemaskiner skal ikke anlegges på fulldyrka jord av svært god jordkvalitet. Ridehaller skal ikke anlegges på dyrka eller dyrkbar jord. Etablering av ridebaner, rundpaddocker, skrittemaskiner skal ikke føre til vesentlige terrenginngrep 4. Hestegjødsel, håndtering og spredearealkrav Det er et spredearealkrav pr hest på 2 dekar i henhold til gjødselvareforskriften. Det vil si at en skal ha eng eller jorde hvor det egner seg til å spre hestemøkk som tilsvarer 2 dekar pr hest. I praksis mellomlagrer de fleste stallene hestegjødsel på gården/stallen før den blir kjørt bort for nedpløying hos andre. Noen staller deponerer hestemøkk på eiendommen. Dette er lovstridig. Etter en gjennomgang av 19 staller i 2011/2012 som ble plukket ut på flyfoto, ble det funnet deponerte gjødselhauger i skogen, ved tunet og ned skråninger ved bekker. Stalleiere ble konfrontert med forholdt og det er ryddet opp på eiendommene. Forskrift om gjødselvarer av organisk opphav 24 stiller krav til at man normalt skal ha skriftlig avtale ved salg av husdyrgjødsel. «For leid areal, ved avtale om spredning på landbrukseiendommer i nærheten og ved salg av husdyrgjødsel, må det normalt foreligge skriftlig avtale av minst 5 års varighet.» Landbrukseiendommer som kjøpes til hestehold er vanligvis såpas små at de er under konsesjonsgrensen og landbrukskontoret får ikke automatisk kjennskap til at det har kommet ny eier på gården. Kjøpere av landbrukseiendommer til hest er vanligvis personer som har lang og god erfaring med hest, men ikke kunnskap i å forvalte en landbrukseiendom. Buskerud er et foregangsfylke på området «Levende matjord», og dette har medført økende interesse blant produsentene for å bruke kompost som jordforbedring på dyrkingsarealene. Hestegjødsel egner seg godt i kompost sammen med grønnsaksavfall, og muligheten for at dette kan bli en måte å utnytte hestegjødsla på, er tilstede. Aktuelle tiltak: Krav om 2 dekar spredeareal pr hest ved bygging av rideanlegg, eller avtale om leveranse av hestegjødsel som jordforbedring, enten som spredning direkte på arealene eller til kompost. Retningslinjer for hestehold i Lier 6
Lokale retningslinjer Bygger på tidligere vedtatte retningslinjer, vedtatt i Miljøutvalget 25. september 2012 og i Miljøutvalget 23. oktober 2012. Det er foretatt noen endringer, tilføyelser og presiseringer. Oppføring/utvidelse av stall Hest er betraktet som et husdyr på lik linje med storfe og sau. Oppføring og utvidelse av mindre staller tilpasset brukets størrelse og drift vil derfor normalt bli betraktet som landbruksbygg. Oppføring av ny og utvidelse av eksisterende stall er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Størrelsen på stallen, rideanlegg og antall hester skal være tilpasset gårdens ressursgrunnlag. Ressursgrunnlaget er gårdens areal til å produsere for, spredeareal samt areal til luftegårder, parkeringsarealer, fôr- og strølager og gjødsellagring. Ved søknad om stall skal det foreligge en plan som viser og ivaretar det totale arealbehovet og hvordan gjødsla skal håndteres. For å etablere eller utvide stallen til å kunne oppstalle mer enn 3 hester, vil det blir vurdert om hesteekvipasjen kan komme til utmarka uten om å måtte benytte de mest trafikkerte veiene. Dersom naboens eiendom må benyttes som sti for hest/rytter for å unngå en trafikkert vei, og det ikke allerede følger en slik bruksrett etter loven, bør det foreligge en avtale. Byggeteknisk forskrift til Plan- og bygningsloven inneholder en rekke bygningstekniske krav som skal oppfylles. Dette gjelder blant annet med hensyn til konstruksjons- og brannsikkerhet. Spørsmål vedrørende slike problemstillinger må rettes til fagkyndige foretak. Tiltakshaver har selv ansvaret for at gjeldende tekniske krav oppfylles når tiltaket søkes om og gjennomføres uten bruk av ansvarlige foretak. Bygging av rideanlegg Eiendommene som er aktuelle for hestehold er i all hovedsak avsatt til LNF-område (landbruk, naturog friluftsliv) i kommuneplanens arealdel. Innenfor dette formålet er det etter plan- og bygningsloven kun tillatt med tiltak som har direkte tilknytning til stedbunden næring (landbruk). Dette begrepet er knyttet til tiltak som er nødvendig av hensyn til driften av næringen. Annen næringsvirksomhet basert på