Bestandsplan for elg Elgregion Mjøsa-Glomma 2013-2017 24.05.2013 Åmot Utmarksråd Egil H. Wedul
0. INNLEDNING... 2 1. ELGREGIONEN... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. PLANFORUTSETNINGER... 3 4. OVERORDNEDE MÅL I HJORTEVILTFORVALTNINGEN.... 4 4.1. Miljøpolitiske mål.... 4 4.2. Fordelingspolitiske mål.... 4 4.3. Næringspolitiske mål.... 4 5. BESTANDSMÅL OG VIRKEMIDLER.... 5 5.1. Målsetninger... 5 5.2 Kvoter... 6 5.3 Virkemidler.... 6 5.3.1. Kjønns- og aldersfordeling... 7 5.3.2. Andre virkemidler... 7 6. STATISTIKK... 7 6.1 Sett elg og vektskjema... 7 7. HENSYNET TIL ULV... 7 8. REAKSJONSBESTEMMELSER.... 8 9. TILTAK I PLANPERIODEN... 8 10. SAKSGANG OG FRISTER INNEN REGIONEN... 9 11. GYLDIGHET... 9 1
0. INNLEDNING Elgregion Mjøsa-Glomma ønsker en varighet på 5 år for den nye bestandsplanperioden. Beitetakster gjennomført 2006 og 2011 viser at beiteprosenten er høy, selv om tallene for 2011 viser en bedring. Hard avskytning de siste årene har medført at elgbestanden er på retur, men det er fortsatt store utfordringer knyttet til elg som trekker inn i ERMG på vinteren. I kommende planperiode vil det bli lagt vekt på å felle en forholdsvis større andel trekkelg slik at høstbestanden i ERMG ikke belaster for hardt. Redusert elgbestand medfører større ulikheter innad i ERMG, og dette må det tas mer hensyn til i denne planperioden. Jakttid ut januar har gitt ERMG et betydelig bedre styringsverktøy i forholdt til tidligere, og den lange jakttiden vil fortsatt bli benyttet som et redskap for å håndtere trekkelgproblematikken. ERMG har i flere år jobbet for å få til et mer forpliktende samarbeid om elgforvaltningen med naboområdene, uten å få gehør. Styret i ERMG vil fortsatt jobbe med å få til et slikt samarbeid. Den reviderte «Forskrift om forvaltning av hjortevilt» åpner for nye muligheter til samarbeid, blant annet gjennom etablering av bestandsplanområder ( 14), samtidig som kommunene oppfordres til å samordne bestandsplanlegging over kommunegrensene ( 4). Styret ønsker også en mer helhetlig tilnærming til beiteproblematikk, påkjørsler, bestandsestimering og ulike typer tiltak enn tidligere, og har derfor inngått et samarbeid med Evenstad Næringsutvikling (EN) (se vedlegg 2). Utarbeidelse av ny bestandsplan (BP) skjer etter følgende saksgang: Utkast til BP fra daglig leder til styret Tilbakemelding fra styret til daglig leder Revidert utkast til styret Utkast sender medlemsområdene for innspill Behandling på årsmøtet 19. april Behandling Løten kommune Vedtatt BP 2013-2017 2
1. ELGREGIONEN Elgregion Mjøsa-Glomma (ERMG) omfatter følgende områder: Navn Areal Sum areal kommune Statskog SF (Løten) 58 600 Løiten Almenning 220 000 Løten Skogeierlag 25 000 Ingebjørg Gaukerud 5 700 Arne Gaukerud 12 000 Løten: 321 300 Vang Almenning 220 000 Vang Grunneierlag 45 000 Vang: 265 000 Elverum Sør-Vest 86 000 Strandbygda Vest 80 250 Elverum: 166 250 Vestre Åbu 53 140 Åmot: 53 140 Sum 805 690 2. PLANPERIODE Bestandsplanen gjelder i 5 år fra 1.4.2013 til 31.3.2018. Det skal være mulighet for justering av arealer og kvoter i forbindelse med eventuelle endringer i innmeldt areal og antall medlemmer. ERMG er definert som et vald, og bestandsplanen er overordnet for regionen. Rammene i planen er gjeldende for alle medlemmene. 3. PLANFORUTSETNINGER Utarbeidelsen av planen bygger på: lokalkunnskap generell kunnskap om elgforvaltning innspill fra medlemmene beitetakst trekktellinger statistikk over felte elger under jakt statistikk over fallvilt (Annen dødsårsak enn jakt. ) statistikk over sett elg ingen etablering av en fast bestand av ulv 3
