SAK 6: VEKTTALLSUTTELLING FOR TRINN 1, 2 OG 3

NOTAT - MØTE I NASJONALT FAGRÅD, OSLO 20. MARS 1998 Til: Nasjonalt fagråd for norsk som andrespråk Fra: Atle Kristiansen, Olaf Husby, Liv Harnæs (arbeidsgruppe nedsatt av fagrådet) Dato: 10.3.98 SAK 6: VEKTTALLSUTTELLING FOR TRINN 1, 2 OG 3 1 BAKGRUNN I dag er det ulik praksis på de ulike lærestedene med hensyn til vekttallsuttelling på trinn 1-3. En student som tar trinn 3 i Oslo får godskrevet 10 vekttall i en cand.mag.-grad, mens en som tar trinn 3 ved andre universiteter ikke får vekttall. En annen konsekvens er at søkere med trinn 3 fra Oslo får tilleggspoeng ved opptak til andre høyskoler/universiteter, noe søkere med trinn 3 fra andre universiteter ikke får. 2 OPPNEVNING AV ARBEIDSGRUPPE På Nasjonalt fagråd i Tromsø 18. oktober 96 ble det nedsatt en arbeidsgruppe: Sak 3 - SAMORDNING AV VEKTTALLSUTTELLING PÅ TRINN 3 UiO og NTNU har fremdeles vekttall, men UiB og UITØ mista vekttall da de mista innføringsprogrammet. Bø og Volda har også vekttall. Det er ønskelig og nødvendig med mer samsvar mellom de ulike lærestedenes praksis. Vedtak: Atle Kristiansen, Olaf Husby og Liv Harnæs arbeider videre med denne saken. Den tas opp igjen på neste møte. Referat fra Nasjonalt fagråd i Oslo fredag 7. mars 97, sak 5 - Samordning av vekttallsuttelling: Arbeidsgruppa (Atle Kristiansen, Olaf Husby og Liv Harnæs) la fram notat med beskrivelse av dagens praksis og forslag til felles modell. Vedtak: Arbeidsgruppa arbeider videre med saken Referat fra Nasjonalt fagråd i Bø fredag 26. september 1997, sak 4 - Vekttallssaken Atle Kristiansen orienterte om framdriften i saken med utgangspunkt i et notat fra arbeidsgruppen. Fagrådet ønsker at arbeidsgruppen fortsetter sitt arbeid med denne saken. I første omgang utarbeides en oversikt hvor tilbudene ved de ulike lærestedene vektes i form av credit points. På møtet var det enighet om at utdanningsinstitusjonene både trenger en vekttallsgivende trinn 3-eksamen og en ikke vekttallsgivende trinn 3-eksamen (kvalifiserende prøve). Styret ber arbeidsgruppen gå videre med arbeidet på grunnlag av de framlagte modellene for samordning. Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere kunnskaper i norsk for å få generell studiekompetanse, og alle universitetene arrangerer en egen opptaksprøve (kvalifiserende prøve). I Forskrift om generell studiekompetanse som grunnlag for opptak til universitet og høyskoler, heretter kalt Forskriften, er imidlertid denne prøven ikke listet opp som godkjent dokumentasjon. Saken ble tatt opp av Nasjonalt fagråd 7.3.97: Sak 6 - ULIKE TYPER TESTER SOM IKKE ER NEVNT I FORSKRIFTENE OM OPPTAK Disse problemstillingene henger nært sammen med vekttallssaken. Vedtak: Arbeidsgruppa for vekttallsaken tar også dette med. 3 UTGANGSPUNKT Med utgangspunkt i ovennevnte vedtak i Nasjonalt fagråd har arbeidsgruppen følgende utgangspunkt: det er ønskelig og nødvendig med mer samsvar mellom de ulike lærestedenes praksis når det gjelder vekttallsuttelling på trinn 1-3 utdanningsinstitusjonene vil fortsatt arrangere en opptaksprøve (kvalifiserende prøve) det er ønskelig med vekttallsgivende kurs/eksamen Vi vil først se på hvilke universiteter som gir vekttall på trinn 1-3 (punkt 4) og sammenlikne universitetenes trinn 3-tilbud (punkt 5). Videre ser vi nærmere på noen formelle problemer forbundet med vekttallsuttelling og bruk av kvalifiserende prøve (punkt 6). Til slutt presenterer vi noen modeller for trinn 3 (punkt 7). 4 PRAKSIS VED UNIVERSITETENE 1

