Otto Risanger SINGEL MED EGET FIRMA Risangers ebok nr 030 Utgitt av Adekvat Info AS Kalnesveien 5, 1712 Grålum Tlf: 69 97 17 80 E-post: adekvat@adekvat.no Otto Risanger 2016 ISBN 978-82-7691-299-9 Denne eboka inngår også som en del av DrivBedre-pakken Skatt&Økonomi Ebok-produksjon: Selvpublisering.no Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorganisasjon for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Kunder om DrivBedre-pakken (40 e-bøker i oppdateringsabonnement) Utrolig mye nyttig informasjon. Veldig verdifull tjeneste Har spart meg for titusenvis av kroner Hadde aldri hatt mulighet til å finne ut av denne informasjonen selv Sparte meg for mye penger En god investering! Prisen tatt i betraktning var det ingen tvil om å kjøpe hele pakken
INNHOLD 1) Å være singel Velger å leve alene - Ingen å dele utgiftene med - Mer for pengene - Budsjett og regnskap - Økt handlefrihet 2) Egen virksomhet Firmatyper for single - Eiers adgang til midlene - Registrering - Kapitalinnskudd - Private verdier inn i firmaet - Regnskap og revisjon - Ansvar/risiko - Firma i fellesskap - Delvis utleie av egen bolig - Fradrag for næringsdrivende etter pendlersatser - Firmabil - Foreldrefradrag - Barns inntekt - Ungdom kan slippe skatt - Kontorgodtgjørelse - Frynsegoder i jobben 3) Barnet jobber i virksomheten Timesatser for barns arbeid i foreldres bedrift - Særskilt oppgaveplikt - Mindreårige barn - Krav til dokumentasjon - Salgsinntekter i tilknytning til foreldres bedrift 4) Inn i forhold Samboere: Ikke rettigheter som gifte - Ikke plikt til å forsørge - Fast samboerforhold: Tapt barnetrygd - Innflyttingsdato kan ha betydning - Eneeie - Sameie - Ektefeller: Gjensidig underholdsplikt - Opplysningsplikt om økonomiske forhold 5) Ut av forhold Separasjon, samlivsbrudd - Lavere skattetrekk for aleneforsørger - Ytelser etter folketrygdloven - Fordeling av barnas ting - Ekstra fradrag for aleneforsørgeren - Foreldrefradrag - Skattekontoret etter bruddet - Bidragsforskudd - Barnebidrag - Ta kontroll over bidraget og spar gebyr - Midlertidig bolig - Bruksrett til bolig - Rettssak om bolig og innbo 6) Skilsmisse og virksomhet Løsninger må skreddersys - Næringsvirksomhet startet før ekteskapet - Særeie i næring - Eks-ektefelle jobbet i bedriften - Eierandeler til barna? - Legge ned og starte på nytt -
Næring med underskudd - Salgsverdi er ikke nykjøpsverdi - Goodwill, forretningsverdi - Eget AS: Verdifastsettelse - Enkeltpersonforetak: Verdifastsettelse - Driftsmidler ut av firmaet 7) Testament, arv Enslige skriver oftere testament - Barn og testament - Barnløs samboer uten testament - Formkrav til testament - Trengs advokat? - Barns arverett - Mest mulig arv til barna nå - Arveavgift fjernet - Ligningen etter et dødsfall - Hvem bestemmer over gravferden?
1) Å VÆRE SINGEL 41 PROSENT AV HUSHOLDNINGENE Hvor mange er single i dag? SVAR: Vi lever i dag singel lenger utover i 20-årene enn vi gjorde tidligere. Det er flere samlivsbrudd, vi utsetter samboerskap og giftermål, og studentmassen er større. En stadig større del av befolkningen er aleneboende. I dag kan bortimot én million mennesker regnes å høre til denne gruppen i Norge. I tillegg er mange aleneforsørgere med barn, eller studenter. To tredeler av nordmenn i aldersgruppen 20-30 år bor for seg selv, mot bare én av fire i aldersgruppen 40-60. I Oslo består en tredel av husstandene av kun én person. Statistisk Sentralbyrå (SSB) oppsummerer: Perioden etter annen verdenskrig var kjernefamiliens storhetsperiode. Giftermålshyppigheten var høy, og andelen enpersonhusholdninger sank svakt. Fra begynnelsen av 1970-tallet sank så ekteskapshyppigheten, samtidig som antall skilsmisser økte. Til sammen har dette ført til mer enn en dobling av andelen enpersonhusholdninger. Enpersonhusholdninger er særlig vanlig i bykjernene i de store byene og i spredtbygde strøk. INGEN Å DELE UTGIFTENE MED Hvorfor er det så mange enslige med dårlig råd? SVAR: Sammen med aleneforsørgere er single den gruppen som har dårligst råd. Selv om mange single naturligvis har god økonomi, er tallenes tale klar. Det er flere single enn toinntektsfamilier som sliter økonomisk. Adresseavisen sammenfattet situasjonen slik: "Enslig er ikke synonymt med ensom - for mange er enslig tettere knyttet til 'dyrt'. Veldig mange av landets enslige - og de er den hurtigst voksende gruppen - har en anstrengt økonomi, som oftest fordi de ikke har noen å dele utgiftene med." Tall fra SSB viser at de som bor alene i gjennomsnitt har 295.000 kroner i utgifter i året. Par uten barn har 486.000 kroner i utgifter, eller 243.000 kroner per person. Med andre ord koster det 52.000 kroner mer per voksen person å bo alene enn å bo sammen. Når en tenker etter er det jo ikke det minste rart. De aleneboende må betale akkurat den samme fastavgiften på strøm som dem som deler utgiftene med andre. Kommunene slår ikke av på avgiftene til vann og kloakk bare fordi du bor alene. Heller ikke NRK bryr seg om det er en eller ti som ser på et fjernsynsapparat - lisensen er den samme.
MER FOR PENGENE Hva kan single gjøre for å få mer ut av pengene sine? SVAR: I tillegg til de generelle rådene om budsjett og økonomistyring som gjelder alle, uansett familiesituasjon, er her noen flere innspill (som blir behandlet grundigere andre steder i denne e-boka): Bolig: Kjøpe større bolig, sammen med andre, og fordele basisutgiftene på flere. Bolig: Kjøpe større bolig, og leie ut deler av boligen til andre, også her for å fordele basisutgiftene på flere. Leier du ut mindre enn halvparten av boligarealet, er leieinntekten skattefri. Bil i Oslo og andre større byer: Sjekke økonomien i ha bil gjennom medlemsskap i bilkollektivordninger. Andre steder: Dele bil med nabo eller venn. Feriereiser: Eksplosjonen i flybilletter til lavpris i inn- og utland gir nye muligheter. Rimeligere losji for én-personer kan ofte finnes ved søk på nettet. Charterturene er ikke eneste alternativ for billige Syden-reiser. De blir mye dyrere for single som ikke har en partner å dele seng med. Forsikring: Noen selskaper senker premien for biler som ikke kjøres av andre. Avis: Byttelåne aviser med naboen. BUDSJETT OG REGNSKAP Er budsjett og regnskap bryet verdt for en som bor alene og styrer seg selv? SVAR: Mange småutgifter som du knapt legger merke til kan vokse til store beløp. Enhver husholdning - også den på én person - bør minst en gang i året finne ut av hvor mange penger man kan disponere og samtidig hvilke utgifter som ikke kan unngås. Et fornuftig husholdningsbudsjett settes opp månedsvis. Men det er helt avgjørende at det blir kontrollert ved at det føres regnskap. Dette er akkurat det samme som i næringslivet. Øker utgiftene, men ikke inntektene, blir det vanskeligere å betale regningene. Med den oversikten som budsjett og regnskap gir, kan du prioritere pengebruken slik du finner det mest hensiktsmessig. Finn fram alle regninger og notater som viser hva pengene dine går til. Før nøyaktig regnskap - iallfall i én kalendermåned. Sett opp 12 månedsoversikter der du har plassert alle utgifter i den måneden de skal betales. Legg sammen alle månedstall til en årsoversikt, og del på 12. Det gir deg et gjennomsnittlig månedsbudsjett.
