píçêé=ñçêéí~â=j=çééäóëåáåöéê=çã=óíéäëéê=íáä= äéçéåçé=ééêëçåéê== Store foretak skal i årsregnskapet (eller i årsberetningen) gi omfattende opplysninger om ytelser til ledende personer. I det følgende omtales opplysningskravene nærmere. Regnskapsloven stiller krav til opplysninger om ytelser til og mellomværende med ledende personer, og om deres innhav av aksjer i foretaket og rettigheter til slike. Videre må foretak som avlegger regnskapet etter IFRS gi særlige opplysninger om nærstående parter etter IAS 24. Børsnoterte foretak forutsettes også å følge Norsk anbefaling for Eierstyring og Selskapsledelse som i hhv kapittel 11 og 12 omhandler godtgjørelse til styret og til ledende ansatte. Verken bestemmelsene innenfor regnskapsloven, eller i hhv regnskapsloven, IAS 24 og anbefalingen er harmonisert. Det er derfor viktig å påse at alle krav blir fylt ved avleggelsen av årsrapporten. Opplysningene som etterspørres er ofte sensitive og har de senere år fått stor oppmerksomhet blant annet av media. Det er viktig å påbegynne arbeidet med opplysningskravet på et tidlig tidspunkt, og ha et aktivt forhold til de spørsmål opplysningskravet reiser og begrunne de valg som treffes. Det er spesielt opplysningskravet etter regnskapsloven 7-31b som har reist en rekke spørsmål. I det følgende omtales kort enkelte av problemstillingene knyttet til denne bestemmelsen. Nærmere om opplysningskravet etter regnskapsloven 7-31 b Bestemmelsens generelle utgangspunkt Opplysningskravets utgangspunkt er at Store foretak skal opplyse om samlet godtgjørelse og andre fordeler som er gitt til de enkelte ledende ansatte og de enkelte medlemmene av henholdsvis styret, kontrollkomiteen og andre valgte selskapsorganer med unntak av bedriftsforsamlingen. Det er således krav om å spesifisere opplysningene for den enkelte person i de angitte lederfunksjonene. Når det gjelder bedriftsforsamlingen, følger det av lovens 7-31 at det for denne skal opplyses om de samlede ytelser. Bestemmelsen angir hvilke spesifikke opplysninger som skal gis. Lovens ordlyd er imidlertid uklar på flere områder, blant annet når det gjelder hvilket beløp det skal informeres om og hvilke personer som omfattes. Dette har reist unødvendige diskusjoner og til dels resultert i ulik praksis på området. Ledende person og ledende ansatt Loven bruker begrepene ledende person og ledende ansatt. Begrepet ledende person er å anse som en fellesbetegnelse for en i den enkelte lovbestemmelses nærmere definert personkrets, slik at opplysningskravet knyttet seg til de i bestemmelsen angitte personene. Når det gjelder opplysningskravet etter 7-31b relaterer dette seg eksplisitt til ledende ansatte, og til medlemmer av styret, kontrollkomiteen og andre valgte selskapsorgan (med unntak av bedriftsforsamlingen). Et omdiskutert spørsmål her er hvilke personer som er å anse som ledende ansatt. Det gis ikke nærmere kriterier for hvem som er å anse som ledende ansatt. I sirkulære 2000-87 fra Revisorforeningen fremkommer at personer som dekker ett eller flere av følgende kriterier omfattes av opplysningskravet: 1
er medlem av foretakets ledergruppe, påvirker foretakets operasjonelle og finansielle strategier leder sentrale virksomhetsområder. Disse kriteriene gir en praktisk avgrensning, og legges etter vår forståelse til grunn i praksis. Det presiseres at det i denne sammenheng er viktig å se hen til de faktiske forhold og ikke kun til formelle stillingsbetegnelser, slik at ledende ansatte omfatter personer som formelt og uformelt innehar slike posisjoner. Hvilken personkrets som omfattes av bestemmelsen vurderes ut fra den rapporteringspliktiges ståsted, slik at personkretsen på konsernnivå vil kunne avvike fra personkretsen på morselskapnivå. Hvor et konsern består av flere store foretak, må vurderingen likeledes foretas på de respektive nivå. I enkelte tilfelle vil et foretak ikke ha egne ledende ansatte, men at den eller de som innehar lederfunksjonen(e) formelt sett har sitt ansettelsesforhold i et utenforstående selskap eller i et annet konsernselskap. Etter vår vurdering knytter opplysningskravet seg til utøvelse av de angitte funksjonene slik at også innleide ledende ansatte skal medtas i personkretsen. Opplysningskravet omfatter alle personer som har vært i ledende posisjon gjennom året, slik at også personer som enten har sluttet eller gått ut av ledende posisjon gjennom året skal inkluderes. Det er diskutert om varamedlem til styret omfattes av personkretsen. Spørsmålet er ikke omhandlet i forarbeidene. Etter vår vurdering er det mye som taler for at varamedlem i denne sammenheng bør likestilles med ordinære styremedlem. Svaret er imidlertid ikke selvsagt og ulik praksis foreligger. Personkretsen etter 7-31b ifht personkretsen etter IAS 24 Foretak