Til familie- og kulturkomiteen Stortinget Oslo, 29. januar 2016 MELDING. ST. 7 (2015-2016) LIKESTILLING I PRAKSIS LIKE MULIGHETER FOR KVINNER OG MENN Saksbehandler: Elisabeth T. Swärd, tlf 958 02 425 : elisabeth.sward@sanitetskvinnene.no Innledning Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) er Norges største kvinneorganisasjon med ca. 41 000 medlemmer organisert i over 650 lokalforeninger over hele landet. Å fremme kvinners helse og livsvilkår er formålet med Sanitetskvinnenes virksomhet. (N.K.S.) takker for muligheten til å komme med høringssvar vedrørende St. meld 7: Likestilling i praksis Like muligheter for kvinner og menn. N.K.S. har nettopp avgitt høringssvar vedr. felles diskrimineringslov som Likestillingsmeldingen viser til som et virkemiddel for likestilling og et styrket diskrimineringsvern. I vårt høringssvar til samlet lov la vi vekt på at: N.K.S. er positiv til at departementet ønsker å styrke likestillingen og skape et bedre diskrimineringsvern for alle. Likevel er vi svært kritiske til at både forslag om ny og felles lov og Likestillingsmeldingen etter vårt syn, innebærer et tilbakeskritt for likestillingen. N.K.S. mener at ved å fjerne egen lov om likestilling mellom kjønnene overses det faktum at kvinner fremdeles blir utsatt for mer diskriminering enn menn på de fleste områder som også Likestillingsmeldingen berører. N.K.S. sitt høringsinnspill til likestillingsmeldingen vil først ha noen generelle betraktninger og vi viser også til vårt høringssvar om felles diskrimineringslov. Deretter kommenterer vi spesielt kapittel 4; Vern mot vold og overgrep og kapittel 5; God helse for kvinner og menn. Generelle betraktninger om Hovedlinjer i likestillingspolitikken kapittel 1 og 2. Kvinner svekkes Formålet med dagens likestillingslov er å fremme likestilling mellom kjønnene. Men det er presisert i lovens formålsbestemmelse at loven skal ta særlig sikte på å bedre kvinners stilling. Dette oppfatter vi fortsatt er en viktig utfordring i dagens Norge. Forslaget nå både i ny lov og Likestillingsmelding, vektlegger at det ikke skal stå eksplisitt verken i lovtekst eller tydeliggjøres i likestillingspolitikkens hovedlinjer, at det tas særlig sikte på å bedre kvinners stilling. Formålet om «å styrke kvinners stilling» er fjernet i nytt lovforslag, og i meldingen oppfatter vi at det nå handler om en kjønnsnøytralisering og en tydeliggjøring av et mannsperspektiv og et innvandrerperspektiv. N.K.S. er bekymret for at ny melding og lov mister noe av det viktige historiske perspektivet som startet da uttrykket likestilling opprinnelig kom på banen, benyttet i likestillingsloven av 1978 for å sørge for like vilkår for kvinner og menn. Struktur og interseksjonalitetsperspektiv mangler På verdensbasis innskrenkes kvinners rettigheter med henvisning til tradisjoner, religion, og kultur, også i Norge. Retten til seksuell helse og til å bestemme over egen kropp og andre reproduktive rettigheter er alle høyaktuelle tema som krever tiltak både internasjonalt og
