Vi blir ofte sett på som «ungdom som ikke gidder»



Like dokumenter
Barn som pårørende fra lov til praksis

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Helse på barns premisser

MIN SKAL I BARNEHAGEN

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

Gode råd til foreldre og foresatte

Norsk Epilepsiforbunds Ungdom. Hold kursen! Et mestringskurs for ungdom med epilepsi. Rapport

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

Selvhjelp prinsippene

Preken 6. april påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Gode råd til foreldre og foresatte

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

Hjelp oss å få tak over hodet!

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Konf Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Ada Sofie Austegard og Stian Tobiassen. Oppdrift. Om sorg og vekst

Kapittel 11 Setninger

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig

Når barn er pårørende

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

Lisa besøker pappa i fengsel

Møteplass for mestring

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

Sjømannskirkens ARBEID

Med Barnespor i Hjertet

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus

misunnelig diskokuler innimellom

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

MIN EGEN MESTRINGSBOK

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Brev til en psykopat

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Barn som pårørende Lindring i Nord Eva Jensaas, Palliativt team.

Ordenes makt. Første kapittel

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Et lite svev av hjernens lek

Evaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret november 2014

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom

Eventyr og fabler Æsops fabler

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Spørreskjema for elever klasse, høst 2014

La din stemme høres!

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

SOS-CHAT Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Brosjyre basert på Ung i Stavanger Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Evaluering av Kickoffleirene Ingrid Kristine Hasund, Leiv Einar Gabrielsen og Reidun Kerlefsen

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen:

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

Avslutning og veien videre

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

«Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg at jeg kan klare!» PIPPI

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i Senere ble det laget film av Proof.

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

Fortellingen om Super i farta. Skrevet av 1. klasse Steinerskolen

Du er klok som en bok, Line!

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Undring provoserer ikke til vold

Transkript:

ungdom og psykisk helse Vi blir ofte sett på som «ungdom som ikke gidder» 6 lørdag 20. juli 2013 - FÆDRELANDSVENNEN

EN LEIR MED MENING: Adrian Severin Jensen, Anne Mai Robinson (i overkøya) og Martine Wennesland Campo har deltatt på Kick Off på Knaben i flere år. Noe av det beste med leiren, som er et tilbud til ungdom som strever, er å møte andre som forstår dem. FÆDRELANDSVENNEN - lørdag 20. juli 2013 7

ungdom og psykisk helse Sommer på Knaben: Knaben er et lite sted, og det er ikke så mye som skjer her. Men butikken er åpen en gang i løpet av uka, og da er alle ungdommene der. ANGST: Martine Wennesland Campo sier de vanligste tingene i livet, som å møte andre mennesker, kan gjøre at hun får angst. På leiren på Knaben møter hun andre som forstår hva hun sliter med, og det blir lettere å slappe av. TILBAKE PÅ SKOLEN: Anne Mai Robinson ser lysere på fremtiden nå enn for noen år siden. Til høsten skal 19-åringen flytte for seg selv og ta opp fag fra videregående skole. Drømmen er å bli bibliotekar eller bokhandler. Noen drar på idrettsleir, andre på bondegårdsferie eller rideleir. Ungdommene som blir med på Kick Off-leir på Knaben reiser i hovedsak for å snakke om det de strever med og få hjelp til å takle hverdagen. Tekst: Ann Magritt Arnli Foto: Reidar Kollstad Tre timers kjøretur fra byen, i et landskap med både snaufjell, skog, noen hytter og en gammel gruve, ligger leirskolen på Knaben. Rommet vi møter Adrian Severin Jensen (17) og to av hans leirvenninner i, er lekkert dekorert med typisk ungdomsrot. Tomme chipsposer, brusflasker og uoppredde senger. Det kunne lett vært en hvilken som helst ungdomsleir vi besøker, men øynene til de tre i rommet er alvorlige. Blikkene forteller oss at det er mer i dette rommet enn yrende og ung sommerglede. Dette er mer enn en sommerleir, dette er et sted hvor mange av deltakerne gråter når de må reise hjem igjen. En uke hver juni drar et team med ledere fra Abup Sørlandet sykehus, Røde Kors og Kristiansand kommune hit med et 30-talls ungdommer som på hver sin måte bærer med seg tung bagasje. Det kan være psykiske lidelser, rusproblemer, kriminelle handlinger eller kompliserte familieforhold. På Kick Off får de tilbud om å dele sine historier med de andre, det arrangeres mange samtalegrupper og også en rekke fritidsaktiviteter. Lederne på leiren følger ungdommene tett gjennom hele uka, og flere av dem har selv hatt det tøft tidligere i livet. Fra mandag til fredag snakker de, forteller, gråter, ler, synger, skriver og tegner sammen og får satt ord på det som er vondt og vanskelig. I løpet av uka skaper de et samhold og en felles forståelse for hverandre som gir de fleste av dem et etterlengtet pustehull før virkeligheten igjen venter når de setter seg på bussen tilbake til Kristiansand. Adrian Severin Jensen (17), Anne Mai Robinson (19) og Martine Wennesland Campo (16) har alle vært på Kick Off-leir på Knaben flere år på rad. De tre ungdommene har på hver sin måte et problem med å føle at de «passer inn». Det kan være vanskelig for oss andre å se om vi bare skanner overflaten, og ikke lett å oppdage om man ikke kjenner dem. Det kan være naturlig å ha akkurat de samme forventningene til dem som til alle andre. Et problem å passe inn For disse tre er det å passe inn en stor utfordring. På sommerleiren på Knaben møter de noen i samme situasjon, og mennesker som er der for å lytte til dem. At leiren vitner om at det finnes mange ungdommer der ute som strever med noe, er det liten tvil om. For Adrian, Anne Mai og Martine har Kick Off blitt et etterlengtet pustehull. Jeg var tilknyttet Abup og sosialhelsetjenesten da jeg først fikk tilbud om å dra på Kick Off i 2009. Min mor ville jeg skulle være med. Jeg syntes det var skummelt, og hadde veldig mye nerver, men 8 lørdag 20. juli 2013 - FÆDRELANDSVENNEN

