Visjonen Helsevesenet 2013 IKT-perspektiv. Edgar Glück, spesiallege

Like dokumenter
"Helsevesenet 2013" IKT-perspektiv. Versjon 1.0 Dato: KITH Rapport 13/07 ISBN

Et mer pasientorientert helsevesen KREFTFORENINGEN. Erik Dahl, Strategisk enhet

Praktiske løsninger for utveksling av. 21. oktober 2005

IHE i Norge. Petter Østbye. Adm. dir. Sectra Norge AS. Medforfattere: Espen Møller, Roald Bergstrøm, Aslak Aslaksen

Registrering og innsamling av helsedata sett opp mot IT - sikkerhet Kvalitetsregisterkonferanse Tromsø

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

«PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT KREFTFORENINGEN Kristin Bang, spesialrådgiver, HelsIT

Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Direktør May-Britt Nordli, KS

Hvorfor er det sånn?

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit

DRAMMEN KOMMUNE. Postmottak HOD

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse

Helse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr Samhandlingsreformen

Pasienters digitale tilgang til journalen: Revolusjon eller evolusjon?

Bilag 7. Helse Midt-Norge RHF. Strategiske hovedmål HMN

IT og helse det går fremover

Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen

Hvordan lykkes med Èn innbygger èn journal? ehelse 2019 Rune Simensen Direktør teknologi og e-helse

Samspillet fortsetter

Helsenorge.no. Pia Braathen Schønfeldt, Seniorrådgiver avdeling helseportal, divisjon e-helse og IT

Velkommen. Trondheim, 27. september 2011

St. Olavs Hospital. Forbedret pasientbehandling og sykehuslogistikk med IKT

Strategi for elektronisk samhandling i kommunene. Svein Erik Wilthil, KS

Standardisering, utfordrende og nødvendig

Én innbygger én journal

Krav til sikkerhetsarkitektur for tilgang på tvers av virksomheter (og systemer)

E-helse i et norsk perspektiv

Sundheds- og Ældreudvalget SUU Alm.del Bilag 406 Offentligt. Velkommen! Roar Olsen, divisjonsdirektør Strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Slik kan Helse-Norge samhandle

ELIN-k Samspill og mer... HelsIT

Ny lovgivning nye muligheter. Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir.

Digitalisert samhandling - muligheter og utfordringer for kommunen

Fagplan Helse IKT Versjon 1.0

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

BI for strategisk måloppfyllelse: Diakonhjemmet Sykehus gir bedre kvalitet og støtter daglige drift

e-helse situasjonen i Norge Arild Faxvaag M.D., PhD Professor in health NTNU Consultant in Rheumatology Trondheim university hospital

Hva skjer i helse Sør-Øst?

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Haukeland og Haraldsplass

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

TechnoPort 2005 Edgar Glück, Trondheim

Legemidler og kjernejournal til PLO Sentral forskrivningsmodul med e-resept, kjernejournalportal og pasientens legemiddelliste

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no

Digitalisering av helsetjenesten

Én innbygger én journal Nasjonalt veikart. Romsdal Regionråd. 18. oktober 2018

IKT i den akuttmedisinske kjede

Arkitektur og standarder for medisinsk utstyr og velferdsteknologi

Prosjekt IKT strategi HMN. Styremøte Helse Midt-Norge

Prosjektplan Elektronisk samhandling

Hvilke krav s+ller sykehuslegen +l si1 IKT- verktøy? Paul Fuglesang, overlege, Ortopedisk avd. Nord- Trøndelag HF

Prekonferanse tirsdag 22. september Radiologi i et samhandlingsperspektiv

Strukturert Prosesstøttende Journal for hele Norge

HelsIT 2013 IKT FASTLEGENS BESTE VENN! Torsdag 19. september

Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger

Semantisk, teknisk, & organisatorisk Interoperabilitet. Avdelingsleder Rune Pedersen, PhD, MPH, Rn

Samhandlingsreformen og elektronisk samhandling

E-helse muligheter og forutsetninger i det nasjonale perspektivet

Felles språk- arbeid med terminologier og standardisering

Status for noen av «våre» prosjekter

Helseplattformen status og tidslinje

Velkommen til Novembermøte 2013

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1

System for håndtering av ny teknologi i sykehus

Delrapport til STHF Utviklingsplan Prehospitale tjenester. Side 1 av 6

Bedre helse og sikkerhet med EPJ

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger

Å ri to hester tanker om IT i helsetjenesten. kreftpasient lever med kreft seniorrådgiver i Helsedirektoratet

Tromsø kommune ny giv nye muligheter

Ve l f e r d s t e k n o l o g i U t r e d n i n g s a r b e i d i n n e n f o r s t a n d a r d e r f o r v e l f e r d s t e k n o l o g i

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene

SSP i 2011 Planer og prioriteringer

Selvbetjening i EPJ også for forskningsformål - hva da med personvern?

