Tema III: Frö, groning och etablering av gräs på grönytor Läshänvisningar 1. 2. Trygve S. Aamlid Bioforsk 3. 4. McCarty s. 217-234: Turfgrass estblishment & grow-in Cilluf Svensson: Två kompendier: Frö och Frögroning C.B. White: Inngroing av krypvensgreener T.S. Aamlid: Frø og spiring av gras til grøntanlegg Foto: Ove Hetland Bak etableringen av nya grönytor ligger alltid en krevjande fröproduktion Engrapp (Ängsgröe) Rødsvingel Ulike typer blomstelningar (frøtopper hos gras): Vippa (panicle) Dusk (racheme) Engkvein / Alm. Hvene / Rödven Festuca svingel Poa gröe Agrostis - ven Ax (spike) Phleum - Lolium timotei raigräs 1
1.Ax ( spike ) (eks. raigras) 2. Dusk ( racheme ) (eks. turf-timotei) 3. Vippa ( panicle ) (eks. svingel, ven, gröe) Småaksakse (rachilla) Uansett type er blomsterstanden bygd opp av flere småaks (spikelets). Hvert småaks avgrenses av ytteragner (glumes). Avhengig av art vil hvert småaks inneholde 1-8 frøanlegg som (forhåpentlig!) utvikler seg til frø. Hvert frø er festa til småaksaksen (rachilla). Grasfrø: Enkeltfrø (floret): Kjerne (karyopse) + inneragner (lemma + palea) Hele eller deler av småaks (spikelet), evt. med ytteragner (glumes) Ytteragner Småax hos raigras Hos noen arter vil rester av småks-aksen følge med når frøet løsner. Noen ganger henger to eller flere frø sammen når de løsner. Vi får dobbelfrø eller Multiple seed units (MSU). Agrostis - kvein Poa - rapp Snitt gjennom nakent grasfrø (Kjerne = karyops) Aleuronskikt Grasfrø av ulike arter Frøkappe (seed coat) Frøskall (testa) (en del av moren) Fruktskall (perikarp) (en del av moren) Frøvite (endosperm) Reservnäring (stärkelse) (3x) Skutellum modifisert hjärtblad Kime (embryo) (2x - den nye grasplanten i miniatyr Arter som primært brukes til fôrproduksjon: Bromus inermis, Lolium perenne, Dactylis glomerata, Festuca pratensis, Alopecurus pratensis, Phalasis arundinacea, Phleum pratense Arter som primært brukes til grøntanlegg: Festuca rubra, Festuca ovina, Poa pratensis, Agrostis capillaris 2
Tusenfrövikten varierer mellom arter og sorter, men også mellom frøpartier innanfor hver sort Art Sort Tusenfrøvekt, mg Krypkvein Nordlys 68 Penn A-4 18 Engkvein / alm. hvene / rödven Bardot 58 Nor 149 Engrapp / ängsgröe Conni 44 Ryss 652 Rødsvingel uten utløpere Center 885 Bargreen 982 Rødsvingel med korte utløpere Barcrown 852 Rødsvingel med lange utløpere Frigg 121 Klett 134 Engelsk raigras Barclay 1752 Taya 1964 Ulik frøvekt gjør at det blir stor skillnad i vikt% og antall% ved sammensetning av frøblandinger Spire Golf Green Spire Sport Rep Viktprosent Ängs gröe Antallsprosent 85 15 27 73 75 25 4 6 Analyse av tilfeldige frøpartier, Landvik 22 Spiring (groning) og frøplantevekst - definisjoner Groende gräsfrö Praktikerens definisjon: GRONING: Frøplanten bryter jordytan Plantefysiologiske definisjoner: GRONING: Prosess som starter med vannopptak og ender med at frørota bryter frøskallet. FRØPLANTEVEKST: Prosess som starter når frørota bryter frøskallet og ender når frøplanten er blitt autotrof, dvs. i stand til å klare seg uten opplagsnæring fra frøet. International Seed Testing Association s definisjon: GRONING: Det at det vokser