AUST-AGDER, INFORMASJONSAVIS NR. 1-2015
2 Leder Benedikte Nilsen Distriktsleder Aust-Agder Røde Kors Nå har jeg vært distriktsleder i Aust-Agder Røde Kors i 15 måneder. Røde Kors har vært til stede i Norge i 150 år til sammen 1800 måneder siden 1865. Det er med stor ærbødighet jeg tenker på alle som har gjort en innsats siden 1865. Tenk at hver eneste dag i 150 år har frivillige fra Røde Kors vært der for noen som trengte dem! Vi har holdt noen i hånda, vi har hjulpet noen videre, vi har lindret skadede, og vi har reddet noen i nød. Det gjør meg stolt! Det å være frivillig i Røde Kors er en opplevelse som gir tilhørighet, og det skaper vennskapsbånd. Det å få lov til å bety noe i andres liv, gir mitt eget liv større mening. Og det å gjøre det sammen med andre, i fellesskap, gir meg følelsen av å høre til. Mening og tilhørighet var viktig for 150 år siden, og det vil være viktig de neste 150 årene kanskje enda viktigere enn før Røde Kors er opptatt av å være i beredskap for deg og i ditt nærmiljø. Vi opplever gjennom media katastrofer som berører oss, både internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Derfor er det viktig at vi er forberedt i vårt lokalsamfunn, og klare dersom noe skulle skje. Vi trenger deg med på laget! I denne lederen vil jeg sende heder og ære til hver enkelt Røde Kors-frivillige, og til andre som yter en frivillig innsats. Ingen imponerer meg mer enn mennesker som bruker fritiden på å skape et varmere samfunn og gi trygghet og omsorg til hver enkelt av oss som bor her i Aust-Agder. La oss ruste oss godt for de neste 150 årene ved å tenke på hvordan vi kan og vil bidra. Ved å vise raushet og omsorg for alle som trenger at noen trår til og bidrar. Og ved å ta vare på hverandre og løfte fram den frivillige innsatsen som gjøres. For å være godt rustet for framtidens utfordringer og behov, ønsker vi at flest mulig blir med på laget. Velkommen! Gratulerer med jubileet! Stor Arendal: Arendal Røde Kors Postboks 65, 4801 Arendal Leder: Anne-Grete Heddan Mobil: 995 90 076 leder.arendalrk@gmail.com Tromøy Røde Kors Postboks 73, 4852 Færvik Leder: Inger Lise Thorstensen Mobil: 988 10 795 ilthorstensen@gmail.com Hisøy Røde Kors Leder: Elisabeth Edvardsen Mobil: 94 86 59 24 elisabeth.edvardsen@losmail.com Lillesand Røde Kors Havnegata, 4790 Lillesand Leder: Eirik Kartbråten Mobil: 45 86 99 98 eirkart@gmail.com Grimstad Røde Kors Bioddgaten 7, 4878 Grimstad Leder: Trond Erik Bognø Mobil: 41508148 trond.bogno.no@gmail.com Risør Røde Kors Grønningveien 31, 4950 Risør Leder: Tore Bjørn Hovde Mobil: 91 57 13 12 torebhov@online.no Evje og Hornnes Røde Kors Liavegen 2, 4735 Evje Leder: Karina Lislevand Mobil: 90 50 72 28 karilisl@online.no Valle Røde Kors Leder: Jorunn Harstad Lund 4747 Valle Mobil: 911 49 103 Utgiver: Aust-Agder nr. 1 2015 Mottaker: Alle husstander i Aust-Agder Ansvarlig redaktør: Jonas Øhlckers Ansatte på distriktskontoret: Jonas Ravn Øhlckers Daglig leder 37002348 40209174 jonas.ohlckers@redcross.no Kurt Johnsen Rådgiver 37002347 91682008 kurt.johnsen@redcross.no Bryan Hayes Ansvarlig for Henris Kafe 37002342 45250302 bryan.hayes@redcross.no Redaksjon: Maria Dalby Internett: www.rodekors.no/aust-agder Kontoradresse: Langbryggen 15 4841 Arendal Birgit Weerts Rådgiver 37003360 90808061 Birgit.Weerts@redcross.no Maria Dalby Rådgiver 37002346 93074404 maria.dalby@redcross.no Juliane Josephsen Rådgiver 37003351 90749121 juliane.josephsen@redcross.no Trykk: Amedia Trykk og Distribusjon AS Opplag: ca. 30 000 Raimonda Baranauskaite 99347637 raimonda.baranauskaite@redcross.no Kjell Moan 37002345 40247010 kjell.moan@redcross.no
3 En liten prat om frivillighet på den røde benken Røde Kors blir 150 år i år og gjennom hele året inviterer vi alle til en samtale på den røde benken. Av: Maria Dalby I august under Arendalsuka inviterer vi politikere, frivillige og folk flest til å komme forbi, sitte seg og ta en snakk om frivillighet. Hva betyr frivillighet egentlig for deg? Benken vil være plassert uten for Røde Kors-huset på Langbryggen i Arendal. Men over hele distriktet har våre lokalforeninger fått røde benker, og vi håper mange vil ta seg en prat på en av benkene i løpet av vårt jubileumsår. For å få benken innviet inviterte vår distriktsleder en av våre faste flotte frivillige Solveig Wiesener på en snakk om frivillighet. Her er et lite utdrag av deres samtale: Benedikte Nilsen (BN): Det jeg er mest nysgjerrig på å høre er din historie om frivillighet. Solveig Wiesener (SW): Det startet med at min mor var i Røde Kors, så jeg ble passiv medlem i mange år, før jeg ble aktiv. På slutten av 1970-årene, i begynnelsen av 40-årene ble jeg valgt inn i distriktsstyret. Det var en venninne av min mor som fikk meg med i styret. Siden starten har jeg sittet i et eller annet styre i Røde Kors. BN: Hvorfor ble din mor med i Røde Kors? SW: Det spurte jeg i grunnen aldri om, men jeg tror hun, liksom jeg, følte at hun fikk mye tilbake. BN: Hva har Røde Kors betydd for din familie er man alltid røde-korser? SW: Begge mine jenter har vært med. Jeg føler at en gang røde-korser alltid rødekorser. Alle smilene, alle klemmene, alle de positive tilbakemeldinger man får. Alt man gir, får man tilbake i overflod. For meg har det betydd veldig mye. BN: Nå fyller Røde Kors 150 år tror du at det er bruk for frivillighet i fremtiden? SW: Det blir bare mer og mer bruk for det. Men hva har folk tid til? Jeg syns folk stresser så uendelig mye. Ingen har tid lenger, man skulle tro de fikk mer tid når for eksempel ungene blir større, men det virker ikke sånn. BN: Men er det ikke også kommunen som skal ta seg av folk? SW: Det burde det kanskje være, men jeg ser bare på Hisøy på sykehjemmet, der fikk vi ønskeliste over hva beboerne trengte. Nå får de penger til trivsel. Jeg tror ikke kommunen gir penger til slikt. Jeg tror kommunene tar oss som en selvfølge, men jeg tenker ikke så mye over det. For meg handler det om å få lov til å være noe for andre. BN: Det er den rausheten som preger meg her i Røde Kors, det er helt utrolig. SW: Bare tenk på hva det gir meg, når jeg er med på «Ferie for alle», bingo på sykehjemmet, torsdagsklubben hvor det er klemmer når de kommer og klemmer når de går. BN: Hvordan vil du gjerne ses av Røde Kors? SW: Jeg vil egentlig helst jobbe i det stille. Helst ikke ses. Når vi startet med å jobbe i Røde Kors, så sa vi fra munn til munn, vi trengte ikke annonsere noe. Det er jo en av de største forandringene. Veldig mye blir sett nå. BN: Den gang var dere de usynlige engler. SW: Det man får igjen som frivillig, det er så mye, at man bare fortsetter. Man trenger ikke ses av noen. BN: Tenk at du snart har vært 40 år i Røde Kors. Røde Kors har vært din hobby, har du fått noen gode venner i Røde Kors? SW: Jeg har fått mange fine venner i Røde Kors. Vi er flinke til å bakke hverandre opp i Røde Kors. BN: Så Røde Kors har vært en familie nr. 2. Det er jo ofte gode venner som får en med i Røde Kors, ikke sant? Men hva går man glipp av, hvis man ikke blir med? SW: Utrolig mye Det er så mange aktiviteter, kurs, samlinger og mye mer. Jeg føler meg jo privilegert når jeg får lov til å bli med på Ferie for alle. BN: Hva med dine egne barn og barnebarn, det går ikke utover dem at du er så aktiv i Røde Kors? SW: Jeg har 11 barnebarn og 7 oldebarn, men alle vet, at jeg er i Røde Kors og når jeg er på «Ferie for alle» og det er helt i orden, fordi alle vet at jeg trives veldig bra med det. Jubileumskampanjen - www.rødekors.no/150: Benken og Røde Kors-dagen 8. mai er i år en del av jubileumskampanjen. Fordi Røde Kors i Norge er 150 år, vil vi samle 150 veier til et varmere og mer inkluderende samfunn. Å sette seg ned på benken og slå av en prat, er én av 150 veier til et varmere samfunn. Å møtes over en kaffekopp er en annen vei. Se jubileumssiden her: www.rødekors.no/150