Behov for e-helse, nasjonalt nivå?

En Vestlending en sykehusjournal. Normkonferansen 2015 Rica Ørnen Hotell, Bergen, 14. oktober 2015 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT

går mot slutten - hva nå?

Beslutningsstøtte og forskrivningsstøtte

! "!# " $ # # % "$ & '()

Styresak. Det forventes at sykehusreformen skal gi synergieffekter og legge grunnlag for effektiviserings- og produktivitetsfremmende tiltak.

Realisering av helhetlige kliniske løsninger i Helse Vest. ehelse 2019 Vika Kino, Oslo, 8. mai 2019 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT AS

Pasientreiser i et IKT-perspektiv. Bodø, 10. mars 2010

CheckWare for SOMA. Alle kartlegginger og tester i én løsning

Elektronisk henvisning og booking

MRS Medisinsk registreringssystem Drift av kvalitetsregistre.

Lokalmedisinske tjenester hva kan telemedisin bidra med?

Innspill til Nasjonal fagkomite for standardisering

Hvis helseregisterloven 13 ikke fantes hva så?: Tilgang til journalopplysninger. trengs

Vedtatt av KITHs styre 25. februar KITH strategi

Felles legemiddelliste. EPJ leverandørmøte

Prinsipper dokumentasjon av helsehjelp i EPJ. Sidsel R. Børmark,CRNA, PhD Teknologi og e-helse Regionalt senter for kliniske IKT-systemer RSKI

De viktige trendene. Direktør Knut E. Schrøder Universitetsykehuset Nord-Norge. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Nasjonal strategi for ehelse. Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet

Realisering av samhandlingsreformen krav og forventninger til IKT. Eva M. Møller Magne Høgelid

DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet

Velkommen til Novembermøte 2014

Etablere driftssenter for elektronisk meldingsutveksling i Nord-Trøndelag (MUNT)

KITH og Helsedirektoratet

Pasientrettede IKT tjenester som en integrert del av spesialisthelsetjenesten.

Transkript:

Visjonen Helsevesenet 2013 IKT-perspektiv Edgar Glück, spesiallege

Oppdraget Hvordan prosjektgruppen tror det norske helsevesenet kommer til å se ut i 2013 ( IKTperspektiv )? Hvilken rolle prosjektgruppen tror IKT vil komme til å (kunne) spille i dette visjonsbildet? Deltakere alle fra KITH Ole-Fredrik Melleby Jessica Gabin Roald Bergstrøm Edgar Glück (prosjektleder)

Om visjoner Ingen konkret plan En antydning av hvilke utviklingstrekk som vil sette sitt preg på forholdene Helsevesenets bruk av IKT om 5 år Men planer slår ikke alltid til!

9 mai 2025 Innlagt Akerhus Diagnostikk i 2024 med akutt psykose Lagt i dvale og reprogrammert Utført samtidig ekstra service: Rensing for tungmetaller og screening påp farlige mutasjoner Få leger og sykepleiere, de fleste er teknikere og helseskapere Stein Evensen på Helsekonferansen 2007

1 januar 2013

Hva skjer på 5 år? 5 år er relativt kort tid Utviklingen vil ventelig i hovedsak preges av forhold som er kjente i dag Men nye ting kan dukke opp plutselig!

Fokus på bruk av IKT i forbindelse med arbeidsflyt og operasjonelle rutiner IKT brukes i dag innefor alle områder av helsevesenet Administrativ assistanse for å håndtere personell, transport og bygningsmessige forhold IKT i forbindelse med operasjonelle rutiner IKT som en integrert del av teknisk utstyr (for eksempel CT og MR) Fokus på nye funksjonelle løsninger Mindre på organisering og praktisk gjennomføring

Fra visjon til implementering Politiske forutsetninger målsettingene kan bli endret Helsevesenets motvilje mot endringer Grad av tilgang til pasientopplysninger Ansvarsfordeling og -håndtering Kvantesprang i utviklingen Økonomi Implementering foregår gradvis

Fremtiden er ikke jevnt fordelt Noen vil alt ha tatt i bruk fremtidige løsninger Andre vil anse de skisserte løsningene som urealistiske

Gjennomføring av oppdraget Research Identifisering av drivkrefter Medisinsk, sosial og politisk utvikling Teknisk utvikling Utviklingen i andre land Viktigste forventede utviklingstrekk Scenarier Vektlegger muligheter mindre vekt på hvordan oppgaven er løst (for eksempel organisering)