2) EGEN VIRKSOMHET FIRMATYPER FOR SINGLE Jeg har tenkt å gå i gang med eget firma. Hvilke typer firma det går an å opprette når jeg både skal være eier og den eneste som arbeider? SVAR: Et enkeltpersonforetak (her forkortet ENK) er enkelt å gå i gang med, og har bare én eier. Det andre alternativet er et aksjeselskap (AS) der du selv eier alle aksjene, eventuelt et norsk underforetak (NUF) der du er eneinnehaver. Andre firmatyper - som deltakerlignet selskap (ANS, DA mv) eller samvirkeforetak (SA) - krever at man er minst to som oppretter selskapet. ENKELTPERSONFORETAK Som innehaver av et enkeltpersonforetak er du selvstendig næringsdrivende. Du er ikke ansatt i ditt eget foretak, og du mottar ikke lønn, men skatter hvert år for foretakets regnskapsmessige resultat (overskudd/underskudd). Resultatet kommer fram i årsregnskapet. Resultatet overføres til selvangivelsen og blir en del av ligningen sammen med andre inntekter og fradrag. Går selskapet med underskudd, føres også dette videre til en egen post i selvangivelsen din, der underskuddet går til fradrag i andre inntekter. Som du skjønner: Din egen økonomi er tett sammenvevd med foretakets økonomi. AKSJESELSKAP I et AS er det annerledes. Selv om du eier alle aksjene i selskapet og driver det som du vil, snakker vi her om to forskjellige økonomier. Det vanlige er at eieren av eget AS er ansatt i selskapet og mottar lønn. Er det økonomisk grunnlag for det, kan eieren også motta aksjeutbytte. NUF NORSK UNDERFORETAK Et norsk NUF er et underforetak av et selskap opprettet i et annet land. Som eier av det utenlandske selskapet registrerer du et NUF (Norskregistrert Utenlandsk Foretak) i Norge. Dette NUF-et driver så den virksomheten som rent faktisk foregår i Norge. Du er ansatt i selskapet og hever vanlig lønn. Denne selskapsformen er blitt mye sjeldnere etter at kravet til aksjekapital i et AS ble redusert fra 100.000 til 30.000 kroner. REGISTRERING Må et firma registreres i Brønnøysundsregistrene? SVAR: Et AS eller et NUF må alltid registreres.
Et ENK er bare pliktig til registrering hvis foretaket driver handel med innkjøpte varer, eller sysselsetter mer enn fem personer i hovedstilling (dvs 20 timer eller mer per uke). Driver foretaket både med handel og annen virksomhet, må registrering i Foretaksregisteret foretas dersom salget av de innkjøpte varene utgjør en vesentlig del av total omsetning. REGISTRERINGSRETT Enkeltpersonforetak som er fritatt for registreringsplikt har likevel rett til å la seg registrere hvis de ønsker det. Registrering i Enhetsregisteret er gratis (i motsetning til i Foretaksregisteret). Registrering gir foretaket organisasjonsnummer, noe som styrker foretakets seriøsitet overfor andre. Organisasjonsnummeret skal stå på bl a fakturaer og brevpapir. MERK! Plikt til registrering i Enhetsregisteret - som altså er gratis - inntrer bl a dersom enkeltpersonforetaket skal registreres i a-meldingen (fordi foretaket får ansatte), evt i Merverdiavgiftsregisteret (momspliktig omsetning over minstegrensen på 50.000 kroner i en 12 måneders periode). KRAV TIL EGENKAPITAL/KAPITALINNSKUDD Må jeg skyte penger inn i foretaket? SVAR: I vår sammenheng: Bare i aksjeselskapet. Det er et krav om aksjekapital på minimum 30.000 kroner. I et ENK eller NUF er det ingen krav om kapitalinnskudd. HVA KAN VÆRE KAPITALINNSKUDD Kan jeg bruke egen bil, datautstyr osv som kapitalinnskudd i AS-et i stedet for penger? SVAR: Ja, på visse betingelser. Skal aksjekapital i annet enn penger godtas, må det utarbeides en revisorbekreftet erklæring som bekrefter at eiendelene minst svarer til det avtalte beløpet. Verdsetting av immaterielle rettigheter skal begrunnes særskilt. En plikt til å utføre et arbeid eller en tjeneste for selskapet kan ikke brukes som aksjeinnskudd. Noe formelt kapitalinnskudd fra innehaverens side i et enkeltpersonforetak er ikke aktuelt. Innehaverens og foretakets økonomi henger sammen, og det berører begge "parter" om innehaveren feks tar opp en kassakreditt for å styrke likviditeten i næringen. PRIVATE VERDIER INN I FIRMAET
Kan jeg selge private gjenstander til mitt eget firma? SVAR: Aksjonærer kan overdra verdier og gjenstander til et aksjeselskap og motta betaling. Det skal foreligge en revisorbekreftet erklæring om at verdiene eller gjenstandene minst svarer til avtalt beløp. En innehaver av et ENK kan føre private gjenstander inn i regnskapet til sitt enkeltpersonforetak dersom bruken av gjenstandene tilsier det. Har han feks datautstyr privat hjemme, eid av ham selv, og dette utstyret blir flyttet til lokalene til foretaket for bruk der, blir utstyret å regne som driftsmiddel og kan utgiftsføres (eller saldoavskrives). MERK! Brukes gjenstanden privat og ikke i inntektsgivende aktivitet, skal den ikke inn i den næringsdrivendes regnskap. TIPS! Brukes gjenstanden hovedsakelig privat, men også litt i næring, kan det eventuelt føres et skjønnsmessig fradrag i den næringsdrivendes regnskap. Kunne eiendelen ha vært kostnadsført eller avskrevet om den hadde vært driftsmiddel, kan eieren "kostnadsføre en del av verdiforringelsen som etter en skjønnsmessig vurdering faller på bruken i inntektsgivende aktivitet" (Lignings-ABC). REGNSKAP Har et firma regnskapsplikt? SVAR: Et AS har alltid full årsregnskapsplikt. Det har også et NUF. Et enkeltpersonforetak - dvs du som selvstendig næringsdrivende - har etter regnskapsloven kun bokføringsplikt (begrenset regnskapsplikt) så sant du ikke har eiendeler i næringen på minst 20 millioner kroner eller flere enn 50 ansatte. Det er nok for en innehaver av et ENK under grenseverdiene at han eller hun leverer næringsoppgave mv som sitt årsoppgjør sammen med selvangivelsen. EIERS ADGANG TIL MIDLENE I EGET FORETAK Kan jeg disponere kontantene i eget firma som jeg selv vil? SVAR: Beløp som innehaver av enkeltpersonforetak tar ut, medfører ingen formaliteter. Innehaveren står fritt til å låne av kassa. Det er innehaverens egne penger. Utbetalingene berører ikke innehaverens ligning. Bare regnskapsmessig resultat berører ligningen. I et AS eller NUF er det annerledes: Det skal være et skarpt skille mellom selskapets midler og eierens midler. I et AS kan det lånes ut penger til aksjonærer eller ansatte fra selskapet, så sant dette er tillatt ifølge aksjeloven ut fra selskapets økonomi, og lånet er sikret på vanlig måte og