4.1 UNIVERSITETET I TROMSØ Det gis ingen vekttall for trinn 1-3. Det arrangeres kurs på trinn 4-nivå som gir 10 vekttall i graden. 4.2 UNIVERSITETET I TRONDHEIM Innføringsprogrammet dekker trinn 1-3 over 2 semester og gir 10 vekttall i graden. I dag gis det ikke vekttall for de trinndelte kursene (trinn 1-4), men fakultetet og Internasjonal avdeling støtter en innstilling som går ut på å gi vekttall i gradssammenheng etter følgende skala: trinn 1-3 vekttall trinn 2-3 vekttall trinn 3-4 vekttall trinn 4-4 vekttall Det stilles krav om obligatorisk frammøte på alle kurs. Kvalifiserende prøve tilsvarer en full trinn 3-eksamen (skriftlig og muntlig). Prøven evalueres bestått/ikke bestått i forhold til kravet (3,0 eller bedre) til generell studiekompetanse. 4.3 UNIVERSITETET I BERGEN Trinn 1-3 gir ingen vekttall. Det arrangeres parallelle kurs med ulikt antall undervisningstimer. Delfag i norsk språk, litteratur og kultur er et kurs på trinn 4-nivå og gir 10 vekttall i graden. Her er det sperre i kombinasjon med bl.a. eksamen fra videregående skole og nordisk grunnfag. Dessuten har Nordisk institutt to kurs for utvekslingsstudenter innenfor det engelskspråklige SAS-programmet (Scandinavian Area Studies). Disse kursene gir hver 5 vekttall som kommer på karakterutskriften, men som ikke kan tas med i norsk grad. SAS 1 er et innføringskurs i norsk språk. Kurset består av to deler: et norskkurs som fører fram til eksamen enten på trinn 2 eller 3 en teoridel der undervisningen gis på engelsk SAS 2 er et kurs i skandinavisk litteratur (pensumtekster og undervisning tilbys på engelsk). Kvalifiserende prøve består av en skriftlig trinn 3-eksamen som evalueres bestått/ikke bestått i forhold til kravet til generell studiekompetanse. Det arrangeres ingen muntlig prøve. 4.4 UNIVERSITETET I OSLO Det tilbys norskundervisning både ved ISS (Den internasjonale sommerskolen) og ved ILF (Institutt for lingvistiske fag). Antall undervisningstimer per kurs kan variere. Trinn 3 gir 10 vekttall i cand.mag-graden under visse forutsetninger: trinn 3-eksamen med 3.0 eller bedre bestått eksamen i samfunnskurset Norwegian Life and Society godkjent semesteroppgave frammøte til undervisning Trinn 1 og trinn 2 gir ikke gradsuttelling, men markeres med henholdsvis 2 og 3 vekttall på karakterutskriften. Studenter som senere tar trinn 3, kan ikke få mer enn 10 vekttall for trinn 1-3. I Oslo arrangeres det en direkte fakultetsopptaksprøve som består av en skriftlig prøve (en cloze-test) og en muntlig prøve. Testen er intern, og studentene får verken vekttall eller annen dokumentasjon på at de har tatt prøven. 2

5 TRINN 3 5.1 MÅLGRUPPE Det er ulike grupper fremmedspråklige som søker på trinn 3: studenter på korttidsopphold (gjestestudenter/utvekslingsstudenter) utenlandske studenter som skal ta flere fag (langtidsstudenter) ansatte, stipendiater, bosatte fremmedspråklige (innvandrere/flyktninger) 5.2 TRINN 3 SAMME OMFANG OG NIVÅ PÅ DE ULIKE LÆRESTEDENE? Det finnes ulike kurs for fremmedspråklige studenter på universitetene: Innføringsprogram, trinn 1-3, grammatikkurs, fonetikkurs, skrivekurs, delfag for fremmedspråklige, SAS-kurs, grunnfaget Norsk i utlandet, introduksjonskurs etc. En forutsetning for å komme fram til felles vekttallsuttelling er imidlertid at sammenlignbare tilbud har det samme faglige nivå og omfang på de ulike lærestedene. I Bergen hadde man tidligere to program : innføringsprogrammet og trinn 1-3. Innføringsprogrammet gikk over to semester og gav 10 vekttall i graden pluss fritak fra examen philosophicum. Programmet bestod av trinn 1-3 pluss følgende tillegg: samfunnskunnskap (egen eksamen), fagspråk med semesteroppgave og en filosofidel. I dag har de trinndelte kursene i Bergen, Trondheim og Tromsø ingen slike tilleggskomponenter. Trinn 3 i Oslo kan derfor synes å være utvidet i forholdet til de andre universitetenes tilbud. Trinndelte kurs (trinn 1-3) Innføringsprogrammet (2 semester) Oslo Trondheim Bergen Tromsø Trondheim Bergen* Språk Trinn 3 Trinn 