som avlegger regnskapet etter IFRS skal etter IAS 24 gi nærmere spesifiserte opplysninger om ytelser til nøkkelpersoner i ledelsen. Nøkkelpersoner i ledelsen er de personer som har myndighet til og ansvar for å planlegge, styre og kontrollere foretakets aktiviteter direkte og indirekte, herunder alle foretakets styremedlemmer (enten i ledelsen eller ellers). Det er etter vår vurdering liten forskjell mellom begrepet ledende ansatt etter regnskapsloven og hvem som er å anse som ledende ansatt etter IAS 24, slik personkretsen definert som ledende ansatt i prinsippet er den samme etter regnskapsloven som etter IFRS. Hvilke beløp skal det opplyses om De spesifikke opplysningene som skal gis fremkommer av lovbestemmelsen. Lovens ordlyd er imidlertid ikke klar med hensyn til om det er utbetalt i perioden eller om det er periodens regnskapsmessige kostnad som skal angis. Bestemmelsen bruker begrep som fordeler som er gitt, lønn vedkommende har mottatt eller opptjent, godtgjørelse og fordeler vedkommende har mottatt, overskuddsdeling eller bonusutbetalinger mv. En forsvarlig tolkning av bestemmelsen er etter vår vurdering, at den regnskapsførte størrelsen kan legges til grunn som et utgangspunkt. Ansatterepresentanter i styret Bestemmelsen forutsetter at spesifikke opplysninger også skal gis for den enkelte ansatterepresentant i styret. Det er omdiskutert om opplysningskravet knyttet til ansatterepresentanter kun omfatter godtgjørelser knyttet til vervet som sådan, eller til den samlede godtgjørelsen. Regnskapsloven 7-31, inneholdende opplysningskravet for alle regnskapspliktige om ytelser til ledende personer, oppstiller et krav om å gi informasjon om godtgjørelse til medlemmer av styret samlet. Denne bestemmelsen er tolket til kun å omfatte godtgjørelse knyttet til selve styrevervet, da bestemmelsen er en videreføring av tidligere regnskapslov og denne tolkning samsvarer med ordlyden i 4. regnskapsdirektiv. 2
7-31b, som trådte i kraft med virkning fra og med 1. januar 2006, er på sin side en implementering av EU Rekommandasjon vedrørende ordning for godtgjøring til ledelsen i børsnoterte selskap, slik at utgangspunktet for bestemmelsen og ordlyden er en annen. Når det gjelder den særlige problemstillingen knyttet til ansatterepresentanter i styret, omhandles denne imidlertid verken i forarbeidene til lovendringen eller i rekommandasjonen. Ut fra en ren tolkning av bestemmelsens ordlyd, kan det dermed argumenteres for at det skal opplyses om den samlede godtgjørelsen, dvs også lønn og annen godtgjørelse knyttet til arbeidsforholdet. På den annen side kan det argumenteres for at ansatterepresentanter stiller i en særlig stilling og at det neppe kan være bestemmelsens formål å kreve offentliggjøring av ordinære lønnsvilkår for en ansatt (forutsatt ikke definert som ledende ansatt). Viktig her er personvernhensynet. På bakgrunn av den usikkerhet som foreligger, erfarer vi at det er ulik praksis på området. Honorar utover styrehonorar Som for ansatterepresentanter, er det diskutert om eventuelle honorarer for utført arbeid utover styrevervet til styremedlem omfattes. Her kan det også vises til bestemmelsens tredje ledd punkt 4 hvor det fremkommer at det skal gis informasjon om betydelig eller vesentlig tilleggsgodtgjørelse for spesielle tjenester utenfor de normale funksjonene for en leder. Denne bestemmelsen reiser imidlertid i seg selv spørsmål om hvordan begrepene betydelig og vesentlig skal forstås. Det forligger ikke et entydig svar på denne problemstillingen. Etter vår forståelse bør imidlertid, ut fra lovens ordlyd og bestemmelsens formål, terskelen for når opplysningskravet inntreffer legges meget lavt. Det vises her også til Norsk anbefaling for Eierstyring og Selskapsledelse pkt 11 hvor det fremkommer at Det bør informeres om alle godtgjørelser til de enkelte medlemmene av styret i årsrapporten. Dersom det har vært gitt godtgjørelse utover vanlig styrehonorar, bør det spesifiseres. Sluttvederlag mv Det skal opplyses om godtgjørelse ifbm avslutning av arbeidsforholdet til tidligere administrerende direktør og styreleder. Etter vår vurdering inntreffer opplysningskravet for alle perioder slike ytelser utbetales eller fortsatt er skyldig. Godtgjørelse i annen form enn kontanter Etter bestemmelsen skal det opplyses om beregnet verdi av totale fordeler i annet enn kontanter som ansees som godtgjørelse. Dette inkluderer for eksempel fordel ved firmabil og fri avis. Et forsvarlig estimat på verdi kan være regnskapsført kostnad. Aksjer, opsjonsrettigheter og opsjonsprogram Det stilles spesifikke krav til opplysninger når det gjelder tildeling av aksjer og opsjonsrettigheter. Bestemmelsen er imidlertid uklar på noen punkter; Det skal opplyses om antall aksjeopsjoner som er tildelt