OSLO TINGRETT EEIMI Avsagt: Saksnr.: 21.11.2014 i Oslo tingrett 14-015316TV1-OTIR/05 Dommer: Tingrettsdommer Jon Østensvig Atle Øyvind Gunnheim Barlaup mot Staten v/barne, likestillings og in kl uderi n gsdepa rtementet Advokat Helge Røstum lngen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse
DOM Saken gjelder gyldigheten av Markedsrådets vedtak om forbud, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr i medhold av markedsføringsloven $ 40, $ 42, og $ 43 og spørsmål om medvirkningsansvar, jf. markedsføringsloven $ 39 tredje ledd. Sakens bakgrunn Euroteam AS (Euroteam) ble tatt under Oslo byfogdembetes behandling som konkursbo den 6. september 2012. Etter det opplyste var Euroteam heleid av Uncus AS, som var heleid av Alpine Products Scandinavia AS, som igjen var eid av Andreas Gyrre. Begge de sistnevnte selskapene er også registrert som konkurs. Selskapet Tixnet AS, som også er konkurs, var fram til en gang i2012 eid av Uncus AS, men aksjene skal så ha blitt overdratt til Alpine Products Scandinavia AS. Euroteam drev med videresalg av billetter til idretts- og kulturarrangementer som skulle foregå utenfor Norge. Billettkjøperne kjøpte ikke direkte fra alrangøren eller fra en godkjent forhandler, men fra Euroteam. Euroteam skaffet til veie billetter fra arrangørene, offisielle forhandlere eller fra andre som hadde tilgang til billetter. Selskapet videresolgte enten til profesjonelle aktører som reisebyråer og hoteller, eller til privatpersoner i Norge eller utenlands. Markedsføring og salg til privatpersoner foregikk i stor grad på Euroteams nettsider, og selskapet samalbeidet med betalingsleverandøren Global Collect. Fordi billettene gjaldt affangementer i utlandet, var virksomheten etter det opplyste ikke omfattet av den norske svartebørsloven av 29. junt2007. Andreas Gyrre var styreleder i Euroteam og i flere av konsernselskapene, i tillegg til at han eide morselskapet. Saksøker Atle Øyvind Gunnheim Barlaup var varamedlem i Euroteams styre og i styret i flere av konsernselskapene, I tillegg var han daglig leder av Tixnet AS. Han hadde også en eierandel i et av konsernselskapene. Parlene er uenige om hva som var Barlaups reelle rolle og innflytelse når det gjelder Euroteams virksomhet. I september 2009 besluttet Forbrukerombudet å foreta en helhetlig gjennomgang av Euroteams markedsføring og avtalevilkår. Bakgrunnen var klager fra europeiske forbrukerorganisasjoner i 2008 og2009. Klagene gjaldt både enkeltarrangementer og mer generelle forhold. Forbrukerombudet stilte spørsmäl ved forhold som sikkerhet for levering av billetter i forbindelse med forskuddsbetaling, og salg av billetter i strid med affangørenes vilkår eller lokal lovgivning i arrangørlandet. Gjennom 2009,2010 og 20Il var det en god del kontakt mellom Euroteam og Forbrukerombudet, med sikte på endringer av selskapets vilkår som en frivillig ordning medhold av markedsføringsìoven $ 35 annet ledd. Etter henvendelser fra forbrukermyndigheter i flere europeiske land hadde en påstått praksis med å utelate 2 14-O15316TVt-OTtR/05
opplysninger om arraîgørenes utsalgspriser, også blitt et tema. I september 20lI varslet Forbrukerombudet om mulig vedtak om forbud og tvangsmulkt. Forbrukerombudet og Euroteam kom til enighet om en frivillig ordning. I brev av 26. oktober 2011 uttalte Forbrukerombudet at frivillig ordning ble ansett oppnådd på de punktene som stod sentralt. Dette omfattet informasjon til forbrukerne om leveringstidspunkt og om at Euroteam ikke nødvendigvis hadde billettene tilgjengelige ved bestilling, og informasjon om "arrengørens utsalgspriser og om billeltkategorierfor alle qrrangementer lagt innfra og med L august 201 l, og så langt det er praktisk muligfor ctrrangementer lagl inn før denne dato.". Det var også enighet om at trekk fra kundenes konti ikke skulle skje før Euroteam kunne dokumentere betryggende sikkerhet for levering. Forbrukerombudet opplyste at brudd på ordningen ville føre til videre oppfølgning. Forbrukerombudet foretok en kontroll av noen av Euroteams nettsider imai2012.l brev av 1 1. juni2012 hevdet Forbrukerombudet at det for en rekke affangementer ikke ble gitt informasjon om arrangørenes utsalgspriser og også uriktig informasjon om prisspenn, billettkategori og seteplassering. Det ble også bedt om at vilkårene enten måtte publiseres på det aktuelle lokale språket eller at det i alle fall måtte gis informasjon på lokalt språk om vesentlige avtalevilkår og om hvilke språk de fullstendige artalevilkårene var tilgjengelige på. Euroteam fikk frist til 6. juli 2012 for å korrigere dette. Selskapet ble varslet om at det i motsatt var aktuelt med forbudsvedtak eller å forelegge saken for Markedsrådet. Etter hva som forstås sendte ikke Euroteam svar på dette. Den 6. jub,2012 frernsatte Den internasjonale olympiske komité (IOC), London Organising Committee of the Olympic Games and Paralympic Games Ltd. (LOGOC) Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIIF) klage til Forbrukerombudet mot Euroteam, IJncus AS og Ticket and Travel AS. Klagen gjaldt påståtte brudd på markedsføringsloven $ 7, $ 8 og $ 6 i forbindelse med markedsføring og salg av billetter til OL i London i2012 (London 2012), og nærmere bestemt salg i strid med arrangørens tillatelse og vilkår og i strid med britisk lovgivning, nemlig London Olympic Games and Paralympic Games Act2006. Den 17. august 2012 sendte Forbrukerombudet igjen varsel om å forelegge saken for Markedsrådet. I tillegg til hva som var påpekt den 11. juni2012, ble det igjen tatt opp problemstillinger knyttet til trekk fra kunders konto uten å ha bekreftelse på levering av billetter. På bakgrunn av klagen fra IOC m.fl. ble det også varslet at det ble vurdert om salg til London 2012 var i strid med markedsføringsloven $ 6 og forskrift om urimelig handelspraksis $ 1 punkt 9. Det ble varslet at det var aktuelt å holde Barlaup ansvarlig som medvirker, jf. markedsiøringsloven $ 39 tredje ledd. Den 17. august 2012 meddelte Barlaup i e-post til Forbrukerombudet at Euroteam legger ned virksomheten og ikke hadde solgt billetter "i lang lid".}ìan bestred uansett å være ansvarlig som medvirker, 3 14-015316TVt-OTtR/05
