Et arbeidsliv i forråtnelse? Det Råtne arbeidslivet Bare for et par tiår siden sto Norge nesten stille i helgene. «Alle» jobbet normalarbeidsdag. Alt virket gjennomregulert og trygt. I dag lever vi i et samfunn som tikker og går 24 timer i døgnet - 365 dager i året. Det normale arbeidslivet er i ferd med å bli historie. Over 300 000 uføre og et høyt sykefravær er kraftige signaler om at utviklingen har sin pris. I dette bilaget har vi besøkt arbeidslivets skyggesider. Ikke det helt svarte og kriminelle, men der hvor reglene tøyes og arbeidskraften utnyttes maksimalt og ofte brutalt. Smittefaren er åpenbar. Gradvis forvitrer grensene mellom det normale og unormale. Som arbeidstakere blir vi alle berørt. Vårt mål har vært å rette søkelyset på utviklingen. Vi prøver å gi skyggene ansikt. For først og fremst dreier det seg om mennesker, deres liv og helse. Bilaget er produsert i samarbeid mellom redaksjonene i stiftelsen LO Media og Fagbladet til Fagforbundet. Design/layout: Stine Iversen, LO Media Berit Morland, Magasinet for Fagorganiserte Stig H. Christensen, HK-Nytt Line Scheistrøen, LO-Aktuelt Tuva Gry Øyan, Hotell- og Restaurantarbeideren Per Flakstad, Fagbladet Svein-Yngve Madssen, LO-Aktuelt Foto: Sissel M. Rasmussen, LO-Aktuelt Vegard Holm Transportarbeideren Ansvarlig redaktør: Svein-Yngve Madssen. Utgiver: LO Media, Trykkeri: Aktietrykkeriet a.s. Flere eksemplarer kan bestilles på telefon 2306 3350 eller ved e-post: red.lo-aktuelt@lo-media.no Prosjektet er støttet økonomisk av LO Media, LOFF - LOs Forening for fagblad og informasjon og Landsorganisasjonen i Norge.
Innhold Da Tina M. Jacobsen skulle vaske ned en butikk fra lørdag til søndag, ble hun låst inne fra klokka 1900 til klokka 0900 søndag morgen. Kunden bestemmer, sa arbeidslederen. Spis tabletter og kom deg på jobb, var beskjeden Kinmdaw Kong-one fikk da hun ringte til sjefen og var syk med høy feber. side. 4 Han måtte ta til takke med en ukentlig arbeidstid på under 11.75 timer. I varehandelen er dét vanlig for å slippe å betale ubekvemtillegg til de ansatte. Vi har eksempler på at butikker forandrer vaktplanene hver uke for å unngå faste ansettelse, sier HKs regionsekretær Jan E. Dahrgren. side. 18 Drosjesjåfør Qaiser Bashir jobber tolv timer i strekk, seks dager i uka - og tjener rundt 75 kroner timen! Greit nok, sier han. Drosjenæringa er i ferd med å gå nedenom og hjem, mener veteranene. Det blir verre og verre. Hardere og hardere, er deres dom. side. 7 Bygningsarbeider Tomas Søberg har hatt fem ulike arbeidsgivere det siste året, på grunn av konkurser. Norge er et uland når det gjelder kontroll, mener han. Tretten timer på jobb med lav grunnlønn. Hjem til et dobbeltrom i et hybelhus. Veldig bra, synes Tomas. side. 21 To fridager, alle helger inkludert, og likevel er månedslønna knapt til å leve av. Uten ekstravaktene hadde vi ikke klart oss, konstaterer pleieassistentene Hanne K. Hylland og Synøve Fossum. Fem timer søvn på to og et halvt døgn blir hverdagen når du må ta de vaktene du kan. Jeg er jo glad for at de ringer, sier Hanne. side. 12 Kontrakten til Ata Muhamed Mehmoud var på 210 timer i måneden, uten rett til overtidsbetaling. Arbeidsmiljøloven fastsetter normalarbeidstid på 150 timer. Det dreier seg jo om frivillig arbeid. Når de ansatte presser meg til å la dem jobbe så mye kan jeg ikke se at dette skal lønnes utover vanlig timelønn, sier sjefen. side. 27 Foto 1.side og andre illustrasjoner: PhotoAlto 02 03
- Behandlet som søppel Tina M. Jacobsen, Kingdaw Kong-one og Grete Svanemyr, alle med flere års fartstid i Aircon i Grenlandsområdet har en dyster historie å fortelle. Jacobsen er sykemeldt og vet for tiden ikke om hun er ansatt i Aircon eller ei. Hun fikk brev fra Aircon i november om at Varig Renhold skulle overta virksomheten fra 1. januar og at hun eventuelt kunne overflyttes til Oslo. Hun er ikke blitt med over til Varig og hun vil heller ikke flytte til Oslo. Jacobsen fortsatte å sende sykemeldinger til Aircon, som i november Nok er nok: De tre renholderne Kingdaw Kong-one, Tina M. Jacobsen og Grete Svanemyr føler seg grovt utnyttet av Aircon. Grovt underbetalt, helt ned i 56 kr timen. Jobb når du er syk! Innelåst på jobb i 13 timer. Dette har vært hverdagen for renholdere i Aircon Miljø og Renholdssystemer AS i Porsgrunn. Nå har bedriften overført sin virksomhet til Varig Renhold Grenland. sendte henne et brev om at hun kunne slutte med det, siden hun ikke lenger var ansatt... Får ikke tillegg I Jacobsens ansettelsesbevis forplikter Aircon seg til å følge overenskomsten mellom NHO og Arbeidsmandsforbundet. Men dette skjer ikke i praksis, forteller Jacobsen. Før mellomoppgjøret i 2003 var lønna hennes kr 105,91 i timen, noe hun ble stående på også etter oppgjøret. Hun fikk aldri lønnstillegget på kr 2,85, selv om det følger av overenskomsten. Det verste er imidlertid at de tre ikke har fått de tillegg som skal gis for kvelds- og nattarbeid. Grete og Tina har arbeidet mye sammen på temporære jobber, der tariffen er kr 117 i timen. Det spesielle er at denne jobbingen ofte faller på ukurante arbeidstider som kveld og natt til søndag. Vi har arbeidet et utall timer om natten uten å få annen enn flat tariff på 117 kroner timen, sier de to. I tillegg til dette har de arbeidet et stort antall overtidstimer uten å få et øre i overtidsbetaling. Stadig vekk har vi arbeidet fra klokka 05 om morgenen. I de tilfellene skulle vi hatt natt-tillegg den første timen, men det har aldri skjedd, sier de. Stadig vekk har de to renholderne mast om tilleggene, men da blitt møtt med trusselen om å stå uten jobb dagen etter. De har mange eksempler å komme med. Grete trekker fram en helg i fjor vinter, da de arbeidet 18 timer i strekk på Herkules-senteret fra en lørdag til søndag, også den gang til flat tariff på 117 kroner timen. Ytterligere et eksempel er fra en Ica-butikk i Stavern i fjor, der de skuret hele lokalet etter først å ha vært på andre jobber for Aircon. Da begynte de kl 05 om morgenen og arbeidet til langt på kveld, stadig rundt 16 timer i døgnet. Vi ba om kortere arbeidstid men svaret var blankt nei. De hadde ingen å sette inn og stadig vekk ble vi truet med å stå uten jobb om vi ikke fulgte arbeidslederens opplegg. Stor slitasje De tre renholderne er preget av lange arbeidsdager og tungt slit. Tina er sykemeldt for ødelagt rygg, Grete har trøbbel med nakken og Kingdaw sliter med skulderen. Lite fri har det blitt, og Grete har hatt problemer med å få bedriften til å melde inn den reelle lønna hennes til trygdeetaten, som skal gi grunnlaget for utbetaling av sykepenger. Kingdaw har arbeidet for Aircon i ca fire år. I de første 2 1/2 årene fikk hun ingen bilgodtgjørelse selv om hun måtte bruke privatbil for å komme seg fra arbeidssted til arbeidssted. Jeg kjørte 62 km hver dag uten å få et rødt øre i godtgjørelse, hveser Kingdaw. Jeg var dum, men det var den eneste jobben jeg hadde. I februar 2003 ble hun lovet 1 000 kroner måneden i bilgodtgjørelse. Lite, selvsagt, for en slik kjørelengde, men bedre enn ingenting. Men det varte og det rakk: Etter fem - seks måneder fikk jeg en kompensasjon på 801 kroner i måneden. Nede i 56 kroner timen Aircon hadde også oppdrag for Cubus og Lindex i Skien. Kingdaw og en kollega hadde jobben. Arbeidet ble stipulert til å ta en time for en person. To personer i en time måtte til, slår Tina fast og legger til at da er tempoet rimelig høyt. Det ble også resultatet i praksis, mens de ble lønnet etter anslaget, altså til 112 kroner timen. Delt på to ble dette 56 kroner på hver. Andre steder opplevde Kingdaw noe lignende, men da til noe høyere timelønn. Syk på jobb Kingdaw Kong-one hadde en morgen 39 i feber og ringte til sjefen og sa hun var syk med høy feber. Spis tabletter og kom deg på jobb, var svaret hun fikk. Kingdaw turte ikke annet av redsel for å miste jobben, men kjørte bil nesten uten å kunne se veien. I et annet tilfelle ble hun presset til å komme på jobb, til tross for at hun var sykemeldt av lege. I et tredje tilfelle nektet arbeidsleder å ta imot sykemelding fra lege, da Kingdaw kom for å levere den. Tina har opplevd at arbeidsleder presset henne på ny jobb etter en natt med to timers søvn. I perioder var det bare jobb og søvn, sier Tina. Måtte kjøpe utstyr selv De tre kan også berette om at de måtte kjøpe utstyr til jobben selv, som søppelposer og såpe. Vi ba om utstyr og vi ble lovet at det skulle ordnes, men det kom aldri. Dermed måtte vi kjøpe det selv, sier de tre. En gang måtte en av dem legge ut ca 400 kroner til lyspærer til en firmabil, penger hun aldri fikk tilbake. Innelåst I fjor vinter skulle Tina og en kollega vaske ned en butikk fra lørdag til søndag. Innehaveren hadde hatt dårlige erfaringer med at varer var stjålet For at det ikke skulle skje igjen låste han like godt de to inne fra lørdag kl 19 til søndag kl 09. Vi brukte sterke stoffer og hadde ingen mulighet til å lufte ut, forteller Tina som mener det gikk på helsa løs. Hun hadde stilt spørsmål om hva de skulle gjøre i tilfelle brann, men fikk beskjed om at det ikke var noen fare. Hun tok opp saken med arbeidslederen, som hadde svaret klart: - Kunden bestemmer. Dermed ble de to pent nødt til å jobbe natta igjennom bak låste dører. Klagde for døve ører De tre renholderne klaget flere ganger over forholdene til overordnede personer i systemet, til hovedkontoret i Sandvika. De snakket for døve ører, og ingenting ble gjort for å rette opp skjevhetene. De fikk også vite av arbeidslederen i Grenlandsområdet at bedriften ikke likte folk som var fagorganisert. For ordens skyld: alle tre er medlemmer av Norsk Arbeidsmandsforbund. Arbeidsmanden har foretatt flere henvendelser til vedkommende som var avdelingsleder for Aircon i Porsgrunn i den aktuelle perioden, uten å lykkes å få kontakt. Tekst: Stig H. Christensen/LO Media Foto: Sissel M. Rasmussen/LO-Aktuelt 04 05
