ÅRGANG 1997-2003 UTFORDRINGENE FOR Å BEHOLDE UNGE UTØVERE I HÅNDBALLEN UTARBEIDET AV En undersøkelse av jente- og guttehåndballspilleres refleksjoner og motivasjon for å spille håndball 1
INNHOLD SIDE 3 SIDE 4 SIDE 5 SIDE 6 SIDE 6 SIDE 7 SIDE 8 SIDE 9 SIDE 10 SIDE 11 Innledning Om undersøkelsen Resultater 1997-2003 S REFLEKSJONER RUNDT Å SPILLE HÅNDBALL Gøy, morsomere, morsomst Treneren en relasjon med flere aspekter Fellesskapet Turneringer og alternative aktiviteter Treningsmengde og belastning Konklusjon 2
INNLEDNING Organisert idrett er under press i forhold til å rekruttere og beholde særlig unge utøvere. I ungdomsårene slutter mange med idrett og trening. Den største konkurrenten er selvorganisert idrett, mosjon og rekreasjon arbeid. Årsaken til idrettsdeltakelse og frafall bør sees i et komplekst samspill mellom individuell kompetanse, erfaring, ønsker og mulighetsstrukturer i omgivelsene. Man ser idag at frafallet i organisert idrett er høyt- inkludert håndball. Håndball og fotball er de som har det største frafallet, på mellom 30% og 40%. Frafallet er spesielt høy fra 14 årgangen og eldre. Den off-going to viktige spørsmål: Hvorfor unge mennesker fra? Og hvordan kan de unge holdt i foreninger? For å få mer kunnskap og forståelse for bakgrunnen for det store frafallet, gjennomførte vi en spørreundersøkelse mot håndballspillere I årskullet 97-03. Denne rapporten presenterer resultatene fra den første runden av de undersøkelsen gjennomført vinteren 2015. Målgruppen er derfor aktive unge håndballspillere, og ikke frafalte spillere. Dette gir et øyeblikksbilde av årgangenes valg av håndball. Studiens mål er todelt. Først er målet å identifisere hvilke hensyn de unge har rundt det å spille håndball, og hva som motiverer dem til å fortsette. Med andre ord, er denne studien ikke en fraskrivelse av undersøkelsen, men snarere en søken etter kunnskap som kan hjelpe og veilede i å opprettholde de unge utøverne i håndball. Rapporten er delt inn i fem deler. Følgende beskrivelse av undersøkelsen. Inkludert en presentasjon av målgruppen, deres valg og praktiske problemstillinger. Deretter følger en gjennomgang av resultatene fra undersøkelsen. I konklusjonen, er det gjort en kort sammenfatning av hvilke faktorer de unge utøverne opplever som viktige for å spille håndball. 3
OM UNDERSØKELSEN Som nevnt har denne rapporten, resultatene fra undersøkelsen av årgangene 1997 til 2003. Det er gjort individuelle intervjuer, hvor fokus i dette tilfellet refererer til deltakelse og motivasjon til å spille håndball. Utvalget av aktive representanter for årgangene var basert på hvor den største andelen av frafallet ligger. Denne undersøkelsen gir tilgang til et bredt og representativt utvalg av alle årsklassene for begge kjønn og et stort geografisk område. Følgende regioner er representert i undersøkelsen: NHF Region nord, NHF Region Midt-Norge, NHF Region Øst, NHF Region Innlandet, NHF Region Sør, NHF Region SørVest og NHF Region Vest. Kontakten ble gjort til trenerne for å innhente samtykke, som igjen videreformidlet undersøkelsen til sine spillere. Undersøkelsen er valgfri og spilleren selv bestemmer om man ønsket å delta. Undersøkelsen er anonym. 4
RESULTATER Gjennom denne undersøkelsen, har fokus vært årgangene 1997 til 2003s tanker og motiver for å være aktive håndballspillere. I resultatet finner vi hovedtrekkene blant ungdoms uttalelser. Resultatene gir kunnskap om årgangene, men kan samtidig også brukes som retningslinjer for daglig bruk, ikke minst i forhold til tilrettelegging av de unge i håndball. Hva tenker for eksempel 13-14 åringer, når vi snakker om håndballens ulike aspekter som treningskultur, samfunnsliv og relasjoner? I den andre delen presenteres de unges refleksjoner om forhold som synes avgjørende for å spille håndball. Den første delen av undersøkelsen bidrar til et "øyeblikksbilde" av hva aktive unge mennesker tenker om å spille håndball. 5