4 Generalsekretæren har ordet: En særdeles viktig 150-åring I 2015 har Røde Kors vært til stede i Norge i 150 år tilstede for de mest sårbare. Det skal vi fortsette å være. Behovet for å skape et varmere og mer inkluderende samfunn er stort, kanskje større enn noen gang. Også i Aust-Agder. Røde Kors ble stiftet av Norges første regjeringssjef og statsminister Frederik Stang i Kristiania i 1865. Siden har organisasjonen hatt en humanitær grunnidé: at enkeltmennesker har ansvar for å hjelpe andre mennesker i nød, uavhengig av etnisitet, bakgrunn og handlinger - fordi statens egne ressurser aldri vil være tilstrekkelige. Denne grunntanken er høyest aktuell i dag hvor vi ser at mange i Norge, og i Aust-Agder, faller utenfor. Ensomhet er en utfordring i alle aldre, ikke minst hos det økende antall eldre. Ungdom sliter i tillegg med psykiske plager og skolefrafall. Økt migrasjon gir integreringsutfordringer. Ventetid på asylmottak skaper mentalt stress. Skillet mellom fattig og rik øker, og gir de med lav inntekt færre muligheter - ikke minst barna som i større grad risikerer å falle utenfor. Sykestuer i Nord-Norge Ved flere anledninger har Røde Kors tatt humanitære initiativ og ivaretatt enkeltmenneskers behov i Norge, der det offentlige ikke har gjort det. Eksempelvis utdannet Røde Kors sykepleiere på slutten av 1800-tallet, bygget sykestuer - særlig i Nord-Norge - på 1920- og 1930-tallet, driftet et hospitalskip i Nord-Norge fra 1923-1938 og drev de første asylmottakene på 1980-tallet. I dag tilbyr vi akuttovernatting for fattige tilreisende EØSborgere og et helsesenter for papirløse i Oslo. Beredskap og omsorg I Aust-Agder skaper Røde Kors et tryggere og varmere samfunn gjennom 9 lokalforeninger. De frivillige her, som gjør en fantastisk innsats, er mest kjent for å rykke ut i ulike beredskapsaksjoner. Men de tilbyr også åpne møteplasser og nettverks- og integreringsaktiviteter, slik som besøkstjeneste, norsktrening og ukentlige kvinne- og mannfolksgrupper. I tillegg har Aust-Agder Røde Kors leksehjelp, ukentlige familiemiddager, ferietilbud for familier med svak økonomi og egne barne- og ungdomsgrupper. Skal vi stille opp for de mest sårbare i Aust- Agder i årene fremover, må vi rigge oss for fremtidens utfordringer. I beredskapsarbeidet må vi, sammen med kommunene, ruste oss mot det økende ekstremværet vi vet kommer - i Aust-Agder trolig i form av mer intens nedbør, større flommer og økning i høy vannstand. I omsorgsarbeidet må vi utvikle oss slik at vi fyller velferdshullene det offentlige ikke dekker. Vi må rekruttere flere frivillige, fortsette å avdekke humanitære behov, tale de svakes sak og sikre rettighetene til de mest sårbare. Vi må være en aktuell og sprek 150-åring! Åsne Havnelid Hyller de frivillige Røde Kors ønsker å bruke sitt jubileum til å hylle alle våre frivillige. Av: Nicole Portman En av våre frivillige er president Sven Mollekleiv. Han er alltid et eneste stort smil og benytter gjerne anledningen til å takke alle for at de bryr seg og at de gjør noe betydningsfullt for andre. - Norge kåres gang på gang til det beste landet å bo i. Når så mange har det så godt kan det føles ekstra kaldt å stå utenfor, sien han. Mollekleiv forteller om hvordan besøksvenner og visitorer har hjulpet enkeltmennesker. Hvordan det å bli sett og å bli lyttet til gir en verdighet til de som ellers føler seg på utsiden av fellesskapet. - Visitorer og besøksvenner er med på å bygge en bro tilbake til samfunnet for de som har falt utenfor. Det å kunne stille opp for denne gruppen er avgjørende for at alle i samfunnet vårt kan ha det godt. Ikke bare de fleste, sier Mollekleiv, og retter en stor takk til alle som gjør det mulig å gi et tilbud til de som trenger det. Den flyttbare møteplassen består av: En historievegg i tekst og bilder, med bruk av lyd, luker, håndtak og vippebokser. Historielinjen avsluttes med en beskrivelse av det viktigste arbeidet de ti siste årene En motivasjonsbryter der publikum velger sin motivasjon for å bli frivillig, blant alternativer. Svarene lagres digitalt og statistikken vises på en skjerm Et kamera for selvportrett hvor man velger, blant alternativer, viktigste sak for Røde Kors i fremtiden. Bildet og hjertesak kommer opp på utstillingsvegg. Alle bildene lagres digitalt Et bord med nettbrett hvor man leser om Røde Kors og verver seg som fri-villig Et kaféområde hvor det kan serveres kaffe, vafler e.l. Et barnetelt hvor førstehjelpsdukken Henry blir sentral, og hvor de syv Røde Kors-prinsippene presenteres. Henry kommer også som levende maskot og vi avholder førstehjelps undervisning for barnehagene i byen hvor møteplassen stopper. Store informasjonsmontré presenterer Røde Kors sine aktiviteter, også lokalt En stor innsamlingsbøsse til å gå inn i, og eventuelt registrere seg som frivillig Høyttalere, bakgrunnsmusikk og mikrofon Gratis kaffe og is
5 Den flyttbare møteplassen har besøkt Geilo, Hemsedal, Golsfjellet, Fagernes, Gjøvik, Brumunddal, Elverum, Hamar, Lillehammer og Otta. Alle turnestoppene har hatt ulike arrangementer, etter som det er det lokale Røde Kors som er vertskap. De fleste arrangementene har hatt kulturelle innslag, besøk av ordføreren og egne førstehjelpskurs for barn med maskoten Henry som sentral figur. Noen har også hatt humanitære debatter og appeller. I august kommer den til Aust-Agder. Om jubiléet: I 2015 har Røde Kors vært til stede i Norge i 150 år. Jubileet markeres med aktiviteter i hele landet. Aktivitetene har fokus på de humanitære behovene i lokalmiljøet. Jubileumsturneen, som startet opp 28. mars, skal totalt ha nær 100 stopp rundt om i landet og avsluttes i Oslo 17. september. Norgesturnéen skal ha nær 100 stopp og møteplassen stopper tre steder i Aust-Agder: den 7. august- Lillesand den 8. august Grimstad den 10-14. august Arendal Av andre aktiviteter er det: - Lansering av førstehjelpsdukken Henry - Røde samtalebenker i hele landet - Kampanjen 150 veier til et varmere samfunn www.rodekors.no/150 - Arrangementer på stiftelsesdatoen 4. nov. - Postens utgivelse av fire Røde Korsfrimerker Røde Kors ønsker å vise sine viktige aktiviteter i lokalmiljøet, samt å rekruttere frivillige. Vi trenger flere frivillige, slik at vi kan hjelpe flere av dem som trenger oss. Det store bursdagsåret Røde Kors i Norge fyller 150 år i 2015 og du er invitert i bursdag. Av: Maria Dalby Enten du vil komme på besøk når vi setter opp vår flyttbare møteplass i Lillesand, Grimstad eller Arendal, eller om du vil komme til et annet lokalt arrangement i en av våre øvrige Røde Kors-foreninger, så håper vi å se deg. Og skulle det ikke være et eget arrangement der du bor, er du velkommen til å ta en prat med oss for å finne ut om du kan bidra som aktiv frivillig, som støttemedlem eller fastgiver. Om du ønsker å bli blodgiver, kan vi også gi deg informasjon om dette. Noen foreninger tilbyr førstehjelpskurs til lokalbefolkningen og vi selger også kurs og førstehjelpsutstyr til næringslivet. Følg med der du bor. Du kjenner sikkert noen som er aktive i Røde Kors og som kan svare på de spørsmålene du måtte ha. Røde Kors har en lang og spennende historie både i Norge og internasjonalt, og vi er verdens største humanitære organisasjon. Og best av alt; vi har plass til flere på laget - både som frivillige og som deltakere i våre aktiviteter. Og kikk etter den røde benken vår. Den settes ut i alle våre lokalforeninger, og er ment som en samtalebenk hvor du kan slå deg ned og få en god prat. Sammen arbeider vi for et varmere samfunn og flere åpne møteplasser! Vil DU bidra? Se oversikt over hva som skjer på: www.rodekors.no/austagder Røde Kors markerte starten på sitt 150- årsjubileum på Geilo 28. mars. En flyttbar møteplass skal sette fokus på de humanitære behovene i lokalsamfunnet og vise frem de lokale Røde Kors- aktivitetene. Popartist Daniel Kvammen spilte for de fremmøtte.