utnyttelse av gårdens eget ressursgrunnlag vil også inngå i landbruksbegrepet. Tiltak som er i strid med LNF-formålet er avhengig av dispensasjon for å kunne bli godkjent, noe som forutsetter at lovens vilkår er oppfylt (plan- og bygningsloven 19-2). Det er ikke kurant å få innvilget en slik søknad. Ved større anlegg må det utarbeides reguleringsplan. I henhold til departementets veileder Plan- og bygningsloven og Landbruk Pluss er blant annet anlegg for oppstalling av hest, mindre ridehall og rideanlegg, inkludert utleie og utlån, innenfor LNFformålet hvis anlegget er tilpasset brukets størrelse og drift: Bruket må ha grasarealer til å produsere grovfor og spre husdyrgjødsel. Spredearealkravet er to dekar pr hest. Grovforareal er 4 daa pr hest pr år - tilsvarende det areal som må til for å produsere grovfor til en hest for et år. Driftsmetoden vil påvirke dette hvor f.eks. luftegårder og utegangsareal vil sette høyere krav til totalareal pr hest. Større hestesenter, ridehaller og rideanlegg faller imidlertid utenfor landbruksbegrepet. Retningslinjer for hestehold i Lier 7
Arealbehovet Luftegårder, parkeringsarealer, fôr- og strølager og gjødsellagring er permanente behov i tillegg til stallen som skal ligge på samme eiendom for å sikre hesteaktiviteten også i fremtiden. Ved søknadspliktige tiltak skal det foreligge en plan som tar hensyn til det totale arealbehovet for: Luftegård Fôrlager Lager til strø Gjødsellager Spredeareal Parkeringsareal Bygg, installasjoner, parkeringsareal og andre arealinngrep som har med hesteaktivieten å gjøre skal legges utenom dyrka mark, ev søkes om. Plasseringen vil være en helhetsvurdering i forhold til hvor tunet ligger og evt. om det er noen marginale arealer som kan benyttes. Bygg/installasjoner bør legges i tilknytning til hverandre og ikke spres utover på eiendommen. Det vil ikke være mulighet for å etablere et nytt hestesenter (med stall, ridebane/ridehall) hvor gården hovedsakelig består av dyrka mark som må omdisponeres for å etablere hestesenteret. Etablering av ridebane Ridebaner skal legges utenfor dyrka mark. Dersom den blir godkjent lagt på dyrka mark skal arronderingen på resterende jordbruksareal bli best mulig. Hvis ridebanen blir lagt på dyrka mark skal matjorda skyves til side og legges i ranke eller haug, eller en kan spre jorda på resterende fulldyrka areal. Matjorda skal tilbakeføres på arealet når bruken av arealet opphører. Matjorda skal ikke fjernes fra eiendommen. Ridebanen skal fortrinnsvis legges utenfor dyrka mark, i motsatt fall skal en ta hensyn til: Arronderingen av arealet skal ikke forringes (Plasseringen skal ikke være til hinder for annen drift eller fragmentere dyrka og dyrkbar jord) At søkers behov for banen er dokumentert. At banen er midlertidig (inntil 10 år), At matjorda blir tatt vare på, og ikke fjernes fra eiendommen At etablering av ridebanen ikke fører til store terrenginngrep. At ridebanen ikke legges på fulldyrka jord av svært god jordkvalitet At ridebanen tilbakeføres til opprinnelig stand når hesteaktiviteten på eiendommen opphører Ønsker man å anlegge ridebane på skogsmark er det også viktig at du tar kontakt med kommunen for å være sikker på at arealet ikke er dyrkbart, det er kulturminner der eller at det er et biologisk viktig område. Rundpaddocker, skrittemaskiner og anlegning av dekke i luftegårder vil bli behandlet på samme måte som ridebaner. Men merk at størrelse og omfang må være tilpasset brukets størrelse. Retningslinjer for hestehold i Lier 8
Etablering av ovalbane og travspor Ovalbaner er store, og det er viktig at det tilpasses eiendommens størrelse. Regelverket er for øvrig det samme som ved etablering av ridebane. De bør legges utenfor dyrka mark, men om den blir godkjent lagt på dyrka mark skal en ta hensyn til: Arronderingen av arealet skal ikke forringes (Plasseringen skal ikke være til hinder for annen drift eller fragmentere dyrka og dyrkbar jord) Behovet for ovalbane (dette må ses i et regionalt perspektiv da miljøet er lite og anlegget stort) At matjorda blir tatt vare på At etablering av ovalbanen ikke fører til store terrenginngrep At ovalbanen ikke legges på fulldyrka jord av svært god jordkvalitet At ovalbanen tilbakeføres til opprinnelig stand når hesteaktivieten på