alle formaliteter er oppfylt. Lån til finansiering av årets forbruk eller skatter anser skattemyndighetene gjerne som lønn når det gjelder en ledende ansatt eller som utbytte for aksjonær. Lån med noenlunde normal tilbakebetalingstid til finansiering av formuesgoder godtas som regel som lån. Lån opptil 0,6 G kan tas opp problemfritt i selskapet, så sant det er avtalt en nedbetalingstid på maksimum ett år, og nedbetalingsfristen overholdes. ANSVAR/RISIKO Jeg er opptatt av ansvar og risiko når jeg skal velge selskapsform. Hva er eierens økonomiske og juridiske ansvar overfor foretakets kreditorer hvis det går galt? SVAR: Risikoen er gjerne størst i et ENK. Hele eierens private formue (sparebeløp, bolig, bil osv) kan gå med til å dekke gjeld som er oppstått i forbindelse med enkeltpersonforetaket, feks gjeld til leverandører, ansatte, utleier osv. I et AS er det slik at eieren (aksjonæren) ikke hefter for mer enn det han eller hun har skutt inn som aksjekapital. Både selskap, daglig leder og styremedlemmer kan imidlertid pådra seg erstatningsansvar utover det ovenstående. Det kan også være stilt personlige garantier, kausjonert for lån til selskapet osv. Aksjeloven understreker styremedlemmers personlige ansvar hvis egenkapitalen i selskapet er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen og styret ikke straks foreslår tiltak som gir selskapet en forsvarlig egenkapital, evt foreslår selskapet oppløst. Minst hver tredje måned skal styret gjennomgå selskapets virksomhet, stilling og resultat. FIRMA I FELLESSKAP En næringsdrivende venn ønsker at jeg skal bli medeier i virksomheten han driver. Blir jeg også næringsdrivende da? SVAR: Ja. Hvis dere feks driver et ANS eller et DA (ansvarlig selskap, med to eller flere eiere), blir du deltaker i ANS'et, og din andel av selskapets økonomiske nettoresultat vil bli en del av din skattepliktige inntekt, enten som næringsinntekt eller som et underskudd i næring som kan gå til fradrag i selvangivelsen. I tillegg kommer en beregnet personinntekt. JOBBER I EN VENNS ENKELTPERSONFORETAK En venn driver et enkeltpersonforetak (er selvstendig næringsdrivende). Nå vil han at jeg skal begynne å arbeide for ham. Blir jeg også næringsdrivende da?
SVAR: Nei. Det blir et helt vanlig lønnstakerforhold med lønnsinntekt og forskuddstrekk, og du kan bl a gjøre deg full nytte av minstefradraget i selvangivelsen. Arbeidsgiveren (din venn) må betale arbeidsgiveravgift av din brutto lønn på vanlig måte. Prosentsatsen er avhengig av i hvilken skattekommune virksomheten er registrert. Du har dessuten krav på feriepenger etter vanlige regler. FORDELING I KJÆRESTENS AKSJESELSKAP Kan det lønne seg å fordele lønnsutbetalinger i kjærestens AS? SVAR: Det er ingen begrensninger når det gjelder lønnsutbetaling til kjæresten hvis det gjelder et aksjeselskap, også når det dreier seg om et AS hvor kjærestene - eller den ene kjæresten - eier alle aksjene eller den overveiende del av dem. Utbetalt lønn fra et AS skal imidlertid stå i et rimelig forhold til utført arbeid. Siden alle er lønnstakere når det gjelder AS, kan også alle gjøre seg nytte av minstefradrag. Men i de totale beregningene må man også huske på å regne med arbeidsgiveravgiften som selskapet må ut med av utbetalt lønn (samt feriepenger). Jobber kjæresten i AS-et og mottar 100.000 kroner i lønn, mens disponentens lønn på 350.000 kroner reduseres med det samme beløpet (og blir på 250.000 kroner), blir resultatet for de to - sett under ett - akkurat samme beløp i trygdeavgift (av brutto inntekt). Aksjeselskapets arbeidsgiveravgift blir også den samme. Men utover det er det skattepenger å spare - som vi skal se i et eksempel for 2015: OVER 11.000 KRONER LAVERE SKATT Minstefradraget er i 2015 på 43 prosent av bruttolønna, maksimum 89.050 kroner, minimum 31.800 kroner (lavere hvis samlet bruttolønn er lavere enn 31.800 kroner). I dette tilfellet blir skatt på alminnelig inntekt (nettoskatt) lavere for de to sett under ett, pga at både disponenten og kjæresten får minstefradrag. Disponenten beholder fortsatt sitt maksimale minstefradrag. Men av (sin del av) samme totale lønn får kjæresten nå dessuten et minstefradrag på 31.800 kroner før skatt beregnes. Det reduserer parets samlede skatt med 11.610 kroner (27 prosent av minstefradraget til kjæresten på 43.000 kroner). Disponenten + kjæresten sett under ett vil altså ha godt og vel 8500 kroner mer i lommeboka enn om det bare var disponenten som mottok lønn. TIPS! Minimumsbeløpet i minstefradraget gjør det spesielt gunstig med lønn på mellom 31.800 og 73.950 kroner til kjæreste som ikke har annen inntekt. En lønn på dette nivået gir - som vi har sett - 31.800 kroner i fradrag i kjærestens selvangivelse.