4. OVERORDNEDE MÅL I HJORTEVILTFORVALTNINGEN. 4.1. Miljømål. Et utvalg bestående av representanter fra forvaltningsorganer og organisasjoner utarbeidet et forslag til handlingsplan for forvaltning av hjortevilt fram mot år 2000 (Direktoratet for naturforvaltning, 1995. Forvaltning av hjortevilt mot år 2000. Handlingsplan. DN-rapport 1995-1). Utvalget tilrår at følgende miljømål fastsettes: Bestandene av elg, hjort og villrein skal stabiliseres innenfor et nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig, både i forhold til bestandenes kvalitet og i forhold til virksomheten i andre samfunnssektorer. Hjorteviltbestandene skal ha en biologisk forsvarlig kjønns- og aldersstruktur og opprettholde sin naturlige genetiske variasjon. Hjorteviltbestandene skal ikke representere en trussel mot biologisk mangfold. Hjorteviltbestandene skal gi mest mulig stabil avkastning som grunnlag for en sunn økonomisk og rekreasjonsmessig utnytting. Forvaltningen av leveområdene gjennom annen arealbruk skal sikre hjorteviltets krav til kvalitet og både lokal og regional funksjonalitet i et langsiktig tidsperspektiv. Hjorteviltets helsetilstand skal opprettholdes på et høyt nivå. Det skal tilrettelegges for en effektiv beskatning av høy kvalitet, som både gir et godt tilbud av hjorteviltjakt til befolkningen og som minimaliserer konfliktene med andre brukere av jaktområdene. 4.2. Jakttid. Elgregionen ERMG har følgende målsetting: Jaktstart 25. september i hele regionen. 4.3. Næring. Bestandsplanen skal gi den enkelte grunneier/rettighetshaver mulighet til å utnytte elgjakta i næringssammenheng, skape inntekter og utvikle elgjakta sammen med andre utmarksprodukter og i samarbeid med andre grunneiere/rettighetshavere. Elgregionen ERMG skal: Finne fram til effektive tiltak for å forebygge skader på skog og innmark, særlig i vinterbeiteområder (se vedlegg 2). Finne fram til effektive tiltak for å redusere påkjørsler på vei og jernbane. Skaffe og kanalisere andre typer tilskudd til hjorteviltforvaltning via elgregionen. Arbeide for å utvide elgregionen til å omfatte hele bestandens leveområde, alternativt inngå bindende samarbeid med naboområdene til ERMG (for eksempel danne bestandsplanområde etter 14 i «Forskrift om forvaltning av hjortevilt»). 4
5. BESTANDSMÅL OG VIRKEMIDLER. 5.1. Målsetninger Hovedmålet med bestandsplanen er å oppnå en enhetlig forvaltning av elgstammen i regionen, basert på eksisterende viten om elgforvaltning generelt og kunnskap om lokale forhold innenfor samarbeidsområdet. Beskatningen og nødvendige fellestiltak skal gjennomføres på en biologisk riktig og hensiktsmessig måte innenfor bestandens samlede årsleveområde. Stammen skal ha en størrelse slik at skadene på skogen i vinterbeiteområdene i regionen holdes på et akseptabelt nivå. Beitetaksten fra 2011 viser en forbedring fra 2006, men beitetrykket er fortsatt for høyt. Regionen har en målsetning om å redusere beiteprosenten på furu i vinterbeiteområdene ned mot 40 % i løpet av planperioden. Antall påkjørsler på veg og jernbane skal halveres i forhold til gjennomsnittet for perioden 2007/2008-20012/2013. Antall uskadde furuplanter over beitehøyde pr. dekar skal tilfredsstille kravene i 8 i «Forskrift om bærekraftig skogbruk» innen utgangen av planperioden (se tabell). Det skal foretas bestandsregistreringer i løpet av planperioden, og det skal iverksettes ulike tiltak/forsøk for å bidra til økt skog- og beiteproduksjon i vinterbeiteområdene, jfr. samarbeidet med Evenstad Næringsutvikling (se vedlegg 2). Bruk av kunstig fôring som virkemiddel vil også bli vurdert i samarbeid med Evenstad Næringsutvikling, både som tiltak for å redusere skadelig beiting og for å hindre påkjørsler på vei og jernbane. Kjønns- og aldersfordelingen i bestanden skal holdes mest mulig stabil i forhold til dagens nivå. Kjønnsfordelingen på jaktuttaket inkl. fallvilt, skal være i samsvar med kjønnsforholdet på de elgkalver som blir født inn i stammen. Det vil si ca. 53 % oksekalver og ca. 47 % kukalver. Antall ku pr. okse skal ikke overstige 2,0. 5