ÅRGANG 1997-2003 S REFLEKSJONER RUNDT Å SPILLE HÅNDBALL GØY, MORSOMERE, MORSOMST! Et begrep som stadig kommer frem fra årgangene på hvorfor derfor de spiller håndball, er at det er gøy. Dette stemmer overens med en svensk studie fra 2014, som undersøkte årsakene til at unge mennesker forblir i organisert idrett. Her er "The sense of fun" en av fire forklaringer. Men hva betyr dette for de unge at håndball er morsomt? Først og fremst, ligger svaret i håndball spillets egenskaper. Den dynamiske formen appellerer til de unge. Den stadige endringen i spillet skjerper oppmerksomheten og øker muligheten for raskt å revansjere seg personlig eller kollektivt. Hver spiller har mange aksjoner i alle faser av spillet. Dessuten er det langt mer opplagte scoringsmuligheter enn i eksempelvis fotball, som de unge nevner. I tillegg spiller håndballens fysiske aspektet også en rolle. Aldersgruppene vil finne det "moro å takle og røre hverandre." Den fysiske kontakten motiverer til å presse de unge, og gir også en helsegevinst. Det er ikke selve bevegelsen som er den primære for de unge, men bevegelsen er en god ekstragevinst. Som nevnt tidligere, er selvorganisert idrett og trening i de kommersielle sentrene raskt voksende. En del av spillerne på de eldste årgangene, spesielt gutter, har begynt å få styrken på plass, men det har vært knyttet til håndball, som et middel til målet og ikke et mål i seg selv. Konkurranseelementet er også en viktig del av at de unge finner håndball moro. Kamper i helgene motiverer denne uken for utvikling og progresjon. Ingen av spillerne kunne forestille seg å KUN trene - men helle ikke KUN spille kamper. I den daglige treningen, kan de unge utøvernes ønske om konkurranse gjøres gjennom valg av øvelser. "Den gode håndballtrening" er blant flertallet av respondentene i to begrepene -. Konkurranse og individuell fokus. Ikke nødvendigvis på samme tid. I den sammenheng er det nevnt treningsøkter eller spillrelaterte øvelser (inkludert kontingenr) som "moro" i en håndballtrening". Skuddøvelser fra posisjon og generell skuddtrening er også høyt på listen. Men håndballrelaterte øvelser eller spill, der de unge i stor grad selv er med å bestemme innholdet. Dette gir en følelse av medeierskap til øvelsene på trening, men også spillerens egen spillutvikling og forståelse. Det som avgjør om jeg blir bedre, er kvaliteten. Og det er uavhengig av om jeg spiller på første eller andre laget. Så lenge jeg utvikler meg, og synes det er morsomt, så fortsetter jeg". Et viktig forhold i sammenheng med ovennevnte uttalelse, er trenerens innflytelse og rolle. Deres posisjon og mening, er omtalt i et senere avsnitt. Det faktum at unge utøvere er aktive i håndball fordi det er gøy, kommer neppe som en overraskelse eller som et vitenskapelig gjennombrudd. Likevel er det av avgjørende betydning at "moro kriteriet" er oppfylt. Moro er det helhetsinntrykket man har over et år. Det at treningene er utfordrende og varierte, treneren er aktiv, inkluderende og ivartar alle sammen. Turneringene man deltar på og den sosiale aktiviteten man har utenfor håndballbanen. Og noen av de tingene handler ikke om idretten, men om den gruppen du er en del av. " Med andre ord, det er mange parametere som spiller inn, som gir følelsen av at håndball er gøy og som kan reguleres i hverdagen hos klubben. 6
TRENEREN EN RELASJON MED FLERE ASPEKTER Som omtalt i forrige avsnitt, er det mange ledd i regnstykke, som uttrykker summen av følelsen av å ha det gøy med håndball. Og en viktig del av forholdet til trener / trenerne og hans / hennes innflytelse og rolle i forhold til de unge. Trenere er i dag en betydelig rollemodell sammen med foreldre og lærere. Men som rollen som foreldre, blir også logistikk og praktiske funksjoner, som for eksempel klesvask og transport, en plass der de unge trenger råd og veiledning for å håndtere ungdomsutfordringene. Det er selvfølgelig også hjelpe og støtte å hente fra venner og kolleger, som er omtalt i et senere avsnitt om samfunnets betydning. Men treneren kan potensielt ha en betydelig rolle i laget for å være en diskusjon og sparringspartner for ungdom. I denne undersøkelsen karakteriserer unge først og fremst en god trener med begreper som kunnskap / innsikt og forberedelse. Treneren må være i stand til å korrigere tekniske og taktisk forhold med en overbevisning som skaper respekt og tillit. Planen skal være klar for både den daglig trening og for de mer generelle planleggingene. Disse dataene understreker det tidligere nevnte faktum, at unge utøvere ønsker utfordringer, progresjon og utvikling for å opprettholde interessen for håndball. Men alvoret må balanseres med en forsiktig balanse mellom munter, humoristisk og "fjollete". Noe midt i mellom ser ut til å være foretrukket av de unge. Flere av de unge nevner også den trenerfunksjon som er nevnt innledningsvis, der