fram en spire som utvikler seg til et stadium da utseendet på dens livsviktige organer viser om den er i stand til å utvikle seg videre til en plante under gunstige vilkår i jord. Embryo Frørot (radicle) (primærrot) Koleoptile Sekundære frørøtter Frørota forgrenar sig Første blad framkommer gjennom koleoptilen Turgeon s. 21 Frøplantevekst: Heterotroft stadium: Frøplanten er avhengig av næringsreserver i frøet Autotroft stadium: Frøplanten har egen fotosyntese og er blitt selvstendig Krav til groning Kritisk fas Raigras Rødsvingel Rödven Raigras Ängsgröe Rødsvingel Rödven Overjordisk skudd Røtter Frø 1. Vann 2. Temperatur 3. Oksygen 4. Lys (gjelder bl.a. engrapp og kvein) 3
Krav nr 1: Vann Frøets evne til å tiltrekke seg vann jord øker i rekkefølgen engrapp < raigras < rødsvingel Det første trinn i groningsprosessen er at frøet tar opp vann ( sveller / imbiberer ). Dette er en rein fysisk (passiv) prosess som pågår i 12-24 timer. Vannopptaket avhenger av: Frøets evne til å tiltrekke seg vann (=frøets matrikspotensial) Vanninnholdet (vannpotensialet) i jorda. Kontakten mellom frø og jord % spirin g 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1-3 -2.5-2 -1.5-1 -.5 Vannsug i jorda (MPa) Tørrere jord Raigras Rødsvingel Engrapp S.U. Larsen 23 For å få jordkontakt er bør frøet nedmoldes, særlig om jorda er tørr Men samtidig er det viktig at frøet ikke kommer for djupt % feltspiring etter 2 uker 2 15 1 5,1,3,5,7,9 Sådybde, cm Ikke vatna Daglig vatning Fra feltspiringsforsk med engrapp, Aamlid 1989 Fra danske forsøk med sådybde: Sådjup, cm Optimalt sådjup: Kvein:.1-.5 cm Engrapp:.5-1 cm Rødsvingel: 1 cm Raigras: 1-2 cm Sådjup, cm Feltforsøk Potteforsøk Sådjup, cm Nordestgaard 1983 Konklusjon krav til vann Frøet har stort evne til å suge til seg vann fra omgivelsene, men det hjelper lite dersom det ikke har fysisk jordkontakt! Derfor er det viktig å fjerne dødt organisk materiale før såing molde frøet forsiktig ned etter såing, sanddresse tromle slik at frøet får jordkontakt Sandbaserte vekstmedier tørker utrolig fort ut i overflata. På varme dager må vi vatne annenhver time! Duklegging hindrer uttørking av overflata. Men duken må av før det nyspirte graset blir for høyt, ellers blir det lett soppangrep (Pythium)! Krav nr 2: Temperatur Kardinaltemperaturer for groning: Minimum: 4-5 C Optimum: 2-3 C Maksimum: 35-4 C Temperaturkravet varierer mellom ulike arter. Groningen vil normalt gynnas av skillnader mellan dag- og nattemperatur 4
Hastighet og jamnhet i groningen er svært temperaturavhengig. Temperaturkravet øker i rekkefølgen vitgröe =raigras < kvein < rødsvingel < ängsgröe % spiring 1 8 6 4 2 5 1 15 2 25 3 Raigras, 5/1 C Engrapp, 5/1 C Raigras, 2/3 C Engrapp, 2/3 C Dager fra såing Rødsvingel, 5/1 C C Krypkvein, 5/1 C Rødsvingel, 2/3 C C Krypkvein, 5/1 C Aamlid 1989 Temperaturkrav til groning i ulike arter Eng. raigras Rødsvingel Engrapp Min. temp for spiring Varmesum for start av spiring, d C Varmesum for 5% spiring, d C 4 32 44 3 37 64 3 73 116 S.U. Larsen 23 Temperaturvariasjon gjennom døgnet Temperatur grad C 25 2 15 1 5-5 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 Time Landvik, 