SELVSTENDIG NÆRINGSVIRKSOMHET - ENEEIE Min kjærestes næring er naturligvis hennes eneeie, men jeg har sannelig bidratt! Står jeg helt uten rettigheter nå når hun vil gjøre slutt på forholdet? SVAR: Du har ingen rettigheter til å få noe av verdien av virksomheten. Men du kan muligens ha krav på et vederlag for din innsats. Du må i tilfelle ha ytt viktige bidrag til virksomheten ved å jobbe der eller på andre måter ha bidratt til at den andre har kunnet bygge opp verdier i firmaet sitt. Men det er klart: Det er uhyre vanskelig å komme med slike krav etterpå og få medhold i en eventuell rettsavgjørelse. AS-STYREMEDLEM: STORT ØKONOMISK ANSVAR Hva taler for og imot å gå inn som styremedlem i et AS som en venn av meg driver? SVAR: Si nei hvis du ikke har tenkt å være på alerten og ta ditt ansvar alvorlig. En styreplass har to sider - minst: På den ene sida får du økt innsyn i driften. På den andre sida kan du som styremedlem få et betydelig økonomisk ansvar. Aksjeloven krever at selskaps daglige leder - skriftlig eller i møte - skal underrette styret om selskapets virksomhet, stilling og resultat minst hver tredje måned. Dette henger sammen med at styret etter aksjeloven "straks" skal behandle saken "hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet". Styret skal "innen rimelig tid" innkalle generalforsamlingen, gi den en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling og "foreslå tiltak som vil gi selskapet en forsvarlig egenkapital". Det samme gjelder "hvis det må antas at selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen". Loven er helt klar når det gjelder styrets ansvar: Finner ikke styret grunnlag for å foreslå tiltak som vil gi selskapet en forsvarlig egenkapital, "eller slike tiltak ikke lar seg gjennomføre, skal det foreslå selskapet oppløst". Styret må hele tida overvåke at selskapet har nødvendig egenkapital til å dekke forpliktelser i framtida. Blir selskapet insolvent, kan styret risikere straffeansvar for å ha drevet på kreditorenes regning. Hvert enkelt styremedlem pålegges etter aksjeloven å utvise aktsomhet og skjønn, og stille krav til daglig leder om dokumentasjon hvis styremedlemmet er det minste i tvil om en sak. Hvis ikke, kan styremedlemmer stilles personlig økonomisk ansvarlig. Dette kan altså bli din situasjon hvis det skjærer seg for din venn og hans aksjeselskap.
DELVIS UTLEIE I BOLIG TIL VENNENS FIRMA Kan jeg leie ut kjelleren i huset mitt til min venns firma og motta skattefri leie etter vanlige regler? SVAR: Ja. Leieinntekt i fritakslignet bolig er som kjent skattefri for eieren. Men det gjelder egne regler for delvis utleie av boligen til egen arbeidsgiver eller til eget aksjeselskap eller andre nærstående. Skatteetaten har skjerpet vaktsomheten på dette området når det er samboere eller andre nærstående som leier ut. Her er instruksen til ligningsfunksjonærene, gjengitt fra Lignings-ABC: "Ved leie av lokaler i samboers eller andre nærståendes bolig eller fritidseiendom, til inntektsgivende aktivitet som drives av den andre samboeren/nærstående, må det vurderes om betalingen er leie, eller om det er noe annet, feks gave/delvis gave." Er det reell leie, gis på den ene sida fradrag på vanlig måte hos firmaet som leier. På den andre sida er det skattefri leieinntekt for deg, og dermed uhyre gunstig, så lenge du oppfyller de vanlige vilkårene for skattefri utleie. FRADRAG ETTER SATSER FOR PENDLERKOSTNADER OGSÅ FOR NÆRINGSDRIVENDE Når kan jeg som singel og næringsdrivende få fradrag i selvangivelsen for pendlerkostnader? SVAR: Ja, så sant du fyller vilkårene for pendlerstatus. Pendlerstatus kan ha stor økonomisk betydning for den enkelte. Må du bo utenfor hjemmet av hensyn til arbeidet, er du pendler og får fradrag for reisekostnadene hjem i helger og ferier. Du får fradrag for den delen av kostnadene til reise hjem/arbeid (fra pendlerbolig til jobb) som - sammen med besøksreise til hjemmet - overstiger en egenandel som fastsettes hvert år. Du får også fradrag for dokumenterte merkostnader til losji og for merkostnader til kost. Som pendler regnes en skattyter som reiser mellom bolig på arbeidsstedet (brakke, hybel, leilighet, hus, pensjonat, hotell) og annen bolig, og hvor den sistnevnte boligen regnes som skattyterens virkelige hjem (skattemessig bosted). Retten til fradrag for pendlerutgifter avgjøres ved ligningen hvert år. Da skal fradrag for pendlerutgifter gis for så lenge som du har vært pendler gjennom året. MERK! Mens næringsdrivende normalt ikke kan bruke satser når det gjelder fradrag for diett, har de denne muligheten i forbindelse med pendling. Dette innebærer at de som driver næring utenfor sitt skattemessige bosted, altså slik at de oppfyller kravet til å være pendler, kan kreve fradrag i selvangivelsen etter standardsatsene for diett (avhengig av type bosted på stedet der de driver næring) og fradrag ut fra
dokumenterte utgifter til losji. De kan også kreve fradrag for besøksreiser til hjemmet. ENSLIG ELLER FAMILIEFORSØRGER? Plasseringen som enten enslig eller familieforsørger i forhold til skattereglene kan ha betydning for eventuell pendlerstatus og dermed retten til fradrag. For familieforsørgere - som vi ikke behandler her - finnes ikke noe strengt krav til hyppighet av besøksreiser for at de skal ha rett på pendlerfradrag. Men Lignings-ABC understreker likevel: "Pendlingen må imidlertid skje så ofte at boligen kan anses som felles hjem, når en også tar de øvrige forhold med i betraktning. Normalt bør en kreve at pendleren har minst tre til fire hjemreiser med overnatting i året." For enslige er det et krav for å oppnå pendlerfradrag at besøkene i det virkelige hjem/skattemessige bosted skjer med en viss regelmessighet og ikke for sjelden. ENSLIGES HJEM (SKATTEMESSIG BOSTED) Pendler en enslig mellom to forskjellige boliger, gjelder spesielle regler, avhengig bl a av alder: 21 ÅR ELLER YNGRE I INNTEKTSÅRET Skattemessig bosted er den bolig som kommer høyest av følgende alternativer: foreldrehjem selvstendig bolig uselvstendig bolig 22 ÅR ELLER ELDRE I INNTEKTSÅRET Skattemessig bosted er den bolig som kommer høyest av følgende alternativer: selvstendig bolig foreldrehjem uselvstendig bolig Er boligen i hjemkommunen og i arbeidskommunen noenlunde likeverdige, er skattemessig bosted der hvor du har hatt det høyeste antall døgn med overnattinger. FORELDREHJEM Foreldrehjem er hjemmet til foreldre/andre der den enslige har vokst opp. SELVSTENDIG BOLIG Selvstendig bolig er hus/leilighet med kjøkken som eies eller disponeres i minst seks måneder. USELVSTENDIG BOLIG Uselvstendig bolig er bolig uten eget kjøkken. Uselvstendig bolig omfatter hybler, brakker med felles messe og også bolig med kjøkken som må deles med andre uten egentlig å bo sammen med dem, samt bolig med kjøkken som disponeres under seks