eiendommen opphører At det gis midlertidig omdisponering i inntil 10 år av gangen Travspor legges utenfor dyrka mark og tilpasses gårdens størrelse. Om travsporet blir lagt på dyrka mark skal det legges på vendeteigen i ytterkanten av jordet. For øvrig er regelverket likt som ved etablering av ridebane, og en vil ta de samme hensyn som ved etablering av ovalbane. Oppføring av ridehall Ridehaller skal i utgangspunktet legges på skogsmark/fjell. Det vil ikke bli gitt tillatelse til oppføring av ridehall på dyrka mark. En ridehall skal ha preg som et landbruksbygg og bygges som en permanent konstruksjon. Plasthaller vil ikke bli godkjent som permanent tiltak. Bygget bør legges slik i terrenget at det ikke virker skjemmende på kulturlandskapet. Dersom det gis tillatelse til en ridehall skal det være plass til en utendørs ridebane på eiendommen også (i tillegg til de andre fasilitetene). All erfaring tilsier at dette behovet kommer. Det er generelt behov for mer parkeringsareal desto større anlegget er. Oppføring av ridehall er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Ridehaller anses ikke som driftsbygninger i landbruket, og vil være i strid med LNF-formålet. Tiltaket er derfor avhengig av dispensasjon fra kommuneplanen. Ridehaller skal fremstå som permanente bygg Ridehaller skal ikke ligge på dyrka eller dyrkbar jord Det kan godkjennes midlertidige bygg i inntil 2 år (jfr. Plan- og bygningsloven). Det legges opp til en streng praksis. Generelle vilkår Når det gjelder ridehall, ridebane, ovalbane og dekke i rundpaddocker og luftegårder (tiltak), gjelder disse vilkår: Arronderingen av arealet skal ikke forringes (Plasseringen skal ikke være til hinder for annen drift eller fragmentere dyrka og dyrkbar jord) Det er behov for hallen (det bør ses på i sammenheng med området hallen er tenkt plassert) Det bør stilles krav til flerbruk og utleie Retningslinjer for hestehold i Lier 9
Tiltaket er midlertidig (inntil 10 år), Matjorda blir tatt vare på, og ikke fjernes fra eiendommen Etablering av tiltaket ikke fører til store terrenginngrep. Tiltaket ikke legges på dyrka og dyrkbar jord Tiltaket tilbakeføres til opprinnelig stand når hesteaktiviteten på eiendommen opphører Størrelse og omfang må være tilpasset gårdens størrelse og ressursgrunnlag. Trafikksikkerhet Det er ønskelig å tilrettelegge for hesteaktivitet på steder hvor en samtidig på en enkel og sikker måte kan kunne ri på tur til utmark fra stallen. Det er ikke ønskelig å øke hesteaktiviteten langs de mest trafikkerte veiene som for eksempel Nøsteveien og Ringeriksveien og i tettstedene som Lierbyen, Lierskogen sentrum og Sylling sentrum. Dyrevelferd Det er Mattilsynet som har tilsynsansvaret for dyrevelferden. Lier kommune er opptatt av at dyrevelferden blir ivaretatt slik at hestene får utvikle seg best mulig og at hestesporten fremstår som sunn og ansvarsbevisst. Gjennom å lage blant annet minimumskrav for luftegårder, vil kommunen påse at hesteeier har mulighet til å ivareta hestenes velferd nå og i fremtiden. Alle hester skal ha mulighet til omgang med artsfrender både i stallen og ute. Informasjon Gårdskartet gir informasjon om markslag og om grunnen er dyrkbar. Her finnes informasjon om erosjonsforhold, kvalitet på jorda og hellingsgrad. Det er nødvendig å skaffe seg nyttig informasjon her før du går i gang med planleggingen av rideanlegg, eventuelt ved kjøpt av eiendom til hest. Kommunale veiledere Gjødselhåndtering regelverk Gjødselhåndtering Løsningsforslag Gjødselhåndtering Strø Gjødselhåndtering og foring Mekanisering av stall Turridning med hest Veilederne er tilgjengelig på landbrukskontorets nettside: www.landbrukskontor.no Retningslinjer for hestehold i Lier 10
0 100 200 300m Målestokk 1 : 10000 ved A4 utskrift Utskriftsdato: 26.10.2015 GRUNNEIENDOM 0626-62/28 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord 6.3 5 Overflatedyrka jord 0.0 6 Innmarksbeite 0.0 6.3 S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet 0.0 M Skog av middels bonitet 0.0 L Skog av lav bonitet 0.0 i Uproduktiv skog 4.2 4.2 1 Myr 0.0 Åpen jorddekt fastmark 0.0 Åpen grunnlendt fastmark 0.0 0.0 Bebygd, samf, vann, bre 0.0 Ikke klassifisert 0.0 0.0 Sum: 10.5 10.5 Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser