Mikit Ivanowitz Kroafeltet 9930 Neiden



Like dokumenter
MITT KULTURELLE ENGASJEMENT SATTE SAMETINGET EN STOPPER FOR!

Gir først noen stikkord om utviklinger og mulighetene for skoltene.

Njauddâm sijdd Neiden Postgiro kto

Urbefolkningen i nord, skoltene, er etnisk renset og marginalisert av Sametinget. Deres ref.: Vår ref.: M.I Sverige,

Skoltene i Norge Njauddâm sijdd Neiden Postgiro kto

ØSTSAMISK MUSEUM 9930 Neiden

ØSTSAMISK MUSEUM SKOLTEBYEN, N-9930 NEIDEN. Tillegg til RAPPORT OM TIDLIGERE MUSEUMS- OG TUNPLANER I NEIDEN.

SØKNAD OM MIDLER FOR ETABLERING OG DRIFT AV ØSTSAMISK MUSEUM I NEIDEN I

Østsamisk museum i Neiden Referat fra referansegruppemøte i Neiden mandag

NOTAT: Info til statlige myndigheter om Neidenskoltenes kritiske situasjon

av: Cand. mag. Mikit Ivanowitz

Vår ref. 15 /59890//X09/&13/ oppgis ved alle henv.

Her følger endel momenter og stikkord som vi mener er viktige å diskutere i den videre fremdriften av fredningsprosessen av Skoltebyen.

SAEMIEN SIJTE - SØKNAD OM MIDLER TIL INTERREG-PROSJEKTET "SYDSAMER - LANDSKAP OCH HISTORIA"

VEDRØRENDE SKRIFTLIG HØRING I FORBINDELSE MED NORGES 19./20. RAPPORT TIL FNs RASEDISKRIMINERINGSKOMITÉ (CERD)

Talvik, 30 oktober 1995

Temaer/ overskrifter i innlegget.

Høring av forslag om endring av kulturminneloven 4 (2) - grensen for automatisk fredning av samiske kulturminner

Etnisk og demokratisk Likeverd

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF

AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET HØRINGSUTKAST. Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune

Kommentardel til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Statskog SF

Rapport om skoltenes/ østsamenes situasjon i Norge, Russland og Finland. I utgangspunktet hadde jeg bare tenkt å informere om arbeidet og om

Kulturarv i fortid, samtid og framtid Verksted nr. 1, mars 2007

Notáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.

ID: MP020_00.doc. 1 Daværende Sametingspresident Ole Henrik Magga og daværende leder i Samisk Kulturminneråd,

Vedlegg til brevet, datert til Sametinget og Sør-Varanger kommune

Sámi Museasearvi Samisk Museumslag Seksjon i Norges museumsforbund

Kjære unge dialektforskere,

Den 5. sameparlamentarikerkonferansens uttalelse (/)

PROSJEKTRAPPORT EVALUERING AV PROSJEKTET UTVIKLING AV ØSTSAMISK MUSEUMSKOMPETANSE

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/ AAS UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV ALDER VED ANSETTELSE I DELTIDSSTILLINGER

Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Kommentarer Dokument 8:30 S ( ) Representantforslag om. om en sannhetskommisjon for fornorskingspolitikk og urett begått mot det

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

1. mai Vår ende av båten

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta februar 2015

VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI

Kap. 1 Barnehagens verdigrunnlag

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse

Spm. 1: Hvilke overordnede prinsipper bor ligge til grunn for tros- og livssynspolitikken?

Samepolitisk regnskap. samarbeidsregjeringens første tusen dager

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon]

Flere hundretusen kosovoalbanere flyktet fra Jugoslavia på slutten av 1990-tallet. Foto: UN Photo / R LeMoyne. Flyktningsituasjonen i verden

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier. Barns rettigheter og foreldrerollen. Demokrati og verdier

Ot.prp. nr. 85 ( )

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND

Verboppgave til kapittel 1

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning høringsuttalelse fra Redd Barna

likeverd inkludering tilrettelegging

Høringssvar vedr. høringsutkast Overordnet del verdier og prinsipper

Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral

Fylkesmannen i Oslo og Akershus BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/ MOV

2015/144. Følgende innspill til høringene har fremkommet ved NMBU etter møte i NMBUs Forskningsutvalg:

