Vannkvalitet i Vestlandsfjorder og marin yngelproduksjon (VAMP)

SLUTTRAPPORT frå prosjektet: Vannkvalitet i Vestlandsfjorder og marin yngelproduksjon (VAMP) Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsarter, tilsagn nr VP-05/0 Prosjektperiode: 20-202 Prosjektansvarlig: Scalpro AS, 5337 Rong Partnere: Sagafjord Seafarm AS, Havlandet Marin yngel AS og Nordic Sea Farm AS Utførende FoU-insdtitusjon: Universitetet i Bergen, Institutt for biologi Prosjektleder/kontaktperson: Dr scient Thorolf Magnesen, Dr.scient. Anita Jacobsen PA: Scalpro AS, 5337 Rong v/styreformann Erik Hansen PL: Dr.scient. Anita Jacobsen, Institutt for biologi, Universitetet i Bergen Styringsgruppe: Thorolf Magnesen (Scalpro AS/UiB), Sigurd Handeland (Sagafjord Sea Farm AS), Anita Jacobsen (UiB) Prosjektgruppe: Thorolf Magnesen (Scalpro AS/UiB), Sigurd Handeland (Sagafjord Sea Farm AS), Anita Jacobsen (UiB), Kjartan Hovland (Havlandet Marin Yngel AS), Edvard Henden (Nordic Seafarms AS) Referansegruppe: Professor Dag Aksnes (UiB), førsteamanuensis Svein Rune Erga (UiB) Prosjektmedarbeidere: Mette Hordnes og Knut Magnus Persson Innledning En rekke undersøkelser har vist at dypvannet inneholder store mengder partikulært materiale, og at både tetthet og partikkelstørrelse varierer tildels kraftig gjennom året og ikke minst mellom ulike lokaliteter (feks Valiela 984). Nyere resultater har også vist at dypvannet inneholder store mengder løst organisk materiale (DOC, Jacobsen og Magnesen 2009) Dypvannet er i tillegg en vannmasse som har vært respirert av marine organismer mange ganger. Uønskede restmetabolitter kan derfor være tilstede, samt at innholdet av oksygen kan være lavt, mens CO 2 kan være noe forhøyet (Jacobsen og Magnesen 2009). Videre har andre studier vist at partikulært materiale også kan fungere som substrat for marine bakterier (Vibrio spp og Listeria spp), virus og parasitter (Gram et al 2002, Karlsbakk 200, Starkey et al., 200, Lyons 2003). Å hindre kontaminering av marine klekkerier gjennom dypvannet er

således av stor betydning for å sikre en høy overlevelse og stabil produksjon. Klekkerier opplever perioder med lav larve- og yngeloverlevelse som kan knyttes til sesongvariasjon i vannkvalitet i det naturlige miljø og/eller ustabilt mikrobielt miljø (Jacobsen og Magnesen 2009). Basert på avsluttet NFR-prosjekt (8000/S40 Jacobsen og Magnesen 2009) og SIVprosjektet finansiert av Vestlandsrådet (2009) hadde vi sett at det skjedde en endring av vannkvaliteten, særlig mikrobielt, når inntaksvannet går igjennom en AFM (aktivt filter medium). Innslaget av hurtigvoksende opportunister, deriblandt patogene bakterier øker betydelig etter passering. Videre viste resultatene at inntaksvannet ved Scalpro AS og Sagafjord Seafarms AS innehadde en svært høy andel løst organisk karbon (DOC). Av total organisk karbon (TOC)-fraksjonen er omlag 80-00% i form av DOC. Dagens sandfiltre/afm er konstruert for å fjerne større partikler enn DOC-frakjonen (<0.45 µm). Stor tilførsel av DOC og vekst av uønskede bakterier kan være en mulig forklaring på plutselig uforklarlig dødlighet som mange klekkerier opplever. Derfor gjelder det å få omdannet biologisk tilgjengelig DOC til refraktert DOC som ikke opptas i organismer. Mengde refraktert materiale (cdom, kromoforisk løst organisk materiale) kan måles ved hjelp av lysabsorbsjon (Stedmon og Markager 200). De fleste metoder (ozon, UV, filtrering) som benyttes til å behandle inntaksvann skal i teorien redusere antall partikler og bakterier. Kort tid etter behandling øker imidlertid antall bakterier dramatisk på grunn av oppblomstring av et fåtall gjenværende bakterier og/eller introduksjon av bakterier fra ulike kilder i produksjonslinjen (Salvesen et al. 200, Jacobsen og Magnesen 2009), og vil skape en ugunstig situasjon for larvene. Erfaringer fra produksjon av fisk og kamskjell tilsier at det er essensielt at bakteriesamfunnet blir kolonisert med saktevoksende, ikke-opportunistiske bakterier etter vannbehandling (Vadstein et al. 993, Jacobsen og Magnesen 2009). En annen metode for å fjerne finpartikulært materiale er gjennom å tilføre vannet meget fine luftbobler med stor overflate i et oppstrøms rørsystem (skimmer, Anon 998). Vi for lite om kvaliteten på vannet som kommer inn i marine klekkerier, og hvorledes DOC varierer gjennom sesongen, samt hvilken betydning det har på produksjonen. Vi mener at for å kunne utvikle en stabil og forutsigbar marin yngelproduksjon, må en ha kontroll på vannkvaliteten, særlig DOC, og en må vite hva som skjer gjennom året med det vannet som blir pumpet inn i anleggene. Dette vil igjen ha stor betydning for den videre utviklingen av næringen, særlig med hensyn på ny teknologi og resirkuleringssystemer. Ustabil 2

yngelproduksjon har ofte årsak i svingninger i vann-kvalitet. Målet er derfor å oppnå en stabil overlevelse og akseptabel vekst, til ulike deler av sesongen. Det som er unikt i dette prosjektet er et tverrfaglig samarbeid mellom bedrifter på oppdrett av torsk, leppefisk, kveite, kamskjell og hummer for å løse felles problemer og utvikle ny teknologi med fokus på vannkvalitet. Vannbehandling er et universelt problem innen marin yngelproduksjon. Kunnskapen og resultatene fra prosjektet vil ha stor betydning for norsk og internasjonal akvakultur. Resultatene vil dessuten være helt nødvendige med hensyn på utvikling av ny oppdrettsteknologi som marin resirkulering. Det gjennomførte VAMP-prosjektet bygget på kunnskap opparbeidet gjennom et tidligere prosjekt finansiert av Vestlandsrådet (2009): Sesongvariasjon i dypvannet og effekt av filtrering på vannkvalitet i marine klekkerier. Prosjektet er i tråd med hovedmålene til Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsarter, samt Regionalt utviklingsprogram for Hordaland ved økt forskningsinnsats innen prioritert innsatsområde (jevnfør E2 marine næringer, havbruk). PROSJEKTMÅL Prosjektets hovedmål var å bedre vannkvaliteten i marin yngelproduksjon ved reduksjon av biologisk tilgjengelig DOC (løst organisk materiale), for å redusere risiko og øke produksjon av yngel. Følgende delmål inngikk:. Utvikle metode for måling av DOC 2. Utvikle metode for reduksjon av biologisk tilgjengelig DOC 3. Undersøke variasjon av DOC i inntaksvannet gjennom sesongen på ulike klekkerier 4. Undersøke og beskrive variasjon av DOC mellom Vestlandsfjorder Det var forventet at resultatene fra prosjektet vil gi ny effektiv vannbehandling for bruk i marine klekkerier. Produktmål: Prosjektresultata er dokumentert i 4 delrapportar. I delrapport er arbeidet med alternativ metode for estimering av innhald av oppløyst organisk karbon beskriven og evaluert. Store variasjonar medførte at metoden ble forkasta. I delrapport 2 er observasjonar frå ulike marine klekkeri gitt og effekten av ulike metodar for vann behandling evaluert. Effekten av skimmere i serie reduserte det oppløyste materialet betydelig og ozon hindret førekomst av Vibrio-bakterier å nå inn i produksjonen. Det skjedde imidlertid også en betydelig reduksjon i oppløst materiale i inntaksledningene til de ulike klekkeria. I delrapport 3 er forhold mellom dypvann og overflatevann og innhold av bakterier 3