måneder. (Skattekontoret har detaljregler for hva som regnes som "kjøkken" og som kan være avgjørende for om en bolig regnes som selvstendig eller uselvstendig.) BESØKSHYPPIGHET For enslige er det et krav for å oppnå pendlerfradrag at besøkene i det virkelige hjem/skattemessige bosted skjer med en viss regelmessighet og ikke for sjelden. For enslige som er 22 år eller eldre i inntektsåret er det normale kravet hjembesøk hver tredje uke, også om avstanden er lang. Er avstanden kort, kreves hyppigere hjembesøk. Men ved helt spesielle forhold kan du få pendlerfradrag også om du reiser sjeldnere enn hver tredje uke: Spesielle arbeidsforhold, svak økonomi, sykdom, evt utdanning ved siden av arbeid. For enslige som er 21 år eller yngre kan hjembesøk skje sjeldnere. LOSJIFRADRAG Fradrag for losjikostnader gis bare for kostnader som er dokumentert. Ta vare på alle kvitteringer og bilag fra hjemreisene. Det gjelder billetter, bensinkvitteringer, bompenger, mat - alt som kan dokumentere at du virkelig har reist hjem og har rett på fradrag. Har du brukt billigste reisemåte og skattekontoret ikke stiller spørsmål ved antall reiser, er det ikke nødvendig å ta vare på hver enkelt billett. HJEM HVER HELG Jeg er pendler og drar hjem til boligen min hver helg. Får jeg fradrag? SVAR: Ja. Du får fradrag for faktisk antall reiser. TIPS! Ta vare på billetter med offentlige kommunikasjonsmidler. Kjører du egen bil, bør du kanskje fylle på litt bensin på et passende sted hver gang du drar hjem, som en dokumentasjon på at du virkelig har kjørt. (Ha eventuelt liggende kvitteringer fra veikroer osv.) OMFATTENDE REGLER Hvor kan jeg sjekke reglene om pendling og fradrag? SVAR: Beste tips er å gå til http://www.skatteetaten.no/no/handboker/lignings-abc/ og gå til stikkordet 'Bosted - skattemessig hjem'. Skattekontoret har en brosjyre som heter 'Pendlere', men det er ikke sikkert at den er like oppdatert som Lignings-ABC'en er. TIPS! Særlig i tilfeller med single som er mye på farten, arbeidsopphold i perioder andre steder enn der man bor, bolig mer enn ett sted, periodevis bosatt sammen med eller hos egne barn osv kan det være viktig å kjenne pendlerreglene. Det kan noen ganger bety titusener av kroner mer eller mindre i pendlerfradrag alt etter hvilken
bolig som hele eller deler av året fastsettes som ditt skattemessige bosted. FIRMABIL Jeg disponerer bilen til min arbeidsgiver - som altså er mitt eget heleide vesle AS - privat, og jeg blir skattet av den fordelen etter vanlige regler for skatt på firmabil. Nå er det slik at siden jeg ikke har bruk for bilen i jobben, så kjører min bror den hjemmefra til sin jobb, mens jeg selv disponerer den utenfor arbeidstid. Er dette noe han eller jeg skal skatte for? SVAR: Nei. Du skal ikke skatte utover den merskatt du likevel betaler pga fordelen ved at du kan disponere firmabil privat. Din brors eller andres private bruk av bilen er allerede beskattet hos deg, fordi du er den som disponerer firmabilen. Dette gjelder også om andre bruker din firmabil til og fra sin egen jobb. MERK! De har rett til fradrag for reise hjem/arbeid i selvangivelsen selv om de bruker din firmabil. Etter dagens regler er det likegyldig hvilken type transportmidler de bruker og hvem som dekker kostnadene. Det er kun km-avstanden hjem/arbeid som avgjør fradraget i selvangivelsen. SITTER PÅ TIL KONTORET Jeg sitter på med en kamerat til mitt kontor hver dag. Hva betyr det for ligningen at jeg ikke har noen utgifter til reise hjem/arbeid? SVAR: Ingenting. Du får samme sats i fradrag i selvangivelsen som andre får per km reise hjem-arbeid. Det gis bare fradrag for reisekostnader som overstiger en fastsatt egenandel. I tillegg kan det etter spesielle regler gis fradrag for ferjekostnader og bompenger hjem/arbeid. BILLIG LÅN I ARBEIDSFORHOLD Jeg kan ta ut et rentefritt lån i mitt eget AS, men må skatte av en rentefordel. Kan vi ordne det slik at jeg unngår skatt av denne rentefordelen hvis det er feks min far - som jobber i en helt annen bedrift - som får lånet? SVAR: Nei. Det heter i Skattedirektoratets Lignings-ABC om dette at "når det er på det rene at lånet skyldes arbeidsforholdet, vil arbeidstakeren bli beskattet for fordelen selv om en annen opptrer som låntaker".
3) BARNET JOBBER I VIRKSOMHETEN BARNS INNTEKT I FORBINDELSE MED FORELDRES BEDRIFT Jeg driver et personlig firma og har barn som jobber en del for meg. Kan jeg trekke fra lønn til dem på vanlig måte i regnskapet? SVAR: I utgangspunktet ja. Men siden det kan være lønnsomt å fordele et overskudd i virksomheten på flere familiemedlemmer, er skattemyndighetene på vakt mot misbruk. Hovedregelen er at lønn til egne barn skal vurderes i forhold til arbeidsinnsatsen og den betaling som andre i tilsvarende aldersgruppe ville ha fått for samme arbeid. Skattekontorene har fått beskjed om at det bør tas utgangspunkt i timenoteringer og normalsatser per time, gradert etter alder. Er timenoteringer ikke ført, skal omfanget av innsatsen vurderes skjønnsmessig av ligningsmyndighetene. Forlanges det fradragsført lønn for mer enn ca 250 timer til det enkelte barn, skal det vurderes nøye i hvilken utstrekning fradrag skal gis, heter det i skatteetatens Lignings- ABC. TIMESATSER FOR BARNS ARBEID Jeg har en sønn på 14 som har avanserte datakunnskaper og som utfører kvalifisert oppgradering bl a av nettsted og nettbutikk som jeg driver. Han ville hos andre ha fått en mye høyere betaling enn de satsene Skattedirektoratet bruker for barn som jobber i foreldres bedrift. Kan jeg betale ham mer? SVAR: Det er skattekontoret som i tilfelle må godta det. Ta kontakt med dem, begrunn hvorfor, og se hvor langt du kommer. Men i normaltilfellene vil ligningsmyndighetene legge til grunn takseringsreglenes satser for lønn til hjemmeværende barn som samtidig går på skole. Se også e-bok 006 FAMILIEN, FIRMAET, SKATTEN. Feriepenger er inkludert i satsene. Satsene skal normalt legges til grunn uansett til hvilke tider arbeidet er utført. Kost til forsørgede barn kan ikke ses på som del av lønnen. Overgang til høyere sats gjelder fra og med måneden barnet fyller år. MINDREÅRIGE BARN Jeg har en 12-åring som jobber med vask av lokalene og enkel arkivering i virksomheten min. Er det helt umulig å få fradrag for det jeg betaler ham?