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE 0054/06 06/00439 SØKNAD OM SOMMERARBEIDSPLASSMIDLER - NORD-TROMS MUSEUM

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret

Verdal kommune Sakspapir

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/ MBA UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE

NOTAT. Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13

Pilkoss VeXst v/ Leder Roger Hegerland Østre Jansrud 17 C 1383 Asker Asker, den 20/

Barns læring i barnehagen aktuell nasjonal politikk

07/16-20/LDO-311//AAS

Bufdirs høringsuttalelse NOU 2016:18 Hjertespråket - forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språk

Saksframlegg. Trondheim kommune. HØRINGSUTTALELSE TIL ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN Arkivsaksnr.: 10/160

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju.

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra

GÆRJAH, sørsamisk bokog kulturbuss

Last ned Grensebygda Neiden - Steinar Wikan. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Grensebygda Neiden Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø

AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET. Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Palestine Network Norways lover

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

BIFF MANUAL. bibelstudieopplegg interkulturelt folkelig profil frigjørende målsetting. et som jobber og har en og en

Grunnleggende spørsmål! om ortografi

1. januar Anne Franks visdom

Sigurd Skirbekk: Er Russland blitt farlig?

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering

Likestillings- og diskrimineringsombudets avgjørelse

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

ewholm' RIS MENIGHET Øa 06 tå. r.3 (16,6...; Kultur - og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Oslo, 6.11.

Liv Østmo Sámi allaskuvla

Webversjon av uttalelse i sak om forbigåelse i ansettelsesprosess

Endelig bittelitt forskning på sakkyndige

Fornorskning og helse. Fortellinger om tap, smerte, håp og forsoning

om samarbeid og kontakt

Transkript:

Mikit Ivanowitz Kroafeltet 9930 Neiden Øystein Nilsen Abelsborg 9840 Varangerbotn Deres ref.: Brev av 060404/ Ø.N Vår ref.: Søknad 12.03.04/ M.I. Neiden, 22.04.2004 Anke og klage på ansettelse av prosjektleder for Østsamisk museum. Undertegnede anker på styrets vedtak om ikke å bli tilsatt som prosjektleder ved Østsamisk museum. Brevet sendt av Øystein Nilsen viser en arrogant holdning fra hans side. Utfra hans brev kan det for utenforstående se ut som om undertegnede kun er en tilfeldig søker til prosjektlederstillingen. Ingenting av historikken antydes i brevet. Dette i seg selv viser Sametingets maktarroganse og manglende respekt for menneskerettigheter - i strid med ILO-konvensjon nr. 169s intensjoner. Dette var ikke uventet, fordi styrelederen er i nær familie til en sentral styremedlem ved forrige ansettelse. I så måte er styreleder Øystein Nilsen også etter min oppfatning inhabil i dette styret. Begrunnelsen for anken er feil saksbehandling og endring av premisser og ansettelseskriterier: Hele