beskrevet. Dypvann er ikke nødvendigvis alltid den vanntypen som gir lav bakterievekst. I delrapport 4 er variasjon i miljøfaktorer mellom lokaliteter og dyp beskrevet. Variasjonene domineres av sesongmessige endringer og viste mindre forskjeller mellom dyp og mellom lokaliteter. Effekt av måloppnåing for Vestlandsprogrammet Prosjektet har gitt den første dokumenterte kunnskap om variasjonar i viktige miljøforhold mellom ulike dyp på viktige lokaliteter for marine produksjons-klekkerier. Resultata har vist tydelig endring i miljøfaktorer gjennom vanninntak til klekkerier, men også vist at etablerte vannbehandlingsmetoder ikkje var tilstrekkelege for effektiv vannbehandling. Ny metode for kostnadseffektiv estimering av oppløst organisk materiale i vannprøver kunne ikkje anbefalast. Bedriftene har hatt direkte nytte av resultata og dei er teke i bruk i klekkeria. Opparbeida kunnskap vil spesilet komme nye bedrifter til gode då dei kan ha nytte for avgjersle om lokalitetering og metoder for vannbehandling på ulike lokalitet. MILJØEFFEKTAR Prosjektet har belyst dei negative sidene av vannkvalitet og utfordringar dette medfører i industriell produksjon av marine organismar. Data antyder at vannkvaliteten i fjordar er dårlegare enn han var for 0-20 år tilbake. Denne nye utfordringen må takst omsyn til ved nye etableringar og nødvendig vannbehandling på den aktuelle lokaliteten. LÆRDOM FRÅ PROSJEKTET Prosjektet har fram skaffa ny kunnskap om viktige miljødata om vann kvalitet i fjordsystem på Vestlandet, samt de faktiske forhold for betydningen av marin vannkvalitet til marine klekkerier i området. Denne kunnskapen har allereie vært til nytte for deltakarane og vil i framtida kunne nyttast ved etablering av nye marine klekkerier og val av lokalitetar. EVALUERING OG FRAMTID Kunnskap om vannkvalitet er helt nødvendig for å drive en vellykket marin bioproduksjon. Prosjektet har dokumentert forholdene i utvalgte fjorder på Vestlandet og hva som skjer når vannet pumpes inn i klekkerier. VI har også dokumentert hvordan utvalgt metoder for vannbehandling påvirker viktige vannkvalitetsfaktorer. Vi har ikke klart å utvikle en enkel og billig metode for estimering av oppløst organisk materiale i vannprøver. Til det var de sesongmessige svingningene for store. Et vellykket klekkeri må ha kontroll på vannkvaliteten gjennom produksjonslinjen. Økt kunnskap om naturlige 4

svingninger gir et bedre grunnlag for å redusere risiko i produksjonen. Fremskaffa resultat har hatt nytteeffekt hos deltagende klekkerier i prosjektet og opparbeida kunnskap gir et godt grunnlag for fremtidige nye bedriftsetableringer. En naturlig videreutvikling av prosjektet ville være en mer konkret og fokusert innsats mot ulike vannbehandlingsmetoder og effekter på vannkvalitet, og da gjerne i et samspill mellom private selskap og etablerte rutiner hos sentrale FoU aktører (HI Austevoll og Matre, UiB HIB og MBS). I fremtidige marine produksjonsanlegg vil vannkvalitet og særlig resirkulering av vann (for å redusere investeringer og strømkostnader) være helt sentralt. Økt kunnskap om vannbehandling er derfor en viktig videreføring av prosjektet. Resultater frå prosjektet er presentert i egne delrapporter (vedlagt delrapport til 4). Hovedkonklusjonene frå prosjektet er:. Med bakgrunn i de målingene som er utført ser det ut til at en bør bruke en standardkurve for hver måned det gir best samsvar mellom estimert og faktisk målt verdi 2. Usikkerheten i metoden ligger innenfor +/- 0,5 3. Dette fører til at en må bruke lengre tid på å utvikle metoden enn først antatt 4. Metoden har ikkje gitt det forventande resultat. Den estimerte verdien er ikkje nøyaktig nok samanlikna med målt verdi. 5. Oppløst organisk karbon dominerer (50 til 90 %) av totalt organisk karbon i vannprøvene inn til de marine klekkeriene. 6. Totalt partikulært materialet reduseres ved etablert vannbehandling, men uorganisk materiale kan øke. 7. Etablert vannbehandling har liten effekt på innhold av totalt organisk materiale. 8. Lange inntaksledningene medførte sannsynligvis betydelig omsetning og resultat tyder på sterk reduksjon i DOC sammenlignet med utenforliggende vannmasser. 9. Reduksjonspotensialet i inn-vannet viste god vannkvalitet (ORP> 200 mv). 0. Dessverre fantes Vibrio spp i inntaksvannet til alle anleggene. Dette var ikke tilfelle i tidligere tider.. Heldigvis hadde to av anleggene tilfredsstillende vannbehandling for å fjerne Vibriobakteriene. 2. Ombygging og ozonering gav positive resultater for fjerning av Vibrio. 3. Effekt av skimmere på innhold av organisk materiale viste 20-40 % reduksjon i mengden. 5

4. Effekten av skimmere på totalt bakterietall viste 40 % reduksjon ved høye bakterietall, men ingen effekt ved lave tall.. 5. Normalt innhold av partikulært uorganisk og organisk materiale i dypvann (70-20 m) 4 til 5 og,5 til 2 mg/liter. Det synes som om disse verdiene blir redusert i inntaksledningene til alle anleggene. Verdiene i inn-vann tappet inne i klekkeriene var betydelig lavere enn forventet. Dette indikerer omsetning i selve inntaksledningene. 6. Sammenligning av forekomst av Vibrio-bakterier dyp i vannsøylen utenfor klekkeriet viste at disse bakteriene forekom til tider (se delrapport 4). 7. Totalt bakterietall fra vannsøylen (delrapport 4) vite betydelige sesongvariasjoner og at talene fra inntak i klekkeriene ligger god innenfor hva som kunne forventes. 8. Råvannsanalysen fra klekkeriet på Stord viste ett klart høyere nivå av bakterier i marint dypvann (4.5 * 0 5 bakterier) sammenliknet med overflatevann (0 * 0 5 bakterier). 9. 2. Det ble ikke funnet noen Vibrio spesifikke bakterier i overflatevannet men heller 3 * 0 5 bakterierier vann fra 60 meters dyp. 20. Etter planen skulle det gjennomføres tre tokt til fjordlokalitetene. VI gjennomførte tokt i februar og august 20, samt i mars og november 202. 2. Temperatur, salinitet, oksygen, ph, POM, PIM og DOC samt totale bakterier ble estimert, og i tillegg ble reduksjonspotensialet og forekomst av Vibrio-bakterier undersøkt. 22. De undersøkte lokalitetene representerte nærhet til marine klekkerier hos Sagafjord Seafarm (Stord), Nordic Sea Farm AS (Askøy), Scalpro AS (Hjeltefjorden) og Havlandet marin yngel (Florø). 23. Fjordlokalitetene representerte to meget forskjellige systemer: dyp fjord (Stord og Hjeltefjorden) og mer innelukket basseng (Askøy og Florø). 24. Forløpet av innhold av oksygen viste at de grunne lokalitetene var typiske bassengprøver. 25. ph i vannprøver var alltid høyere enn ph 7,96, utenom prøver fra dypvannet ved Florø i november 202 (ph=7,83). 26. Innholdet av partikulært organisk materiale viste liten variasjon mellom dyp og lokaliteter, men store sesongmessige forskjeller. 27. Innhold av partikulært uorganisk materiale var høyere enn det organiske (3,7-4,8 mot,0-2,2 mg/liter). De sesongmessige variasjonene var høyest på de grunne lokalitetene. 28. Mengden av totalt organisk karbon var dominert av den oppløste fraksjonen (70-90 %). 29. Oppløst organisk karbon viste liten variasjon mellom dyp og lokaliteter, men store sesongmessige variasjoner ( 3 mg /liter). 6