Saken ble så av Forbrukerombudet forelagt for Markedsrådet som i vedtak den 19. februar 2013 besluttet følgende når det gjelder Barlaup: 5 Med hjemmel i markedsføringslovens ç 22 jf.$.$..38, 39 og $ 40 forbyr Markedsrådet Atle Barlaup, ved salg av billetter i annenhåndsmarkedet, å nytte vilkår som innebærer at det trekkes betalingfraforbrukeres betølingskort uten at man er i besittelse av billettene som selges eller har avtaler som sikrer at billettene kan leveres. 6 Med hjemmel i markedsføringsloven S 6 jf ç I jf $$ 38 39 og 40, forbyr Markedsrådet Aile Barlaup å selge billetter i annenhåndsmarkedet uten å gi forbrukere opplysninger om billettenes pålydende pris ved markedsþring av billettene. 7 Med hjemmel i markedsføringsloven S 42 jf. $ 39 fastsetter Markedsrådel at Atle Barlaup skal belale en Nangsmulkt på kr 600 000,- -sekshundretusen- kroner dersom han overtrer punkt 5. eller 6. i vedtakel 8 Med hjemmel i markedsføringsloven S 43.fatter Markedsrådet vedtak om overtredelsesgebyr på kr 200 000,- -tohundretusen- kroner for Atle Barlaup for brudd på markedsføringsloven $ 6 jf. forskrft om urimelig handelsprafrsis $ I nr. 9 I vedtaket var det fastsatt tilsvarende forbud, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr for Andreas Gyrre. Stevning fra Barlaup innkom til tingretten den 27. januar 2014 med påstand om at Markedsrådets vedtak skulle oppheves og at Barlaup skulle tilkjennes sakskostnader. Selv om det ikke er sagt uttrykkelig, forstår retten Barlaups påstand slik at hans krav bare gjelder punktene om ham. På grunn av manglende innbetaling av rettsgebyr og uriktig benevnelse av saksøkte, ble rettens saksbehandling forsinket, og pälegg om tilsvar ble ikke sendt før 14. april2014.i tilsvar som imkom den 4. juni2014, nedla staten ved Barnelikestillings- og inkluderingsdepartementet påstand om frifinnelse og om at staten skulle tilkj ennes sakskostnader. Hovedforhandling ble avholdt i Oslo tinghus den 20. og21. oktober 2014. Barlaup møtte som selvprosederende, og han forklarte seg. Staten var representert ved prosessfullmektigen, advokat Helge Røstum. Juridisk direktør i Forbrukerombudet Frode Elton Haug var til stede som møtende vitne, jf. tvisteloven $ 24-6 (2). I tillegg til Barlaup og Elton Haug forklarte fire vitner seg, ett av dem per telefon. Saksdokumenter ble dokumentert slik det det er omtalt i rettsboken. 4 14-015316TVt-OTtR/05
Barlaups påstand og påstandsgrunnlag Barlaup nedla slik påstand I Markedsrådets vedtak oppheves. 2 Saksøkertilkjennessaksomkostninger Barlaup anførte i korte trekk: Han er ikke omfattet av medvirkningsansvaret i markedsføringsloven $ 39 tredje ledd. Han hadde en sentral rolle som ansatt, og stod for en del av korrespondansen, men hadde ingen beslutningsmyndighet eller reell innflytelse når det gjelder forretningsmodellen eller de påtalte handlingene. Det er ikke påvist kokrete handlinger som innebærer medvirkning, og Barlaup kunne ikke forhindre selskapets handlinger. Han utførte sine plikter som ansatt. Han anbefalte Euroteam å implementere den frivillige ordningen, og de ansatte f,rkk beskjed om dette. Barlaup var ikke eier av Euroteam og bare varamann i styret, Han hadde Gyrres rolle i hans fravær bare i noen korte perioder. Det er ikke dokumentert at Tixnet AS har mottatt oppgjør fra Euroteams kunder, I Tixnet AS stanset han for øvrig billettsalg. Det er ikke grunnlag for forbud og tvangsmulkt i forbindelse med opplysninger om aftangøreîes priser. Det er ikke godtgjort at Euroteam lot være å gi slike opplysninger i strid med frivillig ordning og markedsføringsloven $ 6 og $ 8. I tilfeller der dette eventuelt har skjedd, har pålydende priser trolig vært dynamiske eller ikke tilgjengelige, eller det var i tiden før den frivillige ordningen. Når prisen var under pålydende, kan opplysning om pålydende uansett ikke være et krav. Fremlagte "skjermdump" fra Forbrukerombudets kontroll i mai 2012 er ikke representative, og Barlaup har uansett ikke hatt mulighet til å imøtegä dette. Kostnaden og arbeidet med å gi slike opplysninger må uansett vurderes opp mot nytten for kjøperne, Uansett ble alt salg stoppet fra februar 2012. Det er uansett ikke påvist forsett eller grov uaktsomhet fra Barlaups side. Det er ikke grunnlag for overtredelsesgebyr jf. markedsføringsloven $ 43 jf. $ 6 femte ledd. Euroteam har ikke handlet i strid med forskrift om urimelig handelspraksis $ 1 nr. 9. Bestemmelsen forutsetter at det foreligger ulovlig salg, hvilket ikke er tilfelle her. Det er ikke dokumentert at det ble solgt billetter i Storbritannia etter at Euroteam ble kjent med loven - dvs. salg som rammes av den britiske loven. Uansett er den britiske loven i strid med EF-traktaten artikkel 81 og 82 (og EØS-avtalens artikkel 36). Salg til forbrukere i Norge eller utenfor britisk jurisdiksjon rammes ikke og er dermed lovlig i forskriftens forstand. Markedsrådets fortolkning av bestemmelsen i forskriften er ikke korrekt. Billettene er ihendehaverdokumenter og blir ikke ubrukelige selv om de er solgt ulovlig - hvilket Forbrukerombudet tidligere hevdet og også la stor vekt på. Barlaup har uansett ikke handlet forsettlig eller grovt uaktsomt. De strenge beviskravene er ikke oppfylt, Norske forbrukermyndigheter har latt seg bruke av IOC m.fl. i denne saken. 5 14-015316TVt-OTtR/05