Kr 175 000 i etterbetaling Det har vært flere tvister mellom Arbeidsmandsforbundet og Aircon. For et drøyt år siden ble det et forlik i Bærum forliksråd mellom Nimal Urale Waidyanatha og bedriften. Sistnevnte fikk en etterbetaling på 175 000 kroner. Et annet eksempel, som avdeling 2 i forbundet hadde overfor Aircon, viser at tre medlemmer ikke har fått den lønn de hadde krav på. Distriktssekretær Geir W. Gamborg-Nielsen håndterte saken fra forbundets side, og Aircon bekrefter i et brev fra mars i fjor at de har ordnet opp i forholdet. For noen år siden var også Munsab Dar i konflikt med bedriften om betaling. I likhet med flere andre hadde han fått utbetalt alt for lite. Etter kontakt mellom LOs og motpartens advokat, kom man fram til et forlik på rundt 50 000 kroner i etterbetaling. Besvimte på jobb En del arbeidstakere hos Aircon har sprengt alle rammer for arbeidstid. Sarat Waidyanatha, sier at han til tider arbeidet over 300 timer i måneden. Stadig fikk han beskjed om å stå på til jobben var gjort. Det kunne dreie seg om byggrenhold, som rett før Byporten i Oslo skulle åpne: 06 - Da var jeg på arbeid 58 timer i strekk. Broren min besvimte av utmattelse på denne jobben. Han ble hentet i ambulanse og kjørt rett på Legevakten. Sarat forteller at han måtte «slåss» hver gang det var snakk om timelister. Det var en tendens til at antall timer ble satt altfor lavt. Sarat arbeidet seks år i Aircon, og sluttet for et par år siden. Holdt tilbake kontingent Aircon trekker kontingent fra de organiserte, som de uten unødvendig opphold skal betale videre til forbundets respektive avdelinger. Haken er bare at pengene har blitt værende i Aircon. I flere tilfeller har det gått et halv år før pengene er overført, noe som har fått enkelte tillitsvalgte til å vurdere politianmeldelse for underslag. Så langt har det ikke gått. Men vi har måttet true med inkasso, forteller distriktssekretær Wenche Iversen i avdeling 1 Øst, som dekker Buskerud, Telemark, Vestfold og Østfold. Ønsker gode samarbeidsforhold Konsernsjef i Aircon, Terje Negård, ønsker gode samarbeidsforhold med Arbeidsmandsforbundet. Derfor velger de nå å inngå tariffavtale. Han sier at de også ønsker trygge arbeidsplasser for de ansatte. Negård er misfornøyd med den kritikken som har kommet fram mot bedriften, blant annet i Arbeidsmanden nr 1 i år, men finner det lite hensiktsmessig å gå inn på detaljer. Det viktigste nå er å ha et godt samarbeid med forbundet i tiden framover, mener han. To sider Han har likevel noen svar på våre spørsmål om forholdene for ansatte i Aircon i Porsgrunn før virksomheten ble overdratt til Varig Renhold. Flere ansatte sier de har fått for lav lønn, samtidig som overtid og tillegg for ubekvem arbeidstid i helgene ikke er godtgjort? Ansatte har selv valgt å jobbe på ugunstige tidspunkter. Dessuten hadde vi et møte med renholderne, hvor de valgte akkordlønn, sier Negård. Han mener dermed de fikk etter avtale. Likevel bekrefter han at det har vært problemer i Porsgrunn. Dette har vi prøvd å rydde opp i. Negård forteller til LO-Aktuelt at det ble en del skriving i lokalavisene i Grenlandsområdet i fjor, etter at Arbeidstilsynet gikk ut og kritiserte bedriften. Konsernsjefen innrømmer at Aircon fikk et dårlig rykte i området, og at de fra årsskiftet overdro virksomheten til Varig Renhold. Måtte kjøpe utstyr Ansatte sier de selv har måttet kjøpe utstyr som søppelposer og såpe? Jeg har hørt om ett enkelt tilfelle der dette ikke har vært i orden, sier Negård. Han sier det ikke er bedriftens policy at de ansatte skal skaffe utstyr. Tvert imot har vi rutiner for bestilling, så dette var en glipp, mener han. Oslo-drosja: Dårlig lønn, lange dager og glatte veier Tekst: Vegard Holm/Transportarbeideren Foto: Sissel Rasmussen/LO-Aktuelt Det blir verre og verre i drosjenæringa. Hardere og hardere. Lengre skift og mindre penger. Vi har flere bomturer fordi vi stjeler turer fra hverandre. I gamledager la vi oss bak hverandre på vei fra Fornebu til Oslo, den som lå i front mot Oslo skulle få den første ledige turen når han kom til byen. I dag er det reine kappkjøringa for å komme først. Drosjeeier Tore Engebretsen (68 år) er harm. Vi treffer ham på Bryn Kafé i Oslo, det er fredag kveld og klokka er rundt ni. Kaféen er åpen 24 timer i døgnet og er stamkaféen til mange av Oslos drosjesjåfører i veteranklassen. Drosjesjåfør og nyvalgt leder av Drosjegruppa i Oslo Transportarbeiderforening, Roy Herbrandsen, har presentert oss for Engebretsen. Han supplerer beskrivelsen: Arbeidstidene i drosjenæringen i Oslo gjør oss helt asosiale. Det tar ikke lang tid før du bare omgås kolleger, sier Herbrandsen som også er en av veteranene med sine 30 år bak drosjerattet. Ingen bryr seg Tore Engebretsen kjørte drosje første gang i 1956, siden 1961 har han hatt drosja som sin faste arbeidsplass. Han har snakketøyet i orden, og uten tvil en som veit hva han snakker om etter nesten 50 år i yrket. 12-timersskiftene vi har hørt om blir bekreftet av både Engebretsen og de andre sjåførene rundt kafébordene. 07
I tariffavtalen mellom Transportarbeiderforbundet/LO og Norges Taxiforbund heter det i 2 - Arbeidstid. I dag har han et «prostataløyve», eget løyve for eldre arbeidstakere, som kan gjenkjennes ved å ha løyvenummer over 6000. Jeg har ingen ansatte og kjører derfor akkurat når det passer meg, forklarer Engebretsen. Jeg er så lei av folk som klager over jobben sin. Se på oss i drosjenæringa. Det er ikke mange som bryr seg om våre lange skift og dårlige lønn, glatte veier og folk som svimer rundt oss i gatene når vi er på jobb. De ti siste årene har alt blitt verre og verre for oss. Det er ingen som bryr seg. Politikerne i Oslo kommune har sørget for en enorm overetablering av drosjer i byen. Ikke bare er det 2500 drosjer i Oslo fordelt på tre sentraler, vi har også samkjøring med kommunene rundt oss. Det er ingen by i verden som er i nærheten av det antall drosjer vi har per innbygger, mener Engebretsen. Svartkjøringen borte Engebretsen mener innføringen av data for om lag ti år siden førte til dårligere vilkår for alle i drosjenæringen i hovedstaden. Særlig gikk det utover sjåførene som mistet muligheten til svartkjøring de siste timene av skiftet. Innføring av data og betaling med kort har økt kontrollmulighetene for myndighetene. Studenter som finansierte studiene med drosjekjøring er borte. Borte er også de som tok noen skift for å spe på lønna med noen svarte drosjekroner. Heller ikke er det mange heltidssjåfører igjen, de tar seg heller en jobb som bussjåfør med lønn på 85 prosent av industrigjennomsnittet. I drosjenæringen er timelønna enda dårligere. I dag når 70 prosent av turene betales med kort er også driksen borte, det eneste frynsegodet for en drosjekusk. Alt i følge Engebretsen. Liker ikke utviklingen I løpet av de to timene vi er på Bryn Kafé denne fredagskvelden er et sted mellom 25 og 30 sjåfører innom og drikker sin kaffe, tar seg en matbit og snakker rundt bordet med kolleger i drosjenæringa. Alle er hvite norske og middelaldrende menn. To damer serverer i kaféen. På bensinstasjonen under oss har vi registrert en ikke-hvit drosjesjåfør som har fylt tanken. Men inn på kaféen kom han ikke. Rekrutteringen til drosjeyrket skjer i dag bare blant innvandrerne, sier Tore Engebretsen. Han liker det ikke. Han forteller at sønnen hans har hoppet av og begynt å kjøre buss. De hvite middelaldrende mennene i drosjenæringa er klar i sin dom: Drosjenæringa er i ferd med å gå nedenom og hjem. Kollegialiteten er borte. Lønna er blitt dårligere og arbeidstida like lang. Veteranene i næringa har ikke kontrollen lenger. Den nye virkeligheten er uønsket. Noen andre har overtatt. 72 timers arbeidsuke Drosjesjåfør Qaiser Bashir arbeider tolvtimersskift og tjener 75 kroner timen. Det er kveld og vinter, men varmegrader og søle. I sentrum av Oslo, på holdeplassen ved Kirkeristen står mange drosjer med lys i taklampa. De venter på tur, drosjene fra Oslo Taxi og Norgesbuss. Ingen fra Taxi2. Nattrushet har ikke startet ennå. Vi treffer Qaiser Bashir (24 år) som venter på å få en tur. Tolvtimersskift ganger seks Det er mye venting på drosjeholdeplassene, forteller Bashir. Derfor er det installert både fjernsynsapparat og videospiller i bilen. Bashir må ta en pause i tittingen på Bollywood-filmen, men han tar godt i mot oss og forteller mer enn gjerne om sine erfaringer som drosjesjåfør. Bashir har kjørt i tre år og bekrefter at han kjører tolvtimersskift seks ganger i uka og tjener omlag 900 kroner skiftet. Dette gir en gjennomsnittlig timelønn på 75 kroner uten overtidsbetaling. Grei nok jobb I motsetning til sjåførene i Oslo Taxi, som får en stor andel av turene sine via data-anlegget, er antallet dataturer for Qaiser Bashir veldig få. Han kjører for NorgesTaxi. Sjåførene i Oslo Taxi har store fordeler, mener Bashir. Jobben som taxisjåfør er grei nok. Vi møter mange forskjellige mennesker og opplever mye rart. Folk kan forandre seg av en liten feil av oss, mange kunder tror de eier drosja. Jeg har ikke opplevd mye rasisme, men nordmenn oppfører seg ikke alltid like bra. Særlig kan unge jenter være frekke, forteller Qaiser Bashir. Han har ikke opplevd truende situasjoner, han er alltid forsiktig. Og sex-tilbudene han har fått har han avvist. a. Den ordinære arbeidstid skal være 35,5 timer pr. uke, fordelt på dag- og nattskift, såfremt saklige grunner ikke tilsier en annen ordning. Arbeidsplan/skiftplan skal utarbeides etter arbeidsmiljølovens 48. c. Skiftene i arbeidsplanen/ skiftplanen forutsettes å veksle mellom de ulike dager i uken og tidspunkt på døgnet, slik at den enkelte sjåførs helse og sosiale vilkår blir ivaretatt. d. Arbeid utover den ordinære arbeidstid, som er pålagt av eller avtalt med arbeidsgiver, er overtidsarbeid og godtgjøres etter arbeidsmiljølovens regler. Arbeidsmiljøloven I Arbeidsmiljølovens 49 heter det at «overtidsarbeid og merarbeid må ikke gjennomføres som en fast ordning». Når det gjelder betaling for arbeid utover 40 timers uke (den lovbestemte arbeidsuka) heter det: «For overtidsarbeid skal betales et tillegg til den lønn arbeidstakeren har for tilsvarende arbeid i den alminnelige arbeidstid. Tillegget skal være minst 40 pst.». 08 09
Kostbart sykefravær «Kostnadene til sykepenger er beregnet til mellom 40 og 45 milliarder kroner årlig. Halvparten av disse sykepengekostnadene faller direkte på bedriftene. I tillegg kommer ekstra kostnader til produksjonstap og omstillingskostnader ved fravær. Det er derfor lønnsomt å forebygge sykefravær og stimulere til økt nærvær,» fastslår NHO på sine hjemmesider. Overtid øker sykefraværet - Økt bruk av overtid er ikke forenlig med lavt fravær. At overtid øker langtidsfraværet, er et viktig signal om hva endring av arbeidstidsbestemmelsene kan føre til, fastslår doktorgradsstipendiat Solveig Osborg Ose, forsker ved SINTEF Helse. Gjennom en kartlegging av arbeidsmiljø ved over 300 private bedrifter, har hun avdekket en sammenheng mellom arbeidsmiljø og fravær. Lønn og arbeidsledighet er også viktige faktorer. Når folk frykter for jobbene synker fraværet. Arbeidsledighet virker disiplinerende på sykefraværet. Forskeren ser lite i dagens politikk som vil redusere fraværet i framtida. Kilde: Nettavisen/NTB Særdeles billig arbeidskraft Over halvparten av bedriftslederne innen verkstedindustrien og byggebransjen er blitt tilbudt «særdeles billig» arbeidskraft, viser Fafo-undersøkelsen av det «useriøse arbeidslivet», som ble presentert på Fellesforbundets landsmøte i oktober 2003. En av tre jobber svart I 2003 besøkte Oslo kemnerkontor 370 av Oslos rundt tusen barer og restauranter. Resultatene viser at hver tredje arbeidstaker jobber svart. For hver arbeidstaker som jobber svart taper det offentlige 14 prosent av vedkommendes lønn i arbeidsgiveravgift og rundt 30 prosent i skatt. Kilde: Aftenposten Lønnsdumping Mens svart