30. Estimert totaltall for bakterier vist særdeles store sesongmessige variasjoner (faktor 50), men også store variasjoner mellom dyp og lokaliteter. Variasjonene var spesielt stor på de grunne lokalitetene og mer stabil og lavere på de dype, men variasjonene var store. 3. Reduksjonspotensialet (oksygen) var høyt i alle prøver (> 200 mv), men de laveste verdiene ble funnet i bassenget ved Florø. 32. Forekomsten av Vibrio-bakterier var høyest på de grunne lokalitetene, men kolonier ble også funnet på enkelte dyp i de åpne fjordene. 7

VAMP 20-202. Vannkvalitet i Vestlandsfjorder og marin yngelproduksjon (VAMP). Delrapport frå aktivitet: Aktivitet : Utvikle metode for måling av DOC Utarbeidet av: Anita Jacobsen Nylige undersøkelser (Magnesen, Aksnes og Jacobsen upublisert) har vist god korrelasjon mellom mengde C DOM og konsentrasjon av DOC. Mengde refraktert materiale (cdom, kromoforisk løst organisk materiale) måles ved hjelp av lysabsorbsjon (Stedmon og Markager 200). Dette er en rask og kostnadseffektiv metode for å måle DOC-konsentrasjonen i vannprøver. I dag er analyser av TOC/DOC svært kostnadskrevende. Vi ønsket derfor å videreutvikle denne metoden for bruk i marine klekkerier. I januar 200 ble aktiviteten påbegynt med å lage standard-kurver. Først ble det undersøkt om det var forskjell mellom bruk av milliq vann (MQ) og kullfiltrert vann (KV) til fortynning av sjøvann ved laging av standard-kurver. Deretter ble det sett på forskjeller mellom filtrert og ufiltrert dypvann. Materiale og metode Lysabsorbsjon av sjøvann ble målt ved hjelp av et spektrofotometer (Perkin Elmer UV/VIS Spectrometer Lambda 2). Lysabsorbsjonen ble målt på λ 375 nm (UV området). Det ble også testet λ 400 nm for å se om det gav andre resultater. Bruk av λ 400 nm ble forkastet da verdiene ikke ga noen mening. Metoden vi har lagt til grunn er basert på Stedmon og Markager (200), hvor en måler cdom (kromofort løst organisk materiale - DOM eller farget DOM). Resultater Det første som ble gjort var å måle absorbsjon på ufiltrerte og filtrerte sjøvannsprøver som ble henter fra 20m i Hjeltefjorden, samt effekt av bruk av MQ vann og kullfiltrert vann i fortynningen. Standardkurver for hver behandling ble lagd (Fig ). 8

0,04 0,02 0,0 abs 0,008 0,006 ufilrdv - KV ufilrdv - MQ filtrdv - KV filtrdv - MQ 0,004 0,002 0 0 20 40 60 80 00 20 % dypvann Fig. Standardkurver for ufiltrerte og filtrerte prøver fortynnet med MQ og kullfiltrert. Fig viser at de filtrerte prøvene lå jevnt over høyere enn de ufiltrerte prøvene, samt at de prøvene som ble fortynnet med kullfiltrert vann var høyere enn de som ble fortynnet med MQ vann. Ved fortynning av kullfiltrert vann så fikk en verdier i et ganske smalt område (Fig 2). Verdiene lå tilnærmet på en flat linje, samt at standardavviket var stort. De ufiltrerte prøvene ga derimot en mer rett linje. Ved fortynning med MQ vann (Fig 3) ser en et bedre resultat, også her ligger de filtrerte prøvene jevnt høyere enn de ufiltrerte prøvene. fortynnet m/kv 0,02 0,0 0,008 abs 0,006 ufiltrdv-kv filtrdv_kv 0,004 0,002 0 0 0,2 0,4 0,6 0,8,2 DOC-kons Fig 2. Standardkurver for ufiltrerte og filtrerte prøver fortynnet med kullfiltrert vann. 9

fortynnet m/mq 0,04 0,02 0,0 Abs 0,008 0,006 ufiltrdv-mq filtrdv-mq 0,004 0,002 0 0 0,2 0,4 0,6 0,8,2 DOC kons Fig 3. Standardkurver for ufiltrerte og filtrerte prøver fortynnet med MQ vann. Basert på målingene (Fig -3) så vi at ufiltrert sjøvann fortynnet med MQ gav de beste standardkurvene. Vi lagde deretter standardkurver for hver måned basert på dypvann (20 m) fra Hjeltefjorden (Fig. 4-7) av ufiltrert sjøvann fortynnet med MQ. 0,009 0,008 0,007 y = 0,0059x + 0,008 R 2 = 0,9944 0,006 Abs 0,005 0,004 0,003 0,002 0,00 0 0 0,2 0,4 0,6 0,8,2 DOC-kons Fig. 4. Standardkurve basert på målinger i januar 0

0,04 0,02 y = 0,0039x + 0,0033 R 2 = 0,9544 0,00 Abs 0,008 0,006 0,004 0,002 0,000 0 0,5,5 2 2,5 DOC-kons Fig 5. Standardkurve basert på målinger i februar/april. 0,04 0,02 y = 0,0032x + 0,0043 R 2 = 0,9849 0,00 Abs 0,008 0,006 0,004 0,002 0,000 0 0,5,5 2 2,5 DOC-kons Fig.6 Standardkurve basert på målinger i april.

0,009 0,008 0,007 y = 0,002x - 0,0022 R 2 = 0,8494 0,006 0,005 0,004 0,003 0,002 0,00 0 0 0,5,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Fig 7. Standardkurve basert på målinger i mai Tabell. Trendlinjer basert på standardkurver fra dypvannet (20m) fra Hjeltefjorden. Estimert DOC, basert på utregning fra ligning og faktisk målt DOC verdi. 20 Trendlinjer Estimert DOC Målt DOC Jan y=0,0059x+0,009 r 2 =0,994 0,7 0,82 Febr y=0,0039x+0,0033 r 2 =0,954,7 2,0 April y=0,0032x+0,0043 r 2 =0,9849 2,3 2,3 Mai y=0,002x-0,0022 r 2 =0,849 3,9 3,3 Av tabell ser en at det er en tendens til at estimert DOC verdi er noe lavere enn faktisk målt DOC verdi. 2

Konklusjon Med bakgrunn i de målingene som er utført ser det ut til at en bør bruke en standardkurve for hver måned det gir best samsvar mellom estimert og faktisk målt verdi Usikkerheten i metoden ligger innenfor +/- 0,5 Dette fører til at en må bruke lengre tid på å utvikle metoden enn først antatt Metoden har ikke gitt det forventede resultat. Den estimerte verdien er ikke nøyaktig nok sammenlignet med målt verdi. Referanser Stedmon CA, Markanger S. 200.The optics of chromophoric dissolved organic matter (CDOM) i n the Greenland Sea: An algorithm for differentiation between marine and terrestrially derived organic matter. Limonol Oceanogr 46:2087-2093. 3

VAMP 20-202. Vannkvalitet i Vestlandsfjorder og marin yngelproduksjon (VAMP). Delrapport 2 fra aktivitet: Utvikle metode for reduksjon av biologisk tilgjengelig DOC. Utarbeidet av Thorolf Magnesen, Mette Hordnes og Knut Magnus Persson Innledning I aktivitet-2 undersøkte vi virkningsgraden til protein-skimmeren (kjemisk og bakteriologisk) gjennom sesongen, samt andre forhold påvirkning for å effektivisere bruken av denne for å fjerne mest mulig DOC i den hensikt å etablere en generell standard for god og stabil vannkvalitet. Dette forsøket ble gjennomført på Scalpro AS sitt anlegg i Øygarden. Forsøk ble gjennomført gjennom produksjonssesongene (20 og 202). Prøver ble tatt før og etter skimmer, med og uten bruk av desinfeksjon. Prøver for analyser av POM, PIM, TOC, DOC og bakterier ble analysert, samt reduksjonspotensiale og forekomst av Vibrio-bakterier. Flest analyser ble gjennomført på vannprøver fra Scalpro As, men også prøver fra Nordic Sea Farms AS (Askøy) og Havlandet Marin Yngel (Florø) inngikk. Målemetodene er beskrevet i delrapport 4. Resultater Effekter av vannbehandling Partikulært organisk materiale (POM). I juni 202 viste vannprøver fra 3 anlegg at mengden POM i inntaksvannet inne i klekkeriene var 0,6 til,2 mg/liter. Mengden var høyest i Florø. Etter behandling i egne vannbehandlingsrutiner ved hvert anlegg var forekomsten av POM redusert til 0,4 til 0,9 mg/liter. Lavest forekomst etter vannbehandling ble funnet på Rong. I anlegget på Askøy økte mengden PM noe, De estimerte verdiene er gjennomsnitt av 3 paralleller fra hvert anlegg (Figur ). Partikulært uorganisk materiale (PIM). I juni 202 viste tilsvarende vannprøver fra de 3 anleggene at mengden PIM i inntaksvannet inn til klekkeriene var 0,3 til,2 mg/liter. Mengden var høyest i Florø. Etter behandling i egne vannbehandlingsrutiner ved hvert anlegg var forekomsten av PIM redusert til 0,2 til,0 mg/liter. Lavest forekomst etter vannbehandling ble funnet på Rong. I anlegget på Askøy økte også mengden PIM noe etter 4

vannbehandling. De estimerte verdiene er også her gjennomsnitt av 3 paralleller fra hvert anlegg (Figur 2). Totalt organisk karbon og oppløst organisk karbon (TOC og DOC). I juni 202 viste vannprøver fra de 3 anleggene at mengden TOC i inntaksvannet inn til klekkeriene var omkring,4-,5 mg/liter, og altså svært liten variasjon mellom de forskjellige lokalitetene.. Mengden var høyest i Florø. Forekomsten av DOC i samme inn-vannet var mellom,2 og,5 mg/liter. Mengden var lavest i Florø. Etter behandling i egne vannbehandlingsrutiner ved hvert anlegg var forekomsten av TOC nesten uendret. Ved Florø var det noe reduksjon, mens ved de to øvrige anleggene var det ingen endringer. Estimert forekomst av DOC økte noe ved anlegget i Florø, men svært små endringer hos de to øvrige selskapene. De estimerte verdiene er også her gjennomsnitt av 3 paralleller fra hvert anlegg (Figur 3).,4,2 POM, juni 202 POM mg/liter 0,8 0,6 0,4 0,2 Florø Askøy Rong 0 inn inntak og etter vannbehandling etter Figur. Forekomst av partikulært organisk materiale (POM, mg/l) i inntaksvannet og i vannprøver etter vannbehandling hos Havlandet Marin Yngel (Florø), Nordic Halibut (Askøy) og Scalpro AS (Rong) i juni 202. 5

PIM, juni 202 PIM mg/liter,4,2 0,8 0,6 0,4 0,2 Florø Askøy Rong 0 før inntak og etter vannbehandling etter Figur 2 Forekomst av partikulært uorganisk materiale (PIM, mg/l) i inntaksvannet og i vannprøver etter vannbehandling hos Havlandet Marin Yngel (Florø), Nordic Halibut (Askøy) og Scalpro AS (Rong) i juni 202,8,6,4,2 DOC og TOC, juni 202 mg/l 0,8 0,6 0,4 0,2 0 inn filt inn filt inn filt Florø Askøy Rong TOC DOC Figur 3. Forekomst av total mengde (mg/l) karbon (TOV) og oppløst organisk karbon (DOC) i inntaksvannet og i vannprøver etter filtrering hos Havlandet Marin Yngel (Florø), Nordic Halibut (Askøy) og Scalpro AS (Rong) i juni 202. 6

Reduksjonspotensiale (ORP). I juni 202 viste vannprøver fra de 3 anleggene at reduksjonspotensialet indikerte tilsvarende vannkvaliteter med omkring 200-220 mv. Etter vannbehandling var potensialet på Rong og Askøy av samme størrelse, men det ved anlegget i Florø var økt til over 300 mv (Figur 4).. 350 300 250 200 50 00 50 0 Flora Askøy Rong før etter Fø og etter vannbehandling Figur 4. Estimert oksygen reduksjonspotensiale (OPR, mv) i vannprøver fra før og etter vannbehandling hos Havlandet Marin Yngel (Florø), Nordic Halibut (Askøy) og Scalpro AS (Rong) i juni 202. Bakterier (Vibrio spp på TCBS-agar). I juni 202 viste vannprøver fra inn-vannet inne i de 3 anleggene forekomster av Vibrio-kolonier på TCBS-agar. Antall kolonier varierte mellom 0 to 500 kolonier/ml. Høyest forekomst var ved anlegget på Askøy. I tilsvarende vannprøver fra inn-vannet eter vannbehandling ble det ikke funnet kolonier ved Florø og Askøy, mens det på Rong fremdeles fantes Vibrio-bakterier i sjøvannet (Figur 5). Basert på resultatene ble vannbehandlingen bygget om og ozonering ble innført som standard prosedyre. Ny prøver viste at Vibrio-bakterier ikke ble funnet etter ozonering. 7

000 TCBS, juni 202 00 0 inn filt inn filt inn filt TCBS Figur 5. Forekomst av bakteriekolonier (Vibrio spp) på TCBS agar i inntaksvannet og etter vannbehandling hos Havlandet Marin Yngel (Florø), Nordic Halibut (Askøy) og Scalpro AS (Rong) i juni 202 Effekter av skimmere på vannkvalitet Effekten av skimmere på vannkvaliteten ble undersøkt ved Scalpro As sitt anlegg på Rong. Det ble gjennomført prøvetaking for estimering av innhold av totalt organisk karbon (TOC) og oppløst organisk karbon (DOC) i juni 20 (Figur 6), mars 202 (Figur 7) og april 202 (Figur 8). Effekten av skimmere på totalt bakterietall (TBN) ble undersøkt i juni og september 20 (Figur 9). Mengden TOC i inn-vannet ved anlegget på Rong varierte mellom,2 til 2,5 mg/liter ved de 3 prøvetakingene. Høyest verdi ble funnet i prøvene fra juni måned. Mengden av DOC varierte mellom 0,8 og 2,4 mg/liter, og utgjorde således 50-90 % av TOC. Størst forskjell mellom TOC og DOC ble funnet i mars (Figurene 6-8). Reduksjonen i TOC og DOC var maksimalt 40 % etter bruk at to skimmere koblet i serie. I gjennom snitt ble både TOC og DOC redusert med omkring 20 %. 8

3 skimmer, juni 20 2,5 mg/liter 2,5 TOC DOC 0,5 0 Dypvann før skim etter skim før skim 2 etter skim 2 Figur 6. Forekomst av total organisk karbon (TOC) og oppløst organisk karbon (DOC, mg/l i vannprøver fra inntaksvannet, før første skimmer, etter skimmer, før andre skimmer og etter andre skimmer i vannprøver etter vannbehandling hos Scalpro AS (Rong) i juni 20. 3 skimmer, mars 202 2,5 mg/liter 2,5 TOC DOC 0,5 0 råvann før skim etter skim før skim 2 etter skim 2 Figur 7. Forekomst av total organisk karbon (TOC) og oppløst organisk karbon (DOC, mg/l) i vannprøver fra inntaksvannet, før første skimmer, etter skimmer, før andre skimmer og etter andre skimmer i vannprøver etter vannbehandling hos Scalpro AS (Rong) i mars 202. 9