6 Lillesand Røde Kors har sommertjeneste alle dager, hele sommeren, døgnet rundt. Foto: Sven Brunn Nye regler for redningsbåter Nye regler for redningsbåter gjør at Røde Kors må bytte ut dagens båt. Leder i Lillesand Røde Kors, Eirik Kartbråten håper å samle inn fem millioner kroner til en ny og funksjonell båt som kan gjøre nytten i mange år fremover. Røde Kors har gjennom snart 30 sommersesonger hatt døgnkontinuerlig vakt fra sin base i Havnegata. Vakten og deres bårebil, skadestue og redningsbåt har gitt innbyggerne en ekstra trygghet i en periode hvor innbyggertallet mangedobles. Av: Eirik Kartbråten - Nye krav for redningsbåter/ slepebåter innført av sjøfartsdirektoratet gjør at vi får noen begrensninger på dagens båt fra 2017. Nytt regelverk gjør også kostnaden til ny båt noe høyere enn ventet. I tillegg er klimaet og været blitt mer utfordrende, samtidig som antall hurtiggående fritidsbåter i skjærgården har økt. Dette gjør behovet for en ny og moderne båt enda tydeligere, forteller Leder i Lillesand Røde Kors, Eirik Kartbråten, og legger til at en gledelig nyhet er at organisasjonen har fått fritak for merverdiavgift på ny båt, noe som reduserer prisen med en god del. Viktig - Båten er svært sentral i vår sommertjeneste. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at den er avgjørende. Jeg vil nødig svartmale, men uten en båt som tilfredsstiller kravene vil oppdragsmengden synke betraktelig og da tror jeg det vil være vanskelig å rekruttere nok mannskaper til å bemanne opp en 24-timers tjeneste. - Det gjør også at 100 prosent av innsamlede midler går til båt, og ikke til avgifter, sier Kartbråten, som kan fortelle at lokalforeningen har satt et innsamlingsmål på fem millioner kroner. - Bistand til ambulansetjenesten, politi og hovedredningssentralen er det vi ønsker å rette oss mot. Vi ønsker også å blåse liv i skjærgårdsravning. Natteravning ute i skjærgården ved arrangementer/ fester på holmer og skjær er det et behov for, mener Røde Kors-lederen. Han kan opplyse at Røde Kors i sommer utvider sommersesongen med en uke i begge ender, og vil ha folk på Røde Kors huset fra 20. juni til 9. august. I tillegg sikter man på helgetjeneste de nærmeste helgene før og etter. Med ny og mer robust båt ser Kartbråten ikke bort fra at Røde Kors kan bidra også ut over sommeren. - Dersom vi skal ha en solid båt som tilfredsstiller kravene og som vi kan ha glede av i mange år uten at driftskostnadene blir for høye, må vi opp i denne prisklassen. Målet er å selge 2.000 andelsbrev på 2.500 kroner og så får vi ta alt som eventuelt kommer over dette som en positiv overraskelse, sier Kartbråten, som kan fortelle at Røde Kors har fått mange positive signaler når man har luftet stemningen for å bidra til en ny båt. Nå håper han at bedrifter og enkeltpersoner følger opp og støtter prosjektet. Motivasjonen vil neppe være den samme for en mer landbasert tjeneste, sier Kartbråten, som presiserer at Røde Kors ikke er ute etter å gå Redningsselskapet i næringen. - Den nye båten vil være en solid arbeidsbåt som skal tåle betydelig mer vær enn dagens løsning. Satsningsområder er pasienttransport samt søk og redning, opplyser Kartbråten. Lillesand Røde Kors har begynt å ta kontakt med potensielle sponsorer og lanserer nå andelsbrev hvor både privatpersoner og bedrifter kan «kjøpe» andeler i båten. Vi håper og tror dette vil gjøre finansieringen lettere. Hittil har vi fått inn i overkant av 100.000 kroner. I tillegg har vi salg av eksisterende båt som vil gi ca. 200.000 kroner. Vi har en god dialog med både kommunen og med personer i næringslivet, så vi håper virkelig vi skal få dette i land, sier Kartbråten. - Produksjon av ny båt tar mellom åtte og ti måneder, så vi håper å komme i gang i begynnelsen av 2016, forklarer Røde Kors-lederen. Han legger til at det planlegges en tavle ved Røde Kors huset hvor alle andelshaverne vil bli takket for sine bidrag. - Vi håper mange ønsker å kjøpe andeler i båten, men har også laget støtteklistremerker som kan kjøpes fra 250,- pr stk, hvis noen synes 2.500 kroner er for mye. Ta kontakt på post@lillesandrk. no eller kom innom sommervakta i Havnegata hvis du vil støtte prosjektet eller bare vite mer. Illustrasjon av den type båt som Lillesand Røde Kors nå samler inn penger til.
7 Konkurranse for kreative For fjerde år på rad, lørdag 9. mai, arrangerte Aust-Agder Røde Kors i samarbeid med Med hjerte for Arendal redesignkonkurranse. Lisbeth Iversen, styreleder i Hjerte for Arendal, var konferansier og presenterte bidragene. Hun spådde de frivillige modellene en lysende karriere etter hvert som de skred frem på catwalken. Her var det jenter i alle aldre, fra 5 til 70 år. Målet med konkurransen er å inspirere andre til å tenke nytt. Med litt kreativitet og en nemsom hand kan gamle plagg gjenoppstå som noe helt annet. Dette vitnet bidragene om. En oppfinnsom mor og datter tok 3. og 2. plass. Eldbjørg og Catherine Tengelsen ble premiert for henholdsvis minimalistiske, maritime putetrekk, omsydd av gamle herreskjorter, og fargerike sommerkjoler, som tidligere hadde tjent som dynetrekk. Premien for mest kreative bidrag frembragte latter blant publikum; En rød kof- fert som var omskapt til en innbydende og morsomt dekorert katteseng. -Ideen til omsøm springer fra bruktbutikken vår, hvor det hver dag kommer inn mengder med klær og ting, forteller Raimonda Baranauskaite, daglig leder av Henris bruktbutikk. En symaskin var i år igjen førstepremie. Andre gjeve premie var et gullforgylt emaljesmykke gitt av designer Ingunn Birkeland og skinnveske fra Siri Brodersen. Henris inviterte til gratis frokost 8. mai Bryan Hayes og Raimonda Baranauskaite viser kafeens nye design frem. Det var også motevisning av håndplukkede antrekk fra bruktbutikken, og disse ble stilt for salg senere. Alle inntekter fra dagens brunchbuffet og klessalg gikk uavkortet til hjelpearbeidet i Syria. Premieutdeler Ragnhild Hammer, klimaog miljørådgiver i Arendal kommune, understreket viktigheten av gjenbruk og oppfordret til klesbyttekvelder og kurs i omsøm. Vi ser frem til neste års konkurranse! Aust Agder Røde Kors sammen med Henris Kafe og brukt, åpnet for gratis frokost 8. mai. Det skulle egentlig være en bursdagsfeiring for Røde Kors grunnlegger Henri Dunant. Men på grunn av jordskjelvkatastrofen i Nepal, ble dagen heller en markering av Røde Kors til- stedeværelse for dem som trenger det, og det ble satt ut innsamlingsbøsser for Nepal på bordene. Rolig jazz på høyttalerne og buffet med frokostgodt som croissanter, nybakt brød, røkelaks og eggerøre, lokket flere en tidlig fredags morgen, før det var videre på jobb. Lisbeth Iversen, Med hjerte for Arendal, og Ragnhild Hammer, klima og miljørådgiver ved Arendal kommune, benyttede 8. mai til en samtale på vår røde benk.