nasjonalt. Å bedre den seksuelle og reproduktive helsen, og å sikre seksuelle og reproduktive rettigheter (SRHR), er vesentlig både for og nå en rekke av de globale bærekraftsmålene og for å fremme likestilling mellom kjønnene. Dette krever et interseksjonalitets perspektiv som viser til hvordan sosiale kategorier som kjønn, etnisitet, religion, sosial klasse og seksualitet kan samvirke og påvirke personers leve- og livsvilkår. Likestillingsmeldingen har ikke dette perspektivet. I meldingen heter det at mennesker skal ha like muligheter og rettigheter til å delta i samfunnet uavhengig av kjønn, funksjonsevne, etnisitet, språk, religion og seksuell orientering. Men perspektivet følges ikke opp systematisk i de påfølgende kapitler. Meldingen ser ikke på kjønn i sammenheng med alle disse andre kategoriene. Dette beklager N.K.S. sterkt. Om CEDAW, FN s kvinnekommisjon Strukturell diskriminering er kjernen i FNs Kvinnekonvensjon (CEDAW), og FNs Kvinnekomite som overvåker konvensjonspartenes implementering av konvensjonen, har ved en rekke anledninger uttrykt bekymring over Norges manglende aktivitet for å motarbeide strukturell diskriminering. Vernet mot strukturell diskriminering gjelder kun for kjønn. CEDAW-komiteen har også ytret sin bekymring i henhold til den økende tendensen til kjønnsnøytral politikk og lovverk i Norge i sine avsluttende merknader etter behandlingen av Norges 8. Periodiske rapport i 2012. (EDAW/C/NOR/CO/8). I denne sammenheng minner vi om at Norge ved å ha ratifisert FNs kvinnediskrimineringskonvensjon folkerettslig har forpliktet seg til å gjennomføre konvensjonens forpliktelser nasjonalt. N.K.S. mener at Likestillingsmeldingen burde tydeliggjort og vist hvordan man har fulgt opp komiteens ulike merknader. Kjønnsnøytralitet betyr at en skeivfordeling mellom kvinner og menn forblir uendret og forsterket. N.K.S. mener derfor at en likestillingsmelding burde vist til CEDAW-komiteens innspill og sikret kjønnsspesifikk politikk gjennom stortingsmeldingen. Meldingen kan bidra til en manglende forståelse av hvilke likestillingsutfordringer vi står ovenfor i dagens Norge og dermed svekke kvinnens stilling. Kap. 4 Vern mot vold og overgrep N.K.S. understreker behovet for en helhetlig og langvarig satsing på permanente og tverrfaglige tiltak for å minske vold i nære relasjoner generelt og vold mot kvinner spesielt. Uten ressurser til viktige tiltak vil volden og overgrepene fortsette. Vi anmoder å heve ambisjonsnivået i arbeidet slik at det forplikter hele Regjeringen over flere år. Likestillingsmeldingen gir en status på tema vold i nære relasjoner, men tiltakene mangler. Alle voldsformene kvinner og jenter møter - vold i nære relasjoner, inkludert tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, voldtekt og seksuelle overgrep, utnyttelse av kvinner til sexindustrien bunner i forestillinger om kjønn, makt, seksualitet og vold som vi alle læres opp i jf. Handlingsplanen fra Beijing fra 1995 (http://www.un.org/womenwatch/daw/beijing/platform/) N.K.S. har følgende innspill til virkemidler i bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner som burde vært adressert i meldingen: Signaler om å utvikle og prioritere ressurser til en nasjonal strategi, samt nasjonal opplysningskampanje for å forebygge og bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Dette på lik linje med andre opplysnings-/holdningskampanje. En slik strategi bør være i tråd med internasjonale forpliktelser til Norge og imøtekomme FNs krav, konvensjoner og handlingsplaner, jf. FNs kvinnekonvensjon (CEDAW), og Europarådskonvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.