3 skimmer april 202 mg/liter 2,5 2,5 0,5 TOC DOC 0 Dypvann før skim etter skim før skim 2 etter skim 2 Figur 8. Forekomst av total organisk karbon (TOC) og oppløst organisk karbon (DOC, mg/l) i vannprøver fra inntaksvannet, før første skimmer, etter skimmer, før andre skimmer og etter andre skimmer i vannprøver etter vannbehandling hos Scalpro AS (Rong) i april 202. Undersøkelser av totalt bakterietall i vannprøver fra en vannbehandlingsrekke bestående av to skimmere i serie viste (Figur 9) at i september 20(forsøk II) når bakterietallet var høyest skjedde en betydelig reduksjon i vannbehandlingslinjen. Derimot var det meget liten effekt i juni 20 (forsøk I) da bakterieverdiene var meget lave. ant bakterier x 0 5 /ml 8 7 6 5 4 3 2 0 TBN, skimmer, juni og september 20 Forsøk-I Forsøk-II Dypvann før skim I etter sk I før skim II etter sk II Figur 9. Total bakterietall (TBN, bakterier/ml) i vannprøver fra inntaksvannet, før første skimmer, etter skimmer, før andre skimmer og etter andre skimmer i vannprøver etter vannbehandling hos Scalpro AS (Rong) i juni 20 (forsøk I) og september 20 (forsøk II). 20

Vurdering og konklusjon. Oppløst organisk karbon dominerer (50 til 90 %) av totalt organisk karbon i vannprøvene inn til de marine klekkeriene. 2. Totalt partikulært materialet reduseres ved etablert vannbehandling, men uorganisk materiale kan øke. 3. Etablert vannbehandling har liten effekt på innhold av totalt organisk materiale. 4. Det skjedde sannsynligvis en betydelig omsetning i oppløst organisk materiale inne i inntaksledningene og dette medførte sterk reduksjon i DOC fra de utenforliggende vannmasser. Effekten av dette på bakteriesamfunnet er vanskelig å vurdere. 5. Reduksjonspotensialet i inn-vannet viste god vannkvalitet (ORP> 200 mv). 6. Dessverre fantes Vibrio spp i inntaksvannet til alle anleggene. Dette var ikke tilfelle i tidligere tider. 7. Heldigvis hadde to av anleggene tilfredsstillende vannbehandling for å fjerne Vibriobakteriene. 8. Ombygging og ozonering gav positive resultater for fjerning av Vibrio. 9. Effekt av skimmere på innhold av organisk materiale viste 20-40 % reduksjon i mengden. 0. Effekten av skimmere på totalt bakterietall viste 40 % reduksjon ved høye bakterietall, men ingen effekt ved lave tall... Normalt innhold av partikulært uorganisk og organisk materiale i dypvann (70-20 m) 4 til 5 og,5 til 2 mg/liter. Det synes som om disse verdiene blir redusert i inntaksledningene til alle anleggene. Verdiene i inn-vann tappet inne i klekkeriene var betydelig lavere enn forventet. Dette indikerer omsetning i selve inntaksledningene. 2. Sammenligning av forekomst av Vibrio-bakterier dyp i vannsøylen utenfor klekkeriet viste at disse bakteriene forekom til tider (se delrapport 4). 3. Totalt bakterietall fra vannsøylen (delrapport 4) vite betydelige sesongvariasjoner og at talene fra inntak i klekkeriene ligger god innenfor hva som kunne forventes. 2

VAMP 20-202. Vannkvalitet i Vestlandsfjorder og marin yngelproduksjon (VAMP). Delrapport 3 fra aktivitet: Aktivitet-3. Undersøke variasjon av DOC i inntaksvannet gjennom sesongen på ulike klekkerier Utarbeidet av: Sigurd Handeland Innledning I Aktivitet 3ble det gjennomført undersøkelser av variasjon av DOC i inntaksvannet hos deltakerbedriftene gjennom produksjonssesongen 20 og 202. Analysene ble basert på egen innhenting av prøver fra anleggene og tokt til de aktuelle områdene (se aktivitet 2 og 4). Ved bedriften Sagafjord Seafarms AS vil det i tillegg utføres dyrkningsforsøk av bakterier på vann med høyt og lavt innhold av DOC. Bakterieveksten ble målt på agarskåler, samt totalt bakterietall ved hjelp av flowcytometriske metoder i henhold til Marie et al. (2005). Arbeid knyttet til gjennomføring av aktivitet-3 ble gjennomført av ansatte ved det enkelte anlegg i samarbeid med personell fra UiB. Aktivitet-3. Undersøkelse av bakterienivå i inntaksvannet hos SagaFjord Seafarm. Bakgrunn Tidligere undersøkelser har vist at marint dypvann inneholder betydelige mengder partikulært materiale og at både tetthet og partikkelstørrelse varierer gjennom året. Videre har en rekke studier gjennomført av bl.a. Gram et al. (2002), Karlsbakk (200) og Lyons (2003) vist at disse partiklene ofte fungerer som substrat for ulike marine parasitter, virus og bakterier, herunder sykdomsfremkallende varianter av Vibrio ssp og Listeria ssp. Av disse er spesielt ulike varianter av Vibrio bakterier (V. splendidus, V. logeii, V. salmonisida, V. harveyi etc.) vist å kunne forårsake sykdom, og derav økt dødelighet, ved oppdrett av marin yngel. Sykdomstilstanden vibriose er en fellesbetegnelse for infeksjoner forårsaket av ulike vibrio arter. Å hindre bakteriell kontaminering av marine klekkeri gjennom vanninntaket er derfor av stor betydning for å sikre god overlevelse og vekst på den produserte fisken. Ved anlegget til SagaFjord på Stord ble det i 2009 gjennomført en studie av inntaksvannet med fokus på dokumentasjon av POM og bakterie kimtall. Resultatene av denne undersøkelsen gav klare indikasjoner på at nivået av uønskede bakterier i råvannet var høyt, og i tillegg økende etter at 22

vannet ble behandlet gjennom ett AFM filter. Disse resultatene reiste en rekke spørsmål vedrørende bruk, og ikke minst valg av teknologi til vannbehandling. Bakgrunnen for dette delprosjektet har derfor vært å gjennomføre en utvidet analyse av inntaksvannet til SagaFjord, med spesiell fokus på fremvekst og nivå av marine bakterier, herunder Vibro ssp. Gjennomføring Dette delprosjektet ble gjennomført i perioden 2.03.2 til 7.03.2 på anlegget til Sagafjord AS og innbefattet bruk av to ulike vannkvaliteter, dypvann (-60m) og overflatevann (-m). Dypvannsprøven ble hentet fra anleggets inntakskum, mens tilsvarende prøve overflate vann ble tatt i stranden like utenfor. Begge prøvene ble tappet i to.5 liters sterile plastflasker og overført til laboratoriet på Sagafjord. Etter at prøvene var ført inn på laboratoriet ble det etablert en fortynningsserie bestående av råvann fortynnet til 0X, 00X, 000X, 0000X for begge vannkvaliteter. For hver vannkvalitet ble det etablert en parallell testlinje. Som fortynningsmedium ble det benyttet autoklavert ferskvann som var tilsatt havsalt opp til 34 promille. Etter at fortynningsseriene var klargjort ble vannprøvene ristet forsiktig i 30 minutt hvoretter 0 ul prøve fra hver fortynning ble overført til parallelle petriskåler tilsatt dyrkingsmedium av type marin AGA (Fig. gult medium) og Vibrio spesifikk AGAR (Fig 2. grønt medium). Dyrkingsmedium ble kjøpt inn fra laboratorieselskapet SLAB AS. Etter at prøven var overført til mediet ble vannet platet ut ved hjelp av en steril glasstav. Bakgrunnen for utplating var å sikre prøven ett størst mulig dyrkingsareal på mediet. Etter utplating ble prøvene forseglet og plassert i en mørk lukket beholder i romtemperatur (20 o C), hvoretter hver skål ble lest av en gang i døgnet i fire døgn. Ved hver avlesning ble bakteriekoloniene merket (tusj på skålen) slik at en ved neste avlesning kunne skille mellom gamle og nye kulturer. Resultat Under testen ble det ikke påvist noen bakterier i andre prøver enn råvannet, dvs vi var ikke i stand til å påvise bakterier i noen av fortynningsprøvene. Rapporten omtaler derfor kun dyrkningsresultat direkte på råvannet. Resultatene fra råvannsanalysen viste imidlertid, etter fire dagers dyrkning i marin AGA, ett klart høyere nivå av bakterier i det marine dypvannet (Tabell ). Totalt sett ble det her funnet 4.5 * 0 5 bakterier pr liter råvann sammenliknet med 0 * 0 5 bakterier i overflate prøven. Videre viste resultatene at vibrio spesifikke bakterier i hovedsak var knyttet til prøven med marint dypvann. I denne prøven ble antall Vibrio bakterier bereknet til 3 * 0 5 kolonier pr liter mot ingen påvisbare kolonier i overflate 23