Det er ikke grunnlag for forbud og tvangsmulkt i forbindelse med forskuddsbetaling og levering, Euroteam forholdt seg til den frivillige ordningen, og det er fremlagt dokumentasjon om bekreftelser og avtaler som ga sikkerhet for levering, slik at markedsføringsloven 22 ilrke er brutt, Når det gjelder billetter til London 2012, hadde Euroteam tilgang til billetter, men på grunn av urettmessig pågang som ikke var påregnelig, ble tidsmessig levering forhindret. Barlaup frafalt innsigelsen om at det forelå saksbehandlingsfeil ved Markedsrådets vedtak som i seg selv leder til ugyldighet. Statens påstand og påstandsgrunnlag Staten ved Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet nedla slik I Staten ved Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet frifinnes. 2 Staten ved Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet tilkjennes s aks ko s tnade r for tingr e tte n. Staten gjorde i hovedsak gjeldende: Det er ikke grunnlag for å sette til side Markedsrådets vedtak. Det bygger på riktig bevisvurdering o g rettsanvendelse. Barlaup har medvirket til Euroteams handlinger, jf. markedsføringsloven $ 39 tredje ledd. På bakgrunn av hans ulike titler og ansettelsesforhold i selskapet og i konsernet, sammenblanding av midler med blant annet Tixnet AS, og opptreden utad, fungeringsperioder for Gyrre, og hans ubestridte sentrale rolle, er det sannsynlighetsovervekt for reell innflytelse og faktisk medvirkning til markedsføring og salg. Dette utg ør medvirkning, uavhengig av formelle posisjoner og uavhengig av om det er dokumentert direkte påvirkningshandlinger. Euroteam hadde vilkår eller praksis om forskuddsbetaling, uten at det var tilstrekkelig sikkerhet for levering. Dette var i strid med markedsføringsloven $ 22. Det førte faktisk til at mange kjøpere ikke fikk sine forhåndsbetalte billetter. Det vises til erfaringene med London 2012 og beslagene av billetter, som ikke var en upåregnelig situasjon for Euroteam, og til konkursboets opplysninger om mange krav knyttet til uteblitt levering, til tvister for Forbrukertvistutvalget, og til klager fra Forbruker Europa, Euroteam unnlot både før og etter den frivillige ordningen i20il å opplyse affangørens pris ved markedsføring og salg, Det er ikke holdepunkter for at Forbrukerombudets funn bare gjelder arrangementer med dynamiske eller ukjente priser. Basert på konkursboets innberetning og øvrige opplysninger må det legges til grunn at det ble drevet både b I 4-0'1 53 1 6TVt-OTt R/05
markedsføring og salg en lengre periode etter februar 2012, og på tidspunktet for Forbrukerombudets kontroll. Praksisen var i strid med markedsføringsloven $ 6 og $ 8, Markedsrådets beslutning om overtredelsesgebyr er riktig, jf. markedsføringsloven $ a3 jf. $ 6 jf. forskriften om urimelig handelspraksis $ 1 nr, 9, Det er ikke tvilsomt at det ble markedsført og solgt billetter til London 2012, og at det ikke ble opplyst om forholdet til den britiske loven, som Euroteam var kjent med. Markedsrådet bygger på korrekt forståelse av forskriftens $ 1 nr. 9. Salgene til forbrukere i Storbritannia rammes direkte av den britiske loven og er dermed omfattet av forskriftsbestemmelsen. Også salg til forbrukere i Norge må anses ulovlig i forskriftens forstand, jf. forskriftens ordlyd, formålsbetraktninger og reelle hensyn. Salg som ville ha vært i strid med loven i landet der billetten skal brukes, må være omfattet av forskriftsbestemmelsen. Den britiske loven er ikke i strid med EF-traktaten, og dette er uansett uten betydning siden den ikke var satt til side og ble håndhevet, Det vises for øvrig til Markedsrådets begrunnelse. Kravet om klar sannsynlighetsovervekt - som trolig gjelder - er oppfylt, Beviskravet gjelder ikke rettsanvendelsen. Kravet om forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse i markedsføringsloven $ 43 er oppfylt, og det er grunnlag for det fastsatte overtredels es gebyret. Rettens vurdering Retten har kommet til at punkt 8 om overtredelsesgebyr i Markedsrådets vedtak må settes til side som ugyldig, mens staten frifinnes når det gjelder de to forbudsvedtakene og tvangsmulkten i vedtakets punkt 5, 6 og 7. Retten behandler først spørsmålet om Barlaups medvirkningsansvar, og deretter det nærmere grunnlaget for de punkter i vedtaket som gjelder Barlaup. Det følger av markedsføringsloven $ 39 tredje ledd at vedtak om forbud, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr m,v. kan rettes mot " medvirkere". Etter rettens syn er det ikke nødvendig for å bli ansett som medvirker, at det kan påvises direkte påvirkningshandlinger, for eksempel at medvirkeren gir ansatte eller andre beskjed om utføre den aktuelle handlingen som er i strid med loven. Det er tilstrekkelig at vedkommende har en mer overordnet eller generell rolle i virksomheten, og gjennom dette har hatt en faktisk innflytelse på styringen og på den aktiviteten som har ført til lovbruddene. Det er heller ikke avgjørende hvilken formell posisjon det dreier seg om, men om vedkommende alt i alt har hatt reell innflytelse på den aktuelle markedsførings- og salgsvirksomheten. Retten viser i denne sammenheng til Ot. prp.ff. 55 (2007-2008) side 2II og2 2 ogtil Ot, prp, ff, 34 (1994-95) punkt 3.2.I.og3.2.2. Et eventuelt ansvar omfatter normalt ikke underordnede ansatte som utfører lovstridige handlinger som ledd i ansettelsesforholdet,jf. markedsføringsloven $ 39 tredje ledd tredje setning, jf. $ 48 femte ledd. 7 14-01 5316TVl-OTIR/05
