Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Vannmiljøkonferansen 16.-17. mars 2011
Foto: Skarbøvik, Blankenberg, Hauge, Bechmann
Innhold 1. Innledning 2. Tiltak - effekter og kostnader 1. Gjødsling 2. Jordarbeiding 3. Øvrige tiltak 3. Oppsummering
Ulike sektorer bidrar Avløp Landbruk Industri Bakgrunn Fokus på fosfor
Tiltakseffekter for ulike sektorer Arealavrenning Usikre/varierende effekter Årlige variasjoner i effekt Kildene er vanskelige å identifisere Lav biotilgjengelighet Rask/Langsiktig virkning Lave kostnader Punktkilder (f.eks. spredt avløp) Effektive tiltak Årssikker effekt Kildene kan identifiseres Høy biotilgjengelighet Rask virkning Store kostnader
Jordbruk er ofte en viktig kilde? Fosfortilførsler i 2006 Norge Morsa
Hva er kildene i jordbrukslandskapet? Punktkilder Bakgrunnsavrenning Jordbruksavrenning
Bakgrunnsavrenning Avrenning fra skog og utmark samt avrenning fra jordbruk dersom det ikke var jordbruk der Jordbruk drives på næringsrike arealer Bakgrunnsavrenning fra marine sedimenter Oppdyrking av jord gir økt avrenning konflikt mellom mat og miljø
Tiltak mot arealavrenning Redusert gjødsling Jordarbeiding Grasdekte vannveier Vegetasjonssoner Fangdammer
Nasjonalt gjødselforbruk (1945-2010) Nitrogen Fosfor Økte priser og reduserte gjødslingsnormer på fosfor
Hva betyr redusert gjødselforbruk? Lavere fosforinnhold i jorda over tid Lavere fosforinnhold i erodert materiale Lavere fosforinnhold i suspenderte partikler Mindre risiko for utvasking etter gjødsling
Husdyrtetthet og jordas fosforinnhold Jordas P innhold Husdyrtetthet Livestock density 0.03-0.04 0.04-0.06 0.06-0.1 0.1-0.13 0.13-0.17 9-10 11-12 13-15 16 17-18 mg P-AL 100g dry soil-1 AMU/(10*ha)
Husdyrgjødsel For mye fosfor når det gjødsles etter N-behov Intensivering av produksjonen Konflikt: Mat og miljø JOVA - Program for jord- og vannovervåking i jordbruket
Miljøvennlig jordarbeiding Vårpløying, høstharving, direktesåing
Relativ effekt av jordarbeiding på jordtap ER-klasse 3-4 (Lundekvam) Forholdstall: Høstpløying overfl. = 1 Jordarbeiding Overflateerosjon Grøfteerosjon Gjennomsnitt Vårkorn, vårpløyd 0.14 0.39 0.26 Høstkorn direktesådd 0.20 0.48 0.34 Høstkorn m/høstharving 0.83 0.87 0.85 Høstkorn m/høstpløying 1.00 0.95 0.97 Høstpløying m/harving om våren, vårkorn 1.00 0.95 0.97
Effekter på jordtap i ulike erosjonsklasser Modell-beregninger Høstpløying Høstharving høstkorn ER klasse 4 Direktesåing høstkorn Vårpløying vårkorn ER klasse 3 ER klasse 2
Estimert effekt av jordarbeiding (sammenlignet med høstpløying)
Kostnadseffektivitet av jordarbeidingstiltak Refsgaard et al.,2010
Kostnadseffektivitet av jordarbeidingstiltak Refsgaard et al.,2010
Jordarbeiding og fosfortap Svenske forsøk (Ulen & Kalisky 2005)
Større usikkerhet i erosjonsklasse 1 og 2 Ingen norske forsøk Avhenger av landskapsform og lengde på helling Erosjon i dråg kan være dominerende -> behov for grasdekte vannveier Lokale undersøkelser Foto: Skøien
Ulemper ved redusert jordarbeiding 1. Redusert matproduksjon 2. Fusarium mykotoksiner 3. Økt bruk av plantevernmidler
Effekt av vegetasjonssoner Avhenger av Bredde på sonen Type vekst i sonen Tilførsler fra arealet bak Andel overflate- og grøfteavrenning Andel løst og partikkelbundet fosfor Terrengform Retensjon i overflatevann Tot-SS: 80-90 % Tot-P: 60-90 % Tot-N: 35-80 %
Terrengformer og effekter Foto: Skarbøvik Foto: Blankenberg
Kostnadseffektivitet av vegetasjonssoner Under ideelle forhold for vegetasjonssone Risiko-områder Flateerosjon Høstpløying Jevn helling Kostnadseffektivitet ved vegetasjonssoner (kr/kg P) Vegetasjonssoner Jæren Morsa Vegetasjonssone for åpen åker 40 220 320 Ugjødsla randsone for eng 40 150 Ingen data
Hva er det som gjør tiltak i landbruket så spesielle? Matproduksjonen reduseres Effekten av tiltakene er usikker på grunn av vær og lokale forhold Lav biotilgjenglighet Bakgrunnsavrenning vil uansett bidra med forurensning siden jordbruksarealene finnes på de mest næringsrike arealene
Tiltaksrekkefølge 1. Redusert gjødsling og redusert jordarbeiding på de kritiske arealer konsekvent 2. Undersøk forholdene på de mindre kritiske arealer og tilpass tiltakene til forholdene (f.eks. grasdekte vannveier, kumdammer) 3. Etabler vegetasjonssoner og fangdammer tilpasset landskapet
Oppsummering/konklusjon 1. Stor variasjon i effekter og kostnader av tiltak i jordbrukslandskapet 2. Tiltakseffektene er påvirket av været 3. Tiltakene vektes mot matproduksjon 4. Driftsendringer (f.eks. mer høstkorn og mer husdyr) kan motvirke tiltak
Foto: Skarbøvik, Blankenberg, Hauge, Bechmann