5.2 Kvoter ERMG søkes om en kvote på 1 800 dyr for planperioden. Det er stor grad av usikkerhet knyttet til hvor stor reduksjon av elgstammen som er nødvendig for å nå målet om redusert beiting. ERMG ønsker derfor å ha en romslig ramme for kvoten i planperioden. Det er målsettingene i planen som er styrende hvor stort uttaket bør være. Avskytning skal skje i henhold til punkt 5.3.1. Kvoten deles i en ordinær kvote (høstkvote) og en vinterkvote. Vinterkvoten skal beskatte dyr som trekker til vinterbeiteområdene. Et stort antall dyr trekker inn fra områdene omkring, og uttaket av dyr innen ERMG må ta hensyn til avskytningen i naboområdene. I praksis betyr dette at høyere beskatning i naboområdene kan medføre en reduksjon av vinterkvoten i ERMG Stort uttak av dyr i de mest belastede vinterbeiteområdene innebærer en risiko for å overbeskatte den lokale stammen. Dette må tas hensyn til ved tildeling av høstkvote. Det skal gjøres en årlig vurdering av kvotens størrelse og forholdet mellom ordinær kvote og vinterkvote. På grunn av de store variasjonene i mengden trekkelg, er det av stor betydning at deler av kvoten som ikke benyttes ett år kan overføres til neste år. ERMG ber derfor om at kommunen utvise et romslig skjønn, og ikke uten videre behandler dette som avvik fra planen. For detaljer henvises til vedlegg 1, avskytningsplan. 6
5.3 Virkemidler. 5.3.1. Kjønns- og aldersfordeling Fordeling på kjønn og alder av elg felt under jakt skal være innenfor følgende verdier: 45 50 % hunkjønn 50 55 % hankjønn inntil 70 % ungdyr/kalv. inntil 15 % eldre ku 15-20 % voksen okse 5.3.2. Andre virkemidler Stimulere til uttak av skrapdyr for å opprettholde produktiviteten i stammen. Minst mulig felling av store produktive elgkuer over 180 kg slaktevekt. Bruke vinterjakt aktivt for å redusere beitetrykket i vinterbeiteområdene. Bruke vinterjakt aktivt som kompensasjon i forhold til rettighetshaverne i vinterbeiteområdene. 6. STATISTIKK God statistikk er viktig for å følge med på utviklingen av elgstammen. Alle jaktlag skal levere pålagte rapporter (sett elg m.m.) etter endt jakt. 6.1 Sett elg og vektskjema Det skal leveres statistikk (sett elg/vektskjema) for følgende perioder: oktober (fra 25.09 for Åmot) november og desember januar Kun sett elg data fra september og oktober skal brukes som sammenligningsgrunnlag år til år. Vekt fra elg skutt under vinterjakta skal ikke inngå e beregningen av gjennomsnittsvekter. 7. PREDASJON OG NATURLIG AVGANG Undersøkelser fra Høgskolen i Hedmark har vist at det tas ut omtrent 120 elg årlig innenfor et ulverevir, hovedsakelig ungdyr og kalv. Ved en eventuell etablering av ulv innenfor ERMG, må det tas hensyn til dette ved fastsettelse av kvoter. Anbefalingene fra forskningen går ut på at det er viktig å opprettholde produksjonen i stammen for å forhindre utilsiktede effekter av predasjon. Dette er ivaretatt gjennom den vedtatte kjønns- og aldersfordelingen. Stor variasjon i naturlig avgang, i hovedsak påkjørsler, må også hensynstas ved kvotetildeling. Målsettingene i bestandsplanen skal uansett være styrende for uttaket av elg. 7
