Jeg er Keshari
Om storboka I Nepal har det vært væpnet konflikt mellom maoistiske opprørere og regjeringsstyrker i over ti år. Storboka handler om en søskenflokk i Nepal, hverdagslivet deres og hvordan konflikten har rammet dem. Tolv år gamle Keshari forteller. Boka kan brukes i samlingsstunder og lesestunder på skolen og i barnehagen. Vi håper at bildene vil engasjere, og at arbeidet med boka kan skape innlevelse og bidra til økt bevissthet om barns rettigheter. Vi vil at barn i Norge skal få innblikk i en annen virkelighet og oppvekst enn den de selv opplever. Siden barna i denne boka har det vanskelig, har vi lagt særlig vekt på barnas ressurser og handlekraft. Vi vil fremme solidaritet og likeverd med utgangspunkt i FNs konvensjon om barnets rettigheter. For å skape nærhet i formidlingssituasjonen kan den voksne samle barna rundt seg i en ring, enten på stoler eller puter i lesekroken. Dette gir barna trygghet og mulighet for større innlevelse i boka. Introduser gjerne storboka på en måte som skaper nysgjerrighet og forventing. Tips til måter boka kan brukes på står på de siste sidene. Om Keshari og familien Keshari bor sammen med bestemor Punisara, mamma Khemisara, brødrene Khum og Til, og lillesøster Yonmaya. Storebror Bishnu er i India og arbeider, selv om han bare er 16 år. Det er det ikke uvanlig at barn i Nepal arbeider langt borte fra familien for å tjene penger. Pappa Gopi er også i India, der har arbeider som kokk. Han sender penger hjem til familien. Keshari savner ham mye og gleder seg til hver gang de kan ringe til ham. Som de fleste andre barn i Nepal, hjelper Keshari og søsknene til med alt arbeidet som må gjøres hjemme. Barna står opp grytidlig og henter vann, de samler gress og blader til dyra, og de bærer kumøkk til jordene. Familien har jordstykker på tre forskjellige steder, med over en times gange i bratte skråninger til hvert sted. Keshari gleder seg hver dag til skolen. Jeg er veldig glad da, sier hun. Da har hun tid til å leke med venner og får gjøre det hun liker aller best å lære matte. Nepal har vært rammet av konflikt og uro siden 1996. De siste årene har skolen ofte vært stengt. Soldater har vært på skolen, noen ganger med synlige våpen. Det ble snakket om at barn som gikk i tredje klasse og oppover ville bli bortført. Jeg var veldig redd., forteller Keshari. Keshari har blitt hardt rammet av konflikten. For to år siden ble den ett år yngre broren hennes, Aaitu, drept da han plukket opp en landmine som han fant i veikanten. Keshari var sammen med ham da, og hun ble hardt skadet i hodet og i det ene benet. Hun ble fraktet til lege, turen tok over to timer på humpete vei. Etter ulykken har jeg besvimt mye. Når jeg blir svimmel, ser jeg en gul blomst. Så husker jeg ingenting. Dette skjer når jeg arbeider og bærer tungt. Det var trolig maoistene som la ut minen. De forhørte familien om hendelsen flere ganger, noe som skremte Keshari. I grunnskolen i Nepal må elevene bestå eksamen hvert år for å få gå videre til neste trinn. Ulykken skjedde rett før eksamen, så Keshari gikk glipp av eksamen det året, og måtte gå et skoleår om igjen. Det er veldig leit å se vennene mine som går i 5. klasse, hvor jeg skulle ha gått. Jeg vet jeg er minst like intelligent som dem, og at jeg nok kommer til å gå lengre enn dem på skolen. Jeg elsker å gå på skolen., sier Keshari Selv