arbeid har vært en utbredt «forretningsidé» i næringslivet, kan lønnsdumping bli den nye «forretningsidéen» når fri flyt av arbeidskraft i EØS-området utvides med 10 nye medlemsland. Det inntrykket sitter Fafos forskningsleder Line Eldring, igjen med etter å ha arbeidet med kartlegging av følgene ved EU-utvidelsen for det norske arbeidsmarkedet. Kilde: Aftenposten/NTB Svart og hvitt Svart arbeid, momssvindel, unnaluring av skattetrekk og arbeidsgiveravgift har i årevis forekommet på norske byggeplasser og i stort omfang, skriver Aftenposten. Oslo-politiet samarbeider nå med skatteog avgiftsmyndighetene i en økt innsats mot den økonomiske kriminaliteten i byggebransjen. En del av dem driver deler av virksomheten hvitt, som en falsk fasade, mens resten drives mer eller mindre svart, i til dels betydelig omfang. De driver altså en form for dobbelt bokholderi, sier Thor Erling Mikkelsen som leder byggegruppen i Oslo-politiet, til Aftenposten. Store uføretall Over 300 000 mennesker er i dag på uføretrygd, tallet har økt med ca 7000 pr. år de siste ti åra. Uføretallet utgjør 10,4 prosent av befolkningen mellom 18-67 år. I fjor ble det brukt minst 80 milliarder kroner for å finansiere sykepenger, uførestønad og medisinsk rehabilitering, opplyser Trygdeetaten. De offisielle tallene for første halvår i 2003 er: Sykepenger: 14, 1 milliarder Medisinsk rehabilitering: 6, 1 milliarder Uførestønad: 20 milliarder Mange opplever ledighet I løpet av de siste sju årene har i alt 1,1 millioner mennesker, på ett eller annet tidspunkt vært registrert som arbeidssøker ved Aetat. Det tilsvarer om lag en fjerdedel av Norges befolkning. Bare i løpet av det siste året har 440 000 forskjellige personer vært registrert ved Aetat. Kilde: Aetats internmagasin Forum Konkurs-rekord Totalt var det 5 223 konkurser i Norge i 2003. Det er en økning på nesten 17 prosent fra 2002, som også var et rekordår. Siden 1992 har tallet ligget på rundt 3500 konkurser i året. Ved årsskiftet var det rundt 430 00 bedrifter i Norge. En av fire konkurser i 2003 var i varehandelen, i underkant av 19 prosent var innenfor eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet; mens 17 prosent av konkursene var innenfor bygg- og anleggsvirksomhet. Kilde: Absentia/SSB Sosial dumping «NHO har i sitt høringsnotat til Stortingets kommunalkomité avvist alle nødvendige tiltak for å motvirke sosial dumping og økonomisk kriminalitet i forbindelse med EU/EØS-utvidelsen. De avviser at det vil forekomme sosial dumping. Dette beklager vi sterkt. Det finnes allerede nå en rekke eksempler på lovbrudd. Baltere har fått under 10 kroner timen. LO har stevnet arbeidsgiveren for lovbrudd. På petrokjemiske anlegg har tillitsvalgte avdekket lønn under 50 kroner timen.» Kleiv Fiskvik, LO i Oslo Har mest, får det best En landsomfattende undersøkelse Opinion AS har gjennomført for Aftenposten, viser at høytlønte og godt utdannede arbeidstakere, er mest tilfreds med hvordan arbeidslivet er tilrettelagt når det gjelder å kombinere ansvaret for jobb og barn. Minst fornøyd er familier med en husstandsinntekt på under 300 000 kroner. Ikke-organiserte og frittstående har de fleste fornøyde, mens LO-organiserte er minst tilfreds med hvordan arbeidslivet er tilrettelagt for å kombinere barn/familie og jobb. Jobber døgnet rundt Familieliv og fritidsaktiviteter blir nedprioritert når danske arbeidsgivere krever ekstra innsats, fastslår danske samfunnsforskere. Slitne arbeidstakere klager over at de må jobbe til alle døgnets tider, mens arbeidsgiverne krever at det offentlige må legge forholdene bedre til rette for folk med fleksibel Mister innflytelse Reformene i arbeidslivet kan føre til at flere blir syke og uføre, mener arbeidslivsforsker Inger Marie Hagen ved Universitetet i Oslo. Norske arbeidstakere har mindre innflytelse i arbeidslivet i dag enn for 20 år siden. Folk blir frustrerte og konsekvensene kan bli flere på uføretrygd, sier hun til Dagsavisen. Forskeren mener årsakene til synkende innflytelse er at det i stadig økende grad er markedsprinsippene som styrer bedriftene, også i offentlig sektor. Vi har et arbeidsliv som i stor grad sliter ut folk. Kilde: Dagsavisen Unge butikkarbeidere Mer enn en av tre butikkarbeidere var under 25 år i fjor. Blant yrkesgruppen var 37 prosent yngre enn 25 år, mens bare 13 prosent av butikkarbeidere var over 55 år. Aldersgruppen 16-25 år utgjorde 12 prosent av alle de sysselsatte i 2003. Yrker med høy andel unge var i tillegg til butikkmedarbeidere, hjelpearbeidere innenfor bygg, anlegg og industri. LS, (Kilde: SSB) arbeidstid. Danskene arbeider nå en halv time mer per uke, og den gamle ni-til-fire rutinen er på veg ut. Sosialforskningsinstituttet i København konkluderer med at stadig flere har problemer med å få endene til å møtes rent tidsmessig. Kilde: Aftenposten/NTB Streiket for lokal avtale Det er store turnover i avdelingen og uryddige arbeidsforhold. Vi vet ikke hvilke arbeidsvilkår, overtids-, permisjons-, og arbeidstidsbestemmelser som gjelder. Det virker som det er helt vilkårlig hva som gjelder og når, sa NTL-tillitsvalgt Sidsel Holiman da de streiket for lokal avtale ved bedriften Prima AS. Kilde: Aktuell Jobber mye overtid En av fem av alle heltidsansatte arbeidet overtid i 2. kvartal i 2003. Overtidsbruken tilsvarte rundt 57.000 årsverk. De jobber mest overtid i olje, og gassutvinning (31 prosent), mens engroshandel og finanstjenester ligger rett under (28 prosent). Lavest er andelen av overtid i undervisning, detaljhandel, helse- og sosialtjenester (12-14 prosent). Menn jobber mer overtid enn kvinner (23 mot 15 prosent) og fortsatt tar vi ut det meste av overtiden vår ut i penger. 58 prosent av overtiden ble kompensert med lønn, 21 prosent med avspasering, mens 21 prosent var uten noen form for kompensasjon. LS, (Kilde: SSB) Mange syke Sykefraværet er 8, 1 prosent, ifølge de siste offisielle tallene fra Statistisk Sentralbyrå som gjelder 3. kvartal i 2003. Det har vært vekst i sykefraværet hos både kvinner og menn det siste året. Sterkest vekst var hos de langtidssykemeldte, med sykefravær over seks måneder. Det har vært minst vekst i sykefraværet i undervisning og industri, mens bygge- og anleggsvirksomhet har hatt en økning. Kvinner i 25-34 år og menn i 50-59 år er aldersgruppene med sterkest vekst i sykefraværet. 10 11
Pleieassistenter: Tilskuere til pengegaloppen 12 Uten ekstra inntekt hadde vi ikke hatt nok penger til faste utgifter og mat, sier Hanne K. Hylland (tv.) og Synøve Fossan. Hanne K. Hylland (38) glipper med øynene. Hun er midt i en serie med mange nattevakter på rad. Denne uka har hun jobbet 60 timer, og hun begynner å bli fryktelig sliten. Synøve Fossan (42) har ikke hatt det like stridt de siste dagene, men også hun tar det meste når vaktene strømmer på. I september hadde hun to fridager - alle helger inkludert! Med dette arbeidskjøret skulle en tro at pengene rant i strie strømmer inn til de to venninnene fra Krokstadelva utenfor Drammen. En skulle tro at de var i full gang med den forbruksfesten som finansminister Per Kristian Foss og sentralbanksjef Svein Gjedrem prediker: Få fart på Norge! La deg forføre av rentefesten! Løp og kjøp! Men det gjør Hanne og Synøve ikke. Av og til går summen av inntekter og utgifter slett ikke opp. Og det er ikke fordi utgiftene er høye - snarere tvert imot! Begge går utenom diskene med luksusmat og dyre merkeklær. De er tilskuere til den pengegaloppen som ruller over landet. Avhengig av ekstravakter Begge jobber i halv stilling som pleieassistenter, Synøve ved Åskollen bo- og servicesenter i Drammen kommune, Hanne ved Åssiden bo- og servicesenter. Det gir ikke rare utbetalingen hver måned, mellom åtte og ti tusen kroner. De får økonomien til å gå rundt ved å ta på seg ekstravakter så mange som mulig. Hanne forteller at hun har mulighet for å jobbe på fire forskjellige steder - to rundt Krokstadelva der hun bor, og et par i Asker. Synøve har bakgrunn fra Posten, og tar på seg budrunder ved siden av ekstravakter i Barneboligen i Nedre Eiker kommune. - Uten ekstra inntekt hadde vi ikke hatt nok penger til faste utgifter og mat. Vi er helt avhengig av tilleggsvaktene våre, forteller de. Ingen av dem vil definere seg som fattige, selv om det kan være fryktelig trangt når det er lite vakter å få. Men så kommer en periode med mange vakter, og da er økonomien grei. Det er den uoversiktlige livssituasjonen, uforutsigbarheten og usikkerheten som gjør dem slitne - i tillegg til at det er slitsomt i seg selv å jobbe så mye som de i perioder gjør for å få endene til å møtes. De beskriver situasjonen slik: Enten er du utslitt, har ikke noe sosialt liv, har ikke sett ungene på en evighet, har dårlig samvittighet, men penger til å betale regningene - eller - i motsatt fall - du er blakk. Både Hanne og Synøve er dessuten svært opptatt av at de ikke skal framstå som sutrete. De trives i jobben sin, de er glade i menneskene de jobber med - enten det er barn med problemer eller gamle med demens. De har et godt sosialt nettverk rundt seg. Hadde de bare hatt en anstendig timelønn, en full stilling og forutsigbar arbeidstid, så hadde de vært strålende fornøyd! Ønskene deler de med mange - spesielt innenfor helsesektoren. Dårlig samvittighet Øynene til Hanne glipper på nytt. Hun jobbet sist natt, og to ganger i løpet av formiddagen har de ringt fra bo- og servicesenteret på fortvilet leting etter nattevakt til helga. Derfor har det ikke blitt så mye søvn. Hanne teller etter, og mener hun har sovet fem timer på to og et halvt døgn. Men hun klager ikke: - Jeg er jo også glad for at de ringer. Vakter betyr penger, og de pengene trenger jeg, sier hun. Derfor slår hun svært sjelden av telefonen når hun trenger å sove. Hun kunne risikere å gå glipp av en vakt eller to. Dessuten kommer tredjeklassingen hennes hjem rett etter skoletid annenhver uke. For å holde de faste utgiftene nede, har Hanne valgt å ikke bruke penger på SFO. Da sover hun heller litt kortere. Synøve gikk nylig inn i et vikariat i stillingen til en psykiatrisk hjelpepleier ved Åskollen bo- og servicesenter. Men heller ikke det er en full stilling (60 prosent), og hun er fortsatt avhengig av ekstravakter. Livet er likevel litt mer oversiktlig akkurat nå. I barneboligen, der hun nå tar ekstravakter, har de hatt en langtidssykmelding siden i fjor vår. Det har gitt mange vakter i et forutsigelig 13