8. REAKSJONSBESTEMMELSER. Overordnede bestemmelser for regionens medlemmer: Dersom det enkelte driftsplanområde har betydelige avvik fra den oppsatte kjønns- og aldersfordeling i jaktuttaket, pålegges driftsplanområdet å justere for dette i neste års avskytningsavtale. Ved slutten av planperioden skal prosentfordelingen være tilnærmet lik intervallene i punkt 5. Dersom avviket skyldes trafikkdrept elg i forbindelse med trekk blir justeringen gjort på regionnivå. Avvik kan medføre justering av kjønns- og aldersfordeling for neste års fellingskvote. Det enkelte driftsplanområde skal ha egne retningslinjer som gjør det mulig å oppfylle de overordnede mål som regionens driftsplan setter. Dette presiseres gjennom avskytningsavtale for planperioden mellom ERMG og hvert enkelt medlemsområde. 9. TILTAK I PLANPERIODEN Styret i ERMG har innledet et samarbeid med Evenstad Næringsutvikling for å komme fram til hvilke tiltak som bør gjennomføres. For nærmere detaljer, se vedlegg 2. 8
10. SAKSGANG OG FRISTER INNEN REGIONEN 1. Styret utarbeider et forslag til samlet fellingskvote for ERMG med fordeling mellom medlemsområdene. Dette forslaget sendes medlemmene for uttalelse innen 1. mai. 2. Med bakgrunn i forslaget og ønsker fra medlemmene deler styret ut spesifisert kvote til hvert enkelt medlemsområde innen 1. juni. 3. Det skal leveres sett elg og vektskjema for følgende tre perioder av elgjakta: 05.10-31.10 (25.09-31.10 for Åmot) 01.11-23-12 01.01-31.01 Frist for levering er 10 dager etter utgangen av hver periode. Statistikk for hver periode sendes Løten kommune fortløpende. 11. GYLDIGHET Denne planen er endret i henhold til innspill på årsmøtet i Elgregion Mjøsa-Glomma 19.april 2013, og trer i kraft når den er godkjent av Løten kommune. 9
AVSKYTNINGSPLAN Vedlegg 1. Bakgrunn Målsetningen i bestandsplanen er å redusere beiteprosenten på furu i vinterbeiteområdene ned mot 40 % i løpet av planperioden, og samtidig tilfredsstille kravene i 8 i «Forskrift om bærekraftig skogbruk». Dette innebærer en betydelig reduksjon av elgstammen, men det er vanskelig å tallfeste hvor stor reduksjonen må være for å oppnå det ønskede resultatet. Det faktum at et stort antall elg trekker inn i ERMG fra naboområdene gjør utfordringen større; disse dyrene befinner seg utenfor ERMG s forvaltningsområde det meste av jakttiden. Felling av et stort antall dyr i vinterbeiteområdene er en effektiv metode for å ta ut de elgene som gjør skade. Det medfører en potensiell risiko for at den lokale (høst)bestanden overbeskattes. Erfaring fra siste bestandsplan periode tilsier at dette ikke er noe problem. Selv om målsetningen i bestandsplanen innebærer at elgstammen må reduseres i hele planområdet, er beiteproblematikken først og fremst knyttet til elg som trekker inn i ERMG. Utvidet jakttid (i januar) har gitt ERMG et helt nødvendig styringsverktøy for å kunne håndtere trekkelgproblematikken, ERMG ønsker også muligheten for å kunne ta ut elg i januar i Vang, men har så langt ikke fått gjennomslag for dette. Tidspunktet for elgtrekket varierer fra år til år avhengig av snømengden. Elg som trekker nordfra kan i enkelte tilfeller bli stående nord for Rv. 25 også i januar, og vil da ikke være jaktbar). Kvotefordeling Fordeling av kvote, både ordinær kvote og vinterkvote, må være gjenstand for en årlig vurdering basert på statistikk og erfaring fra foregående år. Dette gjelder både kvotens totale størrelse, fordelingen mellom ordinær kvote og vinterkvote, og fordelingen mellom medlemsområdene i ERMG. Tidspunkt for trekk (snøfall), og avskytingen i regionens naboområder er også av avgjørende betydning. Det er derfor vanskelig å foreta en fordeling av kvoten på år og område ved inngangen til planperioden. Følgende retningslinjer er likevel satt opp: Fordeling av totalkvote (1 800 dyr) på år: o 2013/2014 o 2014/2015 o 2015/2016 o 2016/2017 o 2017/2018 400 dyr 350 dyr 350 dyr 350 dyr 350 dyr Vinterkvote o Det legges opp til en egen vinterkvote fastsatt av styret hvert år. Dyr som ikke felles i ordinær jakt kan overføres til vinterkvoten. 10
Skisse for samarbeidsprosjekt med Evenstad Næringsutvikling. Vedlegg 2 11