3 Trinn 3 Trinn 3 Trinn 1-3 Trinn 1-3 Samfunnskunnskap Samfunns-kunnskap Tillegg 1 Tillegg 2 Semesteroppgave Fagspråk med semesteroppgave Vekttall 10 0** 0 0 10 10 Merknader: * Innføringsprogrammet i Bergen har ikke vært arrangert på flere år ** Forslag om 4 vekttall for trinn 3 i Trondheim Trinn 3 er i dag et innarbeidet begrep både i Norge og i utlandet. Det vil derfor være uheldig hvis trinn 3 får ulikt innhold på ulike læresteder. I diskusjonen om trinn 3 og vekttall kan det være praktisk med følgende inndeling: Trinn 3 uten tillegg - bør man innføre vekttall for denne delen? Tillegg - er det tilleggsdelen som utløser vekttall? Trinn 3 + tillegg - er det hele pakken som skal gi vekttall? Vi bør først få avklart hva trinn 3 skal omfatte: Skal trinn 3 inkludere komponenter som samfunnskunnskap og semesteroppgave og innføres som en del av trinn 3-pensumet på alle læresteder? Eller skal eventuelle tillegg få et eget navn (innføringsprogram, samfunnskunnskap, norsk språk og kultur etc.) som det kan være opp til den enkelte institusjon å innføre? Et opplegg tilsvarende det tidligere innføringsprogrammet kunne være et godt studieforberedende tilbud til bosatte fremmedspråklige. Flatin-utvalget gikk i sin innstilling inn for at innvandrer- og flyktningegruppen skulle sikres opptak ved etablerte innføringsprogram ( Grenseløs læring, s.108-109). Departementet har også gitt midler (stillinger) til noen universiteter for at de skal ta opp kvalifiserte innvandrere/flyktninger på norskkursene. Flyktninger og innvandrere skal nå få kommunal opplæring opp til et visst nivå. Fagplanene er for tiden ute til høring, og det er grunn til å anta at dette nivået vil ligge godt under immatrikuleringsnivået. Trolig vil trinn 3 3

med tilleggskomponenter være et godt tilbud for immatrikulerbare innvandrere. Trinn 1 og trinn 2 vil det ikke være like stort behov for ettersom disse kursene skulle kunne dekkes i kommunal regi. Ansatte og gjestestudenter kan imidlertid ikke alltid bruke så mye tid som et utvidet trinn 3 vil kreve. Ved kursevalueringen ved Universitetet i Bergen høsten 97 ble studentene spurt om de ønsket færre eller flere undervisningstimer. På to kurs med 6 timer per uke svarte 74% at antall timer skulle være som nå, 13% ønsket færre timer, mens 13% ønsket flere. Arbeidsgruppen mener at det med utgangspunkt i målgruppen vil være ønskelig å ha to kurstilbud: ett ordinært trinn 3 og et tilbud med tilleggskomponenter for de som kan følge et større kursopplegg. De ulike institusjonene må komme fram til mest mulig felles omfang og nivå på de ulike delene. 6 VEKTTALL OG CREDITS Vekttall er et mål for arbeidsmengde, ikke et nivå. For å oppnå en cand.mag.-grad må man ha et visst antall vekttall i graden. Det finnes ulike typer uttelling: 6.1 HVA SLAGS UTTELLING GIS DET I DAG? HVILKE TERMER BRUKES? 6.1.1 Credit I USA brukes termen credit, og 1 credit tilsvarer vanligvis 1 undervisningstime per uke. Det er opp til amerikanske institusjoner å godkjenne credits for kurs/eksamen som amerikanske studenter har tatt i Norge. Det har i prinsippet ingen betydning om kurs/eksamen teller med i en norsk grad. 6.1.2 ECTS-credits De ulike EU-programmene med mange utvekslingsstudenter har skapt et behov for et felles uttellingssystem, og alle deltakerland har forpliktet seg til å oppgi hvor mange ECTS-credits et studieprogram omfatter. For Norges del er det vedtatt at 1 vekttall tilsvarer 3 ECTS-credits. Det er ikke et krav om at dette må telle i en norsk grad. 6.1.3 Vekttall som en del av norsk grad Vanligvis teller vekttall med i en grad. 10 vekttall tilsvarer et delfag og er stipulert til ett semesters fulltidsstudium. 