SMÅ ORD, STOR BETYDNING: Lappene på veggene har ungdommene skrevet selv. På store plakater med overskriftene «trygghet», «respekt» og «ønske for leiren», har de skrevet hva begrepene innebærer for dem og hva de ønsker å få ut av oppholdet på Knaben. KICK OFF-LEIREN PÅ KNABEN Kick Off-leiren på Knaben gikk av stabelen for første gang i 2009, og ble arrangert for femte gang i år. Leiren er et samarbeid mellom ABUP, Røde Kors og Kristiansand kommune. Leiren er et ferietilbud til ungdom som strever på en eller annen måte. Det kan være med angst, depresjoner, sosial isolering, mobbing, vold, rus eller vanskelige forhold hjemme. Kick Off er et åpent tilbud. Deltakere rekrutteres bredt fra både Røde Kors, ABUP, barnevernstjenester, familiesenteret, helsestasjoner og andre som tar kontakt og ønsker å være med. Informasjon om leiren kan du få på www.abup.no. FÆDRELANDSVENNEN - lørdag 20. juli 2013 9

ungdom og psykisk helse Å sitte i en skoleklasse kan av og til føles som å bli tatt ut på landslaget i fotball uten å kunne spille fotball. Adrian Severin Jensen jeg bestemte meg for å dra likevel. Det gikk seg til etter hvert, og jeg oppdaget raskt at dette stedet har en fantastisk evne til å binde folk sammen. Når man opplever motgang, finnes det mange måter å takle det på. Jeg pleide å lide i det stille, men her opplevde jeg at det var folk som hadde det på samme måten. Da ble det lettere å snakke, forteller Adrian. Endelig noen som forsto Jeg hadde gått til samtaler med en terapeut før jeg kom hit. Jeg var livredd først, og jeg gråt store deler av turen opp. Men da jeg kom inn her, ble det greiere. Det ble etter hvert en veldig trygg plass å være. Det var en lettelse å treffe folk som forsto meg, og jeg følte meg ikke så alene. Det er så godt å være sammen med noen som man ikke trenger å si alt til, men som likevel forstår. Ofte kan vi bli sett på som «ungdom som ikke gidder» av mange, selv om det ikke er tilfelle. Alt er så basert på diagnoser nå, og har man ikke en diagnose på papiret, er det vanskelig å bli tatt alvorlig, sier Anne Mai. Vanskelig å komme hjem Adrian og Anne Mai har vært på leiren i fem år, helt siden den startet. Begge fungerer i dag også som aktivitetsledere for de andre deltakerne. Adrian sier det kan være tøft å komme tilbake til virkeligheten hjemme etter uka på sommeren, og han er ikke alene om å føle det på den måten. Det er vanskelig å komme tilbake. Fellesnevneren for alle som kommer hit er at de har opplevd noe som er vanskelig selv eller i familien. Her møter man et miljø uten fordommer, hvor alle er inkludert fra første dag. Vi reiser hjem herfra som en stor og lykkelig familie. Etter det første året ble det klart at de som kommer hjem fra denne leiren har et behov for å bli ivaretatt. I gruppene vi har annenhver uke, prøver vi å gjøre hyggelige ting sammen for å skape litt av Kick Off-følelsen også hjemme, sier Adrian. Mange av ungdommene som reiser til Knaben møtes nemlig annenhver uke på Abup Sørlandet sykehus. Disse ungdomsgruppene, i regi av Abup, er en videreføring av leiren. Gruppene har vokst voldsomt, og det er nå ventelister på å få være med. Tendensen viser at det er flere og flere ungdommer som blir bevisst sin psykiske helse og at flere føler at de faller utenfor og på en eller annen måte ikke passer inn. Med den enorme pågangen på Kick Off-leiren og tilstrømningen til ungdomsgruppene, er det tydelig at behovet for å snakke sammen og møte andre som føler det samme er stort. Jeg tror det for mange er et veldig stort fall å komme hjem igjen. Men i gruppene vi har resten av året, treffes vi og får muligheten til å oppleve 10 lørdag 20. juli 2013 - FÆDRELANDSVENNEN