25.april 2 2 m høyde Jordyta 1 cm jorddjup Ved jordytan er det nesten alltid tilstrekkelig temperaturveksling, men lav medeltemperatur kan være et problem, særlig om våren Konklusjon krav til temperatur Det har liten hensikt å så dersom jorda er kald. T-å-l-m-o-d-i-g-h-e-t Agrylduk vil heve jordtemperaturen og gi raskere groning (i tillegg til å bevare fuktigheten i overflata). Groningen fremmes av veksling mellom dag og nattemperatur. Dette er sjelden noe problem ved såing i felt. Ängsgröe er spesielt følsom for såing i kald jord. Generelt beste såtid: August. Krav nr 3: Oksygen (Syre) (karbondioksyd og andre spirehemmende forbindelser ) Jordlufta inneholder normalt mindre syre og mer CO 2 enn atmosfærelufta. For lite oksygen / mye CO 2 går ut over groningen. Ängsgröen är kjänslig, mens vitgröen tål jord med lite syre. Fra spireforsøk med ulike O 2 / CO 2 konsentrasjon (Netland 1986) % spiring 9 8 7 6 5 4 3 2 1 2% O2 /.3% C2 15% O2 / 4% C2 1% O2 / 8% C2 Konklusjon krav til oksygen Problemet med spirehemmende forbindelser eller for lite oksygen er vanligvis størst om våren, like etter is og snøsmelting. Anaerobe stoffer: Eddiksyre, smørsyre, hydrogensulfid hemmer spiring. Råd: Sørg for en skikkelig utlufting av såbedet før såing! Ta inn en jordprøve og så karsefrø! Tunrapp Engrapp 5
Krav nr 4: Lys (hos noen arter, for eksempel kvein og rapp To reaksjoner: Low energy reaction : Bestemmes av lyskvalitet, ikke lysmengde. Svært lysfølsom. Reguleres av plantepigmentet fytokrom: Konklusjon krav til lys I praksis er ingen av lysreaksjonene avgjørende så lenge det er tilstrekkelig veksling mellom dag- og nattemperatur P r (inaktiv form) Rødt lys (66 nm) Mørkerødt lys (73 nm) eller mørke P mr (aktiv form) Mest virksom ved høy jordtemperatur: Spiringa fremmes av rødt lys High energy reaction. Kraftig lys, også ordinært dagslys, kan være spirehemmende. Mest virksom ved lavere jordtemperatur Påvist i engrapp. Kvein? Hvilken kvalitet er det på frøet du kjøper? Genetisk kvalitet (de rette sorter) Frøpartiets varekvalitet Renhet Renfrø Ugras Ondarta ugras: Floghavre, kveke, Rumex Fremmed kulturfrø Avfall Spireevne Spirehastighet Spirekraft (seed vigour) Internasjonale minimumskrav for sertifisering av frø Art Spireevne % Renfrø % Ikke-ondarta ugrasfrø En art Sum av arter Kvein / Ven 8 9 1, 2, Rødsvingel 75 9 1, 1,5 Eng. raigras 8 96 1, 1,5 Engrapp Ängsgröe 75 85 1, (1,8)* * Når ugrasa er Poa annua eller Poa trivialis 2, (2,8)* Etiketten på frøsekken gir sortssammensetning og minimumskrav til spiring Kvalitetsmedvitna frøkjøpere forlanger å se analysebevisene for enkeltpartiene som inngår i frøblandinga 94% spireevne. Meget bra Men er dette tilstrekkelig informasjon?,5% ugrasfrø, spesielt vitgröe: Med en såmengde på 2 kg raigras pr 1 m 2 vil det sås ut 2 vitgröefrön pr m 2! 6