om det er mye hardt arbeid for Keshari og søsknene hennes, blir det også litt tid til lek og moro. Hjemme har de en kassettspiller og barna i nabolaget liker å komme på besøk og danse på gårdsplassen. Keshari liker også å være sammen med slektninger og å spille fløyte. En gang i uka samles alle barna i landsbyen i et hus der det er TV. Der ser de på musikkvideoer. Nå ser det endelig ut til at det blir fred i Nepal. Keshari er likevel bekymret, hun er fortsatt redd for at maoistene vil oppsøke familien. Jeg ønsker bare at søsteren og brødrene mine skal være trygge, sier hun. Vi har ikke fortalt alle detaljene omkring brorens død og Keshari sin skade i billedteksten i storboka. Vurder hvor mye som er formålstjenlig å fortelle elevene, ut i fra deres alder og modenhet. Bestemor Punisara Bestemor er 77 år og verdens sprekeste bestemor hun sitter ikke stille et sekund. Hun fletter stråmatter, forer dyra, lager mat og passer på alle barna i nabolaget. Hun har alltid tid til en klem. Mor Khemisara Det er tøft for barna at faren ikke er her. De savner ham veldig. Det er mye jobb som skal gjøres for å drive gården. Heldigvis har jeg Keshari til å hjelpe meg. Jeg vil at barna mine skal få skolegang, da får de flere muligheter. Keshari (12) Jeg liker å gå på skolen. Favorittfaget mitt er matte fordi jeg er flink til å regne. Jeg har lyst til å gjøre mer lekser enn jeg får gjort, men jeg må hjelpe til hjemme. Jeg har lyst til å studere matte når jeg blir stor. Jeg vil bli lærer her i landsbyen. Khum (10) Favorittfaget mitt er nepali. Jeg liker det godt fordi jeg kan lese. Jeg skal fullføre 10. klasse. Jeg har lyst til å bli lærer. Da trenger jeg ikke å jobbe så hardt fysisk. Til (5) Det er slitsomt å jobbe så mye, men det er gøy å være sammen med Keshari og Khum. Aller best liker jeg når vi tar oss en pause og leker. Jeg gleder meg til å begynne på skolen og lære slik som Keshari og Khum. Yonmaya (4) Jeg liker lørdager best, da bader vi og jeg får ha på meg den fine rosa kjolen min. Jeg er glad i musikk.
Her hos meg er det morgen. Kald, blå morgen. Inne er det varmt. Jeg er ute. Jeg skal hente vann.
Landet mitt er fint, ikke sant? I Nepal har det vært krig. Nå er det fred.
Her er jeg. Keshari. irahsek. Jeg er jente. Jeg er sterk. Vil du se familien min?
Pappa er på jobb i India. Broren min ble drept av en landmine. Jeg ble skadet i hodet. Tror du vi alltid er triste?
Jeg tuller masse med søsknene mine. Da er jeg bare glad. Å snakke om broren min gjør meg trist.
Ser du hvor sterke vi er? Vi hjelper mamma og bestemor. Men av og til.
Av og til må vi bare klatre, helt til toppen! Kan jeg se helt til pappa i India, tro?
Vi må bare le, tulle og rulle i løvet.
Det er godt å komme hjem til mamma. Hun lager deilig mat. Bestemor forteller spennende historier.
Klokken 10 starter skolen. Jeg gjør meg klar. Tro om pappa er stolt av meg? Hva gjør han nå?
Jeg liker skolen og har lyst til å bli lærer. Jeg er flink. Jeg er best til å regne.
Før var skolen ofte stengt. Fordi det var krig. Ikke nå. Nå er læreren her, og det er trygt.
På skolen leker jeg med vennene mine. Da er jeg glad. Vet du hva som gjør meg aller gladest?
Å ringe til pappa i India! Mamma lar meg snakke først. Hun er så snill. Vi savner ham.
Pappa sier at han er stolt av meg. Jeg gleder meg til skolen i morgen. Men først skal vi se på TV og kose oss.