SVAR: Her sier ligningsmyndighetene at for barn på 11 og 12 år vil det bare unntaksvis bli godkjent fradragsføring av lønn. Normalt er det slik at inntekten til barn under 13 år føres og lignes hos foreldrene. Så da blir vanligvis resultatet at du får fradrag i virksomhetens regnskap for lønnskostnadene til 12-åringen, men at lønnen til barnet føres til inntekt i din eller den andre forelderens selvangivelse. TIPS! De første 10.000 kronene av inntekt til barn under 13 år er fritatt for skatt. Bare barn som fyller 13 år eller mer kan gjøre seg nytte av frikort for skattefri inntekt. De kan tjene inntil 50.000 kroner skattefritt gjennom frikort (2015). Tjener de mer, blir hele inntekten skattepliktig. KRAV TIL DOKUMENTASJON Er det nøye med dokumentasjon av hva barna har jobbet med? SVAR: Ja. Kravet til dokumentasjon av barnets arbeidsinnsats i foreldrebedrift er sterkt, både når det gjelder antall timer, når arbeidet er utført, og hva slags arbeid det har vært. Alle formaliteter må være oppfylt. Det skal betales arbeidsgiveravgift på vanlig måte av lønnsutbetalinger også til egne barn. MERK! Det kan bli vanskelig å bli trodd om foreldrebedriften har en stor samlesum for forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift i årets siste termin, i stedet for jevnlig gjennom de deler av året du oppgir at barnet ditt har jobbet. Men det er klart at hvis du har en spesielt stor juleomsetning i firmaet, kan det forklare hvorfor barnet ditt har vært tatt inn som ekstrahjelp akkurat i november-desember. SALGSINNTEKTER I TILKNYTNING TIL FORELDRENES BEDRIFT Hva med inntekter som barna skaffer seg selv ved egen innsats? SVAR: Vi holder oss her til vurderingene i Lignings-ABC: Barn og skoleungdom vil i enkelte tilfeller ha inntekter i tilknytning til foreldrenes bedrift hvor bare en del av vederlaget gjelder arbeid, og hvor utgifter i forbindelse med inntekten kommer til fradrag i bedriften. Dette kan feks gjelde barn på gårdsbruk som får nyfødte dyr i sin spesielle varetekt, og som de ved salg beholder avkastningen av eller oppgjøret for. Typisk eksempel er dyrehold som 4H-oppgave i forbindelse med organisert foreningsarbeid. Videre kan det også forekomme at barn har inntekt ved salg av fisk hvor foreldrenes driftsmidler er benyttet eller hvor de utfører tjenester for andre med foreldrenes båter, maskiner og redskaper, eller de dyrker spesielle vekster på en del av foreldrenes
gårdsbruk. Selv om barnet utfører arbeid med fiske, pass av dyr mv, eller utfører tjenester som nevnt, vil vederlaget for barnets arbeidsinnsats (lønnsdelen) bare utgjøre en del av inntekten. Inntekten må her ses som en del av foreldrenes næringsinntekt. I slike tilfeller vil likevel foreldrene kunne overføre "lønnsdelen" til barnet som regulær lønn eller lott, men det skal svares arbeidsgiveravgift. BARNETS EGEN INNTEKT Det vil også forekomme at barn selger en vare fra foreldrenes bedrift der det ikke fordrer innsats av driftsmidler mv, og råemnet i seg selv tilnærmet er verdiløst. Salgsvederlaget vil da i det alt vesentlige kunne henføres til barnets arbeid med å framstille salgsproduktet. Inntekten må anses som barnets egen inntekt og ikke som lønn fra foreldrene. Som eksempler kan nevnes salg av brøytestikker, stakestenger til smelteverk, sanking av frøkongler mv. Det må være forutsetningen at inntekten er oppebåret uavhengig av foreldrene. FORHOLDET TIL ANDRE BESTEMMELSER Blir det tilstrekkelig godtgjort at en bestemt type arbeid virkelig er utført av vedkommende barn, må fradragsføring hos foreldrene godtas av ligningsmyndighetene, selv om barnet etter andre lover/regler ikke har lov til å utføre arbeidet, skriver Lignings-ABC.
4) INN I FORHOLD: FRA SINGEL TIL SAMBOER/EKTEFELLE SAMBOER: IKKE PLIKT TIL Å FORSØRGE Vi kommer til å flytte sammen. Men min arbeidsplass er usikker og jeg kan bli arbeidsløs. Vil min samboer da ha noen plikt til å forsørge meg, slik han ville hatt hvis vi var gift? SVAR: Nei, ingen samboer har noen plikt til å forsørge den andre. Men det står dere fritt - hvis dere ønsker det - å gjøre avtale dere imellom om forsørgelsesplikt. IKKE RETTIGHETER SOM GIFTE Er det riktig at etter to års samboerskap får samboere med felles barn de samme rettigheter og plikter som gifte? SVAR: Nei. To samboere behandles av myndighetene i all hovedsak som to enslige på de fleste områder. Bare unntaksvis er samboere i nærheten av samme rettsstilling - og dermed gjerne det sikkerhetsnett - som gifte har. Et ekteskap er beskyttet av lover og regler. Lovene er utviklet gjennom lang tid, og de er laget for å ivareta rettighetene til begge parter. Samboere er i mindre grad beskyttet av tilsvarende lover. Så selv om et samboerforhold på mange måter kan ligne et ekteskap, er de økonomiske og juridiske forskjellene store. Derfor er det dessverre ofte slik at når et samboerforhold ryker, så sitter den svakeste part ribbet tilbake, selv om begge samboerne har bidratt til felleskassen. Særlig kvinner taper på papirløse forhold. "Vi opplever dessverre ofte at kvinnen går skadelidende ut av et samboerforhold," sier en forsikringskonsulent. "Det er skremmende få som vet hva som vil skje hvis forholdet ryker, eller hvis den andre skulle dø." Og dermed: Det er som regel viktigere for samboere å ordne opp i økonomi og framtid enn det er for ektefeller. Gjør de det ikke, sitter samboerne på en juridisk kruttønne som på et eller annet tidspunkt kan eksplodere - med alt det medfører av mulig urettferdighet, bitterhet og tapte penger. FAST SAMBOERFORHOLD - TAPT BARNETRYGD Jeg er aleneforsørger. Er det riktig at jeg kan miste utvidet barnetrygd hvis jeg får meg en kjæreste som flytter inn hos meg og barna?
SVAR: Ja. Og dette er det viktig å være klar over: Samboere med særkullsbarn har, som andre som er alene med den daglige omsorgen for barn, rett til utvidet barnetrygd, dvs barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske barnetallet. Men dette gjelder ikke dersom "stønadsmottakeren lever i ekteskapslignende forhold i en felles husholdning uten felles barn og har levd slik i minst 12 av de siste 18 månedene" (barnetrygdloven 9). Mottakere av utvidet barnetrygd må hvert år avgi en erklæring i et kontrollskjema til NAV om han eller hun per 1. november lever i et varig, ekteskapslignende forhold. Eventuell endring i barnetrygden skjer deretter fra årsskiftet. Får samboerne felles barn, faller utvidet barnetrygd bort fra kalendermåneden etter fødselen. 12 AV SISTE 18 MÅNEDER Hva betyr dette med "12 av siste 18 måneder" i forbindelse med utvidet barnetrygd? Hadde det ikke vært nok med "12 siste måneder" hvis det først skal være slike regler? SVAR: Regelen ble laget slik at den også skal gjelde forhold hvor det har vært brudd i løpet av de siste månedene, men hvor partene er blitt samboere igjen. GIFT ELLER SAMBOER: ØKONOMI Når lønner det seg økonomisk å være gift, og når lønner det seg å være samboer? SVAR: Har bare den ene inntekt, og dere ikke har barn, kommer gifte gunstigere ut enn samboere, fordi ektefellenes inntekt slås sammen og beskattes i skatteklasse 2. Samboere skal lignes hver for seg i skatteklasse 1, også om den ene er mer eller mindre uten inntekt. Med tanke på lønnsomhet og økonomisk sikkerhet kan vi også sette opp disse hovedpunktene: Med barn sammen lønner det seg å være gift. Samboere hvor den ene eller begge er aleneforsørger (har barn med andre, men ikke sammen), kommer gunstigere ut enn ektepar. Ekteskap er mer lønnsomt enn samboerskap når den ene part forsørger den andre (hjemmeværende, under utdannelse, lav inntekt av andre grunner). Samboere med høy formue eller formuesavkastning får alltid formuen lignet hver for seg, noe som kan gi lavere skatt sammenlagt enn for ektepar, som får formuen lignet sammen (og deretter skatten fordelt). Samboere har ikke adgang til å sitte i uskiftet bo etter dødsfall, har ingen rettigheter i offentlige pensjoner eller private tjenestepensjoner etter den andre og har ikke rett til etterlattestønad.