styret ved det såkalte Østsamisk museum er et falsum og har ingen tilslutning fra foreningene Østsamene i Neiden og Skoltene i Norge. Videre har skolte-/ østsameforeningene i Neiden aldri gitt Sametinget noen mandat til: 1. På eget initiativ utnevne et styre for et Østsamisk museum (skoltene skal være helt sentrale) 2. å utlyse denne prosjektlederstillingen på nytt. Denne stillingen ble utlyst i forbindelse med prosjektet Utvikling av Østsamisk museumskompetanse. Undertegnede søkte i 1996 og ble tilsatt i november av Tromsø museum. Den gang trakk styret ved SVD tilbake utlysningen og brukte begrepet pronglere for å gi begrunnelsen tyngde. Dette var en farse, som ser ut til å fortsette i nordsamisk regi. Norsk kulturråd har i et tidligere brev (signert av Bjørn Årseth) skrevet at det skal være en bredere oppslutning fra skoltene/ østsamene i arbeidet med å bygge opp et kultursenter på skoltenes premisser. Dagens styre utnevnt av Sametinget har ingen tilslutning fra skoltene/østsamene i Neiden. - Styreleder Øystein Nilsen er same fra Nesseby (politisk aktiv og del av den nordsamisk makteliten). - Nestleder Venke Tørmænen er fra Sør-Varanger og ikke fra Neiden, og arbeider kun for egne økonomiske interesser (har mindre reiselivsbedrift i Pasvik). - Ivan Ivanowitz med røtter fra Skoltebyen. Han er ALKOHOLIKER og gjør alt for penger. Hans alkoholisme og sinne fikk Kulturminister Svarstad Haugland dessverre oppleve, mens undertegnede guidet henne ved St. Georgs kapell i juli 2002. Han har frivillig frasagt sine medlemskap i foreningen Skoltene i Norge og Kirkeforeningen ved St. Georgs kapell. Det er derfor svært beklagelig at Sametinget bruker en stakkar blant skoltene for å ta kontrollen over Østsamisk museum. - Kaare Fjeld har for kort tid siden flyttet fra Sør-Norge og kjøpt Neidenelven turisthotell. Han har ingen kunnskap om skoltene - likevel utnevnt styremedlem for Østsamisk museum. Betrakter Sametinget at han har områdetilhørighet eller er det slekts-/familiebåndene til kulturministeren som teller? - Johan Albert Kalstad er Lulesame og har ingen kulturell tilknytning og er i så måte også inhabil. - Larissa Avdeeva er leder på museet i Lovuzero på Kola, og har innen kunnskap i det som skjer i Neiden. Imidlertid får hun godt betalt for å stille opp. De fattige russerne stiller derfor opp. - Sametinget ved styret har planer om å utnevne minst en finsk skolt til dette styret. Skoltebyen i Neiden er det eneste sted i Sør-Varanger kommune, der skoltesamfunnet har vært inntakt til fredningen av Skoltebyen tvang skoltene til å legge ned sine næringsaktiviteter. Siden de finske skoltene flyttet i 1949 til Sevettijärvi på finsk side, så har menneskene fra begge side av grensen hatt jevnlig kontakt med hverandre. Det er denne kontakten, som har bidratt til at kulturfellesskapet har vært levende frem til i dag, og de årlige gudstjenestene (siste søndag i august) ved St. Georgs kapell har bidratt til å holde vedlike dette kulturfellesskapet. Telefon: +47 78 99 34 14 Mobil tlf: +47 99 16 36 45 E-post: mikit.ivanowitz@c2i.net Webside:http://home.no.net/miiva/