6.1.4 Vekttall på karakterutskriften, men som ikke blir godkjent i oppbyggingen av en grad Både Oslo (trinn 1 og 2) og Bergen (SAS-kursene) gir vekttall som ikke kan tas med i en norsk grad. I praksis fungerer dette på samme måte som når det er innlagt sperre mot visse fag, eller når en student tar flere fag enn nødvendig for å oppnå en grad. 6.2 BØR VI INNFØRE VEKTTALL? Det satses stort på internasjonal virksomhet, og vi bør legge forholdene best mulig til rette for gjestestudenter. Å bli kjent med andre lands kultur og tenkemåte er et av formålene med studentutveksling, og språk- og kulturkurs bør derfor være en del av det faglige opplegget til gjestestudenter. Det er derfor svært viktig at utvekslingsstudenter får vekttall for alle språkkurs. Vekttall kan gi faget større status, det kan bli oppfattet som mer seriøst av studenter etc. Utvekslingsstudenter fra EU-land vil kunne få dokumentert hvor mange ECTS-credits de har tatt i Norge. Alle som har tatt en eksamen i Norge kan kreve å få en karakterutskrift. Institusjon/fakultet er interessert i å bruke vekttall som mål for arbeidsmengde etc. Det blir lettere å synliggjøre omfanget av tilbudet for fremmedspråklige studenter, vekttallsproduksjon, behovet for nye stillinger etc. Norskkursene er faglig likeverdig med andre språkfag på elementærnivå (f.eks. semesteremne i russisk ved UiO (10 vekttall), arabisk delfag ved UiB). Særlig trinn 3 (uansett modell) gir mer enn bare praktiske språkferdigheter (kunnskap om språk, litteratur, historie, kultur). Arbeidsgruppen mener det er både faglige og administrative grunner for å innføre vekttall. Vi vil senere komme tilbake til om vekttallene bør telle i graden eller ikke. 6.3 FORMALIA 6.3.1 Ifølge Forskriften er trinn 3 en inngangsbillett 4

Forslag om å gi vekttall på trinn 1-3 har vært fremmet flere ganger på universitetene, men det har ofte møtt motstand, som regel med henvisning til opptakskravene. I tillegg til generell utdanning på nivå med eksamen fra videregående skole, må det dokumenteres norskkunnskaper med bestått eksamen fra en av følgende prøver: Eksamen fra Læreplan i norsk som andrespråk med visse karakterkrav Eksamen fra trinn 3 med karakter 3.0 eller bedre Test i norsk for fremmedspråklige, høyere nivå med minimum 450 poeng Eksamen fra 1-årig høgskolestudium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter med 3.0 eller bedre Argumentasjonen mot vekttall har gjerne vært: Hvordan kan man få vekttall for trinn 3 i en cand.mag.-grad før man har oppfylt opptakskravet? Nivået er for lavt (trinn 1-3 fører fram til immatrikuleringsnivå = gymnasnivå). Trinn 3-eksamen er sidestilt med eksamen fra videregående skole og Test i norsk for fremmedspråklige, høyere nivå ( Bergenstesten ). Enkelte fakulteter har gått imot å dele opp et fag i for små enheter (særlig under 5 vekttall). Det er først og fremst motstand mot å innføre vekttall i gradssammenheng. Arbeidsgruppen mener at det vil være lettere å få gjennomført vekttall (på alle universitetene) hvis de ikke teller som en del av graden. Hvis vekttallene skal telle med i graden, bør Forskriften endres slik at det er kvalifiserende prøve som tester om studentene oppfyller norskkravet, og det bør komme fram at trinn 3 er noe mer enn en opptaksprøve. 6.3.2 For å få vekttall må man være tatt opp ved universitetet For å kunne få vekttall må man være tatt opp ved universitetet, og det betyr at hvis trinn 3-studentene skal få vekttall i sin grad, må de tas opp før de har oppfylt norskkravet. For utvekslingsstudenter og studenter som tas opp til kvoteprogrammet (engelskspråklige program) gjelder ikke norskkravet, og disse blir dermed tatt opp "på særvilkår", det vil si at de kan tas opp midlertidig uten at man har oppfylt alle opptakskravene. Det er imidlertid mange andre grupper fremmedspråklige som tas opp på trinn 3 (ansatte, stipendiater, innvandrere), og de må kunne få samme uttelling som utvekslingsstudenter. Dessuten er det innvandrere som først og fremst har nytte av at vekttallene kan telle med i en grad. I Forskriften stilles det også krav om engelskkunnskaper før opptak. Mange innvandrere har ikke engelskkunnskaper, og andre mangler tilfredsstillende dokumentasjon. Ved UiB har man ved opptak til trinn 1-3 sett bort fra engelskravet og gitt dispensasjon ved opptak til delfaget. Ifølge departementet er det ikke lenger anledning til å gi slik dispensasjon. Hvordan praktiseres dette på de ulike institusjonene? Skal engelskkravet være oppfylt før man kan begynne på trinn 1-3 hvis man gir vekttall i gradssammenheng? Hvis man fortsatt praktiserer å ta opp studenter som ikke har oppfylt engelskkravet på trinn 3, vil de kunne få vekttall? Slik Forskriften blir tolket ved Universitetet i Bergen er det formelt sett ikke mulig å gi vekttall i gradssammenheng for trinn 3 i dag. I Oslo er det allerede innført vekttall. Blir Forskriften tolket ulikt fra institusjon til institusjon? Arbeidsgruppen mener at universitetene må komme fram til en felles tolkning av reglementet, eventuelt ta kontakt med departementet for å endre reglementet. 6.3.3 Kvalifiserende prøve "Kvalifiserende prøve" (Bergen, Trondheim, Tromsø) og "Direkte fakultetsopptaksprøve" (Oslo) er en intern prøve for studenter som søker opptak, og som mangler dokumentasjon på norskkunnskaper. Alle universitetene bruker en slik prøve, selv om den ikke er godkjent ifølge Forskriften. Det er behov for en slik prøve for søkere med norskkunnskaper, men som ikke har hatt mulighet til å kunne dokumentere dette. Bergenstesten arrangeres kun 3-4 ganger per år, den koster 1000 kroner og det kan ta 6 uker før resultatet foreligger. Universitetet har derfor behov for en test når nye studenter møter fram i begynnelsen av hvert semester. Det er en intern prøve for universitetet, og studentene får ingen dokumentasjon på at de har tatt denne testen. Etter at en student har fått generell studiekompetanse ved ett universitetet, vil han/hun kunne skifte universitet uten å måtte dokumentere norskkunnskapene på nytt. Arbeidsgruppen mener at kvalifiserende prøve bør tas med i Forskriften. Kvalifiserende prøve på de ulike lærestedene bør ha om lag samme omfang og nivå. 6.3.4 Hvem kan tas opp til trinn 3? 5

Hvis trinn 3 skal gi vekttall i gradssammenheng, vil studentene vanligvis kunne få lån og stipend i Statens lånekasse. På den annen side kan innvandrere miste retten til sosialstøtte. Med rett til stipend og lån kan trinn 3 bli et attraktivt fag for søkere som allerede har klart opptakskravet. Når det er flere søkere enn studieplasser, må man ta stilling til om det er riktig å avvise søkere som kan for mye. (Jf. utenlandske studenter som avlegger eksamener i sine morsmål ved norske universiteter). Det vil være uheldig hvis søkere som har Bergenstesten eller norsk fra videregående skole ikke kan tas opp på et fag. I praksis har det vært flere søkere enn studieplasser, og det blir derfor viktig med klare opptakskriterier som ikke diskriminerer ulike grupper fremmedspråklige. Arbeidsgruppen mener at hvis det gis vekttall i gradssammenheng, burde i prinsippet alle fremmedspråklige kunne tas opp og dermed få samme mulighet til uttelling. 6.3.5 Vekttall for kunnskaper eller for frammøte? I Trondheim brukes en ordinær trinn 3-eksamen som kvalifiserende prøve. De som har bestått kvalifiserende prøve, har demonstrert en kompetanse lik andre på trinn 3, men dette blir ikke honorert med vekttall. I mange andre fag kan en derimot melde seg direkte til eksamen og få vekttall om en består eksamen. Hvis man kunne ta trinn 3-eksamen som privatist og få 10 vekttall, ville alle fremmedspråklige ha den samme muligheten til å få godskrevet sine norskkunnskaper i en cand.mag.