Etter bevisførselen mener retten det er klar sannsynlighetsovervekt for at Barlaup både formelt og faktisk har hatt en slik rolle og innfl else på Euroteams markedsførings- og salgsaktivitet, at han er å anse som medvirker til de handlingene som er omfattet av Markedsrådets vedtak. For det første var Barlaup på ulike måter tilknyttet Euroteam og eventuelt andre selskaper som har hatt en rolle i virksomheten. Han har vært varamedlem i styret til Euroteam og andre konsernselskaper. Han har ifølge egen forklaring hatt ulike titler og ansettelsesforhold i Euroteam opp gjennom årene, som Sales Director, Project Leader og Project Coordinator. Han forklarte også at han bisto prosjektledere med juridiske råd og lignende i forbindelse med markedsføring og salg til mange ulike arrangementer. I stevningen har Barlaup karakterisert dette om"oyerordnet praktiskprosjektstyringfor Euroteam og juridisk arbeidfor Euroteam". Han har også fungert som daglig leder og styreformann, i enkelte tilfeller der Gyrre hadde fravær. Allerede disse rollene og arbeidsoppgavene tilsier en reell innfl else på virksomheten av den art som er omtalt i lovens forarbeider. For det andre var Barlaup daglig leder i Tixnet AS. Basert på opplysninger i innberetning til Oslo byfogdembete den 21. september 2012,legger retten ogsä til grunn som klart sannsynlig at betaling fra kunder som har handlet på Euroteams nettportaler, i noen grad har gått til Tixnet AS, og at midler fra Euroteam også ellers er blitt overlørl til Tixnet AS. Barlaup har bestridt opplysningene, men retten kan ikke se at det er rimelig grunnlag for å betvile disse opplysningene fra bostyrer. Styreleder Gyrre skrev for øvrig under pä at opplysningene i innberetningen var riktig, uten å ta forbehold. Også denne informasjonen om Tixnet AS trekker i retning av at Barlaup har hatt en aktiv rolle og faktisk innflytelse i billettsalgsvirksomheten i Euroteam og i konsernet. For det tredje forstår retten den fremlagte dokumentasjonen slik at Barlaup overfor Forbrukerombudet og på andre måter utad i stor grad har opptrådt som Euroteams representant i flere år. Selv om Barlaup trolig ikke har hatt formelle roller i Euroteam som gjorde at han formelt kunne treffe beslutninger, er dette også et tydelig tegn på at Barlaup har hatt en sentral rolle og reell innflytelse på selskapets beslutninger og virksomhet, trolig i tett samarbeid med Gyrre. Etter en samlet vurdering av det ovennevnte er rettens konklusjon at Barlaup var i kretsen av "medvirkere",jf. markedsføringsloven $ 39 tredje ledd første setning, og at eventuelle vedtak i medhold av bestemmelsens første ledd derme d " kqn" rettes mot ham. På bakgrunn av at de aktuelle selskapene er konkurs, og på bakgrunn av Barlaups sentrale rolle, er retten for øvrig enig med Markedsrådet i at det i dette tilfelle var både behov for og hensiktsmessig å rette slike vedtak mot blant andre Barlaup. I 14-015316TVt-OTtR/05
På denne bakgrunn vurderer retten først om det er grunnlag for å sette til side punkt 5 i Markedsrådets vedtak. Dette punktet innebar et forbud for Barlaup mot å benytte vilkår om forskuddsbetaling og trekk fra forbrukernes betalingskort uten tilstrekkelig sikkerhet for levering av billettene som kjøpes. Barlaup anfører at Markedsrådets vedtak bygger på uriktig faktum og uriktig rettsanvendelse. Det følger av markedsføringsloven $ 22 og $ 40 andre setning at urimelige vilkår i næringsvirksomhet overfor forbrukere kan forbys, når dette tilsies av allmenne hensyn. Et forbud, og en eventuell tvangsmulkt, forutsetter ikke at det foreligger uaktsomhet eller forsett, heller ikke dersom vedtaket retter seg mot en medvirker. Hvorvidt et vilkär er urimelig, er et rettsanvendelsesskjønn som prøves fullt ut av domstolene, mens forvaltningens avgjørelse av om allmenne hensyn tilsier forbud er undergitt begrenset domstolskontroll. Retten er enig med staten i at bestemmelsen også kan ramme en praksis hos den næringsdrivende som avviker fra eventuelle skriftlige vilkår, og viser blant annet til Rt-2006-1348. Ved rimelighetsvurderingen står hensynet til balanse mellom partenes rettigheter og plikter sentralt, Forbrukervernhensyn tilsier at terskelen for forbud ikke skal værehøy, men det er samtidig ikke tilstrekkelig at bedre balanserte vilkår kunne tenkes. Retten legger til grunn som overveiende sannsynlig at Euroteam i en årrekke og i et betydelig omfang - og både før og etter den frivillige ordningen i oktober 20ll - fulgte den praksisen at kunder kjøpte og forhåndsbetalte billetter som selskapet på betalingstidspunktet ikke var i besittelse av. Selskapet hadde i mange tilfeller ikke avtaler med underleverandører, men skaffet billetter til de aktuelle arrangementene fra sine kontakter. Retten legger videre til grunn at denne praksisen i svært marlge tilfeller førte lil at kundene faktisk ikke mottok billettene som de hadde kjøpt og betalt. Retten viser på dette punkt til bostyrers innberetning der praksisen er beskrevet i punkt 7.1. Det er der omtalt at svært mange kunder hadde rettet skriftlige krav mot Euroteam for manglende levering av billetter til en rekke ulike arrangementer i mange land fram til 2012, som ulike kulturarrangementer, fotball-vm i2010, fotball-em i2012 og OL i London 2012. Retten anser det helt usannsynlig at Euroteam ville ha fått slike klager i et slikt omfang, dersom avtaler med underleverandører alltid hadde vært på plass. Som nevnt bekreftet Gyrre innholdet i innberetningen uten forbehold. At han i etterlid har gått bort fra dette, blant annet i sin rettslige forklaring, mener retten ikke fremstår som troverdig. Opplysningene i innberetningen legges derfor til grunn. Også oversikten over klagesaker til Forbrukertvistutvalgeti20ll og2012 (tilsvarets bilag I side347 flg.), vitner orn en slik praksis hos Euroteam, og at dette faktisk flørte til problemer for kundene, Når det særlig gjelder London 2012, heter det i innberetningen at det allerede fra og med 18 måneder før arrangementet ble solgt og forhåndsbetalt over 20 000 billetter, tilsvarende o_ 14-015316TVt-OTtRio5