8 Da «Hygga» ble Røde Kors En snau måned før 2. verdenskrig sluttet, besluttet fem medlemmer av dameforeningen «Hygga» seg for å opprette Hisøy Røde Kors. Det gikk ikke lenge før foreningen fikk hjulpet sitt lokalsamfunn, for nøden var stor rett etter krigens slutt. I anledningen av 150 året for Norges Røde Kors fortelles Hisøy Røde Kors sin historie i korte trekk, foreningen ble 70 år i år, og er en av de eldste i Aust-Agder. Olga Schou ble Hisøy Røde Kors sin første formann, og den gang betalte 374 medlemmer kontingent av 2 kr. Det var hele Hisøy som ble med i Røde Kors på øya, og det første mål ble å forære høreapparater til kirken. Men grunnet krigen var det vanskelig og først i 1948 ble seks apparater installert i His kirke. Da krigen sluttet var det utdeling av mat og klær som var hovedaktiviteten for Røde Kors på Hisøy. Det var mangel på alt og det som ble delt ut var: Gryn, sukret melk, ost, pølse og «Ramona» smørbrødpålegg. Canadisk Røde Kors sendte klær, og 36 par gummistøvler kom fra Amerikansk Røde Kors til fiskere. Og penger ble delt ut til gamle og syke. Elim Aldershjem fikk også gaver og snart gikk Røde Kors i gang med å samle inn til et orgel. På 1950-tallet startet en arbeidsgruppe opp, de kalte seg syforening og strikket, heklet og sydde flotte gevinster til basarer og tombola. 20 aktive damer var med, og skaffet mange penger til Røde Kors sitt arbeid. Hovedpremien det første året ble en flott Grafferbunad. Den gang fantes det også et barnehjem på Hisøy og de fikk mange gaver fra Røde Kors: Møbler, tepper, lysekroner, lampetter, veggklokke, lekeskap m.m. Men de flittige damer tenkte også på folk ute i verden, og lagde derfor baby- og barnetøy og sendte 15 babypakker og 6 barnepakker til flyktningeleir i München. Innsamling av klær var de også med på, og det ble blant annet sendt 14 sekker til Korea. - Når Hisøy Røde Kors nå runder 70 år i tjeneste har de cirka 175 betalende medlemmer og 15 veldig aktive medlemmer. eget møtelokale i den gamle skolen i Kolbjørnsvik. På 80-tallet begynner aktiviteter for asylsøkere med blant annet en båttur. Det blir også gitt juleopphold for enslige i begynnelsen av 1990-tallet. I 1991 overtar Hisøy Røde Kors hus sammen med Husmorlaget, Lions og Kolbjørnsvik Vel. Det tidligere ligningskontoret blir overtatt vederlagsfritt, og etter mye reparasjoner og mange dugnadstimer, er det klart for innvielse i februar 1992. Grendehuset i Kolbjørnsvik er nå blitt fast tilholdssted. Dette året blir det julemesse for første gang i eget hus, resultatet er bra. Mange år fremover har foreningen fast basar i Røde Kors-uke (første uke i september) og julebasar. Opp gjennom 50-årene ble det arrangert vårfest og sommertur og delt ut gaver og blomster. Det fortsatte i 60-årene hvor foreningen var med til å arrangere mannekengoppvisning og fantasitog hvor speidermusikken spilte. Medlemstallet faller på 90-tallet og det blir vanskelig å skaffe styremedlemmer. Det ender med at foreningen i 1997 slår styret for lokalforeningen, besøkstjenesten og ungdom sammen. Men selv om medlemstallet faller så stiger antallet aktiviteter. Da barnehjemmet i 1965 ble solgt, fikk foreningen møblene i retur og de ble i stedet brukt til å møblere foreningens 1998 blir første året med et internasjonalt distriktsprosjekt. Hisøy samler inn 5.000 kr til Rezekne i Latvia. De kommende år blir mye samlet inn og 7 medlemmer får mulighet for å reise derover og besøke Røde Kors-vennene i Latvia. De siste årene har de aktive besøksvennene vært på både Nyskogen, Elim, Røed, Plankemyra og på hjemmebesøk. Det er bingo og vaffelstekning og turer cirka to ganger om året for de eldre. Foreningen har fortsatt sitt internasjonale engasjement og etter flodbølgekatastrofen i Thailand var de med på bøsseinnsamling med 99 000 kroner som resultat. Siden 2005 har Hisøy Røde Kors 278 betalende medlemmer, en flott gjeng på rundt 25 aktive, de holder på med markering av fredsdagen 8. mai, fester på Nyskogen, Elim og Røed, innsamlinger, førstehjelpskurs, jobber på Hovefestivalen, deltar på «Ferie for alle» og «Til topps» med Røde Kors en tur til toppen av Galdhøpiggen, avholder marked i Vika, som Hisøy Røde Kors nå har overtatt ansvaret for, førjulsfesten på Kroverten for eldre og enslige hjemmeboende siden 2008. Norskopplæring for asylsøkerdamer kom i gang i 2009 med Ragnhild LundEines som lærer. Etter hvert er det blitt innvandrerkvinner som er våre «elever» da mottakene ble nedlagt. «Torsdags-
9 klubben» ble navnet og de møtes på Røde Kors-huset på Langbrygga hver torsdag fra kl. 15 til 17. Gunvor Raen Jøstad er lærer nå, og 12-18 damer møtes hver uke. Bingokveld hos beboerne på Elim og Nyskogen avholdes hver uke. Alle vinner, og Røde Kors kjøper gevinster for kr 10 000 hvert år. Førjulskafe på Sandvigen Grendehus ble startet i 2013, hvor de serverer risgrøt, kaker og kaffe. Det er tegning og maling for barna, og muligheter for kjøp av julegaver. Dette er blitt en koselig møteplass for mange. Besøkstjenesten fortsetter med salgstralle på sykehuset annenhver mandag og er et populært innslag. I 2014 startet et av våre medlemmer med sangstund med beboerne på Elim og Nyskogen. Institusjonene får pengegaver som skal være til trivselstiltak for beboerne, og de siste 10 årene har de mottatt kr 40 000 hver. Foreningen har bidratt med bevilgninger til katastrofer og lignende med ca. kr 50 000. De første 50 årene var bevilgningene på kr 50 000 til sammen, og de har økt slik at vi har gitt bort kr 75 000 de siste 20 årene. Når Hisøy Røde Kors nå runder 70 år i tjeneste har de cirka 175 betalende medlemmer og 15 veldig aktive medlemmer. Det må vi si oss vel fornøyd med! Takk til de som startet opp, og som etter hvert fikk oss andre interessert og engasjert i Røde Kors-arbeid. Og til dere andre: Lykke til videre. Ført i pennen av Solveig Marie Wiesener: Hisøy Røde Kors sine æresmedlemmer: 1955 - Olga Schou og Marie Knudsen utnevnt til æresmedlemmer. 