prøven. Det negative Vibrio resultatet i overflatevannet ble bekreftet i begge paralleller. En billedserie som viser resultatene fra dyrkningsprøvene er gitt i Bilde til 4. Tabell. Antall avleste bakteriekulturer fra råvann av marint dypvann og tilsvarende overflatevann fra anlegget til SagaFjord. Totalt ble 0 ul råvann platet ut i hver agarskål. Marin AGAR Vibrio spesifikk AGAR Tid for avlesning Inokulert 2.03.2 Dypvann (kulturer, n) Overflatevann (kulturer, n) Dypvann (kulturer, n) Overflatevann (kulturer, n) 3.03.2, kl 6.00 0 0 0 0 0 0 0 4.03.2, kl 7.00 8 0 2 0 0 5.03.2, kl 6.5 45 7 2 8 3 2 0 0 6.03.2, kl 6.00 75 8 7 3 3 3 0 0 Bilde. Skåler med marin agar tilsatt marint dypvann (D) og overflatevann (O). Bakteriekolonier kan sees som hvite punkt i skålen (piler). 24

Bilde 2. Skåler med vibriospesifikk agra tilsatt marint dypvann (D) og overflatevann (O). Bakteriekolonier kan sees som grønne punkt i skålen (piler). Bilde 3. Nærbilde av skåler med marin agar tilsatt marint dypvann (D) og overflatevann (O). Bakteriekolonier kan sees som hvite punkt i skålen (piler). 25

Bilde 4. Nærbilde av skåler med Vibrio spesifikk agar tilsatt marint dypvann (D) og overflatevann (O). Bakteriekolonier kan sees som grønne punkt i skålen (pil). Konklusjon Resultatene fra denne testen kan oppsummeres i følgende to konklusjoner:. Råvannsanalysen viste ett klart høyere nivå av bakterier i marint dypvann (4.5 * 0 5 bakterier) sammenliknet med overflatevann (0 * 0 5 bakterier). 2. Det ble ikke funnet noen Vibrio spesifikke bakterier i overflatevannet men heller 3 * 0 5 bakterierier vann fra 60 meters dyp. 26

VAMP 20-202. Vannkvalitet i Vestlandsfjorder og marin yngelproduksjon (VAMP). Delrapport fra aktiviteter: Aktivitet-4. Undersøke og beskrive variasjon av DOC mellom Vestlandsfjorder Utarbeidet av Thorolf Magnesen, Mette Hordnes, Anita Jacobsens og Knut Magnus Persson Innledning I Aktivitet 4 var planen at vi tre ganger i løpet av prosjektperioden skulle ta profiler av vannkvaliteten i nærheten av inntaksstedet til bedriftene ved hjelp av forskningsfartøyet R/V Hans Brattstrøm. Vannkvalitetsparametere som skulle måles var temperatur, salinitet, oksygen, ph, POM, PIM og DOC, samt totaltall for bakterier. Prøvene skulle samles inn og analysert av personell fra UiB i henhold til kontrakt. Materiale og metoder Lokaliteter. Følgende lokaliteter inngikk i toktene: Florø (Botnaneset): N6.37.44 E005, 05 m dyp. Askøy (Fauskangervågen) N60.30.07 E005.02.29, dyp 93 m Stord (Furneset) N59 44.873 E005 29.32, 85 m dyp Hjeltefjorden (Ulvesundet øst): N60 3.342 E004 55.323, 22 m dyp Det ble tatt vannprøver fra følgende dyp på lokalitetene: Florø: 50, 60, 65 Askøy: 50, 60, 65 og 70 m Stord: 60, 00, 20, 50 og 80 m Hjeltefjorden: 60, 80, 00, 20 og 50 m. Toktprogram. I prosjektperioden ble det gjennomført 4 tokt med R/V Hans Brattstrøm. Ledende forskningstekniker Mette Hordnes (BIO, UIB) var toktleder på alle toktene. 27

: Tokt I; 28 februar til 3 mars 20 Tokt II; 28 august til 3 september 20 Tokt III; 6-9 mars 202 Tokt IV; 20-23 november 202 Prøvetaking. Følgende data ble innsamlet: temperatur, salinitet, fluorosens med CTD sonde, vannprøver til POM og PIM (3 x 5 liter), vannprøver til TOC og DOC (00ml, filtrert og konservert med HCl), bakterier; total bakterietall TBN (00 ml konservert), Vibrio-bakterier (3x 0, ml sjøvann), reduksjonspotensiale (ORP) og ph målt etter temperaturakklimatisering om bord. På hvert tokt ble følgende miljøparametere målt: Tokt I: T, S, ph, O2, TOC, DOC, POM, PIM, TBN Tokt II: T, S, ph, O2, TOC, DOC, POM, PIM, TBN Tokt III: T, S, ph, O2, TOC, DOC, POM, PIM, TBN, TCBS, ORP Tokt IV: T, S, ph, O2, TCBS, OPR Målemetoder Hydrografiske variable (T, S, oksygen) ble malt ved hjelp av CTD, type: std/ctd model SD 204 til 2000 meter. ph ble målt med WTW Multi 340 med sonde SenTix F 940 ph. Partikulært organisk og uorganisk materiale ble mål i vannprøver (53 x 5 liter), som ble filtrert på filter type Whatman GF/F 0,7 um, tørket ved 60C og brent ved 550 C. Prøver til estimering av TOC og DOC ble samlet på 00 ml medisinflasker (3 paralleller). TOC er råvann og DOC er filtrert gjennom filtertype GF/F 0,7 um. Konservert med 0,5 ml konsentrert saltsyre. Flaskene ble sendt til Eurofins Environmental Testing Norway AS (Bergen) for analyse. 28

Prøver til analyse av totalt bakterietall (TBN) ble samlet og tappet på 00 ml medisinflasker og fiksert med 00 ul glutaraldehyd. Totalt bakterietall ble estimert fra en seriefortynning (5x, 0x, 50x) i steril-filtrert (0.2 µm) sjøvann til et totalvolum av 500 µl; 5 µl 00x SYBR Green (Sigma) ble tilsatt hver prøve. Prøvene ble inkubert i 0 min i mørke ved romtemperatur. Fiksert prøver ble analysert med BD FACS Calibur flow cytometer, ved høy flow rate ((60±2) µl*min - ) i 60 sekund. Totalt bakterietall ble estimert ut fra fluorosens (530/30 nm) og side scatter (SSC). Analysene ble utført ved UiB Institutt for biologi. Analyse av Vibrio-bakterier ble gjort ved telling av antall kolonier på TCBS-ager i skåler (3 paralleller). Prøvene var 0, ml sjøvann på agar og prøvene ble inokulert i 2 døgn ved romtemperatur. Oksygen reduksjonspotensiale ble målt ved hjelp av WTW Multi 340 med SenTix IDS ORP 900. 29

