Helhetlig vannforvaltning Jordbrukets sektor 15. september 2015 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 17.09.2015 1
Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet: Mjøsaksjonen miljø kom på dagsorden 1980-tallet: Avrenning fra punktutslipp kom under kontroll silopressaft, gjødselkjellere, halmlutingsanlegg. Aksjon Jærvassdragene 1990-tallet: Fokus på erosjon - redusert høstpløying 2000-tallet: Fokus på avrenning av næringsstoffer gjødselnormer, fangdammer, grasdekte soner. Skreddersydde løsninger i spesielt utsatte områder 17.09.2015 2
Jordbrukets verktøykasse Landbrukets virkemidler er i hovedsak hjemlet i Jordloven. Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket stiller klare miljøvilkår Forskrift om tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel Krav om gjødselplanlegging balansegjødsling Krav om sprøytesertifikat og sprøytejournal Krav om å følge spesifikke jordarbeidingsrutiner i erosjonsutsatte områder Krav om vegetasjonssone på minst 2 meter mot vassdrag og kanal Kvalitetssystem i landbruket (KSL) Regionalt miljøprogram (RMP) - 436,5 mill i 2015 SMIL ordningen, forvaltes av kommunene - 195 mill i 2015 17.09.2015 3
Målkonflikt - eller arbeide mot flere mål samtidig Alle mennesker trenger rent vann og sunn mat! Målet om god miljøtilstand i vannforekomstene må balanseres mot målet om å øke matproduksjonen i takt med befolkningsveksten. Dersom norsk matproduksjon reduseres på grunn av strenge miljøkrav og vi samtidig importerer mat fra land som stiller lavere miljøkrav, vil den samlete globale miljøbelastningen øke. 17.09.2015 4
Hva sier planene? Avrenning fra jordbruk kommer på 3. plass. 3000 vannforekomster er registrert med jordbruk som påvirker.. Jordbruk påvirker vannforekomstene ved: 1. Erosjon av jordpartikler 2. Tilførsel av nitrogen og fosfor til vannforekomstene 3. Tilførsel av organisk materiale - husdyrgjødsel 4. Algevekst, gjengroing og redusert oksygennivå 5. Plantevernmidler kjemisk forurensing 17.09.2015 5
Påvirkning alle vannforekomster 17.09.2015 6
Norsk forbruk av N, P og K 17.09.2015 7
Høstpløying Høstpløying Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel Fangdam 17.09.2015 8
Grøfting 17.09.2015 9
Fragmentert vannovervåking Norge har i dag en fragmentert vannovervåkning med store mangler mangler overordnet styring. Stort behov for økte bevilgninger til overvåking med problemkartlegging og tiltaksorientert overvåking. Usikkerhet knyttet til miljøtilstanden i mange vannforekomster reduserer viljen til å påta seg kostbare tiltak. Norges Bondelag krever at Klima- miljødepartementet etablerer et Overvåkingsprogram for vannforekomstene 17.09.2015 10
Alle sektorer må bidra Tre sektorer påvirker vannforekomstene med tilførsel av næringsstoffer Havbruk Avløp Jordbruk Norges Bondelag forutsetter at alle de tre sektorene bidrar i arbeidet med å redusere sin påvirkning av vannforekomstene. 17.09.2015 11
Krangel mellom jordbruk og avløp Uheldig med konflikt, vi forutsetter at arbeidet med bedre vannmiljø er en dugnad hvor alle sektorer skal delta. EUs avløpsdirektiv ble iverksatt i norsk lov i 2004 med forurensningsforskriften. Avløp SKAL renses! Av urenset avløp er hele 80 % av totalfosfor biotilgjengelig mot kun 23 % av jordbruks-avrenning. I tillegg kommer bakteriell forurensning. Bønder bor spredt og rammes i høy grad av pålegg om å kople kloakk til kommunalt renseanlegg. 17.09.2015 12
Klimaendinger Arealene utsettes for et våtere, varmere og villere klima Dette må handteres og det koster! Oppdimensjonering av hydrotekniske anlegg Kantsoner Grasdekte vannveier Avlingstap Naturskade Forebygging mot flom må settes i verk på øvrige arealer
Vi trenger smart agronomi Ensidige miljøtiltak kan ha negative effekter F. eks vil et forbud mot høstpløying kunne gi: - Redusert erosjon og avrenning til vannforekomsten - Oppblomstring av mykotoksiner i korn - Dårligere jordstruktur og redusert avling - Mer ugress og økt behov for sprøytemidler Bedre å kunne høstpløye jorda av og til enn totalforbud
Østersjøen en av verdens mest forurensede sjøområder Flere av landene har strenge miljøkrav Stort fokus på utslipp av N (Nitrat-direktivet) og P. Liten fokus på erosjon (for flatt) Danske bønder klager over at myndighetene overoppfyller direktivet begrensninger på bruk av N og kantsonelov.
Konklusjon Landbruket har jobbet målrettet for et bedre vannmiljø i 40 år Et endret klima kamuflerer igangsatte tiltak Vi må få på plass en nasjonalt overvåkingsprogram for vannforekomstene. Ulike mål må balanseres opp mot hverandre. Vårt mål er å bidra til å ha et så lite økologisk fotavtrykk som mulig og samtidig øke matproduksjonen.
Takk for meg 17.09.2015 17
Konklusjon