treneren er en sparringspartner også utenfor den sportslige arena. Guttelagene bruker i større grad trenerrelasjonens forhold utover det håndballfaglige enn jenter. Spesielt hvis treneren er "ungdommelig", "i takt" og "ung til sinns". Jentene har et litt mer formelt forhold til treneren. De karakteriserer og vurdere trenerens rolle og innflytelse mer i håndballmessig perspektiv, selv om det er rom for humor, småprat og en klem. Guttene synes mer "klar i sin tale" både når det gjelder deresforhold og deres beskrivelse av trenerens forhold, der jentene er mer tilbakeholden i sine meninger. Hvorvidt denne forskjellen er gyldig for begge kjønn generelt eller kun vises i denne undersøkelsen er ukjent. Men trenden har blitt beskrevet av de intervjuede aktørene. Felles for begge kjønn i forhold til trener forholdet er at spillerne ønsker å føle seg viktig. Treneren må være i stand til å klare å fokusere på alle spillerne, ikke bare de beste. De må interessere seg for den enkelte. Både med hensyn til det spillemessige, men kanskje det viktigste, i form av sitt ungdomsliv generelt. Dette vil bygge et sterkere forhold som ikke bare har sin opprinnelse i det håndballrelaterte. Noen av spillerne nevner sine roller på håndballaget som en grunn til at de kan vurdere å stoppe. Det er spesielt keepere og dels kantspillere som føler seg ignorert av treneren i den daglige treningen. De har ikke en opplevelse av oppmerksomhet eller interesse for deres utvikling og progresjon, som nevnt før, er avgjørende for de unges gode opplevelse av å være en håndballspiller. Det kan være et isolert tilfelle, at det er nettopp keepere og vinger, men det er verdt å merke seg. 7
FELLESSKAPET I tillegg til at håndball er gøy, er fellesskapfølelsen et uhyre viktig tema ved de unges håndball deltakelse. I alle intervju ble begrepet fellesskap nevnt, og det må bemerkes som en sterk og viktig funksjon av sporten. Men vennekretsen synes også å være svært avgjørende for mange unge utøvere som begynner på håndball. Så felleskapet har en direkte effekt og er derfor også viktig med tanke på å opprettholde spillerne i sporten. Noen spillere rapporterte at de ønsket å slutte med håndball, men fellesskapet og den tilknyttede forpliktelsen ovenfor venner, hindret et frafall. Spesielt i de mindre klubbene er forpliktelsene til resten av laget viktiig. Med deres deltakelse sikrer de at man kan stille lag eller kan trene med så mange utøvere som mulig. Derfor er de mindre klubbene også spesielt fornøyd. Følelsen av å være i et felleskap, hvor man også har sosiale arrangementer utenfor håndballarenaen, er en viktig faktor for å beholde utøverne over tid. Foto: Reidar Sæther 8
TURNERINGER ALTERNATIVE AKTIVITETER Alle de intervjuede spillerne nevner turneringene som noe ekstraordinært ved å spille håndball. Den daglige trening og kamp binder hverdagen sammen, men turneringer gir en annen dimensjon, ikke minst sosialt. Flere de intervjuede fremhever turneringer som en motivasjon til å fortsette å spille håndball fordi turneringene skaper sterkere relasjoner. Ikke bare for lagkameratene, men også til andre spillere i klubben, til det andre kjønn, og for spillere fra andre klubber. Dersom klubbene ønsker å beholde sine medlemmer i denne alderen, så er turneringer tydeligvis et veldig godt verktøy. Turneringer kan fungere som en gulrot for spillerne, noe de kan se frem til, og glede seg mot. Man ser også at utøverne setter stor pris på foreldres deltakelse på både kamper og ikke minst turneringer. Dette er også med på å styrke felleskapet i laget og klubben. I likhet med at turneringer er en fin avveksling fra hverdagen og den ukentlige treningen, nevner de unge også andre tiltak som kan ha samme attraktivt og dempende effekt. Det er en klar trend at unge utøvere ønsker og bryr seg om rollemodeller for sin idrett. Derfor inkluderer en gjestetrening med en slik spiller (e) fra toppklubber, som noe ekstraordinært. De unge synes også det er morsomt når deres hjemmekamper er litt inspirert av senior elite håndball, for eksempel med høyttaler og musikk i løpet av kampen. Det bør nevnes at for at slike tiltak skal gi variert effekt på hverdagen, som unge mennesker ser frem til med stor glede, at slike alternative aktiviteter fordeles over en lengre periode og ikke blir "vanlig". Det må ytes før det kan nytes. Ellers mister slike hendelser sin unike, hverdagsbrytende effekt.