Styret utnevnt av Sametinget blir et organ for å manipulere og bryte ned det etablerte kulturfellesskapet. Blant annet ved å få skoltene til å tro på den nordsamiske historieformidlingen. Det vil kunne skape både forvirring og identitetsproblemer for de yngre finske skoltene! Sametingets utnevning av disse forannevnte styremedlemmer viser at tinget ikke tillater at skoltene/ østsamene selv skal være ansvarlig for sin kulturformidling på sitt eget museumsanlegg-/ kultursenter! I et tidligere prosjekt Østsamisk museumsanlegg i Neiden utarbeidet av en prosjektgruppe, der skoltene/ østsamene var i flertall ble det bestemt at styret skulle bestå av 4 representanter fra skoltene/ østsamene i Neiden og 1 fra samisk side, 1 fra Sør-Varanger kommune og 1 fra staten/ fylkeskommunen (pkt.2.6 Styrings-form). Videre var det foreslått en bemanning på 4 personer, og museumsbestyrer/ formidler skulle ha kulturhistorisk kompetanse (pkt. 2.7 i forannevnte rapport). Ved utlysningen av prosjektlederstillingen ved denne anledning ble kriteriene for utnevning av styret og for bemanningen ved Østsamisk museum endret. Sametingets nye ansettelseskriterier ble tilpasset Honna Havas utdannelse. Rekkefølgen i utlysningen var hovedfag i arkeologi, historie, antropologi, arkitektur eller annen relevant utdanning. Det ble gjort for å avskjære undertegnede muligheter til å bli tilsatt som prosjektleder! Dette er oppsiktsvekkende at Sametinget har endret ansettelseskriteriene, som skoltene/ østsamene selv har valgt. Sametinget har kanskje glemt at lederen ved De Samiske Samlinger ikke har hovedfag, men hun er likevel ansatt som leder for samenes nasjonalmuseum. I utlysningen ble det krevd erfaring fra museumsdrift og kunnskap i østsamisk kultur og historie. Undertegnedes gjennomførte et toårig prosjekt Utvikling av østsamisk museumskompetanse nettopp for å få nødvendig erfaring om museumsdrift, der opplæringen var skreddersydd til dette formålet. Undertegnedes identitet er som skolt, og min kulturelle og faglige kompetanse tilfredstiller de nødvendige kriteriene for å bli ansatt som prosjektleder ved Østsamisk museum. Det finnes en rekke samiske museer i Norge. Blant annet De Samiske Samlinger (Karasjok), Varanger sjøsamiske museum (Varangerbotn), Arran (Drag -Lulesamisk senter), Sijti Jarnge (Hattfjelldal - Pitesamisk senter), Saemien sijte (Snåsa samer i sør) med flere. Styremedlemmene, lederne og ansatte ved disse regionale samiske sentrene er alle samer med områdetilhørighet og kulturell kompetanse. Dette er gjennomgående praksis også ved alle de øvrige samiske museene/ kultursentrene i Norge. Foranstående viser at Sametingets unevnelse til det forannevnte styret ikke er i overensstemmelse med normal prosedyre og praksis ved ansettelser til de øvrige samiske museene. Dette er etter min oppfatning svært oppsiktsvekkende og må bety at Sametinget har endret de tidligere ansettelsespraksisen til de samiske kulturinstitusjonene, noe som er meget tvilsomt! Imidlertid dreier denne ansettelsessaken seg ikke om faglig eller kulturell kompetanse fra Sametingets side, men er en samepolitisk ansettelse og i så måte en maktdemonstrasjon! Skoltenes egen oppfatning om den samiske historien er avvikende fra det som samisk forskning står for, og undertegnede er eksponent for dette avviket. Sametinget ønsker ingen debatt om ulikhetene mellom kolasamene/ skoltene og samene, fordi det muligens kan svekke argumentene i den samiske rettighetskampen om retten til land og vann? Undertegnede vil forøvrig nevne at Honna Havas, som er tilbudt jobb som prosjektleder Østsamiske museum/ Samenes Tusenårssted er finsk statsborger. Hun har verken leder eller byggeteknisk eller kulturell kompetanse for å utføre jobben som prosjektleder. Heller ikke same? At Havas heller ikke tilfredstiller kravet til områdetilhørighet eller kulturell kompetanse ser ikke ut til å bekymre Sametinget i denne saken, noe som vanligvis kreves ved utlysninger fra Sametinget! I motsetning til undertegnede som er født under krigen i Skoltebyen og blitt preget som skolt på godt og vondt, da diskrimineringen fortsatt var intens mot skolteminoriteten i bygda. Ikke bare tilfredstiller undertegnede det viktigste av ansettelseskriteriene ved Samiske kulturinstitusjoner, men har lederutdanning fra forsvaret, lang erfaring fra ulike rådgivende ingeniørkontorer i prosjektering av ulike bygg og anlegg. Videre byggeledererfaring og var ansatt som rådgivende ingeniør ved Økonomihaller AS, der undertegnede også hadde totalansvaret for planlegging, prosjektering, koordinering og var hovedansvarlig for den økonomiske oppfølgingen av byggeprosjektene. 2 (6)