Innsats for å øke generell bevissthet om vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, bidra til å senke terskelen for å søke hjelp, fjerne skam og tabuer rundt vold og overgrep må adresseres tydeligere. Innsats for å bedre hjelpetilbudet ved å sikre at informasjon om rettigheter og aktuelle hjelpetilbud er enkelt tilgjengelig, forståelig, pålitelig, aktuell og adekvat med signaler om hvordan dette vil bli prioritert Sikre opplysning til ungdom knyttet til vold ved for eksempel legge til rette for opplysningsseminar for avgangselever i videregående skole. Dette for å øke bevissthet rundt seksuelle overgrep før skoleavslutning og feiring av denne. Russetiden er særlig sårbar ift voldtekt. Styrke innsats for at flere anmelder voldtekter og seksuelle overgrep ved eksempelvis å se på muligheten for å utvikle et pakkeforløp for voldsutsatte på lik linje med pakkeforløpene for kreft. Formålet med pakkeforløpene er at overgrepsutsatte skal oppleve et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp uten unødvendig forsinkelser i utredning, behandling og rehabilitering. Understreke krisesentrenes rolle i.møte med voldsutsatte ved å gjennom meldingen signalisere en forutsigbar og stabil økonomi. Meldingen bør også gi signaler om at det vil komme øremerkede midler slik at kommunene har mulighet til å imøtekomme krisesenterlovens krav om et helhetlig og likeverdigtjenestetilbud, også i en reetableringsfase. Meldingen bør gi signaler om å tilrettelegge for et bedre samspill mellom kommunene, krisesentrene og frivillige organisasjoner i arbeidet med å følge opp voldsutsatte kvinner i sitt lokalsamfunn. Meldingen bør understreke behovet for kommunale handlingsplaner for samarbeid og samordning på tvers av instanser. Det er avgjørende at det ligger stimuleringsmidler til kommunene slik at de får mulighet til å utføre dette og følge opp handlingsplanene. Det er viktig at de lokale krisesentrene inkluderes i arbeidet med de kommunale handlingsplanene. Samspill med sivil sektor må prioriteres også lokalt, dette i tråd med Europarådets konvensjon for forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Vold mot kvinner og vold i nære relasjoner er et folkehelseproblem, et menneskerettighetsproblem, et demokratisk problem, et kriminalitetsproblem og et likestillingsproblem. Norske Kvinners Sanitetsforening forventer at en opptrappingsplan blir satt høyt på den politiske og faglige dagsorden og at tiltak tydeliggjøres i sterkere grad enn i Likestillingsmeldingen. Dette bør komme som en oppfølging av likestillingsmeldingen. Kapittel 5 God helse for kvinner og menn Helse angår oss alle og må sees i et likestillingsperspektiv. N.K.S. legger vekt på at alle skal ha krav på å få de samme mulighetene til å utvikle seg, utnytte sine evner og leve sine liv, uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn, religion, seksuell orientering, funksjonshemming eller etnisk tilhørighet. Likestilling mellom kjønnene er en verdi som det er politisk enighet om, men N.K.S. vet at det å ha et kjønnsperspektiv på helse også kan synliggjøre en uønsket ulikhet mellom menn og kvinner. N.K.S. mener at det er viktig å få rask, adekvat og relevant behandling for alle syke basert på adekvat kunnskap.
N.K.S. mener det er behov for større fokus på rettferdighet mellom kjønnene på like premisser og likestilling av kjønn i diagnose, utredning, behandling og oppfølging av sykdom. N.K.S. mener at kvinner og menn har rett til adekvat helsetjenester og til å ha kontroll over egen kropp og seksualitet Det er sannsynlig at økende kunnskap om kjønnsforskjeller vil få større betydning i fremtiden. Kjønnsdimensjonen og likestilling i medisin og helse burde derfor gjenspeiles i alle styrende dokumenter innen helse mener N.K.S. I NOU Politikk for likestilling, ble det vist til sosial helse og behovet for å integrere inntekt, oppvekst, arbeid, helse, adferd, helsetjenester og sosial inkludering som indikatorer i rapportering. Da savnet N.K.S. en mer nyansert tilnærming på kjønnsdimensjonen. Likestillingsmeldingen drøfter sentrale