vaktsystem, og dermed også bedre økonomi. I dag har hun sagt nei til en ekstravakt for å gi oss tid til å fotografere, men hun skal på nattevakt senere. Både Synøve og Hanne har ansvar for barn. Synøve er enslig forsørger til ei jente på 14. Hanne har to døtre på fem og åtte som bor hos henne annenhver uke. I tillegg har Synøve en sønn på 22 som har flyttet hjemmefra. Jeg ser at det ikke er noen fullgod løsning å jobbe om nettene med en 14-åring alene hjemme. Men dette er den muligheten jeg har, og det ville heller ikke ha vært noen god ordning å gå hjemme uten penger til å dekke behovene hennes, sier Synøve. Hanne bruker foreldrene sine som barnevakt. Hun jobber så mye hun kan den uka de bor hos faren. Men hun må også si ja til vakter når barna bor hos henne. Selvsagt har jeg dårlig samvittighet når jeg reiser fra dem om kvelden. Men jeg ville samtidig hatt dårlig samvittighet hvis jeg sa nei til vakter som gir penger som også de nyter godt av. For meg er det helt nødvendig å ta nattevakter også de ukene barna bor hos meg. Heldigvis har jeg velvillige foreldre i nærheten, uten dem vet jeg ikke hvordan jeg skulle klart å få både tid og økonomi til å gå sammen, sier hun, og innrømmer at hun er i ferd med å gi opp. Jeg har søkt en annen jobb. Som nyutdannet hjelpepleier er jeg i ferd med å forlate yrket. Det går ikke rundt. Drømmen er en jobb hvor det er mulig å leve et normalt liv, sier Hanne. Kronglete system Verken Synøve eller Hanne har lang erfaring som pleieassistenter. Synøve har 22 år i Posten, men da skrankepersonalet ble kraftig innskrenket, var hun en av dem som mistet stillingen. Hun forsøkte seg i noen år som bud, men det passet henne ikke så bra, derfor ble det helsevesenet i stedet.. Hanne er utdannet gullsmed, hun mangler bare et halvt års praksis for å få godkjent mesterbrevet. Hun har også fagbrev som gyllenlærmaker. Men det er helt umulig å få seg jobb innenfor disse fagene. Dermed ble det helsevesenet på henne også, enn så lenge. Det snakkes hele tiden om «skrikende behov» for pleiepersonell, så både Hanne og Synøve regnet med at det skulle gå greit å få jobb. Men så enkelt var det ikke. Hanne begynte som nattevakt ved Bakkeparken bo- og servicesenter i 1999. Etter et halvt år fikk hun beskjed om at stillingen hennes ville bli fast, men en faglært hjelpepleier søkte, og gikk foran henne. Deretter ble det ny jobb på Tunvoll, et privat sykehjem i Solbergelva. Der traff hun etter hvert Synøve, som også begynte som nattevakt på sykehjemmet. Vi hadde det veldig fint på Tunvoll, men så ble det innskrenkninger, og som ufaglærte var vi blant dem som mistet jobbene våre, forteller de. Begge synes det er både rimelig og rettferdig at fagutdannede går foran ufaglærte når det skjæres ned. Begge fikk også høre at bare de tok fagbrev, så ville alt ordne seg. Derfor begynte de på hjelpepleierutdanningen, tre kvelder i uka ved siden av vakter og ekstravakter. I fjor vår var de ferdige, men veien fram til å bli autoriserte hjelpepleiere er lang. Siden ingen av dem har formell studiekompetanse, må de ha 8500 praksistimer for å bli autorisert. Det tilsvarer nesten fem år i full stilling! Vi har tatt nøyaktig de samme eksamenene som de som uteksamineres og autoriseres direkte fra videregående skole, bortsatt fra teoretiske fag som norsk og matte og slikt. Hadde vi hatt studiekompetanse, ville vi ha sluppet med langt færre praksistimer. Dette er et fryktelig kronglete system, og vi synes det er urettferdig at vi skal utdanne oss, for så å måtte gå på assistentlønn i årevis fordi vi ikke blir autorisert, mener Hanne og Synøve. Begge innrømmer at de sikkert burde ha undersøkt bedre før de brukte titusenvis av kroner på å utdanne seg. Men likevel stiller de spørsmål ved om pleie- og omsorgstjenesten blir bedre av et så kronglete utdanningssystem. Selv mener de at det må kunne lages et smidigere og kortere utdanningsløp også for de som ønsker å bli hjelpepleiere i voksen alder og som ikke har mange år bak seg som pleieassistent. Vanskelig deltid Dessuten har de til fulle fått merke hvordan spesielt helsesektoren er en uoversiktlig lapskaus av turnuser og brøkstillinger, av vikariater, engasjementer, huller i vaktlistene og av tilkallingsvakter. Vi forstår at mange har behov for en redusert stilling, men innenfor pleie- og omsorgssektorene har dette gått helt over styr. Det er jo nesten helt umulig å få fulle stillinger for dem som ønsker det. Hvordan har det blitt slik? Hvem har ansvaret? Alle brøkstillingene, vikariatene og engasjementene gjør noe med arbeidsmiljøet. Folk får ikke nok tid sammen -spesielt siden vi jobber til alle døgnets tider. Ikke minst gjør dette kronglete systemet noe med de menneskene vi skal ta vare på. Spesielt barn og eldre med demens trenger et stabilt miljø rundt seg for å føle seg trygge. Slik vaktsystemene i helsevesenet ser ut nå, er det ikke akkurat lagt opp til stabilitet, mener Hanne og Synøve. De forstår at det ikke er mulig å rydde opp i en fei, men er glade for at fagbevegelsen har heist ufrivillig deltid som en av sine viktigste saker. De håper det kan gi dem en bedre arbeidssituasjon etter hvert. Det er mer slitsomt å ikke ha nok jobb - eller penger om du vil, enn det er å jobbe mye, slår de fast. Stå på-vilje Folk renner inn og ut av kafeen på kjøpesenteret der vi sitter. Både Hanne og Synøve har kjøpt seg noen nye klær til jul, det går gjerne i klær når de skal unna seg litt ekstra. Men som Hanne sier: - De skal både være fine, jeg skal ha god bruk for dem, og de må være billige - helst på salg. Kjøpefesten som finansminister Foss skryter av, har hun ikke tenkt å være med på. - Jeg må jo ha penger før jeg kan bruke dem. Både hun og Synøve må være tilskuere når andres penger galopperer over i kassaapparatene Men de ønsker ikke å sutre over tilværelsen. Selv om arbeidssituasjonen er uoversiktlig og usikker akkurat nå, har de håp om at den skal bli bedre. Stå på-vilje har de i rikt monn. Klart vi står på, sier de. - Har vi noe valg! Tekst: Per Flakstad/Fagbladet Foto: Sissel M. Rasmussen/LO-Aktuelt 14 15
Det norske arbeidsliv - ikke så moderne likevel? Forskningsleder Line Eldring ved Institutt for arbeidslivs- og velferd forskning på Fafo mener det norske arbeidsliv ikke har forandret seg i så stor grad som mange ønsker å hevde. Har dagens moderne arbeidsliv et større behov for fleksibilitet enn tidligere? Ja, mener flertallet i Arbeidslivsutvalget ALLU, som nylig la fram forslag til ny arbeidslivslov. Nei, mener fagbevegelsen. Men er egentlig det norske arbeidsliv blitt så moderne? Tekst: Line Scheistrøen/LO-Aktuelt Foto: Sissel M. Rasmussen/LO-Aktuelt Maktrelasjonen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er i bevegelse, sier Anne- Lise Ellingsæter, forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning. Maktbalansen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker påvirkes av det man kan kalle markedssituasjonen, dvs hvilke alternativer arbeidstakere har til å finne seg bedre jobber. Det betyr også at om de fleste forhandlinger om arbeidstid osv, som ALLU foreslår, skal foregå direkte mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, så kan det være problematisk i og med at dette i utgangspunktet er en assymmetrisk maktrelasjon der arbeidstakerne i de fleste tilfeller har minst makt. Det blir vanskeligere å si nei, sier Ellingsæter. Hun har tidligere pekt på at de relativt strenge arbeidstidsreguleringene, og trolig også den omfattende familiepolitikken, har bidratt til at det norske arbeidslivet ikke er så grenseløst og grådig som tilfellet er i en del andre land. Makta Forskningsleder Line Eldring ved Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning på Fafo, mener også maktbalansen mellom partene i arbeidslivet er i endring, men å hevde at det er noe nytt at makta ligger hos arbeidsgiverne stiller hun seg kritisk til. De har vel alltid hatt makta, i varierende grad. I et trangt arbeidsmarked er det selvfølgelig også slik at arbeidstakere i større grad er redd for å miste jobben og tilpasser seg arbeidsgivers krav, tror Eldring. Det er også grunn til å spørre seg om flere opplever arbeidslivet som mindre trygt enn før, og det med rette, sier Eldring og viser til blant annet en mer urolig offentlig sektor der tjenester i større grad konkurranseutsettes. Gammelt nytt Eldring har lest eksemplene fra de ulike bransjene som presenteres i dette. Hun mener det er påfallende at vi i dag finner så mange av de samme problemene i arbeidslivet som vi gjorde for ti år siden. Det norske arbeidsliv generelt er ikke i så stor endring som de høylytte debattene i det siste kan gi inntrykk av. I begeistringen av de positive sidene ved det moderne arbeidsliv har vi glemt at mange jobber i tradisjonelle yrker som har de samme problemene som før, sier Eldring og karakteriserer debatten rundt den moderne arbeider som en overdreven frihetsdiskusjon. Eldring karakteriserer eksemplene slik: Det er urovekkende. Eksemplene viser ulike problemstillinger, men det er både snakk om brudd på arbeidsmiljøloven over en lav sko, snusk og useriøsitet i byggebransjen og fagforeningsfiendtlige arbeidsgivere, sammenfatter Eldring. Hun avslutter i disse dager en rapport om seriøsitet i blant annet byggebransjen, et emne hun allerede var innom for 10 år siden. Den gang ble hun overrasket. Jeg ble forundret over at vi i dette ordentlige landet fant så mye tull i viktige deler av næringslivet. Hvordan var det mulig i et så gjennomregulert land, spurte Eldring seg. Vil så gjerne, men... Men det er fortsatt mulig, viser eksemplene våre. Eldring tror imidlertid at det er et oppriktig ønske, både fra arbeidsgivere og arbeidstakere, at bransjen skal bli helt «ren». Men de får det bare ikke helt til. - Alle ønsker seg en ryddig bransje, men noen er likevel forbeholden i forhold til tiltak. De frykter det vil svekke konkurranseevnen i en bransje der pris er helt avgjørende. I alt for mange tilfeller har de sett at de useriøse belønnes, sier Eldring. Undersøkelsen viser at det er en betydelig del av de såkalt seriøse som oppfatter at de konkurrerer med useriøse. Den viser også at mange i byggebransjen kan kategoriseres som «ganske seriøse»; de som tilsynelatende vil, men ikke helt klarer å følge lover og regler i en bransje der underentreprenører utgjør en stadig større del av produksjonskjeden. Hovedentreprenører sier de ikke har sjanse til å kontrollere alle og alt i store byggeprosjekter. De sier de ikke kan være politi. Det må være myndighetenes oppgave, mener de. Det er kanskje riktig, men samtidig har jeg en følelse av at mange toer sine hender, sier Eldring. Skjer ikke over natta Det vil ta tid å endre byggebransjen, mener forskeren og peker på at det er et arbeid som i stor grad handler om holdningsendringer. Eldring tror også utvidelsen av EU 1. mai kan gjøre det vanskeligere, med økt tilgang på billig arbeidskraft i bransjer der språk ikke er av stor betydning. Det kan føre til et mer uryddig og uoversiktlig arbeidsmarked. Bransjen kan selvfølgelig bli bedre, det må jo ikke være slik som det er i dag. Men det vil overraske meg om det skjer i løpet av kort tid, sier Eldring. Deltid - et heltidsproblem? Mens bygg- og anleggsbransjen sliter med et stempel som «useriøse» er deltid og midlertidig ansettelser i større grad et fenomen vi finner i helse- og sosial, handel og