Forslag til hvordan boka kan brukes A Klassen eller gruppa skal i fellesskap skrive en historie basert på bildene i storboka. Dekk til teksten i boka med papirstrimler som du fester med lærertyggis. Etter at gruppa har sett alle bildene uten tekst eller kommentarer, sier du at elevene nå skal være forfattere. Forklar hva en forfatter gjør og relater til andre bøker barna har lest. Det er barna som skal lage fortellingen til bildene i boka. Bruk flippover, og noter barnas forslag til tekst. Pass på at alle får komme med innspill. Teksten leses høyt sammen med barna. Læreren kan så skrive teksten inn på datamaskin og kopiere den opp. Lim teksten inn i boka med lærertyggis og les boka igjen. Hold fingeren under teksten slik at barna kan følge med når du leser. De barna som vil, leser med. Bildene er fortsatt en viktig del av teksten. Det er sannsynlig at elevene bidrar med tanker og kunnskap som originalteksten ikke gir. B Les originalteksten sammen med barna. Snakk sammen om teksten. Knytt den til barnas erfaringer og kunnskaper, la dem snakke fritt ut fra bildene i boka. Vis sammenhengen mellom tekst og bilde på de sidene der disse henger tett sammen. Dette gir dem en viktig strategi som de kan bruke når de leser selv. På flere av bildene gir teksten mer informasjon enn bildet. Snakk sammen om dette virkemiddelet. Bruk god tid på hvert bilde, spesielt på sidene som omtaler brorens død. Noen elever kan bli lei seg eller få andre reaksjoner. Vær observant slik at du kan snakke med enkeltelever etter samlingsstunden. Les teksten igjen. Følg teksten med fingrene. Du kan oppfordre barna til å lese med, slik at alle får oppleve seg som lesere og høre sin egen stemme. Når vi leser sammen i kor blir det ufarlig å lese. Dere kan gjerne kombinere A og B, slik at elevene først lager sin tekst og får høre originalteksten etterpå. C Lag ei ny bok sammen med barna, der barna får være med og bestemme hvordan de vil at Keshari og søsknene skal få det bedre. Hva må endres? Hva trenger de for å få oppfylt rettighetene sine? Hva tenker barna er viktigst for Keshari og søsknene hennes? Utstyr Ruller med hvitt papir, tusj og fargestifter/blyant. Gjennomføring Elevene arbeider i grupper på to til fire elever. En av elevene legger seg ned på et stort, hvitt ark. De andre elevene tegner en tusjstrek rundt eleven. Kroppen skal representere hele gruppa. Fortell elevene: Hver og en av dere skal tenke på aktiviteter dere får til å gjøre og ferdigheter dere har. Det kan være alt fra kortspill, stå på hendene, synge, være modig, sykle, fiske, spikke, lese, regne, spille et instrument, være omtenksom, morsom osv. Du skal tenke på noe som du klarer å gjøre, og hvilken del av kroppen du bruker når du gjør dette. Nå skal dere tegne eller skrive det dere kan ved siden av den kroppsdelen dere bruker til å gjøre det. Hvis en av dere liker å spille fotball, kan dere tegne en ball ved foten. Hvis en er glad i å lese, kan dere tegne en bok ved øynene. Hvis en er flink til å telle, kan dere kanskje tegne tall ved hodet eller fingrene? Elevene arbeider med figuren til de synes den er kjempefin og full av ferdigheter. De skal så presentere figuren for de andre elevene. Spørsmål til samtale etter presentasjonen Husker du fra hvem du har lært noen av tingene du kan? Kan alle barn lære seg de tingene som dere kan? Hva trenger du for å lære disse tingene? Eksempler på svar kan være lærere, skole, lekeplass, fotballag, søsken, lekekamerater, bestefar eller liknende. Andre svar kan være tid, plass og mulighet. Hvordan kan krig gjøre det vanskelig for barn å lære og å utvikle seg? Sammenlikn gjerne med barna i Nepal, og fortell mer om Keshari. Hvorfor er skolegang så viktig? Barna kan også lage sine egne småbøker med dette temaet som innhold. Aktivitet: Så mye jeg kan! I denne aktiviteten skal elevene tegne omrisset av en elev på et stort ark, og bruke figuren som utgangspunkt for å kartlegge alt de kan og samtidig lære om retten til utvikling, lek og skole. Mål Bli kjent med artiklene 28, 29 og 