1962 ble Randi Boe overrakt æresmedalje for sitt arbeid innen besøkstjenesten, og hun var også foreningens formann i 9 år. 1971 blir Emma Roer Jensen utnevnt til æresmedlem etter å ha vært foreningens kasserer i 20 år. 1985: ferier Hisøy 40-års jubileum og på festen blir Borgi Langaker nytt æresmedlem. Hun var mangeårig aktiv medlem og ga foreningen mange pengegaver. 1992. På årsmøtet det året ble tre av våre trofaste, eldre medlemmer utnevnt til æresmedlemmer: Anne Sundby, Marie Lillejord og Tutta (Sofie) Knutsen. 1995 50-års jubileet ble feiret på Kroverten på His og fire trofaste medlemmer ble utnevnt til æresmedlemmer og overrakt fortjenestediplom med nål: Agathe Nygård, Anna Schou, Alice Knutsen og Aud Fossnes. 1999: På årsmøtet fikk foreningen 2 nye æresmedlemmer; Anna Johannessen og Solveig Wiesner fikk overrakt fortjenes-tediplom og nål. Moland Røde Kors + Arendal Røde Kors = sant Arendal og Moland Røde Kors er slått sammen og heter nå Arendal Røde Kors. Av: Jonas Ravn Øhlckers - De siste 75 årene har Moland Røde Kors bidratt til å hjelpe mennesker i sitt lokalmiljø. Det siste året har lederne i Moland og Arendal arbeidet for å slå sammen de to foreningene. Over flere år har Moland ytret ønske om å få fortsette med sin gode humanitære aktivitet, og samtidig gitt utrykk for hvor vanskelig det er å motivere nok folk til å ivareta det organisatoriske og administrative som kreves for å drifte en Røde Kors lokalforening. Arendal Røde Kors har sett hvor viktig aktivitetene for de eldre som Moland har på Flosta, og på Saltrød og Liatunet, og velvillig sagt ja til å inkludere Moland i sin lokalforening for å avlaste med det organisatoriske arbeidet, samtidig som de gode aktivitetene består. Samtidig som Moland på sitt siste årsmøte den 12. februar 2015 valgte å slå seg sammen med Arendal, markerte de 75-årsjubileet for en forening med en stolt historie. De siste 75 årene har Moland Røde Kors bidratt til å hjelpe mennesker i sitt lokalmiljø. Ved å slå seg sammen med Arendal, kan Røde Kors fortsette å være til stede i den østre og nordlige delen av Arendal kommune. Dagen etter, den 13. februar, vedtok Arendal Røde Kors sammenslåingen i et ekstraordinært møte. Samme kveld ble det første årsmøtet i det sammenslåtte Arendal Røde Kors gjennomført, med 50 ivrige deltakere fra både Arendal og Moland. Etter et møte med vanlige årsmøtesaker og et spenstig handlingsprorgram for 2015, ble fredagskvelden avsluttet med middag, kaker og hygge som en stor forening, med flere medlemmer!
10 I Aust-Agder ble det samlet inn på Evje i Grimstad, Lillesand, på Tromøy og Hisøy. Også Arendal Røde Kors mobiliserte til aksjon og brukte Røde Kors sin bursdag til å samle inn. Her ses leder Anne-Grete Heddan på kanalplassen da foreningen gjorde klar til markeringen og innsamling. Katastrofen i Nepal Det var ikke bare et jordskjelv, men to store skjelv som på under 14 dager traff Nepal, og tok flere tusen menneskeliv, tusenvis av hus, veier, skoler og kulturskatter. Røde Kors er en internasjonal bevegelse, og når en katastrofe skjer i et land som Nepal, sendes det fort en appell ut om å hjelpe landet gjennom Røde Kors sitt internasjonale nettverk. Norges Røde Kors stiller i løpet av et par døgn med et feltsykehus, men grunnet presset på flyplassen i Katmandu blir det vanskelig å få sykehuset på plass. Allikevel er responstiden imponerende, og Røde Kors sine cirka 30 delegater står klar i løpet av få døgn. Alt dette kan la seg gjøre, fordi de har trent på likende oppdrag, kanskje vært med på et jordskjelv en annen tid et annet sted. Delegatene er vanlige mennesker, som gis muligheten for å hjelpe når en Takk til to flinke gutter Håkon og Ben Kristian (med sykkelhjelm) som med hjelp av mammaer og storesøster gjorde en fantastisk jobb. Dette er to av flere BARKere som var med å samle inn da Evje og Hornnes Røde Kors samlede inn til Nepal i helgen, forteller Karina Lislevand, lokalforeningsleder. katastrofe skjer. De har en avtale med sine arbeidsgivere om at når noe skjer, så kan de reise med få timers varsel. - samtidig som det er behov for å forebygge utbrudd av epidemier. Det vil være behov for hjelp i lang tid fremover. Jordskjelv nummer to rammet kun 40 kilometer unna Røde Kors sitt feltsykehus, men heldigvis ble ikke feltsykehuset rammet, og man kunne fort jobbe videre for å hjelpe. Generalsekretær Åsne Havnelid var i Nepal da skjelvet kom, for å besøke feltsykehuset. Men ingen delegater ble skadet. Evje og Hornnes Røde Kors var fort i gang, og etter et lite jordskjelv i Suldal den 30. april følte mange nok for å bidra. 16.000 kr. ble samlet inn lørdag 2. mail. Mobilisering lokalt Når katastrofen rammer går det heller ikke lenge før det lokale Røde Kors har handler. Mange av våre lokale Røde Kors foreninger hadde planlagt aktiviteter i forbindelse med Røde Kors-dagen den 8. mai. Men aktivitetene fikk fort et nytt fokus, og mange av våre lokalforeninger valgte å gå ut med bøsser allerede 1. og 2. mai. President Sven Mollekleiv sendte 28. april ut en appell ut om å samle penger inn til Nepal: -Jordskjelvet som rammet Nepal lørdag 25.april er en massiv katastrofe med enorme humanitære konsekvenser. Vi vet at det er akutt behov for øyeblikkelig hjelp i form av mat, vann, og nødly Midlene som blir samlet inn vil bli brukt til akutt nødhjelp nå, og til å dekke de humanitære behovene som vil være i Nepal lang tid fremover. -Ødeleggelsene er så store at vi vil måtte hjelpe med gjenoppbygging i mange år fremover. Ved å mobilisere til en nasjonal innsamlingsaksjon gir vi alle som ønsker det en mulighet til å bidra, samtidig som vi skaffer nødvendige midler til å finansiere den livreddende nødhjelpen det nå er behov for, sier Sven Mollekleiv. I alt fikk vi samlet i overkant av 100.000 kr. inn i Aust-Agder. I tillegg var Gard rask ute og ga 500.000 kr. til nødhjelpsarbeidet i Nepal.