Research Mye om fremtidige ønsker om helsevesenet En del om fremtidens helsevesen og sykehus Lite om fremtidig bruk av IKT i helsevesenet Mest fra amerikansk helsevesen

Drivkrefter Medisinsk utvikling Økende spesialisering, stadig flere aktører IKT nødvendig for samhandling (continuity of care) Tiltagende individuell behandling ut fra den enkeltes genetiske utrustning IKT nødvendig for individuell tilpassing

Drivkrefter Sosial utvikling Eldrebølgen IKT for eldreomsorg i egen bolig Økt pasientbevissthet Mer kunnskap om og interesse for egen sykdom IKT gir mulighet for å fremskaffe opplysninger Globalisering Betydning av avstander og landegrenser reduseres IKT bidrar sterkt

Drivkrefter Politisk utvikling Nasjonal helseplan Helhet og samhandling (Continuity of care) Økt trygghet gjennom tilgang til pasientopplysninger Omsorgsmeldingen Bedre samhandling og medisinsk oppfølging Smarthus, telemedisin og ny omsorgsteknologi Wisløf-utvalget Kontinuitet i behandlingen Samhandling mellom aktørene IKT-meldingen

Drivkrefter Teknisk utvikling 1 Alle vil ha utvikling, men ingen vil ha endring Utviklingen styres av markedskrefter, ikke nødvendigvis av behovene i helsesektoren De fleste vil velge teknologi dersom denne kan tilby en løsning i spørsmål om liv og død

Drivkrefter Teknisk utvikling 2 Videreutvikling av eksisterende teknologier Forbedrede kommunikasjonsløsninger Informasjonsspredning via internett CAD (Computer assisted decisions) Systembiologi Nye implementeringer av eksisterende teknologi Tjenesteorientert arkitektur (SOA) Semantisk interoperabilitet Nye teknologier Genteknologi Intelligente informasjonssystem, Semantisk web

Drivkrefter Utviklingen i andre land Meget begrenset gjennomgang Stor grad av sammenfallende utvikling Prioriterte oppgaver Elektronisk pasient journal (EPJ), inklusiv pasientresyme Web-basert tilgang til journal for helsepersonell og pasienten selv Pasienttjenester, inklusiv egenjournal Portalløsninger sentraliserte tilgangspunkter Integrerte behandlingskjeder Informasjonsutveksling, inklusiv eresept

Nyanser i utviklingen i andre land Alle ønsker økt strukturering av opplysningene i EPJ Strukturert registrering Eller ekstraksjon av informasjon fra fritekst (datamining)? Alle ønsker bedre tilgang til pasientopplysningene Fra sentrale journalarkiv Eller tilgang til pasientens originale pasientjournaler?

Viktigste forventede utviklingstrekk aktuelle områder Infrastruktur Elektronisk pasientjournal - EPJ Medisinsk diagnostikk og behandling Bruk av teknologi i diagnostikk og behandling Pasientrettede tjenester Monitorering og rapportering

Forventede utviklingstrekk Infrastruktur 1 Bedret tilgjengelighet til pasientrettet informasjon For autorisert personell og pasienten selv Regionale(?) registre over tilgjengelige opplysninger Ytterligere opplysninger hentes via web fra originale registreringssted Rollebasert tilgang ut fra forholdet til pasienten og medisinsk problemstilling (beslutningsstyrt tilgang) Nasjonalt autentisering av personell og av pasientene Tilgang på tvers av institusjoner

Forventede utviklingstrekk Infrastruktur 2 Pasientovervåkning av tilgang til egne opplysninger Løpende tilgang til hvem som har lest eller skrevet pasientopplysninger hva, når og hvorfor Trådløs oppkopling overalt Ved sengen på institusjoner, i hjemmene, på gaten Bedret samhandling mellom aktører Bedre elektronisk ressurshåndtering av timer og utstyr Tilpassing av IT-systemene til den enkeltes arbeidsoppgaver Sekvens av arbeidsoperasjoner, personlige preferanser

Forventede utviklingstrekk Infrastruktur 3 Informasjonsutveksling Hovedsakelig instruksjoner (henvisning, rekvisisjon, resept) og statusrapportering (push) Medisinske opplysninger hentes ved behov (pull) On-line telemedisin Økende bruk av enklere telemedisin Bruk av egen PC og/eller mobiltelefon