31 i FNs barnekonvensjon. Synliggjøre hvordan barn lærer ferdigheter på ulike steder og ulike måter. Vise, gjennom eksempler fra Nepal, hvordan krig og konflikt kan hindre barn i å lære og å utvikle seg, og hvor viktig skolegang er for barns utvikling og framtidsmuligheter. Til engelsktimen! Find someone who er en oppgave som passer flott etter denne aktiviteten. Hver elev får et skjema med spørsmål, for eksempel find someone who can dance play cards sing osv. Ta utgangspunkt i kroppskartene til elevene når du lager spørsmålene, og pass på at alle elever passer inn i ei rute! Elevene går rundt og stiller spørsmål til medelever. De må stille spørsmål og svare i hele setninger: Can you No, I can t Yes, I can... Når de treffer blink, skriver de navnet på elevene som kan ferdigheten ved siden av spørsmålet. Skjemaet kan også lages som et bingobrett, der elevene skriver inn navn i rutene på brettet. Når de har fullt brett, roper de BINGO! Nepal Nepal er et vakkert fjelland som ligger klemt mellom Asias to kjemper Kina og India. I Nepal ligger Mount Everest, verdens høyeste fjell, med sine 8848 meter over havet. Mange turister besøker Nepal for å bestige fjell eller gå fotturer, besøke mange av de flotte templene, eller se på ville dyr i den sørlige delen av landet. Landet har vært rammet av konflikt og uro siden 1996. Fattigdom, kastesystem og mangel på demokrati var blant grunnene til at maoistene gjorde opprør mot konge og regjering. Over de neste ti årene ble mer enn 13 000 mennesker drept. 450 av disse var barn og unge. Konflikten ble katastrofal for utdanningssystemet i landet. Skoler, lærere og skoleelever var midt i skuddlinjen under krigen. Begge parter i konflikten brukte skoler til militære formål, og mange lærere ble drept. Borgerkrigen har gjort at mange skolebarn enten har sluttet på skolen eller fått en svært oppstykket skolegang. Hvert femte barn i Nepal går ikke på skole, og halvparten fullfører ikke grunnskolen. Den store andelen barn som begynner, men ikke fullfører, er et uttrykk for både fattigdom og dårlig kvalitet på skolen. To av tre lærere mangler utdanning, og lite relevant pensum og fysiske avstraffelser er dessverre en vanlig del av skolehverdagen i Nepal. Nå ser det endelig ut til at det blir fred i Nepal. I april 2008 var det valg på grunnlovgivende forsamling og maoistene, de tidligere opprørerne, gjorde et godt valg. De hevder at de vil styre Nepal på demokratisk vis. Stabilitet og fred vil gi landets myndigheter mulighet til å prioritere skole og utdanning, blant annet ved å skaffe flere lærere og sørge for at flere barn får bedre kvalitet på utdanningen. Krig og mangel på demokratiske rettigheter har satt sitt preg på Nepal. Lese- og skrivekyndigheten er på 49 %, og over en tredel av befolkningen lever under fattigdomsgrensa (1 dollar om dagen). Under konflikten var skolene gjennomsnittlig åpne 140 av 220 dager. Dette sier noe om de enorme utfordringene Nepals skolesystem nå står overfor.
FNs konvensjon om barnets rettigheter Artikler fra barnekonvensjonen kan knyttes til bildene i storboka. Når dere har sett på bildene og barna har fått kommentert det de ønsker, kan læreren fortelle at det finnes en avtale som sier at alle barn har de samme rettighetene. Denne avtalen heter FNs konvensjon om barnets rettigheter, eller barnekonvensjonen. Alle land i verden har skrevet under og forpliktet seg til å følge denne loven, bortsett fra to land - USA og Somalia. De har bare skrevet under på at de synes det er en fin avtale, men ikke forpliktet seg til å følge den. Å ratifisere betyr å godkjenne avtalen, det vil si at landet vil prøve å innfri rettighetene for barna i landet. Alle barn har rettigheter, uansett hvem de er og hvor de bor. Rettigheter er noe man har krav på, uten å måtte gjøre seg fortjent til dem. Rettighetene i barnekonvensjonen sier noe om hva barn trenger, og hvem som har ansvar for at barn har det bra. Selv om alle barn har rettigheter er det ikke alle som får oppfylt alle rettighetene sine. Derfor er det