restaurantbransjen. Men det utgjør nokså mange av norske arbeidstakere; en av fem jobber deltid, forteller en ny Fafo-rapport av Kristine Nergaard om atypiske ansettelser. Siden midten av 90-tallet har dette tallet vært stabilt. Undersøkelsene viser at en femtedel av de deltidsarbeidende, spesielt kvinner, ønsker å jobbe mer. Det er denne skjulte arbeidsledigheten som er problematisk, mener Eldring. Jeg tror ikke på elendighetsbeskrivelsen av unge som jobber deltid på 7-eleven, under forutsetning at det skjer i lovlige former. Men det er noe helt annet med voksne kvinner som jobber deltid og som har et sterkt ønske om å jobbe mer. Eldring tror imidlertid at det kan være generasjonsforskjeller når det gjelder ønsker om en mer fleksibel arbeidsdag. Vi må ikke se bort fra at for den enkelte arbeidstaker er dette av stor betydning. Enkelte vil nok oppfatte fagbevegelsen som rigid i forhold til arbeidstid, spesielt unge kan ha problemer med å skjønne hvorfor dette er så viktig, mener Eldring. Dyr inngangsbillett? Å være midlertidig ansatt er oftest en midlertidig tilstand, forteller Fafo-undersøkelsen. Arbeids- og administrasjonsminister Norman har kanskje rett i at for de fleste er det ikke en permanent, elendig situasjon. Spørsmålet er om det er riktig å hevde, slik han gjør, at midlertidige ansettelser nærmest er den eneste måten å komme inn på arbeidsmarkedet, sier Eldring skeptisk. Anne-Lise Ellingsæter peker på at problematikken rundt midlertidig ansettelser bør knyttes til en av hovedutfordringene i dagens arbeidsliv: Inngangsbilletten for ungdom. Den kan bli dyr, hvis midlertidig ansettelser blir en varig tilstand og ikke et fenomen i en kort fase av livet, mener Ellingsæter. Det blir viktig å overvåke hvordan midlertidige ansettelser utvikler seg i tiden fremover, sier hun. 16 17
Varehandelen: Utnytter 12 timers regelen Små stillinger: Davis Nilsen, Marius Nilsen og Raymond Alstad ved Eurospar i Bodø, mener det spekuleres mye i bransjen for å hindre at ansatte får tillegg for ubekvem arbeidstid. Eurospar i Bodø har 30 ansatte, ca. halvparten går på kontrakter under 12 timer i uken. Dermed slipper bedriften å utbetale tilleggene for ubekvem arbeidstid. Det sparer de mye penger på. Tillitsvalgt Raymond Alstad bekrefter at Eurospar er svært aktive for å hindre i at ansatte får ub-tillegget. Jeg har inntrykk av at det spekuleres mye i dette i hele bransjen, sier han til HK-nytt. Ca. halve arbeidsstokken hos Eurospar arbeider mer eller mindre full uke, mens resten gjerne får to vakter i uka på 5 til 5,5 time og dermed havner under ub-grensa. Hvis sjef eller nestsjef i butikken ber ansatte jobbe ekstra vakter slik at de kommer over 11,75 timer i uka, får de ub-tillegg. Raymond Alstad forteller imidlertid at hvis ansatte bytter vakter fordi det passer sånn, og en kommer over grensa, får de ikke ub-tillegg. Misbruk David Nilsen har arbeidet i butikken tidligere og sitter i HKs ungdomsutvalg i region Nord-Norge. Han hadde en ukentlig arbeidstid på 7,5 timer. Til tider var det aktuelt å jobbe mer enn 11,75 timer i uken. Men jeg fikk beskjed om at jeg ikke ville få ub-tillegget hvis det var andre enn butikksjef eller stedfortreder som tilkalte meg. På den ene siden fikk vi ikke bytte vakter innbyrdes, på den andre siden fikk vi beskjed om å ordne det selv hvis vi ville bytte vakter! I så fall måtte vi gi beskjed til butikksjefen slik at han kunne kontrollere timene. David Nilsen mener man kunne risikere å jobbe en hel uke uten å få ub-tillegg, slik sjefen praktiserte regelen. Vel og merke en uke med arbeidstid fra kl. 16 til 21.30 på hverdagene og 12 til 18 på lørdag. Tap på 756 kroner Slik David Nilsen beskriver det vil han tape kr. 756 kroner på en uke ved å arbeide på nevnte tider. Dette er penger man taper hvis det ikke er butikksjef eller nestsjef som innkaller til disse ekstravaktene. Nilsen trekker fram et eksempel fra hans tid i butikken: En ansatt er syk en dag. Verken butikksjef eller nestsjef er til stede. Butikkansvarlig den dagen ringer til en annen ansatt og ber henne om å komme på jobb tidligere. Hun stiller opp, noe som fører til at hun går over 12 timer den uka. Ved neste lønning sjekker hun om ub-tilleggene er utbetalt, noe som ikke er tilfelle. Hun spør butikksjefen om hvorfor hun ikke har fått noe ub-tillegg, og får til svar at det ikke var han eller nestsjefen som ringte for å få henne på jobb. Dette er svært urettferdig, ifølge Nilsen som mener hele 12 timers regelen må fjernes. Spekulasjon Marius Nilsen arbeider også i Eurospar sam- tidig som han er ungdomskontakt for HK i Bodø og med i ungdomsutvalget i Nord- Norge. Han har de samme erfaringer med praktiseringen av 12 timers regelen, og skjønner ikke poenget med å ha den. Regelen burde fjernes. Da ville ikke sjefene få mulighet i å spekulere på denne måten. Passer slik På spørsmål om de legger seg under 12 timer i uka for svært mange ansatte for å unngå ub-tillegg, svarer butikksjef Atle Albrigtsen at de har et vaktsystem som går veldig godt i hop. Men prøver dere å få flest mulig til å komme under 12 timer for å slippe ub-tillegg? Ub-tillegg eller ikke, det skal jeg ikke si så mye om. Noen får disse tilleggene, andre ikke. Vi har mange studenter, og for dem passer det ikke å jobbe hver helg. Annenhver helg er mer gunstig, forteller Albrigtsen. Han sier videre at butikksjef eller nestsjef må ha oversikt over hvem som skal jobbe. Vi må ha kontroll, dermed har vi innført et system for hvem som tilkaller og har oversikt over hvem som jobber til enhver tid, sier han til HK-nytt. UB-tillegg Tilleggene for ubekvem arbeidstid (ub-tillegg) er som følger innenfor landsoverenskomsten mellom HSH og LO/HK: Mandag til fredag: Etter kl 18: kr 21 pr. time. Etter kl 21: kr 42 pr. time. Lørdag: Etter kl 13: kr 42 pr. time. Etter kl 16: kr 84 pr. time. Søndag: Hele døgnet: kr 84 pr. time. Sjonglerer med midlertidig ansatte Midlertidige ansettelseskontrakter florerer i varehandelen, selv om det er behov for fast arbeidskraft. Arbeidsgiverne benytter seg av dette for å ha full kontroll over hvordan de bruker ansatte, til hvilken tid og i hvilket omfang. Mange blir bevisst plassert på et timetall rett oppunder 11,75 i uka. Da har de ikke krav på tillegg for ubekvem arbeidstid (ub-tillegg). En annen sak er at en rekke arbeidstakere er tatt med i faste vaktlister. Sånn sett er bedriften helt avhengig av dem, noe som tilsier fast ansettelseskontrakt. I svært mange tilfeller er de likevel midlertidig ansatt, med den utrygghet det medfører for den enkelte. Vi har eksempler på at butikker forandrer vaktplanene hver uke for å unngå fast ansettelse, sier regionsekretær Jan E. Dahlgren i HK, region Øst i Oslo. Ulovlig Regionsekretær Per Arne Netland i HK- Vest ser nå konturene av at mange arbeidsgivere bruker midlertidige ansettelser over en lengre periode for å se hva slags behov man har for fast bemanning, noe han karakteriserer som klart ulovlig. Han har eksempler på arbeidsgivere som har hatt 60-70 ansatte gående på denne måten. Neste fase har vært å ansette et utall mennesker på en ukentlig arbeidstid under 11,75 timer, forteller han. Dette gjør de for å spare ub-tilleggene. Netland mener dette er dårlig personalpolitikk og også negativt for bedriften: Vi mener det riktige må være å ha færre ansatte på full tid enn mange på kort tid. Da får man mer lojale, effektive og erfarne medarbeidere, med bedre kunnskap og tilstedeværelse. Regionsekretæren trekker fram at mange arbeidsgivere har ekstrahjelp eller såkalt ringehjelp ført opp på vaktlistene over flere år. Dette avdekker et fast behov, dermed er det ulovlig å ansette dem på midlertidig kontrakt. Deltid Det store flertall av ansatte i varehandelen er ansatt på deltid, selv om svært mange ønsker seg flere timer i uka. Da man slapp løs deltid, var en vesentlig del av hensikten å ta toppene, sier Netland. I dag er det blitt slik at det ofte er bare butikksjef og assisterende butikksjef som har full jobb, mens de andre heller har måttet redusere sine stillinger. Regionsekretæren viser til tariffavtalen, der deltidsansatte har fortrinnsrett når det blir mer arbeid i bedriften. Dette overses glatt i svært mange tilfeller, mener han. Tekst: Stig H. Christensen/HK-nytt Foto: Thor Wiggo Skille 18 19
Arbeidstilsynet: sa stopp i 955 saker Norge må være verdens rikeste u-land, sier Tomas Søberg. Med u-land mener jeg tilstander der folk kan drive som de vil, uten særlig kontroll. Og at utlendinger blir ganske tilfeldig behandlet. Arbeidstilsynet stanset arbeidet i 955 tilfeller i fjor på grunn av fare for liv og helse. Det var en økning på hele 75 prosent fra 2002. Tall fra tilsynsvirksomheten til Arbeidstilsynet: 2002 2003 Antall tilsynsbesøk 11991 11954 Andel tilsynsbesøk med reaksjoner 41,4% 41,5% Antall reaksjoner 12808 13897 Antall stans pga fare for liv eller helse 543 955 Antall politianmeldelser 25 21 I hovedsak er dette resultat fra tilsyn innen bygg og anleggbransjen, hvor det blant annet ble gjennomført to landsomfattende fallulykkeaksjoner i 2003, opplyser Kjell-Arne Johansen ved Tilsynseksjonen i Direktoratet for Arbeidstilsynet. Tallene for i fjor forteller at det ble gjennomført 11.954 tilsynsbesøk, noe som var på samme nivå i 2002. Tilsynsvolumet totalt er heller ikke forandret fra 2002. Antall reaksjon, dvs antall påleggspunkter har imidlertid økt med 1089. Antall vedtak om pålegg har også økt, fra 9821 i 2002 til 10.210 i 2003. Flere aksjoner mot byggebransjen Store bygg og anleggskonsern har vært under lupen til Arbeidstilsynet gjennom et eget prosjekt med oppstart i 2002. Gjennom tilsyn har Arbeidstilsynet ønsket å avdekke om helse, miljø og sikkerhetsplaner på konsernnivå virker i praksis ute på den enkelte arbeidsplass. Prosjektet ble videreført i 2003 og vil fortsette i år. I år vil det også bli gjennom-ført en større europeisk aksjon innen bygg og anlegg. Arbeidstilsynet vil i den forbindelse gjennomføre ulike aktiviteter rettet mot bransjen. De konkete planene er under planlegging, forteller Johansen og fortsetter: I tillegg er det satt i gang et større samarbeid med bransjen og flere sentrale myndigheter, med tittelen «Seriøsitet i byggenæringen». Hva dette konkret vil føre til er litt tidlig å si. Vanskelig arbeid For Arbeidstilsynet er det mange utfordringer knyttet til tilsynsvirksomheten, understreker Johansen, både til overordnet prioriteringer og i forhold til gjennomføring av det enkelte tilsyn. Den store utfordringen for etaten er løpende å god nok oversikt over arbeidsmiljøsituasjonen totalt, slik at innsatses settes inn der hvor problemene er. I det enkelte tilsyn er det en utfordring å få virksomheten til å forstå viktigheten av et systematisk HMS-arbeid, sier Johansen. Ulike satsingsområder Arbeidstilsynet har ulike satsingsområder fra år til år. I 2002 var blant annet innsatsen rettet spesielt mot renholdsbransjen