I 1990 gjennomførte undertegnede et 8 vekttalls kurs Internasjonal markedsføring og salg/ forhandlingsteknikk for ingeniører og økonomer, og i 1991 gjennomførte undertegnede et Datafagkurs, som tilsvarer EDB-skolen. Datakunnskapene har undertegnede jevnlig utvidet senere og betrakter meg selv i dag som en avansert databruker. Tiltross for at undertegnede tilfredstiller både de kulturelle og faglige kompetansekravene, så mener dette styret at en annen person uten disse kunnskapene blir å foretrekke! Dette er både diskriminerende og krenkende! Blant annet fordi tidligere sentrale ledere fra Sametinget forledet undertegnede til å gjennomføre et toårig kompetanseprosjekt, men Sametinget har i etterkant glemt historikken, premissene og avtalene for dette prosjektet. Dette føles svært krenkende som skolt å bli blitt behandlet og misbrukt av Sametinget over flere år på en så diskriminerende og nedverdigende måte, for deretter å bli lagt i glemselen! Liten historikk om det tidligere prosjektsamarbeidet for uinnvidde: Undertegnede bodde flere år i Tønsbergområdet, men flyttet nordover i 1992 for å delta i diskusjonen om hvordan fredningen av Skoltebyen skulle gjennomføres til fordel for skolteminoriteten i Neiden. Da familien flyttet til Finnmark gjennomførte undertegnede et toårig kulturfagstudie ved det som i dag kalles for Høgskolen i Finnmark, og fikk studiekompetanse cand.mag. i 1994. Videre gjennomførte undertegnede et 7 måneders etablererkurs i Vest-Finnmark og deretter et 8 måneders kurs, som gav kvalitetslederkompetanse. Alt dette fordi undertegnede gikk med etableringsplaner i Alta! Planene ble lagt bort, fordi de samiske aktørene lurte undertegnede til å tro at på sitt BEDRAG i Neiden! I 1995 inviterte daværende Sametingspresident O.H. Magga og politisk leder ved Samisk kulturminneråd Kirsten Biti Johansen undertegnede (leder for Skoltene i Norge ) til å bli med i et samarbeide til fordel for skoltene og samene. Før samarbeidet ble enn realitet sendte undertegnede et brev med premisser til Sametinget, datert 30.10.95. Disse premissene ble muntlig akseptert av både sametingspresidenten og Kirsten Biti Johansen, noe hun bekreftet i sameradioen under et intervjusamtale med undertegnede. Det var Maggas brev av 101195 og intervjuet i sameradioen høsten 1995 som førte til at foreningen Skoltene i Norge ble med på dette samarbeidsprosjektet. Alle i samarbeidsgruppen var enige om at dette samarbeide skulle bidra til en positiv kulturell revitalisering for skoltene/ østsamene i Neiden. Under dette samarbeidet ble prosjektet Utvikling av østsamisk museumskompetanse planlagt og satt ut i livet. Arkitekten for dette var daværende kontorsjef ved Samisk kulturminneråd Audhild Schanche. Prosjektets formålsetting var å lære en av skoltene/ østsamene med tilfredstillende kulturkompetanse til å bli leder for eget museumsanlegg-/kultursenter i Neiden. Ved flere anledninger oppfordret kontorsjefen undertegnede om å søke på prosjektstillingen, noe undertegnede gjorde. Da undertegnede ble ansatt av Tromsø museum i november 1996 ble undertegnede i praksis ansatt som prosjektleder og leder ved det fremtidige Østsamiske museum, som var planlagt bygget i Neiden. Kontorsjefen bekreftet dette muntlig ved flere anledninger. Blant annet under møter, der det også var deltakere fra russisk side (de vil kunne bekrefte dette). Styreleder Øystein Nilsen er hennes svoger! Videre ble undertegnede av samme person muntlig oppfordret til å flytte til Neiden. I 1998 flyttet undertegnede og fruen i god tro, og solgte vår nye enebolig i Talvik. Vi trodde på nordsamene og håpet at skoltene endelig etter snart 175 år fikk litt anerkjennelse og rettferdighet, og at Sametinget ville støtte skoltene/ østsamene i Neiden i en fremtidig revitaliseringsprosess. Den virkelig begrunnelsen for Sametingets maktarroganse er samepolitisk maktarroganse: For å synliggjøre min forståelse av et kulturelt demokrati, så henviser undertegnede til en artikkel Identitet, økologi, deltakelse - om museenes nye rolle" av en anerkjent person i museumsverdenen, nemlig Marc Maure. I denne artikkelen skriver han at et "kulturelt demokrati" bygges på en erkjennelse av at alle grupper i et samfunn skal ha mulighet til å ta vare på, utvikle og videreføre egne verdier på egne premisser. For skoltene blir det bare en ILLUSJON! Senere i artikkelen sier han at museene kan sees som et instrument som et samfunn anvender i en identifikasjonsprosess, og ved hjelp av sine museer kan et samfunn bli bevisst, finne, skape, tydeliggjøre, opprettholde og / eller markere sin identitet. Også dette blir et PARAOKS! Dessverre fører Sametinget museumsetablering i Neiden til en motsatt prosess, fordi skoltene fratas mulighetene til å videreføre sine verdier på egne premisser. 3 (6)