IKKE TRYGG MED AVTALE Lager vi en samboeravtale kan jeg vel føle meg noenlunde trygg for framtida? SVAR: Nei, det kan du ikke gjøre, like lite som gifte kan føle seg trygge. Det kan oppstå helt uforutsette ting i livet som gjør alle avtaler ubrukelige og snur opp-ned på det man trodde skulle hende. Det hjelper feks ikke om du har store pengebeløp til gode hos din samboer hvis han eller hun går konkurs, havner på fylla eller roter bort pengene på andre måter. Da er det gjerne lite å hente for deg. Men for all del: En samboeravtale gir deg atskillig større trygghet enn om du er uten avtale. Du må bare ikke la det at du har en avtale bli en sovepute. Trygghet har du bare så lenge du har kontroll over dine egne verdier - uansett hva som skjer. NØDT TIL Å MELDE FRA Er vi nødt til å melde fra til folkeregisteret om at vi har flyttet sammen? SVAR: Ja. Alle som skifter adresse, har lovfestet plikt til å melde fra. Hvis du ikke gjør det, og dette medfører at du/dere får stønader og utbetalinger dere ikke har krav på, er det straffbart og medfører krav om tilbakebetaling. Folk har måttet gå i fengsel for bedrageri overfor trygdemyndighetene. ENEEIE Hva skjer med eiendelene våre hvis vi blir samboere eller ektefeller? SVAR: Det endrer ikke på eiendomsretten til de enkelte tingene at man flytter sammen. Hver person eier fortsatt det som han/hun hadde med seg inn i samboerskapet eller ekteskapet. Han fortsetter å eie sine ting, hun sine. De kan fortsatt gjøre med gjenstandene som de vil, selge, belåne eller kaste ting de er lei av, uten å spørre den annen part om samtykke (det kan være begrensninger vedrørende bolig og innbo). Hver samboer/ektefelle eier også det som vedkommende selv kjøper eller selv anskaffer på annen måte mens de er sammen. Det du eier alene, kalles eneeie. Vi kan sette opp følgende oversikt: Det du hadde da dere flyttet sammen, er fullt ut eneeie. Det du selv anskaffer ved egen innsats under samboerskapet, er ditt eneeie. Det du sparer av egne midler (feks en bankkonto, aksjefond, en sum kontanter), er ditt eneeie. Det du mottar som arv eller gave til deg selv - fra samboeren din fra eller andre - er
ditt eneeie. For gjenstander som er anskaffet ved at det er tatt opp lån, er låntakeren i utgangspunktet eneeier. (Hvis den ene kjøper mat og den andre betaler bilen, kan det etter et brudd i samlivet skjæres gjennom slik at bilen blir sameie - men da avhenger det av at den som ikke eier bilen kan dokumentere eller sannsynliggjøre situasjonen.) SAMEIE Hva er sameie? SVAR: Vi har nettopp sett at det er to begreper som henger sammen med hverandre: Eneeie betyr at du eier noe alene. Sameie betyr at dere eier noe sammen, enten fifty-fifty eller med en annen andel. For at eiendeler skal bli sameie, må de som hovedregel være anskaffet av begge. Sameie kan oppstå på forskjellige måter: Avtale: En avtale eller forutsetning om at eiendelen som begge betaler, eller som er en gave fra den ene, skal være sameie. Bestemmelse fra andre: Arv eller gave hvor arvelater eller giver har gjort det klart at arven eller gaven er til begge. Da er gaven sameie. Sammenblandingssameie. Det oppstår enten ved at økonomien er så sammenfiltret at det er umulig å skille ut hvem som har bidratt med hva, eller ved at anskaffelsen har skjedd ved et mer bevisst økonomisk fellesskap, begge er med på å bidra. Dette gjelder også om den ene har dekket løpende utgifter, mens den andre feks har dekket nedbetaling av boliglån el lign. Husmorsameie (som er det juridisk brukte uttrykk). Hjemmeværende samboer/ektefelle bidrar ikke med penger til anskaffelsen, men bidrar ved å stelle hus og hjem, ta seg av barna osv, mens den andre er utearbeidende. Sameiereglene er viktige. De gjelder både sameierne imellom (her samboerne eller ektefellene), overfor kreditorer, ved samlivsbrudd/skilsmisse og ved død. EKTEFELLER: GJENSIDIG UNDERHOLDSPLIKT Har ektefeller en plikt til å forsørge hverandre? SVAR: Ja. Ekteskapsloven 38 første ledd sier følgende: "Ektefellene har sammen ansvaret for de utgiftene og det arbeidet som kreves for det felles hushold og til dekning av andre felles behov, oppfostringen av barna og hver ektefelles særlige behov."
Med andre ord: Utover ansvaret både for hushold, felles utgifter ellers og for barna, har en ektefelle ansvaret også for å dekke den andre ektefellens særlige behov. Det er dette ansvaret - økonomisk og praktisk - som du påtar deg når du inngår ekteskap. Videre sier den samme lovparagrafen at ektefellene bidrar ved tilskudd av penger, ved virksomhet i hjemmet, eller på annen måte. Her gjør ekteskapsloven det helt klart: Arbeid i hjemmet er en like fullverdig måte å bidra til underholdet av en familie på som det er å bidra med arbeidsinntekter. En ektefelle kan også bidra til underholdet ved å hjelpe den andre i vedkommendes næring, feks som ekspeditør, medhjelper, regnskapsfører, renholder osv. Poenget er at ektefeller har plikt til å være med så godt de kan når det gjelder underholdet av familien, ut fra den enkeltes forutsetninger og muligheter. OPPLYSNINGSPLIKT OM ØKONOMISKE FORHOLD Hvor mye har jeg krav på å få vite om min ektefelles økonomi? SVAR: Det meste. Ekteskapsloven 39 sier: "Ektefeller har plikt til å gi hverandre de opplysningene som er nødvendige for å vurdere deres økonomiske stilling." Dette henger naturligvis sammen med at et ekteskap innebærer et tett økonomisk fellesskap. Lovparagrafen gir følgende detaljer om en ektefelles rettigheter til økonomisk oversikt: For dette formålet kan en ektefelle kreve at den andre ektefellen og ligningsmyndighetene gir opplysninger om eller kopi av den felles eller den andre ektefellens selvangivelse og ligning. En ektefelle kan også kreve opplysninger av selskaper, foretak eller andre institusjoner som driver finansieringsvirksomhet eller forsikringsvirksomhet, og av andre som har midler til forvaltning. En ektefelle kan kreve opplysninger hos den andres arbeidsgiver om det foreligger lån i arbeidsforhold. Også firmaer som gir kreditt må gi opplysninger til ektefeller. Det samme gjelder for advokater og "andre som har midler til forvaltning". Loven gjelder imidlertid ikke for Verdipapirsentralen, og heller ikke for inkassobyråer. Da opplysningsplikten er bestemt ved lov, kan det ikke kreves gebyr fra dem som gir opplysninger til en ektefelle.