et beløp på et sted mellom 20 og 40 millioner kroner, Av Oslo byfogdembetes kjennelse den 1. juni 2012 - i tvisten mellom Global Collect og flere av konsernselskapene - ble det lagt til grunn at Euroteam i starten av april2012la inn ordrer om refusjonav 4,8 millioner euro, tilsvarende anslagsvis 7 500 billettransaksjoner, Grunnen til dette må etter rettens syn ha vært at Euroteam la til grunn at selskapet ikke ville klare å levere en betydelig del av Ol-billettene som var solgt og forskuddsbetalt. Retten mener at dette med tydelighet viser at det var solgt svært mange billetter uten at det forelå noen reell sikkerhet for levering i form av avtalet med underleverandører. Retten har som Markedsrådet kommet til at praksisen med forskuddsbetaling - i stor grad uten forpliktende avtaler som sikret leveringen - innebar et urimelig avtalevilkår, jf. markedsføringsloven $ 22. Def er på det rene at dette skapte en usikker situasjon for forbrukerne med et stort skadepotensial, særlig fordi levering ofte første skjedde på arrangørstedene og kort tid før arangementene skulle starte. De mange klagesakene viser at risikoen i mange tilfeller materialiserte seg. Retten er for øvrig enig med staten i at den rettslige pågangen og beslaget i forbindelse med billetter til London 2012, ikke var en upåregnelig følge av den måten Euroteam valgte å innrette virksomheten på. Dette kan derfor ikke tillegges vekt i denne sammenheng. Retten legger også vekt på at betaling delvis skjedde svært lenge før arrangementene, uten at det var stilt noen sikkerhet for de forhåndsbetalte beløpene. At det var inntatt vilkår om at det ved uteblitt levering skulle skje tilbakebetaling, er etter rettens syn ikke egnet til å avhjelpe den urimelighet som praksisen skapte. En slik langvarig usikret kreditt, uten at det av hensyn til virksomheten kan ses ähavært et velbegrunnet behov, skapte etter rettens syn også en klar ubalanse i forbrukerens disfavør. Retten legger som Markedsrådet også vekt på at den deklaratoriske hovedregelen er ytelse mot ytelse, jf. forbrukerkjøpsloven $ 3 8. Unntak fra dette må ha gode grunner, som det ikke kan ses er påvist i Euroteams tilfelle. Retten er for øvrig enig med Markedsrådet i at allmenne hensyn taler for et forbudsvedtak mot det aktuelle vilkåret i dette tilfellet, og har ikke grunnlag for å sette til side den vurderingen. Retten kan etter dette ikke se at Markedsrådets vedtak punkt 5 bygger på uriktig rettsanvendelse eller bevisvurdering. Kravet om at vedtaket skal settes til side på dette punktet, tas derfor ikke til følge. Retten vurderer så om det er grunnlag for å sette til side punkt 6 i Markedsrådets vedtak. Dette punktet innebar et forbud for Barlaup mot å selge billetter i annenhåndsmarkedet uten å gi forbrukerne informasjon om billettenes pålydende pris i forbindelse med markedsfuringen. Barlaup anfører også på dette punktet at Markedsrådets vedtak bygger på uriktig faktum og uriktig rettsanvendelse. -10- '1 4-0 1 53 1 6TVl-OTl R/05
Det følger av markedsføringsloven $ 6 at urimelig handelspraksis er forbudt, En villedende handelspraksis i medhold av markedsfløringsloven $ 8, anses alltid som urimelig, jf. markedsføringsloven $ 6 fierde ledd. Avmarkedsføringsloven $ 38,39 og $ 40 jf. $ 34 første ledd, følger det at Markedsrådet kan gi forbud mot slik praksis, herunder mot medvirkere. Et forbud, og en eventuell tvangsmulkt, forutsetter ikke at det foreligger uaktsomhet eller forsett, heller ikke dersom vedtaket retter seg mot en medvirker. Etter bevisførselen legger retten til grunn som overveiende sannsynlig at Euroteam i en årrekke og i betydelig omfang unnlot å opplyse om arrangørenes priser, altså billettenes pålydende pris, i forbindelse med markedsføring og salg av billettene i annenhåndsmarkedet. Når det gjelder tiden før den frivillige ordningen i oktober 2011, viser retten til Barlaups egen forklaring om dette og til korrespondansen mellom Forbrukerombudet og Euroteam om å endre denne praksisen. Retten mener at det også er bevist at denne typen markedsføring og salg - uten opplysning om arrangwpriser - fortsatte i betydelig omfang ut2011, og langt ut i 2012. Retten viser på dette punkt til Forbrukerombudets brev til Euroteam den 11. juni2012 og til bilag 6 til statens prosesskriv av 16. oktober 2014, som også var vedlagt Forbrukerombudets sammendrag til Markedsrådet. Det er her fremlagt utskrift av skjermbilder fra Euroteams nettsider fra en stikkprøvekontroll imai2012. Bildene viser markedsføringen av 33 arrangementer der anangørens priser oppgis som "Currently unavailable". Retten er enig med staten i at et slikt omfang av markedsføring på dette tidspunkt, g ør det sannsynlig at det forlsatt ogsä skjedde salg. Retten finner altså ikke å kunne legge til grunn Barlaups opplysninger om at all salgsaktivitet opphørte tidligere, og uansett er det på det rene at markedsføringen fortsatte. Også bostyrers opplysninger om at det ble foretatt oppgjør og overføringer i konsernet, tyder klart pä at virksomheten fortsatt pågikk. Etter rettens syn er det ikke trolig at funnene i Forbrukerombudets stikkprøve i mai20l2, kan forklares med at alt dette vaí arrangementer med såkalte dynamiske priser eller der det av ulike grunner var umulig å finne informasjon om pålydende priser. Det synes å dreie seg i stor grad om ordinære sports- og kulturarrangementer, der det måtte være fullt mulig å innhente arrangører7s priser. Retten er enig med Markedsrådet i at den ovennevnte praksisen var en villedende handelspraksis i medhold av markedsføringsloven $ 8 første ledd og dermed også en urimelig handelspraksis, jf. $ 6 fierde ledd. Retten mener at opplysninger om arrangørenes priser ved omsetning i annenhåndsmarkedet må anses som en hovedegenskap, jf. markedsføringsloven $ 8 tredje ledd bokstav a, og dermed som en vesentlig opplysning. For å kunne ta en informert økonomisk beslutning om det skal kjøpes billetter av en annenhåndsselger, mener retten at billettens pålydende pris er et sentralt element. Uten opplysning om pålydende og dermed om selgers påslag, er det fare for at forbrukerne villedes med tanke på hvilken kategori og kvalitet billettene hadde. Praksisen er således egnet til å påvirke forbrukerne til å foreta kjøp som de ville ha avstått fra dersom de hadde fått fullstendige opplysninger, jf, markedsføringsloven $ 8 andre ledd. -11 - I 4-0 1 53'1 6TVr-OTt R/05