og kjøkkenpersonale i hotell og restaurant. I fjor var det særlig rettet fokus mot hjemmebasert tjenester. I år skal det legges mye arbeid i en landsomfattende kampanje med kjemisk helsefare, målgruppene er bilverksteder, grafisk industri, mekanisk- og verkstedsindustri og plastbåtindustri. Over flere år har det samtidig vært fokus på ergonomisk, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø. Tekst: Line Scheistrøen/LO-Aktuelt Byggebransjen: Uten kontroll Tekst: Berit Morland/Magasinet for fagorganiserte Foto: Sissel M. Rasmussen/LO-Aktuelt Tomas er svensk bygningsarbeider i Oslo. Han jobber 12 timer de fleste dagene i uka. Det siste året har han hatt fem ulike arbeidsgivere, på grunn av konkurser. Han holder på i sentrum av Oslo. En gammel murgård skal bygges om. Det skal bli leiligheter til salgs - sikkert for gode penger. Det kommer en leder ned her. Han sier: Tja. Dere kan vel sette opp en vegg der. Eller forresten, den kan stå her. Det er ingen tegninger. Ingen undersøkelser. Da vi sa at det var mugg i takbordene, sa han: skift ut de verste. Da vi påpekte at det var fuktighet i murveggen og at pussen faller av, sa han: puss over sårene. Om kvelden sitter vi på hybelhuset i Iladalen. Et rom med to senger. Elvis og en kalenderpike på veggen. Et lite kjøkken, hvor Thomas tilbereder to kopper kaffe. Bad og do? Det er ute i gangen. Romkameraten har rømt åstedet, men en annen nabo dukker opp i bare bokser n med noe å drikke og lurer på hvor de andre har tatt veien. De sitter nok nede på puben, sier Tomas. Vi hadde en jævla jobb med å rydde opp her. Vi bodde på en brakkerigg den gangen, men den brant ned. Så fant jeg dette hybelhuset. Det så ikke ut - det hadde nok bodd mye knarkare her, det var møkk over alt - på veggene, i taket! Nå er det nesten bare arbeidere i blokka. Og nesten bare svensker. De vet en del om hva som foregår i ytterkanten av de store, organiserte selskapene. I småfirma der lange dager, svart betaling og en konkurs eller tre ikke er noen sjeldenhet. Jungeltelegrafen Hvordan havner man i disse firmaene? 20 21
Seine kvelder, lange dager og lav grunnlønn har den svenske snekkeren Tomas Søberg. Men han legger ikke ansvaret for useriøsitet i byggebransjen på små firma. Vil man ha et ordentlig arbeidsliv, mener jeg det burde vært en lov som bestemmer hvor lav timebetaling de store firmaene kan godta i et anbud. Du blir jo kjent i miljøet. Hvis du merker at et firma begynner å gå dårlig, ringer du til kamerater i byen og spør: vet du om noen som har noe arbeid? Eller du kan bli ringt opp fra et firma som kjenner deg, om du kan tenke deg en jobb. Det er slik arbeidsformidlingen foregår blant dem som vandrer rundt mellom mindre byggefirma i Oslo. For meg var det en tilfeldighet, det at jeg havnet i Norge. Jeg er møbelsnekker av fag. Det er dårlig betalt og få jobber i Sverige. Da jeg kom hjem fra FN-tjeneste for fem år siden, ringte en kamerat meg fra Oslo: Kan du komme opp og sette inn noen dører? Så Tomas Søberg dro, på vinst och förlust, lykke og fromme. Det viste seg å ikke være noe særlig jobb med dørene. Derfor leide han meg ut til et annet firma. Det synes jeg var bra. Og de syntes visst jeg gjorde godt arbeid, så der fortsatte jeg. Til han gikk konkurs. Hvem er useriøse? Det ble ikke siste gangen han opplevde en konkurs. Langt ifra. Men Tomas ser ikke noe poeng i å henge ut firma han har jobbet i. Dette har jeg tenkt en del på. Jeg legger egentlig ikke skylda på dem som driver disse småfirmaene. Saken er jo at de fleste av dem jobber på kontrakt for de store, seriøse entreprenørene. Og de store vet at det er mange små om jobbene. Når firma som PEAB og NCC hyrer inn underentreprenører for 230 kroner timen, da må de vite at det firmaet ikke kan drive seriøst. Men de kjører knallhardt på pris. Og når de merker at et firma begynner å få problemer, så holder de tilbake på betalingen. Firmaet fakturerer, prøver å få inn penger. De store drøyer eller betaler bare et minimum. Til slutt, når konkursen kommer, har de holdt tilbake så mye at de faktisk ikke taper penger. Det er merkelig hvor godt det kan stemme, det de har til gode i konkursboet og det de har holdt tilbake. Kanskje de tjener på det, til og med. Og deretter - vips, tar de inn et annet lite firma. Til 230 kroner timen. Vil man ha et ordentlig arbeidsliv, mener jeg det burde vært en lov som bestemmer hvor lav timebetaling man kan regne i et anbud. Fett - før femti 230 kroner timen for en jobb. Det er lavt. Og det gir i alle fall ingen høy gevinst for arbeideren. Jeg har 140 kroner timen, sier Tomas. Tilsvarende arbeid i Oslo betales med 150-160 kroner i timen. Men det er vanlig å legge grunnlønna lavt der jeg har hatt arbeid. I stedet får vi en del i reisegodtgjørelse, diett og verktøygodtgjørelse. Det siste er penger arbeidsgiveren sparer skatt og avgifter på. Derfor blir det gjort på den måten. Og derfor behøver ikke en bygningsarbeider som jobber i utkanten av arbeidslivets regelverk å være fattig. Hvis han i tillegg tar noe av lønna svart, kan han tvert imot gjøre gode penger. Men han kan også få svi. Du tenker ikke så mye over den lave grunnlønna når du er ung, får andre tillegg og alt går greit, sier Tomas. Men om det kommer til en konkurs, er det bare grunnlønna som legges til grunn i lønnsgarantien. Jeg har tapt 75.000 kroner på den måten. Og når du blir arbeidsløs, syk eller gammel, er det jo bare grunnlønna som teller for å få trygd eller pensjon. Så man lurer vel seg sjøl. Jeg skulle kanskje tenke litt mer på det nå, når jeg er over førti. Men vi har et press for å senke lønna enda mer. Jeg ble spurt for ikke lenge siden om jeg kunne hjelpe firmaet over en kneik ved å gå ned til 130 kroner i grunnlønn. Men da sa jeg at du får heller knipe på reisepengene. Under 140 går jeg ikke. Måneskinn Han kunne ikke ha noe intervju i arbeidstida. Det er derfor vi treffes på hybelhuset en mørk kveld, ved sjutida. Da har Tomas Søberg tatt en time fri fra jobben. Egentlig jobber han fra 7 til 20 om kvelden, med en times spisepause. Men bare mandag, tirsdag og onsdag. Torsdag klokka ett er jeg ferdig. Da reiser jeg hjem, og kan ha hele fredag og lørdag sammen med barna. Det er 40 mil hjem. Det kan han ikke klare på en vanlig helg. Tre dager på tolv timer er 36 timer i uka. I tillegg kommer 5,5 timer torsdag. Han er godt over arbeidsmiljølovens bestemmelser om maksimum 40 timer. Og uten kvelds- eller overtidstillegg. Folk som jobber i store firma, går jo 12 dager på og 9 dager fri på anlegg og har omtrent samme daglige arbeidstid. Og det godtar fagbevegelsen. Så jeg tror ikke de ser så strengt på det om vi, som også er fjernarbeidere, har slike ordninger. Men hvis du jobber en full torsdag og fredag likevel, kanskje svart, så blir det mer penger og enda lenger arbeidsuke? Jeg kjenner ikke en eneste bygningsarbeider som ikke har blitt tilbudt svart betaling for en helg, for kvelder - eller for noen dager ekstra for å ferdigstille jobben. Det siste er ofte arbeidsgiverens argument. Om du kan jobbe en helg til, er det vel ikke nødvendig å lage noe byråkrati ut av det, får du høre. Men det er mange eksempler på at svarte penger er vanskelige å få ut, når jobben først er gjort. Det bør folk vite. Derfor er det litt av hvert som er ute og jobber kveldstid på byggeplasser i Oslo. I måneskinnet. Moonlighting, er det engelske uttrykket for å jobbe svart. Det passer godt en vinterkveld i Oslo. Svenskeskiftene Tomas Søberg har vært tillitsvalgt i ett av firmaene han har jobbet. Det var arbeidsgiveren som foreslo organisering. Han mente det ville skape goodwill i fagbevegelsen og flere oppdrag. De var 200, hadde blant annet jobber på Telenorbygget på Fornebu - og gikk på en brakkonkurs. Det var et helvete. Men jeg har hatt god kontakt med Tømrer og Snekkernes Fagforening og Fellesforbundet i Oslo, og fått mye hjelp. Hvorfor kommer du deg ikke inn i et seriøst firma? Med så mye konkurser og styr med lønnsgarantien får du vel problemer? Jeg har aldri hatt problemer med å få ut de pengene. Men det er klart at jeg gjerne skulle unngått konkursene. Jeg har undersøkt litt, også. Det er umulig. For ingen store firma har de skiftene jeg må ha for å kunne reise hjem og være sammen med familien i helgene. De har det på anlegg, for eksempel på Snøhvit. Der var jeg i 14 dager. Det var flotte boforhold på brakkene - men 12 dager på og 9 dager av er ikke noe bra når du bor så langt unna. En helg må du sitte og glane i fjellveggen der oppe, og reisetida hjem er uhyggelig lang. Så han fortsetter. Tretten timer på jobb. Hjem til et dobbeltrom i et hybelhus, veldig bra i forhold til andre plasser han har bodd i Oslo. Til Sverige torsdag kveld. Bedre betalt enn møbelsnekkeri i Sverige er det, i alle fall. 22 23
Fellesforbundet: Skuffende svakt Gjør byggenæringen nok for å hindre svart arbeid, for lange arbeidsdager og lønnsdumping i byggenæringen? Nei, sier Kjell Røttereng, forbundssekretær med ansvar for bygning i Fellesforbundet. Det er riktig nok satt i gang et prosjekt for å komme dette til livs, men jeg er svært skuffet over viljen til å følge opp. Det er berammet tre møter om oppfølging: ett for byggherrene, ett for håndverksmestrene og ett for byggeindustrien. Alle møtene ble avlyst - på grunn av manglende interesse. Og det mest skuffende er at byggherrene, altså bestillerne, ikke stiller krav til entreprenører og underentreprenører. Når du kjøper et stjålet TV på gata, er du heler og bryter loven. Når entreprenøren ser at anbudet er 230 kroner, må han vite at han stjeler fra arbeidsfolk og fra samfunnet, sier Kjell Røttereng. Gjør fagbevegelsen nok for å stanse underbetaling, lange skift og svart arbeid? Jeg synes fastlønte tillitsvalgte gjør en hederlig innsats. Men det som skjer er at de nektes adgang til å gå inn og kontrollere forholdene hos underentreprenørene. Men jeg er også skuffet over at enkelte tillitsvalgte ikke går inn og ber om dokumentasjon på lønns- og arbeidsforhold, slik de nå har rett til etter tariffavtalen. Det speiler vel et voldsomt press på tillitsvalgte. Men jeg er skuffet, likevel, sier Kjell Røttereng. Når det gjelder arbeidstid, så kjenner jeg behovet, særlig hos svenske arbeidere, for å innarbeide deler av uka. Og jeg tror vi må åpne for mer fleksibilitet. Men overtid skal betales, og gjennomsnittlig arbeidstid skal følge loven - eller tariffavtalen, hvis bedriften er organisert. 