Sametingets målsetting er å assimilere kolasamene/ skoltene i samekulturen. Undertegnede med kulturell- og faglig kompetanse skal på ingen måte få anledning til å formidle kolasamenes/ skoltenes egen oppfatning av de historiske forhold. Samene har ingen dokumentasjon på en tusenårig tilstedeværelse i Finnmark, og de bruker kolasamenes/ skoltenes dokumentasjon som sin egen! Jfr. NOU 1997:4, kapittel 7 Østsamene i Neiden. Utredningen er en bløff, som samene bruker til egen fordel! Ansettelse av Honna Havas, som er finsk og har finsk som morsmål var et viktig strategisk grep for Sametingets side for å fullføre maktovergrepet. Hennes oppgave i fremtiden blir å arbeide/ manipulere blant de unge finske skoltene for å få til et felles Sameland i regionen. Sevettijärvi i Finland er i dag kjernen i hele skolteområdet, som også omfatter hele Kola. Her har de finske skoltene bevart sitt språk, religion (ortodokse), kultursymboler, handarbeids- og handverkstradisjoner, klesskultur mv. I en historisk kontekst er det klart at kolasamene/ skoltene og samene forøvrig har to ulike utgangspunkt. Ifølge finsk og svensk sameforskning kommer samene fra Hämä 1 i Sør-Finland, mens det finnes dokumentasjon på at kolasamene/ skoltene har en mange tusenårig historie fra Kola. I Samerettsutredningen, NOU 1997:4, kapittel 7 - Østsamene i Neiden, er det beskrevet at før 1826 var skoltene en selvstendig folkegruppe; selvstyre innen den russiske forvaltningen. Kolasamenes/ skoltenes sii daordning er senere benyttet for å rekonstruere den samiske sii dasystemet. Det er også dokumentert at kolasamenes/skoltenes sii dafellesskap var et intakt kulturfellesskap i mange hundre, kanskje tusen år. Det er også dokumentert at det tidligere var konflikter mellom kolasamene/ skoltene og de øvrige samene. Utfra dokumentasjonen kan man betegne befolkningen på Kola (kolasamene/ skoltene) før grensesettingen som et folk, fordi de var i et kulturfellesskap med tilnærmet selvstyre under den russiske administrasjonen de siste 300 år. Dette kulturfellesskapet var helt intakt til grensefastsettingen i 1826, men kolasamenes/skoltenes administrasjon og styre fungerte lenge etter den tid. Kolasamene/ skoltene har videre en rekke kultursymboler som skiller fra samekulturen. Blant annet var/ er de ortodoks kristne, mens samene hovedsakelig er knyttet til læstadiansk eller lutheransk trosretning. Kolasamene/ skoltene har i hovedsak mistet sin kultur, mens kulturen er fortsatt delvis intakt i Finland. Skoltene i Norge har mistet sitt språk, sin kultur, sitt ressursgrunnlag, og den nordsamiske assimileringspolitikken de siste årene har ført til at kulturen i Norge er i oppløsing. Skoltenes kultur og historie er beskrevet i statlige utredninger (NOU 1999:4), men de statlige norske forvaltningsmyndigheter har ikke iverksatt noen særtiltak som skulle sikre at skolteminoriteten kan overleve i Norge. Dette museet/ senteret skulle i utgangspunktet bli et kraftsenter for å få i gang en kulturelle revitalisering i hele det tradisjonelle skoltesii daområdet (Norge, Finland og Russland). I stedet har dette senteret blitt utnevnt til Samenes Tusenårssted, men blir også kalt for Østsamisk museum. Sametinget har manipulert under hele prosessen, og har endret alle tidligere premisser og vil påtvinge å bygge et Østsamisk museum på Sametingets og samenes premisser. Begge foreningene Østsamene i Neiden og Skoltene i Norge ble tvunget til å trekke seg, da Sametinget endret på premissene for denne museumsetableringen. Fredningen av Skoltebyen, som skulle føre til en positiv utvikling for skolteminoriteten har i stedet ført til en kulturell oppsmuldring og katastrofe. Skoltene som har eiendommer i Skoltebyen har blitt umyndiggjort og fordrevet en etter en ut av kommunen og til utlendighet. Mens samene har fordrevet skoltene fra sitt siste kjerneområde i Norge, så krever samene rettigheter til land og vann i Finnmark på skoltenes tusenårige historiske tilstedeværelse i regionen. Samtidig ber de Finnmarks befolkning om støtte for å få kontrollen over land og vann. Utviklingen i Neiden viser at Finnmarks befolkning har grunn til å frykte, dersom Sametinget får forvaltningsansvaret til land og vann i Finnmark. 1 Informasjon fra en forelesning av professor Korhonen, Umeå universitet 4 (6)