I helhetsvurderingen mener retten at det også må legges vekt på at Euroteams nettsider var utformet på en måte som ganske enkelt kunne forveksles med sidene til anangører eller autoriserte forhandlere. Når det da heller ikke er gitt opplysning om hva som er arrangørens pris, øker dette faren for at forbrukeren tror at prisen og øwige vilkår som opplyses faktisk eí arfangøtens, og dermed fatter sin beslutning uten å ha sentral informasjon. Retten kan etter dette ikke se at Markedsrådets vedtak punkt 6 bygger på uriktig rettsanvendelse eller bevisvurdering. Kravet om at vedtaket skal settes til side på dette punktet, tas derfor ikke til føige. Retten er enig med Markedsrådet i at overtredelsene som er omhandlet i vedtakets punkt 5 og 6, i dette tilfelle også må innebære at det fastsettes tvangsmulkt mot Barlaup, som sanksjon mot fremtidig overtredelse av forbudene, jf. markedsføringsloven $ 42 første ledd. Det har ikke fremkommet noe som tilsier at det foreligger særlige grunner til å unnlate dette. Når det gjelder tvangsmulktens størrelse, skal det legges vekt på atdet"ikke skal lønne seg å overtre vedtaket". Markedsrådet har på side under punktet "Tvangsmulkt" gjort rede for de forhold som har vært vektlagt ved utmålingen, blant annet skadepotensialet av slike handlinger for kunder, inntektspotensialet for selger, at praksisen i denne saken har hatt betydelige virkninger av den art som er nevnt, og Barlaups økonomiske forhold. Retten kan ikke se at Markedsrådets vurdering på dette punkt bygger på uriktig faktum eller uriktig rettsanvendelse, eller at en tvangsmulkt på 600 000 kroner for eventuelt ny overtredelse kan anses sterkt urimelig eller vilkårlig. Det er derfor ikke grunnlag for å sette til side punkt 7 i Markedsrådet vedtak. Retten vurderer så om det er grunnlag for å sette til side punkt 8 i Markedsrådets vedtak. Markedsrådet har gitt Barlaup et overtredelsesgebyr pä200 000 kroner i medhold av markedsføringsloven $ 43, Dette er basert på at han - som medvirker - skal ha overtrådt markedsføringsloven $ 6 femte ledd, jf. forskriften om urimelig handelspraksis $ I nr. 9, i forbindelse med markedsføring og salg av billetter til London 2012. Forskriftsbestemmelsen forbyr det å gi "inntrykk av at en ytelse kan selges lovlig, når den ikke kan det".i denne saken er det ikke bestridt at Euroteam gjennom markedsf,øringen skapte inntrykk av at billettene kunne selges lovlig. Det avgjørende spørsmålet i saken er om billettene til London 2012 faktisk kunne "selges lovlig" eller ikke. Ved vurderingen av om det er faktisk grunnlag for overtredelsesgebyr, antar retten på samme måte som partene at det gjelder et krav om klar sannsynlighetsovervekt, jf, blant annet Ptt-2012-1556, som gjaldt overtredelsesgebyr i medhold av konkurranseloven. Til tross for uttalelser i Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) punkt 15.9.7.3, må det på bakgrunn av den nevnte avgjørelsen fra Høyesterett altså anvendes et noe skjerpet beviskrav sammenlignet med det ordinære sivilprosessuelle beviskravet. Slik denne saken ligger an, blir dette uansett ikke avgjørende. Beviskravet gjelder bare de faktiske forhold som ligger til grunn -12-14-015316TVt-OTtR/05
for vedtaket om overtredelsesgebyr. Med tanke på forståelsen av de lov- og forskriftsbestemmelser som i tilfelle er overtrådt - i dette tilfellet forskriftens $ 1 nr, 9 - gjelder ordinære tolkningsprinsipper. Som utgangspunkt bærer den næringsdrivende selv risikoen for at han har forstått bestemmelsen på riktig måte. Retten tar som Markedsrådet utgangspunkt i at en næringsdrivendes markedsføring og salg av billetter til London 2012, uten tillatelse fra London Organising Committee, var straffbart. Retten viser her til punkt 31 i fremlagt " London Olympic Games and Paralympic Games Act 2006". Det fremgår at lovteksten er "prospective", men det er ubestridt at straffebestemmelsen ble vedtatt og iverksatt, og at den gjaldt i den perioden som er aktuell i saken her. Retten legger også til grunn at Euroteam ikke hadde fått tillatelse til slik virksomhet fra London Organising Committee, og viser blant annet til uttalelser om dette i den britiske High Court sin Interim Enforcement Order den24.1uli20l2 og Final Enforcement Order den 15. mars 2013. Disse avgjørelsene gjaldt ikke ovennevnte straffebestemmelse. Domstolen tok her til følge Office of Fair Trading sitt krav om forbud mot visse former for markedsføring og handelspraksis i medhold av britiske bestemmelser tilsvarende markedsføringsloven kapittel 2.Ett punkt var basert på at videresalg uten tillatelse var forbudt. Dette antar retten for øvrig er den britiske lovgivningen som i Storbritannia implementerer det direktivet som ligger til grunn for den norske forskriften. Slik saken er opplyst under hovedforhandlingen, legger retten også til grunn at den britiske straffebestemmelsen trolig ikke får anvendelse for salg til forbrukere som befant seg utenfor Storbritannia, slik at kjøpene skjedde utenfor britisk jurisdiksjon. Retten har forstått det slik at både Euroteam og nettsidene var basert i Norge. Det forhold at arrangementene fant sted i Storbritannia, mener retten i seg selv ikke medfører at billettsalgene var omfattet av den britiske straffebestemmelsen. Det er mulig at dette kan stille seg annerledes i den grad det var avtalt at billettene også skulle overleveres i Storbritannia, men retten har ikke tilstrekkelige opplysninger til å legge til grunn at dette var tilfelle, og eventuelt i hvor stor grad. Retten mener det er klart sannsynlig at deler av billettene som ble markedsført og solgt til London 2012, gjaldt forbrukere som befant seg i Storbritannia. Retten viser på dette punkt igjen til avgjørelsene i High Court og til omfanget av Euroteams markedsføring og salg til London 2012 som er omtalt i bostyrers innberetning. Barlaups opplysninger om at salg til forbrukere i Storbritannia ble blokkert i2011, f,rnner retten på denne bakgrunn ikke å kunne legge til grunn, Etter rettens syn er det for øvrig uansett ikke tvilsomt at markedsføring til forbrukere også i Storbritannia - som også er omfattet av den britiske straffebestemmelsen - uansett fortsatte etter 201 1. Retten legger etter dette til grunn at Euroteams markedsføring og salg uten tillatelse - til forbrukere i Storbritannia - var straffbart etter den britiske straffebestemmelsen. -'13-14-01 5316TVt-OTtR/05