24 For mye vekt på pris Administrerende direktør Sverre Larssen i Byggenæringens Landsforening er enig i at både byggherrer og entreprenører ser for mye på pris i byggesaker, og at det åpner for useriøse aktører. Han er likevel ikke med på å feste en nedre grense for timepris i et anbud, for eksempel 220-230 kroner, som indikator på at her er det et useriøst firma som byr på jobben. Det er fri konkurranse i Norge. Det kan være grunner til at et anbud ligger lavt på timekostnadene. Men jeg er helt enig i at pris har vært overfokusert - ikke minst fra offentlige byggherrer, sier Larssen. På Rikshospitalet i Oslo ble jo hele arbeidet delt opp i 170 underentrepriser, nettopp for å få prisene ned. Det er klart at vel så mye vekt må legges på seriøsitet og kvalitet - vi har byggskader her i landet på 1 milliard i året. Larssen vil ha bedre kontroll på byggeplassene for å komme useriøse firma til livs. Man må vite hvilke firma og hvilke folk som deltar i arbeidet. Man må kontrollere at alle firma har et ordnet forhold til skattemyndighetene - og man må forbedre informasjonen mellom ulike myndigheter. Det burde være slik at om man ser et navn man kjenner igjen, kan man ringe Brønnøysundregisteret og få vite om en eier har vært i flere konkurser. Det samme gjelder skatteetaten. Men foreløpig har jo Fellesforbundet gjort en prisverdig innsats med å varsle om useriøse aktører. Vær på vakt ved lavpris-anbud Fellesforbundet i Oslo sier seg enig med Tomas Søberg i at så lave anbud som 230 kroner i timepris bør få varselklokker til å ringe. Vi har fått flere meldinger fra tillitsvalgte som forteller om anbud helt ned mot 220 kroner timen i firma som har gått på konkurser, sier organisasjonsarbeider Tor Mostue. Vi vil tro at et seriøst firma normalt sett ligger flere titalls kroner over denne prisen. Derfor er det helt klart at når entreprenører får inn slike anbud, bør de være på vakt, heller enn å gå for laveste pris. Enda mer råttent? Et råere og mer brutalisert arbeidsliv, var karakteristikken LOs representantskapsmøtet ga forslaget til ny arbeidslivslov. Arbeidsgiverne og regjeringen er derimot godt fornøyd. Det store spørsmålet uavhengig av karakteristikker er om forslaget til ny arbeidslivslov vil gjøre arbeidsdagen bedre og tryggere? Vil Grete i framtida måtte akseptere å jobbe 18 timer i strekk fra en lørdag til søndag, uten noen form for tillegg til vanlig timelønn? Vil ha ordinær jobb Rundt 10 prosent av arbeidstakerne i Norge er midlertidig ansatt. Tallene er høyest innenfor hotell- og restaurant, helse- og sosialtjenester, primærnæringer og undervisning. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viste at 192.000 personer var midlertidig ansatt i 4. kvartal i fjor. Undersøkelser utført av Fafo om atypiske ansettelser viser at gruppen har vært stabil rundt 10 prosent siden midten av 1990-tallet. Men de atypiske gruppene bidrar ikke nødvendigvis til å gjøre arbeidslivet mer fleksibelt, enn ansatte med mer tradisjonelle tilknytninger. - Både Utvalgets leder Ingeborg Moen Borgerud og statsråd Victor D. Norman, er godt fornøyd med innstillingen til ny arbeidslivslov. Vil David kunne kreve ubekvemstillegg selv om det ikke er butikksjefen som ber ham jobbe ekstra? Kan Qaiser fortsette å kjøre drosje tolv timer i strekk, seks dager i uka? Kan Hanne og Synnøve se fram til et arbeidsliv hvor de ikke må løpe på jobb hver gang telefonen ringer? Må Tomas fremdeles belage seg på at arbeidsgiveren går konkurs og at svart arbeid gjør hverdagen tøff? Kan arbeidsgiveren også i framtida fortelle Ata Muhamed at han ikke har rett til overtid, fordi han frivillig jobber mye. Og vil det fremdeles være slik at sjefene spekulerer i midlertidige ansettelser og endrete skiftplaner, for å slippe unna faste ansettelser? På en rekke av disse områdene skal både lov- og avtaleverket gi arbeidstakerne tilfredsstillende vern. Like fullt skjer det stadig grove overtramp og direkte lovbrudd. Forslaget til nye arbeidslivslov vil trolig forsterke en slik utvikling dersom dagens Arbeidsmiljølov på en rekke områder svekkes. Arbeidsgiveren får større spillerom : Arbeidstid Det foreslås nå at arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale arbeidstid utover det alminnelige. Grensene blir 13 timer i døgnet og maks 48 timer i uka. LO mener det nå vil bli mulig å arbeide opp til 48 timer i uka i 48 av årets uker, eller 78 timer i uka i nesten elleve uker på rad. Overtid/tillegg Det gis ikke automatisk rett til overtidsbetaling; og det skal bli lettere å avspasere overtid. Natta starter en time senere, skyves fra klokka 2100 til klokka 2200. Det åpnes for mer søndagsarbeid. Midlertidig Det foreslås en generell adgang til midlertidig ansettelse for en periode på inntil seks måneder, kan utvides til ett år hvis det aktuelle arbeidet fortsetter utover den avtalte perioden. Tekst: Svein-Yngve Madssen/LO-Aktuelt Foto: Sissel M. Rasmussen/LO-Aktuelt i gruppen med atypiske og tradisjonelle tilknytninger finner vi arbeidstakere som jobber ekstra ved behov og som arbeider utenfor vanlig dagtid, fastslår Nergaard. Fafos undersøkelse om atypiske ansettelser som avsluttes i disse dager, forteller at sju av ti midlertidig ansatte som har yrkesaktivitet som hovedbeskjeftigelse, ønsker hele normale stillinger. Tekst: Line Scheistrøen/LO-Aktuelt 25
- Bedriftsledere må opptre ordentlig Callsentrene: En ny Texas-bransje Vi tar sterk avstand fra de som opererer på det useriøse markedet. Vi er like oppgitt som LO over uærlighet, dårlig lønn og arbeidsvilkår, sier NHO-direktør Sigrun Vågeng og legger til: - Seriøsitet - det handler om at bedriftsledere opptrer ordentlig. Tekst: Line Scheistrøen/LO-Aktuelt Foto: Sissel M. Rasmussen/LO-Aktuelt Vågeng opplyser at arbeidsgiverorganisasjonen jobber aktivt med å fjerne uryddighet i ulike bransjer, blant annet gjennom et eget etikkutvalg og ulike samarbeidsprosjekter. Hun trekker spesielt fram tre bransjer: byggog anlegg, hotell- og restaurant og renhold. Det handler mye om holdninger og da snakker vi endring over tid. Dette er et langsiktig arbeid som vi må jobbe seriøst og ordentlig med. Ulike prosjekter, blant annet i byggnæringen, indikerer at ved å gå sammen vil vi oppnå det vi ønsker, sier Vågeng hun påpeker at NHO som organisasjon selvfølgelig ønsker medlemmer som driver i tråd med avtaler og regelverk. Har nok lover NHOs egne bestemmelser gir mulighet til å ekskludere medlemmer som ikke gjør det. Å drive seriøst er et bedriftsansvar; eiere, daglige ledere og styrer er ansvarlige overfor myndighetene. Men en del bedrifter driver på kanten av loven og det er en utfordring for oss alle, både arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter. Mange er raske med å rope etter nye lovverk, men jeg mener vi heller bør se nærmere på det vi allerede har. Det er ikke mangelen på lover som er det største problemet i Norge. Det handler mer om å ville følge dem, sier Vågeng. Like rettigheter NHO-direktøren tror ikke forslaget fra Arbeidslivslovutvalget vil påvirke denne problematikken. Det er ingen grunn til å anta at graden av fleksibilitet vil innebære økt lovløshet pr. definisjon, sier Vågeng. Hun understreker at de på midlertidig ansettelser, deltid og korttidskontrakter skal ha like vilkår som faste ansatte. Vil hindre utnytting NHO stiller seg i utgangspunktet positiv til utvidelsen av EU 1. mai i år. Organisasjonen var også i utgangspunktet motstandere av overgangsordninger, men mener det er riktig av Norge når så mange andre land får slike ordninger. Men utvidelsen i seg selv skaper ikke nødvendigvis økt uryddighet i flere bransjer, mener Vågeng som påpeker at man i NHO ikke tror på spådommen om en flom av arbeidssøkere til Norge. Arbeidsgiverorganisasjonen mener økt kontroll og tilsyn kan skje innenfor lover og regelverk som allerede eksisterer. Vi trenger ingen nye regler og lover for å få dette på plass. Vi ønsker å beskytte de som kommer inn i landet mot å bli grovt utnyttet - den type arbeidsgivere vil vi ikke ha, sier Vågeng. Callsentrene dukker opp som paddehatter, og de ansatte blir presset til ytelser over tålegrensa. Forskning på arbeidsmiljøet viser at dette er en høyrisikobransje. Tekst: Stig H. Christensen/HK-nytt Støy, press og høyt sykefravær har vært klare kjennetegn ved bransjen, som er relativt ny i Norge, men som er i sterk vekst. I dag arbeider rundt 20 000 mennesker i bransjen, som vokser med 20 prosent i året. Gründere har de siste 10-15 år sett muligheter for rask gevinst i et miljø preget av sterk konkurranse. Tendensen for ansatte har vært fort inn og, for mange, fort ut igjen. Mye tyder også på at den moderne teknologien for overvåkning har ført til at arbeidsgivere har falt for fristelsen til å gå over streken. Ni av ti har helseplager En landsomfattende undersøkelse blant Fra 1998 til 2003 har antallet lønnsgarantisaker blitt fordoblet. I 2003 ble det utbetalt 695 millioner kroner fra lønnsgarantiordningen, en økning på 91 millioner fra i fjor. Ordningen skal sikre at arbeidstaker får utbetalt lønn, feriepenger mv som man har til gode, men som arbeidsgiver ikke er i stand til å betale f.eks på grunn av konkurs. Garantien gjelder i utgangspunktet alle arbeidsforhold hvor det skal betales arbeidsgiveravgift til folketrygden. Følgende krav dekkes av ordningen: ansatte i callsentre i Sverige viser at ni av ti hadde helseplager. Smerter i nakke og skuldre samt hodepine og øyeproblemer er vanligst. Arbeidet på et callsenter gir lite frihet både fysisk og psykisk. Det er kundetrafikken som styrer. Mange rapporterer om mental belastning mer enn halve arbeidstiden, ifølge det svenske Arbeidslivsinstitutet. Helsebelastningene har i mange tilfeller vært over de ansattes tålegrense, og helsemyndighetene har derfor slått alarm. Norske undersøkelser viser at også ansatte ved norske callsentre har større problemer med skuldre, nakke og hodepine enn resten av den arbeidsaktive befolkningen. Grunnen er ensidig arbeid foran en dataskjerm, noe som over lengre tid vil representere en alvorlig belastning. Press og stress I Norge har noen og enhver merket presset de ansatte har på seg for ikke å bruke for mye tid på hver kunde. I den svenske undersøkelsen tok en gjennomsnittlig samtale 4 minutter og 23 sekunder. Andre eksempler viser at man skal rekke over så mange som 47 kunder per time. Ofte kan man på skjermen se hvor mange samtaler som ligger på vent. Er kravet at man skal gjøre seg ferdig på 30 sekunder, gjør man alt for å klare det. I motsatt fall kommer rødt lys på monitoren. Det har også vært tilfeller der effektivitetskontrollører står bak den ansatte og pusher på - enten med kjefting eller med heiing. En person høyere i hierarkiet kan også avlytte samtalene fra et annet rom. Det kan skje åpent eller uten at den ansatte vet om det. Deltidsarbeid Det er deltid som dominerer i bransjen der skift på fire eller fem timer er vanlig. Den høye intensiteten gjør det håpløst å jobbe åtte timer om dagen. Arbeidsgiverne vil ha full innsats over en kortere periode. Derfor har de fleste kortere skift, mener regionssekretær Kjetil Andersen i Handel og Kontor i Vestfold. Han er bekymret over det høye sykefraværet. Sterk vekst i lønnsgarantisaker * Lønn og annet arbeidsvederlag for inntil 6 måneder. «Annet arbeid» kan være f.eks akkordoppgjør, provisjon eller overtidsgodtgjøring. Krav av utgifter til f.eks bil, diett osv omfattes ikke av garantien. * Feriepenger for inntil 30 måneder * Pensjonsytelser for inntil 6 måneder * Renter av udekkede lønnskrav og inndrivelseskostnader * Erstatning for tapt arbeidsvederlag for inntil 6 måneder * Rimelige omkostninger i forbindelse med konkursbegjæring 26 27