eller aksjer som er gitt av foretaket i løpet av regnskapsåret, og vilkårene for å benytte disse. Dette inkluderer også aksjer og opsjoner gitt av andre selskap i konsernet. Det vises her også til IFRS 2 som omhandler regnskapsføring av slike ordninger. antall aksjeopsjoner som er innløst i regnskapsåret. For hver av disse skal det opplyses om antall aksjer som er innløst og om innløsningskursen eller verdien av rettighetene i aksjeinsentivordningen ved regnskapsårets slutt. Det er uklart hvilken informasjon som etterspørres i setningens siste del. antall aksjeopsjoner som ikke er innløst ved regnskapsårets slutt, innløsningskursen, forfallstidspunkt og hovedbetingelsene for å utøve rettighetene. betingelser for eksisterende aksjeopsjoner i løpet av regnskapsåret. Det antas at dette punktet primært etterspør informasjon om endring i betingelser i løpet av regnskapsåret. 3
Bestemmelsen bør videre sees i sammenheng med regnskapsloven 7-26 vedrørende informasjon om aksjeeie mv. hvor store foretak blant annet har krav om å gi opplysninger om antall aksjer eller andeler i selskapet samt rettigheter til slike for de enkelte ledende ansatte og de enkelte medlemmer av styret, og deres personlige nærstående. I tillegg til ovennevnte spesifikke krav, synes både det generelle informasjonskravet i første ledd og det spesifikke kravet til å opplyse om verdi av fordeler i annet enn kontanter å forutsette at det opplyses om verdien på opsjonsordninger. Det er imidlertid ikke åpenbart hvilket beløp som skal angis, og det er således viktig å angi grunnlaget for verdien det opplyses om. Et alternativ kan være å legge verdien av årets opptjente rettigheter til grunn, tilsvarende resultatført beløp i perioden. Alternativt kan det opplyses om verdien av tildelte rettigheter. Pensjonsordninger For ytelsesordninger skal det opplyses om endringer i den enkeltes opptjente rettigheter i løpet av regnskapsåret. Det fremkommer ikke nærmere hvilken størrelse som skal presenteres. Etter vår forståelse bør det opplyses om årets pensjonsopptjening (servicekost eksklusive effekten av estimatavvik, avkastning og rentekostnad) med tillegg av eventuelle planendringsvirkninger som blir ubetinget i løpet av regnskapsåret. Vi er imidlertid kjent med at flere mener at det på bakgrunn av uklarheten er valgadgang. Det er således viktig å informere om hvilket prinsipp som er lagt til grunn. For innskuddspensjoner skal det opplyses om innskudd i ordningen som foretaket i regnskapsåret har betalt eller er blitt skyldig. Det er vår oppfatning at dette inkluderer premie som er trukket fra innskuddsfond i løpet av året. Sammenligningstall Det er ikke krav etter regnskapsloven til å gi sammenligningstall for opplysninger etter 7-31b. Etter IFRS er det imidlertid et generelt krav om å gi sammenligningstall. Dette er tolket også å gjelde for opplysninger inntatt etter regnskapsloven all den tid opplysningene inngår i et IFRS-regnskap. Etter vår vurdering forutsetter IFRS således at det skal gis sammenligningstall til noteopplysningene etter 7-31b. Dersom opplysningene isteden inntas i årsberetning, foreligger ikke et slikt krav, da årsberetningen ikke er en del av IFRS-regnskapet. 4
2008 Deloitte AS Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu, a Swiss Verein, its member firms, and their respective subsidiaries and affiliates. Deloitte Touche Tohmatsu is an organization of member firms around the world devoted to excellence in providing professional services and advice, focused on client service through a global strategy executed locally in over 140 countries. With access to the deep intellectual capital of approximately 150,000 people worldwide, Deloitte delivers services in four professional areas audit, tax, consulting and financial advisory services and serves more than 80 percent of the world s largest companies, as well as large national enterprises, public institutions, locally important clients, and successful, fast-growing global growth companies. Services are not provided by the Deloitte Touche Tohmatsu Verein, and, for regulatory and other reasons, certain member firms do not provide services in all four professional areas. As a Swiss Verein (association), neither Deloitte Touche Tohmatsu nor any of its member firms has any liability for each other s acts or omissions. Each of the member firms is a separate and independent legal entity operating under the names Deloitte, Deloitte & Touche, Deloitte Touche Tohmatsu, or other related names. Deloitte & Touche DA is the Norwegian member firm of Deloitte Touche Tohmatsu. In Norway, services are provided by the subsidiaries and affiliates of Deloitte & Touche DA (Deloitte AS, Deloitte Advokatfirma DA and its subsidiaries), and not by Deloitte & Touche DA.