Når det gjelder den straffbare markedsføringen og salget til forbrukere i Storbritannia, mener retten at dette er omfattet av forskrift om urimelig handelspraksis $ 1 nr. 9. Den britiske straffebestemmelsen innebar at billettene faktisk ikke kunne markedsføres eller " selges lovlig". At ulovligheten skyldes en britisk straffebestemmelse, mener retten er uten betydning i denne sammenheng. Markedsrådet har lagt til grunn at markedsføring og salg til forbrukere i Norge og altså utenfor Storbritannia - som altsä ikke var straffbart i Storbritannia, jf. ovenfor - også var omfattet av forskriften $ 1 nr. 9. Retten har funnet spørsmålet vanskelig, men blir stående ved at slike handlinger ikke var omfattet av bestemmelsen. Markedsføringsloven $ 6 flørste og femte ledd, jf. forskriften $ I nr. 9, innebærer at det alltid skal anses som urimelig handelspraksis å hevde eller skape inntrykk av at en ytelse kan selges lovlig når den ikke kan det. Etter det retten kan se er det ikke nærmere angitt i markedsføringsloven, forskriften eller lovforarbeidene hva uttrykket "kqn selges lovlig" nærmere innebærer. Mange av punktene i forskriftens $ I rammes allerede av markedsføringslovens generelle bestemmelser. Retten antar derfor at vilkåret om " kan selges lovlig" må gjelde rettsstridig opptreden på annet rettslig grunnlag enn de generelle bestemmelsene i markedsføringsloven kapittel 2 flg., eller tilsvarende bestemmelser i utlandet, Forskriften forutsetter etter rettens syn at det må foreligge en norsk eller utenlandsk lovbestemmelse som på en forholdsvis entydig og klar måte angir hva slags salgshandling som i seg selv er forbudt, slik som for eksempel den britiske straffebestemmelsen. Dette har også sammenheng med at brudd på bestemmelsen kan føre til overtredelsesgebyr, jf, markedsføringsloven $ 43. Denne reaksjonsformen er reservert for alvorlige eller gjentatte brudd på de bestemmelsene i markedsføringsloven som rammer de mer enkelt konstaterbare oveftredelsene - herunder overtredelsene som er omtalt i forskriften - dette i motsetning til lovens mer generelle forbudsbestemmelser, I Ot.prp. nr 55 (2007-2008) side 162heter det: " Departementet har tatt utgangspunkt i at overtredelsesgebyr bør være forbeholdt de av lovens bestemmelser som på enþrholdsvis klar måte angir hva som er forbudt, slik at det vil være forutberegneligfor de næringsdrivende at det kan komme en realrsjon." Som nevnt rammes markedsføring eller salg av billetter til London 2012 til forbrukere i Norge ikke av den britiske straffebestemmelsen, på grunn av manglende jurisdiksjon. Retten har heller opplysninger om britiske sivilrettslige lovbestemmelser -for eksempel tilsvarende markedsføringsloven eller svaftebørsloven - som rammer markedsførings- eller salgshandlingene i seg selv, når de skjer utenfor Storbritannia. En annen sak er at visse former for handelspraksis knyttet til dette, er forbudt, jf. High Court sine avgjørelser. Slik -14- I 4-0'l 53 I 6TVt-OTt R/05
saken er opplyst, er det en del som også kan tyde på at Euroteams handlinger kan være i strid med OL-arcangørens vilkår, og muligens innebære ansvar basert på kontraktsrettslige eller alminnelige erstatningsregler. Retten har kommet til at dette ikke er omfattet av slikt ulovlig salg som det siktes til i forskriften $ 1 nr. 9. Markedsrådet har i sin avgjørelse lagt vekt på de informasjonshensyn som ligger bak forskriften $ 1 nr. 9, og hensynet til at forbrukeren ikke skal villedes om det produktet han kjøper, Det er pekt på at salg av billettene - uansett lovlighet - vil føre til en rekke problemer for forbrukeren både med tanke på rettslig usikkerhet, risiko knyttet til billettenes gyldighet m.v. Retten er enig i at det her pekes på flere kritikkverdige forhold knyttet til Euroteams handlemåte. Dette kan imidlertid ikke innebære at forskriftens grunnleggende krav om at det må dreie seg om ulovlig salg, er oppfylt - for så vidt gjelder markedsføring og kjøp utenfor Storbritannia. Rettens konklusjon er at Markedsrådets vedtak bygger på en uriktig forståelse av forskriften $ 1 nr. 9, for så vidt gjelder Euroteams markedsføring og salg av Ol-billetter til forbrukere utenfor Storbritannia. Det var denne uriktige vurderingen som lå til grunn for Markedsrådets nærmere vurdering av om vilkårene for overtredelsesgebyr i markedsføringsloven 43, var oppfylt. Selv om retten er enig i Markedsrådets vurdering når det gjelder markedsføring og salg til forbrukere i Storbritannia, mener retten at vedtakets punkt 8 må oppheves. Retten har uansett ikke tilstrekkelig faktisk grunnlag for å vurdere et eventuelt overtredelsesgebyr begrenset til de handlinger som retten mener er var omfattet av forskriften $ 1 nr. 9 jf. markedsføringsloven $ 6 femte ledd. Retten har etter dette ikke foranledning til å vurdere Barlaups innsigelse om at den britiske straffebestemmelsen må anses som ugyldig som stridende mot EF-traktaten. Sakskostnader Rettens resultat innebærer at ingen av partene har vunnet saken, verken fullt ut eller i det vesentlige, jf. tvisteloven20-2 første og annet ledd. Retten har kommet til at det ikke er grunnlag for ä tilkjenne noen av partene sakskostnader i medhold av tvisteloven $ 20-3. Begge parter har fått medhold i punkter av betydning. På statens side kan det ikke ses å foreligge tungtveiende grunner som medfører at sakskostnader bør tilkjennes. Når det gjelder Barlaup, har han nedlagt påstand om sakskostnader, men retten ikke mottatt sakskostnadsoppgave fra ham innen den frist som ble fastsatt. Det er derfor ikke grunnlag for vurdere et sakskostnadskrav fraham,jf. $ 20-3. Domsavsigelsen har blitt forsinket fordi dommeren har vært opptatt med andre rettsmøter etter hovedforhandlingen. 4E 1 4-0 I 53'1 6TVt-OTt R/05