Resultater Hydrografi. Miljøparametere som temperatur, saltinnhold, oksygen, fluorosens og estimert tetthet fra CTD målingene er vist for hvert tokt på alle stasjonene i Appendikstabellene -4. Variasjonen for hver 0 meter fra overflate til dypvannet er gitt. I figurene har vi vist vertikalfordelingen av oksygen på hver av de 4 lokalitetene for hvert av de 4 toktene (Figur -4). Alle verdier over 7 mg/liter utenom i prøver fra de dypeste delene av vannsøylene i Askøy og Florø på siste toktet i november 202. Lokaliteten i Florø hadde også noe redusert oksygen i februar 20, men disse verdiene økte frem til august 20. Måling av ph i vannprøver fra utvalgte dyp viste aldri verdier under ph=7,9???. Saltholdighetene var alltid nær eller høyere enn 32. I dypere vannlag var temperaturene stabile rundt 7-8 C og saltholdigheter på 34-35. Det var svært høye temperaturer høsten 202, og 20 november var temperaturen over 0 C helt ned mot 90 m dyp i fjordene og til 70 m i bassengene. 0 9 Tokt I, feb 20 Florø Askøy Stord Hjeltefj oksygem mg/liter 8 7 6 5 40 50 60 70 80 90 00 0 20 30 40 50 60 70 80 dyp (m) Figur. Vertikalfordeling av oksygen (mg/l) på fast stasjoner ved Florø, Askøy, Stord og Hjeltefjorden i februar 20. 30

0 Tokt II, august 20 9 oksygem mg/liter 8 7 6 5 40 50 60 70 80 90 00 0 20 30 40 50 60 70 80 Florø Hjeltefj Stord Askøy dyp (m) Figur 2. Vertikalfordeling av oksygen (mg/l) på fast stasjoner ved Florø, Askøy, Stord og Hjeltefjorden i august 20. 0 Tokt III, mars 202 oksygem mg/liter 9 8 7 6 Florø Askøy Stord Hjeltefj 5 40 50 60 70 80 90 00 0 20 30 40 50 60 70 80 90 200 20 dyp (m) Figur 3. Vertikalfordeling av oksygen (mg/l) på fast stasjoner ved Florø, Askøy, Stord og Hjeltefjorden i mars 202. 3

0 Tokt IV, nov 202 oksygem mg/liter 9 8 7 6 Florø Askøy Stord Hjeltefj 5 40 50 60 70 80 90 00 0 20 30 40 50 60 70 80 90 200 dyp (m) Figur 4. Vertikalfordeling av oksygen (mg/l) på fast stasjoner ved Florø, Askøy, Stord og Hjeltefjorden i november 202. Partikulært og oppløst materiale (POM og PIM). Hoveddelen av det partikulære materialet bestod av uorganisk materiale (PIM). I gjennomsnitt var omkring 70 % av partikulært materiale uorganisk materiale. Verdiene for POM varierte mellom,4 og 2,2 mg/liter. Både under toktet i februar og august 20 var det liten variasjon mellom ulike dyp, og de flest observasjoner var mellom, og,4 i februar og mellom,8 og 2 i august 20 (Figur 5 og 6). I mars 202 ble det funnet større variasjon, men de fleste verdier var mellom,4 og 2 mg/liter (Figur 7). Det var ofte en tendens til at verdier dypere i vannsøylen hadde lavere verdier enn høyere oppe, og dette var det samme på grunne som på dype lokaliteter. Det ble samlet sett funnet liten variasjon mellom lokalitetene, og variasjonen var høyere innen hver lokalitet. Mengden av PIM var betydelig høyere enn POM. Verdiene varierte mellom 3,7 og 4,9 mg/liter. Laveste verdier ble funnet i februar 20 og høyeste verdier i mars 202. I februar 20 var verdiene høyest på de dypeste lokalitetene, mens det i august 20 og mars 202 var høye verdier gjennom hele vannsøylen. Det var liten forskjell mellom lokalitetene. 32

2,2 POM Tokt I feb 20 2,0 mg/liter,8,6,4,2 Florø Askøy Stord Hjeltefj,0 50 60 65 70 80 00 20 50 80 dyp (m) Figur 5. Vertikalfordeling av partikulært organisk materiale (POM), mg/l) på faste stasjoner ved Florø, Askøy, Stord og Hjeltefjorden i februar 20. POM tokt II aug 20 2,2 2 mg/liter,8,6,4,2 Florø Askøy Stord Hjeltefj 50 60 65 70 80 00 20 50 80 dyp (m) Figur 6. Vertikalfordeling av partikulært organisk materiale (POM), mg/l) på faste stasjoner ved Florø, Askøy, Stord og Hjeltefjorden i august 20. 33

POM, tokt III, mars 202 mg/liter 2,2 2,8,6,4,2 50 60 65 70 80 00 20 50 80 dyp(m) dyp (m) Florø Askøy Stord Hjeltefj Figur 7. Vertikalfordeling av partikulært organisk materiale (POM), mg/l) på faste stasjoner ved Florø, Askøy, Stord og Hjeltefjorden i mars 202. 5,0 PIM Tokt I feb 20 mg/liter 4,8 4,6 4,4 4,2 4,0 3,8 Florø Askøy Stord Hjeltefj 3,6 50 60 65 70 80 00 20 50 80 dyp (m) Figur 8 Vertikalfordeling av partikulært uorganisk materiale (PIM), mg/l) på faste stasjoner ved Florø, Askøy, Stord og Hjeltefjorden i februar 20. 34

PIM tokt II aug 20 mg/liter 5 4,8 4,6 4,4 4,2 4 3,8 Florø Askøy Stord Hjeltefj 3,6 50 60 65 70 80 00 20 50 80 dyp (m) Figur 9 Vertikalfordeling av partikulært uorganisk materiale (PIM), mg/l) på faste stasjoner ved Florø, Askøy, Stord og Hjeltefjorden i august 20. 5 4,8 4,6 PIM, tokt III, mars 202 mg/liter 4,4 4,2 4 3,8 Florø Askøy Stord Hjeltefj 3,6 50 60 65 70 80 00 20 50 80 dyp(m) Figur 0. Vertikalfordeling av partikulært uorganisk materiale (PIM), mg/l) på faste stasjoner ved Florø, Askøy, Stord og Hjeltefjorden i mars 202. 35

Totalt og oppløst organisk karbon (TOC og DOC). Mengden av TOC varierte mellom,2 og 3,8 mg/liter. Høyeste verdier ble funnet i februar 20, mens de var lavere både i august 20 og også i mars 202 (Figur -). Variasjonen i TOC mellom lokaliteter var liten. Innen samme lokalitet ble det spesielt i august 20 funnet store variasjoner mellom ulike dyp. mg/liter 4 3,5 3 2,5 2,5 0,5 0 TOC Tokt I, feb 20 50 60 70 80 00 20 50 80 Florø Askøy Stord Hjeltefj Figur. Vertikalfordeling av totalt organisk karbon (TOC, mg/l) på faste stasjoner ved Florø, Askøy, Stord og Hjeltefjorden i februar 20. 36