11 Norges Røde Kors sendte sykehus til Nepal etter jordskjelvet Røde Kors sitt feltsykehus i Chautara i Nepal ble operativt bare ti dager etter skjelvet. Delegater fra Røde Kors i Norge har allerede behandlet 203 personer siden i går morges. Av: Nicole Portheim og Øyvind Stedal Feltsykehuset har 60 sengeplasser og ligger i området i Nepal som har flest omkomne og der ødeleggelsene er enorme. Av 300.000 mennesker har over halvparten mistet hjemmene sine, og mange hundre er døde. 30 norske delegater jobber tett med Nepal Røde Kors. Sammen med lokale leger behandler de skadde som kommer inn fra landsbyer i nærheten. På første dagen hadde 203 pasienter fått behandling på feltsykehuset. -Vi venter at mellom 150 og 200 pasienter kommer inn hver dag for behandling, sier leder for feltsykehuset, Olaf Røsset. Under slike katastrofer er det viktig at medisinsk hjelp er tilgjengelig så tidlig som mulig. Vi er derfor glade for at sykehuset nå er oppe og går, legger han til. Stor pågang Mange mennesker har fortsatt ikke fått behandling etter jordskjelvet og blir fløyet inn med militærhelikopter fra fjerntliggende landsbyer. Feltsykehuset tar også imot pasienter fra distriktsykehuset, som ikke er operativt på grunn av ødeleggelsene etter skjelvet. - Vi vil behandle skader etter jordskjelvet i tillegg til andre medisinske utfordringer som for eksempel sykdom eller fødsler, forteller Røsset. - Vi må bare hjelpe. Det ille her men det er enda verre lenger utenfor i landsbyene, forteller Kumar Puri. Jordmødrene Anne S. Huitfeldt og Petra Næss har sammen med lokale jordmødre allerede hatt 17 gravide kvinner inne til kontroll. Én av dem er i begynnende fødsel, og sykehuset første barn ventes i løpet av de nærmeste dagene. - Nå er vi i vårt rette element. Vi fikk med de lokale jordmødrene og det var artig å se at vi arbeider veldig likt, sier Næss. Kumar Puri (31) ble skadet i foten mans han forsøkte å hjelpe. Foto: Arild Blomkvist/Røde Kors. Skadet seg da han ville hjelpe Kumar Puri på 31 jobber vanligvis som guide. Han bar mat til husdyrene i fjellet med sin åtte år gamle datter da jordskjelvet skjedde. - Jeg kjente at det begynte å riste, og jeg så at trærne begynte å bevege seg. Så begynte det virkelig å riste, og så var alt bare støv, og jeg så hus som hadde kollapset. Datteren min ble veldig redd, det var vanskelig å roe henne, forteller Puri. HJELP NEPAL Han kastet fra seg sekken og løp med datteren på ryggen. Familien hans er trygg, men Puri skadet seg da han hjalp til i redningsarbeidet med å flytte på stein og bygningsmateriale. Han fikk behandling på sykehuset, og kunne dra hjem igjen samme dag. - Vi må bare hjelpe. Det ille her men det er enda verre lenger utenfor i landsbyene, forteller han. Send sms NEPAL 2272 til (250 kr)
12 Katastrofen i Middelhavet er vårt felles ansvar - Vi trenger en felles europeisk redningsaksjon. Når Brende og hans kolleger møtes til drøftinger i Roma har de en mulighet til å utgjøre en forskjell i Middelhavet, sier president i Røde Kors i Norge, Sven Mollekleiv. Av: Norges Røde Kors Felles grense til Europa Middelhavet er også Norges yttergrense som en del av Schengen-samarbeidet. Operasjonen som kontrollerer Schengen grensen, Triton, er ikke svaret på katastrofen i Middelhavet. - Triton handler om grensekontroll. Det er ikke det flyktningene trenger. De trenger en redningsaksjon, og dette er et ansvar for et samlet Europa. Ikke middelhavslandene alene. Vi kan ikke vente med å bidra. Å redde liv må være høyeste prioritet, og må gå foran kontroll av landegrenser. Vi vet det er mulig. Da Italia satset, så reddet de langt flere liv. Derfor må vi ha en ny felleseuropeisk innsats som kan ta over etter Mare Nostrum, sier Mollekleiv. Frivillige i Italia Røde Kors har tatt imot flyktninger helt siden flyktningestrømmene begynte å komme over Middelhavet. Nå ber de EU om mer hjelp. De ber om at EU-politikere må slutte å snakke og gi hjelp og støtte til de titusenvis av flyktningene som legger ut på en farefull ferd over Middelhavet. - Dette er ikke en oppgave for frivillige organisasjoner og enkeltpersoner alene. Her må Europeiske myndigheter koble seg på og finne varige løsninger. Vi kan ikke akseptere at mennesker drukner rett foran øynene på oss, sier Mollekleiv. Et skip er ikke nok Regjeringen har opplyst om at Norge vil sende et skip til Middelhavet for å bistå. Mollekleiv er positiv til dette, men påpeker at det ikke er nok. - Det er et viktig signal som viser vilje til handling. Situasjonen er så alvorlig at hvert skip som bidrar til en redningsaksjon utgjør en forskjell. Men samtidig vil jeg understreke at den humanitære situasjonen er så alvorlig at et skip ikke nok, sier han. Bare siden 1. januar i år har anslagsvis 1500 flyktninger druknet, ifølge tall fra IOM. Bare i forrige uke druknet 1100 mennesker. Italia har registrert 21 191 migranter siden begynnelsen av året. Til sammenlikning hadde 96 flyktninger druknet på samme tid i fjor. - Tallene viser en tidobling av antallet som drukner. Det er vanskelig å forestille seg hvor fortvila disse menneskene er når de velger å sette seg i slitne, overfylte og usikre båter sammen med familiene sine. De ser hverandre dø på veien. Samtidig som vi redder menneskeliv må vi også vise vilje til å hjelpe flyktningene som har kommet seg til Europa og være med på å vise vei for langsiktige løsninger i områdene flyktningene kommer fra, sier Mollekleiv. HVA ER UTFORDRINGENE? Krig, konflikt og uroligheter i Afrikas Horn og i Midtøsten fører til økt antall flyktninger som søker trygghet og fremtid i Europa. For første gang siden annen andre verdenskrig har antallet flyktninger i verden oversteget 50 millioner. Syrere og Eritreere utgjør ca. 1/3 av migrantene som søker seg over. I tillegg til at situasjonen i opprinnelseslandene er uholdbar er også situasjonen i mottakerland i regionen (f.eks. Kenya, Egypt, Libanon, Jordan) svært vanskelig. Det finnes lite eller ingen fremtid for flyktningene i disse områdene. Også fattigdom og uroligheter i Afrika sør for Sahara bidrar til at mennesker søker seg til Europa. Fattigdom og mangel på arbeid kombinert med et stort svart arbeidsmarked i Europa skaper insentiver til å begi seg ut på den farefulle ferden. Det finnes per dags dato ingen lovlige veier inn til Europa, hverken for flyktninger eller for økonomiske migranter. Det er heller ingen politisk vilje til å vurdere lovlige kanaler for innreise. Med denne situasjonen som bakteppe, har det utviklet seg et bredt nettverk av menneskesmuglere som tjener godt på at mennesker søker et bedre liv. Forskning viser at smuglernes handlinger ofte er direkte relatert til den politikken som europeiske myndigheter fører på migrasjonsfeltet. HVA MÅ GJØRES? Norske og europeiske myndigheter må umiddelbart iverksette en felles europeisk redningsaksjon for å redde liv ved våre yttergrenser. På sikt må norske og europeiske myndigheter: - jobbe for å bedre situasjonen i konfliktområder som Syria - Jobbe for å bedre situasjonen for flyktninger i nærområder som f.eks. Libanon - Jobbe for å øke antall kvoteflyktninger som kan bli gjenbosatt i land som Norge - Sikre at alle migranter som ankommer Europa blir behandlet på en human og verdig måte og at mottaksapparatet på tvers av Europa styrkes - Sikre at europeisk innvandringspolitikk tar humanitære hensyn og anerkjenner retten til å søke asyl. HVA GJØR RØDE KORS? - Røde Kors i Norge har tett kontakt med våre søsterforeninger i Sør-Europa og kartlegger hvilke behov de har for vår bistand - Vi legger press på myndighetene for å sikre at en felles europeisk redningsaksjon blir igangsatt så fort som mulig - Vi oppfordrer myndighetene til å øke antall kvoteflyktninger og til å yte mer bistand til konfliktområdene Røde Kors internasjonalt Italiensk Røde Kors står på land og tar imot overlevende migranter og tilbyr helsehjelp, mat, vann, fysisk og psykososial førstehjelp. Nasjonalforeningen tilbyr også oppsporing av de som har mistet kontakt med familie. Frivillige er involvert i all aktivitet og nasjo-nalforeningen samarbeider med det italienske innenriksministeriet, FNs høykommissær for flyktninger og andre internasjonale organisasjoner. Røde Kors internasjonalt jobber med å kartlegge situasjonen i Italia og vurderer en koordinert innsats for å redde liv i Middelhavet. Frivillige fra Røde Kors er til stede for alle båtflyktningene som ankommer Catania, en av syv havner på Sicilia som mottar båtflyktninger. Så langt i år har det kommet over 19.000 båtflyktninger til Sicilia fordelt på 65 båter. Dagens antall migranter er relativt lavt, bare 85 personer, mot normalt 200 400. Alle 85 tok overfarten i samme gummibåt. Gummibåten de ankom i ble senket av kystvakten etter at migrantene ble plukket opp for å sikre at båten ikke ble brukt igjen. Catania Røde Kors frivillige mottar båtflyktninger, 24. april 2015: Alle de ankomne flyktningene får medisinsk tilsyn, mat og vann av frivillige fra Røde Kors i det de kommer i land. De deler også ut sokker og sko til de flyktningene som ankommer barbeint eller har så slitte sokker og sko at de trenger nye. Skoene de deler ut er piratkopier som er beslaglagt av politiet. Dermed kommer skoene noen til nytte istedenfor å destrueres. TALL OG FAKTA Selv om dødstallene er eksepsjonelt høye i år, må vi ikke glemme at dette er en vedvarende krise som har pågått lenge. Siden 2000 anslås det at 22 000 personer har mistet livet i forsøket på å krysse Middelhavet. Vi må også huske at mange også mister livet i forsøk på å krysse landgrensene til Europa. Det er også viktig å vite at det er ca. like mange personer som begir seg ut på den farefulle ferden i år som i samme periode i fjor, men antall omkomne er høyere. I løpet av de første månedene i 2015 har ca. 1720 personer mistet livet i forsøket på å krysse Middelhavet (kilde: IOM, 23.04.2015) 21 191 migranter er registrert ankommet til Italia hittil i år (kilde: IOM, 19.04.2015) I 2014 druknet totalt 3 400 personer på flukt over Middelhavet, men her er det mange mørketall (kilde: IOM) Ca. 170 000 migranter ankom Italia via Middelhavet i 2014 (kilde: Italienske myndigheter) I 2014 registrerte Frontex (EUs organisasjon for sikkerhet ved yttergrensene) 276 000 migranter som ankom Europa uten innreisetillatelse. De største gruppene var fra Syria og Eritrea (kilde: Frontex/Europakommisjonen 2015) OECD anlsår at det er mellom 5 og 8 millioner mennesker som befinner seg i Europa uten lovlig opphold (såkalte «papirløse»).