Pizzabakeri: Sendte sykmelding i posten - fikk sparken Tekst: Tuva Gry Øyan, Hotell- og restaurantarbeideren Foto: Sissel M. Rasmussen, LO-Aktuelt Da Ata Muhamed Mehmoud (23) fikk forlenget sin sykmelding, sendte han den til arbeidsgiveren gjennom posten, framfor å ringe. Det kostet ham jobben. Dermed ble de groteske arbeidsforholdene hos Mr. Pizza avdekket. «Normal» månedlig arbeidstid var 210 timer, og overtidsbetaling eksisterte ikke. Ata er kurdisk flyktning fra Nord-Irak, og kom til Norge som 19-åring. I fjor flyttet han til Oslo fra Nord-Norge, og i slutten av april begynte han ved Mr. Pizzas filial ved Bislett. Til å begynne med fikk jeg bare ros av sjefen. Etter en måned ble jeg flyttet til sentralen på Torshov, og fikk fast kontrakt. 28 dager 210 timer Ifølge denne kontrakten, som er standard ved de fire filialene, skulle Ata arbeide fra klokka 14.00-24.00 sju dager i strekk, så ha tre dager fri, før han igjen skulle jobbe ti timer i sju dager og ha fire dager fri. I løpet av en 28 dagers økt skulle han arbeide 210 timer, mot en normalarbeidstid fastsatt i Arbeidsmiljøloven på 150 timer. Timelønna var 105 kroner, uten rett til overtidsbetaling, med et bonustillegg på 100 kroner hvis han solgte 100 pizzaer om dagen. Dersom vi bare solgte 99 pizzaer var det ingen bonus. Det var ingen overtidsbetaling, og ingen tillegg for søndagsjobbing. En av mine kolleger skal ha hatt bare seks fridager i løpet av et helt år, sier Ata. Lønnsslipper bekrefter Lønnsslipper Hotell- og Restaurantarbeideren har fått tilgang til, bekrefter at arbeidstiden i Mr. Pizza har vært hinsides alle bestemmelser i arbeidsmiljøloven. En av arbeidstakerne arbeidet 300 timer i måneden, fire måneder i strekk - uten overtidsbetaling. Øystein Eriksen i Oslo Hotell- og Restaurantarbeiderforening, som oppdaget disse forholdene, sier dette skjedde ved en ren tilfeldighet: Hadde ikke vårt medlem Ata Muhamed Mehmoud blitt sparket på det vi anser som en opplagt usaklig måte, ville vi aldri ha avdekket bedriftens lovbrudd, understreker han. For sen med sykmeldingen Etter et halvt års hardkjør var Ata syk og utslitt, og ble sykmeldt. Da hadde han allerede fått to advarsler, angivelig fordi han ikke hadde vasket godt nok på arbeidsplassen. Selv hevder han at en annen ansatt, som han sier jobbet svart, var den som skulle ha utført vaskingen. Tredje advarsel kom da han tidlig i desember var for sent ute med å gi beskjed om at han fortsatt var sykmeldt. Første arbeidsdag etter nyttår, ble han oppsagt mens den forlengede sykmeldingen var i posten. Jeg var syk og nedkjørt, og orket knapt å snakke i telefonen, men jeg har papirer på at jeg har vært sykmeldt hele tida, og ikke har skulket, sier Ata. Han sier også at sjefen på Mr. Pizza var så sein med å sende melding til trygdekontoret, at han i januar fikk sykepenger nesten tre uker etter tida. 8-timers dag Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet har tatt Atas oppsigelsessak, og har i tillegg meldt Mr. Pizza til Arbeidstilsynet for brudd på arbeidsmiljøloven. Den unge kurderen kan bare vente og håpe. På spørsmål om han tror pizzabakeriet noen gang kan bli et bra arbeidssted, tenker han en stund før han svarer: Ja. Hvis LO hjelper oss til å få 8-timers arbeidsdag. - Alt var frivillig Når de ansatte jobbet så mye, var det fordi de ville det selv. Jeg prøvde flere ganger å overtale dem til å arbeide mindre, men lot meg presse til å la dem ta de vaktene de ønsket. Slik kommenterer leder av Mr. Pizzakjeden, Damijan Vicic, de ulovlige arbeidsavtalene ved bedriften. Han mener det er vanskelig å se at han har gjort noe galt, så lenge han bare har fulgt det han sier er de ansattes egne ønsker. Likevel understreker han at arbeidskontraktene nå er endret, slik at vaktplanene ikke overstiger 160 timer i måneden. Vicic innrømmer likevel at det er han som har skrevet de omstridte arbeidsavtalene, men holder fast ved at han bare har gjort det for å imøtekomme sine ansattes ønsker. Av samme grunn mener han det ikke er noen grunn til at de lange arbeidsøktene, opptil 300 timer hver måned, skal utløse overtidsbetaling: Det dreier seg jo om frivillig arbeid. Når de ansatte presser meg til å la dem jobbe så mye, kan jeg ikke se at dette skal lønnes utover vanlig timelønn. Det hele er frivillig, sier han. Damijan Vicic bekrefter også at årsaken til at Ata Mohamed Mehmoud ble oppsagt, var at hans forlengete sykmelding ble sendt inn for seint, og sier han undersøkte med Arbeidstilsynet før han sendte oppsigelsen. Dessuten er jeg usikker på om Ata virkelig ønsker å arbeide på Mr. Pizza. Han gir ulike svar til meg og til fagforeningen, og for meg er det svært vanskelig å planlegge, dersom jeg ikke vet om de ansatte virkelig vil jobbe hos meg, sier han. - Lovbrudd på lovbrudd Det er noe ved driften av Mr. Pizza som skurrer kolossalt. Her er det lovbrudd på lovbrudd, sier Øivind Herness ved Arbeidstilsynet i Oslo. Han vil nå sjekke alle ansettelseskontrakter ved bedriften, og utelukker ikke at undersøkelsene kan ende i en politianmeldelse. Mr. Pizza opererer med standardkontrakter med ti timers arbeid hver dag. Dette er ulovlig, og et soleklart brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser. Det er ikke lov å gjennomføre overtid eller merarbeid som en fast ordning. Hva angår overtidsbetaling, slår loven klart fast at all overtid skal betales med minimum 40 prosent i tillegg til lønna. Herness mener ellers at Damijan Vicic misbruker hans navn, når han påberoper seg Arbeidstilsynets støtte i oppsigelsessaken mot Ata Mehmoud: Jeg gir gjerne generelle råd til både arbeidsgivere og fagforeningene. Men den saken Vicic presenterte for meg, lød ganske annerledes enn det Ata Mehmoud har fortalt, sier han. 28 29
- Bekymringsfull utvikling LO-leder Gerd-Liv Valla er dypt bekymret over utviklingen i deler av norsk arbeidsliv. - Det arbeidslivet som her avdekkes viser klart behovet for en styrket arbeidsmiljølov og en langt mer aktiv innsats fra det offentlige. Men det understreker også betydningen av en sterk fagbevegelse. En samlet fagbevegelse karakteriserer flertallets innstilling til en arbeidslivslov som en brutalisering av norsk arbeidsliv. Det høye sykefraværet og over 300 000 uføretrygdete, viser etter LO-lederens mening at norsk arbeidsliv på mange områder går i feil retning. De reportasjene som presenteres her viser oss dessuten et kynisk arbeidsliv som berører mange tusen mennesker. Vi har all grunn til å frykte smitteeffekten, sier Valla i en kommentar. For det er sterke krefter som ønsker at utviklingen skal gå tilbake til den tida hvor arbeidstakeren stod med lua i handa og arbeidsgiveren hadde all makt. Nettopp derfor er det så viktig at fagbevegelsen står samlet og kjemper for muligheten til å fagorganisere seg og å opprette tariffavtaler, understreker LO-lederen. Tariffavtalene er vårt viktigste redskap i kampen for medlemmens lønns- og arbeidsvilkår. Svekkes lovverket blir avtaleverket desto viktigere. Og det er jo gledelig at enkelte av reportasjene viser at LOforbundene både har sikret arbeidstakerne tariffavtaler og etterbetaling når tariffavtalen er brutt, påpeker hun. Arbeidslivsloven I snart tre år har arbeidsmiljøloven beskyttet norske arbeidstakere. Fagbevegelsens mål har vært å modernisere loven slik at den i enda sterkere grad skal verne de ansatte. Nå ser vi at et flertall i arbeidslivslovutvalget vil skru klokka tilbake. Nå skal det bli lettere å sparke folk og vi skal presses til å jobbe mer til alle døgnets tider. Arbeidstiden for skift og turnus skal ikke lenger være lovfestet. Det skal bli langt enklere å benytte midlertidig ansettelser. Mange av de forslagene flertallet kommer med, vil bidra til at «det råtne arbeidslivet» reportasjene beskriver, blir den normaliserte hverdagen. LO kan ikke akseptere en slik utvikling. Og vi regner med at de politiske partiene som sier de er på arbeidsfolks side, heller ikke vil stemme for en slik svekkelse av det sosiale sikkerhetsnettet, sier Valla. Det er jo åpenbart at det vi trenger er et bedre vern. Vi må kunne forvente at regjeringen, kanskje med unntak av statsrådene fra Høyre og Venstre, ser sammenhengen mellom tilstandene i dagens arbeidsliv og de uakseptabelt høye tallene for uføretrygd og sykefravær. Og da må de jo forstå at en ytterligere brutalisering vil gjøre vondt verre! Stort lettere å fatte er det jo ikke at disse forslagene kommer samtidig som pensjonskommisjonens hovedbudskap er at folk må stå lenger i arbeid. Det er et mål LO deler, men da må forholdene legges til rette for det. Vi ønsker oss et virkelig inkluderende arbeidsliv. Og jeg trodde at i hvert fall statsminister Kjell Magne Bondevik delte den drømmen, utfordrer LO-lederen. Arbeidstid LO-leder Gerd-Liv Valla mener at norske arbeidsliv i dag er mer enn fleksibelt nok til å tilfredsstille kravene fra næringslivet og offentlig sektor. Vi jobber til alle døgnets tider. Jeg har aldri opplevd fra arbeidsgiverhold at det har vært et problem å få folk til å jobbe kvelder, natt eller på helligdager. Vi har et samfunn som surrer og går 24 timer i døgnet, selv 1. juledag. Om noe er det blitt for åpent og for fleksibelt. Samtidig har vi 600 000 mennesker som jobber deltid. Av disse er 90 prosent kvinner. Hele 90 000 av de deltidsarbeidende ber om mer arbeid. Blant dem er det mange som har problemer med å få lønna til å strekke til. I USA snakker de om «the working poor»; mennesker som jobber mer enn full tid, men som så vidt klarer å holde sulten borte fra familien. Er det dit norske arbeidsgivere og enkelte politikere vil? Jeg nekter å tro det, men forvitringen av det regulerte og organiserte arbeidslivet som vi nå ser konturene av, skremmer meg, sier Valla. Klare krav Heltid en rettighet, deltid en mulighet, er allerede et velkjent krav fra LO. På en rekke områder har fagbevegelsen tilsvarende forslag som kan skape et inkluderende og fleksibelt arbeidsliv på arbeidstakernes premisser. Først og fremst må nå regjeringen legge innstillingen fra arbeidslivslovutvalget i en skuff. Deretter kan de se på mindretallets innstillinger og vedta de forslagene som vil forbedre dagens arbeidsmiljølov. Det er også helt åpenbart behov for å styrke de offentlige tilsynsordningene slik at det får konsekvenser å drive svart virksomhet Men den kanskje viktigste utfordringen for en samlet fagbevegelse er å øke organisasjonsgraden. En sterk og levende fagbevegelse er det beste vernet arbeidstakerne kan få, fastslår LO-leder Gerd-Liv Valla. Tekst: Svein-Yngve Madssen/LO-Aktuelt Foto: Sissel Rasmussen/LO-Aktuelt 30 31