USIKKERT: Jeg drømmer om å bli psykolog, sier Adrian Severin Jensen. Likevel har vonde erfaringer og en følelse av å ikke passe inn gjort at 17-åringen ikke tør å håpe for mye i forhold til fremtiden. litt av det samme som på leiren, forteller Martine. Hun gikk i åttende klasse på ungdomsskolen da hun først fikk tilbud om å dra på Kick Off-leiren på Knaben. Det var helsesøster som sa til meg at hun mente jeg ville ha godt av å møte andre ungdommer som hadde det sånn som meg. Jeg sa ja til å bli med på Kick Off med en gang. Folk her lytter til deg, de forstår. Jeg har sett her, at det går an å ha det bra. Dette har gitt meg håp, og jeg føler meg ikke fullt så annerledes, forteller 16-åringen. Den usikre fremtiden Adrian, Anne Mai og Martine har alvor i blikkene når de snakker. De er ikke bare her for å ha det gøy, og de vet at det finnes mer mellom veggene på leirskolen på Knaben enn uanstrengt latter og ballspill i gymsalen. Det finnes mange skjebner, mange sorger, mange tanker og bekymringer som hva som kommer til å skje når uka er over og man skal hjem igjen. Hva skjer med fremtiden? Mye er ennå uklart i forhold til fremtiden. Man har vanskelig for å se noen klare mål når problemene blir skjøvet foran alt annet. Men jeg håper å ta en psykologiutdannelse. Anne Mai og meg holder et foredrag for de andre ungdommene her, som handler om utfordringene med å fungere i en skolehverdag. Spesielt på videregående skole, når alle skal inn i et system. Da er det ikke lett å være annerledes. Å sitte i en skoleklasse kan av og til føles som å bli tatt ut på landslaget i fotball uten å kunne spille fotball, sier Adrian. Skolehverdagen Å passe inn i en skolesammenheng, spesielt i videregående skole, er noe alle de tre ungdommene ser på som en stor utfordring. Jeg tror det er veldig viktig å snakke om det med å passe inn i en skolesammenheng, slik Adrian og Anne Mai gjør her oppe. Det er ikke sånn at alle passer inn i en bestemt mal. Selv synes jeg fremtiden ser usikker ut. Hvordan skal jeg fungere i dette samfunnet? Hva forventes av meg? Jeg tør ikke drømme for mye, men jeg har lyst til å hjelpe andre. Det vet jeg. Derfor har jeg også lyst til å studere psykologi, sier Martine. Jeg ser ganske lyst på fremtiden. Jeg skal gå et år om igjen på videregående nå. Og selv om jeg må ta det om igjen, så synes jeg ikke det nødvendigvis er feil. Man må finne et sted man passer inn og gå sin egen vei. Jeg har lyst til å ta ferdig fagene mine og så begynne å studere. Jeg drømmer om å bli enten bibliotekar eller bok handler, fordi jeg er så glad i bøker. Til høsten skal jeg for første gang også flytte for meg selv, sier Anne Mai. ann.magritt.arnli@fvn.no - 952 45 279 FÆDRELANDSVENNEN - lørdag 20. juli 2013 11