Sametingspresident O.H. Magga lovet å støtte skoltene, men i etterkant har Sametinget og den samiske makteliten glemt samarbeidsavtalen, som ble lagt til grunn i 1995 og at Østsamisk museum og fredningen av Skoltebyen skulle gjennomføres på i sin helhet på skoltenes/ østsamenes premisser! Sametingets såkalte redningsaksjon for å hjelpe skoltene har endret skoltenes/ østsamenes situasjon på en katastrofal måte. Skoltebyen er i dag en spøkelsesby takket være denne negative utviklingen, og det har ført til en ytterlige splittelse i befolkningen. Skoltene vil om kort tid bli utradert/ renset fra det kulturelle mangfoldet i Norge. Nordsamene er ute etter å dominere, og undergruppene i det samiske samfunnet skal bort! Skoltene har aldri siden grensesettingen i 1826 fått være herre i sitt eget hus, og i de siste årene har Sametinget overtatt statens tidligere formynderrolle. Skoltebyen var Neidenskoltenes siste kjerneområde i det store landskapsområdet som kolasamene/ skoltene rådde over fra Sør-Varanger i vest og til østsiden av Kolahalvøya. Om kolasamene/ skoltene har noe felles med samene vil historien vise! Väinö Tanners henviser i sin bok Skoltlaparna til flere forsker, som har ulik meninger om skoltenes opprinnelse. Tanner henviser blant annet til en Hallström (1911, s.304) och Zolotarjoff (1928, s.12 f) om de östligare boende lapparna. Om man också i skolternas civilisation ock språk i mycket högre grad än hos västlapparna kan spåra kvarlevor av den äkte gamla lappkulturen på de fleste områden, så är folket i rasialt hänseende icke mere, kanskje ej ens till övervägande del lappsk, sitat slutt. Blant annet sier han et sted at skoltene er taigaens vestligste folkegruppe. I eldre dansk-norske kilder finner man ulike begreper om skoltene. Blant annet "østhavsfinner", "russefinner", skogsfinner, skoltefinner ; skoltelapper, skolter, lapp og finn blitt brukt. I nyere tid har begrepene "lapp", "finn", skoltesamer og i de siste 40 år har begrepet østsame blitt tatt i bruk av den samiske forskningen. Skoltene/ østsamene er en spesiell minoritetskultur (innen samekulturen?) i Norge og bør derfor ha ekstra beskyttelse i.h.h.t. ILO-konvensjon nr. 169. Skoltene i det finske Skolteområdet i Nord-Finland har en særlig beskyttelse i Skolteloven. Sametinget i Norge har stått for en politikk som har hindret en tilsvarende lovbeskyttelse for skoltene i Norge! Sametinget anerkjenner ikke undertegnede forståelse av egen kultur og historie, fordi det avviker noe fra den gjengse samiske historieforståelsen i Norge. I Sverige og Finland fines det forskning som støtter undertegnede oppfatning av kolasamenes/ skoltenes og de øvrige samenes historie i regionen. Etter undertegnedes oppfatning holder den samiske forskningen på dogmene, er lite nyansert og bruker de historiske kildematerialene på en lite kritisk måte. Det finnes materiale i tidligere norsk samisk forskning om utbredelsen av skoltenes sii daområder til Tanadalen og vestover, men disse samiske forskernes resultater blir aldri omtalt! HVORFOR? Et annet eksempel er de ulike teoriene om skoltebegrepet, som overhodet ikke har blitt analysert av de nyere forskerne. I Tanners bok henviser han til Ailo (Tanner, 1925, s. 83), der det henvis til begrepene skoltti og Skolttilais. I min forskningsrapport Skoltene en glemt kultur i Barentsregionen (2000, s. 23-24) beskrives teorien. Begrepet skolt ble på 1800-talls russisk brukt om folk fra Kola, nemlig begrepet skoltti - fortsatt kan noen på Kola denne eldre betegnelsen fra Kola. Undertegnede betrakter den nåværende norske samiske forskningen i Norge som forskerne til BigBang -teorien. Det viser seg at stadig flere forskere har funnet ut at denne teorien ikke kan være korrekt på grunn av flere nyere observasjoner i rommet, som står i motsetning til BIGBANG-teorien! Disse forskerne som ikke anerkjenner BIGBANG-teorien har blitt utstøtt fra de vanlige forskermiljøene/ universitetene, fordi denne nye teorien truer de etablerte forskerne og dogmene deres! At undertegnedes teori setter spørsmålstegn ved den samiske forskningen kan virke truende? Dersom dette skulle være tilfelle, så viser dette liten takhøyde i det samiske forskermiljøet! Etter undertegnedes oppfatning bør alle stein løftes og granskes, også i samiske forskning for å komme nærmere en sannhet om den kan finnes! 5 (6)