TRENINGSMENGDE OG BELASTNING Vi ser at treningsmengden er variende, og øker jo eldre man blir. En av utfordringene som går igjen, er den totale belastningen, kombinert av skole, trening, venner, kamper etc. De økende forventningene til å prestere på flere arenaer, øker i takt med alderen. Vi ser spesielt at 97 og 98 årgangen, føler de har en stresset hverdag pga. prestasjonspress. I en alder hvor ungdommer er i sin viktgste periode med skole, så oppleves altså et like stort press fra trenere og foreldre, til å lykkes på idrettsarenaen. For de aller fleste er håndball en viktig del av deres hverdag, men det økende presset viser at 1 av 3 vurderer å slutte med håndball, pga. denne faktoren. I tillegg til de organiserte treningene og kampene som er i klubben, deltar en del på regionale landslagssamlinger, bylagsturneringer og lignende. Dette stiller ennå større krav til å prestere på flere arenaer i ung alder. 10
KONKLUSJON Denne undersøkelsen blant aktive gutte- og jentehåndballspillere fra årgangen 1997 og 2003, har prøvd å skape et bilde av de faktorene som motiverer til å spille håndball. Ungdommene identifiserte ulike faktorer som er avgjørende for å spille håndball. Først og fremst at de synes håndball er morsomt. Det kan virke innlysende, og fremstår også slik, men likevel er det et viktig poeng som må oppfylles for å beholde ungdomsutøvere over tid. At håndball er morsomt kan sees både i perspektiv av håndballspillets egenskaper, men også eksemplifisert ved daglig trening i klubbene. Trenerforholdet er også avgjørende for de unges opplevelser og forhold til håndball. Trenerens viktigste oppgave er å hjelpe den enkelte spillers progresjon og håndballutvikling, men den viktigste er LAGETS utvikling. I tillegg skal trenerne i dag innta en rolle som en sparringspartner for utøverne for, å takle den generelle ungdomsperioden. I denne undersøkelsen synes gutter å benyttes seg av denne faktoren i større grad enn jenter. Når man ser på det økenden presset som er på dagens unge utøvere, og sammenligner dette med hvilke faktorer som er viktige for dem, nettopp lagets utvikling, så kan man spørre seg om hvorfor forbundene har så stort fokus på yngres landslag, bylag m.m. for å utvikle enkeltindividene. Det er ikke utøverne selv som har bedt om slike samlinger, så hvorfor gjør man det. Slike samlinger har også en negativ side ved seg, ved at flere sier at man opplever at de beste som deltar på slike samlinger, ender opp i samme klubb, hvilket medfører at felleskapet i klubben brytes opp, og viktige faktorer fører til at andre slutter. Nettopp fellesskapet er en viktig faktor i håndball. Dette gjelder både for rekruttering av nye spillere eller en gruppe av venner som spiller en nøkkelrolle, slik at nye begynner å spille håndball. Fellesskapet har også en avgjørende betydning for håndballaget. Både for det rent håndballrelaterte, men også som en ungdomsarena der unge utøvere, sammen med andre jevnaldrende, kan møtes utenfor håndballbanen og dele hverdagslige opplevelser. Vi retter en stor takk til alle deltakere i denne undersøkelsen