-grad. Vi bør diskutere om man kun skal få vekttall hvis man har fullført et kurs, eller om man skal åpne for muligheten å melde seg direkte til eksamen og eventuelt få vekttall for bestått eksamen. 6.3.6 Sperre mot andre/nye tilbud Bør det være en grense for hvor mange vekttall man kan få for å følge norskkurs? Eller skal det være opp til den enkelte student å ta ansvar for sin egen fagkombinasjon? Trinn 3 i Oslo, delfag i Bergen, grunnfag i Oslo skulle gi 40 vekttall. Vil en student som har tatt trinn 1 og 2 i Trondheim (ifølge forslag 6 vekttall i gradssammenheng) miste disse når han/hun tar trinn 3 i Oslo? Arbeidsgruppen mener at hvis vekttallene skal være med i cand.mag.-graden, bør man sammenlikne de ulike tilbudene som finnes og innføre sperre for faglig sett tilsvarende tilbud. Hvis vekttallene ikke skal telle i en grad, får antall vekttall en student kan samle opp ingen betydning i denne sammenheng. Mange vekttall på karakterutskriften viser kun at en student har fulgt mange kurs. 7 NOEN MODELLER Vi vil først kort kommentere de to modellene i Trondheim og Oslo. Innvendingene mot disse to modellene går først og fremst ut på at vekttallene skal telle i gradssammenheng. Vi vil deretter presentere to andre forslag, modell 3 som tar utgangspunkt i Oslo-modellen, og modell 4 som med det utgangspunkt at vekttallene ikke skal telle med i graden. I alle modellene tenker vi oss at det er obligatorisk frammøte. For å gjøre modellene mer konkrete har vi tatt med eksempel på vekttallsuttelling på det enkelte trinn. 7.1 MODELL 1 TRONDHEIMSMODELLEN VEKTTALL I GRADSSAMMENHENG FOR ALLE TRINN I Trondheim er det foreslått at trinn 1, 2 og 3 skal gi henholdsvis 3, 3 og 4 vekttall i graden. Formelt sett er dette en vanskelig modell å få gjennomført så lenge trinn 3 er et opptakskrav sidestilt med norsk fra videregående og Bergenstesten. Videre vil modellen kreve klare kriterier for opptak, ettersom det vil være mulig for overkvalifiserte å skaffe seg billige vekttall. Hvis man innfører vekttallsgivende kurs på trinn 4- nivå, må det innføres en grense for hvor mange vekttall man kan samle opp. 7.2 MODELL 2 - OSLO-MODELLEN VEKTTALL I GRADSSAMMENHENG FOR TRINN 3 I Oslo gis 2 og 3 vekttall for henholdsvis trinn 1 og trinn 2. Disse teller ikke i graden, og faller bort når man tar trinn 3. Det gis 10 vekttall for trinn 3 i gradssammenheng. For å få vekttall stilles det bl.a. krav om frammøte, godkjent semesteroppgave og bestått eksamen i samfunnskunnskap. En slik modell krever at opptakskravet endres, slik at det kommer fram at trinn 3 er noe mer enn en opptaksprøve. 6

Som nevnt går arbeidsgruppen inn for at det fortsatt bør være mulig å ta trinn 3 uten tilleggskomponentene. Et slikt kurs må også kunne gi vekttall (som for trinn 1 og 2), men skal disse vekttallene telle i graden? Hvis ikke, er det klart at det er tilleggsdelen som utløser vekttallene i gradssammenheng. 7.3 MODELL 3 10 VEKTTALL I GRADEN FOR TRINN 3 Denne modellen ligner på Oslo-modellen, men for å unngå problemene med at trinn 3 er et opptakskrav, vil vi trekke opp et klarere skille mellom språkferdighetsdel og teori/kunnskapsdel. Utgangspunktet er følgende: Kvalifiserende prøve blir i praksis brukt og godtatt som dokumentasjon på norskferdigheter. Trinn 3 gir ferdigheter som fører fram til dette opptaksnivået. Denne delen av trinn 3 kvalifiserer derfor ikke til vekttall i graden, og vi har her kalt den for språkferdighetsdel. Det er først og fremst den delen som kommer i tillegg til kvalifiserende prøve, her kalt teori/kunnskapsdel, som gir vekttall i graden. Pensum/kursbeskrivelse kan deles inn i 2 deler: en språkferdighetsdel som fører fram til