ungdom og psykisk helse LEDERNE: Vi håper folk vil se hvor viktig dette arbeidet er, sier lederne for Kick Off. F.v: Gunnar Eide, Karianne Zachariassen, Per Øyvind Lindgren og Frank Grude. Det startet som et ønske om å hjelpe andre Kick Offs grunnstøtter mener samarbeidet mellom Røde Kors, Abup og Kristiansand kommune er helt unikt, og har et ønske om at leiren skal utvides. Tekst: Ann Magritt Arnli Foto: Reidar Kollstad Kick Off er blitt til fordi fag og erfaring alltid ligger veldig tett opptil hverandre. Dette startet som et ønske om å kunne hjelpe andre. Det er sjelden at en frivillig organisasjon går inn og danner et så tett samarbeid med det offentlige. Det bygger på gjensidig respekt, sier erfaringskonsulent ved Abup og leder ved Kick Off-leiren Kariannne Zachariassen. Det var i 2009 hun kom i kontakt med familieterapeut Gunnar Eide ved Sørlandet sykehus Abup og terapeut og erfaringskonsulent Frank Grude. Eide og Grude hadde kjent hverandre lenge. Helt fra Grude selv, som har diagnosen bipolar, også kjent som manisk depressiv lidelse, kom til Abup fordi han strevde med å kombinere sin psykiske lidelse med farsrollen. Etterhvert som livet ble bedre, vokste lysten til å hjelpe andre også i han, og Grude og Eide dannet et team som i dag reiser rundt og holder foredrag om å være «far og psykisk syk». Samarbeid ble leir Vi begynte å snakke sammen om en leir. På Abup hadde de en tanke om å gjøre unge mer bevisste og opptatt av psykisk helse. Vi fikk kontakt med tre ungdommer fra forskjellige deler av behandlingssystemene, og Karianne var en av dem. Vi hadde samtaler om hva vi kunne starte og hvem dette skulle være for, forteller Eide. Zachariassen ble med i teamet rundt Kick Off, og sier samværet og det at de unge opplever å bli forstått som et helt menneske, er noe av det viktigste på leiren. Røde Kors ble kontaktet, det samme gjorde Kristansand kommune. Den første leiren ble avholdt i 2009, og det var 30 ungdommer med. Fra det første året så lederne at ungdommene reagerte veldig positivt på å få være sammen med andre i en liknende situasjon. På Kick Off-leiren er det de unges erfaringer som står i fokus. Hvordan de har hatt det og hva som har hjulpet dem, deles med de andre deltakerne. Det er to hovedmål for Kick Off. Det ene er å møte andre i en liknende situasjon og det andre er å få informasjon. Vi ønsker å møte ungdommene på en annen arena enn i terapirommet. Dette mener vi er forebyggende på mange forskjellige måter. Både i forhold til psykiske lidelser, rus og kriminalitet, sier Per Øyvind Lindgren ved familiesenteret i Kristiansand kommune. En god distanse Vi opplever at mange er veldig redde når de kommer hit første gang. Vårt mål er at vi skal møte alle med trygghet og respekt, og la dem få bestemme selv hvor mye de ønsker å dele, forteller Eide. Vi ser at ungdommene her har stor omsorg for hverandre, fortsetter Zachariassen. Også distansen til det hjemme er viktig. Mange av dem har et behov for å komme vekk, så distansen er viktig. Her på Knaben blir det folk forteller lagt som et avtrykk her. Så kan de reise fra det igjen, legge det fra seg her oppe, og tenke at de ikke trenger å ta det med hjem, sier Grude. De siste årene har lederne opplevd større og større pågang fra ungdommer som ønsker å være med på leiren. En utfordring er at vi må si nei til noen etter hvert, så det forbereder vi dem på. Men i løpet av de årene de har vært med, har mange forandret seg veldig mye og er klare for å gå videre. Drømmen er at vi etter hvert kan knytte til oss sponsorer som gjør at vi kan utvide. Allerede i år arrangeres det også leirer i Arendal og i Lister. Vi håper at folk vil forstå hvor utrolig viktig dette er, sier Grude. ann.magritt.arnli@fvn.no - 952 45 279 UTTRYKK GJENNOM BILDER: Ungdommene maler, synger, skriver og forteller gjennom hele uka på Knaben. For mange hjelper det å sette ord på hva de føler og uttrykke det som er vanskelig. 12 lørdag 20. juli 2013 - FÆDRELANDSVENNEN

FÆDRELANDSVENNEN - lørdag 20. juli 2013 13