Undertegnedes konklusjon til denne nordsamiske maktarrogansen er at Sametingets aktive rolle i etablering av et Østsamisk museum/ Samisk Tusenårssted strider imot internasjonale rettsprinsipper, konvensjoner, lover og regler for minoriteter og urbefolkninger samt statlige utredninger (NOU 1997:4, kapittel 7) og proposisjoner om nasjonale minoriteter (St. prp. nr. 80 1997-98). Siden begynnelse av 1990-tallet har Sametinget og den Samiske makteliten i Norge brukt skoltene/ østsamene i et politisk spill, som har svært/ og er krenkende for minoritetskulturen, skolteforeningene og for undertegnede i denne spesielle ansettelsessaken! Undertegnede forutsetter at Sametinget også denne gang vil ignorere brevet og min klage! Imidlertid er det den norske regjering og storting som har det overordnede ansvar for minoritetspolitikken i Norge, og undertegnede forutsetter at myndighetene iverksetter korrigerende tiltak for å stanse Sametingets maktovergrep mot skolteminoriteten i Norge! I første innstans underkjenne styret utnevnt av Sametinget, som ikke har noen kulturell forankring! Undertegnede forutsetter at staten sørger for at skoltene/ østsamene, som Sametinget i sitte politiske bedrag har krenket, sveket og fratatt et menneskeverdig liv blir gitt offentlig beklagelse og et verdig økonomisk vederlag! Som et eksempel på dette samiske bedraget har undertegnede i 8 år blitt holdt for narr og bedratt av Sametinget! De siste 6 årene har vært umenneskelige, fordi familien ble lurt av Sametinget til å flytte til Neiden av grunner som tidligere beskrevet. Sametingets bedrag har påført undertegnede store psykiske lidelser. Undertegnede er krenket og fratatt all menneskeverd. 6 års psykisk press siden 1998 har vært umenneskelig! Den samiske strategien har uten tvil vært en kynisk planlagt metode av den Samiske makteliten for å knekke undertegnede psykisk! Resultatet skulle bli at undertegnede ikke orket mer og blir av psykiske grunner tvunget til å forlate bygda, noe som kan bli konsekvensen om ikke staten øyeblikkelig gripper inn! Det overordnede ansvaret for det samiske maktovergrepet i Neiden har regjeringen og det norske storting, som undertegnede har holdt godt orientert under hele prosessen siden begynnelsen av 1990- tallet! Sør-Varanger kommune har støttet Sametinget under hele prosessen! Blant annet sørget for at Sametingets utvalgte person, som fikk prosjektlederstillingen har vært sysselsatt under ventetiden ved Grenselandmuseet. Ved toleranse, åpenhet, ærlighet, forståelse og anerkjennelse av likeverd mellom mennesker og kulturer, så ville vår verden vært et bedre sted for alle! At så ikke er tilfelle viser denne mangeårige konflikten i nord, som verken den norske regjering, storting, Sametinget eller Sør-Varanger kommune har ønsket å løse i fordragelighet! Skoltene/østsamene i Sør-Varanger kommune har til alle tider blitt sett ned på og tråkket på av alle, og på grunn av fredningen av Skoltebyen vil de om noen år bli betraktet som et utdødd folk! Hvordan dette folket fikk sin dødsdom vil undertegnede skrive en historie om! Vennlig hilsen Mikit Ivanowitz/ skolt/cand. mag. Kopi sendt via e-post til: Statsministeren Bondevik - Miljødep. - KRD- KKD - Norsk kulturråd - ABM-utvikling - alle Oslo Riksantikvaren, Oslo - Tromsø Museum, Tromsø - Fylkeskulturktr., Vadsø - De Samiske Samlinger, Karasjok - Sametinget, Karasjok - Sivilombudsmannen Senter for menneskerettigheter, Oslo NTB, Trondheim - Div media 6 (6)