likestillingsutfordringer på helseområdet, med spesiell vekt på kvinners helse, og gir signal om flere positive prioriteringer bl.a. at et bredere kjønnsperspektiv på helse. Dette vil kunne synliggjøre skjevheter mellom kvinner og menn og bidra til et bedre tilbud for begge kjønn. N.K.S. støtter denne tilnærmingen. Flere kunnskapshull finnes, f.eks. innenfor psykisk helse, innenfor minoritetskvinnhelse og innenfor eldre kvinners helse. Kvinnehelse er mer enn «bikinimedisin» Folk flest tenker fortsatt på kvinners sykdommer og plager, som tradisjonell konsekvens av kjønn og biologi. Kvinner har livmor, eggstokker og melkeproduserende bryst, og kan naturlig derfor også plages av lidelser og sykdom i disse organer. Vanligvis tenker ikke folk på at også andre sykdommer kan være riktige kvinnesykdommer. Noen sykdommer rammer kvinner mer enn menn, som revmatiske lidelser, ME, MS og spiseforstyrrelser. Andre sykdommer kan ramme kvinner på en annen måte enn menn, og i det siste har fokus blitt rettet mot hjerte/kar problematikk, der symptomene for et hjerteinfarkt til eksempel kan opptre annerledes hos kvinner enn hos menn. N.K.S. mener at det er et økt behov for innsats og økt oppmerksomhet på at kvinnehelse er mer enn sykdommer knyttet til de reproduktive organer. Dette bør adresseres i stortingsmeldingen. Forskning på kvinners helse må økes, prestisje og status må økes, og kvinner må inkluderes Det er begrenset kunnskap om kvinners helse og livsvilkår, og feltet er ikke bare forsømt, men har i tillegg for lav status også i medisinske fagmiljøer. I tillegg foregår fortsatt 65 % av all forskning på menn N.K.S. mener at: kvinnehelse må synliggjøres i aktuelle offentlige helsedokumenter kvinnehelse og forståelse av kjønnsforskjeller må synliggjøre i alle helseprofesjonsutdanninger alle ledd av helsetjenesten bør rette mer fokus på sårbare grupper kvinner Fokuset på seksuell og reproduktiv helse må styrkes Ovennevnte punkter bør adresseres i meldingen. Utredningen NOU 1999 medførte at Regjeringen i 2003 laget en egen kvinnhelsestrategi som inngikk i stortingsmelding 16, resept for et sunnere Norge. Ett av tiltakene som ble foreslått var å styrke forskningen på kvinners helse. Likestillingsmeldingen viser til Forskningsrådets statusrapport på kvinnehelseforskning fra 2005. En statusrapport som etter vår oppfatning var begrenset og som inneholdt kun finansierte prosjekter fra Forskningsrådet
helt eller delvis fra år 2000. Gjennomgangen viste store kunnskapshull innenfor de temaer som ble presentert og påfallende svak dekning av de helsespørsmål som tradisjonell medisin har dårligst grep om eks. muskelsmerter, fibromyalgi og minoritetskvinnehelse. N.K.S. mener at det bør etableres en nasjonal database over kvinnhelseforskning der alle miljø inkluderes, også private og ideelle forsknings aktører. N.K.S. ønsker at regjeringen etablerer et eget forskningsprogram på kvinnehelse i Norges Forskningsråd og at dette er et strategisk grep som fremmes gjennom stortingsmeldingen. Avsluttende bemerkning Likestillingspolitiske mål må alltid omformes i praktisk arbeid. Det må arbeides aktivt med likestilling på de fleste områder og nivåer i samfunnet for å oppfylle lovverkets intensjoner og regjeringens politiske ambisjoner. Å støtte opp som likestilling som en verdi er ikke nok. N.K.S. viser til at de to likestillingsdiskursene som løftes frem er at likestilling er rettferdig, og likestilling gir valgfrihet. Likestillingsmeldingen mangler virkemidler og penger. Det handler ikke om man er for eller mot likestilling og at likestilling er noe vi har oppnådd. Til tross for flere positive ambisjoner ønsker Norske Kvinners Sanitetsforening derfor å minne om at diskriminering er hverdagen for svært mange kvinner i Norge. Et likestilt samfunn er et godt samfunn for begge kjønn. Likestillingsmeldingen må i mye større grad adressere de reelle likestilingsutfordringene Norge står ovenfor. Vi ønsker komiteen lykke til med behandling av meldingen. Med vennlig hilsen Norske Kvinners Sanitetsforening Grete Herlofson generalsekretær