13 Kryssordforfatter Ragni Maria Hafsten e-post: ragni@skrivesmurfen.no Hjemmeside: www.skrivesmurfen.no SPRÅK PIKE - NAVN JERN - BANE EDEL - GASS PRO - NOMEN REKKE ENKLE MINEN BRUK - KET RUSLER ROM HØYDE EN BEHN VØRER TALL MUSIKK - STYKKE SNÅLT ØY GRAN - NER DEMPER URIKTIG MØBEL SMERTE- ROP KONGE - SØNN LIKE DÅRLIGE RETT SLEM PIKE - NAVN AVTA VANE MÅL VER - DENS - DEL STØY RA - SERTE STIGE TEGNE - SERIE - FIGUR DYR REIM SKRED LEVEN LYS - BILDER SVAR AULA BORDER 150-ÅRS JUBI - LANT SKAKE NORD - MANN UKJENT MYNT ANTOK TAMP BEHAND- LING LEVERE SJAU SMYK - KER FUGLER SERVI - TØR TRÅKLE OVER - FALL RØMME DANSK BY RASKT ARKIV - NØKKEL SLIT RIKTIG UTROP EDRU REKKE - FØLGE FASE PLATE ODDE LAST VY TONE GLANS VANN - VEI MAN GA POSTEN UT 20. FEBR. PIKE - NAVN REAL INSEKT ORDNE APPA - RAT KAPS - LENE TREF - FER HELLAS PRE - STERE STJELE FRI - STED TEVE NESE - VIS VÅPEN ELV STÅKE FERSKE DRETT INNSJØ OSEAN BIL - MERKE DIGERT BAKRE TALL BOTEN FAR PIKE - NAVN FLOKK RED - FORE - NINGEN UTROP SKAP - ENE FINNES ØY OG DIKT INSEKT ELV DYR SINN DASK AGURK - ENE GRIS BIBEL - NAVN SOLGUD PASSE ESSE HERME TRANG MORE - NEN INSEKT OPP - FØRE FAR - KOST VRI EKKEL POP - GRUPPE INVI - TERE DEMPET STIFTET DRIV - STOFF VENDE HØY ENDEN MOB - BER LIKE SLEDE SMUR - NING SKAP - NING AMO - RINER PRO - NOMEN EK - STASE AVIS BØNN GEN - STOFF ELV PÅ - LEGGE KJERNE - VED DRIKK FORFØL- GELSE KRE - DITT STOR SEI HARDE SOBER HOVED - STAD ROVDYR FARTØY PUMP - ENE TALL UNION PIKE - NAVN KØYE I ÅRET RØYS SOLO BYGE ELE - MENT FLOKK ENDTE LIKE AVSIDES GUTTE - NAVN RETNING ADVERB GUDINNE SIVBÅT ER HENRY BESTÅR BESØK - ENDE ARTIK - KEL BØNN KORT ARTIK - KEL TITTE RE - KLAME UTROP HODE - PLAGG LURE LEASE GUTTE - NAVN PARTI AVDE - LING HA ØVER NASKE UNDER - TRYK - KET MÅL Vinnere av forrige kryssord: Grete Resvik, Grimstad Marit Vollen Strandene, Borøy Åslaug Eldhuset Lidi, Bygland Alle tre har fått tilsendt premier. AV - SLAG SPISE BEHAGE FOR - STER - KET Løsningen sendes: Røde Kors Aust-Agder, Pb. 140, 4801 Arendal. Vinneren blir premiert. Innsendt av:...telefon:... Adresse:...Postnr. og sted:...
T v v 14 Byggmester Gunnar Martin Brovig Vallesverdveien 431, 4790 Lillesand Ø. Vallesverd, Tlf. 37 27 55 44 REDERIET Bergshav ADRESSE: POSTBOKS 8, 4891 GRIMSTAD TELEFON: 37 25 63 00 E-MAIL: mail@bergshav.com www.bergshav.com REDERIET ADRESSE: POSTBOKS 8, 4891 GRIMSTAD TELEFON: 37 25 63 00 E-MAIL: mail@bergshav.com www.bergshav.com Bergshav Mob. 909 90 832 E-post: gu-brov@online.no Sekkebekksletta 4, 4790 Lillesand Tlf 37 26 90 90 www.sundsdal.no Shipowners Bergshav Shipowners and ship managers Autorisert elektroinstallatør ADDRESS: P.O.BOX 8, 4891 GRIMSTAD, NORWAY TELEPHONE: +47 37 25 63 00 E-MAIL: mail@bergshav.com www.bergshav.com and ship managers ADDRESS: P.O.BOX 8, 4891 GRIMSTAD, NORWAY TELEPHONE: +47 37 25 63 00 E-MAIL: mail@bergshav.com www.bergshav.com Bergshav Reis lett med akt.no TELEFON 37 26 85 88 Mobil 95 02 03 04 Stormyrlia 23, 4790 Lillesand All informasjon om kollektivtilbudet i Agder finner du på akt.no Alltid oppdatert, alltid tilgjengelig, i alle kanaler. God tur! Bjørlykke Bygg og Båtopplag AS Svåbekk, 4790 Lillesand Tlf. 37 27 00 00 - www.bjorlykke.no Minnerike dagar i Setesdalsheiane Setesdal.com MURMESTER Larsen a.s ALT I MUR PUSS PEISER FLISER 4770 Høvåg Tlf: 37 27 46 19 Mob: 997 24 876 E-post: murvlar@online.no www.pwc.no Nybygg og rehabilitering EIB / KNX smarthus løsninger Industri og Landbruksinstallasjoner Kontroll og vedlikehold av elektriske installasjoner Telefoni og Datanettverk Alarmanlegg/Overvåking Røde Kors Aust Agder takker annonsørene for den flotte støtten! Bjønneveien 7 4879 GRIMSTAD Telefon: 37 04 50 80 Faks: 37 04 31 99 VI LEVERER BETONG TIL ALLE FORMÅL Rennebiler - Betongpumper Ring for pristilbud og løsninger! NORGES ENESTE ENESTE CIRKUS CIRKUS NORGES Arendal kommune 1949 2015 www.arendal.kommune.no SERVICESENTERET: 37 01 30 00 Tlf. 37 27 12 00 www.ribebetong.no CIRKUS ARNARDO DIR. ARILD ARNARDO 4780 BREKKESTØ TLF 48110001 WWW.ARNARDO.NO «FOLKEFORLYSTELSE PÅ ØVERSTE HYLLE» AGDERPOSTEN 16/3-15 Røde Kors Aust Agder takker annonsørene for den flotte støtten! HJELP NEPAL! Send SMS NEPAL til 2272 (250 kr)
Arendal Fengsel Parkv. 6, 4838 Arendal Tlf. 37 07 67 00 Takker visitortjenesten ARENDAL GRIMSTAD Rose Trafikkskole Nedre Tyholmsv. 9D, 4836 Arendal Tlf: 37 02 24 44 www.rosetrafikkskole.no Gromstad Auto Stoa AS Vesterveien 56, 4839 Arendal Telefon: 37 04 68 80 Adresse: Møretrø Reddal Tlf.: 37 40 10 00 4886 Grimstad www.gromstad-auto.no www.reddalsand.no LILLESAND RISØR S.G Armaturen AS Tlf,. 