SÅMENGD Økende såmengd ger kraftig økning i etableringshastigheten og konkurranseevnen mot ugras (från engelska forsøk med raigräs) Større såmengde gir snabbare etablering Større såmengde gir bedre konkurranse mot vitgröen og andre ugras i etableringsfasen Ved hjelpesåing i eksisterende bestand må såmengden økes for å møte konkurransen fra eksisterende planter. Feltspireprosenten blir lavere enn ved ny-etablering. Såmengden har stor betydning i etableringsfasen, men på sikt har den liten betydning for antall planter i grasmatta. STRI 24 Men såmengden har liten betydning for endelig antall planter i grasmatta Beregning av antall spiredyktige frø pr cm2 Formel: Antall frø pr cm2= Såmengde (kg/1m2) x (Renhet%/1) x (Spire%/1) /Tusenfrøvekt (g) Eks Ängsgröe Såmengde, kg/1m2 2, Renhet % Spire% 95% 9% Tusenfrøvekt, g,4 g Antall frø pr cm2= 2, x (95/1) x (9/1) /,4 = 4,3 M. Pedersen, 1981 Praktiske råd - såmengde Tommelfingerregel: På fairway, rough og til fotboll vil vi ha minst 1 frøplante pr cm2. På green minst 2 frøplanter Såutstyr Avhengig av frøpartiets kvalitet, såbedets beskaffenhet og vanntilgangen må vi da så 1,5-2 frø av raigras, 2-3 frø av rødsvingel og 4-5 frø av engrapp / ven pr cm2. Anbefalte såmengder: 95 rødsvingel / 5% rödven til USGA-green eller ugrasfri fairway: 2.5 kg /1 m2 Krypkvein til USGA-green:.6-.8 kg/1 m2 Ved hjelpesåing i eksisterende bestand må såmengden økes med 5%. 7
Hydrosåing, USA Hydrosåing, Norge Aktuelle tilsetningsstoff: Gjødsel Lim (bindemiddel) Mulch (mot uttørking) Biostimulanter (plantehormoner) Bruk av halm som mulch, USA Farga trefibermulch Förgroning av frø (seed priming / pre-germination) Kan ge raskere etablering Formål: Hindre uttørking Hindre erosjon Hindre tilslemming ved hardt regn (Fra en brosjyre for Head-start ) Forsøk med tilsetning av Germinex Talc til fairway-blanding, Landvik 25 Förgrodd frøpartier tilbys av noen sorter I dette tilfellet så vi ingen effekt jamført med ubehandla frø Ikke Förgrodd förgrodd engrapp Forsøk med såing av frøblanding bestående av 5 vkt% ängsgröe og 5 vekt% raigras Figuren viser andel planter av de to artene 3 måneder etter såing ProDana 25 8
Egen förgroning av frø - forslag til framgangsmåte 1. Plasser 25 kg frø i en nylonsekk eller jutesekk 2. Ha sekken i ei tønne og fyll på friskt vann slik at alt frøet blir bløtlagt. 3. Behandlinga varer i 3-4 dager, lengst for engrapp. Bytt til friskt vann hver dag. 4. Når behandlinga er ferdig la frøet tørke forsiktig i ca ett døgn slik at det kan handteres i såmaskin, evt. blandas med dressand (Christians 24) Alternativ: Fögroning i fuktig sand Noen firmaer tilbyr frø coated med N og P (fra en brosjyre for i-seed ) ProDana 25 Forsøk med iseed ved etablering av raigras på fotbollsplan, Bioforsk Landvik, 22.juni 26.juli 21 Från forsøket Factor 1: Rootzone A. Straight sand (SS) B. Green Mix (GM, 2 vol% garden compost) Factor 2: Type of ryegrass seed and fertilizer inputs 1. iseed, 4 g/ m 2 (2 g bare seed + 4 g N +.8 g P pr m 2 ), No additional fertilizer. 2. Uncoated seed of the same seed lot as used in 1, 2 g per m 2. Preplant application of the same amount of N and P as incorporated in iseed before sowing. 3. Uncoated seed of the same seed lot as used in 1. Preplant application of the same fertilizer amount as incorporated in iseed before sowing. Additional input of of 5 g N and 1. g P day no 1 (2 July) and 21 (13 July) after sowing (2 apps. totalling 1 g N and 2 g P per m 2 ) (Resultater under behandling) Gjødselfelt på etablert green fra 23 Apelsvoll 1. Aug. 25 Forsøk med gjødsling ved etablering av krypkveingreen, Landvik Tromling med knastedekk + duklegging gav gunstig mikroklima for spiring Gjødselfelt på etablert green fra 23 Apelsvoll 1. Aug. 25 9