så utrolig viktig at noen passer på og sier ifra når barn ikke har det godt eller er i fare. Det kan både voksne og barn gjøre. Det er statens ansvar å sørge for at voksne og barn blir kjent med barnekonvensjonen. Se på bildene og les rettigheten som passer til hvert bilde. La barna si hva de tenker. Side 3: Alle barn har rett til et navn og en nasjonalitet. (Artikkel 7) Side 6: Alle barn skal beskyttes mot økonomisk utnytting. Arbeid skal ikke svekke barns mulighet til å gå på skole eller å utvikle seg. (Artikkel 32) Side 4: Staten plikter så langt som mulig å sørge for at barn overlever og får utvikle seg. (Artikkel 6) Side 8: Alle barn har rett til hvile, fritid og lek. (Artikkel 31) Side 5: Alle barn har de samme rettighetene. Konvensjonens rettigheter gjelder for alle barn uten forskjellsbehandling. (Artikkel 2) Side 11: Alle barn har rett til utdanning som gir dem muligheter for utvikling. (Artikkel 28 og 29) Redd Barnas arbeid Redd Barna har arbeidet i Nepal siden 1984. Vi arbeider med implementering og overvåking av barns rettigheter, kvalitetsutdanning, barn rammet av konflikt og barns deltakelse. Redd Barna arbeider sammen med myndighetene for å gi flere barn tilgang til skole og heve kvaliteten på undervisningen. Vi bygger nye skoler og restaurerer ødelagte bygninger. Redd Barna bidrar også med skolebøker og utstyr. Vi gir lærere kurs i barnevennlig metodikk, slik at barna føler seg trygge og lærer mer. Og vi støtter kampanjer som oppfordrer foreldre til å skrive inn barna på skolen. Tusenvis av barn har vært involvert i konflikten som bærere, vakter, kokker og soldater for maoistene eller regjeringshæren. Redd Barna hjelper dem med å ta igjen tapt skolegang og med psykososial støtte, slik at de får bearbeidet vanskelige opplevelser. Det er lite fritidsaktiviteter og mye arbeid for mange barn i Nepal. Redd Barna støtter over 4000 barneklubber som aktiviserer over 80 000 barn. I barneklubbene lærer barna om barnerettighetene og arbeider for at barn i området skal få innfridd rettighetene sine. Barna overtaler foreldre til å la barna få begynne på skolen. Klubbene tilbyr ofte leksehjelp til yngre barn, og de informerer lokalsamfunn om skadelige tradisjoner som rammer barn. I tillegg arrangerer barna i klubbene også fritidsaktiviteter for andre barn, som sangkonkurranser og quiz. Hvorfor er skolegang så viktig? Barn ønsker å gå på skole. Når Redd Barna spør barn hva de ønsker seg mest av alt, er svaret ofte skole. Skolegang redder liv På skolen kan barn lære hvordan de kan beskytte seg mot sykdom, farer og lære seg kunnskaper og ferdigheter som er nødvendig for å sikre framtiden. Skole gir barn trygghet Krig skaper kaos for voksne og barn. På en god skole blir barn tatt vare på, de opplever forutsigbarhet og kan føle seg trygge. Her kan de også leke sammen med andre barn og snakke med voksne som lytter og bryr seg om dem. Skole leger sår Krig gir barn vonde opplevelser som det tar tid å lære å leve med. Skolegang hjelper barn å komme seg videre og få tilbake troen på framtiden igjen. Kunnskaper gir muligheter På skolen lærer barn viktige fag som hjelper dem til å forstå verden. Barn som har gått på skole har flere valgmuligheter, de kjenner rettighetene sine og kan lettere skape forandring for seg selv og andre. Skole kan skape fred En god skole hvor barn lærer at vold ikke er løsningen på problemer, men hvor de lærer hvordan de kan løse uenigheter på en bedre måte, er en skole som bidrar til fred.
Høyt oppe i fjellene i Nepal bor Keshari. Hun savner ofte pappa og broren sin, men hun er glad når hun er på skolen. Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal leve et verdig liv uansett hvem de er og hvor de bor. Vi er medlem av Den internasjonale Redd Barna-alliansen som arbeider for og med barn i mer enn 120 land. Det gjør oss til verdens største bevegelse for barn. Utgiver: Redd Barna, 2008 Tekst: Ina E. Bøe, Christine Hope og Grete Vandvik Foto: Luca Kleve-Ruud Layout: Soda Trykk: Pro-x Støttet av Norad Bankgiro: 8200 01 03000