samme nivå som opptakskravet. Som nevnt er kvalifiserende prøve i Bergen og Trondheim identisk med trinn 3, og pensum kan ha om lag samme omfang som nåværende trinn 3-pensum i Bergen/Trondheim. en teoridel/kunnskapsdel som sammen med visse tilleggskriterier (semesteroppgave e.l.) gir vekttallsuttelling i graden. Totalt skal de to delene omfatte ett semesters fulltidsstudium. Eksamen kan være to-delt, enten over to dager eller en lengre heldagsprøve: språkferdighetsdelen sidestilles med kvalifiserende prøve og brukes som opptaksprøve. Denne delen kan tilsvare dagens trinn 3-eksamen i Bergen/Trondheim. teori-/kunnskapsdelen som gir vekttall, blir kun rettet hvis språkferdighetsdelen er bestått Vekttall Trinn 1 og 2: vekttall som ikke inngår i graden Trinn 3: Begge deler gir 10 vekttall i gradssammenheng. En student som kun tar språkferdighetsdelen får færre vekttall som ikke inngår i graden En student som ikke består språkferdighetsdelen får ingen vekttall. Undervisning Det blir mulig å ta opp studenter som bare følger språkferdighetsdelen. Forslag a Forslag b Trinn 1 3 (ikke i grad) 2 (ikke i grad) Trinn 2 3 (ikke i grad) 3 (ikke i grad) Trinn 3 Språkferdighetsdel Teori/kunnskapsdel Immatrikulerings grense Hvis kun del 1: 4 (ikke i grad) Hele tinn 3: 10 i graden Hvis kun del 1: 5 (ikke i grad) Hele trinn 3: 10 i graden 7.4 MODELL 4 VEKTTALL SOM IKKE GIR UTTELLING I GRADSSAMMENHENG Trinn 1-3 gir vekttall på karakterutskriften, men de teller ikke i en norsk grad. Alle kurs (f.eks. grammatikkurs, fonetikkurs etc.) kan i prinsippet gis vekttall. Det blir da opp til hver institusjon å bestemme hvilke komponenter man vil legge inn i programmet for fremmedspråklige studenter. 7

Trinn 3 vil tilsvare de trinndelte kursene i Bergen, Trondheim og Tromsø. Det vil fortsatt være mulig for den enkelte institusjon å legge inn for eksempel samfunnskunnskap, semesteroppgave, teori etc. Antall vekttall fastsettes ved å vurdere arbeidsmengde på hvert trinn. Et trinn 3 med tilleggskomponenter kan gi flere vekttall enn et ordinært trinn 3, og hvis institusjonene gir ulikt tilbud, kan de også gi ulikt antall vekttall. Men en bør komme fram til samme antall vekttall for samme faglig innhold. Formalia En slik modell vil formelt sett være lettere å gjennomføre. Eksamen fra trinn 3 kan fortsatt fungere som opptaksprøve. Sperre mot andre fag Ettersom vekttallene ikke skal telle i graden, skulle det ikke være nødvendig å innføre sperre mot faglig sett tilsvarende kurs. Vi unngår problemer med opphoping av vekttall, og overkvalifiserte skulle ikke lenger ha samme motivasjon for å skaffe seg billige vekttall. Nye fagtilbud Det kan utvikles nye fagtilbud på trinn 4-nivå. For eksempel kan man tenke seg fagspråkskurs for studenter ved ulike fakultet, gjerne organisert i samarbeid med aktuelle fag. Disse kursene kan tenkes å gi vekttall i gradssammenheng ettersom de er over immatrikuleringsstreken. Vekttall for slike kurs vil virke motiverende for studenter som trenger mer norsk for å lykkes i sine studier. Studentene Studentene får kursbenevnelse, karakter og vekttall på karakterutskriften. Gjestestudenter får dokumentasjon på hva de har gjort her, også for kurs som ikke gir vekttall i dag. Bosatte fremmedspråklige som skal ta full norsk grad, kan imidlertid ikke bruke trinn 3 som en del av graden, men de kan eventuelt ta andre tilbud som kan opprettes på trinn 4-nivå. Dessuten vil det åpne for at fremmedspråklige som har tatt kvalifiserende prøve, Bergenstesten eller videregående skole kan komme inn på tilleggsdelen. Denne gruppen kan også ha nytte av å følge kurs der det for eksempel skal skrives semesteroppgave, et tilbud de ikke har i dag. Tilbakeskritt for studentene på trinn 3 i Oslo Studentene vil ikke miste retten til å få vekttall, men de må fylle opp en eventuell norsk grad med andre fag. Noen konkrete eksempler på kursorganisering: 7.3.1 Variant 1 to parallelle kurstilbud på trinn 3 A Ordinære trinn 1-3 -kurs Vekttallene kommer på karakterutskriften, men teller ikke som en del av cand.mag.