Næringstilgangen er avgjørende for frøplanteveksten To uker etter såing Forsøk med etablering av engrapp, Penn State University PRAKTISKE RÅD VED NYETABLERING AV SANDBASERTE GREENER / TEESTEDER: Ta jordprøver av vekstmassen før såing. Normalt bør det tilføres.2-.4 kg N og.5 kg P pr 1 m2 i form av fullgjødsel eller organisk gjødsel før såing. Gjødsla moldes ned i de øverste 5 cm. Tromle / pakke vekstmassen grundig i flere omganger. Vær spesielt nøye med kantene rundt greenen. Finplanér, f.eks. med bunkerrake. Vekstlaget skal være så fast at fotavtrykk ikke blir djupere enn 5 mm. Vekstlaget vatnes til feltkapasitet dagen før såing. Så nøyaktig og i kryss! Kjør hjul i hjul med lett traktor med knastedekk etter såing. Legg på agrylduk, men følg med og husk å fjerne den når frøplantene er ca 1-1.5 cm høye, dvs. tid for første klipping. Vatne 2-3 min (1 mm) annenhver time time den første uka Tilfør lettløselig gjødsel,.1-.2 kg N/1m2, og like mye K, en gang pr uke de første 5-6 ukene etter spiring. Hjelpesåing = Såing i eksisterende grasdekke Eksempel: Såing av åpen flekk i engrapp/rødsvingel-fairway, Landvik, august 26 Hvorfor etablerer nye planter seg bare i sentrum av flekken? To mulige årsaker AKTUELLE SÅMASKINER TIL HJELPESÅING 1. Rot og skuddkonkurranse Relativ konkurranse 1 Skuddkonkurranse 8 6 4 Rotkonkurranse 2 5 1 2 3 4 Dager etter såing I den første tida etter spiring er rotkonkurransen, særlig om vann, viktigst. Seinere blir skuddkonkurransen om lyset viktigere. Lager hull, breisår, dresser, børster Väderstad Rapid 2. Allelopati En plante skiller ut kjemiske stoffer som hindrer spiring eller vekst av andre planter i nærheten. Slisse-såing 1
Hjelpesåing i koniske hull sikrer etablering i eksisterende plantebestand Rungsted Golfklubb, DK PRAKTISKE RÅD VED DIREKTESÅING / HJELPESÅING Sørg for jordkontakt. Få vekk dødt plantemateriale (Scarifyer / thatch-away ) Reduser konkurransen fra levende plantemateriale. I starten er rotkonkurranse, spesielt om vann, viktigst. Få luft inn i vekstmediet Bruk en passende såmaskin Spar ikke på frøet. Bygg opp en frøbank av ønskelige arter! Bruk gjerne forspirt frø (bland evt. frøet inn i dressanden!) Hyppig vatning! OPPSUMMERING Et nakent grasfrø (kjerne) består normalt av frøkappe, aleuronlag, endosperm og embryo. Kjernen er som regel omgitt av inneragner. Flere frø kan henge sammen. Ulik tusenfrøvekt fører til store forekjeller i vektprosent og antallsprosent ved sammensetning av frøblandinger Krava til spiring er vann, temperatur, oskygen (og lys). Det medt kritiske stadiet i etableringsprosessen er når opplagsnæringa i frøet er oppbrukt og frøplanta ennå har mangelfullt rotsystem. Merkelappen på frøposen sier ikke alt om frøkvaliteten. Nødvendig såmengde bestemmes av renhet, spireevne og såbedskvalitet. På grunn av (rot)konkurranse (og allelopati) må vi beregne lavere feltspireprosent ved hjelpesåing enn ved nyetablering. 11