DOMSSLUTNING 1 Punkt 8 i Markedsrådets vedtak av 19. februar 2013 er ugyldig. For øvrig frifinnes staten ved Barne- likestillings- o g inkluderingsdepartementet. 2 Sakskostnader tilkjennes ikke. Retten "w on Rettledning om ankeadgangen i sivile saker vedlegges -16-14-015316TVt-OTtR/05
Rettledning om ankeadgangen i sivile saker Reglene i tvisteloven kapitler 29 og 30 om anke til lagmannsretten og Høyesterett regulerer den adgangen partene har til ã fä avg ørelser overprøvd av høyere domstol. Tvisteloven har noe ulike regler for anke over dommer, anke over kjennelser og anke over beslutninger. Ankefristen er én måned fra den dagen avgjørelsen ble forkynt eller meddelt, hvis ikke noe annet er uttrykkelig bestemt av retten. Ankefristen avbrytes av rettsferien. Rettsferie er følgende: Rettsferiene varer fra og med siste lørdagfør palmesøndag til og med annen påskedag, fra og med 1. juli til og med 15. august og fra og med 24. desember til og med 3. januar,jf. domstolloven $ 140. Den som anker må betale behandlingsgebyr. Den domstolen som har avsagt avgjørelsen kan gi nærmere opplysning om størrelsen på gebyret og hvordan det skal betales. Anke til lasmannsretten over dom i tinsretten Lagmannsretten er ankeinstans for tingrettens avgjørelser. En dom fra tingretten kan ankes på grunn av feil i bedømmelsen av faktiske forhold, rettsanvendelsen, eller den saksbehandlingen som ligger til grunn for avgjørelsen. Tvisteloven oppstiller visse begrensninger i ankeadgangen. Anke over dom i sak om formuesverdi tas ikke under behandling uten samtykke fra lagmannsretten hvis verdien av ankegjenstanden er under 125 000 kroner. Ved vurderingen av om samtykke skal gis skal det blant annet tas hensyn til sakens karakter, partenes behov for overprøving, og om det synes å være svakheter ved den avgjørelsen som er anket eller ved behandlingen av saken. I tillegg kan anke - uavhengig av verdien av ankegjenstanden - nektes fremmet nár lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre fram. Slik nekting kan begrenses til enkelte krav eller enkelte ankegrunner. Anke framsettes ved skriftlig ankeerklæring til den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Selvprosederende parter kan inngi anke muntlig ved personlig oppmøte i tingretten. Retten kan tillate at også prosessfullmektiger som ikke er advokater inngir muntlig anke. I ankeerklæringen skal det særlig påpekes hva som bestrides i den avgjørelsen som ankes, og hva som i tilfelle er ny faktisk eller rettslig begrunnelse eller nye bevis, Ankeerklæringen skal angi: - ankedomstolen - navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger - hvilken avgjørelse som ankes - om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare deler av den - det krav ankesaken gjelder, og en påstand som angir det resultatet den ankende parten krever - de feilene som gjøres gjeldende ved den avgjørelsen som ankes - den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil - de bevisene som vil bli ført - grunnlaget for at retten kan behandle anken dersom det har vært tvil om det - den ankende parts syn på den videre behandlingen av anken
Anke over dom avgjøres normalt ved dom etter muntlig forhandling i lagmannsretten. Ankebehandlingen skal konsentreres om de delene av tingrettens avgjørelse som er omtvistet og tvilsomme når saken står for lagmannsretten, Som hovedregel kan en kjennels ankes på grunn av feil i bevisbedømmelsen, rettsanvendelsen eller saksbehandlingen. Men dersom kjennelsen gjelder en saksbehandlingsavgjørelse som etter loven skal treffes etter et skjønn over hensiktsmessig og forsvarlig behandling,kan avg ørelsen for den skjønnsmessige avveiningen bare angripes på det grunnlaget at avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig. En beslutningkan bare ankes på det grunnlaget at retten har bygd på en uriktig generell lovforstäelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelsen, eller på at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig. Kravene til innholdet i ankeerklæringen er som hovedregel som for anke over dommer Etter at tingretten har avgjort saken ved dom, kan tingrettens avgjørelser over saksbehandlingen ikke ankes særskilt. I et slikt tilfelle kan dommen isteden ankes på grunnlag av feil i saksbehandlingen. Anke over kjennelser og beslutninger settes fram for den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Anke over kjennelser og beslutninger avgjøres normalt ved kjennelse etter ren skriftlig behandling i lagmannsretten. Anke til Hqtesterett Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgj ørelser Anke til Høyesterett over dommer krever alltid samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Slikt samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken behandlet av Høyesterett. - Anke over dommer avgjøres normalt etter muntlig forhandling. Høyesteretts ankeutvalg kan nekte å ta til behandling anker over kjennelser og beslutninger dersom de ikke reiser spørsmål av betydning utenfor den foreliggende saken, og heller ikke andre hensyn taler for at anken bør prøves, eller den i det vesentlige reiser omfattende bevisspørsmå1. Når en anke over kjennelser og beslutninger i tingretten er avgjort ved kjennelse i lagmannsretten, kan avgjørelsen som hovedregel ikke ankes videre til Høyesterett. Anke over lagmannsrettens kjennelse og beslutninger avg øres normalt etter skriftlig behandling i Høyesteretts ankeutvalg.