-graden. Viktigste målgruppe for disse kursene er utvekslingsstudenter og andre som primært ønsker å oppnå studiekompetanse. Forslag vekttall Forslag vekttall Trinn 1 3 2 Trinn 2 3 3 B Trinn 3 Immatrikuleringsgrense Trinn 3 med tilleggsdel arrangert samme semester 4 5 Trinn 1, 2 og 3 gir samme uttelling som modell A ovenfor. Trinn 3 pluss tilleggsdel gir til sammen 10 vekttall. Egen eksamen i samfunnskunnskap og godkjent semesteroppgave. Hvis en kandidat stryker på trinn 3, godskrives ingen vekttall, selv om tilleggsdelene er bestått. Hvis en kandidat stryker på tilleggsdelen, men klarer trinn 3-delen, kan trinn 3-delen bli godskrevet.. Vekttallene kommer på karakterutskriften, men teller ikke som en del av cand.mag.-graden. 8

Viktigste målgruppe for dette kurset kan være immatrikulerbare innvandrere og andre som har tid til å ta et utvidet trinn 3. Forslag 1 Forslag 2 Trinn 1 3 2 Trinn 2 3 3 Trinn 3 Teoridel med semester-oppgave Samfunnskunnskap immatrikuleringsgrense 4 + 6 5 + 5 7.3.2 Variant 2 - Ett kurstilbud på trinn 3 og ett på trinn 4-nivå Man beholder trinn 1-3 som ordinære trinn 1-3 kurs. Det innføres vekttall som ikke teller i graden. Tilleggsdelen plasseres som trinn 4 og plasseres over immatrikuleringsstreken. Samfunnskunnskap, teoridel, semesteroppgave etc. legges på trinn 4-nivå. Denne delen kan opprettes som delfag eller trinn 4 og kan gi vekttall i gradssammenheng. Antall vekttall vil være avhengig av arbeidsmengde. Opptaksgrunnlaget er immatrikuleringskravet, og det kan åpne for at vi kan ta opp alle grupper fremmedspråklige enten de har tatt trinn 3, Bergenstesten, videregående skole eller kvalifiserende prøve. Forslag 1 Forslag 2 Trinn 1 3 (ikke i grad) 2 (ikke i grad) Trinn 2 3 (ikke i grad) 3 (ikke i grad) Trinn 3 Trinn 4/delfag for eksempel teoridel, samfunnskunnskap, semesteroppgave Immatrikuleringsgrense 4 (ikke i grad) 5 (ikke i grad) 10 (i grad) 10 (i grad) 9

8 OPPSUMMERING Vekttall Et overordnet mål må være like retningslinjer for alle universitet/høyskoler. Vi ønsker å innføre vekttall, og motstanden mot dette har først og fremst vært å innføre vekttall i gradssammenheng. Men hvor viktig er det at vekttallene inngår i graden? De aller fleste fremmedspråklige tar ikke en norsk grad, og innvandrere vil kunne søke på eventuelle trinn 4-tilbud. For institusjonene er vekttallene uttrykk for arbeidsmengde utført ved fakultetet, og det skulle ikke spille noen rolle om de kan tas med i en cand.mag.-kombinasjon eller ikke. Etter at man har kommet fram til en felles modell, bør institusjonene komme fram til hvor mange vekttall det er rimelig å gi for sammenlignbare kurs Kvalifiserende prøve Institusjonene vil fortsatt arrangere kvalifiserende prøve, og det blir denne prøven som setter opptakskravet. Prøven må derfor komme med i Forskriften. Istedenfor kvalifiserende prøve kan fakultetsopptaksprøve være et mer dekkende begrep. Forskrifter/reglement Man må se til forskrifter, reglement, opptakskrav etc. er i samsvar med praksis og at de tolkes på samme måte ved lærestedene. Trinn 3 Institusjonene bør komme fram til hva trinn 3 skal omfatte. Skal trinn 1-3 først og fremst være et redskapsfag? Skal mer teoretiske emner, fagspråk, skrivekurs, semesteroppgave etc. plasseres på trinn 4? Kvalitetssikring Både kvalifiserende prøve og trinn 3 bør være overførbare, For å kunne sikre at nivået er mest mulig identisk, bør institusjonene utveksle sensorer, prøver/tester og - kanskje lærere? 10