96 51 20 00 Fax. 37 27 48 40 Storemyrsletta 1, 4790 Lillesand 15 Svåbekk, 4790 Lillesand Dagligvare - Engros Pb. 183, 4792 Lillesand Tlf. 37 50 03 00 Fax 37 50 03 01 Tlf. 04792 Fax. 37 26 12 99 Skuggeviksletta 1, 4790 Lillesand Kviåsen 2, 4994 Akland Tlf. 37 26 12 40 www.bama.no Fax. 37 15 53 20 Tlf. 37 15 15 10 Grimstad grimstad@sor.no www.sor.no- tlf. 09200 Røde Kors Aust Agder takker annonsørene for den flotte støtten! EVJE OG HORNNES Gunnar Myklebostad Maskiner AS Myklebostad Vegusdal, 4735 Evje Tlf. 909 80 202 GRIMSTAD Fagmøbler Herman Andersen AS Bergemoveien 25, 4886 Grimstad Tlf. 37 04 11 40 - www.fagmobler.no HeMaTo Eiendom AS Gamle Rygene Kraftstasjon Lunde 8, 4885 Grimstad - Tlf. 37 16 40 80 www.bgm.no Chr Repstads Sønner AS Arendalsveien 74, 4878 Grimstad Tlf. 37 25 61 70 Jørgensens Hageservice 4885 Grimstad Tlf. 95 06 13 77 Sørlandslisten AS Reddalsveien 35, 4886 Grimstad Tlf. 37 04 40 60 - www.sorlandslisten.no Grimstad Planteskole AS Støtter Røde Kors Rema 1000 Grøm 4877 Grimstad Tlf. 37 05 54 70 Vitusapotek Odden Odden 1, 4876 Grimstad Tlf. 37 25 27 50 - www.vitusapotek.no Igland Ovn og Mur 4886 Grimstad Tlf. 99 32 69 71 RISØR Sørlandsporten Kafeteria 4994 Akland Tlf. 37 15 51 16 Norpost AS Avd. Arendal J.M Auto AS www.norpost.no Åsbieveien 58 4848 Arendal Tlf. 37 00 03 00 www.jmauto.no Myratunet Bo og Omsorgssenter Takker Besøkstjenesten for fint samarbeid Nyskogen Bo- og Omsorgssenter Takker Besøkstjenesten for fint samarbeid Industritoppen 8 4848 Arendal www.kruse-smith.no BYG G M E S T E R SANDNES Espevik, 4780 Brekkestø Tlf. 37 27 54 56 Mob. 90 55 38 30 Egil Bringsverd Eftf VVS AS Aut. rørl. firma Biev, 16, 4878 Grimstad Tlf. 37 04 44 02 www.agdervet.no Stigerv. 2, 4825 Arendal Tlf. 37 09 76 81 Tlf. 37 29 23 00 www.nymo.no Myrenev. 35, 4847 Arendal Tlf. 37 07 35 70 www.konsmohus.no Arendals Vasdrags Brugseierforening Langbryggen 21, 4841 Arendal 37 09 50 00 pitstoptrafikkskole.no Tlf. 37 02 32 14 www.turistforeningen.no/aust-agder/ Stav. 19, 4848 Arendal Tlf. 37 00 01 60 www.midtstoel.no Flosta Bo og Omsorgssenter PLANKEMYR BO- og OMSORGSSENTER Takker besøkstjenesten takker for fint samarbeid beøkstjenesten for fint samarbeid. Du finner oss på brygga i Grimstad Tlf. 37 04 46 15 grimstad@hifiklubben.no Aust-Agder Sykehus 4838 Arendal Tlf. 37 02 57 32 J. Kristiansens Gartneri AS Tlf. 37 25 62 60 Bedriftsv. 14, 4841 Arendal Stoaveien 14, 4848 Arendal Tlf. 37 06 20 50 Tlf. 38 60 64 43 www.univa.no Færvik Bo- og Omsorgssenter 4818 Færvik Tlf. 37 01 85 00 Takker for fint samarbeid Førerkortopplæring på tyngre kjøretøy. Yrkesdirektiv og etterutdanning av yrkessjåfører. Skrubbedalsveien 1, 4848 Arendal Tlf. 37 02 55 00 www.agder-storbilskole.no Gd transport AS Tlf. 916 05 844 Stykkene 4790 Lillesand Tlf. 971 18 453 Solhaug Bo- og Omsorgssenter Takker Besøkstjenesten for fint samarbeid
B- BLAD RETURADRESSE: Postboks 2385 3003 Drammen Norges Røde Kors 150 år 1865-2015 Året er 1859, Italia, nærmere bestemt Solferino. I en hestedrosje satt forretningsmannen Henri Dunant på vei til et møte, uten å vite at han kom til en slagmark. Døde og sårede lå igjen etter slaget mellom Frankrike, Sardinia og den italienske hæren. Sårede og ensomme soldater skrek av smerte og fortvilelse, og Henri Dunant forsøkte etter beste evne å hjelpe soldater fra begge parter, venn eller fiende. Et hvert menneske har sin verdi. Etter denne rystende opplevelsen fikk han ideen om at det burde startes en forening av frivillige som kunne hjelpe til i krig og katastrofe og være nøytrale i krigssituasjoner. Og, endelig i 1863 ble det internasjonale Røde Kors stiftet, og her i Norge i 1865. Røde Kors er en verdensomspennende organisasjon og arbeider etter syv hovedprinsipper. Humanitet, Upartiskhet, Nøytralitet, Uavhengighet, Frivillighet, Enhet, Universalitet. Frivillige Røde-Kors ere drar til naturkatastrofer og til krigssoner i utlandet, og bruker av sin tid til å hjelpe. Jeg er stolt av å være en liten brikke i denne organisasjonen når jeg ser det Røde Korset og travle mennesker hjelpe til i krigssoner og katastrofer. Her hjemme arbeider vi mot samme mål, med å være et medmenneske. Å være der det trengs når noen trenger oss. I ulykker, ettersøkninger, ensomhet og sorg. Vi kan være til stede, holde i en hånd og lytte. Mange innvandrere har kommet til Norge, de har flyktet fra sine hjem, og håper å få et bedre liv i landet vårt. La oss ta godt i mot dem og inkludere de i våre lag og foreninger! Et lite smil og et vennlig nikk, et klapp på skulderen kan bety mye for mange. Vi må ikke være redde for å gi av vårt overskudd, vi får like mye tilbake. Aust-Agder er et lite fylke, men her er mange Røde-Kors ere som står på i sine Møteplassen kommer til Arendalsuka, bildet er fra siste år, igjen i år vil vi ha mange aktiviteter. Bli med du og! lokalforeninger. Av og til blir vi motløse, her er så mange oppgaver som venter, vi har ofte ansvar for familie og kanskje gamle foreldre som trenger hjelp, og det kan være vanskelig å prioritere. Alle kan ikke gjøre alt, men alle kan gjøre noe. La oss dra lasset sammen så alle lokalforeninger i Aust-Agder kan bli sterke. La oss møtes på kurs og samlinger og være en stor familie, det gir glede og inspirasjon i de kommende 150 år! Og husk: Det beste for et menneske er et annet menneske! Else Hartvigsen, frivillig i Risør Røde Kors