5) UT AV FORHOLD: FRA SAMBOER/EKTEFELLE TIL SINGEL SEPARASJON Hva skal til for å få separasjon hvis det skjærer seg i ekteskapet? SVAR: Ikke mye. Det er nok at du vil ut. Ekteskapsloven 20 sier lakonisk: "En ektefelle som ikke finner å kunne fortsette samlivet, kan kreve separasjon." Du trenger ikke oppgi noen grunn for å kreve separasjon. Begjæring om separasjon skal innvilges også om din ektefelle motsetter seg det. Hensikten med separasjonstida er at du/dere kan tenke gjennom situasjonen, prøve å leve ut på hver deres kant, finne ut om skilsmisse er den riktige løsningen. Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse når de har vært separert i minst ett år (ekteskapsloven 21). Separert betyr her at det er søkt om og innvilget separasjon. Krav om skilsmisse skal innvilges selv om den andre ektefellen motsetter seg det. For samboere er det enklere: De kan bare flytte fra hverandre. LAVERE SKATTETREKK ETTER BRUDD FOR ALENEFORSØRGER Jeg er i full jobb. Skal jeg ikke som nybakt aleneforsørger betale mindre i skatt av samme inntekt enn jeg betalte som gift? SVAR: Jo, det vil være det normale. Etter et samlivsbrudd blir dine skattemessige forhold som regel radikalt endret, særlig hvis du er i jobb. Når du blir aleneforsørger, får du et ekstra fradrag ved ligningen. Siden skatten for det året dere flytter fra hverandre sannsynligvis kommer til å bli atskillig mindre enn tidligere forutsatt, må du straks få endret skattekortet ditt slik at forskuddstrekket i lønn blir lavere. Er du næringsdrivende, må du på tilsvarende måte få redusert forskuddsskatten (forfall mars, mai, september og november. Det er ingen mening i at du skal betale inn for mye i skatt mens du sannsynligvis trenger pengene sårt nå, etter samlivsbruddet. Det er liten trøst at du får dem tilbake ved skatteoppgjøret neste sommer eller høst. På skatteetaten.no fyller du ut skattekortkalkulatoren med dine nye familiemessige forhold mv. Er du lønnstaker, får da arbeidsgiveren automatisk tilgang til ditt nye skattekort elektronisk. Er du næringsdrivende, endres din forskuddsskatt for resten av terminene i dette inntektsåret.
YTELSER ETTER FOLKETRYGDLOVEN Hvilke rettigheter kan jeg ha krav på fra folketrygden når jeg blir aleneforsørger? SVAR: Overgangsstønad er viktig for mange med små barn, innbefattet stønad til utdanning, til barnetilsyn og til flytting i forbindelse med jobb. Undersøk reglene for både skatt, trygd og bidrag før du avtaler delt bosted, samværsordninger med barna osv med ekspartneren. Det er en fordel å kjenne til konsekvensene - økonomisk og praktisk - av de forskjellige avtalene du inngår med din eks. FORDELING AV BARNAS TING Hvordan fordeler vi barnas ting? SVAR: Ekteskapsloven 61 er helt klar her (men den har altså ikke noen lovmessig kraft overfor samboere): Eiendeler som er ervervet til særskilt bruk for barna, skal holdes utenfor delingen mellom foreldrene. Barnas eiendeler kan kreves tatt ut av den ektefellen som får omsorgen for barna, sier loven. Noe lignende burde kanskje være utgangspunktet for to samboere med felles barn, når de skal prøve å gjøre det så greit som mulig for barna i forbindelse med at foreldrene deres skiller lag. Eiendeler som barna eier er barnas egne og skal ikke dras inn i de voksnes fordeling av eiendeler. Har barna fått slalåmstøvler i gave, er det deres eiendeler. Det samme gjelder klær, bøker, leketøy, utstyr osv. Alt dette følger barna dit de skal bo. Men der det er praktisk mulig bør man forsøke å legge det til rette slik at barna kan ha noen av sine ting - leker, bøker ol - også hos den som ikke har omsorgen, til bruk når barna er hos han eller henne. EKSTRA FRADRAG FOR ALENEFORSØRGEREN Får den som har barna etter et brudd automatisk ekstra fradrag? SVAR: Ja. Hvis barna blir hos feks moren, får hun fradraget. Forutsetningen er at barna er 17 år eller yngre i inntektsåret, eventuelt at det er snakk om virkelig forsørgelse av eldre barn. ("Virkelig forsørgelse" innebærer at ungdommen ikke må tjene mer enn et halvt grunnbeløp det året han/hun fyller 18 eller senere.) FORELDREFRADRAG NÅR MAN SKILLER LAG Hva med foreldrefradraget når vi skiller lag og har felles barn?
SVAR: Som hovedregel er det den som overtar omsorgen for barna som har krav på foreldrefradraget med inntil hele maksimumsbeløpet. Overtar dere omsorgen for hvert deres barn, har hver av dere krav på fradrag innenfor hvert deres maksimumsbeløp, som for enslig forsørger. SKATTEETATEN ETTER ET BRUDD Trenger jeg gjøre noe i forhold til Skatteetaten etter et brudd? SVAR: Er du uten barn og med økonomi uavhengig av ekssamboeren, er svaret nei. Du trenger ikke foreta deg noe spesielt overfor Skatteetaten (utover å melde eventuell adresseendring, naturligvis). Men hvis du har barn og nå blir aleneforsørger, endres dine økonomiske forhold på mange måter. Det kan gi grunnlag for endringer av skattekortet ditt, ikke minst når det gjelder forskuddstrekket, som kanskje bør reduseres. BIDRAGSFORSKUDD Hva skal jeg leve av den første tida? SVAR: Den aller første tida etter et samlivsbrudd blir et økonomisk mareritt for mange. Til sjuende og sist vil det kanskje foreligge nok penger til at det hele går rundt. Men problemet er ofte at det tar tid før pengene kommer. Det er viktig å få formalisert bruddet ved å få separasjonsbevilling på grunn av at eventuelle ytelser fra NAV krever dokumentasjon av bruddet. Begge foreldre er pliktige til å dekke utgifter til barnets underhold og utdanning når barnet selv ikke har midler. Den som ikke bor sammen med barnet, skal normalt betale et fastsatt beløp (underholdsbidrag). Du trenger ikke vente på at bidragets størrelse er fastsatt før du mottar penger for barnets underhold. Kontakt NAV og be om bidragsforskudd. Det får du fra og med den måneden dere har flyttet fra hverandre. Fullt bidragsforskudd fastsettes hvert år fra 1. juli. Det er bare bidragsforskuddet - ikke selve bidraget - som er begrenset til maksimum dette beløpet. Det gis bidragsforskudd bare for barn under 18 år, selv om bidragsplikten etter søknad kan vare lenger (vanligvis til fullført videregående skole). TA KONTROLL OVER BIDRAGET - SPAR GEBYR Står vi fritt til å avtale bidrag og dekning av reisekostnader oss imellom? SVAR: Ja, i høyeste grad. Kanskje tida nå er kommet til å ta kontroll over