TOC fjorder Aug 20 4 3,5 3 mg/l 2,5 2,5 Hjeltefj Leirvik Florø Askøy 0,5 0 50 60 65 70 80 00 20 50 80 Dyp Figur 2. Vertikalfordeling av totalt organisk karbon (TOC, mg/l) på faste stasjoner ved Florø, Askøy, Stord og Hjeltefjorden i august 20. 4 3,5 3 TOC Tokt III, mars 202 mg/liter 2,5 2,5 Florø Askøy Stord Hjeltefj 0,5 0 50 60 70 80 00 20 50 80 Figur 3. Vertikalfordeling av totalt organisk karbon (TOC, mg/l) på faste stasjoner ved Florø, Askøy, Stord og Hjeltefjorden i mars 202. Den største delen av totalt organisk karbon utgjøres av det opppløste karbonet, og denne fraksjonen utgjorde fra 75 til 95 %. Mengden oppløst organisk karbon viste svært liten variasjon med dyp og det var likeledes liten variasjon melllom lokaliteter (Figur 4-6). De 37

største variajsonene var derfor gjennom sesongen med høye verdier i februar 20, men lave verdier i august 20 og også i mars 202. 4 DOC Tokt I, feb 20 3,5 3 mg/liter 2,5 2,5 Florø Askøy Stord Hjeltefj 0,5 0 50 60 70 80 00 20 50 80 Figur 4. Vertikalfordeling av oppløst organisk karbon (DOC, mg/l) på faste stasjoner ved Florø, Askøy, Stord og Hjeltefjorden i februar 20. mg/liter 4 3,5 3 2,5 2,5 0,5 0 DOC tokt II august 20 50 60 65 70 80 00 20 50 80 depth (m) Hjeltefj Leirvik Florø Askøy Figur 5. Vertikalfordeling av oppløst organisk karbon (DOC, mg/l) på faste stasjoner ved Florø, Askøy, Stord og Hjeltefjorden i august 20. 38

mg/liter 4 3,5 3 2,5 2,5 0,5 0 DOC Tokt III, mars 202 50 60 70 80 00 20 50 80 Florø Askøy Stord Hjeltefj Figur 6. Vertikalfordeling av oppløst organisk karbon (DOC, mg/l) på faste stasjoner ved Florø, Askøy, Stord og Hjeltefjorden i mars 202. Totalt bakterietall (TBN). Det ble funnet svært stor variasjon i TBN både gjennom sesong, mellom lokaliteter og mellom dyp. Høyeste verdier ble funnet i august 20 og særlig høye i vannsøylen (Figur 7-9). I mars 202 var variasjonen mellom dyp og lokaliteter liten. TBN, Tokt I, februar 20 ant bakterier x 0 4 /ml 45 40 35 30 25 20 5 0 5 0 50 60 65 70 80 00 20 50 80 Florø Askøy Stord Hjeltefj dyp (m) Figur 7. Vertikalfordeling av totalt bakterie tall (TBN, bakterier/ml) på faste stasjoner ved Florø, Askøy, Stord og Hjeltefjorden i februar 20. 39

ant bakterier x 0 4 /ml 600 500 400 300 200 00 0 TBN, Tokt II, august 20 50 60 65 70 80 00 20 50 80 dyp (m) Florø Askøy Stord Hjeltefj Figur 8. Vertikalfordeling av totalt bakterietall (TBN, bakterier/ml) på faste stasjoner ved Florø, Askøy, Stord og Hjeltefjorden i august 20. TBN, Tokt III, mars 202 ant bakterier x 0 4 /ml 2 0 8 6 4 2 0 50 60 65 70 80 00 20 50 80 dyp (m) Florø Askøy Stord Hjeltefj Figur 9. Vertikalfordeling av totalt bakterietall (TBN, bakterier/ml) på faste stasjoner ved Florø, Askøy, Stord og Hjeltefjorden i mars 202. 40

Reduksjonspotensiale (ORP). ORP ble mål på toktene i mars og november 202. Alle verdier var over 200 mv og viser således til normalt god vannkvalitet. Det var liten variasjon mellom dyp, men noe større variasjon mellom lokaliteter. Laveste verdier ble funnet på lokaliteten ved Florø. ORP mars 202 260 250 240 230 220 20 200 90 80 50 60 65 70 80 00 20 50 80 Florø Askøy Stord Hjeltefj dyp (m) Figur 20. Vertikalfordeling av oksygen reduksjonspotensiale (ORP, mv) på faste stasjoner ved Florø, Askøy, Stord og Hjeltefjorden i mars 202. ORP nov 202 260 250 240 230 220 20 200 90 80 50 60 65 70 80 00 20 50 80 Florø Askøy Stord Hjeltefj dyp (m) Figur 2. Vertikalfordeling av oksygen reduksjonspotensiale (ORP, mv) på faste stasjoner ved Florø, Askøy, Stord og Hjeltefjorden i mars 202. 4

Vibrio-bakterier ble talt som kolonier på TCBS agar-skåler (Figur 22 og 23). Dette ble gjort på tokt i mars og november 202. Det var stor variasjon mellom lokalitetene og innen hver lokalitet. Flest observasjoner av kolonier ble gjort på de grunne lokalitetene ved Askøy og Florø i mars. Vi fant aldri kolonier i dypet ved Stord. 3,5 3 3 TCBS Tokt III, mars 202 2,5 2 2 2,5 0,5 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Florø Askøy Stord Hjeltefj 50 60 65 70 80 00 20 50 80 Figur 22. Vertikalfordeling av bakteriekolonier (Vibrio spp) på TCBS agar fra vannprøver fra stasjoner ved Florø, Askøy, Stord og Hjeltefjorden i mars 202. 42

TCBS, Tokt IV, november 202,2 0,8 0,6 0,4 0,2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Florø Askøy Stord Hjeltefj 50 60 65 70 80 00 20 50 80 Figur 23. Vertikalfordeling av bakteriekolonier (Vibrio spp) på TCBS agar fra vannprøver fra stasjoner ved Florø, Askøy, Stord og Hjeltefjorden i november 202. Vurderinger og konklusjoner. Etter planen skulle det gjennomføres tre tokt til fjordlokalitetene. VI gjennomførte tokt i februar og august 20, samt i mars og november 202. 2. Temperatur, salinitet, oksygen, ph, POM, PIM og DOC samt totale bakterier ble estimert, og i tillegg ble reduksjonspotensialet og forekomst av Vibrio-bakterier undersøkt. 3. De undersøkte lokalitetene representerte nærhet til marine klekkerier hos Sagafjord Seafarm (Stord), Nordic Sea Farm AS (Askøy), Scalpro AS (Hjeltefjorden) og Havlandet marin yngel (Florø). 4. Fjordlokalitetene representerte to meget forskjellige systemer: dyp fjord (Stord og Hjeltefjorden) og mer innelukket basseng (Askøy og Florø). 5. Forløpet av innhold av oksygen viste at de grunne lokalitetene var typiske bassengprøver. 43

6. ph i vannprøver var alltid høyere enn ph 7,96, men i november 202 ble en verdi på 7,83 funnet i dypet ved Florø. 7. Innholdet av partikulært organisk materiale viste liten variasjon mellom dyp og lokaliteter, men store sesongmessige forskjeller. 8. Innhold av partikulært uorganisk materiale var høyere enn det organiske (3,7-4,8 mot,0-2,2 mg/liter). De sesongmessige variasjonene var høyest på de grunne lokalitetene. 9. Mengden av totalt organisk karbon var dominert av den oppløste fraksjonen (70-90 %) 0. Oppløst organisk karbon viste liten variasjon mellom dyp og lokaliteter, men store sesongmessige variasjoner ( 3 mg /liter).. Estimert totaltall for bakterier vist særdeles store sesongmessige variasjoner (faktor 50), men også store variasjoner mellom dyp og lokaliteter. Variasjonene var spesielt stor på de grunne lokalitetene og mer stabil og lavere på de dype, men variasjonene var store. 2. Reduksjonspotensialet (oksygen) var høyt i alle prøver (> 200 mv), men de laveste verdiene ble funnet i bassenget ved Florø. 3. Forekomsten av Vibrio-bakterier var høyest på de grunne lokalitetene, men kolonier ble også funnet på enkelte dyp i de åpne fjordene. 44