Forventede utviklingstrekk Elektronisk pasientjournal 1 Pasientopplysninger registreres strukturert Basert på nasjonale standarder (archetypes) Helsearbeidere registrerer selv Intelligent datastøttet registrering Varsling ved feil og mangler Talegjenkjenning av fritekst utgår Sømløs presentasjon av opplysninger fra flere kilder Fra egen lokal journal Fra eksterne journaler

Forventede utviklingstrekk Elektronisk pasientjournal 2 Intelligent presentasjon av strukturerte opplysninger Utvikling over tid av symptomer og funn osv. EPJ får utvidet kjernejournal Inkluderer oversikt over planlagte og pågående aktiviteter (avtaler/undersøkelser), også for innlagte Helsepersonell får oversikt over aktiviteter som er igangsatt av andre Bedre mulighet for koordinering Oversikten tilgjengelig fra Min Side Pasienten kan selv følge med

Forventede utviklingstrekk Medisinsk diagnostikk og behandling 1 Kunnskapsbasert behandling Nasjonale retningslinjer Kontrollsystem følger opp at retningslinjene følges Integrerte behandlingskjeder Faste behandlingsopplegg for tilstander som involverer flere aktører continuity of care Individuelt tilpasset diagnostikk og behandling Basert på genetisk utrustning

Forventede utviklingstrekk Medisinsk diagnostikk og behandling 2 Økt sikkerhet mot feilbehandling og feilutredning Strukturerte journalopplysninger gir grunnlag for løpende overvåkning og varsling ved feil Datastøtte ved journalopptak og undersøkelse Datastøttet diagnostikk (når ønskelig) Assistanse ved medisinering Kontroll av interaksjoner og mot genetisk utrustning Overvåkning av behandlingsprosesser Oppfølgning av avtalte kontroller

Forventede utviklingstrekk Bruk av teknologi i diagnostikk og behandling Nanoteknologi Neppe av praktisk betydning før etter 2013 Usikkert hvordan IKT berøres Sensorteknologi Muliggjør oppfølgning av pasienter over tid og på avstand (på reise eller i hjemmet) Bruk av simulatorer Opplæring av helsepersonell Testing av personalets kunnskaper og evner

Forventede utviklingstrekk Pasientrettede tjenester Brukermedvirkning - den nye pasienten Kunnskapsrik om egen sykdom Ønsker å delta i beslutningene tilgang til EPJ Føring av egenjournal, bruk av pasientstøttesystem Elektronisk kommunikasjon mellom pasient og helsevesen Alltid tilgang til kompetent helsepersonell Uthenting av egne journalopplysninger Booking, reseptfornyelser og forespørsler mot egen lege

Forventede utviklingstrekk Monitorering og rapportering Bruk av kvalitetsindikatorer Strukturert journalinformasjon gir mulighet for mer variert oppfølgning og monitorering Etter hvert mindre behov for spesielle sentrale sykdomsregistre lokale/regionale data kan benyttes Bedre lokal, regional og sentral virksomhetsstyring Mulighet for løpende monitorering Rask handling ved avvik

Scenarier Ingen revolusjoner Men mange samvirkende forbedrede detaljer gir signifikante forbedringer Alle utviklingstrekk vil ikke bli implementert samtidig Komplette scenarier senere enn 2013

Scenarier Pasientens bruk av egen pasientjournal Sikker pålogging til Min Side Oversikt over prøvesvar, planlagte undersøkelser, gjeldende medisinering osv. Kan se ulike journaldokumenter, inkl. bilder Justere sted og tidspunkt for planlagte undersøkelser Se hvem som har lest eller skrevet i journalen

Scenarier Second opinion Pasienten gir oppdrag til internett-firma Autoriserer tilgang til pasientens journal(er) Firmaet henter selv relevante pasientjournalopplysninger Foretar selvstendig vurdering Konklusjon med anbefalinger til pasienten

Konklusjoner prosessen fremover Når helsemyndighetene ønsker sterkere styring er det viktig at retningen er riktig Nødvendig med langsiktig planlegging (visjon?) Se sammenhengen mellom politiske målsettinger i helsesektoren og hvordan IKT kan bidra Få oversikt over innbyrdes avhengigheter Hva må på plass først

Konklusjoner viktigste kommende innsatsområder Opprettelse av et nasjonalt tilgangskontrollsystem Tilgjengeliggjøring av journalopplysninger For autorisert helsepersonell og pasienten selv Etablering av (regionale?) registre over hvor pasientopplysninger finnes Ibruktaking av strukturerte pasientjournaler NB! Noen av aktivitetene vil det ta tid å gjennomføre VI MÅ STARTE NÅ!

Visjon uten handling er en dagdrøm. Men handling uten visjon er et mareritt. Japansk ordtak